1991:1 - Universitetet i Bergen

kan da bare bruke disse som terminaler mot databasemaskinen. Den
lokale datakraft brukes altsa bare til A fB brukerens maskin til B oppføre
seg som en terminal. Rapportgenerering 0.1. blir derimot belastet den
sentrale maskinen. Dette vil ogsB føre til okt neliraf~kk, idet ikke bare
data, men og& skjermbilder mB overf0res via nettet. Lesningen strider
mot tendensen mot stadig mer distribuert databehandling.
Den sentrale databaselesningen beskrevet over, er tradisjonell og noe
gammeldags. I de senere & er løsninger med distribuert prosessering.
dvs. at ulike maskiner gjør ulike deler av en oppgave. blitt stadig mer
utbredt og er avgjort de lesninger som vil bli brukt i &ene som kommer.
Slike 10sninger baserer seg ofte pa den dkalte kliendtjener-modellen.
Dette er en relativt ny metode og det er derfor rimelig A bruke noe
plass for B forklare den med et enkelt databaseeksempel.
Klientltjener-modellen. I tradisjonelle oppsett sitter bmkeren ved en
terminal og skriver sine data ved hjelp av tastaturet. Tegnene blir sendt
til maskinen og behandlet Maskinen sender SA tegn tilbake til skjermen.
For brukere som fra sin PC benytter de sentrale maskinene ved Uni-
versitetets sentrale edb-senter. (USE). betyr dette at PC-en sender hvert
tegn de skriver over nettet og mottar over nettet alle tegn som skal
skrives ut pA brukerens skjerm. Ved bmk av tekstbehandlingssystemer.
databaseprogrammer og andre programmer som ofte forandrer hele
skjermbilder, er det store datamengder som mA overføres over nettet.
Klienthjener-modellen er en løsning for A fA redusen denne unyttige
trafikken. For et databasesystem er id6en den at det i databasemaskinen
og i den lokale maskinen (f.eks. en PC) er installert programmer som
kommuniserer med hverandre. I den sentrale maskinen virker den delen
av databaseprogrammet som foretar søk i og administrasjon av databasen.
Dette er tjenerprogrammet. I brukermaskinen kjøres den delen som tar
seg av skjermbilder og annen presentasjon av data. Dette er klientpro-
grammet Grovt sagt kommuniserer de to delene ved at klientprogrammet
sender beskjeder til tjenerprogrammet og fAr data og beskjeder tilbake.
Trafikken over nettet og belastningen pB den sentrale maskinen reduseres
dermed dramatisk.
Skissen ovenfor representerer en enkel situasjon med en tjener og en
klient. Modellen kan godt utvides til flere tjenere og flere klienter eller
mer likeverdige partnere. Det viktigste her er B gi leserene en id6 av
hva sAkalt distribuert databehandling innebærer.
Dette setter visse krav til databaseverkteyet. men vil samtidig øke
fleksibiliteten i systemet. For A utnytte lokalitersprinsippet bør fag-
miljøenes data lagres pA filtjenermaskiner i de enkelte miljøenes lokale
nettverk. Sikkerhetskopiering ("backup") foretas over nettet av USE.
Dette er altsi en distribuert plassering av dataene. Men det betyr ikke