Tarkus nr 28 - Tarkus Magazine
10.01.2015 • Views
Share Embed Flag

Tarkus nr 28 - Tarkus Magazine

Tarkus nr 28 - Tarkus Magazine

Tarkus nr 28 - Tarkus Magazine

SHOW MORE
SHOW LESS
ePAPER READ
DOWNLOAD ePAPER
tarkus.org

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

START NOW

m a g a z i n e<br />

T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> • Mars 2004 • Løssalg kr. 50,-<br />

<strong>28</strong><br />

Peter Hammill<br />

Van der Graaf<br />

Carptree<br />

Kraftwerk<br />

Dream Theater<br />

Psykedelia<br />

Thijs van Leer<br />

Amerikansk prog

Redaksjon<br />

Sven Eriksen<br />

Trond Gjellum<br />

Jon Christian Lie<br />

Bidragsytere dette <strong>nr</strong>.<br />

Ulf Backstrøm<br />

Roger Matte<br />

Thiago Pinto Corrêa Sarkis<br />

Trond Sætre<br />

Rikard A Toftesund<br />

Layout og grafisk produksjon<br />

Sven Eriksen<br />

Trykk<br />

Copyshop, 1300 Sandvika<br />

KONTAKT<br />

Sven Eriksen<br />

Møllefaret 48B<br />

0750 Oslo<br />

Tlf.: 22 50 03 61 (etter 18.00)<br />

906 73 821<br />

E-mail: sven@tarkus.org<br />

Webadresse<br />

www.tarkus.org<br />

Bankgiro<br />

6222.11.06658<br />

Abonnement, annonsering etc<br />

Se siste side<br />

ISSN nummer<br />

0809-0971<br />

MERK!<br />

----------------------------------------------<br />

Alle synspunkter gitt uttrykk for i <strong>Tarkus</strong> er artikkelforfatterens<br />

egne, og ikke nødvendigvis sammenfallende<br />

med redaksjonens oppfatninger<br />

Ettertrykk er tillat med kildehenvisning.<br />

Innhold<br />

Artikler/portretter<br />

14 20 perler fra britisk psykedelia<br />

6 ARKIVAREN: USA og Canada<br />

19 Peter Hammill<br />

18 Van der Graaf Generator<br />

Intervjuer<br />

5 Carptree<br />

3 Thijs van Leer<br />

Anmeldelser<br />

21 ABSOLUTE ZERO crashing icons<br />

21 AHVAK ahvak<br />

23 AKACIA an other life<br />

21 APOGEE the garden of delights<br />

23 AQUAPLAN paperimeri<br />

21 ARM open reminder<br />

23 ARS NOVA biogenesis project<br />

22 AVIARY ambition<br />

25 BALDIO, TERRENO terreno baldio<br />

31 BALTIMOORE ultimate tribute<br />

29 BARON, ERIK dés accordes<br />

31 BELLAS, GEORGE venomous fingers<br />

22 BIRDSONGS OF THE MESOZOIC the iridium<br />

controversy<br />

5 CARPTREE superhero<br />

26 CAZENAVE, GUILLAUME the mediation project<br />

part one – worship scraped<br />

23 CLEARLIGHT infinite symphony<br />

22 CLEVELAND, BARRY memory and imagination<br />

22 CLEVELAND, BARRY volcano<br />

29 CLOUD CHAMBER dark matter<br />

29 DAVE ROSE GROUP live<br />

25 ETCETERA tales of ardour and deceit<br />

25 EYESTRINGS burdened hands<br />

35 FLÄSKET BRINNER the swedish radio recordings<br />

29 GARLO coup de sang<br />

29 GLANDIEN, LUTZ lost in rooms<br />

30 GRANDE FORMATION galilée<br />

26 GUAPO five suns<br />

32 GUERIN, SHAUN the epic quality of life<br />

32 HACKETT, STEVE live archive 03<br />

30 HARDSCORE methane<br />

30 HARDSCORE surf, wind & desire<br />

31 HARRIS, MICHAEL words collide<br />

25 HOMOSEXUALS the homosexuals' record<br />

26 IN CAHOOTS all that<br />

26 INKABB HOLNAP tomorrow instead<br />

27 JOHN, CLIVE you always know where you stand<br />

with a buzzard<br />

27 KARNATAKA delicate flame of desire<br />

36 KAYAK merlin – bard of the unseen (DVD)<br />

36 KING CRIMSON eyes wide open (DVD)<br />

30 KOPECKY sunset gun<br />

<strong>28</strong> KOTEBEL fragments of life<br />

27 LOCOMOTIVE we are everything you see<br />

30 LOUISE AVENUE let's take one more<br />

27 MANDALABAND the eye of wendor: prophecies<br />

32 MANNING the view from my window<br />

31 MASI, ALEX in the name of mozart<br />

<strong>28</strong> MINDFLOWERS improgressive<br />

31 MISTER KITE box of fear<br />

29 MYERS, DAVID LEE arcane device<br />

29 NECKS drive by<br />

33 OPABINIA opabinia<br />

31 ORION RIDERS a new dawn<br />

30 PANZERPAPPA farlig vandring<br />

33 PARADOX ONE escalator to mars<br />

23 PHILLIPS, ANTHONY battle of the birds<br />

35 PINHAS, RICHARD transition<br />

32 PSEUDO BUDDHA three months in a fat city<br />

33 PSICOTROPIA psicotropia<br />

35 ROMISLOKUS trans aviation pilots<br />

32 ROSE, JON the people's music<br />

33 SAKYPUTRA, RAHUL the denmark sessions<br />

35 SCARIOT strange to numbers<br />

31 SCIENCE GROUP spoors<br />

35 SIDE STEPS steps on edge<br />

37 SPARTACUS demo II<br />

33 TALISMA corpus<br />

33 TAMMATOYS within a dream<br />

36 TIRILL a dance with the shadows<br />

27 TOUCH touch<br />

34 TRETTIOÅRIGA KRIGET elden av år<br />

34 TRETTIOÅRIGA KRIGET glorious war<br />

34 TRUSTIES we only want to rule the world<br />

25 TWELFTH NIGHT art & illusion<br />

34 UNOMA croma<br />

23 VEDRES, CZABA breathed prayer<br />

25 VORTEX 1975-1979<br />

36 WETTON, JOHN amorata (DVD)<br />

23 WHITTAKER, ALAN top of the world<br />

27 WOLSTENHOLME, WOOLLY black box recovered<br />

31 WYATT, ROBERT solar flares burn for you<br />

32 •DIVERSE ARTISTER músicas geometricas<br />

Bøker<br />

37 REMME, STEINAR en skjebne verre enn livet<br />

Konserter<br />

39 Dream Theater<br />

39 Kraftwerk<br />

Faste spalter/Annet<br />

30 Leserbrev<br />

38 Redaksjonens spilleliste<br />

38 Resultat av leseravstemmingen<br />

20 Svens mimrehjørne: FIELDS fields<br />

11 Øde øy: HAMADRYAD conservation of mass<br />

Annonsører<br />

24 InsideOut<br />

<strong>28</strong> Mellotronen<br />

12 progrock.no<br />

<strong>28</strong><br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> • Mars 2004 • Løssalg kr. 50,-<br />

