Tarkus nr. 12 - Tarkus Magazine

Tidsskrift for progressiv rock 

12 

Tarkus nr. 12 

Mars 2000 

Kr. 45,- 

Japanoise • McDonald & Giles • Father Robin • Rainbow Theatre • Hoven Droven

Redaksjon 

Knut Tore Abrahamsen 

Sven Eriksen 

Trond Gjellum 

Jon Christian Lie 

Simen Viig Østensen 

Bidragsytere dette nr. 

Petrus Bojanowski 

Heidi Bolstad 

Johan Dalsrud 

Tommy Schønenberg 

Richard A Toftesund 

Layout 

Sven Eriksen 

Trykk/innbinding 

GCS AS, Oslo 

KONTAKT 

Sven Eriksen 

Møllefaret 48B 

0750 Oslo 

Tlf.: 22 50 03 61 (etter 18.00) 

906 73 821 

E-mail: sven.eriksen@eunet.no 

Trondheimskontor 

Heidi Bolstad 

Bergsbakken 15 

7052 Trondheim 

Tlf.: 73 94 33 00 

E-mail: heidibol@stud.ntnu.no 

Webadresse 

http://tinpan.fortunecity.com/kylie/234/tarkusmagazine/ 

Bankgiro 

6222.11.06658 

Abonnement, annonsering etc 

Se siste side 

ISSN nummer 

0809-0971 

MERK! 

---------------------------------------------- 

Alle synspunkter gitt uttrykk for i Tarkus 

er artikkelforfatterens egne, og ikke nødvendigvis 

sammenfallende med redaksjonens 

oppfatninger 

Tidsskrift for progressiv rock 

12 

Tarkus nr. 12 

Mars 2000 

Kr. 45,- 

Japanoise • McDonald & Giles • Father Robin • Rainbow Theatre • Hoven Droven 

Forside: Andreas Prestmo (Father Robin) 

Artikler/portretter 

10 Hoven Droven 

3 Japanoise - japansk undergrunn på 90-tallet 

13 Nine Inch Nails 

12 Peter Gabriel som filmmusiker 

17 Rainbow Theatre 

13 Tortoise 

Intervjuer 

14 Father Robin 

9 McDonald & Giles 

16 Tammatoys 

Anmeldelser 

30 ANKH …bedzie tajemnica 

33 BABYLON babylon 

34 CARABALLO, OSCAR yesterday is today 

27 CHAPMAN, MICHAEL the twisted road 

27 DJAM KARET burning the hard city 

27 DJAM KARET suspicion and displacement 

20 EARTHWORKS a part and yet apart 

21 FINNEUS GAUGE one inch of the fall 

30 FLOWER KINGS alive on planet earth 

31 FOUNDATION departure 

32 FRAGIL avenida larco 

22 GAPPO, NILTON secret gardens 

22 GASTR DEL SOL camofleur 

31 GERARD/ARS NOVA keyboards triangle 

22 GREENSLADE, DAVE going south 

30 INSANIA fear iv 

23 JONES, JOHN PAUL zooma 

21 JUMP the freedom train 

24 KING CRIMSON the projeKcts 

20 LIZARD noc zywych jaszczurow 

25 LYNNE, BJØRN wolves of the gods 

23 MANNING, GUY tall stories for small children 

31 MASTERMIND angels of the apocalypse 

25 MAZUR, MARILYN small labyrinths 

32 MORGAN the sleeper wakes 

21 MOSTLY AUTUMN for all we shared 

I 

Innhold 

Leder 

et nytt årtusen vil musikkbransje 

stå ovenfor en mengde 

nye utfordringer. Nye 

media og instrumenter gjør det 

mulig for nær sagt hvem som 

helst å kunne produsere og utgi 

musikk på egenhånd. Dette gjør 

det mer demokratisk og mindre 

markedsorientert enn det de store 

plateselskapene representerer. 

Talentfulle musikere med produkter 

på siden av det som har 

stort salgspotensiale kan med 

relativt beskjedne midler både 

spille inn, produsere og distribuere 

plater. Digitale hjemmestudioer, 

CD-R-produksjon, samt markedsføring 

og distribusjon via 

internett gjør at fattige musikere 

kan nå et publikum uten å bli 

stoppet av skeptiske og fastgrodde 

A&R-folk. Men er dette bare 

en fordel? 

21 MOSTLY AUTUMN the spirit of autumn past 

32 NO BRASS the crowning of the sun 

29 PHILHARMONIE the last word 

25 PLATYPUS ice cycles 

19 PRESENT no 6 

34 PRIMA VISTA frozen dreams 

22 PROMETHEAN somber regards 

24 QUIDAM baja prog - live in mexico '99 

34 SOFT MACHINE noisette 

28 SOLIS gemini 

33 SPIRAL ARCHITECT a sceptic's universe 

20 STRAWBS concert classics 

19 TAYLOR, LOU MAXWELL cheshire tree suite 

33 TRANS-OCEANUS trans-oceanus 

27 TRANSATLANTIC smpte 

24 WARREN, JAMES jim's special edition easy 

listening christmas album 

20 WATERLOO first battle 

19 WETTON, JOHN no man's land 

23 WIZARDS OF OOZE bambee 

23 WIZARDS OF OOZE the dipster 

29 WOLVERINE fervent dream 

32 XANG destiny of a dream 

28 XII ALFONSO odyssees 

23 YOKE SHIRE masque of shadows 

Konserter 

11 Dead Dino Storage 

11 Father Robin 

11 Panzerpappa 

Faste spalter/Annet 

18 Svens Mimrehjørne: Esperanto 

Annonsører 

25 Cuneiform 

26 InsideOut 

16 Oslo Rock Antikvariat 

12 Panorama 

Gir ny teknologi 

oss bedre musikk? 

Vi er usikre. Det er færre og færre 

filtre som kan sortere ut den 

musikken som burde ha tatt 

noen flere runder rundt i datamaskinen 

eller musikerens noteark 

før den fikk utgis og den 

musikken som faktisk har noe 

for seg. 

Smak blir jo som alltid subjektivt, 

men jeg tror at progsjangeren 

i lengden bare taper på at 

relativt middelmådige musikere 

legger ut enda en låt inspirert av 

Ringenes Herre fremført på beste 

Genesis eller Marillionmanerer. 

Skremmer disse middelmådighetene 

bort de som kunne ha interesse 

for en slik type musikk, de 

som etter 800 nedlastninger på 

internett bare får høre søppel og 

trekker seg unna ? 

Moderne synthteknologi har 

kommet langt. Sampling o.l. 

muliggjør lydbilder vi for bare 10 

år siden kunne drømme om. 

Hvorfor bruker da så utrolig 

mange artister akkurat de samme 

lydene. Hvor blir det av viljen 

til å jobbe med lydbilder ? 

Tanken om hva som er progressivt. 

Det evige tema om det å gjøre 

som Genesis for 30 år siden 

representere noe særlig nyskapende 

kan jo diskuteres opp og 

ned, men jeg er redd dette kan 

gjøre at sjangeren vil bli stemplet 

som noe avleggs og utdatert og 

være med på å overlate musikken 

til lettere tilgjengelig og mer 

kommersielt orientert musikk. 

Side 2 Tarkus nr. 12

En innføring i japansk undergrunnsmusikk på 90-tallet 

«Japanoise» – eller omveltningen 

av et oppbrukt univers 

Etter hvert som 90-tallet skred frem, 

kunne vi med jevne mellomrom lese i 

britiske og amerikanske musikkmagasiner 

om nyoppdagede artister fra det 

fjerne Østen, og fra Japan i særdeleshet. 

Rundt midten av tiåret var slike 

artister og miljøene omkring dem gjenstand 

for hyppig debatt i internasjonale 

fora, men ytterst få skribenter har forsøkt 

å sette fingeren på den musikalske 

substansen som nedfelles i betegnelsen 

«Japanoise». Som alltid ellers trengs et 

«progressivt» perspektiv, noe undertegnede 

med glede kunne tenke seg å tilføre, 

ikke minst med utgangspunkt i 

det faktum at den høyst vitale japanske 

undergrunnsscenen aller best lar seg 

karakterisere som nettopp «progressiv». 


Selvfølgelig kommer aldri diskusjonen om «det 

sant progressive» til å ta slutt, av den enkle 

grunn at ingen noensinne kommer til å finne 

enighet, noe som kanskje heller ikke ville være 

en ønskelig posisjon for denne musikkformen. 

Likevel opplever jeg å gremmes over alt NYTT 

som mot enhver tenkelig formodning unndras 

søkelyset i bedrevitende musikkfora, og saken 

er ikke annerledes for Tarkus’ vedkommende. 

Sannheten er at den japanske (og spesielt den 

Tokyo-baserte) undergrunnsscenen i helhet byr 

på absolutt alt som lar seg assosiere med det 

rendyrkede progressive «idealet»; artistene 

forener former (og ikke bare sjangre) på nytenkende 

vis og med fordomsløs entusiasme, utradisjonelle 

instrument-konstellasjoner brukes 

uavhengig av etablerte forestillinger og dogmer, 

fremragende tekniske og kompositoriske 

ferdigheter utnyttes ukonvensjonelt (og uhørt) 

i musikalske kontekster blottet for doktrinepregede 

oppskrifter om «regelmessighet» og 

«riktighet». Med andre ord ligger mange av 

artistene på et plan jeg vil påstå tilsvarer det 

den opprinnelige progressive rockmusikken 

gjorde for over 30 år siden; fortiden integreres 

på samtidens musikalske verdigrunn, med det 

overordnede mål å skape en fersk og ubelastet 

lydkunst som kan ekspandere mot fremtiden. 

Og tidsaspektet er viktig, uforbeholdent så. 

Dersom vi skal våge oss på en hovedanklage 

mot vestlig rockmusikk som pådrar seg det 

«progressive» stemplet, må det være at 3/4 av 

gruppene her spiller progrock for en «samtid» 

som er 25 år gammel, snarere enn for sin egen. 

Det store paradokset for eksempelvis en bråte 

amerikanske 90-tallsband utlever med sin «tilbake-til-70åra 

moral», er at musikken deres 

uheldigvis inneholder minst like sterk influens 

fra Bon Jovi, Bryan Adams og Foreigner, som 

fra «gullalderens» proghelter; nevnte tre navn 

representerer til alt overmål det gufne 80-tallet! 

Men denne diskusjonen er selvsagt en ganske 

annen. Tilhengere må like det de vil og 

selv definere en stil, men poenget mitt er hva 

dette spesifikke adjektivet («progressiv») bør 

kunne forventes å innebære i rock-musikalsk 

sammenheng - hvilke trekk som ligger til 

grunn for dets dialektiske identitet og betydning. 

Hva eller hvordan? 

Progressiv musikk er ment å skulle favne om 

eksisterende strømninger så vel som fortidige, 

og en grad av «progressivitet» vil nødvendigvis 

måtte beregnes ut ifra en artists representasjon 

overfor samtiden: In the Court of the Crimson 

King betegnet en fortolkning av etablerte 

populærmusikalske vendinger i 1969, og avvek 

faktisk ikke mer ifra sin tids mainstream enn 

dét utgivelsene til for eksempel Prodigy gjorde 

i første halvdel av 90-tallet. Ikke dermed sagt 

at sistnevnte ergo er et «progressivt» band - til 

dét uteblir for mange av de realmusikalske 

kjennetegn (vedr. rytmiske mønstre, sang-kon- 

The Boredoms 

struksjoner osv.) - men erstatt P. med The 

Future Sound of London, og vi begynner å nærme 

oss et genuint progressivt band av sin tid; 

komponert og iherdig arrangert lyd med base i 

samtidens audielle og teknologiske forutsetninger 

- og fremadskuende (jfr. deres Dead Cities 

fra’97). Det sier seg selv at ethvert hig etter 

nåtidig reproduksjon av In the Court... vil 

fremstå som forbløffende lite «progressivt» 

(nytenkende, radikalt og fremadskuende) 

overfor eksisterende musikk-kunst; denne 

LPen er progressiv nettopp i kraft av sin representasjon 

overfor datiden, og et identisk 

utspill av i dag vil ikke kunne tilsvare In the 

Courts stilling, da representasjonen logisk sett 

blir en annen (i og med at den populærmusikalske 

konteksten per i dag er bestemt). Dette 

poenget uteblir som regel når tilhengere av 

påstått «progressiv» musikk i samtiden skal 

bedømme nye bekjentskaper og antyder et 

lavere eller høyere nivå av «progressivitet» hos 

disse. 

Det karakteristiske for 90-tallets japanske 

alternativscene, har primært vært lovløshet - 

ingen forholdning til normer. Dette består ikke 

i rebelske elementer eller manglende vilje til 

kompromisser, men er en rikosjerende effekt 

av den spaltede «åndsoppfatning» som preger 

skaperkulturen i et samfunn som i seg selv 

kun kan forstås ved henvisning til avantgardedynamiske 

utviklingstendenser. Japan har som 

nasjon vært i fortroppen gjennom hele etterkrigstiden, 

og forklaringslinjer utledet fra vestlig 

hold mister funksjonsverdi når sammensetningen 

i dette systemet blir søkt kartlagt, 

enkelt og greit fordi kulturen her utgjør en isolert 

agenda utsides våre modeller og variablene 

som normalt avgjør strukturen i disse. I undertegnedes 

øyne må samtlige navn innen 

japansk undergrunnsmusikk behandles og vurderes 

med dette som utgangspunkt, og artistene 

som introduseres i denne artikkelen unn- 

drar seg således enhver tenkelig «motiv-analyse»: 

dette er Dionysos i praksis, uten pretensjoner 

og med åpne eller lukkede utveier alt 

ettersom. Så vidt meg bekjent, er det første 

gang disse navnene står samlet på trykk i 

Skandinavia. 

En kort forhistorie 

En dag i 1982 gikk Tenko Ueno på Fred Frithkonsert 

i Tokyo. Hun var på dette tidspunktet 

frontfigur i jentebandet M. Shobodan, som spilte 

sukkersøt new-wave og ble regnet som det 

mest lovende siden Sakamoto Ryuichis Yellow 

Magic Orchestra. Frith satt på en benk, med elgitaren 

sin liggende på fanget. Han slet en 

kjetting tvers igjennom strengeraden, knipset 

mot klesklyper han hadde festet til strengelåsene, 

og lot i det store og hele til å konversere 

med instrumentet mer enn egentlig å spille på 

det. Tenko var betatt av mediet, og oppsøkte 

senere gitaristen for å diskutere kriterier for 

«musikalsk egenskap». Duoen ble etter hvert 

Tarkus nr. 12 Side 3

elønnet med en fremtredende plass på nymusikk-venyene 

i millionbyen, samt sønnen Yui. 

I ‘85 kom så John Zorn, alt-saksofonisten, komponisten, 

teoretikeren og rabulisten fra New 

York. Han snakket språket flytende og hadde 

inngående kjennskap til japansk kultur og alt 

som noensinne hadde eksistert av figurer 

innen pop, rock, jazz og kontemporær musikk i 

dette landet. De kunstneriske hovedprosjektene 

hans besto i kjempemessige spill-programmer 

som antok form av tonal kommunikasjon, de 

såkalte game-pieces; interaktive komposisjonsstrukturer 

som fordret partitur-avlesning, 

improvisasjon, systematisering og «prosessskyvning» 

(blokkvise bevegelser i kollektiv 

ensemble-motorikk). Disse stort anlagte 

musikkstykkene avkrevde en høy grad av både 

teknisk perfeksjonisme og konseptuell fleksibilitet. 

Japan alltid har vært rik på begge deler, og 

svært mange av personlighetene som siden 

skulle prege den japanske undergrunnsscenen, 

sto i gjeld til Frith og Zorn - direkte eller indirekte. 

Frith særlig som manifestasjon av «annerledeshetens» 

triumferende potensiale, Zorn som 

taktiker, pragmatisk ideolog og tilrettelegger. 

På slutten av 80-tallet begynte grensene mellom 

ulike musikkformer å svinne. Samtidsmusikalske 

orkestre stilte opp med trommesett og 

vrengte gitarer, ikke for eksperimenteringens 

men for konsolideringens skyld. Platesel-skaper 

spesielt tilegnet «opposisjonelle» artister 

ble grunnlagt, som God Mountain, PSF (Psychedelic 

Speed Freaks) og Maboroshi No Sekai, for 

ikke å glemme John Zorns Avant (og senere 

Tzadik New Japan). Dette var en ny generasjon 

radikale og målbevisste kunstnere, og de 

representerte en revolt mot det anglo-amerikanske 

påvirkningsmonopolet som farvet alt 

fra den mest infantile pop-industrien til såkalt 

«progressive» utøvere. Japanoise var unnfanget, 

men mer i skikkelsen av en faktisk revolusjon 

enn noe som lignet på en reaksjon. 

Utslagsgivende inspirasjonskilder for disse 

aktørene (musikalsk, eksistensielt, estetisk, 

holdningsmessig, «åndspolitisk») var Toru 

Takemitsu, Sun Ra & the Arkestra, Frank Zappa, 

John Cage, Magma, The Residents, Ornette 

Coleman, AMM, Faust , Arnold Schönberg, 

Spontaneous Music Ensemble, Olivier Messiaen 

og King Crimson - med andre ord et eget hav i 

lydens samlede historie. Og rekken av navn på 

undergrunnsscenen skulle vise seg å bli tilnærmet 

like allsidig, noe som endelig bringer oss 

til en selektiv presentasjon av enkelt-enheter i 

denne bølgen. Så vidt undertegnede er 

bekjent, har en slik konkret henvisning til disse 

grensesprengende artistene ikke tidligere 

stått på trykk i Skandinavia. 

ET UTVALG ARTISTER FRA 

JAPANSK UNDERGRUNN 

ACID MOTHERS TEMPLE: De fremste eksponentene 

for space-rock i Japan, klart influert 

av Buddha og europeiske band som Guru Guru, 

Gong, Amon Düül (I & II) og Hawkwind. I likhet 

med disse lever AMT en sekterisk tilværelse, og 

i fjellområdene langs kystlinjen utsides Tokyo 

deler gruppa oppholdssted med kunstnerkollektivet 

Melting Paraiso UFO, som også deltar 

på innspillingene deres. Sammenlagt har denne 

«sekten» om lag 35 medlemmer, anledet av 

AMT-sjefen Kawabata Makoto (Musica Transonic, 

Seventh Seal + utallige andre støy-psykedeliske/ambient-trance-etno 

band). Tre CDer 

hittil, alle på PSF-labelen, hvorav Pataphisical 

freak-out MU!! (1998) er en fremtidig klassiker; 

ikke usammenlignbar med utgivelsene til sven- 

Il Berlione 

ske Spacious Mind, men betydelig mer utfrika. 

ALTERED STATES: Ansett som et av de vesentligste 

bandene på 90-tallets undergrunnsscene, 

og bane-brytende med sin oppfinnsomme bruk 

av powertrio-formatet. Dannet for om lag 10 år 

tilbake av det merkverdige gitar-talentet Uchihashi 

Kazuhisa, samt bassisten Natsuno Mitsuru 

og trommeslageren Yoshigaki Yasuhiro. 

AS spiller en krevende og mektig slags instrumentalrock, 

med overveiende grad av friform 

improvisasjon og fascinerende effektbruk som 

snøres sammen av intrikate melodisnutter. I 

motsetning til vestlige artister som forsøker 

seg på en tilsvarende strategi, lyder derimot 

AS ikke som et fusion-band. Snarere trekker 

trioen på klassiske utøvere innen samme format, 

og kan med litt hell høres ut som en krysning 

av Massacre (med Fred Frith), Jimi Hendrix 

Experience og tidlig Red Crayola. Hele AS 

ble i 1994 tauet inn for å utgjøre ryggmargen i 

Ground Zero, og har videre samarbeidet med en 

rekke anerkjente kunstnere innen moderne 

frijazz, som for eksempel den am. saksofonisten 

Ned Rothenberg - sistnevnte med resultat i 

albumet Café 9:15. Av trioens øvrige utgivelser, 

liker jeg best Altered States 6, utgitt på Uchihashis 

selskap Zenbei i 1997. 

IL BERLIONE: Debuterte i 1992 med avansert 

og gjennom-arrangert progressiv jazzrock et 

sted mellom Weather Report og Zappa (gruppa 

har vært beskrevet som et «surrealistisk møte 

mellom Bruford og tidlig Brand X»). Oppnådde 

et visst navn i miljøet rundt klubben Eggman, 

men har blitt mer eller mindre geniforklart i 

ettertid. De fleste medlemmene var sideløpende 

aktive i alternative musikalske sammenhenger, 

og IB gikk i oppløsning et års tid etter 

andreskiva In 453 minutes Infernal Cooking i 

‘94. Debut-CDen Il Berlione ble innspilt i det 

legendariske GOK-Sound studioet, og er langt 

mer interessant enn den stilmessig litt spri- 

Bondage Fruit 

kende oppfølgeren. Begge CDene deres er sluppet 

på det kjente selskapet Belle Antique. 

BONDAGE FRUIT: Et band med stigende stjerne 

i USA og Europa. Anført av gitarfantomet 

Kido Natsuki, som har bakgrunn fra støypionéren 

Isso Yukihiros band og som senere har 

gjort seg bemerket i P.O.N. og Korekyojin. BF 

fremstår på debut-Cden Bondage Fruit (1994) 

som en klar del av den japanske Zeuhl-bølgen 

ved siden av for eksempel Happy Family og 

Gestalt, men opererer med et mer allsidig lydbilde 

enn de fleste herunder, noe som særlig 

skyldes gruppas utvidede besetning med bl.a. 

fiolin, to kvinnelige sangere, vibrafon, piano 

osv. Deres seneste album, Bondage Fruit IV (‘99, 

utgitt på Museas underlabel Gazul), avviker en 

del fra den opprinnelige stilen, med et lettere 

sound og utstrakt improvisering. 

THE BOREDOMS: Gruppa som allerede i 1983 

startet det hele fra sitt tilholdssted midt i Osaka. 

Sentrert rundt den besatte surrealisten og 

stuntpoeten Yamatsuka Eye, har The Boredoms 

sluppet minst et dusin timelange LPer 

med fullstendig berserk «ikke-musikk», kom- 

The Boredoms 

petent betegnet i boka Rock - the rough guide 

som «A fusion of heavy metal, hip-hop and 

bubblegum-pop played in a free-jazz style by 

punk musicians (...) imagine the Butthole Surfers 

and Sun Ra, with a dash of Devo’s absurdist 

slant thrown in». Onanie Bomb Meets the 

Sex Pistols lød tittelen på førsteskiva i ‘85, og 

denne satt standard for mesteparten av det 

Yamatsuka og co. senere har foretatt seg: konseptløs 

og høyst kaotisk rårock, som regel med 

distinkt schizofrene låt-strukturer og instrumentale 

strategier. Muligens den definitive 

innføring av anarkismen i rock-sammenheng. 

Pop Tatari fra ‘92 er min Boredoms-favoritt, 

men for et noe mer moderat innsyn kan utgivelsene 

bandet slipper under emblemet Super 

Roots (1,2,3 osv.) anbefales; en tilnærming mot 

et krautrock-inspirert opplegg. 

CHIHIRO S./LACRYMOSA/GOLDEN AVANT 

GARDE: Fretless-bassvidunderet Chihiro S. er 

mannen bak selskapet Marquee, som utga 

mangt en progressiv produksjon på 80- og det 

tidlige 90-tallet. Han dannet Lacrymosa i 1981, 

og syslet her med en følsomt eksperimenterende 

syntese av japansk-etniske toner og 


kammerrock i stil med europeiske navn som 

Julverne, Noetra og Art Zoyd. Bugbear kom i 

‘85, men ensemblet lykkes ikke helt med sine 

ambisjoner på denne skiva. Dét gjør Chihiro S. 

og gruppa hans derimot 100% på oppfølgeren 

Joy of the Wrecked Ship, som ble sluppet på privat 

initiativ i ‘94. Samme år utga Chihiro S. en 

CD med innspillinger av sitt «cyber-prog» band 

Golden Avant-Garde, som i motsetning til 

Lacrymosa spiller rendyrket elektrisk musikk 

et sted mellom Present og nyere Bi Kyo Ran. 

Han er en av hovedpersonene bak Belle Antique, 

og har fungert som produsent for en rekke 

av selskapets mer innovative artister (eks. 

Zypressen og pianisten Masahiko Hosokawa). 

Joy... gir en essensiell innføring i mannens 

særegne spille- og komposisjonsstil. 

DRAGON BLUE: Gruppa til Tenko, med bl.a. 

Otomo Yoshihide og Tipographica-sjefen Imahori 

Tsuneo. Spiller ekstatisk, vokalbasert «frirock» 

med Tenkos stemme som altoverskyggende 

midtpunkt. Har to utgivelser på samvittigheten 

(begge på John Zorns AVANT-label), hvorav 

den seneste er Hades Park (‘98), med både Tenko 

selv og Otomo på sitt beste. Kraftfull og pumpende 

rock med overhengende spontane trekk. 

DYING GROUND: Power-trio konstruert rundt 

det frenetiske fuzzfelespillet til Eyvind Kang, 

med Kato Hideki (brølende bass, sampler) og 

James Blood Ulmer-trommeslageren C. Calvin 

Weston. Trioens eneste produkt så langt er 

Dying Ground (‘98; på AVANT), påvirket av John 

Zorns Painkiller, Slayer o.a. Dette er skikkelig 

blytung og monstruøs impro-støymetall med 

trekk av både frijazz og blues; en avgrenset 

ytterlighet. Kato (x-Ground Zero) spiller samtidig 

i Dragon Blue, Death Ambient (med F. Frith 

og Ikue Mori) og power-kvartetten Bass Army. 

Dying Ground-CDen tilbyr førsteklasses bråk. 

GESTALT: Et senere tilskudd. Deres første CD 

Gomorrha vs. Khan (Musea) kom i fjor, og gir 

Dying Ground 

inntrykk av en gruppe med to nokså fraskilte 

musikalske målsetninger, idét Khan-delen byr 

på knusende space-rock i skjæringspunktet 

Acid Mothers Temple/Optical 8, mens 

Gomorrha-delen ligger nærmere de konsepter 

Bondage Fruit i senere tid har praktisert. Dette 

er en meget interessant og finurlig utgivelse 

fra et prosjekt med stort potensiale. 

GHOST: Det «mildeste» og musikalsk mest tilgjengelige 

av alle Tokyo-bandene, med bemerket 

kultstatus i visse miljøer utenfor Japan. 

Grunnlagt 1993 av Masaki Batoh, som over 

lengre tid hadde studert den institusjonelle 

undertrykkelsen av motkulturelle tradisjoner i 

hjemlandet, og ønsket å formulere «åndelig» 

protest overfor kunstens urbane besettelser 

(en uoverkommelig oppgave i dagens Japan!). 

Dragon Blue 

Ghost har lagt stilen tett opptil sine artistiske 

forbilder (krautrock - Amon Düül II, Gila, Popol 

Vuh, Ash Ra Tempel, Agitation Free), så vel 

holdnings- som uttrykksmessig, og lever en 

puritansk hippietilværelse langt utenfor hjembyen. 

Mesteparten av musikken deres baseres 

på akustisk instrumentering og har en meditativ 

aura, noe gruppa understreket i ‘94 med 

live-albumet Temple Stone, innspilt i diverse 

Zen-klostre på landsbygda. Sammenlagt har 

Ghost pr. i dag utgitt seks LPer, hvorav Lama 

Rabi Rabi (‘96) av mange regnes som en milepæl 

innen moderne etno-psykedelia. 

GROUND ZERO: Blant de desidert viktigste 

konstellasjonene i moderne japansk musikkliv, 

og nærmest allment anerkjent som fornyere av 

det elektriske formspråkets muligheter. Eksisterte 

fra 1991-97 under ledelse av gitaristen og 

lyd-strategen Otomo Yoshihide, en genuin 

sampler-virtuos som til alt overmål presterte å 

etablere platespilleren som seriøst instrument. 

GZ sysselsatte noen av de mest talentfulle 

musikerne i Tokyo, flesteparten av dem med 

solid skolering, men skapte et sonisk kosmos 

helt uten like i nyere tid; bygget på kontrasten 

mellom spontant produserte lydstrømmer og 

strengt formaliserte, montasje-pregede forløp - 

gjerne fremlagt på et smertefullt lydnivå. Innførte 

teknikken med såkalt ekstrakt-sampling, 

dvs. omstrukturering og resirkulering av ferdige 

musikkstykker (egne som andres) for bruk i 

Haco 

arrangering, komponering og improvisering. 

GZ debuterte i ‘92 med Ground Zero (på God 

Mountain Records), hvor vi finner John Zorn 

(altsax) på gjestelisten. Oppfølgeren Null & 

Void ble sluppet på Zorn-labelen Tzadik (New 

Japan-serien) i ‘95, og inneholder lengre, mer 

gjennom-arrangerte stykker for «sampler, platespiller 

og (hysterisk) rockeband». GZs magnum 

opus er likevel Revolutionary Pekinese 

Opera - Ver.1.28 (på ReR, ‘96), som består av en 

nyinnspilt versjon av et verk gruppa tidligere 

Ground Zero: Null & Void 

hadde utgitt eksklusivt i Japan; her fortolker 

Otomo og co. en allerede samplet utgave av 

den Rev. Kin. Opera (gjort av Heiner Goebbels 

og Alfred 23 Harth fra Cassiber), ved å dekonstruere 

hele stykket og bruke dette som basis 

for en ny komposisjon. Velfundert og opprivende 

originalt. 

HACO/AFTER DINNER: Sangerinnen, koreografen, 

maleren og lyrikeren Haco dannet After 

Dinner som 15-åring med ønsket om å finne et 

musikalsk arnested for sin diktning, og bidro 

derved til å kreére et aldri så lite stykke 

kunsthistorie. En rekke bemerkelsesverdige 

singler og demo-innspillinger ble gjort i ‘81/’82, 

hvoretter Chris Cutler plukket opp disse for å 

utgi dem på Recommended-labelen sin. AD 

arbeidet med kompliserte studio-løsninger 

rundt et art-pop konsept som rommet alt fra 


Happy Family 

dukketeater-musikk og RIO-influerte sangformer 

til elektronikk og shinto-folketone. Første 

LP (After Dinner) kom i 1984 og vakte en viss 

interesse innen den gryende «alternativ-bevegelsen» 

i vestlig rock, men det skulle ta nærmere 

fem år før en ny produksjon så dagens 

lys, med navnet Paradise of Replica (RecRec 

Music). AD gikk i oppløsning ved inngangen til 

90-tallet, men Haco slapp i ‘95 sin første solo- 

CD Haco (på ReR), som mer eller mindre fortsetter 

der AD slapp. Hennes senere meritter 

inkluderer samarbeid med folk som Uchihashi 

Kazuhisa (Altered States), Imahori Tsuneo 

(Tipographica), Zeena Parkins og Fred Frith. 

CDen After Dinner (ReR) favner om debutskiva 

og nesten tre kvarter ytterligere musikk - høyt 

anbefalt! 

HAINO KEIJI/FUSHITSUSHA: Gitaristen og 

sangeren Haino Keiji er den merkeligste skikkelsen 

i japansk rock - overhodet. Hans musikalske 

karriære spenner over 30 år, men det er 

i hovedsak de siste ti av disse som har gitt 

ham et navn. Haino har deltatt på godt og vel 

100 innspillinger til nå, enten i solo eller duoformat, 

med band han selv leder eller med 

andres prosjekter - han blir oppfattet som et 

«menneskelig instrument», en «effekt» som 

trekkes inn fra utsiden i musikalske sammenhenger. 

Markante Haino-aktiviteter på 90-tallet 

omfatter samarbeid med en lang rekke artister 

og grupper: Boris, Black Stage (m. Kido Natsuki 

og Yuji Katsui fra Bondage Fruit), Purple Trap 

(m. Bill Laswell), Painkiller (m. John Zorn) og 

Musica Transonic bare for å nevne noen få. 

Hans hovedytelser har derimot vært tilegnet 

solokarriæren (hvori han regelvis opptrer alene, 

med resitasjon, skriking, voldtekt av etniske 

instrumenter og uendelige gitar-improvisasjoner), 

protest-rock/folkbandet Vajra (m. den 

legendariske visesangeren Kan Mikami) og 

først og fremst «acid noise & poetry»-trioen 

Fushitsusha, en gitar/bass/trommer enhet med 

nihilistisk støy-psykedelia på programmet. 

