Poetisk realisme 1850–1870 - lokus

More documents

Recommendations

Info

Henrik Sørensen: Myllarguten. 1926 Ole Bull Ole Bull var en virtuos på fiolin. Han opplevde stormende suksess i Europa og Amerika. Og han fikk norsk musikk kjent i utlandet. Selv fra Keopspyramiden i Egypt tonet Edvard Griegs musikk, men antakelig uten det helt store publikum. Hjemme i Norge gjorde Ole Bull det finere borgerskap i byene kjent med slåttemusikk fra bygdene. Han fikk Myllarguten, Torgeir Augundson, fra Telemark med Ole Bull fotografert i New York på en stor nasjonalromantisk festforestilling i Kristiania i 1849. Hovedstadspublikumet ble trollbundet av Myllargutens hardingfele. Ole Bull bygde bru mellom kunstmusikk og folkemusikk. «Han er kanskje den viktigste kulturpersonen Norge har hatt,» hevdet Arve Tellefsen i et intervju i 1992. 5 PERIODEN FRA 1850 TIL 1900 183
TEKST OG TANKE 184 Historiske dramaer i 1850-årene Idédramaer i 1860årene Personlig karakter I 1850 satte Christiania Theater opp to stykker, Til Sæters og Fjeldeventyret. Forestillingene hadde enorm suksess. Men for nasjonalromantiske stykker ble dette siste forestilling. Ibsens og Bjørnsons dramaer fra 1850- og 1860-årene varslet nye tendenser. Bjørnsons Mellom slagene (1856) og Ibsens Fru Inger til Østeraad (1854) er begge historiske dramaer. Men bak de ytre historiske rammene skjuler det seg aktuelle emner som maktsyke og enkeltmenneskets konflikter med andre eller overfor samfunnet. Forfatterne fikk også litterære impulser fra sagalitteraturen og folkediktningen. Ibsens Gildet på Solhaug (1856) og Bjørnsons Halte-Hulda (1857) har mye stoff herfra. Men temaene er kjærlighet og lidenskap. Vi ser med andre ord at flere av dramaene fra 1850-årene har en nasjonalromantisk forkledning. Forfatterene brukte dette bevisst. Det gav større frihet til å la personene spille ut sine lidenskaper og konflikter. I 1860-årene ser vi mindre av ytre staffasje. Det har sammenheng med de temaene som flere dramaer behandlet. I tråd med liberalistisk ånd som preget norsk økonomi og norsk åndsliv, kom dramaene i større grad til å dreie seg om enkeltindividet. I perioden fra 1850 til 1875 steg levestandarden og produktiviteten. Vi fikk grunnleggerens og enerens tid. Moralen var: Skal du fram i verden, er det deg selv, ditt arbeid og din karakter det kommer an på. Denne ideologien blir på ulike måter behandlet i Ibsens lyriske dramaer Brand (1865) og Peer Gynt (1867). Brand Stykket Brand handler om den karakterfaste og helstøpte presten som reiser en ny vekkelse i bygda. Brand stiller store krav til sine sognebarn: «Det som du er, vær fullt og helt og ikke stykkevis og delt.» Det eneste gudshus som er stort og fritt nok for Brand, er det han har omkring seg på toppen av et høyt fjell. Han får med hele menigheten opp mot høyden. Edvard Munchs teaterplakat til den franske oppsetningen av Ibsens Peer Gynt i Paris i 1896
Page 1 and 2: TEKST OG TANKE 170 Oppgjør med rom
Page 3 and 4: TEKST OG TANKE 172 Robert Köhler:
Page 5 and 6: TEKST OG TANKE 174 Ferdaminni De fl
Page 7 and 8: TEKST OG TANKE 176 Romansjangeren f
Page 9 and 10: TEKST OG TANKE 178 Camilla Collett
Page 11 and 12: TEKST OG TANKE 180 Engasjement for
Page 13: TEKST OG TANKE 182 Teater som mediu
Page 17 and 18: TEKST OG TANKE 186 hvis han lar seg

Poetisk realisme 1850–1870 - lokus

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?