m a g a z i n e<br />

T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />

Peter Hammill<br />

Van der Graaf<br />

Carptree<br />

Kraftwerk<br />

Dream Theater<br />

Psykedelia<br />

Thijs van Leer<br />

Amerikansk prog<br />

Daniel Denis (Univers Zero)<br />

(Foto Vincent Chiavetta)<br />

oe vi har fryktelig dårlig<br />

samvittighet for ikke å ha<br />

N gjort tidligere, er å hedre<br />

minnet til Frank Zappa, en av de<br />

største tonekunstnerne som har<br />

operert innenfor den vidtfavnende<br />

sjangeren vi kaller rock.<br />

D<br />

Fra redaksjonen<br />

Den provoserende gentleman<br />

en 4. desember 2003 var det<br />

10 år siden Frank Vincent<br />

Zappa forlot en sjokkert<br />

musikkverden. At akkurat han av<br />

alle i rockebransjen skulle være den<br />

som skulle dø så altfor tidlig, opplevdes<br />

da, og nå ti år senere, som<br />

det beste eksempel på verdens<br />

totale meningsløshet. Man kan si<br />

mye rart om Frank Zappa. For dem<br />

som forbinder han mest med låta<br />

Bobby Brown Goes Down" og andre<br />

låter med tilsvarende "grisete" innhold,<br />

er det lite forståelse å hente<br />

for at dette tapet skulle være så<br />

mye større enn en del andre tap<br />

innen rockebransjen. Men for dem<br />

som har turt å bevege seg ned i<br />

dypet av mannens over seksti utgivelser<br />

(derav 55 mens han levde),<br />

har de funnet et univers som oppleves<br />

som til de grader unikt, spennende<br />

og altomfattende at man<br />

ennå ikke fatter at mannen rakk å<br />

få til alt dette i løpet av sine 27 år<br />

som plateartist. Zappa kunne være<br />

plump, banal, grisete og anstrengt<br />

provoserende, men Zappa på sitt<br />

beste kunne lage enormt vakker<br />

musikk, med en dybde, et følelsesregister<br />

og en dynamikk som til en<br />

hver tid utfordret lytteren, men<br />

også ga den en belønning hvis man<br />

bare kunne stå løpet ut.<br />

Z<br />

appa kjempet hardt for artisters<br />

ytringsfrihet, og hans<br />

opptreden i den amerikanske<br />

kongressen midt på åttitallet er<br />

fortsatt legendarisk, der Zappa<br />

fremsto som kanskje den mest fornuftige<br />

og taleføre av dem alle.<br />

Men i stedet for å gremmes over<br />

hans bortgang, skal vi heller prøve<br />

å glede oss over den enorme plateproduksjonen<br />

som i mange år fremover<br />

vil provosere og fascinere et<br />

stort publikum.<br />

Side 2 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>

Vi setter kunnskapene på prøve…<br />

Aktive ører med Thijs Van Leer<br />

I “Aktive ører” lar vi kjente og ukjente<br />

mennesker høre, gjette og uttale seg om<br />

et knippe plater. Vi håper at dette skal<br />

kunne bli en serie som dukker opp i<br />

<strong>Tarkus</strong> med ujevne mellomrom. Uansett,<br />

så har den ikke ukjente Focus-lederen<br />

Thijs van Leer blitt utsatt for en aldri så<br />

liten platebunke fra <strong>Tarkus</strong>’ søramerikanske<br />

bidragsyter, og her er resultatet.<br />

Av Thiago Pinto Corrêa Sarkis<br />

Spock’s Beard<br />

Long Time Suffering<br />

fra albumet Snow (2002)<br />

Thijs: Dette er veldig bra. Veldig melodisk. Det er<br />

en enhet av tid, sted og handling, som er meget<br />

viktig for det dette<br />

bandet gjør. Kompleks,<br />

men ikke veldig<br />

kompleks. Stemmene<br />

er godt arrangert.<br />

Veldig musikalsk,<br />

høyt nivå på<br />

harmoniene og<br />

melodiene. Den rytmiske<br />

delen fanget<br />

spesielt min oppmerksomhet.<br />

Det<br />

mest interessante var de tre første rytmene. Det<br />

eneste jeg føler mangler her er reprisen av denne<br />

rytmiske delen.<br />

Thiago: De gjentar den i løpet av CD-en ... det er<br />

en dobbel CD, et konseptalbum<br />

Thijs: Åh, da er det greit. Hvilket band er det<br />

Thiago: Spock’s Beard.<br />

Thijs: Hvor er de fra Er de fra syttitallet<br />

Thiago: De er fra USA. Dette albumet ble sluppet i<br />

2002.<br />

Thijs: Er det sant Det er virkelig bra. Det er en<br />

anelse av Gentle Giant, men også elementer av<br />

andre band fra syttitallet. De høres ut som om de<br />

er fra syttitallet.<br />

Chick Corea Elektrik Band<br />

Eternal Child<br />

fra albumet Eye Of The Beholder (1988)<br />

Thijs: Dette er så fantastisk at de andre medlemmene<br />

i bandet må<br />

høre det. (Intervjuers<br />

anmerkning: I<br />

dette øyeblikket<br />

reiste han seg fra<br />

stolen og spurte om<br />

det var mulig å spille<br />

CD-en over hotellets<br />

lydanlegg. Det<br />

var lunsjtid, men de<br />

ansatte ved hotellet<br />

lot CD-en spille).<br />

Hør på dette. Hva er det<br />

Thiago: Det er Chick Corea Elektric Band.<br />

Thijs: Chick Jeg trodde det var ham, men jeg<br />

var ikke sikker. Hvem spiller han med<br />

Thiago: Frank Gambale, Dave We... (han lar meg<br />

ikke fullføre)<br />

Thijs: Gambale Jeg har spilt med ham. Han er<br />

fabelaktig. Dette er perfekt. Det rører noe i meg.<br />

De hører på hverandre. De er mestere. Visste du<br />

at Chick valgte Focus som headline-band for sine<br />

show<br />

Thiago: Virkelig<br />

Thijs: Ja! Vi var på samme plateselskap ... og<br />

selskapet spurte ham hvem han ønsket å åpne<br />

showene for. Han valgte Focus. Vi ble veldig gode<br />

venner. Chick sa alltid at “Hocus Pocus” var<br />

utmerket, en genistrek. Jeg er ikke enig med<br />

ham (han ler). Han er veldig snill, vi snakket<br />

masse sammen på kveldene med forestilling. Han<br />

kom hjem til meg og var der i to dager. Han hørte<br />

en demo av “Dona Nobis Pacem” og sa at han<br />

ville spille den inn i sitt eget studio. Han er en<br />

av mine favoritt pianister / musikere. Hva er<br />

navnet på denne skiva<br />

Thiago: Eye of the Beholder.<br />

Thijs: Åh, Eye of the Beholder Denne må jeg<br />

skaffe meg straks.<br />

Tool<br />

Schism<br />

fra albumet Lateralus (2001)<br />

Thijs: Dette er, for alt jeg vet ... vel, det er progrock.<br />

Det er en mengde taktarter. De spiller veldig<br />

nøyaktig, jeg kan ikke røre på baken. Jeg<br />

kan forestille meg at det kunne utvikle seg til<br />

noe lystigere.<br />

Thiago: Tool.<br />

Thiago: De gjorde en<br />

turné med King Crimson.<br />

Thijs: Det kan jeg<br />

godt se for meg. Det<br />

er ikke vanskelig å<br />

skjønne hvorfor. Hva<br />

er navnet på bandet<br />

Thijs: Tool Vel, trommeslageren er veldig god.<br />

Han spiller rett fram, bare akkompagnerer de<br />

andre musikerne. Men han tenker kanskje ikke<br />

på motstemmer. Jeg mener ... Det er en måte å<br />

spille på. Jeg har hatt de samme problemene med<br />

Focus noen ganger. .<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 3

Dave Matthews Band<br />

Two Step<br />

fra albumet Crash (1996)<br />

Thijs: Bassen følger sangen… snodig. Det er ikke<br />

særlig harmonisk, men det er kult. Veldig bra.<br />

Det svinger. Bassen spiller feil parti, han spiller<br />

“non-roots”, men<br />

noen ganger funker<br />

det bra, og dette er<br />

et eksempel på at<br />

det fungerer. Men<br />

Chick er så bra at<br />

det blir vanskelig å<br />

snakke om andre<br />

låter. Det er ikke<br />

noe i veien med dette<br />

bandet direkte,<br />

jeg liker det. Men<br />

noen ganger når jeg hører rock merker jeg så<br />

tydelig at musikerne glemmer skjønnheten som<br />

Chick har i musikken sin.<br />

Chris Squire<br />

Silently Falling<br />

fra albumet Fish Out Of Water (1975)<br />

Thijs: Åh, fantastisk! Yeah, wow, vakkert. Låta<br />

har en vanskelig struktur, og trommene gir skikkelig<br />

groove og skaper liksom en egen enhet.<br />

Fantastisk. (Etter noen minutter): Den er litt<br />

lang, men velspilt. Hvor ble det av den sensasjonelle,<br />

flotte introduksjonen<br />

Den burde ha<br />

blitt spilt igjen. Noe<br />

er bra, men noe gjentar<br />

seg i litt stor<br />

grad. Vi har det samme<br />

problemet fra tid<br />

til annen med Focus.<br />

Hva er det<br />

Thiago: Chris Squire.<br />

Thijs: Hvem er det som spiller sammen med<br />

ham<br />

Thiago: Bruford, Patrick Moraz…<br />

Thijs: Patrick Moraz Han er som Chick for meg.<br />

En av mine favoritter. Dette er vakkert. Jeg er<br />

litt irritert fordi de ikke tok opp igjen introduksjonen.<br />

La meg høre den igjen (og han hører den<br />

på nytt).<br />

Uriah Heep<br />

Lady In Black<br />

fra albumet Salisbury (1971)<br />

Thijs: Hmm... (Intervjuers anmerkning: Thijs løfter<br />

hendene og begynner å bevege dem fra side<br />

til side lik bevegelsene til tente lightere blant<br />

publikum). Ingen trommer, bare akustisk gitar.<br />

Fin utvikling. Du er slem.<br />

Thiago: (ler)<br />

Thiago: Jeg Hvorfor<br />

Thijs: De er veldig<br />

gode venner. Vi har<br />

turnert med Uriah<br />

Heep. Men du lot<br />

meg høre på Chick<br />

Corea før vi hørte på<br />

dem.<br />

Thijs: Hvis du ikke kan finne og spille noe like<br />

godt som Chick Corea, finnes det andre måter å<br />

gjøre det på. Jeg vil ikke si stygge ting om dem,<br />

men etter å ha hørt Chick Corea blir det veldig<br />

komplisert. De høres ut som et band. Det er et<br />

kommersielt og et sterkt band. Jeg hører noen<br />

stadion elementer bak sangene deres. Jeg kjenner<br />

kraften av enkelhet. Sangeren er fantastisk og de<br />

er sterke som et band. Det er også en begavelse å<br />

være i stand til å få en folkemengde på et stadion<br />

til å høre på sangene dine og tenne lightere. Jeg<br />

tror jeg skjønner budskapet deres om vennskap,<br />

håp og kjærlighet. Du kan høre det.<br />

Angra<br />

Holy Land<br />

fra albumet Holy Land (1995)<br />

Thijs: Dette er vakkert, det svinger, det er friskt.<br />

Det er en vakker spenning, en organisk struktur.<br />

Er det en mannlig vokalist<br />

Thiago: (ler) Ja.<br />

Thijs: Wow. Pianoet<br />

er veldig vakkert.<br />

Det er bra, befriende.<br />

Hvilket band er det<br />

Thiago: Angra. Det<br />

er et metalband fra<br />

Brazil.<br />