Under sistnevnte vignett har Haino utgitt et 

titalls produksjoner, hvorav flesteparten er 

live-innspillinger, som eks. den glimrende dobbeltskiva 

PSFD 15-16 (1991, med tittel etter 

katalognr.!). En overhengende del av bandets 

musikk er improvisert, og sirkulerer rundt Hainos 

fresende gitarspill og ofte psykotisk-lydende 

vokalutbrudd. Best lar Fushitsusha seg 

beskrive som den japanske avantgardens svar 

på amerikanske 60-tallsnavn som Blue Cheer 

og QMS, selv om den konkrete musikalske likheten 

ikke alltid er like påfallende. Alle gruppas 

album har for øvrig det samme beksvarte 

omslaget, med band-logo uthevet i grått (fra 

Happy Family: Toscco 

det japanske alfabetet, selvfølgelig). I sannhet 

et besynderlig fenomen. 

HAPPY FAMILY: Leverte en bra debut-utgivelse 

på Cuneiform-selskapet i ‘95 (Happy Family), og 

fulgte opp med den atskillig mer slagkraftige 

Toscco drøyt to år senere (på samme label). Har 

vakt oppsikt, også hos det regulære progrockpublikum, 

med en utagerende og voldelig 

instrumentalmusikk som henter innflytelse fra 

bl.a. King Crimson (perioden ‘73-’74) og Magma. 

Opererer innenfor rammen av et ordinært 

kvartett-format (gitar/bass/trommer/tangenter), 

men skiller seg markant fra tilsvarende 

besetninger med sin uvanlige bruk av dynamiske 

virkemidler. Tydelige fellestrekk med andre 

band som Altered States, P.O.N. og især Ruins 

(hvis leder Yoshida Tatsuya står bak Magmatribute 

bandet Mekanik Kommandöh, hvor HFs 

bassist Miyano Tatsuya også deltar). Toscco 

anses av mange som en av 90-tallets beste skiver 

innen eksperimentell prog. 

HI SPEED: Et stort men løst organisert rockorkester, 

ansvarlig for den alldeles groteske 

Erioka Con Animac Planetico (utgitt på Creativeman 

i ‘96), hvor uttrykket vekselvis minner om 

alt fra Gong (inkl. CD-coveret!) via Etron Fou og 

de semi-legendariske dada/noire-kunstnerne 

ZNR (m. Hector Zazou), til The Boredoms og det 

gamle japanske kultbandet J.A. Caesar. Fullstendig 

primitivt og blottet for stilmessige retningslinjer, 

men avgjort underholdende og 

med høy grad av musikalitet. Saksofoner/klarinetter/fløyter, 

gitar/bass, leke-synthesizers, 

piano, samplere, fiolin, slagverk/div. perkusjonsinnretninger, 

bisarr vokal, computer. Et av 

de snåleste band den japanske undergrunns- 

scenen har frembragt. 

HOPPY KAMIYAMA/OPTICAL 8: Hoppy er en 

av «gudfedrene» i Tokyo-miljøet, ikke minst i 

kraft av sitt plateselskap God Mountain, som er 

uløselig knyttet til det avanserte lydstudioet 

GOK Sound. Studerte klassisk klaverspill og 

elektronisk musikk tidlig på 80-tallet, og bygget 

sine egne synthesizere. Arbeidet tett ilag 

med Otomo Yoshihide omkring lyd-installasjoner 

som i dag regnes blant pionér-utgavene 

av den «post-konstruktivistiske» avantgardeformen 

i japansk musikk, og har brukt dette 

som utgangspunkt for sine sysler innen reklame, 

film og multimediekunst. Optical 8 er navnet 

på gruppa hans; her skapes sofistikert og 

suggererende støyrock på et energi-nivå som 

overgår nær sagt alt annet undertegnede har 

hørt. Denne musikken har også klare «progressive» 

tilbøyeligheter, med farverik utnyttelse 

av både Hammondorgler og analoge synther 

ved siden av platespillerne og samplerne (les: 

Otomo). Optical 8 har utgitt fem CDer, hvorav 

bare én er å oppdrive i Europa, nemlig den formidable 

Bug (‘94, på Les Disques du Soleil et 

de l’Acier - en fransk seksjon av God Mountain). 

Av Hoppys solo-utgivelser finner jeg Juice 

and Tremolo - the works of chamber music 

(utgitt ‘98 på det italienske selskapet Sonore) 

særlig anbefalelsesverdig, med alt fra reklamesnutter 

og strykekvartetter til piano-impresjoner 

og Optical 8-utfoldelser. Essensielt! 

MASQUE: Snodig gruppe som oppstod i første 

halvdel av 80-tallet, men måtte gi opp etter 

Hoppy Kamiyama: Ongakuo 

noen ganske få demo-utgivelser. Ble gjendannet 

omkring ‘93 og fikk kontrakt med Belle 

Antique, som utga Third Ear - Third Eye fire år 

senere. Masque er uttrykksmessig beslektet 

med SOH Band og Il Berlione, men legger sterkere 

vekt på melodiske elementer. Like fullt: 

instrumental syntese av eksentrisk heavyprog 

og jazzrock står på denne menyen. Bandet 

innehar bl.a. to glimrende gitarister og en sjarmerende 

kvinnelig vokalist som bruker røsten 

på en utpreget satirisk måte (ordløst, som 

sagt). 

MELT BANANA: Hardcore-kvartett ledet av 

sangerinnen Yasuko, hvis tekster vanligvis 

berører temaer som seksuell underkastelse, 

sadomasochisme og hurtigmat. MBs sanger 

varer gjennomsnittlig i ett minutt, i løpet av 

hvilket gruppa som regel har maktet å storme 

forbi et tosifret antall passasjer. Da jeg opplevde 

dem live på Hulen i Bergen for fire år tilbake, 

var konserten over etter en halvtimes tid - 

noe som i ettertid har fengslet meg med 

undring. MxBx 1998/13000 Miles AT LIGHT VELO- 

CITY er navnet på CDen som best demonstrerer 

bandets uforsonlige mani; 26 låter på ca. 35 


minutter, innspilt live i studio så godt som 

uten pauser (utgitt på Tzadik New Japan, 

1999). Må høres av alle som tror at punk nødvendigvis 

er lettfattelig og simpelt. 

MOTOR HUMMING: En ung powertrio fra Kobe, 

som slapp den eminente Musical Aluminium i 

fjor (Tzadik New Japan). Steve Feigenbaum 

(mannen bak Cuneiform Records) beskriver 

musikken deres som «en krysning av Happy 

Family og Guru Guru», noe som igrunnen passer 

bra. Stiller seg i rekken bak Altered States 

med en overstyrt og livlig dissonant instrumentalrock, 

men bruker melodier langt flittigere. 

Gitar/bass/slagverk + leke-synth (CDen åpner 

faktisk med en 20 sekunder lang Casio-versjon 

av Etron Fous Upsalla!). Alle trioens medlemmer 

er visstnok i slutten av tenårene. 

MORI IKUE: I ytterste grad japansk, selv om 

hun har bodd i New York de siste 24 åra. Spilte 

på tampen av 70-tallet i no-wave/noise-trioen 

DNA (m. Arto Lindsay), og perfeksjonerte her 

en særegen perkusjonsstil. Tok i bruk primitive 

trommemaskiner og synthesizers det følgende 

tiåret, og oppnådde ry som en kreativ og rytmisk 

virtuos slagverker, noe som tiltrakk oppmerksomhet 

fra seriøse komponister som John 

Cage og Karlheinz Stockhausen. Har jobbet 

intensivt i kretsen rundt John Zorn, og hennes 

Hex Kitchen var i ‘95 den første utgivelsen i 

serien New Japan på Tzadik-labelen. Dette er 

utenomjordisk pop/etnisk/maskinrock, hovedsaklig 

pre-arrangert og strukturert til det ytterste. 

Moris annet hovedprosjekt de siste årene 

har vært Death Ambient (m. Kato Hideki og 

Fred Frith), som skaper mørke og «fremmedgjorte» 

lydmalerier; debut-albumet deres fra 

‘95 er med sine 25.000 solgte eksemplarer den 

mest innbringende utgivelsen på Tzadik, men 

fjorårets Synaesthesia viser likevel disse tre 

personlighetene fra en mindre tendensiøs vinkel, 

og er således et bedre kjøp. Sist men ikke 

minst sysler Mori med improvisasjonsduoen 

Death Praxis, hvor rollen hennes er å konstruere 

soniske skisser kring Tenkos (Dragon Blue) 

hjemsøkende vokal. 

MUSICA TRANSONIC: Verdens mest bråkete 

band, 100% low-fi. Etablert omkring 1994 av 

frik-bassisten Nanjo Asahito (fra støy-psykgarasjebandet 

High Rise) og erkehippien Kawabata 

Makoto (Acid Mothers Temple), med 

Yoshida Tatsuya på slagverk. Trioens tre første 

album inneholder piggtråd-rock i ordets eneste 

forstand, og er potensielle fiender for ethvert 

stereoanlegg. Musikken veksler mellom meget 

gjennomførte arrangementer og fri improvisa- 

Tipographica 

sjon, men disse to sidene lar seg sjeldent skille, 

grunnet den (bevisst) usle lydkvaliteten på 

innspillingene. CDen Incubation (PSF Records 

‘98) markerer et slags avvik fra denne oppskriften, 

særlig på basis av Haino Keijis tiltredelse 

(el-gitar & vokal), men også da produksjonen 

er betydelig bedre. Fremdeles anarkopiggtråd, 

dog. MT har videre operert under 

navnet Mainliner, med en musikalsk strategi 

som ligger merkelig tett opptil den øvrige 

bedriften. 

P.O.N.: Et alldeles UTROLIG engangs-prosjekt 

fra Ground Zero-trommisen Uemura Masahiros 

side. Med Zero-kollega Kimoto Kazuyoshi (bass) 

og Bondage Fruit-folkene Hirose Junji (altsax), 

Takara Kumiko (vibrafon) og Kido Natsuki (elgitar) 

slapp han i ‘95 albumet PON på God 

Mountain Records; høy-oktanisert turbo-hardcore-progrock 

som tilhører det mest ekstreme 

jeg har støtt borti hva spilleferdigheter og ren 

og skjær kompositorisk galskap angår. Påvirket 

av Naked City, men mer progressivt målrettet 

og konsistent musikk. Dream Theater ville ikke 

ha maktet å fremføre dette om de så øvde til 

de snublet i puddelhåret og kastrat-hylene 

knuste sminkespeilet i garderoben. Skyhøyt 

anbefalt! 

SOH BAND: Tar opp tråden der Il Berlione 

slapp, men med en grad av energi som ligger 

nærmere Optical 8. 

Denne kvintetten ledes av slagverkeren Soh 

Shuji, som inntil 90-tallet og den japanske 

undergrunnsmusikkens fremvekst drev med 

ren jazz. Sysselsetter også gitaristen Masuda 

Ryuichi (eks-bassist i Ruins) og den fremragende 

saksofonisten Takeuchi Nao. SBs første CD 

(No Problem At All, 1996) var interessant og 

bra, men live-albumet Death Cures Even Idiots 

(‘98) består av 69 mesterlige minutter japanoise! 

Denne stilen blir av enkelte betegnet som 

«no-jazz», og inbefatter et instrumentalt tonespråk 

som i realiteten ikke hører rocken til - 

men som via ren og skjær lydstyrke distanserer 

seg fra vedtatte sjanger-normer. At synth-spilleren 

går under navnet Chernobyl sier ikke så 

rent lite. 

TIPOGRAPHICA: Kanskje tidenes mest virtuose 

«rockgruppe». Tipo var hjertebarnet til gitargeniet 

Imahori Tsuneo, som i løpet av en 

femårsperiode skrev og fremførte noe av den 

mest komplekse tonekunst i våre dager. Han 

var grunnleggende påvirket av Frank Zappa, 

Henry Cow, Picchio dal Pozzo og etnisk musikk 

fra det afrikanske kontinent (et resultat av 

lange estetisk-antropologiske studier), og diri- 

Min «øde-øy» plate 

Tangerine Dream 

Phaedra (Virgin 1974) 

å ei øde øy må det jo være ganske 

kjedelig, så derfor ville jeg tatt med P meg ei plate som kan gi meg en følelse 

av å være en helt annen plass. Til et 

sånt «oppdrag» kan jeg ikke tenke meg 

noe mer passende enn ei 70-talls skive 

med Tangerine Dream, og valget ville nok 

falle på deres klassiker Phaedra fra 1974. 

Denne skiva har absolutt alt som gjorde 70tallets 

Tangerine Dream til en av undertegnedes 

favorittgrupper. Den dystre, drømmende, 

mystiske «etter døden»- aktige 

stemningen som bandet frambrakte med 

sine lange instrumental- komposisjoner 

som var sterkt preget av mellotroner, fløyte, 

analoge synther og sequencere. Nynnbare 

melodier vil du finne lite av her. I stedet 

er musikken basert i stemninger så 

herlige at du vil glemme det meste annet 

mens skiva snurrer. Kort sagt er dette 

musikk som tar deg med på en mystisk reise 

i en dyster men romantisk og vakker 

drømmeverden. Kall det gjerne musikk for 

sinnet og sjelen. Allikevel er ikke dette 

noe glatt og dritkjedelig New Age- muzak. 

Dette er symfonisk-progressiv musikk i 

ordets rette forstand. 

Etter at 70-tallet svant hen 

har Tangerine Dream 

utgitt uendelig mengder 

med skrot som 

musikalsk sett har lite 

eller ingenting å gjøre 

med mesterverkene fra 70tallet. 

Men på 70-tallet var det 

absolutt ingen andre som kunne 

lage stemninger som Edgar 

Froese & Co, og Phaedra er et 

av de beste bevisene på 

det. 

Tommy 

Schønenberg 

I serien «Min øde-øy plate» inviterer Tarkus 

stadig sine lesere til å skrive om den 

plata akkurat du ville tatt med deg på en 

øde øy. Skriv brev eller email, men skriv 

kort, og send det til Tarkus (adresse finner 

du på side 2). Et scan av coveret hadde 

vært fint, men ikke påkrevet. 


Tipographica: Floating Opera 

gerte ensemblet sitt med nødvendig fast hånd; 

bass, keyboards, tenor- & sopransax, trombone, 

slagverk. På sitt mest intrikate har Tipographicas 

materiale betydelig sjokk-faktor, og gruppa 

terroriserte da også jazz- og nymusikk-festivaler 

i både USA og Europa på midten av 90-tallet. 

Samtlige av bandets utgivelser er av særdeles 

høy klasse, men fjerde (og siste) CD, Floating 

Opera (Sistema Records, ‘97), er en av tiårets 

avgjort beste progressive skiver. Det er 

verdt å merke seg at Tipos bassist Mizutani 

Hiroaki driver sitt eget band, Lowblow, hvis 

musikalske retningslinjer løper ganske parallelt 

med T. 

TREMBLING STRAIN: Et esoterisk og mystisk 

mini-orkester anført av vokalisten Takami. 

«Bevissthetsutvidende» hypnose-lyd fra 

hovedsaklig akustiske instrumentkilder preger 

gruppas fire CDer for Belle Antique, hvorav 

spesielt Tower (1996) låter som et japansk 90tallssvar 

på Third Ear Band (ca. MacBeth). 

Takami har også to solo-album på samvittigheten 

(80-tallet), hvor hennes lett balanserte 

stemme kommer hyppigere til overflaten. TS er 

et av Tokyos mest sentrale etno/ambient-navn, 

og nyter høy anerkjennelse hos andre artister i 

undergrunnsmiljøet. 

YOSHIDA TATSUYA/RUINS/KOENJI HYAK- 

KEI/KOREKYOJIN: Slagverkeren og komponisten 

Yoshida Tatsuya er kanskje den viktigste 

enkeltperson i moderne japansk undergrunnsmusikk. 

Han dannet Ruins som en 

gitar/bass/trommer trio i 1985, og drev den 

deretter videre som duo med Masuda Ryuichi 

- den progressive rock-historiens eneste 

eksempel på drum’n’bass-besetning! Ruins 

oppnådde tidlig høy status som et av Tokyos 

mest ekstreme navn, med en eksepsjonelt 

avansert og bisarr hardcore-punk/Zeuhl-rock 

krysning. Yoshida var fra første stund oppslukt 

av musikken og filosofien til Magma-leder 

Christian Vander, og han har latt denne fascinasjonen 

være artistisk-estetisk utgangspunkt 

for nesten alle sine musikalske sysler. Men 

Ruins’ komposisjonsformel bygger på en annen 

«sonisk visjon» enn Vanders; vi taler om fullstendig 

absurde rytmiske skift og start/stoppteknikker 

i ubegripelig høye tempi, samt en 

grotesk bruk av dada-vokal (jada, eget språk!) 

som ofte gjør det vanskelig å forholde seg 

behersket til musikken. Av Ruins’ 13 utgivelser 

hittil (inklusive et par samarbeids-prosjekter) 

står Vrresto (på Yoshidas eget selskap Magaibutsu, 

‘98) som en påle. Her har Masuda blitt 

erstattet av den unge Sasaki Hisashi, som ved 

siden av 6-strengers bass også trakterer et 

MIDI-kontrollsystem med mulighet for bruk av 

to utgangslyder samtidig, fastlegging av spilte 

passasjer under fremføring, og presis inndragning 

av før-innspilte strofer. Sammenlagt medfører 

dette at Ruins per i dag lyder mer som en 

trio. På Symphonica (Tzadik New Japan, ‘98) er 

besetningen utvidet med to sangerinner (bl.a. 

x- Bondage Fruit) og keyboardisten Oguchi 

Kenichi fra Kenso, hvis resultat er en av de 

beste Zeuhl-utgivelsene på 20 år! Yoshida har 

over lengre tid også ledet Koenjihyakkei, som 

spiller intens og brutal Zeuhl-metal (?) uten 

dadatrekk, og disse har utgitt to album så 

langt: Hundred Sights of Koenji (God Mountain, 

‘95) og II (Magaibutsu, ‘98). Korekyojin er navnet 

på en fersk powertrio med Yoshida, Bondage 

Fruit-gitaristen Kido Natsuki og bassisten 

Natsuno Mitsuru fra Altered States, og debut- 

CDen deres fra i fjor (Tzadik New Japan) føyer 

seg blant det beste fra disse kanter; unevnelig 

tett og samspilt dissonanse-prog fremført med 

råskap og rystende autoritet. Og til sist trioen 

Zubi Zuva, med Yoshida og to andre tullinger i 

acapella-vokalformat, syngende mantraer, gregorianske 

klosterhymner og scatting (Jehovah, 

‘96 påTzadik New Japan). 

ZYPRESSEN: Et slags kammer-progband som 

uheldigvis forsvant etter sin eneste utgivelse, 

Korekyojin 

Zypressen (Belle Antique, 1996). Plata nyter 

godt av produksjon fra hånden til Chihiro S., 

men hovedarkitekten bak dette ensemblet var 

perkusjonisten Imai Hirofumi, som skrev et 

knippe svært originale musikkstykker for cello, 

fiolin og bratsj, fløyte, bassklarinett + elektriske 

instrumenter. Tipographicas opprinnelige 

bassist Asano Atsushi opptrer som gitarist i Z, 

men materialet på CDen minner mer om en 

avdempet og umiskjennelig japansk blanding 

av tidlig National Health og belgiske Julverne. 

Stemningsfullt og betagende. 

Norske portretter 

I neste utgave av Tarkus starter 

vi en ny artikkelserie som vi 

har kalt Norske portretter. Her 

presenterer vi utdypende intervjuer 

med personer som har vært sentrale 

innenfor norsk progressiv rock 

helt tilbake på 60- og 70-tallet. 


Piccho Dal Pozzo 

Abbiamo tutti i suoi problemi 

Side 8 Tarkus nr. 12 

P 

icchio dal Pozzo ("Pausebilde") oppstod 

1975 i Genova. Gruppas glimren- 

de debut-LP med samme navn kom 

året etter og inneholdt satirisk og sammensatt, 

Canterbury-påvirket musikk (tilegnet 

Robert Wyatt), men det var likevel med 

andreskiva Abbiamo… at dette ensemblet 

skulle gå ned gjennom den progressive 

rock-historien. 

Selv om en rekke markante personligheter 

innen "mainstream" italo-prog deltok som 

gjester på debut-albumet, viser Abbiamo… 

et band som konsekvent inntar en distansert 

stilling overfor både samtidens og fortidens 

populær-musikalske strømninger i hjemlandet. 

Med besetningen orgel/piano, 

el./ak.gitar, bass, trommer, to saksofoner, 

fiolin og vokal, orienterte Picchio seg i stedet 

mot avantgardistisk komposisjonsmusikk; 

gjennomgående oppmuntret av de revolusjonerende 

nyvinningene til Frank Zappa, tidlig 

Henry Cow og Stormy Six. Dét som likevel 

hever Abbiamo… hakket over disse artistenes 

ytelser, er den hudløst intime inderligheten 

med hvilket det tonale språket formidles. 

Således er Abbiamo… faktisk en konsept-LP 

(utgitt 1980!), som forteller historien 

om mentale og sosiale relasjoner mellom et 

utvalg karakterer i et fiktivt, mekanistisk 

samfunn (les: fremtiden), og om hvorledes 

samtlige av disse karakterene antar formen 

av et helt og forent individ idét erkjennelsen 

av systemet som årsak til det "eksistensielle" 

problemet foreligger. Picchio var med 

andre ord et meget radikalt ensemble, på 

mer enn én måte. 

Abbiamo tutti i suoi problemi representerer 

i mine øyne et eventuelt overordnet progressivt 

"ideals" endelige fullbyrdelse, i 

den forstand at alle de musikalske elementenes 

baser (moderne klassisk, jazz, 

rock, elektronikk, folklore) transcenderes 

til en fullstendig uhørt enhet, nevnte 

inspirasjonskilder til tross. Samtidig taler 

musikken til lytteren gjennom en melankolsk, 

undrende spenning som uten opphold 

later til å stille nye spørsmål – lyriske 

som instrumentale; den 16 minutter lange 

Mettiamo il caso che… inneholder således 

mer spilling enn alle Genesis-, Yes-, ELPog 

King Crimson-LPene til sammen. En kan 

i det store og hele høre denne skiva ti 

ganger daglig i ett år og til 

stadighet oppdage nye 

finesser, atmosfærer og 

detaljer i det gedigne 

mylderet av toner. 

Alt som for meg er tiltrekkende 

ved progressiv 

musikk, gjemmer 

seg et sted blant disse knappe 

45 minuttene. Abbiamo… 

skulle ikke bare akkompagnert 

meg på den øde øya, 

men vært livbeltet mitt dersom 

øya sank i havet. 

Richard A Toftesund

Tarkus snakker med 

McDonald & Giles 

Intervju med Michael Giles og Ian 

McDonald 

Sted: Hotel Intercontinental, London 

Dato: 03.97 

Intervjuere: Espen Linderud og Simen 

Viig Østensen 

Hvem er de to jentene på 

coveret av albumet McDonald & 

Giles fra 1970? Hvordan hadde 

det seg at King Crimson hadde 

en kvinnelig vokalist i starten 

og visste dere at før KC fikk sitt 

endelige navn het bandet 

Giles, Giles, Fripp, McDonald & 

Dyble? 


Tiden før King Crimson 

Tarkus: Hvordan begynte deres musikalske 

karriere? 

Michael Giles: Det hele startet da jeg 

var 13 eller 14 år gammel. Jeg lyttet 

til Bill Haley og jazz-plater og jeg 

laget meg mine egne trommer av 

blikkbokser men jeg hadde også en 

mer seriøs bakrunn innen for den 

klassiske musikken fordi min var 

klassisk trenet fiolinist. Det var alltid 

klassisk musikk i vårt hus og jeg 

fikk lære meg å spille fiolin da jeg 

var fem år gammel. 

Tarkus: Når startet du å spille i et 

band? 

Michael Giles: Jeg spilte i seks/syv 

band fra jeg var 16 år gammel til jeg 

var 25. Musikk er en progressiv sak, 

det å bevege seg fra en ting til en 

annen. 

Tarkus: Robert Fripp var med i bandet 

«The Brain» var du også innblandet 

der? 

Michael Giles: Delvis, men mitt minne 

fra de dagene er ikke så bra så jeg 

kan ikke fortelle deg så mye om det. 

Tarkus: Når ble Giles, Giles & Fripp 

startet? 

Michael Giles: Min bror Peter og jeg 

hadde forlatt et band som hadde 

brutt opp og vi averterte etter en 

organist som kunne synge i Bornemouth 

og Robert Fripp svarte på 

annonsen som en gitarist som ikke 

sang, men vi var såpass imponert 

over hva han kunne så vi tok ham 

med. Dette var i 1967/68 og samtidig 

flyttet vi til London. 

Tarkus: Giles, Giles & Fripp representerte 

mye av den mer spesielle humoren 

i England på den tiden? 

Michael Giles: Jeg spilte skiva (The 

Cheerful Insanity of Giles, Giles & 

Fripp) nylig for en venn av meg og 

jeg moret meg skikkelig. Den var så 

dum og latterlig at jeg ler av den dag 

i dag. Det var en periode i dette landet 

da Dudley Moore og Peter Cook 

jobbet som et komediepar og det var 

også et band som het Bonzo Dog 

Dooh Dah Band som hadde en alternativ 

humor på den tiden og vi var 

opptatt av den stilen. Vi plasserte 

oss i 1967mellom Dudley Moore og 

«Beyond the fringe type of humor» 

og starten på «Monty Python» perioden 

i 1970 og var bare morsomme 

(oversatt fra «silly»). 

Tarkus: King Crimson ble en forlengelse 

av Giles, Giles & Fripp? 

Michael Giles: Musikken er ikke den 

samme men Robert og jeg ønsket å 

gjøre noe mer dynamisk som etter 

hvert gikk over til å bli King Crimson, 

men omkring den tiden vi avsluttet 

innspillingen av The Cheerful Insanity 

of G, G & F begynte vi å utforske 

mer eksperimentelle sider ved 

musikken, musikk med fri improvisasjon 

og uten noen struktur. Vi 

ønsket å gå ut av begrensningene 

formatet av strukturert musikk 

påla oss. Det er et spor på G, G & 

F hvor vi var inne på dette som 

kanskje var det eneste springbrettet 

mellom dette bandet og 

King Crimson. 

Tarkus: Vi spurte også Ian McDonald 

om hvordan hans interesse 

for musikk startet. 

Ian McDonald: Jeg begynte tidlig 

å lytte til Les Paul og trommeslageren 

Loui Belson, egentlig alt 

det jeg kunne få tak på av skiver 

hjemme hos familien, og da 

Rock’n Rollen kom tok jeg også 

tak i det. Jeg har alltid vært 

interessert i musikk. Jeg begynte å 

spille gitar ved 12-årsalderen og da 

jeg ble 16 lærte jeg meg å spille klarinett 

og saksofon i militæret hvor 

jeg var i fem år. Videre lærte jeg selv 

å spille piano og jeg spilte mange 

forskjellige former for musikk på den 

tiden, noe jeg tok med meg inn i 

King Crimson. 

Tarkus: Ser du på deg selv som en 

multi-instrumentalist eller er det ett 

instrument som står deg nærmest? 

Ian McDonald: Jeg er nok det i og 

med at jeg spiller forskjellige instrumenter, 

men fløyten står sterkt hos 

meg nå om dagen og jeg har begynt å 

studere klassisk fløytespill med en 

lærer ettersom jeg har bestemt meg 

for å lære dette på en korrekt måte! 

Men jeg liker vel ikke å dvele ved ett 

instrument hele tiden. Jeg elsker 

lyden av treblåsere, men samtidig 

liker jeg å spille akkorder også, å 

kunne spille mer en en note samtidig. 

Jeg liker det fysiske ved gitaren. Jeg 

liker kort sagt mange instrumenter. 

Tarkus: Du startet med et samarbeid 

med Pete Sinfield lenge før King Crimson? 

Ian McDonald: Vi skrev en håndfull 

låter sammen, rundt 3-4 stykker, vi 

var venner fra før av og begynte å 

skrive låter sammen og da King Crimson 

ble dannet tok jeg han med meg 

inn i gruppa. Hans tekster var et 

meget viktig element av gruppa men 

også hans energi og entusiasme på 

den tiden og han var med å bringe 

det hele sammen. 

Tarkus: På samlealbumet The Young 

Persons Guide to King Crimson er det 

en låt (I Talk To The Wind) spilt inn i 

1968 før King Crimson ble til og med 

Judy Dyble som vokalist. Kan du fortelle 

litt om dette? 

Ian McDonald: Judy og jeg var venner 

på den tiden og hun ble bedt om 

å være vokalist i Giles, Giles & Fripp. 

Hun tok meg med inn i bandet og på 

den måten var hun en viktig link. 

Tarkus: Hvis Judy Dyble ikke hadde 

forlatt bandet hadde King Crimson da 

fortsatt med en kvinnelig vokalist? 

Ian McDonald: Hun er en fantastisk 

sanger og en kjempefin jente men 

jeg tror at KC trengte en mannlig 

vokalist til å frembringe det vi 

ønsket å gjøre. Det er jo et hypotetisk 

spørsmål uansett ettersom hun 

sluttet men hun var viktig for bandet 

ettersom hun tok meg med inn i 

Giles, Giles & Fripp. 

Fra King Crimson til 

McDonald & Giles 

Tarkus: På In The Court of The Crimson 

King var du involvert i samtlige 

sanger på albumet. Vil du si at du var 

bandets viktigste medlem på den tiden? 

Ian McDonald: (Avdempet latter) Jeg 

kan umulig si det, jeg var med hele 

tiden og var dypt involvert i produksjonen 

men alle var viktige i denne 

sammenhengen. Derimot kan man si 

at ettersom jeg var med så var jeg 

med på å gi albumet sin spesielle 

karakter. 

Tarkus: Vil di si at dere influerte 

albumets utforming sammen? 

Ian McDonald: Definitivt! Mitt bidrag 

var jo blant annet produksjonen, 

miksingen osv., ettersom jeg liker 

dette arbeidet meget godt. Dette var 

det første albumet jeg produserte 

men jeg gikk inn i det omgående, 

men det hele var et felles samarbeid 

og jeg kan ikke si at det var mer av 

meg enn noen andre på albumet. 

Tarkus: Hvordan var det å være i King 

Crimson på den tiden. Hva følte du? 

Michael Giles: Jeg følte meg veldig 

bra. Det var et ekstremt bra år for 

min egen utvikling som trommeslager. 

Jeg hadde 100% frihet og dette 

benyttet jeg meg av og dette var veldig 

tillfredstillende. Robert og Ian 

kunne komme opp med ideer og jeg 

fikk dem smelte sammen og jeg følte 

at jeg virkelig kunne være meg selv 

og spille det jeg hadde lyst til. 

Tarkus: Forlot du King Crimson for 

og lage albumet McDonald & Giles? 

Michael Giles: Jeg tror at når noen 

forlater et band er det mange forskjellige 

grunner til det. I vårt tilfelle 

var det et behov for å gjøre noe 

mykere musikk, men vi var veldig 

unge og vi var alle temmelig utslitte 

etter alle turneene. Egentlig vil jeg 

helst ikke snakke for mye om de 

dagene, de tilhører fortiden nå. 

Tarkus: Vi spurte McDonald om det 

samme. 

Ian McDonald: Flere grunner. Jeg 

følte meg temmelig umoden på den 

tiden og bandet ble veldig stort, veldig 

raskt. Dette skremte meg og jeg 

var ikke i stand til å håndtere dette. 

Kanskje skulle jeg ha returnert til 

England etter turneen i USA og gitt 

det hele mer tanke men det var en 

impulshandling. Jeg angrer vel noe 

på dette i ettertid, jeg skulle gjerne 

ha fortsatt men det skjedde jo ikke. 

Tarkus: Begynte du samarbeidet med 

Michael Giles med deres album mens 

du fremdeles var i KC? 

Ian McDonald: Egentlig ikke, men 

jeg hadde nok noe av materialet 

klart før jeg forlot bandet. 

Tarkus: Et spørsmål vi og mange 

andre har lurt på lenge. Hvem er de to 

jentene på coveret sammen med dere? 

Michael Giles: Hun som står ved 

siden av meg var min fremtidige 

kone Mary. 

Ian McDonald: Jenta som står ved 

siden av meg på cover var min kjæreste 

på den tiden, hun het Charlotte 

og vi brøt faktisk opp like etter at 

det bildet ble tatt! 

