Om stup

NSF Stup Grunnleggende Online Kurs – Trener 1
Modul 2: Stupspesifikke emner
Stuping som idrett ble utviklet av at turnere fra Tyskland og Sverige, øvde
inn teknikker og akrobatiske øvelser over vann. Stuping var en aktivitet
som tyske saltkokere i byen Halle tradisjonelt bedrev. De øvde på
stupøvelser fra en bro over elven Saale, og hadde oppvisninger på
festivaler. Den første stup-foreningen ble dannet der og fikk navnet sitt
oppkalt etter en av de beste stuperne, Tichy. Foreningen het «Tichy’sche
Froesche» (Tichys Frosker) og ble stiftet rundt 1840. De fleste
medlemmene var turnere.
I Sverige ble plattformer av tre bygget opp rundt innsjøer og strender, slik
at badere kunne prøve stuping om sommeren. I 1898 skrev «The
Encyclopaedia of Sport»: «Man må dra til Sverige for å se denne nydelige
grenen av kunst som utføres perfekt. Der er det vanlig med saltoer fra
store høyder og svale-lignende svev utført av flere samtidig.
Den første stupkonkurransen ble arrangert i 1882, av Der Berliner
Schimmverein von 1878, også kalt Neptun. De første reglene ble innført i
1891. Den Internasjonale Olympiske Committee, sporer også de første
stupkonkurransene i Storbritannia til noenlunde den samme tiden.
Svenske stupere hadde dratt over for å holde oppvisninger, noe som bidro
til opprettetelsen av «the Amateur Diving Assosiation of England» i 1901.
Støttet av Tyskland ble stup en gren i Olympiaden allerede i 1904 og har
vært en fast del av programmet siden. I 1912 kom også kvinnene med i
Olympiaden og da også innen stupidretten.
Selv om det er blitt eksperimentert med flere forskjellige avsatser, 4m,
6,5m, 8m og 12meter, er konkurransene nå offisielt på følgende avsatser.
Junior: 1meter svikt, 3meter svikt, 5meter tårn, 7,5meter tårn og
10meter tårn (den øverste kun for stupere som er 14 år og
oppover)
Senior: 1meter svikt (ikke i Olympiaden), 3meter svikt og 10meter tårn (i
studentleker, og norske konkurranser kan også de andre I stup
tårnhøydene brukes)
Synkronstup (som kom rundt tusenårsskriftet) består av to stupere av
samme kjønn som stuper samtidig arrangeres for junior på 3meter svikt,
og for senior på 3meter svikt og 10meter tårn.
Lagstup består av to stupere av forskjellig kjønn. Her stupes 3 stup på
svikt og 3 stup på tårn individuelt, der begge stuperne må stupe minst en
gang fra hver av avsatsene.
Det første Norske Mesterskap i stup ble arrangert i 1911 og Norge hadde
3 utøvere med i Olympiaden i Stockholm i 1912.
En god oversikt over stupingens historie, finnes på FINA sin hjemmeside.