1991:1 - Universitetet i Bergen

it pr punkt, kan vi velge mellom 256 forskjellige gritoner. I praksis
vil vi ikke ha noen synlig glede et høyere antall gratoner enn dette.
@et er tvilsomt om man normalt vil se forskjell pa et bilde med 64
gratoner og ett med 256.)
Men det er ikke bare lavt antall gratoner som kan gi skarpe og
synlige overganger. Antallet punkter pr lengdeenhet (langs horisontal
og venikal akse) er ogsi vesentlig. En normalt god dataskjerm har idag
en oppløsning pa ca 70 punkter pr tomme (eller snaut 30 punkter pr
centimeter - som et resultat av kombinasjonen av at mesteparten av
faglitteraturen idag er skrevet pa engelsk og undertegnedes iboende
latskap, vil jeg i det følgende bruke punkter pr tomme som maleenhet).
Det vil si at et bilde pa 8 x 11 tommer (nesten en A4-side) med 256
gratoner krever 8 tommer x 70 punkter x 11 tommer x 70 punkter x
8 bit pr punkt. Dette blir 3.449.600 bit eller 431.200 byte. Dette høres
mye ut. men hvis vi fordobler oppløsningen til 140 punkter pr tomme,
m& vi firedoble antallet byte til drgyt 1.6 megabyte. Man far ikke plass
til mange slike bilder pa en 40 MB harddisk!
MEN HVA MED TRYKKVALITETEN?
Mens skjermen altsa har ca 70 punkter pr tomme, kan en fotosetter pa
sin side ha over 2000. Dette virker umiddelbart litt håpløst, men det
er en vesentlig forskjell mellom de to: mens hvert av skjermpunktene
kan ha en av 256 gratoner eller for den saks skyld en av 17 millioner
farger (dette forutsetter selvfølgelig at man bruker dertil egnet datautstyr),
kan et fotosetterpunkt bare viere enten svart eller hvitt. For a gjengi
gratoner bruker fotosetteren hsterpunkter som er bygget opp av grupper
av fotosetterpunkter. Hvis rasterpunktet er bygget opp av 16 x 16
fotosetterpunkter. kan hvert rasterpunkt gjengi en av 256 (egentlig 257)
gratoner. Hvis vi nA tar utgangspunkt i skjermens 70 punkter pr lomme
og ganger det med 16, far vi 1120. En skjermoppløsning på 70 tilsvarer
altsa 1120 punkter pr tomme pa en fotosetter.
Ut fra det ovenstaende kunne man kanskje tro at finere opplgsning
pa fotosetteren og finere opplgsning ved innscanning alltid ville føre
til finere bilder pa trykk. Dene er ikke tilfelle. Trykkmetode og papir-
kvalitet spiller ogsa inn. Avispapir egner seg f.eks. ikke til høyere
rastertetthet enn drøyt 80 linjer pr tomme. Høyeste kvalitet glanset
papir kan tale opp til 175 linjer pr tomme.
OPPLØSNING VED INNSCANNING
Ut fra det som er skrevet ovenfor, skulle det vzre klart at man ikke
uten videre har noen glede av a scanne et bilde med en oppløsning