Tarkus: Hvorfor sluttet dere samarbeidet 

etter dette ene albumet? 

Michael Giles: Ian ønsket å flytte til 

USA og det var i utgangspunktet kun 

et one-off-prosjekt som vi hadde det 

fint med. 


Hoven Droven: 

Svenskene har gjort det igjen 

Det er på tide å gjøre bot for en grov 

urett. Det svenske folkrockbandet 

Hoven Droven har drevet på i godt og 

vel ti år, men har hittil blitt glatt oversett 

av Tarkus. Føler meg i så måte 

ganske skyldig, siden bandet etter 

hvert har blitt så populære her i Trondheim 

at de valgte å ha det norske 

releasepartyet til sin siste plate nettopp 

her, på Veita scene. Jeg oppdaget 

dem faktisk for ca. to år siden på deres 

forrige Veita-konsert, men ikke et ord 

har jeg skrevet om dem. Nå har jeg 

tenkt å skrive desto mer. 

Heidi Bolstad 

Til tross for sin lange fartstid som band har de 

bare tre utgivelser å vise til. Dette kan ganske 

enkelt forklares med at de har vært et imponerende 

flittig live-band, med turneer i mange 

europeiske land, samt USA og Canada, bak seg. 

Selv om fansen kanskje hadde ønsket seg flere 

og hyppigere plateutgivelser har de tre utkomne 

vært verdt å vente på. Debutalbumet Hia Hia 

fra ‘94 er en oppsummering av de tidlige årene 

og utviklingen fra akustisk eksperiment på folkehøgskolen 

til innplugget hardrockinspirert 

uttrykk, og er derfor ganske variert. Selv om 

bandet hevder å befinne seg i en fremdeles 

pågående utviklingsfase har formen etter hvert 

modnet til noe helt særegent. Hoven Droven er 

et band som utfordrer den mest krevende lytter. 

De tar Folque et skritt videre; det er hardere 

og råere. Dette gjør ikke minst bandet til et 

sensasjonelt live-band, som shower like mye 

som det trøkker. Spesielt felespiller Kjell-Erik 

Eriksson har gjort et uutslettelig inntrykk med 

sin scenesjarm og det tunge, uttrykksfulle 

soundet han klarer å få ut av et instrument 

som i utgangspunktet aldri var skapt for å 

frembringe noe mørkt og dystert. Hoven Droven 

lykkes i å la fele og heavy-komp smelte sammen 

på en måte jeg aldri har hørt maken til. 

På deres andre album Grov fra ‘96 har denne stilen 

kommet til formfullendelse, takket være den 

høye live-frekvensen. Albumet er utlukkende 

instrumentalt, og musikerne presterer et driv og 

en målretthet som er få forunt. Fusjonen mellom 

gammelt og nytt får begge deler til å komme ut 

Hoven Droven: More Happy Moments With Hoven Droven 

Hoven Droven: Grov 

med fordelen, og det er tydelig at bandet trives i 

skaperprosessen. De klarer enkelt å bevise at 

tunge og drivende gitarer ikke bare kler nordiske 

folketoner, men også fremhever den gotiske 

og dystre kvaliteten som ligger latent i dem. Dette 

til tross er det ikke noen gjennomgående dyster 

plate; Hoven Droven har rom for alle slags 

stemninger. Samme låt kan i det ene øyeblikket 

være tung, dyster og disharmonisk, for så å bli 

lett, lystig og harmonisk. 

På dette tidspunktet besto bandet av tidligere 

nevnte Kjell-Erik Eriksen, Gustav Hylén (trompet, 

fløyte), Bo Lindberg (gitar), Björn 

Höglund (trommer), Pedro Blom (bass) og 

Jens Comen (saksofon). En mer interessant 

besetning skal du åpenbart lete lenge etter, og 

resultatet er deretter. I låter som Timas-Hans 

og Okynnesvals utnyttes alt de har å spille på 

av kontraster og variasjon, noe som setter dem 

blant mine personlige favoritter. Grov er en 

fantastisk plate som anbefales til alle dere som 

savner folkrock av det hardere slaget. 

Noe så meningsløst men typisk som økonomisk 

motstand kunne ha stoppet bandet her. Plateselskapet 

deres (Xource Records) fikk pengeproblemer, 

og Hoven Droven var et av mange 

band som måtte gå. Etter så mange år som sammensveiset 

band og med nesten samme besetning 

som fra starten, var det å gi opp ikke et 

alternativ. På dette tidspunktet hadde Gustav 

Hylen sluttet i gruppa for å prioritere barn og 

familie, men hjalp til å produsere neste plate i 

eget studio, samt å gi den ut på sitt eget plateselskap, 

Home Records. More Happy Moments 

With Hoven Droven kom ut i 1999, og her har de 

endelig supplert det eneste instrumentet bandet 

manglet, nemlig hammond-orgel, traktert 

av Jan Strømstedt. Denne gangen er de igjen 

mer varierte, og leker seg innenfor stilartene. I 

tillegg har de fullt ut utnyttet sitt sterkeste 

kort, nemlig å spille på kontrastene. Min personlige 

favoritt Brekken, som åpner plata, er en 

polka de fikk med seg fra fyllefest på Røros: 

«Det var trettio grader kallt, snön klibbade mellan 

strängarna og stråken frös fast i högerhanden. 

Men karsken värmde, och det svängde!» 

Og det gjør den virkelig, en tung og kraftig 

standard satt fra første tone. Men selv om plata 

åpner i samme ånd som Grov, er More Happy 

Moments... i stor grad et eksperiment med 

Hoven Drovens mykere sider. I tillegg har de 

trukket inn vokal, både mannlig og kvinnelig. 

Stefan Sundström, en svensk viserocksanger 

av solid kaliber, lot seg villig overtale til å gjøre 

et par-tre spor. To kvinnelige sangere, Sofia 

Sandén og Ulrika Bodén, som turnerte med 

bandet året i forveien, gjør også en hederlig 

innsats som fullt ut gagner musikken. 

Jeg er veldig spent på hva det sjarmerende og 

unike bandet fra Östersund finner på neste 

gang. Det ryktes om at et nytt album skal spilles 

inn til høsten, og har vi flaks får vi et nytt 

releaseparty på Veita scene. Et live-show med 

Hoven Droven er ikke noe du vil gå glipp av, så 

stikk innom hjemmesiden deres (http://hovendroven.op.se) 

og sjekk turnelista deres (som 

i skrivende stund ikke er offentliggjort). Og 

kjøp musikken deres! 

Hoven Droven 

Diskografi 

Hia Hia Xource xoucd 110 1994 

Grov Xource xoucd 114 1996 

More Happy Home Home 1013 1999 


Father Robin 

Inkognito, Chateau Neuf Lillesal 

Dato: Fredag 26. november 1999 

Publikum: 69 


E 

På 

konsert 

t av bandene det knyttet seg størst forventninger 

til denne høstsesongen var Bærums- 

baserte Father Robin. Vi hadde hørt en god 

del lovord om disse på forhånd fra ulike kilder, 

og ryktene skulle ha det til at dette var et meget 

bra live-band. Det skulle derfor bli spennende å 

endelig få oppleve Father Robin på prog-scenen. 

Ryktene gikk om et progrock-band med bl.a. 

tverrfløyte som en integrert del av besetningen. 

Imidlertid skulle det vise seg at det var en noe 

amputert utgave av bandet som gjestet Chateau 

Neuf denne november-kvelden. Det viste 

seg nemlig at deres fløytist ikke kunne stille 

opp (grunnet eksamens-forberedelser), og at 

man istedet hadde fått inn et Oberheim-keyboard... 

De består av Andreas Authal Prestmo 

(gitar, vokal, blokkfløyte, keyboards), Jon 

André Nilsen (bass) og Henrik Harmer (trommer), 

i tillegg til Regin Meyer (tverr-fløyte) - 

som altså ikke kunne medvirke. 

Konserten åpnet forsiktig med en lang intro 

hvor Oberheim-synth’en var i fokus, og en nærmest 

mystisk stemning senket seg i salen. Bandets 

frontfigur Anderas Prestmo begynte å lese 

høyt fra en bok mens en underliggende synthtone 

svevde i bakgrunnen, og det lå an til Eloystemninger 

før låta sakte, men sikkert utviklet 

seg til å bli en ganske pågående affære. Alt 

satt ikke like bra i starten. Noe knot og nervøsitet 

var det å spore, men det tok ikke lang tid 

før Father Robin kom i sitt rette element. Starten 

av konserten bestod visstnok av helt nyskrevet 

materiale, men her burde de nok ha øvd 

mer - eller eventuelt unngått å fremføre det. 

Ellers virket de rutinerte, noe som kanskje 

ikke er så merkelig siden de tre medlemmene 

faktisk har spilt sammen i ni år. 

Musikken til Father Robin er en nokså elek- 

trisk og raffinert form for prog, med mye vekt 

på gitar og vokale melodi-linjer. De har en 

meget dyktig vokalist i Andreas Prestmo, som 

tidvis kan minne om Jon Anderson i stemmebruk. 

Det er også et litt spontant jam-aktig tilsnitt 

i en del av låtene, noe som fører mine 

tanker i retning norske Tangle Edge fra perioden 

rundt albumet Eulogy. Father Robin har 

også en del luftige, space-pregede instrumental-partier 

og de er heller ikke redde for å 

trøkke til. En del av komposisjonene er også 

lange og inneholder ofte under-titler. 

På slutten av konserten fremførte de «The 

Grand Reef», og til alles’ (i hvert fall så og si 

...) store overraskelse kom også fløytisten 

Regin Meyer opp på scenen for å spille med 

gruppa. Dette ble uten tvil konsertens høydepunkt 

og makan til fengende, men samtidig 

trøkkfull progressiv rock skal man lete lenge 

etter i Norge i dag! Glemte jeg å si noe om 

stemningen på konserten? Den var utrolig. 

Aldri har jeg sett så store deler av publikum 

ute på gulvet foran scenen klare til å ta seg en 

dans. Det var type «flagrende, hårfrodig hippie-dans» 

det her var snakk om, noe som tydelig 

også virket positivt inn på de virksomme på 

scenen. Undertegnede fikk nærmest assosiasjoner 

til Pink Floyd på UFO-Club eller Grateful 

Dead på Fillmore West på slutten av 60-tallet! 

Dette var i det hele tatt en verdig avslutning 

på høstsesongen 1999 ved «prog-scenen». 

Panzerpappa 

Inkognito, Chateau Neuf 

Lillesal 

Dato: Fredag 12. november 

1999 

Publikum: 42 


et var duket for debut-konsert med 

gruppa Panzerpappa - et band beståen- D de av medlemmer fra diverse progressive 

konstellasjoner som bl.a. Sangioveze og Agartha. 

De består av Knut Tore Abrahamsen 

(gitar, bass), Steinar Børve (keyboards, saxofon), 

Trond Gjellum (trommer, perkusjon) og 

Jørgen Skjulstad (bassgitar, klarinett). De presenterte 

et sett på ca. 50 minutter, utelukkende 

bestående av instrumental-musikk av det 

mer krevende slaget. 

Stilmessig har de en god del bein innenfor det 

RIO-baserte landskapet, og man kan ane influenser 

fra f.eks. Samla Mammas Manna (pianobruken 

minner ofte en del) og 5uu`s. Komposisjonene 

er ofte ganske lange med mange temaer, 

dominert av kompleksitet og odde taktarter. 

Soloer forekommer på de fleste av 

instrumentene, men stort sett er det samspill, 

og i mange tilfeller ganske imponerende prestasjoner. 

Det er helt klart at bandet består av 

dyktige musikere. 

Musikken er også veldig arrangert og har stor 

variasjon - alt i fra skikkelig pågående og 

destruktiv instrument-traktering, til ned-dempet 

minimalisme ala Phillip Glass. Skulle jeg 

sette fingeren på noe måtte det bli at de ofte 

har veldig dristige overganger, og at enkelte 

partier kan fortone seg som noe konstruerte. 

Andre ganger er det helt motsatt og med mer 

tematisk utvikling. De trengte også et par låter 

før de ble ordentlig varme i trøya, men da satt 

alt desto bedre. Musikken er ikke av den 

enkleste å fremføre heller. 

Det som i hvert fall undertegnede synes er 

interessant med Panzerpappa er at samtlige av 

medlemmene er aktive på komponist-siden, og 

at de med hver sin bakgrunn beriker musikken 

i samråd. Dette gjør at de etter min mening 

unngår å bli ensporet, og musikken blir sjelden 

kjedelig å lytte til. En annen klar fordel er at 

det hele veien er meget melodisk, ellers ville 

nok en god del av musikken fremstått som heller 

innadvendt. Helt klart en hederlig debutkonsert, 

og det skal bli artig å følge Panzerpappa 

videre. 

D 

Dead Dino 

Storage 

Smuget, Oslo 

Mandag 3. januar 2000 

Trond Gjellum 

en første progkonserten for undertegnede 

i det nye årtusenet ble en helaften 

viet King Crimson, arrangert og fremført 

av Dead Dino Storage (DDS) på Smuget i Oslo, 

mandag den 3. januar. 

Stor bredde og mye moro 

I løpet av de over to timene de befant seg på 

scenen, presenterte de låter fra alle album 

utenom Islands, og spennvidden i låtmaterialet 

var stor. De dro like så godt det hele i gang 

med klassikeren over alle progklassikere, In 

The Court Of The Crimson King fra debutalbumet. 

Det hele ble fremført med en dyp innlevelse 

og imponerende samspill. Det eneste lille 

minuset var vokalisten, som særlig på denne 

låta (og noe av det andre Greg Lake materialet) 

ikke helt klarte å henge med i Lakes korguttsvinger. 

DDS-vokalisten valgte andre fraseringer 

og betoninger, noe som dessverre ikke alltid 

traff riktig rytmisk eller tonalt, noe som 

fjernet litt av den sakrale og litt erkebritiske 

stemningen denne låta er så kjent for. 

Men fra der av og utover ble det jevnt over mye 

moro. De plasserte låter fra alle periodene 

rundt om i settet, noe som borget for mange 

morsomme muligheter til sammenligninger av 

hva Crimson egentlig har rukket å komponere. 

Mange innså nok at King Crimson har hatt en 

mangfoldig musikalsk karriere som har inkludert 

alt fra popsvisker til knallhard og kompleks 

avantrock. Har det f.eks. noensinne 

slått deg at Heartbeat fra Beat og Fracture fra 

Starless And Bible Black, faktisk er skrevet av 

samme bandet? Vel, nok om det. 

Noen ankepunkter 

Opp på scenen var det en stadig strøm av jevnt 

over veldig kompetente gjestemusikere på fiolin, 

blåseristrumenter og perkusjon, og dette er 

både et minus og pluss for bandet. Det positive 


er at de ved å bruke såpass mange gjestemusikere 

muliggjør fremføring av svisker fra alle 

perioder i Crimsons karriere. Det negative er at 

det på meg virker som om ikke alle musikerne 

har den samme nærhet til stoffet som grunnkjernen 

i DDS har. Dette gjør at det over noen 

av låtene ble et litt klinisk preg, uten den 

tyngden, lekenheten og nyanseringen som er 

veldig viktig i King Crimsons musikk. 

Kveldens høydepunkter 

Men noen ganger fikk jeg frysninger på ryggen. 

Siden det er en usedvanlig lite objektiv måte å 

bedømme musikk på ettersom hvor mye gåsehud 

du får, må jeg si at DDS tolkning av Pictures 

Of A City (fra In The Wake Of Poseidon, 1970) 

og Cirkus (fra Lizard, 1971) var kveldens desiderte 

høydepunkter (jeg mener å ha hatt nøyaktig 

like mye frysninger på ryggen under begge 

låter). Her svingte det så du bare måtte gi 

deg ende over. Her passet vokalen også bedre 

Siden Peter Gabriel forlot Genesis i kjølvannet 

av The Lamb Lies Down on Broadway-turneen 

i 1975, har både Genesis og 

Gabriel beveget seg i en mer kommersiell 

orientert retning enn det de bedrev 

sammen i Genesis sine progressive velmaktsdager. 

Trond Gjellum 

Men mens Genesis har knyttet seg opp mot en 

bredt appellerende voksenpop, har Gabriel vist en 

stadig sterkere dragning mot å eksperimentere 

med popmusikksjangeren, både når det gjelder 

instrumentbruk, låtskriving og det og hente 

påvirkning fra andre sjangre, da spesielt fra diverse 

etnisk musikk. Han var tidlig ute med bruk av 

avansert samplingsteknologi, noe som ga han et 

lydbilde som låt forfriskende moderne da og nå. 

Under en periode med mye frem og tilbake for 

Genesis i 1974, var Gabriel på vei ut av bandet 

for å jobbe med filmmusikk til en skrekkfilm 

regissert av William Friedkin, mannen bak grøsserklassikeren 

Excorsisten. Dette samarbeidet 

rant ut i sanden, men Gabriel opprettholdt en 

interesse for filmmusikk. Han hadde planer om 

å filmatisere The Lamb .., men før dette lot seg 

gjøre, ble han kontaktet av regissøren Alan Parker, 

mannen som regisserte den etterhvert 

legendariske The Wall, basert på Pink Floyds 

album ved samme navn fra 1979. Parker var stor 

fan av Gabriel og ville bruke deler av musikken 

hans til sin film Birdy, et sterkt drama om en 

Vietnamveteran med store psykiske problemer. 

Birdy 

Peter Gabriel som filmmusiker 

Gabriel tente på idéen, og sammen med sitt faste 

team av backingmusikere som Tony Levin (bass 

og stick), Jerry Marotta (trommer og perkusjon), 

David Rhodes (gitar) og Larry Fast (keyboards), 

satte han sammen en blanding av nye og gamle 

låter, alle instrumentale (det advares faktisk på 

baksiden av albumet med filmmusikken at albumet 

inneholder resirkulert musikk og ingen tekster!). 

Resultatet ble en sterk og enestående 

musikalsk opplevelse som kler filmen på en 

utmerket måte. Mesteparten av materialet er av 

det mer melankolske og vemodige slaget, men et 

par ganger trykker de til, spesielt i en gjennom- 

inn, og lukket jeg øynene, er jeg rimelig sikker 

på at det måtte ha vært slik å høre disse låtene 

live (bortsett fra at de i den virkelige Crimsonverden 

ikke har blitt fremført med de besetningene 

som spilte dem inn i studio ..) 

Også de nyere låtene fra 90-tallsperioden satt 

også bra, men siden dette stoffet er av en 

såpass rockete natur, blir grensen mellom støyende 

tungrock og sofistikert progrock rimlig 

smal for et coverband. Men du verden, det ble 

fremført med overbevisning og rutine. 

Vel, vel. Susete i hodet av mye god musikk (og 

sikkert litt andre ting også) var det bare å begi 

seg hjemover med den følelsen av at DDS pr. 

dags dato kanskje er et av de mest rutinerte 

og bestspillende coverband som finnes. De kan 

sin proghistorie, og resultatet blir av såpass høy 

klasse at jeg tror du trygt kan løse billett neste 

gang de spiller uten å være redd for at dine 

kjente og kjære progsvisker skal vanæres. 

Rhythm of the heat 

tenkt og annerledes omarbeiding av klassikeren 

Rhythm of the heat. Uten vokal og tekst fremst i 

fokus, oppdager man Gabriels store evner som 

komponist. Her skjer det mye spennende under 

en tilsynelatende oversiktlig og enkel overflate. 

Med sine 35 minutter er albumet akkurat passe 

langt, for til tross for dets høye musikalske kvalitet, 

hadde mer musikk av en såpass rolig art, 

fort blitt litt ensformig. Men dette er uansett en 

perle du burde unne deg. 

Passion 

I 1988 tok den kjente amerikanske regissøren 

Martin Scorsese kontakt med Gabriel for å innlede 

et samarbeid om musikken til det som ble 

hans sterkt omdiskuterte film om Jesus , Jesu 

siste fristelse/Last temptation of Christ. Denne 

gangen valgte Gabriel å ta utgangspunkt i utelukkende 

nyskrevet materiale med en mye klarere 

orientering mot diverse etnisk musikk, da 

særlig fra Afrika og Midt-Østen. Resultatet ble 

albumet Passion. Gabriel bruker her en rekke 

medmusikanter fra både folkemusikk og popmusikk. 

Blant annet gjør den gamle ringreven av en 

trommeslager, Billy Cobham, en bemerkelsesverdig 

inspirert gjesteopptreden på et par låter. 

Musikken er i hovedsak mer lydkulisser og 

stemninger enn reelle låter i tradisjonell forstand. 

Den har ofte et veldig klagende og 

søkende preg, noe som er med på å skape den 

litt urovekkende stemningen som bygges opp i 

løpet av filmen. Til tider kan det hele kanskje 

minne litt om Tangerine Dream og (de tyske ) 

Popol Vuh fra midten av 1970-tallet, og kombinasjonen 

av moderne musikkteknologi og tradisjonelle 

folkemusikkinstrumenter, skaper et 

særegent og dynamisk lydbilde. Som filmmusikk 

er den av usedvanlig høy klasse, men på egne 

ben uten ledsagende bilder, blir det til tider en 

kanskje litt for langdryg affære. Men det finnes 

blant de over 70 minuttene med musikk, såpass 

mye spennende og interessant stoff med stor 

grad av egenart, at hvis du bruker programmeringsknappen 

på cd-spilleren med litt flid, vil 

du finne mye vakker musikk. 

Birdy (1985) Charisma, CASCD 1197 

Passion - music from the last temptation of 

Christ, (1989) Virgin RWCD1 

Panorama 

Panorama er i blant de som lengst 

har bydd på alternativ musikk her i 

landet, og det til en billig penge! Prisen 

for ordinære CD titler distribuert 

i Norge fra plateselskapene til 

platebutikk er rundt kr. 120 inkludert 

moms, selv denne prisen inkluderer 

en "fast" 10% forhandlerrabatt. 

Panorama selger mest spesialimport 

fra utlandet på postordre, 

noe som medfører ekstra kostnader 

i form av frakt (porto) og betydelige 

trykkekostnader. Vår vanligste pris 

på 160,- må derfor anses som billig! 

I samarbeid med TARKUS vil vi nå 

RABATT PÅ UTVALGTE TITLER for 

de som abonnerer på bladet. Fremtidige 

lister vil markere disse titlene 

med en stjerne (*) etter prisen. Få 

lister tilsendt ved å ringe tlf. 66 91 

01 50. 

Dette gjelder bl.a. følgende favoritter: 

Anekdoten Vemod 

Anekdoten Nucleus 

Anekdoten From Within 

Änglagård Hybris 

Atomic Rooster In Hearing Of 

Atomic Rooster Death Walks Behind You 

Cressida Cressida 

Cressida Asylum 

Ensemble Nimbus Scapegoat 

Gracious Gracious!, 

Gravy Train Gravy Train 

Gravy Train Staircase To The Day 

Bo Hansson Lord Of The Rings 

Bo Hansson Magicians Hat 

Høst På Sterke Vinger(110,-) 

Høst Hardt Mot Hardt(110,-) 

In The Labyrinth Walking On Clouds 

Landberk Riktigt Äkta 

Orient Squeezers Sadhu 

Pär Lindh Project: Gothic Impressions 

The Nice The Thoughts Of Emerlist Davjack 

Quatermass Quatermass, 

Ruphus New Born Day(110,-) 

Samla Mammas Manna Kaka 

Spring Spring. 

PRISEN på disse titlene FOR ABON- 

NENTER blir KUN 145,-!!! (dersom 

ikke annen pris er nevnt). 

Side 12 Tarkus nr. 12

I vår høyst uhøytidelige gjennomgang 

av betydningsfulle band innenfor den 

etterhvert stadig mer inkluderende 

progsjangeren, har vi denne gang kommet 

fram til to band som befinner seg 

litt på siden av de bandene vi før har 

fokusert på i denne lille spalten... 

Trond Gjellum 

Tortoise 

Postprogressive profeter 

Fra Chicago i USA, kommer dette bandet som i 

løpet av 90-tallet har vist seg å være en av rockens 

større innovatører. De startet opp i 1990, 

og gjennomtrekken av musikere har vært relativt 

stor, men bandet har hele tiden vært sentrert 

rundt multiinstrumentalisten og produsenten 

John McEntire. Hans og bandets visjon 

har hele tiden vært å jobbe mot å utfordre rockens 

grenser gjennom bruk av både ny og gammel 

musikalsk teknologi og ideologi for å skape 

en moderne “postrock”. Kanskje høres dette 

litt søkt og ambisiøst ut, men i praksis er dette 

en rett så progressiv tankegang som slekter på 

den som mange av våre store helter fra syttitallet 

representerte for en kortere eller lengre 

periode, og dette har gjort at bandet har skapt 

seg et sound som umiskjennelig er deres eget. 

Tortoise 

Tarkus skriver for nybegynnere 

Viktige progband – del 5 

Med elementer fra 60 og 70-talls psykedelia og 

prog, jazz og funk, kombinert med minimalisme 

og moderne elektronisk musikk, har de 

skapt et uttrykk som er i stadig utvikling. Noe 

av det første du merker med Tortoise, er deres 

totale beherskelse av instrumentene. Mange av 

musikerne er klassisk skolerte (det er flere 

skolerte musikere i Tortoise enn i Yes ...) og 

alle behersker flere instrumenter. Dette gjør at 

Tortoise disponerer et enormt arsenal av lydmuligheter, 

noe som igjen gjør at låtmaterialet 

får stor variasjon. Bruken av melodisk slagverk 

som marimba og xylofon gir musikken et klart 

særpreg, og dette i kombinasjon med bass, 

gitar, trommer og en overraskende sparsommelig 

keyboardbruk, skaper lydbilder som sniker 

seg inn på lytteren. 

Det første Tortoisealbumet bar lite originalt tittelen 

Tortoise og kom ut i 1994. Det som kjennetegner 

denne skiva er de mørke, litt dystre 

Pink Floyd-aktige stemningene. De fleste låtene 

går i et ganske bedagelig tempo, men her og 

der skrur de opp styrken på forsterkerne 

betraktelig. Særlig kuttet Ry Cooder utmerker 

seg med imponerende dynamiske skifter og 

kreativ bruk av vibrafon. 

To år senere kom Millions Now Living Will Never 

Die, en tittel tatt fra et sitat i en brosjyre 

utgitt av Jehovas vitner. Dette er vel det mest 

varierte albumet de har utgitt hittil, med en 

kreativ blanding av senpsykedelia, tunge progrockelementer 

og moderne elektronisk musikk. 

Kronen på verket her er den over 20 minutter 

lange Djed, som sveiper innom en rekke stiler 

og stemninger og som er en oppvisning i dyktig 

arrangering av frittflytende idéer. 

Tortoises hittil siste album er TNT fra 1998. Dette 

er et tildels veldig dempet album med et sterkt 

preg av påvirkning fra minimalistisk musikk. 

Produksjonen er fortreffelig og fremhever det 

utall av nyanser som skjuler seg i musikken. Det 

når ikke helt opp til Millions…, men er endog et 

album som viser at Tortoise er et band som 

etterhvert har funnet sin stil, og at de innenfor 

denne stilen er ubestridte enere. 

Anbefalt diskografi: 

Tortoise (City Slang, 1994) 

Millions Now Living Will Never Die (City 

Slang, 1996) 

TNT (City Slang, 1998) 

Nine Inch Nails 

Ingeniører i støy ... 

Nine Inch Nails (NIN) er i realiteten ikke et 

band, men prosjektet til multiinstrumentalist, 

vokalist og produsent Trent Reznor. Under navnet 

NIN har han gitt ut noen av nittitallets 

mest eksperimentelle og nyskapende album og 

dannet en skole for hvordan man kan bruke 

moderne studioteknologi til å skape unik 

musikk og ikke bare som et verktøy til å polere 

musikk med. 

NIN så dagens lys på slutten av åttitallet som 

et spennende og nyskapende industrielt rockeband, 

men de skivene som har satt Reznor i 

forkant av de fleste andre på den kommersielle 

musikkscenen, er The Downward Spiral fra 

1994 og The Fragile fra 1999. “The Downward Spiral 

snudde i sin tid opp ned på alle oppfatninger 

om hvordan man kunne bruke moderne 

datateknologi til å skape lydbilder som var 

utenkelige før. Omtrent hver eneste lyd er prosessert 

gjennom dataprogrammer. 

Nine Inch Nails 

Musikken er i all hovedsak usedvanlig brutal og 

uhyre dynamisk. Har du hørt Thrak og dets like 

med King Crimson, har du en pekepinn om hvordan 

NIN låter (NIN er også nevnt av Fripp som en 

moderne inspirasjonskilde). Selv om denne 

typen av låter fort blir litt like i formen, tar Reznor 

deg på sengen hver gang og skremmer deg 

med sine utrolige kraftutblåsninger. Adrian 

Belew gjør et par gjesteopptredener og andre 

musikere sentrale i det eksperimentelle musikkmiljøet 

i USA, dukker opp her og der på skiva. 

Rytmikken står sterkt i fokus, men Reznor er 

også usedvanlig godt skolert som komponist, 

og mange av hans melodiske løsninger er sjeldne 

å høre innenfor moderne kommersiell 

musikk. Men noen ganger roes det hele ned, og 

her viser Reznor et øre for gode melodier med 

urolige og melankolske stemninger. Dette gjør 

han utrolig bra, og er det noe jeg ønsker ved 

NIN, er det at denne typen låter kan eksperimenteres 

mer med i framtiden. 

The Fragile er mer i samme gate og de to skivene 

er utrolig like - på en veldig positiv måte. 

Albumet er en dobbel-cd og kan vel tidvis føles 

litt i overkant lengdemessig, men alt i alt er det 

på denne skiva såpass mye musikk av så høy 

klasse, at jeg bare må konkludere med at NIN 

kanskje er et av vår tids mest innflytelsesrike 

band, særlig nittitallsinkarnasjonen av King 

Crimson har, som før nevnt, NIN som en referansekilde. 

Med sin banebrytende bruk av moderne 

teknologi, har NIN uten tvil vært med på å 

flytte grensene for moderne musikk, og jeg er 

av den oppfatning av at dette er et band som 

vil sette spor etter seg i mange år fremover. 

Anbefalt diskografi: 

The Downward Spiral (TVT / Island, 1994) 

The Fragile (TVT / Island, 1999) 


Vi snakker med Father Robin: 

Reisende i motsetningenes spill 

Konsept-album er ikke direkte uvanlig 

innen progressiv rock. Mangt et progband 

har latt seg fascinere av å bygge 

en monumental helhet rundt sine 

kunstneriske verk. Noen har til og med 

gått til det skritt å integrere selve 

gruppa inn i selve konseptet og skapt 

en verden av fantasifulle omgivelser 

hentet fra sitt personlige univers. Grupper 

som Gong, Magma og til dels Gentle 

Giant er kanskje de mest kjente som 

har beveget seg i den retningen. Blant 

band som har har kréert sin egen skapelses-beretning 

hører også norske Father 

Robin til. 


I begynnelsen kalte bandet seg Fangorn og som 

navnet indikerer var gruppa naturligvis sterkt 

påvirket av forfatteren J.R.R. Tolkien. Senere 

har de skiftet navn til Father Robin og spunnet 

videre på sine egenskrevne fortellinger. Bandet 

har holdt det gående i ni år nå, og i forbindelse 

med at de spilte på «prog-scenen» på 

Chateau Neuf, 26. november 1999 tok vi kontakt 

med gruppa for få en aldri så liten innføring 

i dette norske progrock-fenomenet. Frontfigur 

Andreas Authal Prestmo har ordet... 

Andreas A. Prestmo: Det hele startet for ni år 

siden, men da var vi på et litt annet stadium - 

mer i retning av Raga Rockers og Kjøtt. Det har 

vært mange folk innom bandet gjennom årene, 

mens tre av oss Jon André Nilsen (bass), Henrik 

Harmer (trommer) og meg selv Andreas 

Authal Prestmo (gitar, vokal, blokkfløyte, keyboards) 

hele veien har utgjort grunnstammen i 

bandet. De progressive tendensene i musikken 

begynte å gjøre seg gjeldende i løpet av 1993, 

og i den perioden hørte vi en del på grupper 

som Rush og Yes. Ellers har Beatles helt klart 

hatt sin innvirkning, uten at det kanskje kan 

høres så lett på musikken. 