Thijs: Metal Jeg kan ikke høre mye av det.<br />

(Intervjuers anmerkning: Jeg viser “ingen kommentar”<br />

og så...) Ja, nå hører jeg det. Gratulerer<br />

til Brasil. Brasil er alltid et eksempel. Jeg har<br />

studert brasiliansk musikk en stund. Ikke så mye<br />

som Jan Dumée, han er nesten brasiliansk. Halvt<br />

nederlandsk, halvt brasilianer. Men jeg studerer<br />

brasiliansk musikk.<br />

Happy The Man<br />

I Forgot To Push It<br />

fra albumet Crafty Hands (1978)<br />

Thijs: Jeg elsker det. Bra utført, med unntak av<br />

trommeslageren nok en gang. Han er flink, men<br />

introduserer ikke en motstemme, han følger det<br />

de andre gjør. Veldig<br />

fokusert, intelligent<br />

band. Hva heter de<br />

Thiago: Happy The<br />

Man.<br />

Thijs: (ler). De er i<br />

hvert fall glade og<br />

morsomme. Humor er<br />

også en viktig ting i musikk. Dette elementet<br />

mangler en del band.<br />

Jason Becker<br />

Air<br />

fra albumet Perpetual Burn (1988)<br />

Thijs: Veldig virtuost, men jeg syns det er for<br />

mange forminskede akkorder. Det er fortreffelig,<br />

men jeg liker ikke de forminskede akkordene så<br />

mye. For å være i stand til å komponere i klassisk<br />

stil må man høre mye på Bach. Vi har et eksempel<br />

her i Brasil, geniet Heitor Villa-Lobos som<br />

skapte sin egen fantastiske stil etter å ha hørt<br />

på Bach. Dette er veldig godt framført, fantastisk<br />

godt framført. Er dette gammelt<br />

Thiago: Ikke veldig. Den ble sluppet i 1988. Jason<br />

Becker var 18 år da han slapp dette albumet og<br />

denne sangen. Nå kan han i praksis bare bevege<br />

øynene (Intervjuers<br />

anmerkning: Jeg forklarer<br />

hele Jasons<br />

situasjon)<br />

Thijs: Dette er trist.<br />

Jeg vil ikke si noe<br />

stygt om ham og<br />

det er egentlig ikke<br />

noen grunn til det<br />

heller. Men jeg har<br />

litt tvil noen ganger. (Intervjuers anmerkning:<br />

Etter at sangen tok slutt og etter en kort samtale<br />

tok Thijs opp fløyten og spilte et av temaene fra<br />

Air. Man må ha vært der for å høre det. Det var<br />

magisk, utrolig).<br />

Fish<br />

3D<br />

fra albumet Fellini Days (2001)<br />

Thijs: Vakkert! Jeg liker åpningen og utviklingen.<br />

Mange band vet ikke hvordan de skal videreføre<br />

de opprinnelige idene. Her er et eksempel på<br />

god utvikling. Veldig maskulin, artistisk og teatralsk<br />

vokal. Masse talent. Hvem er det<br />

Thiago: Fish.<br />

Thijs: Han skriver gode tekster. Og så kjenner<br />

jeg det svinger. Noen band får det ikke til å<br />

svinge, jeg tror det er derfor jeg har problemer<br />

med en del hvite band. Desto eldre jeg blir, jo<br />

mer forskjellige ting vil jeg høre på. Jeg elsker<br />

svart musikk.<br />

Thiago: Jeg synes denne sangen er litt trist, gjør<br />

ikke du<br />

Thijs: Ikke i det<br />

hele tatt. Jeg kjenner<br />

det svinger her.<br />

Jeg ser en vei som<br />

vokser. Det er målet<br />

til Focus. Vi prøver å<br />

bygge en kanal til å<br />

svømme i, så kan du<br />

svømme for deg selv<br />

og løse dine problemer.<br />

Noen progressive band sier “Jeg skal drepe<br />

meg selv, jeg skal begå selvmord... tar deg ned,<br />

ned, ned” (intervjuers anmerkning: han peker<br />

frenetisk mot gulvet). Det er jo en måte, men det<br />

løser helt enkelt ikke dine problemer. Jeg liker<br />

dette (intervjuers anmerkning: han peker mot<br />

himmelen og horisonten), med dette, med en<br />

åpen horisont, kan du løse dine egne problemer.<br />

Dette er en Herrens velsignelse.<br />

Side 4 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>

Vi snakker med<br />

Carptree<br />

En regnfull kveld i høst satt vi<br />

en gjeng hos Thomas Holter<br />

(han som styrer med ”The<br />

Path”..) og mimret som alltid<br />

om våre siste musikk-oppdagelser.<br />

Kvelden husker jeg først<br />

og fremst p.g.a en svensk duo<br />

som kaller seg Carptree.<br />

Bandet består av Carl Westholm<br />

(keyboards) og Niclas Flinck<br />

(vocal). Ensemblet “No Furture<br />

Orchestra” bidrar også. Jeg<br />

fikk omsider oppsporet deres<br />

siste CD på nettet. Fra den<br />

endelig lå i postkassa mi, har<br />

den daglig vært innom cd-spilleren.<br />

Jeg hadde nylig en liten<br />

prat med produsenten og mannen<br />

bak tangentene, Carl<br />

Westholm:<br />

Roger Matte<br />

<strong>Tarkus</strong>: Det første som “sjarmerte”<br />

meg ved bandet var den utsøkte<br />

kombinasjonen av en meget bra<br />

vokalist og de gode komposisjonene.<br />

Så hva er deres bakgrunn, og hvordan<br />

startet samarbeidet mellom deg<br />

og N. Flinck<br />

Carl Westholm<br />

Westholm: Jag och Niclas började<br />

spela tillsammans redan tidigt 80-<br />

tal som tonåringar i ett band som<br />

hette Incubus. Efter några år så<br />

flyttade vi åt olika håll och spelade<br />

inte tillsammans på reglbunden<br />

basis men har alltid haft nära kontakt<br />

och gjort lite musik när vi fått<br />

tillfälle. Jag studerade musik i två<br />

år, jobbade som pianolärare och frilansmusiker<br />

under ett par år, spelade<br />

på revyer på Gran Canaria och<br />

andra menigslösa jobb! Sysslat en<br />

del med Fusion och jazz och även<br />

ganska mycket hårdrock.<br />

Carptree startades 1997 skulle man<br />

kunna säga, mest då som ett projekt<br />

för att göra klar en samling låter, då<br />

främst med material som Niclas stod<br />

för. Detta föll mycket väl ut så<br />

sedan dess har Carptree varit en<br />

permanent konstellation. Första skivan<br />

var färdiginspelad redan slutet<br />

av 1999 men vi hade lite trassel med<br />

ett par olika skivbolag som drog ut<br />

på tiden så vi valde att själv ge ut<br />

vår första skiva 2001 på vår egen<br />

label FOSFOR Creation. Omedlebart i<br />

samband med detta började vi med<br />

uppföljaren Superhero där vi också<br />

engagerade fler musiker den s.k “No<br />

Future oOrchestra”.<br />

Vi har ingen tydlig plan när vi skriver<br />

musik förutom att bägge skal<br />

vara delaktiga, ursprunget till låterna<br />

kan komma både från mig och<br />

Niclas, programmering och arr står<br />

jag för men Niclas är alltid delaktig.<br />

ofta är det en lång process, men kan<br />

ibland gå fort, jag har alltid flera<br />

låtar som jag jobbar med parallellt<br />

för att slippa jobba med samma låt<br />

två dagar i följd, på så sätt får jag<br />

lite distans, mellan sessionerna.<br />

<strong>Tarkus</strong>: Hvilke inspirasjonskilder<br />

(band, musikkstiler etc.) har vært<br />

viktige for dere<br />

Westholm: Som vanligt svårt att<br />

säga, dom självklara referenserna<br />

finns ju förståss med Genesis och<br />

Yes o.s.v. Radiohead gjorde stort<br />

intryck på mig 1997 och gav mig<br />

nog en extra knuff. Hårdrock har<br />

jag alltid gillat, det nya svenske<br />

bandet Opeth och även förståss<br />

äldre band som Black Sabbath. Finns<br />

ju också även viss fusion som inspirerat<br />

mycket. Pat Metheny och förståss<br />

Keith Jarret som ju är en fantastisk<br />

pianist och improvisatör.<br />

<strong>Tarkus</strong>: Både arrangering, opptak,<br />

programmering og produksjon har du<br />

stått for. Har du samarbeidet innen<br />

disse områdene med andre grupper/band<br />

Westholm: Som både arrangör och<br />

producent och artist har jag inte<br />

tidigare givit ut musik, men jag har<br />

deltagit i en massa projekt och spelat<br />

in en massa musik med olika<br />

andra musiker, det mest har inte blivit<br />

utgivet tyvärr. Har spelat med<br />

Leif Edling, en svensk hårdrocksguru<br />

på flera plattor, Dels Abstract Algebra<br />

och två Candlemassalbum och nu<br />

senast KRUX som är en mcket bra<br />

ganska episk hårdrockplatta, men i<br />

det fallet är jag mer gästmusiker.<br />

<strong>Tarkus</strong>: Kan du fortelle kort om “No<br />

Future Orchestra”<br />

Westholm: En samling goda vänner<br />

och duktiga musiker som bidrar på<br />

Superhero och nu kommande album,<br />

alla har jag kännt och arbetat med i<br />

andra sammanhang i många år. Ingen<br />

av dom är typiskt “progressive”<br />

dom kommer från helt andra håll,<br />

vilket känns viktigt för oss för att<br />

slippa det mer typiska “Progressiv<br />

rock”-soundet. Dom bidrar med olika<br />

influenser och olika spelstil.<br />

<strong>Tarkus</strong>: Vi i Norge har vel hatt en<br />

fornemmmelse av at det har vært<br />

større aktivitet/interesse innen denne<br />

musikksjangeren i Sverige (altså<br />

neo-prog, symfonisk rock etc). Dere<br />

har jo hatt og har flere band som<br />

har markert seg også utenom Sverige.<br />

Hvordan står det til med denne<br />

sjangeren idag Jeg tenker da på<br />

muligheter til å få solgt CDer, konserter,<br />

interesse for sjangeren, band osv.<br />

Westholm: Det finns många svenska<br />

band inom ge<strong>nr</strong>en, väldigt många<br />

faktiskt men jag antar att dom<br />

andra banden, precis som vi, säljer<br />

mest utomlands. Det finns mycket<br />

få speltillfällen, ganska få konserter<br />

över huvudtaget, mest stora kända<br />

band som turenerar över hela världen<br />

ingen svensk Scen att tala om.<br />

Finns ett par bra CD-distributörer<br />

men jag tror dom säljer mest utomlands<br />

också.<br />

<strong>Tarkus</strong>: Til slutt litt om fremtiden:<br />

Hva er planene deres med tanke på<br />

CD-utgivelse og konsert-virksomhet<br />

Westholm: Vi har just börjat spela<br />

in nästa CD vilket nog kommer ta<br />

ett år, vi hoppas få ut den våren-05.<br />

Tyvärr har vi inga konserter planerade,<br />

ingen i<strong>nr</strong>epeterad liveact men<br />

om intresse dyker upp så kommer vi<br />

säkerlige ta med oss “No Future<br />

Orchestsra” och spela.<br />

CARPTREE<br />

superhero<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Sverige<br />

Innspilt 2003<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap Fosfor Creation Records<br />

