Ungdommer fra Betania Kristiansand ønsker å være til velsignelse ...

ÅPENT I NORGE: Hans Martin Skagestad
mener mange stenger seg inne på
bedehusene, uten å se at folk i Norge er vid
åpne for evangeliet.
Barne- og ungdomsarbeiderkonferansen
(BUAK)
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Ungdomspastor
Hans Martin
Skagestad fra Betania
Kristiansand talte i
åpningsmøtet i DFEFs
Barne- og ungdomsarbeiderkonferanse.
HMM: Så kom disse to damene inn i møtet
– og lagde stor ståhei før de forlot salen.
Utkledd for anledningen: Elin Myra og .
FULL SAL: Her ser vi et utsnitt av den fullsatte salen!
Det er ikke stengt,
men åpent
å forkynne Jesus i Norge
SOLSTRAND: Det var rekordmange som
deltok under årets konferanse 24. – 26.
september. Til og med to deltakere fra
Filadelfia Hammerfest hadde tatt turen
sørover!
I åpningsmøtet deltok Arvid Pettersen med
lovsang – mens Hans Martin Skagestad
talte Guds ord. Han begynte med å gi sitt
vitnesbyrd til forsamlingen, og fortalte
ærlig om oppveksten som pastorsønn.
”Pappa fikk kall til Finnmark når jeg var
7 år gammel, og vi flyttet fra Kristiansand
LOVSANG: Som i fjor, deltok Arvid Pettersen, dette året med nytt team.
til Båtsfjord. Siden flyttet vi videre til
Kirkenes. Jeg er glad i Finnmark, men
det er ikke mange kristne. Selv om jeg
trodde på Gud, valgte jeg tidlig i tenårene
å ikke leve som en kristen. Allerede som
11-12 åring drakk jeg alkohol. Det er sagt
om pastorsønner: Enten blir de englebarn
eller pøbler. Jeg ble en pøbel. Men 16 år
gammel flyttet vi tilbake til Kristiansand,
til ”bibelbeltet” og jeg tenkte seriøst på å
leve som en kristen igjen. Men opplevde
det ”drittkjedelig” og må innrømme jeg så
på kristne som ”hjernevaskede tullinger”.
Raskt fant jeg meg noen likesinnede, som
var glad i festing og moro. Men for fire
år siden fikk jeg tilbud om å reise på en
misjonstur til Latvia, og så med en gang
muligheten til å smugle hjem billig røyk
og sprit. Fortsatt var jeg skeptisk, men i et
møte fikk jeg et skikkelig møte med Gud.
“Hvis det er sant det de holder på med,
vil jeg ha det. Jesus – hvis du er virkelig,
og det som står i Bibelen er sant – vil jeg
ha det livet.” Og møtt ble jeg, som jeg
aldri har opplevd siden. I flere timer gråt
jeg – og ble totalt forvandlet. Nå som jeg
tok imot Jesus, ville jeg ha et radikalt og
spennende liv. Ønsket ikke et kjedelig liv,
men ville oppleve tegn og under, drive ut
demoner og oppleve Guds nærhet.”
Hvordan går det?
I forhold til dette møtet søkte jeg Gud og
i Hans nærhet fikk jeg en del tanker om
DFEF, og kristen-Norge generelt. Hvordan
går det? Hvordan er det i menighetene?
Ungdomsmiljøene? Jeg må innrømme
at jeg ble mismodig, for i de fleste
menigheter i landet vårt går det dårlig.
Det er mindre møter og mindre folk på
møtene. Selvsagt er det positive unntak,
men skal vi være ærlige, noe jeg liker å
være, må vi innrømme at det ikke går så
kjempe bra. Du kan lett bli mismodig, ja
det blir nesten som du vil ”legge deg ned
og dø”.
Midt oppi dette kom noen vers fra
Haggai 1, 6-11 til meg. Profeten forkynte
til en gruppe jøder som var kommet
tilbake til Judea. De var mer opptatt av
å bygge på egne hus, enn tempelet. Nå
ønsker jeg ikke å ”kutte hoder” her i
kveld, men heller gi dere en oppmuntring.
I forhold til skriftordet, når det gjelder
min menighet – andre, tror jeg det passer
veldig godt. Vi sår mye! Men høster
lite! Vi venter mye! Det blir lite! Mens
menigheten ligger “i grus”, bruker vi tiden
på vårt eget.
Kanskje du tilhører en kjempebra
forsamling? Men det er ikke bare snakk
om din menighet, men om Guds menighet
i Norge. Det er mange rundt oss som har
det kjempetøft. Jeg tror vi må se vårt
ansvar i forhold til de som sliter – og ikke
bli for opptatt med vårt eget hus.
Et vers vi siterer ofte er: ”Søk da først
Guds rike, og du skal få alt det andre
i tillegg.” Vi hopper ofte over det å
søke Guds rike, og tar heller for oss av
tilleggstingene. Gud og Jesus – kommer
ikke først i manges liv.
Opp på fjellet
Vi leste: ”Vi må opp i fjellet og hente
tømmer” – for å bygge Guds menighet.
Hvordan er det når du ber? Du har fokus
på alt som plager deg? Dine ting? Jesus
er vår beste venn, men det eneste vi
gjør er å bringe ham alle problemene
våre? Noen ganger må vi være stille
med Jesus, la han fortelle. Hva vil du
for min by? Mitt sted? For meg har det
vært ufattelig viktig – å lytte til Hans
stemme, kjenne hans tale. I Esaias 43,19
kan vi lese om at Gud gjør noe nytt...
Ut av det som ser umulig ut i våre øyne,
kan Gud gjøre noe! Gud kan lage vei i
ødemarken! Gud vil gjøre noe ut fra det
umulige. Derfor må vi søke Guds plan,
Guds tanke, Guds hjerte.
Vi som ledere må tale tro til de vi leder.
Hvis vi er mismodige, blir de som vi
er ledere for mismodige. Tenåringer
spesielt, er flinke til å lese deg. Sier du
er stengt og vanskelig, blir det stengt og
vanskelig.
Jeg tror Gud kommer til å gjøre noe
med Norge. Han er mektig til å forandre
det som kan se mørkt og vanskelig ut.
I mitt hjerte er jeg overbevist om at det
vil komme vekkelse. Hvorfor? For det
første er landet vårt kjempeåpent for
evangeliet. Mange snakker om hvor stengt
og vanskelig det er: Men har de vært ute
på skolene, i gatene og fortalt om Jesus?
Jeg opplever at ungdom er kjempeåpne
for evangeliet – og ber med folk til frelse
jevnlig. I Kirkenes fikk vi høre om hvor
vanskelig det var; men folk ble frelst. Det
samme i Moss, men her også fikk vi se
unge mennesker ta imot Jesus. Gud er den
samme som alltid; og vi må forstå at den
samme kraften som reiste Jesus Kristus
opp fra de døde, den kraften er i oss. Han
som bor i oss, er større enn han som er i
verden. De som er med oss er flere enn de
som er i mot oss.
Vi må lære oss å si: Vårt hjemsted er ikke
stengt, ikke tungt – her er det åpent: Sier
vi det, taler vi tro – og de du leder vil bli
etterfølgere av den samme troen.
12 13 nr. 9 • oktober 2010