Bærum 

Gruppa hadde sitt utspring i Bærum, nærmere 

bestemt i Sandvika og alle i bandet gikk på 

samme ungdomsskole på Rykkinn. Den gang 

hadde bandet også en vokalist som het Jon 

Øyvind Bryde, men han var ikke interessert i 

de samme musikalske idéene som resten av 

gruppa var. Dette resulterte i at han sluttet, 

mens de andre fortsatte og ble til det de kalte 

for Fangorn. Etter hvert fikk de også med seg 

nok et medlem, Cathrine Winnes (saksofon). 

Tolkien 

Tarkus: Vi kan vel ikke akkurat komme forbi 

dette bandnavnet Fangorn uten å spørre om 

gruppas forhold til J.R.R. Tolkien? 

Andreas A. Prestmo: Vi var naturligvis veldig 

opptatt av Tolkien i den perioden der. Alle i 

bandet leste Ringenes Herre og var veldig interessert 

i det. Etter hvert begynte vi også å lage 

en del sanger som var gjort i forhold til ting 

Tolkien hadde skrevet, og basert på de tanker 

vi hadde om det. Det toppet seg vel med at vi 

planla å lage noe om Silmarillion, og ønsket å 

benytte noen av de diktene og fortellingene, 

men etter hvert ble det så mye Tolkien - side 

om side med egne fortellinger, så sakte, men 

sikkert ble vi gradvis til Father Robin. 

Andreas Prestmo forteller at denne overgangsfasen 

fra Fangorn til Father Robin var noe som 

oppstod uten at det egenlig var planlagt fra 

bandets side. 

Andreas A. Prestmo: Vi bare lagde en masse 

sanger, og plutselig da vi så fire låter som vi 

hadde skrevet over en tid, dukket det opp en 

masse sammenhenger og helheter, og vi så at f. 

eks. den fjerde låta vi skrev forklarte ting i 

den første etc. Etter hvert forstod vi at Father 

Robin var kommet på banen, for da var det slik 

at vi ikke klarte å forklare hvorfor dette hadde 

skjedd. Konseptet har etter hvert utviklet seg 

til å omfatte fortellinger, kart, skoger, sletter 

og forskjellige deler av verden. 

Men før Fangorn ble til Father Robin rakk gruppa 

å avholde en konsert ved «prog-scenen» på 

Chateau Neuf. Konserten fant sted 10. november 

1995 

Publikumsrekord 

Tarkus: Jeg hørte noen rykter om at dette visstnok 

var publikumsrekorden ved «prog-scenen»? 

Andreas A. Prestmo: Ja, 143 betalende mener 

jeg det var, så det var jo voldsomt. Det var 

cowboy-hyl (!) og velta øl og ellers utrolig bra 

stemning, så det var jo kjempemoro. 

Sesongen 1995/96 tilbragte de på folkehøyskole 

i Trondheim hvor hele bandet var samlet, og da 

de kom tilbake hadde gruppa endret navn til 

Father Robin. Musikk-stilen var fortsatt svært 

drivende og sofistikert progressiv rock med rom 

for både jam-tendenser og overraskelser. Den 

største «fysiske» forskjellen mellom gammelt og 

nytt var at saxofonisten Cathrine Winnes nå 

hadde sluttet. Father Robin hadde i stedet fått 

tak i et nytt medlem Regin Meyer (fløyte), og 

han er i så måte siste tilskudd til Father Robins 

besetning, og er fortsatt medlem (selv om han 

var innvilget en delvis «lesepause» da Father 

Robin spilte ved «prog-scenen» sist, og kun deltok 

på det siste nummeret). Vi dveler litt ved 

det musikalske uttrykket til Father Robin. 


Progressivitet 

Tarkus: Vil du si at Father Robins musikk er 

primært progressiv rock, eller er det bredere enn 

som så? 

Andreas A. Prestmo: Jeg vil nok hevde at det 

er bredere. Eller det er vel kanskje det vi 

ønsker at musikken skal være, men vi er jo 

inspirert av mye forskjellig. Det er ikke slik at 

vi sitter og nidhører på progrock for å forsøke å 

lage etter det, for det tror jeg ikke går uansett. 

Vi er influert av alt fra folkemusikk til progressiv 

rock, ispedd litt psykedelia og med litt mystisk 

preg. Det er mange som synes musikken 

vår er fengende, og det er jo ikke spesielt 

typisk for progressiv rock, som f.eks. Univers 

Zero og Art Zoyd som til stor del er type «ikkefengende» 

prog. 

Father Robin har hatt en rekke konserter, også 

et godt stykke utenfor Bærums-traktene og har 

spilt live i byer som Oslo, Trondheim og Stavanger. 

Kanskje ikke fullt så vanlig for et norsk 

progband, og responsen har også vært god. 

Konseptet 

Vi drister oss til å spørre om vi kan få en liten 

introduksjon til selve konseptet Father Robin. 

Tarkus: Dere kunne ikke la Tarkus-leserne få ta 

del i et hurtig brevkurs i Father Robins konsept? 

Andreas A. Prestmo: Jeg kan forsøke. Father 

Robin er først og fremst en person. Han er «the 

wonder of morning - the prince of day», kjært 

barn har mange navn. Han kommer til verden 

med bølgene og vannet, og han blir skylt i land. 

Her starter hele konseptet, når han uten form 

kommer til det stedet som kommer til å bli verden. 

Han reiser til en lund hvor det er et kjempestort 

tre, og her slår han seg til ro. Etter 

hvert får han en form, det er en lengre historie, 

men jeg må forsøke å gjøre den kort her. Deretter 

går han ut i skogen for å vekke skogen til 

live, og lar dagen få komme inn og lar livet få 

begynne å ta del i skapelsen. Slik begynner 

ting å ta form, og det begynner å komme trær 

og blomster. Father Robin er en sånn hyrde som 

passer på trærne og skogen. Konseptet er på en 

måte vår forklaring på livet eller verden - tilværelsen. 

Det er bilder - metaforer på konflikter 

som mennesket har med seg selv og det å leve. 

Reisen gjennom livet. Skogen og sletten osv. 

symboliserer ulike ting hos hvert enkelt menneske. 

Derfor er Father Robin noe som kan være 

gjeldende for veldig mange. Det er ikke slik at 

det har noe med bare oss å gjøre akkurat. Det 

er bare vårt alfabet. Vår måte å forklare det på. 

Konsept-album 

Tarkus: Jeg skulle anta at dette kanskje ville 

egne seg meget godt på et konsept-album. Er det 

også planen deres å sette sammen et sånt album 

en gang i fremtiden? 

Andreas A. Prestmo: Det er det vi håper å få 

gitt ut så fort som mulig, og det første albumet 

vil sannsynligvis inneholde de helt tidlige låtene 

i tillegg til noe nytt, men meningen er å gi 

en innføring i hele konseptet via det første 

albumet. Men vi må se hva vi får plass til... 

Etter en rask hoderegning kommer vi fram til 

at hvis vi skulle slått sammen bandets fullstendige 

sett med samtlige låter, ville det romme 

mellom to og en halv time, til tre timer med 

musikk. Altså nok til å fylle en fem-LPs boks! 

Andreas A. Prestmo: Ja, det er det som er litt 

bekymringsverdig, for nå sitter vi her og er 22 

år gamle - har spilt i ni år, men har ikke gitt ut 

en eneste CD! Og vi har massevis av materiale. 

Så vi får bare sette vår lit til Father Robin og 

håpe at han fikser brasene... 

Tarkus: Vil dere tro at debuten ligger nært frem 

i tid? 

Andreas A. Prestmo: Vi håper jo det. Vi snakket 

med noen etter konserten, om å gå i et studio 

som vi kunne tenke oss å bruke, så i løpet 

av vårparten håper vi å kunne få spilt inn en 

del. Men det er så mange faktorer som er avgjørende. 

Vi må ha noen som ønsker å gi det ut og 

vi må ha noen som er villig til å hjelpe oss litt 

fremover. Vi føler vel kanskje ikke at vi har lyst 

til å ta opp lån på 200 000,- vi føler vel at noen 

burde hjelpe oss fram dit i hvert fall. 

Gitarbasert 

Tarkus: Musikken deres er for så vidt veldig 

gitarbasert, betyr det at veldig mange av disse 

låtene dere spiller også er laget på kassegitar 

(for gitar)? 

Andreas A. Prestmo: Det er ikke laget for gitar 

tvert i mot! Man må gjerne kalle oss stor- 

mannsgale eller hva som helst, men musikken 

er laget for å ha med strykere, og også bruk av 

kor i en del tilfeller vil passe godt til musikken. 

Det er nok også rom for bruk av mellotron. 

Det som er tanken er å lage tidløs, stor musikk 

og det blir jo litt dårlig med kun vokal og kassegitar, 

hvis man skal få til det. Men det stemmer 

at de fleste av låtene er laget på kassegitar, 

og man kan godt kalle dette gitarbasert 

musikk, men i studio kunne det nok også vært 

veldig mye annet. 

Tarkus: Da tenkte jeg å ønske dere lykke til, og 

vi får håpe at det klaffer for dere med tanke på 

denne utgivelsen snart! 

Andreas A. Prestmo: Jeg tror nok at det kommer 

til å klaffe, men poenget er hvor lang tid 

det vil ta. Men vi har spilt i ni år så vi kommer 

ikke til å gi oss uansett. Om vi må holde på i ni 

år til for å få gitt ut noe, så kommer vi til å gjøre 

det... (!) 


Pristilbud til abonnenter 

Alle titlene nedenfor er kun til 

kr. 145,- for abonnenter dersom 

ikke noe annet er nevnt. (Vær 

rask. Forbehold om at noen av 

titlene kan bli utsolgt). 

Anekdoten Vemod 

Anekdoten Nucleus 

Anekdoten From Within 

Anigma Dilivium 

Ensemble Nimbus Scapegoat 

Five Fifteen Six Dim. Of The Electr. Camembert 

Flax One 

Hansson & Karlsson Samme 

Human Instinct Pins In It 

Hurdy Gurdy Samme 

Høst Live & Unreleased 

I Drive I Drive 

In The Labyrinth The Garden Of Mysteries 

In the Labyrinth Walking On Clouds 

Kerrs Pink A Journey on the inside 

Kraftwerk 1 

Kraftwerk 2 

Kraftwerk Ralf & Florian 

Kraftwerk-Organisation Tone Float 

Landberk Indian Summer 

Landberk Riktigt Äkta 

Lucifer Was Underground & Beyond 

Mushroom Early One Morning 

Necronomicon Tips Zum Selbstmord 

Old Man And The Sea Samme 

Orient Squeezers Sadhu 

Qoph Kalejdoskopiska Aktiviteter 

Rufus Zuphail Weiss Der Teufel 

Ruphus Colured Dreams (2xCD) 

Saft 1971-1996 (2xCD) 

Samla Mammas Manna Kaka 

Samla Mammas Manna Måltid (110,-) 

Samla Mammas Manna Klossa Knapitatet (110,-) 

Ten Jinn As On A Darkling Plain 

Thors Hammer Samme 

Thule Graks 

Titanic Eagle Rock (m/4 bonus låter) 

Var. Art. Days Of Yesterdays - A Tribute To 

Captain Beyond 

White Willow Ex Tenebris 

Zamla Mammas Manna Schlagerns Mystic 

(2xCD)(220,-) 

Zamla Mammas Manna Family Cracks (110,-) 

Tilbudet gjelder også i vår butikk i 

Fredensborgveien 17. Vi vil også i 

fremtidige numre av Tarkus legge 

inn tilbudstitler, samtidig som vi i 

våre fremtidige lister vil ha diverse 

tilbud forbeholdt abonnenter. 

Dersom du ønsker gratis lister skriv 

eller ring oss på 22 11 13 13. (Til De 

som savner lister. Den kommer.) 

Vi snakker med: 

Tammatoys 

I forrige nr. av Tarkus var vi så vidt 

inne på norske Tammatoys som kommer 

fra Oslo/Hamar, i forbindelse med en 

anmeldelse av deres mini-CD Circles. 

Som det ble poengtert spiller Tammatoys 

en form for symfonisk rock - ofte 

sentrert rundt lengre låter, noe det 

ikke eksisterer så alt for mye av her på 

berget for tiden. Vi tok kontakt med 

Øystein Utby for å få vite litt mer om 

dette meget lovende symforock-prosjektet. 


Øystein Utby: Tre av oss har spilt sammen i 

en årrekke ved ulike anledninger. Alt fra revy, 

studio-jobber, til all mulig freelance-jobbing og 

jam-sessions. Så ble vi enige om å 

lage et, kall det «progrock-konsept», 

dette er musikk vi har hatt 

et forhold til i mange år, men aldri 

hatt noe særlig jobber med det. 

Tarkus: Hvem utgjør Tammatoys ? 

Øystein Utby: Vi består av Kjetil 

Bergseth på vokal, akustisk gitar 

og keyboards, Ragnar Utby på 

gitar, Thomas Knutzen på trommer 

og meg selv Øystein Utby på bass, 

keyboards og vokal. 

Tarkus: Er CD’en Circles ment som 

en offisiell utgivelse, eller er det mer 

en slags demo for å promotere dette 

bandet? 

Øystein Utby: Den er laget for å 

promotere gruppa, og det må sies 

med en gang at alt er selvfinansiert, 

selvprodusert og det er et ganske 

lavt budsjett på denne produksjonen. 

Vi er fornøyd med plata, men den er 

foreløpig kun trykket opp i 200 eksemplarer. 

Den kan bestilles fra oss direkte samt at man 

kan få kjøpt den i noen platebutikker på 

Hamar. 

Tarkus: Når man hører på denne CD’en, Circles 

så aner man at dere i hvert fall har ganske 

spredte musikalske influenser og jeg tar vel ikke 

så veldig feil hvis jeg sier at dere er veldig inspirert 

av symfo-rock? 

Øystein Utby: Det stemmer. Det der er faktisk 

litt sånn splittet. Det er mange av oss musikere 

som har sans for alt i fra fusion, symfo-rock til 

mer heavy progrock. Men de fleste av oss som 

jobber som musikere og som har spillejobber og 

lignende hvor man tjener noen kroner, opererer 

da innenfor andre musikkformer. Jeg prater 

ikke for alle, men slik er det med mange av 

de jeg kjenner. Markedet for denne type 

musikk er ikke så stort, derfor blir det to forskjellige 

ting. Det ene er hva du spiller ute og 

det andre er hva du hører på hjemme, hehe(!). 

Vi har alltid hatt sans for musikk-stilen, men 

har aldri tatt skrittet helt ut og gjort et album. 

Vi er jo klar over at markedet kanskje er 

begrenset, men det handler jo om å være litt 

kreativ og realisere litt av det man egentlig 

står inne for. Vi har jo hørt veldig mye på eldre 

70-talls symfo-rock og da kanskje spesielt 

band som Rush, Yes, Emerson Lake & Palmer, 

Genesis og den stilen der. 

Tarkus: Jeg kan jo spørre deg personlig, hva er 

det du foretrekker å lytte til av musikk, med 

unntak av Tammatoys? 

Øystein Utby: Alt som ligner på oss, hehe. 

Neida. Det varierer jo veldig. Jeg er jo selv 

utdannet musikklærer og driver veldig mye 

med musikk, og underviser på ungdomstrinnet 

og videregående musikkgymnas, så det er veldig 

varierende. Jeg kommer i noen perioder 

hvor jeg hører mye på en del eldre plater som 

Yes, King Crimson og gjerne litt Saga og den 

litt mer mykere stilen også. Ellers så har jeg 

også et eget forhold til disse studiosession- 

musikerne fra USA, som f.eks. Chick Corea. 

Tarkus: Har dere spilt noe live i det hele tatt 

med dette prosjektet? 

Øystein Utby: Akkurat dette prosjektet har vi 

ikke gjort live enda, men nå har vi skumle planer 

om det. Hvis vi tar oss tid til det nå, noe 

jeg tror vi vil gjøre ettersom vi har fått såpass 

bra feedback fra de som har hørt plata og en 

del fra musikkbransjen, er det mulig at at vi 

utover våren vil gjøre noe live. Så det er store 

muligheter for at vi kommer til å ha noen konserter 

i Oslo/Hamar-området utover våren/høsten, 

og det tror jeg kan bli spennende og det 

vil nok passe oss bra å gjøre dette konseptet 

live også. 

Vi ønsker i hvert fall Tammatoys lykke til videre 

og håper at de vil bli å se på en scene om 

ikke altfor lang tid. I mellomtiden kan man gå 

til anskaffelse av deres CD. Adressen er: 

Easy Pieces Records 

V/ Kjetil Bergseth 

Bikuben 15 b 

1086 OSLO 


Miniportrettet 

Rainbow Theatre 

Jeg vil gjette at den australske gruppa 

Rainbow Theatre er et ukjent navn for 

de aller fleste, så også blant Tarkus’ 

lesere. Ikke desto mindre er dette bandet, 

som ga ut to plater - i 1975 og 

1976 - et av de aller beste 70-talls progbandene 

som har eksistert, noe platene 

deres bærer tydelig vitnesbyrd om. 

Sven Eriksen 

La meg aller først beskrive bandets musikk. Ta 

omtrent like doser Van Der Graaf Generator, 

King Crimsons Lizardplate 

og Gustav Holst. 

Legg på en skolert 

tenor-sanger som gir 

musikken et preg av 

Philip Glass’ Open The 

Kingdom fra Song From 

Liquid Days, og du har 

Rainbow Theatre i et 

nøtteskall. 

Rainbow Theatre ble 

ledet av gitarist og tangentspiller 

Julian 

Browning. På debutplata 

The Armada hadde 

han 7 medmusikanter pluss sju sangere. 

Besetningen var foruten Brownings orgel og 

Mellotron, gitar, bass, trommer, sax, klarinett, 

fløyte, trompet, kornett, fransk horn og trombone 

og keyboards. På plate nr. 2, Fantasy Of 

Horses, var denne 8-manns besetningen økt til 

14 (sangerne var borte) med tillegg av obo, 4 

fioliner og cello. 

Referansene til Gustav Holst ligger først og 

fremst i komposisjonene, Browning er tydelig 

inspirert av The Planets, eller kanskje like gjerne 

av Robert Fripps Holst-influenser. Lizardsammenligningen 

kommer tydeligst fram i bruken 

av Mellotron og blåsere, låta The Battle Of 

Glass Tears er kanskje det musikkstykket som 

Rainbow Theatre ligner mest av alt på. Det 

svekker heller ikke likheten at Rainbow Theatres 

trommeslager Graeme Carter spiller akkurat 

som Andrew McCulloch. Likheten med Van 

der Graaf Generator ligger i den mørke stemningen, 

låtoppbygging og den frenetiske saksofonen. 

Noe av det After Crying gjør nå om dagen 

har også klare likheter med Rainbow Theater. 

Når alt dette er sagt må det legges til at Rainbow 

Theatre setter sitt eget personlige stempel 

på alt de lager, og blir ingen kopier av sine forbilder. 

De har et usedvanlig originalt musikalsk 

uttrykk, ikke minst gjennom vokalist Keith 

Hoban som med sin opera-tenor gir denne 

rock/klassiske musikken et særpreg som løfter 

den opp over nesten all tilsvarende progressiv 

rock. Bandets musikk er ambisiøs og bombastisk, 

men de unngår elegant alle fellene man 

kan falle i med et slikt utgangspunkt. 

The Armada inneholder tre lange suiter med tre 

korte snutter blandet innimellom. Det åpner 

som en fanfare med horn og treblåsere før rytmeseksjonen 

setter igang et hektisk driv. 

Akkorder og toneganger fra The Planets skinner 

igjennom og med sin fyldige besetning 

evner de å forandre lydbildet ustanselig. Det 

skifter fra horn til treblåsere, keyboards, gitar 

og tilbake i ett sett i komplekse komposisjoner. 

Trombonen er kanskje det viktigste soloinstrumentet. 

Tittelkuttet The Armada åpner 

med en dramatisk Mellotron-intro, en Boleroaktig 

rytme sniker seg inn, og fortellingen 

starter. Her er resitasjon, kor og pianosolopartier, 

voldsomme utblåsninger og nesten lydløse 

hviskinger. Midtveis låter den akkurat som 

åpningen på Crimsons versjon av Mars. 

Fantasy Of Horses er noe mer finslepen, 

men musikalsk sett er den 

bare en viderføring av debutplaten. 

Fremdelses er dissonansene og de sære 

tonevalgene der, messingblåserne har fremdeles 

en fremtredende rolle sammen med Mellotronen, 

og Keith Hobans stemme er like særpreget. 

Tittelkuttet som fyller hele side 2 av LP-utgivelsen 

starter pent og forsiktig med piano og 

sang, det er en episk fortelling om villhestenes 

liv. Etterhvert kommer hele orkesteret inn. 

Rainbow Theatre med sine 14 medlemmer var 

ikke noe vanlig rockeband, de mange ulike 

instrumentene ga dem muligheten til å dekke 

mye musikalsk land og mange ulike uttrykk. 

Horn og trombone skifter på å spille melodien 

mens strykekvintetten legger en Bach-aktig 

kontrast ved siden av, når Mellotronen kommer 

snikende inn og åpner opp lydbildet som 

bare dette instrumentet kan, ja da er dette i 

mine ører så perfekt som progressiv rock anno 

1976 kan bli. 

Etter Fantasy of Horses forsvant Rainbow Theatre, 

og det ser ikke ut til at noen av musikerne 

skapte seg noen karriere i ettertid. Det er nesten 

som et mysterium hvordan dette bandet 

dukket opp, laget to fantastiske plater, for så 

å forsvinne som dugg for sola. 

Ja disse to platene er noe av det mest fascinerende 

jeg kan huske å ha hørt, og sammen 

med Englands Garden Shed og Cathedrals Stained 

Glass Stories er det den beste 70-talls 

musikken jeg har nyoppdaget i de senere år. 

Skåret i gleden er selvfølgelig at disse platene 

ikke har blitt re-utgitt på CD og er derfor nesten 

umulig å oppdrive. De finnes riktignok på 

to japanske bootlegs, men disse er transkribert 

fra vinyl og yter ikke rettferdighet til musikken. 

Dog, så lenge offisielle CD-utgivelser ikke 

eksisterer er disse platene pr. idag omtrent 

den eneste anledningen til å få hørt denne 

fantastiske musikken. 


Jethro Tull 

A Passion Play (1973) 

Tarkus nr. 12 Side 17 

J 

eg føler meg forutsigbar nå, og skulle gjerne 

kunnet si noen mer spennende enn å 

meddele at den plata jeg gjerne hadde tatt 

med meg på en øde øy er plata som har vært 

favorittplata mi i mer enn fem år. Men man 

spøker jo som kjent ikke med noe så alvorlig 

som livet på en øde øy. Jeg ville jo sannsynligvis 

ha blitt gal med tid og stunder uansett, 

men den eneste måten å utsette det på ville 

vel være å ta med meg det eneste eksempelet 

på feilfri musikk jeg vet om. Det måtte uansett 

ha blitt snakk om å ta med Jethro Tull, siden 

det er et band som varierer mellom stilartene 

mer enn de fleste. Riktignok er ikke Passion 

Plays fremste styrke veksling mellom stilartene, 

men jeg har verken før eller siden hørt noe 

mer spennende. Siden jeg oppdaget plata som 

17-åring har ingenting klart å gjøre et like stort 

og graverende musikalsk inntrykk. Jeg forsto 

plutselig virkelig hva musikk dreide seg om. I 

tillegg var det en revolusjon at plata ikke inneholdt 

et eneste svakt parti, noe jeg aldri har 

kunnet uttale om en eneste annen plate. 

Jeg ville vel stort sett ha hoppet over The Story 

of the Hare Who Lost His Spectacles, siden den 

godt kunne fremskynde galskapen i stedet for 

å motvirke den, sånn i det lange løp. Likevel 

er den lille historien karakteristisk for humoren 

som alltid har dominert bandet. Et enda mer 

fremtredent eksempel på det måtte være Thick 

as a Brick, som nok har moret mange fans opp 

gjennom årene. A Passion Play, som kom etterpå, 

dro leken litt lenger, etter manges mening 

litt for langt. Ian Anderson ble beskyldt for å 

ta seg selv hakket for høytidelig, og er utrolig 

nok ikke særlig stolt over prestasjonen i ettertid. 

Det merket man jo når musikkstilen like 

etterpå plutselig forandret seg tilbake til mer 

kjent og tradisjonell stil. «A 

Passion Play» er altså ingen 

typisk Jethro Tull-plate, men 

mange prog-fans er nok 

enige med meg i at det 

er deres beste, selv om 

den ikke slo så godt an 

hos det brede lag. Nå har 

jeg riktignok hørt plata svært 

ofte, sannsynligvis mer enn noen 

annen plate, men likevel er jeg 

ikke lei. Oddsen for å bevare min 

sinnstilstand på en øde øy ville 

altså styrkes betraktelig med 

litt hjelp fra Jethro Tull, og 

det er sannelig ingen 

liten tillitserklæring. 

Heidi Bolstad

Svens mimrehjørne: 

Esperanto: 

Esperanto Rock Orchestra 

Esperanto var et musikalsk eksperiment 

satt igang av den belgiske fiolinisten 

Raymond Vincent. Vincent hadde bakgrunn 

som vidunderbarn og fiolinist i 

Belgian Symphony Orchestra, men i 

1970 brøt han over tvert og dannet 

bandet Wallace Collection som eksisterte 

fram til 1972. Med sin blanding av 

popmusikk i Beatles-tradisjonen og klassiske 

toner skapte de en slags symfonisk 

popmusikk, og fikk blant annet en stor 

hit med Vincents komposisjon Daydream 

(gitt evig liv gjennom Franc Pourcels 

radbrekking som kjenningsmelodi til 

Fjellvettreglene på TV). 

Sven Eriksen 

Ideen bak Esperanto var todelt. For det første 

samlet Vincent musikere fra mange ulike land 

(seks for å være presis), dernest var bandet på 

en måte delt i tre. Først var det en tradisjonell 

rock-besetning med trommer (Tony Malisan, 

Italia), bass (Gino Malisan, Italia), gitar (Brian 

Holloway, England) og keyboards (Bruno 

Libert, Belgia). Så la han til fire vokalister 

hvorav tre kvinnelige (Glenn Shorrock, Australia, 

Bridget Dudoit, Hawaii, Janice Slater, 

Australia og Joy Yates, New Zealand). Til slutt 

tilsatte han en strykekvartett bestående av 

ham selv på 1. fiolin, Godfrey Salmon på 2. 

fiolin, Tony Harris på bratsj og Timothy Kramer 

på cello, alle tre fra England. Tilsammen 

12 musikere og sangere med lang erfaring og 

ambisjoner om å prøve noe annet. 

Debutalbumet kom i 1973 og ble spilt inn i England 

under den kjente produsenten Ken Scott. 

Seks av de åtte låtene er signert Vincent, mens 

Shorrock og Halloway har med en komposisjon 

hver. 

Musikalsk har det mange likhetspunkter med 

språket som bandet tok navnet fra, idet vi 

hører inspirasjoner fra veldig mange ulike kilder. 

De mange vokalistene gir et visst soul-tilsnitt, 

bandet rocker tidvis hardt, og strykekvartetten 

presenterer klassiske toneganger. 

Noen ganger blir det kakofoni, mens andre 

ganger fungerer samspillet rett så flott. De ekstremt 

dyktige musikerne (spesielt strykerne 

som alle hadde lang erfaring fra høyt profilerte 

ensembler innen klassisk musikk) tøyer grensene 

for kompleksitet og «show-off». Det blir 

dog uvergelig litt ELO innimellom, men Esperanto 

har mye større spennvidde. Åpningskuttet 

On Down The Road er et eksempel på at de 

ulike elementene fungerer godt sammen. Et 

heftig riff parres med akrobatiske strykerpartier 

og sjelfull vokal. Deep Purple møter Gentle 

Giant møter Ike And Tina Turner. 

Never Again er en ballade med mer slektskap 

til Wallace Collection eller den engelske 60tallsgruppa 

Arrival, enkelt og sjelfullt og så 

nær Elton John som bandet noengang kom. Perhaps 

One Day har Stavinsky og Gentle Giant 

Raymond Vincent 

lurende i kulissene. Det første, instrumentale 

minuttet er som hentet ut av Acquiring The Taste, 

senere blir det noe mer straight rock, men 

låta demonstrerer Esperantos konsept med stor 

tydelighet: Det rockete basiskompet som tilsettes 

masse progressivt og oppfinnsomt krydder. 

Gypsy starter med en fiolinsolo og drar deretter 

i gang en spretten rytme med pianoanslag vekselvis 

i venstre og høyre kanal, samt en svært 

fengende melodi. Vincents eminente sigøyneraktige 

fiolinspill løper som en rød tråd gjennom 

hele låta som med sine seks og et halvt minutt 

er platas lengste. I City skildrer bandet et hektisk 

byliv med mangfoldig sang og et strykespill 

som ELO bare kunne se langt etter. 

Litt av Esperantos problem var at de aldri fant et 

hjem blant noen lyttergrupper. De har et relativt 

gammeldags sound og er til tider ganske identi- 

tetsløse der de vandrer rundt i et musikalsk 

landskap et sted mellom pop, jazz, klassisk, rock 

og avantgarde. Derfor gikk det med bandet som 

med språket de tok navnet sitt etter, erklært 

død og begravet på grunn av mangel på suksess. 

Riktignok ga de ut to ytterligere album, Danse 

Macabre i 1974 og Last Tango i 1975 med små 

endringer i besetningen. Esperanto er et godt 

eksempel på at ved å prøve å være såpass mye 

forskjellig på en gang, klarer man ikke å skape 

en profil på noe av det. Prog-publikummet syntes 

de var for banale, og pop-publikummet fant 

musikken deres altfor vanskelig. I tillegg var 

utgivelsene deres veldig ujevne. Det holder ikke 

å samle mange dyktige musikere, selvom det er 

morsomt å spille gjennom denne platen og bare 

lytte til strykekvartetten, som presenterer 

mange delikate detaljer. 

Av medlemmene på debutalbumet er Glenn 

Shorrock den eneste som har hatt noen videre 

suksess i ettertid, gjennom Little River Band. 

Esperanto Rock Orchestra er fremdeles uutgitt på 

CD. 

Esperanto 

Esperanto Rock Orcherstra 

LP: A&M AMLH 68175 1973 

Svens mimrehjørne tar for seg klassiske 

progplater fra svunne tider 


Anmeldelser 

LOU MAXWELL TAYLOR 

cheshire tree suite 

Format CD 

Nasjonalitet USA 

Innspilt 1999 

Utgitt 1999 

Plateselskap 

Katalognr 

Spilletid 

Privat utgivelse 


En suite oppdelt i flere stykker 

men som ett spor på denne CD-Rutgivelsen. 

Sikkert bare en hendelig 

feil, men for enkelthets skyld 

brant jeg meg en egen kopi og satte 

sporene selv. 

Dette er for øvrig kanskje det 

eneste negative jeg kan si om skiva 

for sjelden har jeg latt meg 

trollbinde av et stykke musikk av 

nyere årgang som av dette verket. 

Smult, vakkert proppet med balanserte 

stemninger uten en eneste 

spiss kant og samtidig uten å bli 

åndssløvende i lengden, bare det 

et mesterstykke i seg selv. La meg 

videre legge til noen flere adjektiver 

som: melankolsk, vakker, 

avdempet, fortellende, engasjerende 

og underfundig. 

I tillegg til at Maxwell Taylor selv 

synger, og bare i stemmen ligger 

faktisk det meste av albumets 

karakter, har han fått med seg en 

vokalist til. Instrumentene er delvis 

akustiske, delvis synter og 

komponisten trakterer en del selv 

PRESENT 

no. 6 

Format CD 

Nasjonalitet Belgia 

Innspilt 1999 

Utgitt 1999 

Plateselskap Carbon 7 

Katalognr C-7043 

Spilletid 47:02 

Trond Gjellum 

1998 utgivelsen Certitudes med det 

belgiske bandet Present, var for 

meg en liten skuffelse, så derfor 

var jeg spent på å se hva de kunne 

få til nå med en helt ny besetning. 

For de som ikke kjenner så godt til 

Present, så kan jeg kort fortelle at 

dette er bandet til ex-Univers Zero 

gitarist Roger Trigaux, som med sin 

mer rockete avart av Univers Zeros 

dystre og komplekse “kammerrock”, 

markerte seg som et av de 

markant mest spennende bandene 

på tidlig 80-tall. 