Katalog<strong>nr</strong> CWNF-2<br />

Spilletid 61:15<br />

I<br />

fotsporene på Ritual finner vi<br />

dette relativt nye (dette er bandets<br />

andre album) svenske bandet.<br />

Det samme tunge, sugende kompet<br />

komplettert av intens (og litt<br />

teatralsk) vokal, akustiske gitarer og<br />

smakfullt tangentarbeid, de samme<br />

heavy-tendensene og ikke minst det<br />

samme taket på selve låtskrivingen.<br />

Det er konklusjonen etter å ha hørt<br />

innledningskuttet på denne plata.<br />

Men Carptree har nok et noe større<br />

snev av pop (ja, kanskje til og med<br />

glamrock) i seg. I tillegg har de en<br />

symfonisk side som gir denne musikken<br />

en elegant, litt høytidelig og<br />

usedvanlig tiltalende vri.<br />

I det hele tatt er dette en plate som<br />

ligger i grenseland mellom veldig<br />

mange stilarter. Host vs Craft kan<br />

minne om noe av det Genesis gjorde<br />

på slutten (med unntak av vokalen),<br />

Into The Never To Speak Of er<br />

nesten gothmetal i åpningen og mot<br />

slutten, mens den midtveis er noe<br />

ubestemmelig symfonisk Bowieaktig.<br />

Flesh har de selv beskrevet<br />

perfekt i heftet som “loud things in<br />

a silent language”.<br />

Superhero er en plate som aldri blir<br />

stillestående. Vi beveger oss i stor<br />

hastighet mellom de ulike stemningene<br />

og musikalske uttrykkene.<br />

Oppi alt dette har de klart å lage en<br />

bemerkelsesverdig konsistent plate,<br />

noe som ikke minst skyldes enkelte<br />

gjennomgående elementer som pianoet,<br />

vokalen og de syntetiske<br />

orkestreringene som blir trygge havner<br />

i en stadig forandrende omverden.<br />

Ikke alle låtene er like engasjerende,<br />

men som helhet er Superhero<br />

en fascinerende plate med et band<br />

det skal bli spennende å følge i tida<br />

som kommer.<br />

Fosfor Creation<br />

www.carptree.com<br />

Sven Eriksen<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 5

70-tallets USA og Canada<br />

Prog i lys av neon-natten<br />

Arkivaren er et artikkelkonsept jeg har<br />

utarbeidet som tilskudd – eller kanskje<br />

snarere som alternativ – til <strong>Tarkus</strong>-føljetongen<br />

“Viktige progband”. Ideen er å<br />

redegjøre for essensielle musikalske og<br />

kulturelle trekk ved ulike bølger eller skoler<br />

i prog-historien, oppsatt etter geografiske<br />

og tidsmessige markører. Jeg tillater<br />

meg slik å rette oppmerksomhet mot navn<br />

og tradisjoner som ofte synes utelatt fra<br />

den “offisielle” fortellingen om progressiv<br />

rock, bl.a. ved å fremheve mer relative<br />

‘viktigheter’ i det store scenariet. Nå til<br />

Mammons rike for å sammenlikne burgerfett<br />

og prisene på bagels.<br />

Bergen nå i år. Så kunne omsider de “intetanende”<br />

bandmedlemmene bedyre sin uskyld i det<br />

hele og slik bevare sin livsviktige rockeethos,<br />

nettopp ved å tilkjennegi en aldri så liten innvending<br />

mot prosedyren og det logiske samvirket<br />

salg/kvalitet. Et kunststykke altså, hvorfra Hank<br />

von Helvete tar sin festlige stokk og flosshatt og<br />

forlater evenementet med æren i behold. Mon tro<br />

om han endog ikke har avstedkommet et helt<br />

nytt paradigme Nå er det nemlig blitt tillatt for<br />

selv de slemmeste i klassen å motta offentlige<br />

trofeer på sin status, uten at en eneste ripe kan<br />

skimtes. Turboneger er da ellers kjent for å lovprise<br />

artistisk markedsfremming i sin allminnelighet,<br />

selvsagt med den utslitte henvisningen til<br />

at Sex Pistols og New York Dolls jo begge ble til<br />

som kommersielle konstruksjoner. Dette er ikke<br />

en erkjennelsesglipp, men en intellektuelt fundert<br />

manøver med postmoderne trendtendens -<br />

igjen. Det har seg nemlig slik, at populærkultur<br />

utelukkende kan baseres<br />

i prinsippet om<br />

reproduksjon, noe som<br />

videre betyr at alle<br />

musikalske utspill du<br />

hører på ett eller<br />

annet plan står i gjeld<br />

til hverandre. Og<br />

logikken tilsier derfor<br />

at plagiater og pastisjer<br />

overlever seg selv,<br />

om bare premisset<br />

vedgås! Best å ikke<br />

skyve markedet fra<br />

seg, skjønner dere.<br />

Men hvorfor stiller da<br />

Turbomedlemmene seg<br />

uforstående til de<br />

latente prisbetingelsene,<br />

altså salgsfigurer<br />

og relative stilkriterier<br />

Jo, fordi man<br />

hater å måtte medgi<br />

tap, og en rockemusikk<br />

som er<br />

ettergivende<br />

bryter<br />

selve<br />

del 5<br />

parameteret<br />

for kulturen<br />

heri. Dette<br />

er rockens største motsigelse; den skal på den<br />

ene siden være farlig og utemmet, på den andre<br />

må den ut til folket. Vel, jeg har i så måte en<br />

gammel nyhet å melde: folket liker ikke å leve<br />

Rikard A Toftesund<br />

S<br />

å er det avgjort. Vi har fått vite hva Rock<br />

virkelig er. Endelig! Enkel musikk med (elektrisk)<br />

gitar, (elektrisk) bass, trommer og<br />

robust sang/tekst. Pop er akkurat det samme,<br />

bare litt mer melodiøst (dvs. femi, liksom) og<br />

uten vreng, samt ikke fullt så robust sang/tekst,<br />

pluss kanskje en synth eller to. Helst ikke flere<br />

enn to, for da blir det Elektronika, i alle fall dersom<br />

der er en (fortrinnsvis virksom) laptop et<br />

eller annet sted på scenen (men ikke nødvendigvis<br />

i lydbildet). Herlig. Alt som ikke passer her,<br />

eller i den enda mer forutbestemte paddekategorien<br />

Metal, havner i noe som kalles “åpen klasse”,<br />

eventuelt noe de kaller “Jazz”.<br />

Dere gjettet riktig, det er prisutdelingstid, folkens!<br />

De Beste skal voteres opp på podiet. Men<br />

hva innebærer det å være best innenfor en ge<strong>nr</strong>e<br />

Jo, åpenbart at man forholder seg aller mest<br />

slavisk til floskler som vedtas og manifesteres<br />

gjennom mildest talt misforstått demokratifortolkning.<br />

Marked reflekterer liksom “folkets<br />

smak”, og ymse juryer har bestemt at salgstall<br />

angir kvalitet dersom objektet står i måtelig relasjon<br />

til helt konkrete stilkriterier. Det var m.a.o.<br />

ikke nok at Turboneger lagde kritikerrost rock’-<br />

n’roll inntil 2002, gruppen trengte litt bredere<br />

kommersielt gjennomslag – hvilket de da også<br />

fikk i tide for en viss forskuttert prisutdeling i<br />

Fireballet<br />

farlig, det er derfor romantiske filmer skal ha<br />

lykkelig slutt og forbrytere skal fakkes og ingenting<br />

i samfunnet bør endres for mye og selen bør<br />

for faen sitte stramt når vi kjører berg-og-dalbane<br />

for å bli redd (sånn på lissom).<br />

I Bergen hadde vi på 80-tallet en underlig årlig<br />

tilstelning som kaltes Kronstadfestivalen. En<br />

amatør-rockemønstring som ga vinneren mulighet<br />

til gratis demoinnspilling og ett stk. spillejobb<br />

i storbyen Oslo. Ved ett tilfelle (1990, om<br />

ikke jeg tar feil) var et jazzlite-band blant favorittene,<br />

men disse nådde ikke opp, grunnet det<br />

påståtte faktum at “[...] det e jo ikkje rock!” I<br />

samme øyeblikk fikk jeg følgelig bekreftet at<br />

rock var en stein død musikkform – kun “kulturen”,<br />

altså den konstruerte forestillingen om<br />

fenomenet, ble tilbake.<br />

Sannheten er at rockemusikken gjennomgikk en<br />

helt sunn og “naturgitt” utvikling fra opphavet<br />

og drøyt 25 år frem, ca. regnet til epoken 1953-<br />

1978. År med kulturelt innhold som mange av<br />

oss dessverre ikke fikk oppleve, ganske enkelt<br />

fordi vi var for unge eller tilmed ikke var født<br />

riktig ennå. Men hvorfor trekkes vi så pasjonert<br />

mot det vi ikke fikk ta del i Opplagt har det<br />

mye med emosjonelle stimuli, åndsassosiasjoner<br />

og annet metafysisk pjatt som vedrører selve<br />

musikken å gjøre, men like innlysende er det<br />

snakk om en kulturell identitetslengsel mellom<br />

generasjonene. Man ivrer bakover for lettere å<br />

kunne definere samtiden, for på denne måten å<br />

Side 6 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>

Hampton Grease Band<br />

forme nåtid slik at fremtiden innbyr til ærefulle<br />

blikk på det som da er blitt fortid. Når det kulturelle<br />

vesenet tenker fremover, er det ergo av hensyn<br />

til hvordan representative og inneværende<br />

posisjoner vil oppfattes ad futurum. Omtrent<br />

sånn ville kanskje historieteoretiker og filosof<br />

Paul Ricoeur ha stilt opp sin likning, bare mye<br />

bedre; historie kan først gripes om perspektivene<br />

fastlegges, men da vi konstant også DELTAR i<br />

den, øver vi press på momentene uavhengig<br />

enhver rasjonaliserbar innforståelse med kommende<br />

vinklinger. Turbo spiller dermed plankerock<br />

nettopp FORDI ge<strong>nr</strong>en i seg selv for lengst<br />

har avgått ved døden, ikke av den simple grunn<br />

at musikken yter sansepåvirkninger. Rock’n’rollfenomenet,<br />

i sin dagsaktuelle variant på 50- og<br />

60-tallet, genererte kultur som i dag er utenfor<br />

rekkevidde. Men fenomenets dionysiske implikasjoner<br />

er av såpass uimotståelig valør i det rigide<br />

og teknokratiske konsumsamfunnet, at tilstrebingen<br />

av det forgangne blir en hovedmotivasjon.<br />

Således blir kritikken også overflødig;<br />

dagens “rock” eier ikke teknisk art, kun kulturell<br />

sådan. Rocken som auditivt sanseuttrykk eksisterer<br />

ikke lenger, det handler i stedet om en<br />

bevisst iscenesetting av forestillinger som katalyseres<br />

i en såkalt normativ mimesisprosess. Aristoteles<br />

påstod at dette var positivt, og at det tilførte<br />

en slags kontinuitetsfornemmelse mellom<br />

generasjonene som var maktpåliggende for<br />

balansegangen i det sosiale maskineriet - om<br />

aldri så falsk i substansen. Dessverre fører hele<br />

denne forskyvningen til at noe sånt som progressiv<br />

rock blir en umulighet.<br />

Konklusjonen på dette resonnementet er at<br />

begrepene kun eksisterer i kraft av deres inneværende<br />

og aktuelle betydning. Hva man måtte<br />

ha ment med musikktypen rock’n’roll i det herrens<br />

år 1964, får ikke uunngåelig utslag på den<br />

lesningen vi legger til grunn i dag – utover den<br />

kulturelle fortegnelsen. Og hva som eventuelt<br />

kan ha vært det estetiske alibiet og de kunstneriske<br />

føringene for utøvere/tilhengere av progressiv<br />

rock 1970-80, blir aldeles irrelevant for<br />

dagens dom over prosjektet. Det kulturelle parameteret<br />

den gang tillot teknisk-analytiske tilnærminger<br />

til populærmusikk, i dag passer rett<br />

og slett verken rock eller progrock inn i denne<br />

kategorien. Stilene blir fritt vilt for klisjérytterne.<br />

Grits<br />

Jeg polemiserer, forsøksvis. Atter. Men med hensikt.<br />

Amerikansk progressiv rock har nemlig vært<br />

hevdet å ikke eksistere, da som nå. Dette er feil.<br />

En gang i historien medførte saktens begrepsbruken<br />

en semantisk konsekvens som trykket på<br />

våre virkelighetsbilder; progressiv rock var rock<br />

med progressiv egenskap. Den var ny eller annerledes,<br />

avvikende, sær og full av undring og eventyr.<br />

På en platemesse på Rockefeller for et år tilbake,<br />

solgte Oddity Records Dave Kerman/5UUs’<br />

Abandonship med klistrelappen “Ultrasært!”.<br />

Helt korrekt, og ære være både Oddity og Kerman<br />

for å spille med åpne kort. De av dere som<br />

tror at Groundhogs/Fleetwood Mac/Ten Years<br />

After/Savoy Brown/Rolling Stones-fansen IKKE<br />

syntes Yes’ Close to the Edge var sær i 1972, tar<br />

nemlig skammelig feil. Jakten på den amerikanske<br />

ekvivalenten begynner derfor på et tidspunkt<br />

parallelt med den britiske kimen til slik<br />

musikk.<br />

1967<br />

Noe eksploderte i den vestlige verden dette året.<br />

Linjen høres sikkert ut som en drøvtygget frase,<br />

men faktum er at det<br />

meste plutselig viste seg<br />

å være endret i ‘67. Det<br />

var riktignok ikke da<br />

selve endringen skjedde,<br />

den tilkom som en kulminasjon<br />

av bredere<br />

strukturbevegelser i det<br />

vestlige tenkesett med<br />

aner helt fra utløpet av<br />

den industrielle revolusjon,<br />

men det var i ‘67<br />

man for alvor innså<br />

dimensjonen og resultatene<br />

av omveltningen.<br />

Der hadde oppstått en<br />

brist, eller kanskje mer<br />

et krater, i den kulturelle<br />

enhetsidé som<br />

gjennom hele det 20.<br />

århundre ble forfektet<br />

fra offisielt hold i USA,<br />

og bildet av en sluttet<br />

nasjonsbygning med kjødelige idealer i grunnlovsfedrenes<br />

moralske patos sto for fall. I dag<br />

hevder en rekke teoretikere, eksempelvis Chomsky<br />

og Baudrillard, at det moderne amerikanske<br />

Happy The Man<br />

mennesket (dvs. post-kaldkrig) befinner seg i en<br />

materiell vs. åndelig driftssyklus med dialektiske<br />

funksjonsrammer, oppstått gjennom erkjennelsen<br />

av nettopp bruddet mellom realkultur og konstruert<br />

eller kunstig tradisjon. Med fokus på ungdomsgenerasjonen<br />

fra midten til enden av 1960-<br />

årene, spiller rockemusikken en særdeles stor rolle<br />

når skillelinjene skal utplasseres. Sammenligner<br />

vi eksempelvis musikk fra 1965 og 1968, vil<br />

overgangen i hørselsinntrykket slå ned umiddelbart<br />

- verden var ny! Dette bekrefter teorien om<br />

at rocken hadde en pulserende åndsforankring i<br />

den menneskelige skaperkraft. Den fulgte herav<br />

som en ren nødvendighet, men selvsagt var<br />

musikken også den gang kulturelt ansporet; den<br />

musikalske utviklingen lå betinget i ungdommens<br />

behov for å distansere seg fra gårsdagen,<br />

idet kapitalismens intenderte forbruksmønster<br />

yppet frem en markedsstrategi som krevde øyeblikkelige<br />

oppkjøp av kunstneriske nydannelser.<br />

Den amerikanske sosiologen Hank Harrison, forfatter<br />

av et omfattende verk om kulturen rundt<br />

Grateful Dead og deres samtid, reiser f.eks. metaforen<br />

om en Davids flukt fra Goliat, men en flukt<br />

i et tempo som gjør David muskuløs og rustet til<br />

likesinnet kamp mot kjempen. Harrison ser dermed<br />

rocken som kjernepunkt i hippiebevegelsens<br />

revolusjonære potensiale, og ender altså opp med<br />

å statuere musikkformens rebelske natur. Det<br />

interessante ved teorien er imidlertid at selve<br />

oppdriften i musikken stilles som forutsetning;<br />

en stagnert form kan ikke ha rock-kvalitet! Ifølge<br />

Harrison vil således enhver genuin rockemusikk<br />

være progressiv i vesen.<br />

Lift<br />

San Francisco, California, juni ‘67: brødrene Thelin<br />

fra The Psychedelic Shop, medlemmer av<br />

anarko-altruistklubben Diggers og frikommunen<br />

Family Dogg proklamerer Kjærlighetssommeren.<br />

Sted: Deadhuset på Haightstreet. Dette markerte<br />

det virkelige startskuddet for Flower Power men<br />

opphøret av den originale beat/bohemstrømningen,<br />

og langs Ashburystreet drog man en likkiste<br />

fylt med freakrekvisita – det var “Night of<br />

the Death of Hippie”. Derimot inntok nærmere<br />

50,000 fjortiser Haight-Ashburystrøket i løpet av<br />

juli, og bydelen ble et motvillig utstillingsvindu<br />

for den rare nye trenden. Turistbussene tilføyde<br />

området til reiseruten, George Harrison og kona<br />

dro på pilegrimsferd dit, “Hippie” ble kåret til<br />

månedens navn i Time <strong>Magazine</strong>. Heri avfødtes<br />

vrengebildet eller tvangsforestillingen av at dette<br />

som sådan var et kommersielt fenomen like fra<br />

begynnelsen, at der ikke fantes en ordentlig kulturell<br />

“essens” å skulle fatte, at hippier var dumme<br />

og naive og kjedelige og kjønnsløse og ufarlige,<br />

og at de artistene vi tross alt bare MÅ like<br />

fordi vi alle rimeligvis drar på arvegods av noen<br />

sort - som Zappa/Mothers, Velvet Underground,<br />

MC5 og (det talentløse, musikalsk gørrkjedelige<br />

og i samtiden ubetydelige) Iggy & the Stooges -<br />

ikke egentlig var en del av virvaret. Denne illusjonen<br />

ble et hovedanliggende for punken ti år<br />

senere; angrepsmålet, “Hippie”, var en forkledd<br />

markedsrøst som hadde forledet hele rockutviklingen<br />

opp til ‘76/’77, nå skulle den gjendrives<br />

og røskes ut med roten. Og i 2004 skal triumfen<br />

altså konsolideres på bekostning av enhver sannsynlig<br />

eller mulig videreføring av struktur,<br />

sonikk og attityd, tre utslagsgivende komponenter<br />

i rocken.<br />

I realiteten var store deler av den amerikanske<br />

psykedeliske vestkystrocken regelrett nihilistisk,<br />

både i lyd, retorikk og budskap. Gjennom sin<br />

grunnleggende uforutsigbarhet og uklare virkelighetsformidling,<br />

lyrikkens udefinerbare moralkodeks<br />

og det ofte mentalt ubestemmelige stemningsleiet,<br />

fornektet den på mange måter hele<br />

storsamfunnets ryddige verdiregister; den repre-<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 7

