tobias - Byarkivet
tobias - Byarkivet
tobias - Byarkivet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Arkiver etter Oslo kommunes<br />
skoleadministrasjon<br />
av Leif Thingsrud<br />
Saker vedrørende allmueskolene sorterte under<br />
magistratens avdeling B, senere III avdeling. Denne<br />
avdelingen hadde også kirke- og begravelsesvesen<br />
og etterhvert også helsevesenet som sitt område.<br />
Ved magistratens opphevelse i 1922 ble borgermestrenes<br />
ansettelsesforhold overtatt av kommunen,<br />
og de fikk titler som rådmenn. III avdeling ble<br />
delt slik at helsevesenet ble en ny V avdeling, og den<br />
gjenværende hovedsaklig ble en skoleadministrasjon,<br />
selv om den også håndterte kirke- og kultursakene. I<br />
1939 ble tittelen "Rådmannen for III avdeling" endret<br />
til "Skolerådmannen" og i 1971 til "Kulturrådmannen".<br />
Rådmannskontorene ble lagt ned ved<br />
styringsreformen 01.02.1986 og erstattet med Byrådet.<br />
Arkivene etter magistraten og rådmannen er<br />
stort sett komplett bevart.<br />
Skoleinspektører og skolesjef<br />
Mens det allerede i 1745 ble opprettet skolekommisjoner<br />
på landet, var det først loven om<br />
almueskoler i byene fra 1848 som påla kjøpstedene å<br />
opprette skolekommisjoner. I Kristiania var dette<br />
imidlertid skjedd allerede i 1840. Fra 1816 av, gjaldt<br />
en lovbestemmelse om at det årlig skulle holdes<br />
møte mellom byens prester - som utgjorde allmueskolens<br />
inspeksjon - magistraten og borgerrepresentantene<br />
for å utarbeide et skolebudsjett.<br />
En ny lov i 1889 endret navnet fra Almueskolekommisjon<br />
til Skolestyre, og opprettet et rådgivende<br />
organ, skolerådet, bestående av skoleinspektøren og<br />
styrerne ved de enkelte skolene. Rådet skulle uttale<br />
seg i saker vedrørende skoleordning, ordensregler,<br />
lærebøker og undervisningsplan.<br />
Skolekommisjonen, som opprinnelig besto av<br />
alle prestene samt et betydelig antall folkevalgte, ble<br />
etterhvert uegnet til å ha den daglige ledelsen av<br />
allmueskolevesenet. Denne ble fra nyttår 1857 overlatt<br />
til en skoleinspektør, som også fungerte som<br />
skolekommisjonens sekretær. Oppgavene ble etterhvert<br />
svært omfattende og allerede i 1878 fikk inspektøren<br />
den første bevilgningen til kontorhjelp.<br />
Denne administrasjonen ble benevnt "Skolestyrets<br />
kontor". Fram til 1936 ble den ledet av en<br />
sekretær og to likeverdige skoleinspektører. De siste<br />
var opprinnelig fagstillinger, og antallet ble stadig<br />
økt. Dette hadde sammenheng med at kontoret etterhvert<br />
fikk ansvar for flere skoleslag.<br />
I 1899 kom den første bevilgningen til kommunale<br />
fortsettelsesskoler, og i 1901 ble den kommunale<br />
treårige middelskolen opprettet. Kommunen startet<br />
med kommunale gymnasklasser i 1916, og i<br />
1919 kjøpte den tre av de høyere privatskolene,<br />
Vestheim, Frogner og Nissens pikeskole. Foruten<br />
den halvoffentlige borger- og realskolen og katedralskolen,<br />
som eies av en slags stiftelse, fantes det<br />
tidligere bare private realskoler og gymnas.<br />
TOBIAS 1/99<br />
Tredjeprest<br />
Lieungh førte<br />
sine inspeksjonsbesøk<br />
i<br />
Fjerdingens<br />
skole sirlig inn i<br />
skolens inspeksjonsprotokoll.<br />
(Original i<br />
<strong>Byarkivet</strong>)<br />
7
Change language