Certitudes var som nevnt en liten 

skuffelse i forhold til hva bandet 

har vist før, og jeg hadde håpet at 

musikalsk omgang med en rekke 

dyktige og lovende unge musikere 

men med hjelp på en del spor av 

andre musikere. 

Omslaget er et kunststykke i seg 

selv, men skriften med den nødvendige 

informasjonen, bl.a. hvem 

som er med på sporene er så liten 

og vanskelig leselig grunnet skrifttypen 

at jeg dessverre ikke fikk 

veldig mye ut av dette. Produksjonen 

er helt OK og Maxwell Taylor 

burde slepe med seg Chesire Tree 

Suite til et plateselskap og få den 

utgitt på en ordentlig måte, først 

og fremst for distribusjonens skyld 

da flest mulig burde få en sjanse 

til å høre hva denne mannen har å 

gi. 

Utgiver 

Lou Maxwell Taylor 

P O Box 1968 

Brattleboro, Vermont 05302 

USA 

skulle trekke Trigaux ut av den litt 

kjedelige og intetsigende stilen 

han la an på forrige skive. Dessverre 

har det ikke gått slik. Som forgjengeren, 

er No6 en grå og kjedelig 

affære. Det åpner bra de første 

minuttene med en over 16 minutter 

lang suite, der et brutalt og 

tungt riff river deg momentant inn 

i musikken. Men etter et par 

minutter uten videre variasjon, 

sniker en følelse av kjedsomhet 

seg inn. Og den blir dessverre vedvarende 

ut hele låta. Ting bare 

maler og maler i vei uten den min- 

JOHN WETTON 

no man’s land 

Format CD 

Nasjonalitet UK 

Innspilt 1998 

Utgitt 1999 

Plateselskap Giant Electric Pea 

Katalognr GEPCD 1025 


Sven Eriksen 

Denne utgivelsen tar for seg to konserter 

som John Wetton gjorde i 

Polen i mai 1998 sammen med Martin 

Orford (keyboards, fra IQ), David 

Kilminster (gitar, fra Asia) og Steve 

Christey (trommer, fra Jadis), med 

andre ord omtrent en ren neoprogsetting. 

De framfører et repertoar 

som spenner fra Asia, via UK og 

King Crimson til materiale som bandet 

har skrevet sammen. Det veksler 

mellom solostykker, duetter 

(Wetton/Orford) og et band med 

fullt trøkk. Det utvilsomt det siste 

som er mest vellykket. Bandet virker 

samspilte og spillesugne, og de 

opptrer både energisk og avslappet 

på samme tid. Lydmessig er det 

også nær perfekt, kanskje litt for 

finslepent. Det er nok gjort en god 

del etterarbeide (det innrømmes 

også på coveret), blant annet sier 

rapportene fra konsertsalen at Wetton 

var forkjølet og sang dårlig, noe 

man ikke kan høre spor av på plata. 

Det starter ganske poppete med 

bl.a. Asia-låta Sole Survivor med en 

gnistrende gitarsolo fra Kilminster 

som i løpet av denne plata slett 

ikke gjør bort seg i sammenligning 

med «originalene» Howe, Holdsworth 

og Fripp. Intensiteten synker 

noe gjennom en del mindre 

interessante akustiske innslag, 

men innimellom tråkker de til med 

ste variasjon, og du tar deg ofte i å 

se på CD-displayet for å finne ut 

når dette snart tar slutt. 

Monotoni og minimalisme er et 

spennende, men vågalt musikalsk 

virkemiddel som i gale hender fort 

kan bli kjedelig. Fremført og komponert 

av en så spennende komponist 

som Trigaux, blir det nesten 

utilgivelig at det hele blir låtende 

så platt som dette. Der dynamikk, 

variasjon, og antydninger før sto i 

høysetet, er det nå bare tilbake et 

sint rockeband som låter nesten 

litt for påklistret dystert og tungt. 

Dessuten er ikke akkurat vokalprestasjonene 

noe å hoppe i taket for 

denne gangen heller. Hvorfor kan 

man ikke bare fortsette å lage bra 

instrumentalmusikk? 

Jovisst fremføres det av dyktige 

musikere, men dette kan veldig 

mange band med sinte, unge menn 

både Easy Money og In The Dead Of 

Night. Den siste åpner for endel 

improvisasjon, men det er nok ikke 

her bandet har sin sterkeste side. 

Derimot kommer de sterkt tilbake 

med Rendezvous 6:02, og en av de 

bedre Wetton-balladene After All, 

som bygger seg kraftig opp mot 

slutten. Derfra er det rett over i 

Starless. Å avslutte med denne låta 

kunne klart vært en katastrofe, 

men faktum er at dette er en av de 

beste versjonene jeg har hørt av 

denne klassiske Crimson-komposisjonene, 

med et meget kraftfullt 

band bak Wetton. Nydelig! 

Som ekstranummer får vi en «nesten-akustisk» 

versjon av The Night 

Watch som uvergelig blir et antiklimaks. 

Men alt i alt er No Mans 

Land en trivelig konsertplate med 

en meget oppegående gjeng musikere. 

Utgiver 

Giant Electric Pea 

P O Box 24 Bishop's Waltham, 

Southampton, Hampshire 

S032 1XJ, England 

www.gep.co.uk 

få til like bra eller bedre enn Trigaux 

med venner. Dessverre alt i 

alt en stor skuffelse. 

Utgiver 

Carbon 7 

23 av. General Eisenhower, 

B-1030, Brussels, Belgium 

Prog-pludder 

Trondheims-bandet Procosmian 

Fannyfiddlers som vi skrev 

om i forrige nr. har nå sluppet 

deres siste album Fisted Lady 

på vinyl, i likhet med de to 

foregående utgivelsene. I skrivende 

stund jobber de visstnok 

med en rockeopera. 


WATERLOO 

first battle 

Format CD 


Innspilt 1969/70/71 

Utgitt 1999 

Plateselskap 

Katalognr 

Spilletid 

Musea 


Waterloo var et belgisk band som 

eksisterte i perioden 1969-72 og 

som utga albumet First battle i 

1970 samt seks singler. Bandet 

hadde fem medlemmer, seks mot 

slutten, og instrumenteringen 

besto av fløyte, gitar, orgel, trommer 

og bass med tillegg av saksofon 

når bandet este ut med et 

medlem til. 

Musea har pakket albumet sammen 

med singlespor som ikke var 

på albumet som bonus, samt én 

tidligere ikke utgitt låt. Mastertapene 

var for øvrig gått tapt så en 

LP ble benyttet i stedet og lyden 

har blitt ryddet opp og det er faktisk 

tilnærmet umulig å høre at 

dette noen gang har kommet 

direkte fra rillene. 

Bookleten er forbilledlig og på engelsk 

med mye info om bandet samt 

en del billedmateriale. 

Musikalsk var Waterloo det jeg 

best kan beskrive som tung orgelbasert 

prog-rock med mye fløyte 

som tidvis har mye av Jethro Tull i 

LIZARD 

noc zywych jaszczurow 

Format CD 

Nasjonalitet Polen 

Innspilt 1996-97 

Utgitt 1999 

Plateselskap Vertikal 

Katalognr VKD 0001 


Sven Eriksen 

Lizard har én CD-utgivelse bak seg 

fra før, den rett så lovende W Galerii 

Csazu fra 1996. De har således 

ikke et veldig stort repertoar å velge 

fra på en konsertutgivelse, og 

halvparten av materialet er da også 

coverversjoner; 21st Century Schizoid 

Man, Moonchild, The Court Of 

The Crimson King (alle King Crimson-låter) 

samt UKs In The Dead Of 

Night. Resten er hentet fra debutalbumet. 

Lydmessig er det litt romlete og 

tamt og altfor dårlig til å være 

1997. Cover-versjonene er heller 

ikke spesielt imponerende framført. 

Å spille Court Of The Crimson 

King nesten uten hørbare keyboards, 

og med en flisete synth 

istedenfor MacDonalds fløyte, kvalifiserer 

bare til et stort «Huff!» 

Også de andre coverlåtene er bleke 

skygger av originalene. 

seg uten at det blir tendenser til 

blåkopiering. Låtene er sterke, ofte 

med rolige partier som så plutselig 

slår om til det tyngre, et ikke 

ukjent konsept men på bandets 

egne premisser og det fungerer 

etter oppskriften. 

Hvis jeg legger til det faktum at 

musikken var innspilt tidlig på 70tallet, 

med mye av soundet fra den 

tiden, blir dette et tidstypisk, 

tungt og likevel variert album og 

svært annerledes enn andre belgiske 

band som Moving Gelatine Plates 

og Cos. Et album jeg har lyttet 

mye til i den senere tid og som 

kommer til å spinne i maskinen en 

god stund til! 

Utgiver 

Musea 

138 Rue de Vallieères 

57070 Metz 

Frankrike 

www.musearecords.com 

Da er deres eget materiell adskillig 

mer interessant, og ikke minst er 

det mye bedre spilt, men alt i alt er 

vel dette en utgivelse bandet burde 

klart seg uten. Nå er den riktignok 

påtrykket «Official Bootleg», men 

allikevel. Ikke desto mindre er 

Lizard fremdeles et lovende band, 

de skriver låter med personlighet 

og kvalitet, og jeg velger å dytte 

denne utgivelsen langt inn i skuffen 

mens jeg venter på deres neste 

studioutgivelse. 

Utgiver 

Vertikal 

43-300 Bielsko-Biala 

ul. Czerwona 66 

Polen 

EARTHWORKS 

a part and yet apart 

Format CD 

Nasjonalitet England 

Innspilt 1998 

Utgitt 1999 

Plateselskap DGM 

Katalognr DGM 9905 

Spilletid 53:12 

Trond Gjellum 

Bill Bruford er nå, sammen med 

bassist Tony Levin, ute av King 

Crimson. Borte fra Crimson, har 

Bruford valgt å vekke til live sitt 

gamle band Earthworks igjen. 

Earthworks var i sin tid et eksperimentelt 

jazzband der spesielt Brufords 

bruk av elektronisk perkusjon 

sto sentralt i fokus. I det gjenopplivede 

Earthworks har Bruford 

heller valgt å nærme seg musikken 

ikledd en mye mer akustisk drakt. 

Med et helt nytt lag av unge og 

lovende englske musikere som 

samarbeidspartnere, har Bruford 

kommet opp med et album som 

låter ganske annerledes enn det 

gamle Earthworks, og det så absolutt 

i en positiv forstand. 

Innpakket i et fantastisk detaljert 

lydbilde og en bortimot perfekt 

produksjon, viser Bruford at han 

fortsatt så absolutt er å regne med, 

både som musiker og komponist. 

Strengt tatt er nok denne skiva 

mye nærmere det de fleste av oss 

vil karakterisere som jazz, men 

komposisjonene er av høy kvalitet 

og skiller seg ut med særere akkorder, 

rytmer og oppbyggninger enn 

de fleste samtidige jazz (og prog) 

grupper. Dette gjør at Earthworks 

musikk ikke blir like tannløs og 

STRAWBS 

concert classics 

Format CD 


Innspilt 1977 

Utgitt 1999 

Plateselskap Concert Classics 

Katalognr RRCC11706 


Sven Eriksen 

Dette er den samme konserten som 

tidligere har blitt utgitt som en 

bootleg under tittelen Live In London, 

UK 1977. Denne offisielle utgivelsen 

har noe bedre lyd, uten at 

det har hjulpet noe særlig. 

Låtmaterialet er hentet fra den 

senere halvdelen av bandets karrière 

med Hero And Heroine, Out In 

The Cold og Round And Round (fra 

Hero & Heroine) som de eldste og 

The Last Resort og No Return (fra 

Deadlines) som de nyeste. Innimellom 

får vi høre mer eller mindre 

gode framføringer av Ghosts, Cut 

Like A Diamond (ukreditert), Simple 

Visions og Heartbreaker. Bandet er 

ikke knepet på en spesielt god 

dag, og innimellom går det vel mye 

på autopilot. 

uinteressant som en del moderne 

jazz fort har en tendens til å bli. 

Men til tross for et jevnt over meget 

bra låtmateriale, gjør det lite nyanserte 

lydbildet som gjentar seg fra 

låt til låt, at musikken fort kan bli 

litt uinteressant. Her hadde det 

gamle Earthworks med sin elektriske 

instrumentering en større lydmessig 

pallett å spille på, noe som 

ga større muligheter for lydmessig 

variasjon i låtmaterialet. Men utover 

dette, er det lite å sette fingeren 

på av negativ art på dette albumet. 

Det er en gjennomtenkt og 

vellydende liten skive som viser at 

en av de gamle ringrevene fortsatt 

kan utfordre deg som lytter. 

Utgiver 

Discipline Global Mobile 

P O Box 1533, Salisbury, 

Wiltshire SP5 5ER 

England 

www.disciplineglobalmobile.com 

Besetningen er Cousins, Cronk, 

Lambert samt Tony Fernandez på 

trommer og Andy Richards på keyboards. 

Et opptak fra en av de 

minst spennende perioder i bandets 

eksistens gjør at dette ikke 

blir noen essensiell Strawbs-plate. 

Greit nok for komplettister, men 

alle dere andre kan trygt styre 

unna. 

Utgiver 

Concert Classics 

P O Box 681786, 

Franklin, TN 37068-1786, 

USA 

http://skymarshall.com/renaissance 


JUMP 

the freedom train – live 1998 

Format CD 


Innspilt 1998 

Utgitt 1999 

Plateselskap Cyclops 

Katalognr CYCL 081 



Når ett band kaller seg Jump kan 

en bli fristet til å tro at de er inspirert 

av Van Halen’s kjempelåt med 

samme navn. I Tarkus dukker det 

av og til opp tilfeller der navn på 

album og band lett assosieres med 

diverse kjente artister. Ved noen 

tilfeller sammenfaller stilart med 

navnets assosiasjon, andre ganger 

er det noe helt annet. 

Når det gjelder gruppen Jump er 

tilfellet faktisk begge deler. Musikken 

til Jump er ikke bare rock, selv 

om dette gjerne er den følelsen en 

sitter med som førsteinntrykk. I 

Tarkus #1 anmeldte vi gruppens 

første skive for plateselskapet 

Cyclops (The Myth Of Independence, 

1995). The Freedom Train er en grei 

måte å bli kjent med hva gruppen 

egentlig står for. 

Selv sier de at det ikke var noen 

enkel oppgave å plukke ut hvilke 

låter som skulle få presentere gruppen 

Jump’s 9 årige karriere. Ikke så 

rart heller, når de hadde over to og 

en halv timers konsertopptak for 

hånd, basert på deres 5 CD utgivelser. 

Det er vel derfor det er slik en 

variasjon på de 14 låtene som til 

slutt fikk være med på platen. 

FINNEUS GAUGE 

one inch of the fall 

Format CD 


Innspilt 1999 

Utgitt 1999 





Har du hørt gruppen Echolyn? Liker 

du masse energi og høyt tempo, tilsvarende 

italienske Deus Ex Machina? 

Hva med den særegne stilarten 

og de eksperimentelle klangene til 

gruppene Brand X og Bruford? Virker 

det i tillegg spennende at samlepunktet 

er jazzrock/fusjon og at 

dette fremføres av topp musikere? 

Ja, da kan du trygt lese videre! 

Musikerne i Finneus Gauge er 

meget samkjørte og dyktige. Dette 

er krevende musikk for utøveren 

og utfordrende hjernetrim for lytteren. 

Keyboards ligger for det meste 

i bakgrunnen, og en kan derfor 

ikke kritisere Chris Buzby (ex-Echolyn) 

for å ville fremheve seg selv 

med sitt «nye» band og deres 

andre plateutgivelse, One Inch Of 

The Fall. 

Ved flere anledninger dukker det 

opp spenstig poprock som for så 

vidt både er stemningsfull, melodiøs, 

oppstemt og vakker. Av og til 

klarer de ikke å skjule sin interesse 

for stemninger en assosierer 

med neoprogband som f.eks. Marillion, 

Fish, Peter Gee, Iluvatar, 

Abraxas, Jadis og IQ. 

Ta en stor gryte og hell oppi masse 

Marillion, en del Lynnard Skynnard, 

noe Roxy Music, litt Van Halen og 

større deler nevnte neoprogartister. 

Krydre dette med store doser popballader, 

noen klyper med blues og 

bland dette med 70-talls inspirert 

hard rock. Kok det så folk jubler, så 

får du Jump. En spennende rockeplate 

med bra lyd, flinke musikere 

og topp konsertstemning! 

Utgiver 

Cyclops 

33a Tolworth Park Road 

Tolworth, Surrey KT6 7RL, England 

www.gft-cyclops.co.uk 

Gitaristens akkordbruk og spillestil 

virker tydelig inspirert av jazzrock/fusjon 

gitaristen Allan Holdsworth, 

(En liten snikreklame her: 

A.H’s fusjon album Atavachron 

anbefales!!!). Ellers følges regelen 

med at dersom kompet koker skal 

det fosse fra trommesettet. Sangerinnen 

Laura Martin bruker sin 

stemme mer som et eget instrument, 

og bassisten beveger seg 

hele tiden elegant over store deler 

av brettet. Alle gir sitt slik at det 

hele koker og syder, og virtuositeten 

skjules elegant i de tette og 

andre ganger frie arrangementene 

uten at en av den grunn opplever 

musikken som egoistiske fingerfer- 

MOSTLY AUTUMN 

for all we shared/the spirit of autumn past 

Format CD 


Innspilt 1998/1999 

Utgitt 1998/1999 


Katalognr CYCL 080/CYCL 082 

Spilletid 65:58/69:20 

Sven Eriksen 

Mostly Autumn er et relativt ferskt 

band som har laget to plater på to 

år, og de viser seg som et av de 

absolutt mer spennende nye engelske 

bandene. 

Stilmessig henter de inspirasjon fra 

mange kilder. Noen ganger hører 

man klare Pink Floyd-tendenser, 

andre ganger har de et snev popmusikk 

ala a-Ha over seg. Så plutselig 

er de et band i beste Chieftains-tradisjon, 

for så å høres ut 

som en slags progressiv utgave av 

The Corrs. Men det blir ingen schizofren 

mikstur av det, de tilsetter 

alltid en tilstrekkelig dose av seg 

selv, og musikken kan kanskje 

enklest beskrives som en slags 

folk-sympho. 

Mostly Autumn er et band med 8 

medlemmer, i tillegg til gjestemusikere, 

og nesten alt låtmaterialet er 

skrevet av sanger/gitarist Bryan 

Josh eller keyboardist Iain Jennings. 

Bandet har funnet en fin 

musikalsk form, de har personlighet 

og de har interessante ting å 

formidle. På For All We Shared er de 

ulike musikalske virkemidlene 

ganske ofte stilt opp ved siden av 

hverandre og lever parallelle liv; vi 

hopper kjapt fra puben til symforock 

og videre til pop-arenaen. På 

The Spirit of Autums Past blandes 

det hele i større grad sammen. 

Begge platene er fulle av flotte 

komposisjoner framført med sjel og 

dyktighet, og det hviler en slags 

melankolsk stemning over musikken. 

Det er låtene som står i sentrum, 

ofte er de bygget opp rundt 

akustiske gitarer og enkle orkestreringer, 

andre ganger er de preget 

av et tungt, flytende komp, og 

på toppen ligger de mange utmerkede 

vokalistene og solistene. 

Mostly Autumn vil nok appellere til 

dem som setter pris på musikk 

uten altfor mye eksperimentering, 

digheter men heller som et totalt 

samspill. 

Soundet er litt sært, originalt, ærlig 

og veldig nært, tett eller rett i fjeset 

om du vil, en form for konsertstemning 

fra en liten og tett konsertsal, 

men det låter bra og veldig 

90-tallet. Lydvalg og arrangementer 

bærer samtidig preg av 70-tallets 

progressive jazzrock som gjerne 

betegnes med begrepet Canterbury, 

som for øvrig beskrives meget 

detaljert i en serie på fire deler i 

Tarkus #3, #4, #5 og #6. 

men musikken deres bør ha en 

ganske vid appell, ikke minst fordi 

de holder en så gjennomført høy 

kvalitet i alt de gjør. 

Jeg vil gi begge disse to platene 

mine varmeste anbefalinger, men 

skal du bare velge én, start med 

The Spirit Of Autumn Past. Ikke 

minst for det enorme avslutningskuttet, 

The Gap Is Too Wide som er 

noen av de vakreste 11 og et halvt 

minutt jeg har hørt på veldig 

lenge. Den har en forsiktig intro 

med fioliner og fløyter før Heather 

Findlays vokal kryper inn med en 

inderlig framføring. Deretter bygger 

de sakte opp mot en lang instrumental 

avslutning med kor, sekkepiper 

og fullt band. Ikke helt ulikt 

90-tallets Camel på sitt mest grandiose. 

Mostly Autumn er et band som fortjener 

å bli hørt av et stort publikum. 

Utgiver 

Cyclops 


Tolworth, Surrey KT6 7RL, 

England 


Albumets 11 låter varer fra 5 til 8 

minutter og gnistrer av energi og 

kreativitet, spesielt mot slutten av 

platen. De 3 siste er for øvrig liveopptak, 

bonuslåter og skiller seg 

noe ut i lydkvalitet. Stilmessig 

samme stil som det øvrig låtmaterialet, 

og fremførelsen er minst like 

imponerende. 

Utgiver 

Cyclops 


Tolworth, Surrey KT6 7RL, 

England 



GASTR DEL SOL 

camofleur 

Format CD 


Innspilt 1998 

Utgitt 1998 

Plateselskap Domino Recording 

Katalognr WIGCD 44 


Trond Gjellum 

Gastr del Sol er et band innenfor 

det som ofte blir kalt for postrockbevegelsen, 

der band som Tortoise 

og Isotope 217 også finner sin 

plass. Der disse to sistnevnte band 

er helt instrumentale, har Gastr ... 

valgt en vokal tilnærming til stoffet 

sitt. Dessuten står akustiske instrumenter 

som piano og klassisk gitar 

mer i fokus. Men det finnes også 

flust av moderne instrumenter som 

samplere o.l som brukes på en kreativ 

og stemningsskapende måte. 

Her finner du masser av bearbeidet 

lyd hvis opphav umulig kan gjenkjennes, 

noe som skaper en nesten 

surrealistisk effekt som understreker 

det spennende i denne musikken. 

Rent musikalsk slekter Gastr ... på 

mange forskjellige leire, og i løpet 

av en gjennomlytting av denne 

skiva, dukker assosiasjoner som 

sent Talk Talk/Mark Hollis, Art 

Bears, de akustiske gitarparitene 

på Genesis Trespass og Henry Cows 

mer melodiske tilnærmelser, opp. 

Det låter både sært og pent på en 

gang, og musikken er særdeles 

stemningsfull og lite forutsigbar. 

NILTON GAPPO 

secret gardens 

Format CD 

Nasjonalitet Brasil 


Utgitt 1999 

Plateselskap Sonopress 

Katalognr MVS 9902 


Sven Eriksen 

Nilton Gappo har bakgrunn i det 

brasilianske bandet Modus Vivendi, 

men her gjør han det fullstendig 

på egenhånd. Og denne plata er en 

skikkelig opptur! 

Stilmessig ligger det ganske nær 

Genesis i Wind And Wuthering-perioden, 

men vi kan høre snev av 

både Yes, Happy The Man, 80-talls 

Crimson, og kanskje bittelittegrann 

ELP. Gappo spiller alt selv, 

gitarer, bass, keyboards, trommer 

og esraj, et 19-strengers indiansk 

instrument. Plata er full av flotte 

komposisjoner framført med dyktighet, 

snert og energi. Det er fin 

balanse mellom instrumentene, og 

det høres mer ut som et fullbefarent 

band enn et enmannsprosjekt. 

Gappo behersker alle instrumentene 

til fulle, plata er forresten totalt 

instrumental, Courage, for eksempel, 

er en perfekt videreføring av 

Ta f.eks sistelåta Bauchredner, 

som åpner med på grensen til 

amatørmessig gitarklimpring og 

avsluttes med bortimot Henry 

Cow-aktige harmonier og trommespill. 

De tar seg god tid og bruker 

studioet til å fremskape lydmalerier 

som er proppfulle av subtile 

detaljer du kun vil oppdage etter 

mange gjennomlyttinger. Camoufleur 

har blitt fast gjest i min CDspiller, 

og jeg ser ikke bort fra at 

de av dere som setter pris på 

ovenstående musikalske referanser, 

ikke burde få den som fast 

gjest dere også. 

Utgiver 

Domino Recording Co. Ltd 

PO Box 4029 

London SW15 2XR 

www.dominorecordco.com 

In That Quiet Earth tilsatt litt Sør- 

Amerikansk krydder. 

Innimellom blander Gappo litt afrikanske 

eller indianske vendinger 

med den klart 70-talls inspirerte 

progressive rocken, og det skaper 

et fascinerende musikalsk resultat. 

Dette er en plate jeg unner alle å 

få under juletreet, men siden det 

er lenge til jul gjør du best i å kjøpe 

den selv. 

Utgiver 

Rock Symphony Ltda 

Caixa Postal 100.367 

Niterói - RJ, Brasil 

www.rocksymphony.com 

DAVE GREENSLADE 

going south 

Format CD 


Innspilt 1999 

Utgitt 1999 

Plateselskap Mystic Records 

Katalognr MYS CS 132 


Sven Eriksen 

Going South er Dave Greenslades 

første soloutgivelse siden From The 

Discworld. Og det er en rent synthbasert 

plate, som er så avslappet og 

laidback at det grenser til – og noen 

ganger går langt forbi – muzak. 

Ti anonyme, intetsigende låter med 

særs lite å fortelle. Ganske søvndyssende 

det hele, med endel klare 

jazz-referanser. Flying V er variasjoner 

over temaer fra Valentyne Suite, 

ellers er det ingenting som får en til 

å sette seg opp å lytte. Musikalsk 

ligger det adskillig nærmere Klaus 

Wunderlich enn Keith Emerson 

PROMETHEAN 

somber regards 

Format CD 

Nasjonalitet Finland 

Innspilt 1998 

Utgitt 1999 

Plateselskap Avantgarde Music 

Katalognr AV032 



Betegnelsen «post-prog» brukes 

gjerne om nyere artister hvis 

musikk i utgangspunktet gjenspeiler 

en relativt streit fortolkning av 

samtiden, parallelt med at «progressive» 

elementer inkorporeres 

som uttrykksmessig virkemiddel. 

I Norge kan Dødsverk, Motorpsycho, 

Ravana og senere Thule innpasses 

betegnelsen, dog hver på 

sin egenartede måte. Det samme 

kan nok et band som Landberk sies 

å gjøre i Sverige, ihvertfall på den 

ferskeste CDen deres. 

Promethean er et finsk band med 

noen av de samme grunntrekkene; 

en forholdsvis enkel oppskrift danner 

basis for intelligente og konstant 

melodiøse rocksanger, som 

regel med strukturelt sparsomme, 

men aldri simple arrangementer, 

slik tilfellet derimot er med så altfor 

mye «streit» rock idag. 

På instrumentsiden dominerer såvel 

akustiske som elektriske gitarer, 

tverrfløyte og synther (velvalgt lydbruk 

i så måte), ellers finner du det 

sedvanlige rock-oppsettet. Vokalen 

blir kanskje et ankepunkt, da sangerens 

engelskuttale ikke er blant de 

beste, samtidig som hans stemme 

ikke alltid later til å ha den vidden 

musikken avkrever. Personlig gledet 

jeg meg over at vokalisten utilslørt tilstreber 

en slags Andy Partridge-aktig 

idiosynkrati i stemmebruken, og nettopp 

XTC må kunne sies å ha vært en 

Det er slett ikke stygt, det er ikke 

en gang talentløst, derimot er det 

hele ganske bortkastet fra en 

åpenbar kapasitet som Dave 

Greenslade egentlig er. 

Utgiver 

Mystic Records 

The Gate House, 2 Richmond Road 

Isleworth, Middlesex TW7 7BL 

England 

www.mysticrecords.co.uk 

åpenbar innflytelse på deler av Prometheans 

låtmateriale (eks. Selfportrait). 

Men her,inntrer også hint til 

Animals-æra Pink Floyd, og - i de litt 

tyngre partiene - til Jethro Tulls Songs 

From the Wood; den stadige tilstedeværelsen 

av folkrock-stemninger 

understreker sistnevnte impuls ytterligere. 

Når avslutningssporet i tillegg 

dreies rundt et rastløst fuzzbassriff i 

beste Janik Top-tradisjon (Magma), 

avslører bandet uvanlige «interessefronter» 

hva rock-historien angår. 

Inget dårlig CD, selv om den faller 

et stykke utenfor mitt øvrige felt 

som entusiast. Og litt trekk fortjener 

den for å inneholde overdrevent 

«klissete» heavy-gitarsoli, og 

dessuten for å bære et ikke særlig 

forseggjort omslag. Men folk som 

liker tilgjengelig og snill, dog samtidig 

smart 90-tallsprog, bør gi Promethean 

en sjanse. 

Å utgi dette på et plateselskap 

med navn Avantgarde Music, blir 

derimot å føre massene bak lyset. 

Utgiver 

Avantgarde Music 

P.O.BOX 19 

I-20010 Vanzago (MI) 

Italia 


YOKE SHIRE 

masque of shadows 

Format CD 


Innspilt 1999 

Utgitt 1999 

Plateselskap Zygo Records 

Katalognr 30002-2 


Sven Eriksen 

Yoke Shire er en spennende ny 

amerikansk trio som ikke går av 

veien for å blande stilarter. I 

utgangspunktet er de litt Santanaaktige 

med heavy tilsnitt, men de 

blander inn masse utradisjonelle 

instrumenter, og de legger inn nesten 

overtydelige progressive elementer 

i ellers relativt streite rockkonsepter. 

De bruker mye fløyte og akustiske 

gitarer, noe det gjerne blir litt Jethro 

Tull-tendenser av (så også her), og 

de boltrer seg i originale tonevalg og 

snodige vendinger. Her er squaredance 

og Deep Purple i en herlig 

blanding. Det mest progressive på 

plata er en tredelt 17-minutters suite 

som får et visst symfonisk preg. 

Her er litt Bo Hansson, litt Tull, litt 

GUY MANNING 

tall stories for small children 

Format CD 

Nasjonalitet UK 

Innspilt 1999 

Utgitt 1999 





Noen vil kanskje ikke plassere 

dette i båsen progrock, men det 

kommer vel mer an på hva en legger 

i begrepet Progrock. 

Guy Manning’s sangstemme låter 

som en blanding av Frankie Goes 

To Hollywood’s Holly Johnson og 

Jethro Tull’s Ian Anderson. Og visse 

likhetstrekk til roligere Jethro 

Tull materiale finner en faktisk på 

flere av låtene. Dersom en blander 

dette med Pink Floyd og legger til 

litt neoprog f.eks. IQ så begynner 

vi å nærme oss hva Guy Manning 

står for rent musikalsk. Inspirasjonskilder 

er bl.a. VDGG, Pink 

Floyd, Jethro Tull og Genesis. 

Tall Stories For Small Children består 

av 7 låter (15 spor), og er en lavmælt 

litt melankolsk og meget 

stemningsfull ja nesten rørende 

neoprogskive. Guy Manning’s stemme 

og akustiske gitar akkompagneres 

av piano, synther, bass og 

trommer, og det benyttes i tillegg 

mandolin, munnspill, tablas samt 

diverse rytmeinstrumenter. Lydkvaliteten 

er helt på topp. Et rent, 

fyldig, klart, ryddig og finpolert 90talls 

sound med mange bra effekter 

som gjør platen ekstra spennende 

og opplevelsesrik å lytte til. 

Yes, ja litt av hvert, egentlig. 

Yoke Shire er en gjeng som går 

sine egne veier og som er lite opptatt 

av å låte «som noen». Litt 

naivt, uryddig og upolert, javel, 

men med sjarm og teft. Og det de 

måtte mangle i talent tar de igjen 

på idésiden. En plate det er absolutt 

verd å prøve. 

Utgiver 

Zygo Records 

P O Box 397, N Chelmford, MA 91863 

USA 

www.yokeshire.com 

Siste låt som består av 5 deler er 

spenstig arrangert og et klart høydepunkt 

på platen. Kommer du 

over albumet så ta en lytt på Holy 

Irland, som på en grei måte karakteriserer 

resten av platen. Albumet 

er ellers nusselig illustrert med 

barnetegninger og de 3 medvirkende 

barna er da også lykkelig avbildet 

på innercoveret. Passer godt i 

helhetsbildet. 