senterte det iverksatte kaos. Og på et tidspunkt<br />

kunne den synes altomgripende; kjøpekanalene<br />

og dagliglivet var gjennomsyret [pardon the<br />

pun!] av fargesprakende meddelelser, akademia,<br />

media og det institusjonaliserte kunstlivet ble<br />

bergtatt. Og ungdomsspråket, tonene, sto i sentrum.<br />

Jefferson Airplane var kvintessensen av SF-rocken,<br />

ikke fordi bandet var best men grunnet innholdsrikdommen<br />

i lyd og tekst. Røttene lå i folk-,<br />

blues- og jugbandmusikk, men sommeren ‘67<br />

fikk gruppen sitt gjennomslag med Somebody to<br />

Love og White Rabbit, førstnevnte en bitter kritikk<br />

av konsummenneskets selvforskyldte isolasjon,<br />

mens Rabbit var en fremstilling av LSDopplevelser<br />

med motiver fra Alice In Wonderland<br />

som bakteppe. Låten var ulik alt annet som hadde<br />

opptatt plass på salgsbarometrene i USA,<br />

ispedd meksikansk-infiltrerte og peyotedunstende<br />

harmoniseringer over en rumlende bolerorytme.<br />

Dette var langt mer ekstremt enn Beach<br />

Boys’ nybrott fra året før (Pet Sounds og Good<br />

Vibrations-singlen fra oktober ‘66), idet Airplane<br />

med White Rabbit strakte seg fra den artistiske<br />

sfæren og søkte en fysisk påvirkning av lytteren.<br />

Men dette kunne bandet kun gjøre gjennom<br />

låtens musikalske formuttrykk, ikke ved lyrikk<br />

alene. I desember slapp gruppen sin tredje LP,<br />

After Bathing at Baxter’s, hvor slagerfaktoren<br />

uteblir og alt later til å handle om fremkalling av<br />

synsforstyrrelser. Dette påviser en viss holdning;<br />

Airplane følte null trang til å gjenskape suksessen,<br />

eller var det tvert imot en utprøving av<br />

mottagelsesevnen i de store masser I flere av<br />

sangene på platen eksperimentes der med taktog<br />

rytmefigurer, skalabrytninger, temavariasjoner,<br />

dekonstruering av ostinater og fri improvisasjon.<br />

I forsiktig omskrift var dette amerikansk<br />

progressiv rock på sitt ferskeste.<br />

1968<br />

Nå inntraff det meste av musikalsk spenning på<br />

SF-scenen. Grateful Dead-bassisten Phil Lesh,<br />

med en basisgrad i trompet fra musikkakademiet<br />

i Berkeley, hyrte inn studiekameraten Tom Constanten<br />

(som hadde fremført sin første symfoni<br />

med SF Philharmonic Orchestra 16 år gammel) for<br />

å spille tangenter og håndtere magnetiske lydbånd.<br />

På Deads Anthem of the Sun finner du<br />

totalt nyskapende musique-concréte (We Leave<br />

the Castle), stram komposisjon og orkestrerte<br />

instrumentstemmer (New Potato Caboose), cutup-kollasjer,<br />

fritt improviserte forløp og avansert<br />

studiomanipulering. I april ‘68 lanserte Quicksilver<br />

Messenger Service sin debutskive, i dag en<br />

evig rock-klassiker og viden omtalt som arketypen<br />

på det etter hvert så uglesette tvillinggitarsoundet<br />

(selv om Cipollina og Duncan hadde fullstendig<br />

motstridende spillestil). Albumet avsluttes<br />

med den 12 minutter lange suiten The Fool,<br />

som etter mitt skjønn må være blant de aller tidligste<br />

eksemplene på en symfonisk rock der<br />

emblemet ikke bare gjelder overpreg og “atmosfære”<br />

men den formale struktureringen av stykket.<br />

Et mindre kjent SF-band, Mad River, brukte<br />

på sitt eponyme førstealbum tre gitarister med<br />

hver sin lydbildestilling, for å frembringe en<br />

komprimert tekstur som ofte krevde notasjoner.<br />

Låten War Goes On varer i nærmere 13 minutter<br />

og er en av periodens absolutt mest innfløkte<br />

rock-komposisjoner, en opplagt forløper til den<br />

strenge skrivepraksis Captain Beefheart introduserte<br />

året etter. Gruppen Frumious Bandersnatch<br />

(ja, disse bandene kunne det med å velge artige<br />

tituleringer) fikk aldri utgitt noen LP i sin levetid<br />

og har blitt stående som “The lost gem of<br />

SF”, men arkivmateriale (utgitt på samlealbumet<br />

Golden Sons of Libra, 2002) avslører musikernes<br />

hang til å bryte tvert med konvensjon hva både<br />

instrumental og kompositorisk standard angikk<br />

(to av medlemmene dukket senere opp i Santana<br />

og originalutgaven av<br />

Journey). Samtlige av<br />

nevnte artister delte på<br />

den ene siden dragningen<br />

mot endeløs jamming, på<br />

den andre evnen til å<br />

arrangere etter atskillig<br />

mer formelle retningslinjer<br />

enn britiske samtidige, det<br />

være seg Pink Floyd, Traffic,<br />

Procol Harum, Moody<br />

Blues eller The Nice.<br />

Harmonium<br />

Som de fleste sikkert vet,<br />

var kulturforskjellen stor<br />

mellom SF-psykedeliaen og<br />

Los Angeles. Man fikk aldri<br />

et sørlig motsvar til “The<br />

SF-sound”. Det største skillet<br />

gikk på fraværet av<br />

Pavlov’s Dog<br />

integrerte miljøer i LA; man manglet en scene<br />

der de utøvende aktørene – musikere, tilhørere,<br />

promotere, studioansatte – samhandlet om aktiviteten.<br />

I stedet var all konsertvirksomhet,<br />

radiodrift, salgs- og bransjeforhandling prisgitt<br />

et strikt forretningsargument. I SF handlet det<br />

stort sett om<br />

kultur (en av<br />

årsakene til at<br />

mengder av<br />

artister ikke<br />

debuterte før<br />

langt inn i<br />

karrieren, var<br />

at man anså<br />

kontraktpremissene<br />

som<br />

altfor kommersielle),<br />

i<br />

LA dreide det<br />

seg om marked.<br />

Politisk<br />

sett var nok<br />

dette å regne<br />

som reaksjonært,<br />

men<br />

retrospektivt<br />

blir det rimelig<br />

å understreke<br />

at disse<br />

lastene<br />

ikke utelukkende<br />

fikk negative følger. Fordi mogulene hadde<br />

liten peiling på de motkulturelle trendene, ble<br />

det opp til lobbyister fra grunnplanet, som regel<br />

de enkeltstående venyene, å fremme lovende prospekter.<br />

Dette fordret dog betydelig kjøpslåing<br />

med lokale klubbaroner, og mange av de mest<br />

relevante navnene fra LA-scenen fremviste en<br />

mer sangbasert og “vanntett” musikalsk visjon<br />

(Clear Light, Buffalo Springfield, Peanut Butter<br />

Conspiracy, The Doors osv). Der var likevel et<br />

utvalg grupper som hevet seg med henblikk på<br />

formforsøk. Kaleidoscope hadde folk som gitaristen<br />

David Lindley og den tyrkisk-fødte sangeren<br />

Saul Feldthouse i rekkene, og deres etnisk influerte<br />

syre-bluesrock bragte eklektiske perler som<br />

Seven Ate Sweet fra tredjeplaten Incredible! Kaleidoscope,<br />

sluppet sent ‘68. Bandet Spirit ble profilert<br />

ved at trommeslageren Ed Cassidy ikke bare<br />

var stefar til gitaristen Randy California (som<br />

hadde spilt med den unge og ukjente Jimi Hendrix),<br />

men at han hadde fartstid med flere konstellasjoner<br />

ledet av ingen ringere enn Thelonious<br />

Monk. Spirits pianist John Locke hadde dessuten<br />

konservatoriebakgrunn, og gruppens fire<br />

første plater (fra januar ‘68 til juni ‘70) er klassiske<br />

dømer på en pur-amerikansk proto-progressiv<br />

rock. Det samme må nok sies om Iron Butterflys<br />

kanoniske In-A-Gadda-Da-Vida, den 17<br />

minutter lange monotonitiraden av “symfoniske”<br />

gitar- og orgelriff som skapte jordskjelv i LA-rocken<br />

sommeren ‘68. HP Lovecrafts andre LP inkorporerte<br />

en strykekvartett, fire moog-synthesizere,<br />

audiogeneratorer og tonnevis med tekniske<br />

hjelpemidler, og huskes i tillegg for å være den<br />

første platen der alle involverte (musikere, produsent<br />

og studiomannskap, coverdesignere, men<br />

formodentlig ikke strykekvartetten) var i LSD-rus<br />

under innspilling - som et “eksperiment”, selvfølgelig.<br />

Et flott og svermerisk album! Sanger/<br />

sangskriveren Peter Rowan utga med gruppen<br />

Earth Opera en samling teatralske og dramatiske<br />

låter med utvidet instrumentering og bitende<br />

samfunnssatiriske tekster, på debutplaten med<br />

samme navn. Det mest legendariske av alle LAband<br />

var likevel Love. På mesterverket Forever<br />

Changes, som jeg fremdeles anser som en av historiens<br />

beste pop/rock-utgivelser, skapte gruppelederen<br />

Arthur Lee og produsenten Bruce Botnick<br />

et auditivt kosmos som ingen noensinne<br />

hadde kommet i nærheten av tidligere; låtene er<br />

varsomt arrangert etter prinsipper som sokner<br />

mer til orkestral kunstmusikk enn pop, og vekten<br />

legges på akustiske stemmeledd oppstilt mot<br />

en nøye innarbeidet strykeseksjon. Noe av det<br />

mest interessante med LPen, er at den påfallende<br />

nok vakte langt større oppmerksomhet i England<br />

enn hjemme i USA.<br />

Tre andre merkverdige plateslipp dette året var<br />

New York-baserte Vanilla Fudges andre album The<br />

Beat Goes On, United States of Americas (USA)<br />

debutskive og The Nazz’ LP Nazz Nazz. Fudge<br />

hadde et ekstatisk men oppstykket sound dreid<br />

omkring Mark Steins Hammondorgel, og fikk sitt<br />

gjennombrudd året før med en drastisk omarrangert<br />

versjon av The Supremes’ You Keep Me<br />

Hanging On, en av talløse forvridde coverlåter<br />

gruppen tok for seg. På The Beat-albumet forsøkte<br />

bandet dog å gjenfortelle flere tiår med<br />

musikkutvikling via et strukturkonsept som<br />

