Poetisk realisme 1850–1870 - lokus

More documents

Recommendations

Info

Peer Gynt Konkret handling Symbolsk handling Fra Peer Gyntoppsetningen ved Gålåvatnet. 1998 Men snart faller de fra en etter en. Brand selv dør i et snøskred. Spørsmålet er om Brand rammes av sine egne idealer. Ibsen forfulgte problemet i neste stykke, Peer Gynt. Handlingen i Peer Gynt er lagt til begynnelsen av 1800-tallet. Da er Peer omkring 20 år gammel. Han tilhører en bondeslekt som det har gått nedover med. Tilværelsen er tøff, men Peer får etter hvert god trening i å dikte og drømme seg vekk fra den. Han bortfører gardjenta Ingrid i hennes eget bryllup. Peer blir lyst fredløs for dette. Selv om det er Solvejg han vil ha, en ung jente med «blygsel over øyet» og «salmebok i kledet», rømmer han fra henne. Han sier farvel til sin gamle mor på dødsleiet og drar utenlands. Vi møter ham i Afrika som stor forretningsmann. Han har slått seg opp på handel med våpen og slaver. Peer er datidas superjapp. Men Peer kommer hjem, ca. 40 år etter at han forlot landet. I møtet med gamle kjente blir han presset til å tenke over hva han har gjort med livet sitt. Det er bare Solvejg som tar imot ham uten motkrav. Så langt er det vanskelig å få sympati for Peer, en sjarlatan på alle måter. Likevel fascineres vi av ham. For vi blir kjent med dypere lag i personligheten hans ved Ibsens bruk av symboler og trekk fra folketradisjonen. Peer forelsker seg i Den grønnkledte, huldra som drar ham med seg inn i Dovregubbens hall. Her blir Peer lovet prinsessa og halve kongeriket 5 PERIODEN FRA 1850 TIL 1900 185
TEKST OG TANKE 186 hvis han lar seg snitte over det ene øyet. Det er bare dette som mangler for at Peer kan være på trolls vis «seg selv nok», selvsentrert og superegoist. Men Peer viker, for han tør ikke ta konsekvensen av det. Ute i det fri møter han Bøygen, som bekrefter hans eget livsprinsipp å «gå utenom» alle vanskeligheter og alt som er ubehagelig. Etter en tid blir Peer oppsøkt av Den grønnkledte igjen, som viser ham ungen hun har fått med ham. Men Peer nekter farskapet, selv om han innrømmer at han har hatt lyst på henne. For Den grønnkledte og trollene er tanke og handling samme sak. Peer ser ikke karakterbristen, og konfronteres med dette av en ny skikkelse, Knappestøperen. Peer har verken hatt «vrangen eller retten ut» og må støpes om. Men Peer reddes til sist av Solvejg. For ett sted har han levd som menneske og vært seg selv, i Solvejgs tro, håp og kjærlighet. Spørsmålet er så om Peer slipper unna fordømmelsen og ansvaret med Solvejgs velsignelse. Det har Ibsen latt stå åpent. I motsetning til Brand er Peer en langt mer folkelig skikkelse. Utleveringen av ham er nådeløs, men den blir også morsom. Peer Gynt utfordrer selvironien og selvinnsikten hos leseren. «Om blodet er aldri så tynt, en kjenner seg alltid i slekt med Peer Gynt,» sier Den gråkledte i stykket. Eller er det Ibsen selv som taler? Både Brand og Peer Gynt regnes for idédramaer. For Brand var det ideale «intet eller alt», for Peer å finne et innhold til «å være seg selv». Hva det innebar, gav Ibsen ikke svar på. Ibsen hadde derimot andre klare hensikter med disse dramaene: oppgjøret med nasjonalromantikken. Selv om begge stykkene henter mye av stoffet fra nasjonalromantisk tradisjon, blir troll og hulder, natur, sagn og myter brukt på en måte som utleverer den oppfatningen nasjonalromantikerne hadde av bygdesamfunnet. I stedet lar Ibsen et nytt samfunn tre fram. Ibsen sa alt i 1865 at han vendte sitt syn og sinn bort fra vår fortidssjeledrepte sage bort fra vår løgndrøm om en fremtids dage og går i nuets tåkeverden inn Ibsen forlot den historiske rammen omkring handling og personer. Den voksende mellomklassen utover i siste halvdel av 1800-tallet gav et stadig bredere grunnlag som teaterpublikum og som lesere. Han nærmet seg hverdagens mennesker og deres aktuelle problemer. Den realistiske samtidsdiktningen stod for døra.
Page 1 and 2: TEKST OG TANKE 170 Oppgjør med rom
Page 3 and 4: TEKST OG TANKE 172 Robert Köhler:
Page 5 and 6: TEKST OG TANKE 174 Ferdaminni De fl
Page 7 and 8: TEKST OG TANKE 176 Romansjangeren f
Page 9 and 10: TEKST OG TANKE 178 Camilla Collett
Page 11 and 12: TEKST OG TANKE 180 Engasjement for
Page 13 and 14: TEKST OG TANKE 182 Teater som mediu
Page 15: TEKST OG TANKE 184 Historiske drama

Poetisk realisme 1850–1870 - lokus

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?