Er du ute etter noe episk, eventyrlig, 

spennende, stemningsfullt, 

halvt akustisk, ettertenksomt og 

litt melankolsk kan denne anbefales. 

Utgiver 

Cyclops 


Tolworth, Surrey KT6 7RL 

England 


JOHN PAUL JONES 

zooma 

Format CD 


Innspilt 1999 

Utgitt 1999 

Plateselskap Discipline Global Mobile 



Trond Gjellum 

John Paul Jones burde være kjent 

for de fleste som bassist fra legendariske 

Led Zeppelin, og Zooma er 

faktisk hans første solofremstøt 

siden Led Zeppelin ble oppløst i 

1980 som en følge av trommeslager 

John Bonhams alt for tidlige død. 

Du merker fra første takt av at dette 

er ei skive der bassen står langt 

fram, om ikke forrerst, i lydbildet, 

omtrent hele tiden. Jones trakterer 

bassgitarer og strengeinstrumenter i 

alle former og variasjoner, og det er 

lite å si på det rent spilletekniske 

og produksjonsmessige ved skiva. 

Men melodimessig er dette ganske 

traurige saker. Alle låtene er bygget 

opp rundt et par riff som bare går 

og går uten noen som helst variasjon 

eller melodimessig ornamentering 

av noe slag. Alt går også i 4/4 

uten spesielt mye variasjon i trommekompet, 

og det er som om 

musikken bare skriker etter en 

melodi som kan gå på toppen av 

riffene. Ikke forstå det slik at det 

er dårlige riff, men uten noe mer 

blir dette ganske trøstesløst. På 

låta Snake Eyes leverer han et impo- 

WIZARDS OF OOZE 

bambee/the dipster 

Format CD 


Innspilt 1995/1997 

Utgitt 1996/1997 

Plateselskap Backbone Records 

Katalognr 2102043/2102075 


Trond Gjellum 

Wizards of Ooze har holdt det gående 

siden starten av 90-tallet, og 

stilmessig er dette bandet plassert i 

funksjangeren og har strengt tatt 

lite å gjøre med det vi tradisjonelt 

forbinder med progressiv rock. Men 

selv om musikken er funk, så inneholder 

den mange små kompositoriske 

grep som påkaller en progressiv 

lytters oppmerksomhet. Disse 

gutta er sinnsvakt dyktige musikere, 

og de fremfører låtene med en 

autoritet og innlevelse som er 

bemerkelsesverdig. Ikke tar de alle 

de opplagte musikalske snarveiene 

heller, og både rytmikk og melodikk 

viser at dette er musikere som 

kan sine ting. Ikke forstå det sånn 

at de eksperimenterer på samme 

nivå som King Crimson, men gode 

musikere er en fryd å høre på uansett 

sjanger. De analoge synthene 

til keyboardisten er også med på å 

farve skiva på en positiv måte. Skivene 

er forbausende like i uttrykket, 

Bambee kanskje et hakk tyng- 

nerende fett orgelspill, og sammen 

med trommeslager Danny Fongheiser 

improviserer han et spennende 

lite stykke som gir en sårt tiltrengt 

variasjon. Mer av dette hadde gjort 

skiva betraktlig mer interessant. 

Det er i det hele tatt litt trist at 

mannen bak mange av de spennende 

arrangementene og den 

geniale bass og keyboardbruken i 

Led Zeppelin, ikke har klart å 

komme opp med noe som hadde 

mer melodisk kjøtt på bena enn 

det Zooma har. Hvis han på neste 

skive putter inn noen gode melodilinjer 

innimellom eller på toppen 

av alle riffene sine, kan dette derimot 

bli spennende saker. 

Utgiver 


P O Box 1533 

Salisbury, Wiltshire SP5 5ER 

England 


re enn førsteskiva. Wizards of Ooze 

truer ikke med å bli noen faste 

gjengangere på min cd-spiller, men 

jeg hører mye heller på denne gjengen 

enn Red Hot Chilli Peppers. 

Utgiver 

Backbone Records 

De Wanstraat 209-213 

B-1020 Brussels 

Belgia 


KING CRIMSON 

the projeKcts 

Format 4CD Boks 



Utgitt 1999 

Plateselskap Discipline Global Mobile 


Spilletid Drøye 4 timer 

Trond Gjellum 

King Crimson er og blir et underlig 

band. Der de aller fleste band velger 

å bruke pauser i bandaktiviteten til 

å dyrke mer eller mindre egosentriske 

soloprosjekter, bestemte Robert 

Fripp og co. seg for å gjøre noe helt 

annet ... selvfølgelig. 

Etter at King Crimson avsluttet sin 

siste turne, tok de den beslutning at 

bandmedlemmene ikke skulle gå 

hver til sitt, men heller møtes i mindre 

konstellasjoner. Formålet var å 

opprettholde kontakten samt å skape 

et forum der man kunne prøve ut 

konsepter og idéer som kunne komme 

bandet til gode i fremtiden. Disse 

prosjektene fikk betegnelsen projeKcts 

(alle Crimsonfans vet hva dette 

kommer av ...) og selv om 

utgangspunktet var å improvisere, 

var det også muligheter til å prøve ut 

mer låtorienterte ting. Det skulle 

dermed ikke forundre meg om en 

del av det stoffet vi hører på denne 

boksen, dukker opp på en fremtidig 

King Crimsonutgivelse. 

Men nok rundtomsnakk. Hva inneholder 

så denne boksen? Vel for det første 

fire pent innpakkede Cd-er Alle 

CDene inneholder gode og informative 

innleggshefter og lyden er på alle skivene 

generelt av meget høy klasse. 

Første projeKct ut er nummer 1 (selv 

om nummer 2 faktisk spilte sine 

konserter noen få uker før ...), bestående 

av Robert Fripp (gitar), Trey 

Gunn (touchgitar), Tony Levin (diverse 

bassgitarer, stick og bassynth) og 

Bill Bruford på trommer og perkusjon. 

Denne gjengen presenterer vel 

den musikken de fleste vil assosiere 

med nittitalls King Crimson: brutal 

tyngde, halsbrekkende dynamikk og 

glimrende instrumentprestasjoner. 

Har du hørt Thrak og dess like, burde 

du ha en pekepinn om hvor landet 

ligger. Til tider blir det vel litt mye 

spill fra noen av aktørene og det 

ender opp noen ganger med å låte 

direkte rotete. Men du finner mye 

bra musikk her, og Bruford spiller 

mye mer aggressivt og nesten drum 

and bass-aktig enn han har gjort på 

veldig lenge. Alle de andre bidrar 

også med sitt til å gjøre dette til et 

interessant stykke musikk. 

ProjeKct 2 besto av Fripp, Gunn og 

Adrian Belew - ikke på gitar, men på 

elektroniske trommer ! P2 spiller mer 

en slags form for spaced fusionrock 

og er mye mer låtorientert enn P1. 

Samspillet imponerer og her får man 

virkelig høre hvilken enorm bassist 

Trey Gunn egentlig er. På King Crimsonutgivelsene 

hittil har han hatt en 

tendens til å drukne i lydbildet, men 

her får han skinne i all sin prakt. 

Belew gjør en overraskende bra jobb 

bak trommene (han har jo fra før 

spilt trommer i en god del sammenhenger), 

men det spørs om ikke dette 

projeKct kunne nytt godt av et litt 

annet lydbilde, spesielt på trommesiden. 

Det blir veldig mye like lyder 

fra låt til låt, og mange av rytmene 

gjentas i litt for mange av låtene. 

Dessuten blir dynamikken litt flat til 

tider. Men vil du høre Crimsonkara 

fremføre spacerock, har du muligheten 

her. 

ProjeKct 3 besto av Gunn, Fripp og 

trommeslager Pat Mastelotto på elektroniske 

trommer og loops, og dette 

er vel i mine ører det beste av alle 

projeKcts. De legger seg på en helt 

annerledes linje, der typiske Crimsontrekk 

blandes med elementer fra 

drum and bass og techno. Det er særlig 

Mastelotto som former lydbildet, 

og hans umåtelig kreative bruk av 

elektroniske trommer burde bli et 

forbilde for mange andre. Det svinger 

og groover noe inn i hampen, og hans 

stadig utfordrende rytmebruk tvinger 

Gunn og Fripp inn i musikalske grenseland 

de sjeldent har vært før. Dette 

frembringer en syntese som er utrolig 

fremadskuende og progressiv. Aner 

vi kanskje her konturene av hvor 

King Crimson vil gå i fremtiden? 

ProjeKct 4 er P3 pluss Tony Levin, og 

også dette lukter av sensasjon. Det 

er litt tyngre i svingene enn P3, men 

den stadige overkjøringen av musikalske 

grenseoppganger finner du 

her også. I det hele tatt tar jeg meg 

stadig i å imponeres av bandets enestående 

evne til å krype lengst mulig 

ut på den musikalske gren uten å 

holde taket i stammen. Hadde du 

fortalt meg at dette var musikk laget 

av menn i 40-50 åra, hadde jeg aldri 

trodd deg. Dette er musikk så proppfull 

av nyskapenhet og eksperimenteringskåthet 

at det like gjerne kunne 

vært skapt av noen kreative tyveåringer. 

Det å velge en favoritt blant fire så 

ulike “band”, er vanskelig. Jeg heller 

vel mest mot P3 og P4, men også P1 

og P2 bidrar til mange musikalske 

hyggestunder. Uansett er disse fire 

utgivelsene bare enda et vitnesbyrd 

om at medlemmene av King Crimson 

etter over 30 år i bransjen fortsatt 

kan bidra med nyskapende musikk 

som aldri slutter å imponere. Skal du 

kjøpe en av de mange boksene der 

JAMES WARREN 

jim’s special edition easy listening christmas album 

Format CD 


Innspilt 1995 

Utgitt 1999 

Plateselskap DAP Records 

Katalognr DAP102CD 


Sven Eriksen 

I kjølvannet av Stackridges gjenforening 

(se anmeldelse i Tarkus 

nr. 11) kommer denne lille plata 

fra bandets gitarist. Egentlig spilt 

inn et par-tre år tidligere som en 

privat spøk og således slett ikke 

ment for allmen utgivelse. Så er 

da også en samling ubetydelige 

små viser, fra den Paul Simonaktige 

Money Talks, via Beach- 

Boys-fleipen Someday They’ll Find 

Out til Beatles’ If I Fell. Noe stoffet 

helt tilbake fra The Korgis’ 

dager, og noe fant også veien til 

Stackridges 1999-utgivelse. Ellers 

er det koselig og harmonisk peiskos-musikk. 

Stackridge var vel 

aldri «ordentlig» progressive selv 

på 70-tallet, og James Warren er 

det ihvertfall ikke på 90-tallet. 

Men hvis du tar det for det det er, 

er det trivelig nok. 

Utgiver 

DAP Records 

The Old Manse, Bath Road 

Beckington, Somerset BA3 6SW 

England 

www.stackridge.com 

QUIDAM 

baja prog – live in mexico ‘99 

Format CD 


Innspilt 1999 

Utgitt 1999 

Plateselskap Musea 

Katalognr FGBG 4321.AR 


Sven Eriksen 

Baja Prog er et årlig tilbakevendende 

arrangement på Mexicokysten, 

og de varter stadig opp med interessante 

navn på spillelisten. Quidam 

var der i fjor, og resultatet 

kan høres på denne liveplaten, 

som har noe av den mest perfekte 

konsertlyden jeg har hørt. Da spørs 

det bare om musikken holder samme 

standard. 

Quidam blir gjerne klassifisert som 

et neoprog-band, men istedenfor 

den sedvanlige Genesis-likheten 

som disse bandene ofte har, er det 

Camel som er den tydeligste inspirasjonskilden 

for dette bandet. De 

spiller lett og lekent, høres ut til å 

trives på scenen, og denne innspillingen 

er også et eksempel på at 

digitale keyboards virkelig kan låte 

flott når de håndteres på den rette 

måten. Størstedelen av låtmaterialet 

er hentet fra debutalbumet fra 

1996, det visstnok noe svakere 

andrealbumet er ikke så fyldig 

representert. 

ute i den store progressive verden, 

vil jeg så absolutt anse den som et 

must! 

Utgiver 


P O Box 1533, Salisbury, 

Wiltshire SP5 5ER 

England 


Bandet har dyktige enkeltmusikere 

samtidig som de har et førsteklasses 

samspill, og selv om endel av 

låtmaterialet deres for mange kan 

framstå litt «enkelt», får de fortjent 

applaus av et entusiastisk 

publikum. De har også et par 

coverversjoner på repertoaret, en 

fin versjon av Camels Rhayader fra 

Snow Goose, samt en tolkning av 

den gamle Deep Purple låta Child 

In Time, gitt Quidams personlige 

behandling. 

Høydepunktet på plata er Sanctuary 

(fra debut-plata), som er en av 

de vakreste låtene jeg vet om. En 

melodi i nærheten av I Talk to The 

Wind med et grandiost symfonisk 

arrangement. Og når de sniker inn 

gitarsoloen fra Firth of Fifth er det 

som om den aldri har hørt til noe 

annet sted. En klassiker! 

Gjør deg selv en tjeneste og unn 

deg denne plata, den varmer godt 

en kald vinterkveld (og sikkert 

ellers i året også). 

Utgiver 

Musea 


57070 Metz 

Frankrike 



BJØRN LYNNE 

wolves of the gods 

Format CD 

Nasjonalitet Norge/England 

Innspilt 1999 

Utgitt 1999 




Sven Eriksen 

Den utvandrede nordmannen Bjørn 

Lynne har spesialisert seg på å 

skrive og framføre elektronisk 

musikk basert på «fantasy»-litteratur. 

Ren elektronisk musikk (eller nesten 

rent elektronisk som her, vi 

hører elektrisk gitar i tillegg) stiller 

store krav til utøverens bruk av 

troverdige lyder, effekter, dramatiseringer 

og orkestreringer - og ikke 

minst til selve komposisjonene. Det 

er uhyre lett å havne ut i det kjedelige, 

banale, enerverende eller 

rent ut komiske. Desto hyggeligere 

er det da å kunne kostatere at 

Bjørn Lynne ikke faller i noen av 

disse fellene. 

Fra en svært så dramatisk åpning 

som virkelig tar tak i lytteren, viser 

han med all tydelighet at han 

behersker mediet og virkemidlene. 

Det er mer progressivt en Mike Oldfield 

og mindre elektronisk enn, si, 

Andy Pickford, det er faktisk svært 

fascinerende lydmalerier vi får presentert. 

Musikken varierer fra dramatiske, 

beskrivende skildringer til 

mer tradisjonelt rockbaserte ting. 

PLATYPUS 

ice cycles 

Format CD 


Innspilt 1999 

Utgitt 2000 

Plateselskap InsideOut 

Katalognr IOMCD 056 


Sven Eriksen 

Platypus er et prosjekt bestående 

av bassist John Myung (Dream Theatre), 

keyboardist Derek Sherinian 

(Planet X), sanger Ty Tabor (King’s 

X) og trommeslager Rod Morgenstein 

(Dixie Dregs). Og de høres da 

tidvis ut som Dixie Dregs på halv 

fart. De har tett, fin sound, litt britpop-tendenser 

og realtivt enkle, 

velskrevne låter. 

I motsetning til hva man lett kunne 

forvente av en slik samling 

kjente navn, er det ingen tilløp til 

egotripping, ensemblespillet står i 

fokus. Det smaker litt AOR, iallefall 

helt fram til avslutningskuttet, 

Partial To The Bean, hvor de låter 

litt som UK, og hvor de erstatter 

den sofistikerte heavy-popmusikken 

med en mer leken, eksperimentell 

side, Rod Morgensteins stødige 

trommespill brukes som basis 

for soloer fra de øvrige musikerne. 

Han har fått hjelp av gitaristen 

Rory McLeish (Lynne spiller også 

gitar selv) som hjelper til med å 

unngå et sterilt elektronisk lydbilde. 

Det skorter litt på minneverdige 

melodier, men det tar han igjen på 

oppfinnsomhet i instrumentering 

og arrangementer. Kryvania er et 

fint stykke progressiv rock med 

Steve Hackett’ske undertoner, 

mens Palimaks Revenge er et heftig 

stykke musikk med dystre akkordskiftinger 

over en hynotiserende 

rytme. 

Alt i alt et av de beste albumene 

innenfor sin sjanger jeg har hørt på 

veldig, veldig lenge. 

Utgiver 

Cyclops 



England 


Ice Cycles er en plate som burde 

appellere både til de som liker fullt 

øs såvel som de som lytter mer 

etter detaljer og virtuost spill. 

Utgiver 

InsideOut 

Kleiner Markt 10, 47533 Kleve 

Tyskland 

www.insideout.de 

MARILYN MAZUR’S FUTURE SONG 

small labyrinths 

Format CD 

Nasjonalitet Danmark 

Innspilt 1994 

Utgitt 1997 

Plateselskap ECM 

Katalognr ECM 1559 533 679-2 


Trond Gjellum 

Marilyn Mazur har i de senere år 

markert seg som en spennende og 

kompetent slagverker i den norske 

saksofonisten Jan Garbareks band, 

og Future Song er hennes eget soloprosjekt. 

Bandet består bl.a. av en 

rekke kjente norske musikere som 

Audun Kleive (fra Terje Rypdals 

band) på trommer, Nils Petter Molvær 

på trompet og Eivind Aarseth 

på gitar. 

At Mazur har spilt sammen med 

Garbarek, merker man ganske 

snart. Her har vi et melodimateriale 

som fremkaller bilder av store 

vidder og rom, med et lydbilde der 

alle detaljer kommer fram med en 

klarhet som noen ganger nesten 

skjærer en i ørene. I det hele tatt 

slekter Mazurs musikk på veldig 

mange andre ECM-musikere, men 

det som gir henne et særpreg, er 

hennes velutviklede rytmiske 

sans. Melodiene kan til tider bli litt 

formløse og lite iørefallende , men 

det rytmiske i musikken gnistrer 

titt og ofte med en oppsiktsvekkende 

intensitet som veier opp for 

det melodiene mangler. 

Låtmaterialet spenner over både 

improviserte og komponerte stykker, 

og skal det plukkes ut en 

favoritt, må det være sistelåta The 

Holey, som er en stilsikker oppvisning 

i total kontroll over dynamikk, 

der det veksles mellom vakker 

skjørhet og enkelhet opp mot 

brutal elgitar og elbass. I det hele 

tatt er dynamikk et stikkord for 

hele dette albumet, og Mazurs 

mestring av denne viktige musikalske 

bestandelen, gjør at dette 

albumet får en spennende og episk 

kvalitet som burde påkalle oppmerksomheten 

til alle som liker 

musikk med de dype daler og høye 

topper. 

Utgiver 

ECM Records 

Postfach 600 331 

D-81203 München 

Tyskland 

www.ecmrecords.com 



TRANSATLANTIC 

SMPTe 

Format CD 

Nasjonalitet USA/UK/Sverige 

Innspilt 1999 

Utgitt 2000 




Sven Eriksen 

Transatlantic er vel så nær vi kommer 

en progressiv «supergruppe» i 

dag. Gruppa består av initiativtager 

og trommeslager Mike Portnoy (Dream 

Theater), vokalist/keyboardist 

Neal Morse (Spock’s Beard), gitarist 

Roine Stolt (Flower Kings) og bassist 

Pete Trewavas (Marillion). 

Mye av musikken og mesteparten 

av tekstene er skrevet av Morse, og 

det låter da også veldig Spock’s 

Beard-aktig i starten. Nå foretrekker 

jeg langt på vei denne plata, 

iallefall framfor de to siste SB-platene, 

da den er mindre nevrotisk 

og mer variert. Plata åpner med 

den 31 minutter lange All Of The 

Above som er satt sammen av veldig 

mange løsrevne deler. Det er 

tydelig at vi har å gjøre med dyktige 

musikere, de får det til å høres 

ut som de har spilt sammen i årevis, 

mens sannheten er at mesteparten 

av denne plata er komponert 

og arrangert i studio der og 

da. Morse evner å gi komposisjonene 

akkurat det lille ekstra som gjør 

at de hever seg opp over mengden 

av tilsvarende stoff. Mange av 

temaene er glitrende, noen har mer 

form av transportetapper, men det 

skinner tydelig igjennom at Morse 

har et genuint melodisk talent. 

Mystery Train er ikke den gamle 

Elvis-låta, men den gir Pete Trewavas 

mulighet til å vise hvilken fin 

bassist han er. My New World lukter 

mer Flower Kings. Stolts gitar kommer 

for første gang fram i lyset, og 

han håndterer også vokalen. Det er 

en lang låt med mye handling, det 

lurer alltid et nytt tema bak neste 

MICHAEL CHAPMAN 

the twisted road 

Format CD 


Innspilt 1999 

Utgitt 2000 

Plateselskap Mystic Records 

Katalognr MYS CD 139 


Sven Eriksen 

Michael Chapman er ikke akkurat 

prog, men derimot er han sammen 

med Roy Harper kanskje den mest 

legendariske singer/songwriter i 

England idag. På denne plata 

framstår han som en vokal krysning 

mellom «Elg» og Leonard 

Cohen. Han leverer engasjerte 

framføringer av et knippe intelligente 

låter innenfor relativt tradisjonell 

vise/roots musikk. Chap- 

sving, og i det hele tatt har gutta 

hatt med seg mange fine idéer fra 

hver sin kant til dette møtet. 

Da er det desto mer uforståelig 

hvorfor de har valgt å avslutte plata 

med en heller tannløs coverversjon 

av In Held Twas In I (på Procol 

Harums 2. LP, Shine On Brightly, fra 

1968), den kanskje første og fremdeles 

en av de beste «nesten 20minutters» 

progressive konseptsuiter. 

Det blir flatt og tamt, nærmest 

en slags MacDonalds-prog. Og Mike 

Portnoy er sikkert en bra trommeslager, 

men her rekker han ikke B 

J Wilson til knærne. 

Til tross for denne unødvendige 

avslutningen er det en plate med 

mye fin musikk. Selvsagt bærer 

plata veldig preg av de medvirkendes 

hovedgrupper; når Neal Morse 

synger høres det ut som Spock’s 

Beard, og når Roine Stolt synger 

høres det ut som Flower Kings. De 

skaper sånn sett ikke noen egen 

«sound», de bygger videre på det 

musikalske uttrykket de allerede 

har skapt seg gjennom sine 

respektive band. Men hvis du liker 

disse bandene er dette en plate 

som klart kan anbefales. 

Utgiver 

InsideOut 


Tyskland 


man er snart 60 år, men han har 

fremdeles fin gitarteknikk og 

synger med sjel og nerve tekster 

fulle av tapte sjanser og mørk ironi. 

Han har et kompetent band bak 

seg som viser at de kan rocke de 

DJAM KARET 

burning the hard city/suspension & displacement 

Format CD 


Innspilt 1991 

Utgitt 1999 

Plateselskap Cuneiform 

Katalognr RUNE 128/RUNE 129 


Knut Tore Abrahamsen 

Djam Karet (uttales: jam care-ray) 

startet høsten 1984 og besto av folk 

fra ulike Los Angeles baserte band. 

De fire medlemmene som startet 

det hele er Gayle Ellett (gitar, gitarsynth, 

tape-effects og key. & 

perk.), Mike Henderson (gitar, 

effekter, key. & perk.), Chuck Oken 

Jr. (el.og akk. perk. , key., synthprogrammering 

& sequencing) og 

Henry J. Osborne (bass, key. , 

effekter & perk). Disse er også med 

på disse to skivene. Utgangspunktet 

musikalsk var ønsket om å spille 

improvisert, instrumental rock, 

navnet kommer av et indonesisk 

ord som oversatt blir «elastisk tid» 

eller «timen som strekker seg ut», 

og i starten på konsertene spilte de 

en blanding av gitardominert 

instrumental rock og østlig dronemusikk. 

Stilen har de tatt med seg 

videre, men videreutviklet og innlemma 

nye elementer som progressiv 

rock og ambient. 

Burning The Hard City og Suspension 

& Displacement er gruppas 3. og 

4. album og kom opprinnelig ut 

samtidig i 1991 og er nå gjenutgitt 

på Cuneiform. Og de to skivene 

kan sees på nesten som ei dobbelt 

skive som viser to forskjellige sider 

av bandet. Burning viser den progressive 

sida av bandet med noen 

tyngre preferanser og med små 

doser av mer stemningsskapende 

lydkollasjer i retning av ambient. 

Skiva er veldig gitarbasert med 

mange småriff som får tid til å godgjøre 

seg som temaer, ofte med 

gitarsoloer på toppen. En del av de 

mer tyngre og råere partiene får 

tankene hen mot King Crimson ala 

1973-74, mens andre ting igjen, der 

keyboardet spiller en større rolle, 

har små henspeilinger til Genesis 

og Happy The Man. Soundet er litt 

mer 80-talls, men det er mye p.g.a 

de elektriske trommene. På skiva 

synes jeg låt nr 3 (Angels Without 

Wings) og nr.4 (Consider Figure 

Three) er høydepunkter. Det er 

dyktige musikere som spiller og 

produksjonen er bra, men det som 

trekker litt ned i mine ører er at 

noen av låtene kan bli litt langdryge, 

og en del oppbygninger blir litt 

få gangene de får anledning til 

det. 

Utgiver 

Mystic Records 

The Gate House, 2 Richmond Road 

Isleworth, Middlesex TW7 7BL 

England 

www.mysticrecords.co.uk 

intetsigende der det blir veldig 

mye gitarsolo oppå et underliggende 

tema. Det beste eksemplet på 

dette er i låt nr.7 (Burning The 

Hard City) der det 2 minutter ut i 

låta kommer et el-trommebreak 

(ikke så genialt etter min mening) 

med et oppfølgende tema der sologitaristen 

har en nesten 3 minutter 

lang solo som minner veldig om 

Gary Moore, og jeg føler det blir litt 

malplasert i denne sammenhengen. 

De har så mange gode temaer 

at de med fordel kunne kuttet ned 

på noe av solopartiene der det 

egentlig ikke skjer så mye. I låt 3 

og 4 har de fått en perfekt blanding 

av stemningsskaping, råe 

temaer og gode improvisasjoner. 

På albumet Suspension & Displacement 

er det den elektroniske/ 

ambiente sida av gruppa som har 

fått spillerom og det er noe de mestrer 

veldig godt; de skaper stemningsfulle 

lydkollasjer som fører 

tankene mot Biosphere, skapt av 

synther, tape-effekter og gitarer. 

Andre låter har tydeligere puls, 

ofte med akustisk gitar på toppen, 

og da får jeg litt assosiasjoner til 

tyske Popol Vuh. Alt utføres med 

overbevisning, og plata har fått et 

helhetlig preg og anbefales til fans 

av ambient eller behagelig stemningsfull 

musikk. Også Burning The 

Hard City er ei bra skive med sine 

høydepunkter, men som sagt før 

blir den litt langdrygd til tider, så 

er du fan av Djam Karet kan du 

trygt kjøpe skiva, men velg Devouring 

(denne skiva kom i 1997) før 

denne for da får du etter min 

mening et enda bedre eksempel på 

at denne gruppa kan progge. 

Utgiver 

Cuneiform Records 

P O Box 6427 Silver Spring, 

MD 20907-8427 

USA 

www.cuneiformrecords.com 


XII ALFONSO 

odyssees 

Format CD 

Nasjonalitet Frankrike 

Innspilt 1999 

Utgitt 1999 




Sven Eriksen 

Dette franske prosjektet, ledet av 

brødrene Francois og Philippe Claerhout, 

presenterer nok et album 

med sofistikert symfonisk rock. 

Forrige gang var det Hadrians Mur 

som var temaet, denne gangen er 

det Odysséen, og i den forbindelse 

har de blant annet klatret ned i en 

grotte og gjort opptak av stalakittenes 

musikk. 

Stilmessig er de fremdeles i grenselandet 

mellom Jean-Michel Jarre 

og de snillere sidene til 90-tallets 

Camel, selv om likhetene med 

Camel er mindre tydelige enn tidligere. 

Resultatet er pent, men ganske 

tannløst. Det males vakre lydbilder, 

men det blir uvergelig ganske 

kjedelig og uengasjerende 

etterhvert. Det mangler temaer som 

tar litt tak i lytteren, eller for å si 

det med andre ord; det er ikke som 

komponister brødrene Clearhout 

har sin sterkeste side. 

De har fått hjelp av dyktige folk 

som Dan Ar Bras (gitar), Mickey 

Simmonds (keyboards) samt Thierrey 

og Jean Luc Payssan (fra Minimum 

Vital) som alle bidrar til de 

plettfrie framføringene. Her er mye 

svømmende synther, akustiske 

gitarer og klingende piano. Det er 

også lagt ned mye jobb i lyd og 

produksjon, og det hele bærer 

absolutt preg av godt håndverk. 

Utgiver 

Musea 


57070 Metz 

Frankrike 


PHILHARMONIE 

the last word (le dernier mot) 

Format CD 

Nasjonalitet Frankrike 

Innspilt 1998 

Utgitt 1998 


Katalognr RUNE 124 


Trond Gjellum 

Etter nesten 10 år, la Philharmonie 

inn årene i slutten 1997. Dette 

franske bandet ble startet av ex- 

Shylock gitarist Frédéric Épée. 

Allerede fra starten av var det klart 

at 80-tallsutgaven av King Crimson, 

med sin vekt på mimimalistiske 

komposisjoner med intrikat gitarsamspill 

og en veldig etnisk rytmefølelse, 

var en stor kilde til inspirasjon 

for Philharmonie. På deres forrige 

album Rage fra 1996, fikk de et 

litt mer fusionaktig uttrykk enn på 

sine tidligere utgivelser. På The 

Last Word har de brakt med seg 

disse tendensene videre, og det at 

bandet nå er redusert til en trio 

med touchgitar, gitar og trommer, 

gir dem et litt mer sparsommelig 

uttrykk enn de hadde før. Der gitarvevene 

dominerte før, finner man 

på denne skiva et mer tydelig 

melodisk materiale. Selv om materialet 

er skrevet over en relativt 

lang periode, så viser det en overraskende 

stor enhet. 

Låtene er ganske enkle i oppbygning 

og utførelse, og befinner seg i 

all hovedsak i et musikalsk landskap 

som de fleste nok vil karakte- 

risere som fusion. Noen av låtene 

er rent ut litt kjedelige i all sin 

neddempethet og de tar også noen 

melodiske og komposisjonsmessige 

snarveier som gir noen av låtene et 

rent ut sagt nesten halvgjort inntrykk. 

Men på noen av låtene finner 

de den perfekte formelen med 

spennende rytmer, uforutsigbare 

melodilinjer og et gnistrende samspill. 

Det er med på å trekke inntrykket 

av skiva såpass opp, at jeg 

vil karakterisere dette albumet 

som et verdig sorti for et band som 

etterlater seg et lite, men viktig, 

tomrom innenfor en stilart der det 

altfor ofte vises skremmende lite 

individualitet. 

Utgiver 


P O Box 6427 

Silver Spring, MD 20907-8427 

USA 


SOLIS 

gemini 

Format CD 

Nasjonalitet Brasil 


Utgitt 1999 

Plateselskap Rock Symphony 

Katalognr RSLN 022 


Johan Dalsrud 

Det brasilianske bandet Solis er 

med denne debutplata ute i den 

symfoniske delen av prog-rocken, 

og sies å slekte på ELP og Yes. 

Etter å ha hørt mye bra utgitt på 

plateselskapet Rock Symphony, var 

jeg spent på denne plata. 

Omtalen av bandet skrøt av at de 

var et av de mest lovende fra Brasil, 

og hadde en monster av en 

gitarist med seg. Dette hørtes jo 

spennende ut synes jeg. 

Men spenningen varte ikke så veldig 

lenge, for dette holder desverre 

ikke mål. Og mye kan skyldes 

mangelen på samspill mellom 

musikerne, og timingen som sjelden 

stemmer. Dette er litt flaut for 

de aller fleste band, selv på amatør-rock 

nivå, bør kunne få timingen 

til å stemme bedre enn det disse 

gutta klarer. Trommis, gitarist 

og bassist treffer sjelden notene 

akkurat der det høres ut de skal, 

og jeg tviler på det er meningen. 

