1991:1 - Universitetet i Bergen

MOZART OG BEETHOVEN I
HYPERCARD
Espen S. Ore
Del er ikke bare videoplater som kan styres fra en datamaskin. Det
samme kan gjØres med CDer. Fra Warner New Media og The Voyager
Company har det kommet flere produkter som kombinerer CD-lyd.
HyperCard skjermbilder og Macintosh-lyd. Senteret har anskaffet de
første produktene fra hver av produsentene: Mozarts Tryllefl~y~en og
Beelhovens 9. Symfoni. Produktene har (selvfølgelig) mye til felles,
men det er ogsi klare forskjeller i maten stoffet blir presentert pa.
TRYLLEFLØYTEN
Tryllefløyten blir levert som tre CDer og en diskett. Disketten kan
brukes uten CD-spiller, og den blir anbefalt brukt av "de som enni
ikke har anskaffet CD-spiller". PA CDene ligger det installeringsprogram
og HyperCardstakker. De inneholder ogsa lydspor utover operaen. Disse
brukes til musikalske eksempler i forbindelse med de løpende kommen-
tarer man f;lr mens man spiller TrylleflØyten. I tillegg finnes det
MIDI-data for de som har CD-spiller med MIDI-utgang, og det finnes
grafikk for CD+G-spillere. Denne grafikken skal kunne vises pa fjern-
synsskjermer nAr disse er koblet til CD-spilleren. (Undertegnede har
aldri sett en CD+G-spiller og vet derfor ikke hvorledes dette virker.)
HyperCardstakkene (bade de som ligger pA CDene og den frittstaende
fra diskett) har ogs8 innebygde styringskoder for videoplatespiller. Dette
kan bmkes mot videoplateversjonen av Bergmans filmatisering av Tryl-
leflpyien (se Fig. 1).
Installasjon og bruk av dette produktet er unødvendig tungvint. Ca
15 MB HyperCardstakker mh kopieres inn ph harddisken fra CDene.
(Man trenger ikke kopiere inn alle 15 MB samlet med mindre man
ønsker a spille hele operaen uten a matte installere nye stakker for
hver av de tre CDene.) Har man plass, er dette ikke sa ille. Verre er
det at man m$ bruke en egen Start-stakk som inneholder de nsdvendige