Side 8 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>

Starcastle<br />

langt på vei utleverte den montasjeteknikken<br />

f.eks. The Residents skulle bli beryktet for. Her<br />

er vaudeville, swing, marsj- og storbandsmusikk,<br />

ballroom-vokaljazz, elektronisk, pop etc., og om<br />

ikke tonene alltid er like velklingende, hersker<br />

der liten tvil om at tiltaket i seg selv virket<br />

høyst inspirerende på senere amerikanske<br />

utskudd. USA var et avantgarde-popband anført<br />

av den komponistutdannede radikaleren Joseph<br />

Byrd, og på gruppens eneste LP, sluppet mars<br />

‘68, brukes audiogeneratorer, overstyrt cembalo i<br />

rollen som piano og vrengt fele i stedet for elgitar,<br />

pluss den himmelske sangstemmen til jazzvokalisten<br />

Dorothy Moskowitz. Utkommet er en<br />

fascinerende, hypnotisk og melodisk musikk som<br />

foregriper Portishead og Stereolab med 25 år!<br />

Bak dem fulgte flere originale, elektronisk orienterte<br />

navn som Fifty Foot Hose, Silver Apples og<br />

White Noise. Nazz var et britpop-influert band<br />

(navnet var lånt fra en småpsykedelisk Yardbirdslåt)<br />

dannet av den unge men særs kyndige gitaristen/arrangøren/produsenten<br />

Todd Rundgren.<br />

Nazz Nazz, deres LP <strong>nr</strong>. 2 (sluppet sent ‘68),<br />

avsluttes med den 11 minutter lange A Beautiful<br />

Song, et stykke symfonisk pop-rock med uvanlige<br />

modulasjoner og taktbrudd, og med vokalharmonier<br />

som tok Brian Wilson og co. ett skritt<br />

videre.<br />

1969<br />

I historieberetningen om progressiv rock, inngår<br />

gjerne ‘69 som året da stilen fant sin “ordentlige”<br />

fasong. Men nå er jo nettopp uteblivelsen av<br />

en slik definert form blant mine hovedanliggender<br />

i denne artikkelen, og derfor blir det kanskje<br />

litt fåfengt å skulle presentere noe som “avgjort<br />

prog”. Like fullt er der en håndfull amerikanske<br />

‘69-utgivelser som man fornødent må notere seg<br />

for å skjønne at trykkanalene ikke gikk ensidig<br />

fra England til USA men faktisk også motsatt vei.<br />

Blant de mer kjente finner vi naturligvis Santana<br />

og Crosby, Stills & Nash. Begge stilte ny terskel<br />

for sammensetning av ensembledynamikk og<br />

vokaldeling på sine respektive debutplater (selv<br />

om Santanas følgende par album var kvalitativt<br />

overlegne den første), noe som fikk tydelige<br />

ringvirkninger over Atlanteren. Men de tre mest<br />

interessante slippene kom fra mer obskure kanter.<br />

Seatrain hadde utspring i Boston og Chicago<br />

(bl.a. fra legendariske Blues Project), men relokaliserte<br />

til SF og lagde sin første plate på tampen<br />

av ‘68. Komplisert og virtuos rockemusikk i<br />

gjeld til både klassisk, jazz og folk, denne skiven<br />

er blant de bortglemte USA-juvelene. Et annet<br />

seriøst SF-band var It’s A Beautiful Day, kjennetegnet<br />

ved det dyktige felespillet til den forhenværende<br />

konsertfiolinisten David LaFlamme og<br />

sangeren Pattie Santos. Gruppens klassisk-påvirkede<br />

harmonikk fremgår fullkomment av første-<br />

LPen It’s A Beautiful Day (februar ‘69), en plate<br />

med uvurderlig betydning for senere europeiske<br />

progband som Earth & Fire, Curved Air, Circus<br />

2000 og Affinity. Omtrent samtidig offentliggjorde<br />

gruppen Touch det som skulle bli deres eneste<br />

album. I likhet med Seatrain var dette noe i retning<br />

av en “komplett” progressiv sound.<br />

1970 osv.<br />

I tumultene rundt oppløsningen av The Nice,<br />

banket det på døren til Keith Emerson. Utenfor<br />

sto Hendrix-batteristen Mitch Mitchell ilag med<br />

et par av sine gorillalivvakter. Han hadde møtt<br />

opp for å overtale Keith til ikke å danne sitt<br />

bebudede nye band med sjefen Jimi – det ville<br />

nemlig innebære at Mitch selv ble arbeidsledig.<br />

Skitt au, det ble ikke noe Hendrix-Emerson, men<br />

ELP (og The Nices tidligere turnéfølge King Crimson)<br />

gjorde like fullt et momentant in<strong>nr</strong>ykk på<br />

det amerikanske rockmarkedet som for alltid<br />

skulle forandre utsiktene for en viderebygging av<br />

nyvinningene man selv hadde prestert i USA.<br />

Amerikansk 70-tallsprog fikk liksom tre hender<br />

med sprikende fingre, a) den brit-influerte symfoniske<br />

rockstilen, b) en mer eksperimentell gren<br />

som overførte 60-tallets nyfikne og ofte anarkistiske<br />

holdning til samtiden og øvde sitt beste for<br />

å pløye ny mark, og c) den utadvendte popstrømmen<br />

som blandet de mykeste appellaspektene<br />

ved a) med den kreative iveren fra b), for så<br />

å lande på en helt egen nasjonal plattform - den<br />

såkalte AOR eller Midwest-sounden. I tillegg til<br />

disse klassene må nevnes noen få anomalier som<br />

stort sett har vært regnet til andre typer (jazz,<br />

fusion, folk m.m.)<br />

Av a)-klassen fantes der sannsynligvis hundrevis<br />

av oppkomlinger som aldri nådde noen vei; dette<br />

Tuxedomoon<br />

var musikk som ene og alene fikk kommersielt<br />

gjennomslag i kraft av sitt britisk-identifiserte<br />

skinn (ELP, KC, Yes, JTull og i noen utstrekning<br />

GGiant, fra 1975 også Genesis). Navn som Earthrise,<br />

OHO, Yezda Urfa, Chakra, Mirthrandir,<br />

October, Quill, Pentwater, Lift, Harlequin Mass,<br />

Albatross, Flight, The Load, Intrusion, Leviathan,<br />

Easter Island, Universe, Cathedral, Atlantis Philharmonic,<br />

Polyphony m.m. faller ikke akkurat<br />

ned mellom kjendisstolene, men samtlige fikk i<br />

det minste utgitt deler av sitt arbeid. En tilsynelatende<br />

uendelig rekke andre navn, som Arabesque,<br />

Hands, Axcraft, Infinity, Carnegie, Maelstrom,<br />

Glass, Everyhead og Intra rakk aldri over<br />

gesimsen og har kun blitt gjenstand for en viss<br />

minimal andakt nå i ettertid.<br />

Går vi til b)-klassen, blir det på nytt snakk om<br />

definisjonsspørsmål. Etter mitt syn utgjorde band<br />

med erklært arv fra banebrytende 60-tallsartister<br />

som Zappa/Mothers, Beefheart, USA, Fugs, Velvet<br />

Underground og Silver Apples (The Residents,<br />

Beaver & Krause, Pere Ubu, MX-80 Sound, Tuxedomoon,<br />

The Red Crayola, Tonto’s Expanding<br />

Head Band, Chrome, Mother Mallard) en bølge av<br />

alternativ motytelse<br />

som på mer<br />

enn ett vis tilsvarte<br />

radikale britiske<br />

og tyske band fra<br />

samme tid. Skal en<br />

unngå eller avstå<br />

fra den destruktive<br />

innsnevringen av<br />

historiebekjennelse<br />

som ligger bak<br />

enhver “riktighetsoppfatning”<br />

av<br />

stilkriterier (jfr.<br />

Turbonegers “rock’-<br />

n’roll”), må søkelyset rettes mot den semantiske<br />

rekkevidden i fortegnelser som “avantgardistisk”<br />

og “progressiv”. Disse gruppene tar i så måte sin<br />

naturlige plass ved siden av mer ordinære kandidater<br />

som dem nevnt i forrige avsnitt.<br />

Hva så med c)-klassen Vel, denne innbefattet<br />

vidgjetne storheter som Journey, Styx og Kansas,<br />

rockorkestre som havner i et slags stilvakuum om<br />

vi skal relatere uvilkårlig til de trivielle kriteriene.<br />

Derav gjør jeg heller det motsatte og viser<br />

til Jacobs fine artikler om denne musikken i <strong>Tarkus</strong><br />

<strong>nr</strong>. 23, 24 og 26. Det er på det rene at flere<br />

av bandene i denne klassen, i kontrast til de to<br />

andre, innbragte gedigne salgsfigurer. Dette kan<br />

ha forårsaket en feiltydning av at stilen i det allmenne<br />

var mer vellykket; en bør heller ta i<br />

betraktning den sannsynligvis gigantiske forekomsten<br />

av slike grupper. Kvalitative holdepunkter<br />

for de uinnvidde kan likevel være Ambrosia,<br />

Pavlov’s Dog og Utopia, glatte og svulstige i<br />

noens ører men unektelig av verdi for begrepsforståelsen.<br />

Men hvorfor har inntrykket av progressiv USArock<br />

som ikkeeksisterende fått såpass med oppslutning<br />

Trolig har det mest med historiebekjennelser<br />

av stilkriterier å gjøre, men dette dekker<br />

ikke over det faktum at helstøpte amerikanske<br />

progband som Ethos, Starcastle, Fireballet og<br />

Happy the Man aldri merket snurten av den medgangen<br />

engelske slektninger gjennomlevde. To<br />

forklaringer som duger, går på tidsrammen og<br />

den estetiske dimensjonen. Mange lovende grupper<br />

syslet først med blues, pop eller hard rock,<br />

og behøvde et år eller to på å innøve de nye<br />

impulsene etter at ELP og Yes var oppdaget i USA<br />

under sin kommersielle blomstringstid 1972-75.<br />

Eller kanskje ble man rammet av den internasjonale<br />

tilstrammingen av vinylmarkedet som kom i<br />

kjølvannet av petroleumskrisen i ‘72/73, hvorpå<br />

platebransjen ikke akkurat valgte å prioritere<br />

“ytterliggående” musikktyper. Uansett entret<br />

man scenen på et stadium der progressiv rock<br />

syntes temmelig utdatert. Med hold i sine marxistisk-analytiske<br />

grep antyder filosofiprofessor<br />

og progideolog Bill Martin på sin side en spesielt<br />

finurlig årsak (i boken Listening to the Future:<br />

the Time of Progressive Rock, 1998); det amerikanske<br />

publikums knefall for en særbritisk artsform<br />