Plata består av 4 låter sunget på 

portugisisk og en låt på fransk. Låt 

nr. to og tre består kun av vokal og 

akustisk gitar, ikke så veldig spen- 

WOLVERINE 

fervent dream 

Format CD 

Nasjonalitet Sverige 

Innspilt 1999 

Utgitt 1999 

Plateselskap Zizania 

Katalognr ZEG0799 


Johan Dalsrud 

Svenske Wolverine har gitt ut denne 

mini CD’en med 5 låter. De 

debuterer her med egen utgivelse 

på et nederlandsk selskap, selv om 

de tidligere har vært med på noen 

samle og tribute CD’er. Den relativt 

unge gjengen (4 stk fra 19-23 år) 

spiller prog-metal med ganske bra 

komposisjoner og teknisk innhold, 

og med en fin produksjon. 

Musikken er slettes ikke dårlig, og 

de har faktisk klart å få bra spenn 

i låtene, bla. med hjelp fra en 

kvinnelig strykekvartett og en tangentspillenede 

kamerat. Vokalen 

er grei og klar, men det brukes 

også death-metal gravrøst i sparsommelige 

mengder i blandt. De 

fleste låtene har flere varierte partier 

som inneholder interessante og 

velspilte soloer og rytmer. Gitaristen 

er ganske så flink, og både 

trommis og bassist er dyktige også. 

CD’en avsluttes med den rolige og 

korte ak.gitar/synth/vokal Last 

nende, selvom gitaristen kan spille 

klassisk gitar veldig mye bedre enn 

han klarer elektrisk. Ellers er det 

forsøk på funky riff og takter i låt 

nr fire, og dette henger ikke på 

greip i det hele tatt! Fullstendig 

skivebom når samspillet er så urytmisk 

og orgelet så plastlydende 

som dette her. Unntakvis i låtene 

er det et og annet parti som låter 

helt OK, men det blir for sjelden til 

at interessen holdes oppe. 

Nei du, dette her er det ikke mye 

pent å si om. Det finnes haugevis 

med band innen sjangeren som 

gjør dette milevis bedre enn det 

Solis klarer. Så nå er dere advart. 

Utgiver 

Rock Symphony 

Caixa Postal 100.367 - Niteroi RJ 

Brasil CEP 24001-970 


word’, som runder av på en fin 

måte etter 4 mer komplekse låter. 

Med denne mini-CD’en har Wolverine 

vist at de kan både spille og 

skrive bra låter i prog-metal sjangeren, 

og med litt finpuss og oppbacking 

så kan dette vise seg å bli 

et seriøst band som vi forhåpentligvis 

vil høre mer om. 

Utgiver 

Zizania 

Oude Roermondseweg 111 

6049 AD Herten 

Holland 

www.zizania.com 


CAMEL 

rajaz 

Format CD 

Nasjonalitet England/USA 

Innspilt 1999 

Utgitt 1999 

Plateselskap Camel Productions 

Katalognr (uten nr.) 


Sven Eriksen 

Nesten fire år etter forrige studioutgivelse 

er Andrew Latimer og 

hans gjeng musikere igjen ute med 

en plate. Coveret viser en karavane 

av kameler på marsj utover ørkenen, 

og denne illustrasjonen er 

fullstendig beskrivende for musikken 

på plata. Musikken beveger 

seg i et langsomt tempo, stødig og 

med klar kurs gjennom et landskap 

i liten forandring. 

La meg slå det fast med en gang; 

Camel gjør ingenting nytt på denne 

plata. Musikalsk er det en klar videreføring 

fra Harbour of Tears (det er 

riktignok ingen konseptplate), med 

små avstikkere tilbake til Nude, Stationary 

Traveller og Single Factor, dog 

uten noen av de mislykkede popflørtingene 

som spesielt de to sistnevnte 

titlene hadde. Det er en 

adskilling mer avslappet og «laidback» 

gruppe vi hører på Rajaz, ja 

låter som Straight To My Heart og 

Shout har nesten noe «roots»-aktig 

over seg i partier. I det hele tatt hviler 

det en egenartet majestetisk og 

melankolsk stemning over denne 

plata som gir en helhetsfølelse langt 

forbi hva tradisjonelle konseptplater 

klarer å formidle. Inntrykket forsterkes 

av Latimes triste, litt uskolerte 

stemme, som passer disse låtene 

som hånd i hanske. Sahara begynner 

nesten litt jazzaktig og viser en litt 

annen side av Camel, før de drar ut i 

ørkenen i 7/8 med arabiske toneganger 

og stemninger. Lawrence henter 

mye fra Harbour of Tears, mens 

Straight To My Heart er det nærmeste 

Camel kommer rutinearbeid på denne 

plata. Og selv den er flott! 

Det dominerende elementet på plata 

er ikke overraskende Latimers 

gitarspill. Han er en perfeksjonist 

som ikke overlater en eneste tone 

til tilfeldighetene. Her er ingen 

«show-off», samtidig har han full 

kontroll over alle gitarens virkemidler, 

inklusive en prikkfri teknikk. 

Så klarer han da også å fange 

oss med spillet sitt slik at, selv om 

mye av plata er instrumental med 

gitaren som eneste soloinstrument, 

så lar vi oss fascinere og rive med. 

Med sin nesten times spilletid er 

plata ikke et sekund for lang! 

Med seg på plata har Latimer Colin 

Bass og Dave Stewart, samt cellisten 

Barry Phillips og sin gamle 

kompis Ton Scherpenzeel på keyboards. 

Scherpenzeel har forresten 

spilt sine bidrag hjemme i Holland, 

mens resten av plata er laget i USA. 

Det er mange band som spiller 

Camel-lignende musikk i disse 

dager, men det er bare å slå fast at 

originalene fremdeles er best. 

Rajaz er en total nytelse. Nå vil nok 

smaken være forskjellig, men personlig 

tror jeg at dette er den 

fineste Camel-plata jeg har hørt. Til 

nå. Måtte Andrew Latimer og hans 

kamel få et langt og travelt liv. Og 

nå må noen snart få dette eminente 

bandet til Norge. 

:Kommentar: 


Med Rajaz har Camel levert et nokså 

variert, og jeg vil også si variabelt 

album. Her finnes noen kutt 

som er i stil med klassisk Camel på 

sitt beste, som åpningskuttet Three 

Wishes. Avslutnings-sporet Lawrence 

er en grandios, ultra-symfonisk 

affære som byr på noen fantastiske 

gitar-soloer og minner om nyere 

Pink Floyd. Sporet låter nærmest 

som en videreføring av de mer 

storslagne partiene fra det forrige 

albumet Harbour Of Tears. 

Bandet begynner å tilnærme seg et 

litt amerikansk sound, og jeg vet 

ikke om det kler Camel så godt. 

Her finnes det elementer av mer 

vise- og roots-preget musikk, og 

jeg vet virkelig ikke om det er slik 

vi ønsker å oppleve Camel fremover. 

Alt i alt er albumet verdt å 

kjøpe p.g.a. den nevnte åpningen 

og avslutningen som i hvert fall 

undertegnede hadde gedigne problemer 

med å legge fra seg. 

Utgiver 

Camel Productions 

P O Box 4876, 

Mountain View, CA 94040 

USA 

www.camelproductions.com 

Hør prog på 

radio 

Tarkus Radio 

Topp Radio FM 101,1 Oslo 

Torsdager 20.30 – 23.00 

Uhørt 

RadiOrakel FM 99,3 Oslo 

Søndager 20.00 – 21.00 

Nattsending annenhver 

fredag 00.00 – 06.00 

THE MAGIC ELF 

live 

Format CD 


Innspilt 1999 

Utgitt 1999 

Plateselskap Big Shoe 

Katalognr BSM-7011 


Johan Dalsrud 

I forrige Tarkus ble Elf Tales 

anmeldt med bra resultat, og nå 

har jeg lagt mine hender på en live 

Limited edition EP. Denne ble tatt 

opp i sommer i New York og inneholder 

4 av låtene fra Elf Tales og 

et pent spilt stykke for klassisk 

gitar av Bach. The Magic Elf består 

fremdeles av gitarist Carl Roa, 

trommis Dave Miranda og den nye 

bassisten Joe Ferlito. De spiller 

instrumental gitar rock, og låter 

ganske så likt live synes jeg som 

de gjør i studio. 

For det er det som er det kjedelige. 

Hvorfor skulle man gidde å 

kjøpe denne live EP’en når studioskiva 

låter nokså likt? Det er jo 

gøy å høre at de er like presise og 

flinke live, og det er et meget bra 

opptak, men det skulle vært noe 

mer. De skulle improvisert litt, 

slengt med noe nytt materiale eller 

noe sånt, da hadde det vært mye 

mer interessant. 

PINEAPPLE THIEF 

abducting the unicorn 

Format CD 


Innspilt 1999 

Utgitt 1999 




Petrus Bijanowski 

Bortføring av enhjørninger og stjeling 

av ananas? Sammenhengen er 

den at sangeren og gitaristen i 

Pineapple Thief, Bruce Soord, tidligere 

var med i gruppen Vulgar Unicorn. 

Og nå har ananastyven altså 

stjålet ham for at han skal være 

med i Pineapple Thief. Vulgar Unicorn 

er med andre ord blitt oppløst 

og erstattet med Pineapple Thief. 

That’s the short story! 

Musikalsk er dette derfor ikke så 

langt unna stilarten til Vulgar Unicorn. 

Begge band sammenlignes 

ofte med Porcupine Tree, Pavement, 

Beck, Smashing Pumpkins og 

The Cardigans. Pineapple Thief 

låter i mine ører nærmest som en 

blanding av U2 og IQ, altså poprock 

blandet med neoprog. 

Gitaristens finurlige akkordprogresjoner 

og bruk av halvvrengt akustisk 

gitarlyd virker til tider inspirert 

av Led Zeppelin. (Hvilken rockegitarist 

er ikke det egentlig, når 

alt kommer til alt). Det ellers så 

gitarbaserte låtmaterialet brytes 

elegant opp med bruk av både pia- 

Ian Anderson (Jethro Tull) har hørt 

bandet live og har sagt følgende : 

We enjoyed both the music and the 

exceptional technical excellence of the 

performance. Greit nok det, men jeg 

vil ha noe nytt eller ihvertfall annerledes 

når en ny skive kommer ut. 

Jeg går heller for studioskiva, og 

anbefaler den fremdeles sterkt til 

alle med sans for Dixie Dregs/Steve 

Morse og lignende musikk. Så 

får vi heller vente på nytt materiale 

som skal komme ut etter sommeren 

visstnok. 

Utgiver 

Big Shoe Music 

P O Box 604024 

Bay Terrace, NY 11360-4024 

USA 

www.magicelf.com 

no, orgel og obo på noen av låtene. 

Her er mange lydcollager og svakt 

melankolske Pink Floyd lignende 

stemninger. 

Albumet er preget av en fint balansert 

harmoni mellom roligere og 

hardere låter. Musikere og det 

totale lydbildet holder en høy kvalitet 

og det suggererende drivet 

samt bruken av mange lydeffekter 

og lydsamples gjør albumets 8 låter 

til en spennende opplevelse man 

gjerne kommer tilbake til ved det 

nærmeste. 

Utgiver 

Cyclops 



England 



ANKH 

…bedzie tajemnica 

Format CD 



Utgitt 1999 

Plateselskap Rock Symphony Ltda 



Johan Dalsrud 

Tittelen ...bedzie tajemnica betyr 

noe sånt som ‘..it will be a mystery’. 

Og vi har her å gjøre med en noen 

ganger kompleks, men også atmosfærisk 

og drivende rytmisk skive 

med særpreg og tyngde som man 

ofte kan høre fra øst-europeiske 

band. Albumet inneholder fire 

hoveddeler som hver representerer 

elementene : Jord, luft, ild og vann. 

Hver av disse delene består igjen av 

tre låter. Mellom hvert spor er det 

så lagt inn små-atonale snutter med 

navn ‘blaza’ med forskjellige nummer. 

Da har vi altså 12 hovedspor 

og 11 små ‘blaza’er som skulle 

resultere i 23 spor tilsammen. 

Ankh’s lydbilde er mye dominert av 

elektrisk fiolin og sterke rytmiske 

mønstre, med bass/gitar og en god 

del atmosfæriske lydeffekter. De er 7 

musikere, deriblant to perkusjonister/trommiser 

og to vokalister (en 

kvinne og en mann), ellers finner 

man en gitarist, en bassist, en fiolinist 

og i tillegg trakterer et par av medlemmene 

tangenter. Vokalen, som er 

sunget på polsk, er ofte overstyrt (det 

samme er gitaren) og dette bidrar til 

det noen ganger dystre/mørke men 

absolutt moderne lydbildet plata har. 

Jeg finner noen likhetstrekk med 

King Crimson, dette pga. den svært 

INSANIA 

fear IV 

Format CD 

Nasjonalitet Tyskland 

Innspilt 1999 

Utgitt 1999 

Plateselskap STF Records 

Katalognr STF004CD 


Johan Dalsrud 

En gang i blandt så dukker opp plater 

som er reindyrket heavy og ikke 

prog i det hele tatt. Dette gjelder tyske 

Insania. I kjent tysk power metal 

stil har de gitt ut sin 4 plate. Om 

musikken er det ikke så mye å si, en 

at det er trøkk og riff i god gammel 

metal stil med ganske tradisjonell 

oppbygning. Få partier er særlig 

spennende. Insania er ikke dårlig til 

å spille, men ikke veldig gode heller. 

Men det som er litt stilig med denne 

cd-utgivelsen er at bandet har 

lagt med lassevis med info og 

musikk i ‘html’ format som enkelt 

kan leses på de fleste datamaskiner. 

Her er det masse bilder, lydklipp 

fra alle låtene de noen sinne 

har laget, og også en del komplette 

låter i mp3 format fra tidligere 

fuzzete gitaren og bruken av fiolin og 

kontraster mellom rolige og intense 

patier. Nå har de også spilt inn en 

versjon av 21st Century Schizoid Man 

ganske bra også, men ikke så ulik 

originalen. Når vi er inne på coverlåter 

så er faktisk Norge representert 

med komposisjonen W grocia Króla 

Gór og dere med kunnskaper i polsk 

skjønner nå kanskje at vi snakker om 

Griegs I dovregubbens hall. Her har de 

faktisk klart å beholde mye av den 

dynamiske oppbygningen fra original 

temaet, men med en umiskjennelig 

øst-blokk følelse med bruken av hva 

som høres ut som en balalika. 

Alt i alt en meget bra skive fra 

Ankh, som blir sett på som noe av 

det beste Polen har å by når det 

gjelder moderne progressiv rock. 

Etter dette 4 studioalbum har de 

befestet sin posisjon ytterligere, og 

det burde være mange der ute i den 

store verden som vil like denne. 

Utgiver 

Rock Symphony 




album, samt historie og annen info. 

En veldig informativ og bra designet 

ekstra bonus. Dette burde flere 

band gjøre, og like grundig. 

Men anbefales for musikkens del 

kan denne plata ikke. Ganske kjedelig 

metal, med lite nytt å hente. 

Er man progger faller denne helt 

sikkert ikke i smak. 

Utgiver 

STF Rrcords 

Robertstrasse 82 

D-44809 Bochum 

Tyskland 

FLOWER KINGS 

alive on planet earth 

Format CD 



Utgitt 2000 

Plateselskap Inside Out 




Så er det omsider sluppet - det 

lenge etterlengtede live-albumet fra 

The Flower Kings. 11 spor totalt, 

hentet fra bandets album t.o.m. Stardust 

We Are fra 1997 er fordelt på 

denne dobbelt-CD’en. I tillegg finner 

vi tittel-kuttet fra Roine Stolts soloalbum 

The Flower King fra 1994, samt 

to cover-låter. Cover-versjonene det 

her er snakk om er Genesis’ The 

Lamb Lies Down On Broadway og Kaipa-komposisjonen 

Ingen Nytt Under 

Solen (Kaipa var det bandet som Roine 

Stolt spilte i på 70-tallet). 

Alive On Planet Earth er delt inn i 

tre seksjoner og består av konsertopptak 

fra USA (ProgDay-festivalen) 

og Canada, begge gjort i september 

1998, samt et opptak fra 

Japan i løpet av mars 1999. 

Som tilhenger av The Flower Kings 

musikk (og Kaipa-fan!) må undertegnede 

si seg meget godt fornøyd 

med låtutvalget på denne plata, 

som inneholder svært mange høydepunkter, 

eksempelvis knallversjoner 

av In The Eyes Of The World 

(krevende live-låt opprinnelig fra 

albumet Stardust We Are) og There 

Is More To This World (hentet fra 

Retropolis). Man har også unngått å 

ta med låter som har vært ute på 

live-album før som f.eks. på «Progfest’97». 

Det eneste merkbare savnet 

er en live-versjon av Dissonata, 

som virkelig skulle vært noe å få 

med seg! 

Som alltid med The Flower Kings er 

lyd og fremføring av ypperste klasse, 

og lydmessig ligger ikke noen 

av disse live-versjonene nevneverdig 

tilbake for de respektive studio-versjonene. 

Det er også artig å 

merke seg at live-versjonene i 

samtlige tilfeller er vesentlig lengre 

enn de originale versjonene med 

kaskader av Roine Stolts følelsesladde 

gitar-soli, samt keyboardtraktering 

på høyt nivå. I den sammenheng 

bør det nevnes at gruppa 

veksler mellom to keyboard-traktører. 

På den første CD’en kan man 

høre den relativt ukjente Robert 

Engstrand, mens man på den andre 

CD’en kan få gleden av å høre 

Tomas Bodin. Førstnevnte gjør en 

utrolig jobb, faktisk helt på høyde 

med Bodin. Man skal huske på at i 

The Flower Kings musikk er det 

mye gymnastisk og spenstig keyboard-traktering, 

således ikke noe 

for amatører eller sinker (!). 

Har man alle utgivelsene til bandet 

fra før er det tvang å kjøpe denne, 

men albumet er også anvendelig 

som en introduksjon til blomsterkongenes 

rike. Anbefales på det 

varmeste. 

:Kommentar: 

Sven Eriksen 

Det som kanskje imponerer mest 

med denne doble live CD-en er 

hvor mye materiale gruppa har å 

velge i etter å ha eksistert i ca. 5 

år. Her står sterke låter i kø, og 

enda rekker de en coverversjon av 

The Lamb Lies Down On Broadway. 

Lydmessig er det også veldig bra, 

tett og klart, uten at vi mister 

følingen med at det er live. De 

pløyer ingen ny mark, live-versjonene 

er stort sett tett på originalene, 

med unntak av litt jamming 

innimellom, men de viser seg som 

et skikkelig bra og samspilt band. 

Anbefales med forbehold om at det 

hele kanskje kan bli litt «overkill». 

Ingen TRENGER egentlig denne, 

men den er jo kjekk å ha da - og 

The Judas Kiss ER en bra låt, også i 

live-versjon. 

Utgiver 

InsideOut 


Tyskland 


Ønskes kjøpt 

Tarkus nr, 2, 3 og 5 ønskes kjøpt. 

Betaler kr. 40,- pr. stk 

Håvar Eide 

Reineslettveien 20B, 8009 Bodø 


THE FOUNDATION 

departure 

Format CD 


Innspilt 1984 

Utgitt 1999 





Svenske The Foundation er tydelig 

inspirert av symfonisk og episk 

progrock fra 70-tallet. Og til manges 

glede har Musea nå utgitt bandets 

eneste album på CD. 

De dyktige og samkjørte musikerne 

i The Foundation er nok bedre 

kjent fra bandet Tribute. Hadde 

The Foundation levert dette fra seg 

10 år tidligere ville de kanskje 

kommet i samme lys som andre 70talls 

symfoniske progrockere som 

f.eks. Camel. 

Musikken til The Foundation er 

progressiv, symfonisk, vakker, 

melodiøs og sart. Lyden er klar og 

domineres av mange feite og mektige 

70 og 80-talls keyboards lyder. 

Gitaristen har et godt utvalg av 

lyder. I tillegg til bass og trommer 

benyttes nylon gitar, 12-strengs 

gitar og cello. 

For å sammenligne dette med 

andre artister låter dette som en 

intelligent blanding av Genesis 

(Symfoniske verk fra 70-tallet), 

Happy The Man (Fusjon/jazzrock 

tendenser), Mike Oldfield (Britiske 

landskaps lydmalerier), Vangelis 

(Teknologiske inngrep), Tangerine 

Dream (Sfærisk og fylt av drøm- 

GERARD/ARS NOVA 

keyboards triangle 

Format CD 

Nasjonalitet Japan 


Utgitt 1999 


Katalognr FGBG4306.AR 



Dersom du har hørt Encores, Legends 

& Paradox, A Tribute To The Music Of 

ELP og synes den er OK, er tolkningene 

av bl.a. ELP etter min mening 

enda bedre på Keyboards Trios Tribute. 

Endelig noen som vet hva som 

ligger i ordet tribute, nemlig respekt, 

ærefrykt og et nærmest hellig forhold 

til det materialet man tolker. 

La meg få lov til, for en gangs 

skyld, å hengi meg totalt til subjektive 

synspunkter. Den innledende 

kritikk går ikke på at en ved et 

hyllest album ikke kan endre 

arrangementer til det nærmest 

ugjenkjennelige. Selv om dette er 

kommentarer til et annet album, 

ser jeg nytten av å ta opp emnet 

for å få et helhetsbilde og samtidig 

mulighet til sammenligning. 

mer), Iona (Irsk og fortryllende) og 

Andreas Vollenwider (Stemningsfull 

og eventyrlig. En liten snikanbefaling: 

Book Of Roses!). Musikken 

på Departure er original samtidig 

som den er veldig kjent og kjær. 

Låtene er bedre og bedre mot slutten. 

De hardere partier er til tider 

komplekse, hvor det ofte foregår 

tematiske bevegelser på flere plan. 

Med sin spilleglede og musikalske 

entusiasme klarer de å formidle en 

mollstemt men optimistisk undertone 

som skaper en form for ettertenksomhet 

og godhet. Dette 

understrekes også de få ganger vi 

hører en sart og lys sangstemme 

(på engelsk). Departure er et 

album som trygt kan anbefales tilhengere 

av 70 og 80 tallets melodiske 

symfoprogrock og 90-tallets 

neoprog entusiaster. 

Utgiver 

Musea 


57070 Metz 

Frankrike 


På Keyboards Triangle gjøres ikke 

de, etter min mening, samme feil 

der en nærmest viser et hån fremfor 

en hyllest, ved å endre toner og rytmer 

i hovedstrofene. For slikt virker 

respektløst både overfor gamle 

fans, som vokste opp med låtene, 

og overfor den artist man hyller og 

låner musikken fra. Trent Gardner 

har, etter mine normer, tråkket over 

streken på sin tolkning av ELP’s The 

Endless Enigma fra albumet Trilogy, 

på Encores, Legends & Paradox tribute 

album. På den annen side er 

nevnte tribute album, bortsett fra 

det T.G. gjør, helt suverent. 

MASTERMIND 

angels of the apocalypse 

Format CD 


Innspilt 1999 

Utgitt 2000 





Mastermind startet i 1986 og har 

etablert seg som et originalt band. 

Ikke uten grunn. De utvikler stadig 

noe nytt og det kombineres mange 

ytterligheter. 

Dersom en tar for seg jazzrocken til 

Colloseum II og Mahavishnu 

Orchestra fra 70-tallet, kombinerer 

dette med 80-tallets hardrock gitarvirtuoser 

og blander dette med 

90-tallets metalprog, og legger til 

at ELP er et av de store forbilder, ja 

da nærmer en seg Mastermind. Den 

underlige kombinasjonen gjør selvfølgelig 

Mastermind til noe særegent 

og originalt. 

Et heavy tilsnitt, bl. a. galopperende 

doble basstrommer, skyldes nok ikke 

minst at dette er det andre album 

med Jens Johansson (Stratovarius og 

Yngwie Malmsteen) på keyboards. 

Med sangerinnen Lisa Bouchelle, som 

lenge har deltatt aktivt men aldri på 

album med Mastermind, skapes det 

en adspredelse og noe nytt i lydbildet. 

Hun har en veldig dyp altstemme, 

som etter min smak gjør seg best 

oppe i de lysere toner. 

Bandets forrige (instrumentale) 

album, Excelsior, fikk meget god kritikk, 

ja selv av folk som Mike Portnoy 

(Dream Theater). Musikken fikk 

betegnelsen jazz-metal. Angels Of 

The Apocalypse er således blitt et noe 

Japanernes hyllest, Keyboards Triangle, 

baserer seg derimot på en 

ydmyk respekt overfor artistens 

materiale, og tar også hensyn til 

fansen som kan arrangementene 

bortimot utenat. I tillegg er det 

totale lydbildet mer preget av 70tallet, 

både når det gjelder lydvalg 

og instrumentering. 90-tallets 

muligheter er kun brukt til å fremme 

musikkens stemninger og 

detaljer. 

Dette album fortjener en full oversikt 

på låtmaterialet: 

1. GERARD: Toccata (Emerson, 

Lake & Palmer) 

2. ARS NOVA: Birds Medley (Trace) 

3. GERARD: La Conquista Della 

Posizione Eretta (Banco Del Mutuo 

Soccorso) 

4. ARS NOVA: Epilogo (Il Balletto 

Di Bronzo) 

5. GERARD: Catharine Parr (Rick 

Wakeman) 

6. ARS NOVA: Tarkus (Emerson, 

Lake & Palmer) 

7. GERARD: Four Holes In The 

Ground (Premiata Forneria Marconi) 

Karakteristisk dynamikk, de klo- 

mer melodiøst album, i alle fall på 

de låter og partier Lisa Bouchelle 

synger. Selv om musikerne er meget 

dyktige, oppleves komposisjonene 

og arrangementene til tider noe 

klossete. Underlig etter så mange års 

erfaring. Kanskje de liker det slik? 

Som gamle Emerson, Lake & Palmer 

fans har brødrene Berends, henholdsvis 

Bill på gitar, midi-gitar og 

bass og Rich på trommer, tatt det 

skrittet og laget en 12 minutter 

lang respektfull og suveren tribute 

versjon av The Endless Enigma fra 

ELP’s 70’talls album Trilogy (70-tallet 

var desidert ELP’ s beste periode). 

Denne versjonen alene er verd 

investering i platen!!! 

For øvrig ville jeg, helt subjektivt 

sett, foretrukket å heller skaffe 

meg et instrumental album med 

bandet, da det etter min oppfatning 

er deres styrke! 

Utgiver 

InsideOut 


Tyskland 


rende Hammond orgel lyder, nådeløse 

og brutale klaverslag, episke 

stemninger, iderikdom, komposisjons 

kunst og det en ellers måtte 

forbinde med 70-tallets komplekse 

og uovervinnelige ELP er å finne 

her, og fremføres på en enda mer 

overbevisende måte, med flere 

detaljer og enda mer utdypende 

arrangementer. Fantastisk! 

På kjøpet får du også andre kjente 

og kjære låter fra 70-tallet, fra den 

gang progrock var original og vel 

aktet i musikkmiljøet. Alle låter er 

tolket og fremført med en ærbødig 

hyllest til artisten og fansen! 

Beklager min totale mangel på 

objektivitet, men dette album er 

bare helt enormt, under forutsetning 

at en har sans for kompleks 

symfonisk progrock og ønsker store 

mengder av det! For noen musikere! 

For en lydproduksjon! For et 

arsenal av lydvalg! For en plate!!! 

Utgiver 

Musea 


57070 Metz 

Frankrike 



NO BRASS 

the crowning of the sun 

Format CD 



Utgitt 1999 

Plateselskap No Brass 

Katalognr HD4438 



Mike Kovacs er trommeslageren, 

sangeren og hovedmannen bak dette 

prosjektet som har fått navnet 

No Brass, og The Crowning Of The 

Sun er hans aller første CD. Som 

prosjekt-navnet antyder er dette 

langt fra janitsjar-basert musikk, 

for her er gitarene satt i forsetet. 

Kovacs har fått med seg tre dyktige 

gitarister, samt et par brilliante 

bassister og han er selv en meget 

stødig trommeslager. Det er vel og 

bra med kompetente musikere, 

men holder musikken mål? 

Musikken kan beskrives som meget 

gitar-orientert med en god del fiffige 

gitar-riff, samt haugevis av heavygitar-soloer 

som ofte dobles og harmoniseres 

to-stemt. Gitar-stilen er 

ikke så altfor langt unna det norske 

Mads Eriksen bedriver, kanskje med 

en liten dose fusion i tillegg. En del 

av låtene kan minne om en noe 

tyngre utgave av UK, ispedd litt 

Kansas og med et tidvis Echolyn-lignende 

sound. I det hele tatt er det 

noe veldig amerikansk over det 

hele. 

MORGAN 

the sleeper wakes 

Format CD 


Innspilt 1973 

Utgitt 1999 

Plateselskap Angel Air 

Katalognr SJPCD049 


Sven Eriksen 

Morgan Fisher var organist i det 

engelske teenybopper-bandet Love 

Affair. Det kan derfor virke litt 

snodig at hans nye band ble et progressivt 

band, og ikke bare det, 

men et band som var meget sært og 

ikke så rent lite eksperimenterende 

i formen. Plata (som forresten 

også har blitt utgitt under navnet 

Brown Out), ble spilt inn i Italia, og 

har da også endel til felles med 

mye av den mer kraftfulle italienske 

progen fra samme tid, som 

f.eks Il Balletto Di Bronzo. 

Lydbildet er veldig nært, tett og 

tørt med overstyrt synth, hardtslående 

trommespill og en dyktig 

vokalist. Fisher spiller piano, elpiano, 

orgel og ikke minst VCS3 synthesizer 

(er du på jakt etter plater 

med dette instrumentet, må du 

ikke gå utenom denne). Han er 

inspirert av Zappa, Bartok og 

Stravinsky, med unntak av låta The 

Right som er en videreføring av 

Mike Kovacs trommespill er lagt 

ganske langt fremme i lydbildet og 

er velstående på detaljer og kompleksitet, 

noe som også gjør det mer 

interessant å lytte til musikken. 

Alt er kompetent utført og det 

låter profft lang vei. Skulle undertegnede 

etterlyse noe måtte det bli 

mer særpreg komposisjonsmessig 

og mer vekt på spennende arrangementer. 

Likevel er det også et 

visst potensiale her som sikkert 

kan utvikles, og det er tydelig at 

plata rommer ekte spilleglede. Hvis 

Mike Kovacs og gjengen hadde forsøkt 

å tenke mindre tradisjonelt 

neste gang ville lite vært tapt og 

mye vunnet. 

Utgiver 

No Brass 

8934 Brecksville Road 

#430 Brecksville 

Ohio 44141 

USA 

www.nobrassmusic.com 

Crimsons Cat Food. 

Plata avslutter med den 20 minutter 

lange What Is – Is What som er 

mørk, dyster, tung og kryptisk, og 

langt dristigere i formen enn det 

aller meste av progrocken i 1973. 

Morgan var et band som gikk sine 

egne veier og tok musikalske sjanser, 

og sånn sett appellerer de nok 

også til lyttere som gjør det samme. 

Utgiver 

Angel Air 

P O Box 14 

Stowmarket, Suffolk IP14 4UD 

England 

www.angelair.force9.co.uk 

FRAGIL 

avenida larco 

Format CD 

Nasjonalitet Peru 


Utgitt 1999 

Plateselskap Rock Symphony 



Johan Dalsrud 

Fragil var/er visstnok den første 

og eneste symfo-rock gruppa fra 

Peru, og ga ut denne plata opprinnelig 

i 1981. Nå etter nesten 20 år, 

har Rock Symhony bestemt seg for 

at det burde være flere enn de få 

utvalgte som fikk tak i LP’en, som 

skal ha glede av denne innspillingen. 

Og bra er det, for dette er virkelig 

en bra skive i den roligere symfoniske 

prog-rocken, med klare referanser 

til band som Genesis, Camel 

og selvsagt Yes. 

Dette ble spilt inn før den digitale 

tidsalderen, og har derfor god 

varm lyd med synther som til og 

med er polyfoniske (Ikke så altfor 

vanlig på denne tiden!), og ellers 

bra produksjon til å være en debut 

plate fra et så sjelden prog-land 

som Peru. 

Låtene, som det er 10 av, er sterke 

i melodi med rolig og pent svevende 

lydbilde, og bra vokal sunget på 

spansk som er med på å styrke 

særpreget på plata. De fem gutta i 

bandet trakterer ellers tradisjonelle 

instrumenter i symfo sammenheng 

: Gitar, trommer, bass, fløyte, 

fiolin, sax, diverse tangentinstrumenter. 

