1991:1 - Universitetet i Bergen

2.2 Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Avdeling for
navnegransking
Avdeling for navnegransking har store samlinger over norske stedsnavn.
I samlingene inngår opplysninger om lokalisering, bmk og betydning.
Avdelingens samlinger bestAr i hovedsak av seddelarkiver.
Herredsregistret er det største arkivet. Dette bestai. av ca. 450 000
sedler og ble gmnnlagt i 30-Arene. Arkivet er i hovedsak sortert alfabetisk
under de gamle herredene, men bestar også av en rekke småsamlinger.
Sedlene er til dels håndskrevne og ikke fert på en ensartet måte.
Bostedsnavnregistret bestar av ca. 90 000 sedler og inneholder opp-
lysninger om bostedsnavn fra fer 1910. Registret er basert på matrikkelen
1903-08 og er ordnet topografisk etter denne. Det er (vanligvis) ett
kort for hvert gårdnummer. Dette kortet inneholder en liste over bruk
og husmannsplasser for gårdnummeret. Deretter felger (i prinsippet) ett
kort for hvert bruk og husmannsplass.
I tillegg finnes registere basert på de foregående, et register over
seternavn, samt en rekke mindre registre. Avdelingen har også et
lydbåndarkiv (jvf. det som er sagt ovenfor om målførearkivet).
2.3 Institutt for arkeologi, kunsthistorie og numismotikk
(OIdsaksamlingen)
Avdelingen for faste fornminner registrerer faste fornminner i terrenget
og har nå ca. 17 000 registreringer. Avdelingen har drevet dataregistrering
av sitt arkiv siden 1985 og tok denne sommeren i bruk fritekstsystemet
S IFT.
Avdelingen for løse fornminner har ansvaret for Historisk museums
samlinger. Her er det flere registre. Det største er museets hovedkatalog.
Hele katalogen er anslagsvis på 6000 sider maskinskrevetJtrykt tekst.
Katalogen kan enten leses optisk eller tastes inn. Den første løsningen
er mest tiltalende og tanken er da å lagre artiklene som dokumenter i
fritekstsystemet SIFT. Det er i forprosjektet gjort prøver med ulike
programmer for optisk tegngjenkjenning. Resultatet er tildels oppløftende,
men en gmndig korrektur er n~dvendig. Vi arbeider for tiden med enkle
filterprogrammer for en automatisk grovkorreksjon.
Fotoarkivet ved Historisk museum er på ca. 30 000 negativer, med
tilhørende register. Dette arkivet vil kunne avfotograferes og lagres som
en bildedatabase i tilknytning til hovedkatalogen. Dette vil gi en unik
mulighet til å koble tekstlig beskrivelse med bilde. Dette er nyttig i
det faglige arbeid, og åpner store muligheter i undervisning ved uni-
versiteter og særlig i skolen.