anskueliggjorde ytterpunktet av den kultureskapismen<br />

som levde videre i forlengelse av<br />

60-årene, og eventuelle amerikanske tilskudd ble<br />

derfor ikke regnet som “autentiske”. En kultur i<br />

oppbrudd etter intense patriotiske propagandakampanjer,<br />

Vietnamkrig, Watergate-skandale og<br />

vedvarende gnisninger mellom minoriteter og<br />

generasjoner, la fluktrutene åpne. For så vidt er<br />

det helt elementært å ha denne musikkens<br />

appelgruppe i mente; progressiv rock var uomtvistelig<br />

et hvitt og pseudomaskulint middelklasseanliggende.<br />

Og så Canada, da... helt til slutt<br />

Lengre nord kan inndelingen gjøres i to hovedbåser,<br />

etter Québec- og Ontarioprovinsen, med hhv.<br />

Montreal og Toronto som kraftsentre. Nå blir dette<br />

selvfølgelig utpreget subjektivt, men jeg har<br />

Yezda Urfa<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 9

til gode å komme over et eneste Ontarioband<br />

som gikk noen av de fenomenale Québec-gruppene<br />

i næringen. Muligens var der en språklig<br />

faktor, både som ekspressiv gest i musikken og<br />

som et mer kulturdeterminert poeng, der går da<br />

ellers en bratt politisk kløft mellom provinsene<br />

som farger de fleste felt av samfunnet. Nesten<br />

alle Québec-artistene ordla seg på fransk og de<br />

speilet den utenlandske innflytelsen i tråd med<br />

et lokalt markedsbilde (Gentle Giants største lykke<br />

var å finne nettopp her!). Likevel var det fra<br />

Ontario berømthetene sprang ut, Saga, Rush,<br />

Symphonic Slam, Triumph og dess like. Forhåpentligvis<br />

kan oppdatert historieskriving og<br />

tilbakeskuende CD-slipp bøte litt på denne skaden.<br />

Alt materialet under skal være mulig å oppspore<br />

i digitalt format, om ikke akkurat hos Platekompaniet.<br />

I noen tilfeller er det uheldigvis tale om<br />

oppussede avspillinger fra vinylskiver. Dollartegn<br />

hører med.<br />

Ambrosia $<br />

En av mine yndlinger fra 70-tallets USA, et perfeksjonistband<br />

med røtter i musikken til Surf’s Upæra<br />

Beach Boys, Van Dyke Parks, Steely Dan,<br />

Zappa og Yes. Ekstremt ambisiøs, symfonisk<br />

sofistpop med innslag av de fleste tenkelige<br />

ge<strong>nr</strong>e, senere med mindre interessant AOR.<br />

Anbefalt: Ambrosia (1975)<br />

Somewhere I’ve Never Travelled (1976)<br />

Babylon<br />

Anbefalt: Babylon (1978)<br />

Florida-gruppe med forbilde<br />

i den teatralske Genesis- og<br />

VdGG-modellen. Meget melodiøst<br />

og medrivende, ofte<br />

regnet blant det beste innen<br />

amerikansk symfonisk prog.<br />

Captain Beefheart $<br />

Trenger knapt kommentar;<br />

snudde opp-ned på det<br />

meste man forbandt med<br />

rockemusikk.<br />

Anbefalt: Lick My Decals Off, Baby (1970)<br />

Shiny Beast (1978)<br />

Cathedral<br />

Platen gikk upåaktet hen i<br />

‘78, men står i dag som en<br />

av de bedre symfoniske<br />

progskivene fra datidens<br />

USA. Dramatisk og mektig<br />

musikk, velprodusert og<br />

prikkfritt fremført, selv om<br />

den noe ustødige vokalen<br />

trekker litt ned i mine ører. KC, Yes og Genesis<br />

satt merker i dem.<br />

Anbefalt: Stained Glass Stories (1978)<br />

Conventum (Canada/Quebec)<br />

Arnested for herrene Rene<br />

Lussier, Andre Duchesne og<br />

Jean-Pierre Bouchard, et<br />

gitarbasert (fire stk.!)<br />

ensemble som skapte nydelige,<br />

dog svært avanserte<br />

harmoniske broderier i et<br />

nesten RIO-aktig lydlandskap.<br />

Gjenoppstod på 80-tallet som Les Quatre<br />

Guitaristes de L’Apocalypso-Bar.<br />

Anbefalt: A L’Affut D’Un Complot (1977)<br />

Dixie Dregs<br />

Anbefalt: Freefall (1976)<br />

Steve Morses fusionband.<br />

Skilte seg fra de fleste på<br />

dette feltet, ved sin flørt<br />

med diverse roots-musikk<br />

(C&W, bluegrass etc).<br />

Et Cetera $ (Canada/Québec)<br />

Deres eneste plate er et<br />

absolutt must for GGiantfans,<br />

da denne ventelig er<br />

den ypperste av alle GGdisiplene<br />

fra Québec-scenen.<br />

Raffinerte arrangementer i<br />

et tett stilet men likevel<br />

svalt lydbilde, prydet med<br />

både mannlig og kvinnelig vokal (på fransk), obligatorisk<br />

clavinet og merkbare jazzislett.<br />

Anbefalt: Et Cetera (1976)<br />

Ethos<br />

Disse ble spådd en langvarig karriere i amerikansk<br />

musikkliv (Rolling Stone <strong>Magazine</strong> skal angivelig<br />

ha elsket Ethos). Dessverre gjentok den velkjente<br />

historien seg, og tiden gikk fra dem. Men gruppen<br />

øvde trykk på symfoniske undergrunnsband i USA,<br />

eksempelvis Cathedral og Surprise, og har blitt<br />

stående som et av de mest lovende i sitt slag fra<br />

perioden. Musikken trakk veksler på KC og<br />

Genesis.<br />

Anbefalt: Ardour (1976)<br />

Open Up (1977)<br />

Fireballet<br />

Første-LPen inneholder bla.<br />

en selvsnekret versjon av<br />

Mussorgskijs verk, og er produsert<br />

av Ian McDonald<br />

(KC). Gøyalt og meget bra<br />

spilt, men ikke akkurat det<br />

mest aktverdige påfunnet<br />

sett med dagens kunstneriske<br />

øyne. På andreskiven brukes strykere og blåsere<br />

for å frembringe en mye glattere symfopop-lyd,<br />

tydelig inspirert av Ambrosia. Selv om sistnevnte<br />

album er mer ujevnt, er der en intelligens i deler<br />

av materialet som i mine ører langt overgår debuten!<br />

Anbefalt: Night on Bald Mountain (1975)<br />

Two, Too (1977)<br />

Grits<br />

Høyt anerkjent i hjemtraktene<br />

rundt Washington DC,<br />

med en blanding av hjertefølte<br />

poplåter og gjennomkomponert<br />

instrumentalprog.<br />

Bandets harmonikk var<br />

informert av både moderne<br />

jazz, amerikansk folketone<br />

og nyere klassisk musikk. Steve Feigenbaum, mannen<br />

bak nåtidens viktigste proglabel (Cuneiform),<br />

tilskriver Grits hovedæren for sin utvidede musikkinteresse;<br />

han var en personlig venn av keyboardisten<br />

Rick Barse, som døde av kreft i 2002.<br />

Anbefalt: Rare Birds (1997; innsp. ‘76)<br />

Gypsy<br />

Protoprog med til dels lange<br />

låter og storstilte arrangementer.<br />

Pionerer som bidrar<br />

til å bevise at der fantes<br />

mengder av kloke hoder selv<br />

før den britiske proginvasjonen.<br />

Som så mange andre<br />

slike artister gikk gruppen<br />

etter hvert hen og ble et rent AOR-tiltak.<br />

Anbefalt: Gypsy (1970)<br />

Hampton Grease Band<br />

Dette albumet er fabelaktig.<br />

HGB (må ikke forveksles med<br />

Joe Cockers Grease Band)<br />

hadde søkt å få utgitt musikk i<br />

lengre tid da Columbia, sultne<br />

på en ordentlig storsuksess fra<br />

den merkelige undergrunnen,<br />

endelig signerte kvintetten på<br />

etteråret 1970. Music to Eat ble den største salgskatastrofen<br />

i kompaniets historie, et dobbeltalbum<br />

dominert av låter som helst varte i 20 minutter og<br />

besto av ville improvisasjoner og styrtende ensemblespill,<br />

med tekster hentet fra bl.a. et leksikon, et<br />

atlas og baksiden av en sprayboks. Det sier seg selv<br />

at Columbia ikke skjønte hvilket band det var snakk<br />

om; markedsføringen var da også tilsvarende slett<br />

etter plateslippet, f.eks. måtte man som regel oppspore<br />

LPen i seksjonene over “Comedy, Song &<br />

Dance” i musikkforretningene! Gruppen var påvirket<br />

av Zappa og Beefheart, og hadde det gnistrende<br />

gitarspillet til Glenn Phillips som fremste varemerke.<br />

Anbefalt: Music To Eat (1971)<br />

Hands $<br />

Kanskje det aller mest kritikerroste<br />

arkivmaterialet som<br />

har blitt luket frem fra 70-<br />

tallets hyllestøv, et formidabelt<br />

band med broket<br />

besetning som aldri fikk<br />

sluppet noe i sin opprinnelige<br />

levetid (gruppen er gjenopplivet nå). Hands<br />

takker KC, Yes, JTull, GGiant og Zappa i omslagsfolderen<br />

på CDen. Alle elementene høres i musikken<br />

deres, men her er like fullt masser av variasjon<br />

og karakterstyrke.<br />

Anbefalt: Hands (1996; innsp. ‘76-’78)<br />

Happy the Man $<br />

Side 10 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>

Selv om samtiden i noen grad visste å verdsette<br />

dem (i hvert fall på østkysten av USA), forble HtM<br />

et utpreget kultband. Det ryktes faktisk at diskografien<br />

deres solgte bedre på 90-tallet enn den<br />

gang, og gruppen har vært gjenforent ved et par<br />

anledninger – dessverre uten tangentmesteren Kit<br />

Watkins. HtM spilte symfonisk rock med markant<br />

jazzbrodd, og har vært skoledannende med dette<br />

soundet.<br />

Anbefalt: Happy the Man (1977)<br />

Crafty Hands (1978)<br />

Harmonium $ (Canada/Quebec)<br />

Kanskje det mest fremgangsrike progressive prosjektet<br />

i Québec, med forbausende høye salgstall.<br />

Nyanser av Genesis og Gentle Giant, men så<br />

avgjort med egen personlighet. Oppfinnsom og<br />

høyst overbevisende samhandling mellom mellotron<br />

og 12-strengere, men knapt et trommesett i<br />

sikte. Klassiske skiver.<br />

Anbefalt: Les Cinq Saisons (1975)<br />

L’Heptade D’Harmonium (1977)<br />

Jasper Wrath<br />

Slapp en bra LP med psykedelisk<br />

protoprog (litt i<br />

Sugarloaf- og Santana-land)<br />