(ARP Omni, Korg polyfonisk 

synth (Polysix eller 

Mono/Poly?), Mellotron, orgel og 

piano). 

De er alle flinke musikere, men 

overspiller aldri. De krydrer der 

det trengs og det er aldri slitsomt 

og overøsende, men heller gjort 

plass til luft og fine stemninger. 

Særlig låta Lizy som er instrumental, 

med vakkert tverrfløyte spill 

med akustisk gitar og pent svevende 

synther i bakgrunnen. Vel- 

XANG 

destiny of a dream 

Format CD 

Nasjonalitet Sveits 

Innspilt 1999 

Utgitt 1999 

Plateselskap Galileo Records 

Katalognr u/nr 



Hva er dette? Ikke fullt så mektig 

som Dream Theater, men til tider 

nokså hardt. Ikke ren rock selv om 

en finner spor av Deep Purple. 

Kanskje neoprog, men er det nok 

IQ? Hva med Yes? Joda, det er til 

tider ganske symfonisk, men med 

et helt annet sound. Dette er med 

dig Camel i mine ører, veldig bra 

også. Dette gjelder de litt mer rocka 

låtene Le Dicen Rock og den 

instrumentale åpningslåta Obertura, 

som henter frem gode og fine 

Genesis følelser. Ellers er det ingen 

svake låter her, men en bra samling 

melodier med mye fine harmonier 

fra keyboard/gitar. 

Etter denne utgivelsen var Fragil i 

gang med en ny plate som nesten 

var ferdig, da de mistet sin platekontrakt. 

Deretter ble det personell 

forandringer, og gruppa var 

ikke ute med nytt materiale før i 

85 under samme navn, men med 

en helt annen musikkstil nærmere 

den tidens techno-pop(!). Ikke så 

veldig interessant for oss kanskje, 

men gruppa holder visst på den 

dag i dag med noen flere plateutgivelser 

bak seg, innen mer rockete 

teritorium. 

Men vi kan i hvertfall glede oss 

over Avenida Larco som virkelig er 

en sterk og bra symfo rock skive. 

Den kan absolutt anbefales til lyttere 

av nevnte band innen denne 

sjangeren. Og så kan vi jo håpe at 

Rock Symphony får samlet materialet 

som skulle bli LP nr 2, for hvis 

det holder standaren som på denne 

utgivelsen, så er det verdt å 

vente på. 

Utgiver 

Rock Symphony Ltda 




andre ord den franske gruppen 

Xang sin debutplate. 


TRANS-OCEANUS 

trans-oceanus 

Format LP 

Nasjonalitet Norge 

Innspilt 1999 

Utgitt 1999 

Plateselskap Briskeby 

Katalognr BY-13 



Pål Søviks label Briskeby Records 

fylte 20 år mot slutten av fjoråret, 

og valgte å markere sitt jubileum 

med denne vinyl-utgivelsen, en 

10’’ trykket opp i et begrenset opplag 

på 300 eksemplarer. Den aller 

første utgivelsen på selskapet så 

dagens lys høsten 1979 og var en 

LP med bandet Villblomst. Dermed 

er Briskeby Records etter all sannsynlighet 

landets eldste uavhengige 

plateselskap, og en av svært få 

her til lands som hvor progressiv 

rock har førsteprioritet. 

Trans-Oceanus er et mystisk og 

underlig «spacerock-prosjekt» 

bestående av to herrer som kaller 

seg Trix Bengel og Magne Magnet. I 

henhold til presseskrivet er de 

slett ikke fra denne planeten, og 

Trans-Oceanus er navnet på den 

planeten de kommer fra. Musikken 

låter da også temmelig utenomjordisk. 

Det er tre kutt på denne utgivelsen 

hvor av det lengste er på 

over 11 minutter. Musikken kan 

muligens assosieres med tidlig 

Pink Floyd fra perioden 1968-71, i 

den forstand at musikken utvikler 

seg sakte, akkordskiftene er i 

fåtall og holdes lenge, og intensiteten 

økes gradvis underveis. 

Stort sett blir vi presentert instrumental-musikk, 

med unntak av litt 

lett oral kaotikk og stemmer som 

kjøres baklengs. Normal vokal-bruk 

er så godt som ikke eksisterende 

på denne utgivelsen. Istedet foretrekker 

Trans-Oceanus å leke seg 

med lyd, og til en viss grad misbru- 

Det første en merker seg ved 

musikken til Xang er en original 

kombinasjon av lydvalg og stilart. I 

det ene øyeblikk en drar kjensel på 

Rush, gir lydbildet assosiasjoner til 

Pendragon. Der en finner spor av 

Yes, minner det egentlig mest om 

Symphony X. Og Yngwie Malmsteen 

som Pink Floyd samt Deep Purple 

som Marillion. Eller kanskje motsatt? 

Her blandes musikkstil fra en 

tidsepoke med lydvalg fra en helt 

annen, og stilart fra en type artist 

oppleves fremført av en totalt 

annen. Forvirrende på en besnærende 

måte. Og meget kreativt! 

Instrumentering, stemninger og 

sound varierer med musikken. Her 

finnes alt fra rolige episke piano 

soloer til klassiske kirkeorgel partier, 

alt fra kompleks progrock til 

vakker og melodiøs neoprog. De feite 

keyboards drønn, som til stor 

grad er 70-talls orientert, fremmer 

det symfoniske inntrykk. Gitarens 

ke den, hvilket faktisk bidrar til å 

gjøre musikken enda mer mystisk 

og uforstålig. 

Ofte benyttes et repetetivt mønster 

på bass-gitaren som en effekt på 

samme måte som i f.eks. Pink 

Floyds Careful With That Axe, Eugene, 

mens en underliggende akkord 

holdes på orgelet og gitaren klimprer 

noen akkorder eller lager renspikket 

støy. Solo-spill forekommer 

nær sagt aldri, med unntak av en 

baklengs gitar-solo. På et av kuttene 

flipper Trans-Oceanus fullstendig 

ut og det høres nesten ut som 

de aldri vil komme igang igjen, og 

når de først kommer igang er det 

så likt Beatles Strawberry Fields at 

man ikke kan unngå å bli sjarmert. 

I det hele tatt en artig utgivelse 

som burde være verdt å sjekke ut 

hvis man er på jakt etter noe litt 

utenom det vanlige. Pink Floyd-tilhengere 

bør også låne denne et 

øre, og som en representant for 

sistnevnte gruppe må jeg bare si at 

Trans-Oceanus har laget et solid 

stykke svevemusikk. De tjener 

også på at de har med seg en solid 

mengde humor i bagasjen. 

Utgiver 

Briskeby Records 

President Harbitz gate 1 

0259 Oslo 

lyder varieres flott mellom 80-tallets 

fyldige rockesound til 90-tallets 

tynne neoprog med masse chorus 

effekter. 

På en elegant måte mestrer musikerne 

å spiller kompliserte taktarter 

og hurtige passasjer som om det 

skulle være en lek. Overraskende 

endringer gjøres ikke tilfeldig og 

patetisk, men overveid. Destiny Of 

A Dream er en flott debutplate, 

bestående av instrumental klassisk 

symfonisk progrock som vil være 

aktuell i lang tid. For såvidt ikke til 

å unngå, når hele progrockens historie, 

med alle de musikalske og 

lydmessige opplevelser samt stilarter 

fremføres som en stor fusjon. 

Utgiver 

Galileo Records 

P O Box 30, 9126 Necker 

Sveits 

http://members.xoom.com/Galileo_Rec/ 

SPIRAL ARCHITECT 

a sceptic’s universe 

Format CD 



Utgitt 2000 

Plateselskap Sensory 

Katalognr SR3008 


Johan Dalsrud 

Norske Spiral Architect spiller 

superteknisk progressiv metal, og 

det er faktisk en veldig god beskrivelse 

også. Få ganger har jeg hørt 

så teknisk kompleks metal, som på 

denne debut skiva. 

Band som Fates Warning, Watchtower 

og tyske Deathrow er det nærmeste 

jeg kommer å sammenligne 

disse gutta med. 

Bandet består av Øyvind Hægeland 

på vokal, Kaj Gornitzka og Steinar 

Gundersen på gitar, Lars K.Nordberg 

på bass og Asgeir Mickelson på 

trommer. Det er ekstremt teknisk 

dyktighet og hurtighet hos alle fem. 

Det er ikke akkuratt A4 oppbygning 

av låtene, og dette er vel blandt 

den minst kommersielle prog-metalen 

jeg noensinne har hørt. 

Spiral Architect dro over til USA for 

å spille inn denne skiva, med god 

hjelp fra ikke ukjente Neil Kernon i 

produsent og mikse posisjon. 

(Kjent fra bla. Queensryche). Vokalen 

til Hægeland minner om ex- 

Fates Warning vokalisten John 

Artch med bråe hopp opp og ned i 

registeret, og en særpreget vibrato 

(jeg hører litt Ray Adler også). 

Gitaristene kan mange ganger minne 

meg om Steve Vai i hans mest 

eksperimentelle solo-hjørne. Du 

trenger å høre denne musikken en 

BABYLON 

babylon 

Format CD 


Innspilt 1977 

Utgitt 1999 

Plateselskap Syn-Phonic 

Katalognr SYNCD 18 



Florida-baserte Babylons eneste 

studio-LP (Syn-Phonic startet faktisk 

sin bedrift med å utgi to støvede 

Babylon-bootlegs på vinyl) har 

vært noe av en «hellig gral» innen 

amerikansk 70-tallsprog, selv om 

skiva gikk tilnærmet upåaktet hen 

da den først ble sluppet i ‘78. Nå 

har vi altså fått muligheten til et 

gjenhør, og dét var ikke et øyeblikk 

for tidlig. 

Babylon var tydelig influert av 

klassiske band som Kansas, Yes og 

ikke minst Genesis, men presterer 

likevel å lyde både friske og vitale 

i sine storslått teatralske utfoldelser. 

Musikken har en krasshet og 

spenstighet som mange britiske (og 

del ganger før du skjønner hva som 

foregår mange steder, og er du litt 

sliten i hodet på forhånd, kan du 

like så godt sette på en annen skive. 

Dette krever konsentrasjon og 

riktig humør, men det er mye stilige 

partier som få andre vil kunne 

klare å kopiere. 

Ulempen med supertekniske band 

er at det blir lite plass til pusterom 

og mer drivende og rolige partier. 

Dette kan melde seg her også, men 

ikke så ofte som jeg fryktet etter 

første gjennomhøring. De bruker en 

god del clean lyder på gitarene, og 

små innslag av keyboard. Ellers blir 

det driv nok i de fleste låtene. Og i 

et slikt band som dette er samspillet 

og den presise timingen alfa og 

omega, ellers ville det aldri fungere. 

Men fungere gjør det faktisk, og er 

du klar for en veldig intens og kompleks 

prog-metal opplevelse fra et 

norsk band, så er Spiral Architect 

det eneste alternativet du har. 

Utgiver 

Sensory Records 

P O Box 388, Voorhees, 

NJ 08043-0388, USA 

www.jersey.net/~lasercd/front.html 

nær sagt alle amerikanske) artister 

innen den symfoniske progrocken 

manglet, og det er dette særpreget 

- ved siden av en velutviklet evne 

til å skrive utsøkt betagende melodilinjer 

- som forsvarer albumets 

status. Gruppas medlemmer var 

unge og ambisiøse, og låtmaterialet 

karakteriseres ved fornemmelsen 

av at samtlige har måttet øve 

intensivt for overhodet å mestre de 

innfløkte passasjene som titt men 

ofte dominerer sangene (fire stykker, 

med varighet fra 7-11 minut- 


ter). Dette resulterer nødvendigvis i 

at platas hovedstyrke ligger i dens 

sjarm, og slettes ikke i noen antatt 

nyskapning eller instrumentalistisk/komposisjonsmessig 

autoritet. 

Lydkvaliteten er uheldigvis så som 

så, med en del bakgrunnsstøy og 

sus, men dette legger ingen demper 

på det helhetlige inntrykket av 

Babylon som et flott stykke symfonisk 

rock fra det forgangne - i mine 

øyne fullt på høyde med grupper 

som Pentwater og Mirthrandir. Om 

PRIMA VISTA 

frozen dreams 

Format CD 



Utgitt 2000 

Plateselskap P.V. Records 

Katalognr PV 2001 



Prima Vista er en duo som ble startet 

opp i 1993 bestående av de to 

norske multi-instrumentalistene 

Svend Undseth (fløyter, saxofoner, 

bass clarinett, keyboards, gitar, programmering) 

og Gunnar Berg-Nielsen 

(vibrafon, marimba, keyboards, 

tromme-dubs, programmering). Ved 

flere anledninger har duoen fremført 

sin musikk på kongresser, messer 

og for ulike firmaer, uten å nå 

ut til et «ordinært» publikum. Hensikten 

fremover er å profilere 

musikken også utenfor dette miljøet, 

noe denne CD’en skal bidra til. 

Begge har de svært variert bakgrunn 

og de har medvirket i utallige 

sammenhenger og band. Siden 

Tarkus er et tidsskrift for progressiv 

rock primært kan jeg kort nevne 

noen av deres meritter som har 

ligget mer i den retningen. 

Svend Undseth er vel best kjent 

som den musikalske lederen i jazzrock-gruppa 

Vanessa som herjet på 

70-tallet og bl.a. gav ut albumet 

Black & White (1976) på den legendariske 

Compendium-labelen. Gunnar 

Berg-Nielsen har bl.a. spilt konsert 

med Terje Rypdal, medvirket 

på de to meget svevende albumene 

til gitaristen med kunsternavnet 

Pluto fra begynnelsen av 80-tallet, 

samt at han i sin tid spilte trommer 

i symfoprog-gruppa Zarathustra i 

første halvdel av 70-tallet. Sistnevnte 

var et band fra Bærum med klare 

musikalske røtter i band som Pink 

Floyd, Yes og Focus. De rakk aldri å 

gi ut noe musikk da de holdt på, 

men en av komposisjonene fra 

Zarathustras repertoar, Vermillion 

Sands har faktisk havnet på denne 

CD’en i en noe revidert utgave. 

Plata Frozen Dreams består av 11 

komposisjoner og av disse er samtlige 

instrumentaler. Sju av kuttene 

er komponert av Undseth, fire av 

Berg-Nielsen. Musikalsk handler 

det om svært behagelig og som 

oftest ganske tilbakelent stemningsbasert 

musikk. Mye er basert 

der finnes én grunnleggende svakhet 

ved CD-utgivelsen, har ikke 

dette noe med selve musikken å 

gjøre, men med dét faktum at 35 

minutter rett og slett er utilstrekkelig 

når noe først faller i smak. Hvorfor 

er her ikke 40 ekstra minutter 

med grumsete live-opptak? 

Utgiver 

Syn-Phonic 

P O Box 2034 

La Habra, CA90631 

USA 


rundt omfangsrike lyd-tepper og 

synth’er som svever, med trommegrooves 

som likevel ikke blir 

påtrengende og masse nydelig 

fløyte-og saxofon-spill. 

Det dveles ofte ved melodilinjer på 

samme måte som i mye av østlig 

musikk. Noen av melodiene har 

også et visst østlig preg. I andre 

låter flørtes det også litt med jazzstemninger, 

samtidig som det også 

spilles på humor. Undertegnede 

falt vel spesielt for den noe pompøse 

Vermillion Sands, signert 

Berg-Nielsen, som inneholder 

mange fine temaer og kontraster. 

Helt klart Prima Vista på sitt mest 

symfoniske! 

Det bør også nevnes at duoen har 

fått med seg fire musikere til på 

plata, som f.eks. Øyvind Madsen 

(bass) som bl.a. har spilt i jazzrockgruppa 

Graffiti og Svein Dag Hauge 

(gitar), dreven studio-musiker 

kjent fra bl.a. Lava. 

Jeg vil ikke uforbeholdent anbefale 

dette albumet til progrock-fans, 

men setter man pris på behagelig 

og stemningsfull musikk - kanskje 

som avveksling til annen musikk, 

med mange fine temaer og bra 

underliggende nerve bør dette 

være noe å sjekke ut. Dette kan 

man f.eks. gjøre ved å besøke 

deres nettsted hvor man også vil få 

vite mer om denne duoen. Vær 

oppmerksom på at plata foreløpig 

kun kan bestilles via internett, og 

ikke er er til salgs i butikkene før 

til høsten. 

Utgiver 

Prima Vista Records 

Professor Dahls gt 26 

0260 OSLO 

www.prima-vista.com 

OSCAR CARABALLO 

yesterday is today 

Format CD 


Innspilt 1999 

Utgitt 1999 

Plateselskap Ethereal Harmony 

Katalognr CD 9901 



Supergruppa Yes tolket av én mann 

med sin synthesizer og til overmål 

en hel CD full. La meg starte med å 

si at du skal være rimelig stor Yesfan 

for å klare å fordøye dette her. 

Når det er sagt vil jeg samtidig passe 

på å nevne at mannen så definitivt 

er en mester på tangentene, og 

vinklingen på gamle og kjære låter 

er langt fra dårlige. 

Faktisk vil jeg si at den største 

grunnen til å skaffe seg denne CD’en 

er å iaktta måten Caraballo tar tak i 

det opprinnelige materialet for så på 

en kløktig måte å veve dette inn i 

sin egen musikalske verden. På 

denne måten unngår han kopiststatus, 

og som kjent er det få forunt 

den muligheten av å forbedre de 

opprinnelige låtene til fordums storheter. 

Det tror jeg heller ikke Caraballo 

har hatt til hensikt å gjøre. 

Skal jeg komme med kritikk, så må 

SOFT MACHINE 

noisette 

Format CD 


Innspilt 1970 

Utgitt 1999 


Katalognr RUNE 130 

Spilletid 


For en tid tilbake anmeldte jeg to 

nye utgivelser med live-opptak fra 

Soft Machines glansperiode, altså 

tiden rundt 1970. Når jeg nå er tilbake 

med nok en utgivelse fra samme 

tid kunne man kanskje være 

fristet til å si at nok er nok, men 

Noisette, oppkalt etter en av The 

Softs’ låter, er minst like spennende 

som de foregående, kanskje 

enda mer. 

Høsten1969 turnerte storband-utgaven 

av gruppa en kort stund. Sent 

februar neste år var de blitt til en 

kvartett, og den beste skiva kom 

senere i 1970, nemlig Third. I tiden 

mellom septetten og kvartetten, 

etter at Nick Evans og Mark Charig 

hadde forlatt gruppa, eksisterte de 

en kort stund som kvintett med 

Elton Dean, Lyn Dobson, Hugh Hopper, 

Mike Ratledge og Robert Wyatt. 

Denne kvintetten har aldri fått noe 

musikk utgitt før Noisette nå endelig 

har kommet, bortsett fra en låt 

da, som havnet på Third-albumet, 

nemlig Facelift. Denne låta var spilt 

inn live og jobbet endel med i studio 

før den havnet på plata, og her 

kommer vi dermed til den virkelige 

det være det faktum at låtutvalget 

og spesielt tolkningene ligger heller 

mot det myke og i så måte kunne 

kanskje variasjonen og spennvidden 

vært noe større. For meg vil 

derfor denne musikken få litt 

karakter av «elevator-musikk» til 

tider, uten at jeg dermed mener at 

skiva ikke er bra. Med andre ord, 

den må treffe en nerve hos deg, og 

jeg tror den nerven finnes hos en 

god del musikkinteresserte. 

Caraballo Utgiver er som sagt en mester 

Etheral Harmony 

bak tangentene, han har møtt en 

P O Box 531 

stor Cotati, utfordring California 94931 med glans, men må 

sannsynligvis USA tåle en del kritikk 

for www.etheralharmony.com 

manglende variasjon. 

godbiten, hele Noisette består av 

samme konsert som facelift fra 

Third var hentet fra, og opptaket 

ble gjort under Soft Machines konsert 

4. januar 1970 i Fairfield Hall, 

Croydon i England. 

Når jeg samtidig nevner at en tidligere 

ikke utgitt låt, 12/8 Theme av 

Hopper er fra denne konserten, er 

dette så nær julekvelden for fans 

av gruppa som det er mulig å komme. 

Fairfield-konserten var for 

øvrig første gang kvintetten sto på 

scenen. Nok en gang blir vi traktert 

med Softs-klassikere som Eamonn 

Andrews, Mousetrap, Moon In June 

og Esther’s Nose Job mm., og vi får 

også en Kevin Ayers-låt med på 

kjøpet, nemlig We Did It Again. 

Opptaket er forøvrig gjort av bandvenn 

Bob Woolford, og står seg bra. 

Så tilbake til utgangspunktetspørsmålet: 

Trenger vi nok en Soft 

Machine live-utgivelse fra 1970? 


Brev til redaksjonen 

Vi ønsker velkommen kommentarer og meningsytringer fra 

våre lesere. 

«Safety in numbers» 

For oss som er interessert i progressiv 

rock er kanalene til nye utgivelser 

få, og godt skjult. Tarkus fremstår 

i så måte som et svært positivt 

medium hvor mange av sidene er 

viet til plateanmeldelser. Å lese en 

anmeldelse blir allikevel aldri det 

samme som å høre og bedømme 

selv. Egen smak vil nødvendigvis bli 

satt opp mot anmelders. Ettersom 

anmeldelsene i Tarkus ofte er eneste 

kilde til nye utgivelser, resulterer 

de i en prioritering av innkjøp. Egen 

smak mot anmelders blir så først 

testet etter at kjøp er foretatt. Dermed 

påhviler det anmelder og dermed 

Tarkus et objektivt ansvar. Et 

ansvar som etter min mening av og 

til ikke helt blir ivaretatt. 

I nummer 9 får Spock's Beards plate 

Day for night stående ovasjoner 

av en tydligvis nesegrus beundrer 

Johan Dalsrud. Etter min mening er 

dette den klart dårligste av ellers 

glimrende album fra denne gruppe. 

Den er faktisk ikke spesielt god i 

det hele tatt, og om det ikke hadde 

vært SB som hadde spilt den 

inn ville jeg neppe reflektert over 

den i det hele tatt. 

Konserter 

I nummer 11 av Tarkus blir Scott 

McGills Ripe av Jon Christian Lie 

karakterisiert som sitat:"skalaøvelser". 

Personlig synes jeg dette er 

svært langt unna de kvaliteter 

denne plata har. 

Gordian Knots album får i samme 

nummer av Trond Gjellum en relativt 

lunken mottagelse ("ikke hyppig 

gjest i min CD spiller" sitat). 

Etter min mening er dette et av 

årets klart beste album. 

Nå hevder ikke jeg å ha mer "rett" 

enn anmelderne. Men det kunne 

kanskje være en ide og legge til 

noen linjer med en "Second opinion". 

En annen anmelder får høre 

plata og lese kritikken og kan si seg 

enig eller uenig i uttalelsen. Som 

kjent er det "Safety in numbers". 

Terje Sandberg 

Dette brevet har gitt oss en fin 

anledning til å starte opp igjen tradisjonen 

med flere anmeldelser av 

samme plate. Til forskjell fra tidligere 

skriver vi nå én hovedanmeldelse, 

og en kortere kommentar. 

På grunn av at det går ca. 14 dager fra vi setter sluttstrek for innhold i 

bladet og til det er distribuert ut, vil vi slutte med å annonsere konserter 

i bladet siden det er overhengende fare for at opplysninger blir feil. Isteden 

vil konserter kun bli annonsert på våre internettsider 

http://tinpan.fortunecity.com/kylie/234/tarkusmagazine/konserter 

Prog-pludder 

Fredrikstad-bandet Kvazar 

har igjen begynt å røre på 

seg og har nå signet kontrakt 

med franske Musea. Vi venter 

spent på å høre resultatet. Da 

har to norske band havnet på 

dette franske selskapet, Kvazar 

og Kerrs Pink - begge fra 

Øsfold... 

Jeg tror svaret gir seg selv basert 

på de informasjonene som er gitt 

ovenfor, og når jeg legger til at 

The Softs aldri spiller en låt likt 

på sine konserter og at Noisette 

ikke er noe unntak i så måte, vil 

jeg ikke si noe mer om den saken. 

Utgiver 


P O Box 6427 Silver Spring, 

MD 20907-8427 

USA 


Utgivelser mars/april 

Ian Anderson Secret Language 

Of Birds 

Fairport Convention Wishfulness 

Waltz 

Gentle Giant Totally Out Of The 

Woods 

Gordon Giltrap Fear Of The Dark 

Gordon Giltrap Perilous Journey 

Gordon Giltrap Visionary 

Trey Gunn Joy Of Molybdenum 

Hawkwind Official Bootleg 

Hawkwind Vol. 2-Complete 79 

Collectors 

Ken Hensley Anthology 

Moody Blues Best Of Moody 

Blues-Millennium 

Nice Nice Hits-Nice Bits 

Anthony Phillips - Soiree 

Procol Harum BBC Live In Concert 

Residents George & James 

Residents Stars & Hank Forever! 

Slapp Happy Sort Of 

Vangelis 1990-99 Reprise 

Wishbone Ash Psychic Terrorism 

Når dette kortet har en nummerert adresselapp klistret på baksiden tilhører 

dette en Tarkus-abonnent. Dette kortet gir: 

Avslag på utvalgte titler hos Panorama Records, Nesodden 

Avslag på utvalgte titler hos Oslo Rock Antikvariat, Oslo 

Kortet er gyldig ut juli 2000 

Samarbeidspartnere 

Oslo Rock Antikvariat 

Oslo Rock Antikvariat ligger i Fredensborgveien 17 i Oslo og har et stort 

utvalg av vinyl innenfor mange kategorier musikk. Her finner du også nye 

og brukte CD-er. Åpningstider 12-18 (12-16) Telefon 22 11 13 13. 

«Back Issues» 

UTSOLGT 

Tarkus nr. 12 Side 35 

Kr. 40,- 

UTSOLGT 

UTSOLGT 

Kr. 40,- Kr. 40,- 

Kr. 45,- Kr. 45,- 

UTSOLGT 

Kr. 40,- Kr. 40,- Kr. 40,- 

UTSOLGT 

Panorama/Frogner 

Antikvariat 

Panorama er blant desom lengst har bydd 

på alternativ musikk her i landet. Her finner 

du mye spesialimport fra utlandet, og 

det er godt utvalg i både italienske og 

japanske titler, både på CD og vinyl. 

Panorama har telefon 66 91 01 50 og faks 

66 91 45 02. 

Rabattene gjelder også ved kjøp i Frogner 

Antikvariat. 

Vi jobber kontinuerlig med å utvide tilbudet 

til våre abonnenter. Følg med. 

UTSOLGT 

UTSOLGT 

Kr. 45,- Kr. 45,- 

Bladene kan bestilles hos 

Tarkus v/Sven Eriksen 

Møllefaret 48B, 0750 Oslo, 

på telefon 22 50 03 61 (etter 18) 

eller pr. email til 

sven.eriksen@eunet.no

Annonsering 

1 Priser 

Helside Kr. 800,- 

Halvside Kr. 400,- 

Kvartside Kr. 200 

Enspalte tekstside Kr. 10,pr. 

cm høyde 

Tospalte tekstside Kr. 20,pr. 

cm høyde 

Enspalte anmelderside Kr. 8,pr. 

cm høyde 

Tospalte anmelderside Kr. 16,pr. 

cm høyde 

2 Formater 

Formatspesifikasjon sendes ut på 

forespørsel 

3 Betaling 

Alle annonser betales til : 

Sven Eriksen 

Møllefaret 48B 

0750 OSLO 

Konto nr. 6222.11.06658 

Merk giroen «Tarkus» 

Å abonnere på Tarkus er enkelt - 

dessuten er det billigere enn om 

man skal kjøpe bladene enkeltvis. 

Et abonnement på 4 nummer (ett 

år), koster norske kr. 175,- fra Norge 

og kr. 200,- fra Norden forøvrig, 

fritt tilsendt. 

For å tegne abonnement kan du: 

betale abonnementsbeløpet til: 

Sven Eriksen, 

Møllefaret 48B, 

0750 OSLO 

Konto nr. 6222.11.06658 

Merk giroen «Tarkus» 

Dette kan gjøres fra hele Norden. 

Husk bare å merke giroblanketten 

tydelig med navn og adresse, samt 

hva beløpet gjelder (eks. «Abonnement 

på Tarkus - f.o.m. nr 10»). 

Hvis du foretrekker å sende kontanter 

må du gjøre dette i rekommandert 

brev, og også her er det 

viktig å legge ved et brev med 

navn og adresse etc. 

Du kan også tegne abonnement fra 

bladets hjemmesider. 

4 Annonsemateriell 

• QuarkXPress for Macintosh-fil 

med fonter og grafikk vedlagt 

• EPS- fil med fonter vedlagt 

• Adobe Acrobat-fil med fonter 

vedlagt 

Dersom annonsen er i ren strek 

kan den leveres som sort trykk på 

papir. Materiell levert på papir vil 

bli scannet. Skalering er mulig. 

Tarkus Magazine kan også sette 

opp annonser etter manus. Pris 

etter avtale. 

Priser og betingelser er gyldig fra 

august 1998. 

Annonsemateriell sendes til Tarkus 

Magazine v/Sven Eriksen (se 

adresse over). Filer kan leveres på 

3,5’’ floppy disk ZIP-diskett eller 

CD-ROM i Macintosh eller PC-format. 

Adobe Acrobat-filer kan sendes 

via e-mail til 

sven.eriksen@eunet.no 

Hvordan abonnere 

Om du ikke vil abonnere med en 

gang, men heller kjøpe et enkelt 

nummer, kan dette bestilles på 

samme måte som ved bestilling av 

abonnement, men da skriver du 

selvsagt at beløpet gjelder bestilling 

av ett nummer. Hvis du ikke spesifiserer 

hvilket nummer du vil ha, 

sender vi automatisk det nyeste. 

B 

Nyhet! 

…og vinn en premie 

Fram til utgangen av juni vil Tarkus 

Magazine gi en CD i premie til 

alle abonnenter som klarer å verve 

en ny abonnent til bladet. Premiene 

hentes fra de promoplatene bladet 

mottar. I tillegg vil alle ververne 

være med i trekningen av The 

ProjeKcts - en 4CD boks med medlemmer 

av King Crimson. Boksen er 

anmeldt i dette nummeret av Tarkus, 

så bla opp på side … så kan 

du se hva du har mulighet til å 

vinne. 

De nye abonnentene får tilsendt 

promo-CD’en Nordic Progresive Sampler 

så langt lageret rekker. 

Nyhet! 

Bli abonnent – spar 

penger 

Tarkus Magazine har inngått avtaler 

med følgende selskaper om 

rabatter: 

Panorama Records, Nesodden 

Telefon 66 91 01 50. 

Ca. 10% avslag i pris på deler av 

katalogen. 

Oslo Rock Antikvariat, Oslo 

Telefon 22 11 13 13 

Ca. 10% avslag i pris på deler av 

katalogen. 

På side 35 gir vi en nærmere presentasjon 

av de butikkene vi samarbeider 

med om dette. Selvfølgelig 

vil vi oppfordre alle våre lesere til 

Returadresse: 

Sven Eriksen 

Møllefaret 48B, 

0750 Oslo, Norge 

Verv en 

abonnent... 

Slik går du fram: 

Send oss navn og adresse til den du 

har vervet. Vi sender ut giro og 

annen info, og når abonnementet er 

betalt sender vi deg din premie, 

samt melder deg på i trekningen. 

Trekningen av hovedpremien vil 

foregå i begynnelsen av juli. Navn 

på vinner vil bli annonsert på våre 

internettsider http://tinpan.fortunecity.com/kylie/234/tarkusmagazine/ 

Abonnementsfordeler 

Hvordan beviser jeg 

at jeg er abonnent? 

Øverst til venstre på denne siden 

er din adresselapp klistret dersom 

du er abonnent. Sammen med navnet 

ditt er et firesifret abonnementsnummerr. 

Klipper du ut denne 

har du et «medlemskort» med 

en gyldighetsdato på. Dette kan du 

enten forevise ved kjøp, eller dersom 

du handler pr. telefon, kan du 

oppgi nummeret. Butikkene har 

oppdaterte lister slik at de til 

enhver tid vet hvem som har gyldig 

abonnement. 

...og hvem er så 

våre samarbeidspartnere? 

å handle hos disse, her får du den 

musikken du er interessert i!

Tarkus nr. 12 - Tarkus Magazine

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?