i 1971, men befant seg<br />

etter hvert i gråsonen ml.<br />

kløktig symfonisk rock og<br />

klisne AOR-ballader. På sitt<br />

beste hadde bandet åpenbare<br />

fellestrekk med Ethos.<br />

Anbefalt: Anthology 1969-76 (1997)<br />

Kansas<br />

USAs mest vellykkede semi-progband (Livgren og<br />

Walsh slapp aldri heavyrock- og pop-aspirasjonene).<br />

Alle platene t.o.m. Point of Know Return (‘78)<br />

inneholder stilige øyeblikk, men har også mangfoldige<br />

kilder til frustrasjon. Proto-Kaw var<br />

Livgrens opprinnelige Kansas-konstellasjon, hvor<br />

eksperimenter med form og harmonikk sto mer på<br />

dagsorden.<br />

Anbefalt:<br />

Lift<br />

Proto-Kaw – Early Recordings from<br />

Kansas 1971-73 (2002)<br />

Song for America (1975)<br />

Leftoverture (1977)<br />

Smått berømt album med<br />

distinkt låtmateriale og mye<br />

flott Hammond og mellotron-spill.<br />

Helling mot Yes<br />

og Genesis.<br />

Anbefalt: Caverns of Your Brain (1977)<br />

Maneige (Canada/Quebec)<br />

Det eneste progbandet jeg kjenner til hvor samtlige<br />

medlemmer hadde musikkutdannelse (gruppen ble til<br />

ved konservatoriet i Montreal). Merker av såkalt<br />

kammerrock i det tidligste stoffet, med vekt på<br />

akustisk instrumentering (piano, fløyte, saksofon,<br />

stemt slagverk) og kun unntaksvis med vokal (på Les<br />

Porches). I likhet med andre Québec-grupper hadde<br />

Maneige lyttet tett til Gentle Giant, men hadde mer<br />

av en seriøs klassisk aura over seg. Fine plater.<br />

Anbefalt: Live Montreal 1974/75 (1998)<br />

Les Porches de Notre-Dame (1976)<br />

Ni Vent... Ni Nouvelle (1977)<br />

Mirthrandir<br />

Helt ukjent, inntil Greg<br />

Walkers selskap Syn-Phonic<br />

gjenutga For You 20 år<br />

senere. Møysomt utarbeidet<br />

symfonisk-progressiv rock<br />

med enkelte hint til GGiant<br />

og Yes.<br />

Anbefalt: For You the Old Women (1976)<br />

Morse Code (Canada/Quebec)<br />

Begynte som popgruppe<br />

med navnet Morse Code<br />

Transmission, forsøkte seg<br />

deretter på mer typisk progrock.<br />

Også her en viss<br />

GGiant-gjeld, men ikke så<br />

fremtredende som hos f.eks.<br />

Maneige, Et Cetera eller<br />

Pollen. Gruppen var blant hovedreferansene for et<br />

senere kanadisk band, Ontario-baserte True Myth.<br />

Anbefalt: Procréation (1976)<br />

Mu<br />

Kvartetten til den utenomjordisk<br />

talentfulle sanger/<br />

sangskriveren Merrell<br />

Fankhauser. Mu kunne skilte<br />

m. bl.a. gitaristen/saksofonisten<br />

Jeff Cotton (aka<br />

Antennae Jimmy Semens),<br />

som hadde gjort sitt for å<br />

omdefinere rock med sin innsats på Captain<br />

Beefhearts Trout Mask Replica (etter først å ha<br />

blitt oppdaget mens han imiterte spurver i en<br />

busk, ikledd kjole). Nå var det heller tale om en<br />

personlig slags melodiøs bluesrock med progressive<br />

vibrasjoner, sterkt preget av bl.a. cajunmusikk og<br />

bandets meditative hippietilværelse. Mu tok siden<br />

opphold på Maui (Hawaii), hvor Fankhauser & co.<br />

drev en papayaplantasje for å finansiere musikkarrieren.<br />

En av mine favorittplater fra periodens USA.<br />

Anbefalt: Mu (1971)<br />

The Muffins $<br />

Min «øde-øy» plate<br />

Hamadryad<br />

Conservation of Mass (2001)<br />

Av og til så kommer det et oppsiktsvekkende<br />

debutalbum, og deretter langt dårligere oppfølger,<br />

eller ingen oppfølger. Yezda Urfa med<br />

nydelige Sacred Baboon er et eksempel på sistnevnte.<br />

Hvor Kanadiske Hamadryad går vet jeg<br />

ikke. Det jeg vet er at deres debut-CD<br />

Conservation Of Mass som ble sluppet på<br />

Unicorn Record i 2001, var en utgivelse jeg<br />

hadde tatt med meg på en øde øy. Den har<br />

absolutt alt et ”Proghead” kan ønske seg. Var<br />

bare måtelig imponert ved første gangs<br />

gjennomhøring. La den til side en stund, men<br />

tok den så frem igjen. Da var jeg fanget, og<br />

den har siden ikke vært ute av spilleren min.<br />

Nå skal det tillegges her at jeg har et magasin<br />

med plass til fem CD-er. At den har bosatt seg i<br />

spilleren er et kvalitetsstempel, da jeg er en<br />

rastløs sjel stadig på jakt etter ny og spennende<br />

musikk.<br />

Det er et enormt vell av stilarter, noe som<br />

ofte gjør at en CD blir uten sammenheng. En<br />

underliggende stil avverger denne faren her, og<br />

skaper et helstøpt kjempealbum. Åpningen<br />

Eternal Loop, en 49 sekunders deilig støyende<br />

tape loop .Denne følges opp av Amora Demonis<br />

som er en prog-metall låt, men med psykedelisk<br />

citar, noe som gir en indikasjon om hva<br />

som følger. De fire påfølgende sporene flyter<br />

sammen til et slags egen konsept. Gjerne en<br />

slags russisk dokke i dokke konsept. Starter<br />

med et al cappella stykke på 23 sekunder som<br />

heter Carved In Rust, med klare hint til Gentle<br />

Giant eller Echolyn. Denne glir smygende over i<br />

Still They Laugh part 1. En dash av Flower<br />

Kings kan anes i dette sporet, som beste kan<br />

oppsummeres som psykedelisk. Neste ut er The<br />

Second Round, som starter med nydelig<br />

Hammondorgel, for så å alternere mellom<br />

metallisk raspende gitar, og Echolyn-vokal.<br />

Siste del av dette konseptet er Still They Laugh.<br />

Her blir det rimelig psykedelisk, og den glitrende<br />

avslutningen får en til å lure på om en<br />

har fått i seg noen sentralstimulerende midler!<br />

Velger å avslutte den mer inngående beskrivelse<br />

av enkeltlåter her. Som nevnt har denne<br />

utgivelsen absolutt alt for et ”proghead”. Det er<br />

masse luftig mellotron,<br />

pirrende basspilling,<br />

Canterbury partier, spennende<br />

gitarsoli som kan<br />

høres ut som Allan<br />

Holdsworth spiller<br />

speedmetal. På<br />

kuttet The Second<br />

Coming er det vokal og<br />

gitar som har hentet mange<br />

elementer fra folkprog. Dette er<br />

et utrolig album, som jeg bare må<br />

anbefale på det varmeste. Og tro<br />

meg, jeg har hørt mange album<br />

opp gjennom årene. Er det noe på<br />

denne CD-en du ikke blir<br />

like he<strong>nr</strong>ykt over, så<br />

bare vent litt, og<br />

noe nytt og<br />

spennende dukker<br />

snart opp.<br />

Ulf Backstrøm<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 11

E-Mail: Odd@progrock.no • Tlf:712 76 932<br />

progrock.no er en videreføring av Oddity Music.<br />

Oddity finnes ikke lenger -<br />

men det gjør progrock.no!!<br />

CD NYHETER<br />

Anekdoten Nucleus (Remasteret) 179,00<br />

Ahvak Ahvak 179,00<br />

Aunt Mary Aunt Mary 129,00<br />

Aunt Mary Live reunion 129,00<br />

Bone uses wrist grab 179,00<br />

Curlew Mercury 179,00<br />

Djam Karet A night for Baku 179,00<br />

Focus Critical guide (dvd) .229,00<br />

Glasshammer Shadowlands 179,00<br />

Guapo Five suns 179,00<br />

Lindh, Pär Dreamsongs from the midle 179,00<br />

Lucifer Was Blues from hellah 179,00<br />

Miller, Phil All that 179,00<br />

Morse, Steve Major impacts 2 179,00<br />

Now We've Got Members Le jardin 129,00<br />

Pain Of Salvation 12:5, live 179,00<br />

Pallas Sentinel (ArtCollector) <br />

Panzerpappa Farlig vandring 159,00<br />

Pinhas, Richard Tranzition 179,00<br />

Prudence 11/12-75 (2cd) 199,00<br />

Ritual Ritual (Remasteret) 179,00<br />

Roine Stolt -Flower King (ArtCollector) <br />

Spock's Beard Beware of darkness (Rem) 179,00<br />

Spock's Beard Kindness of (Rem) 179,00<br />

Spock's Beard The light (ArtCollector) <br />

Spock's Beard The light (Remasteret) 179,00<br />

Talisma Corpus179,00<br />

Thinking Plague A history of 179,00<br />

Threshold Critical energy (2cd + dvd) .349,00<br />

Threshold Critical energy (2cd) 229,00<br />

Threshold Critical energy (dvd) 229,00<br />

Threshold Extinct instinct (Rem) 179,00<br />

Thule Natt 129,00<br />

Tiles Fence the clear (Rem) 179,00<br />

Tiles Present of minds (Rem) 179,00<br />

Tiles Tiles (Rem) 179,00<br />

Tirill A dance with the shadows 189,00<br />

Trettioåriga Kriget Elden av år 179,00<br />

Trettioåriga Kriget Glorious war 179,00<br />

Trion -ortoise 179,00<br />

Vanden Plas Far off grace (Rem) 179,00<br />

Vanden Plas The god thing (Rem) 179,00<br />

Wetton, John Amorata (dvd) 229,00<br />

Wyatt, Robert Solar flares burn 179,00<br />

Og disse selger og selger og selger!!<br />

Anekdoten Gravity 179,00<br />

Bigelf Closer to doom 99,00<br />

Brand X Unorthodox behaviour 99,00<br />

Camel A nod and a wink 179,00<br />

Citicen Cain Playing dead 179,00<br />

Echolyn Cowboy poems free 179,00<br />

Echolyn Suffocating the bloom 179,00<br />

O.S.I. Office of strategic influence 159,00<br />

Paatos Timeloss 150,00<br />

Spocks Beard Feel euphoria (Ltd) 199,00<br />

Änglagård Epilog 179,00<br />

Änglagård Hybris 179,00<br />

Norske progklassikere<br />

Adventure Adventure 159,00<br />

Aunt Mary Aunt Mary 129,00<br />

Aunt Mary Janus129,00<br />

Aunt Mary Live reunion 129,00<br />

Aunt Mary Loaded 129,00<br />

Aunt Mary The best of 129,00<br />

Circles End In dialogue with…, 159,00<br />

Dream Get dreamy 129,00<br />

Folque Folque 129,00<br />

Junipher Greene Friendship 129,00<br />

Panzerpappa Hulemysteriet (CDR) 79,00<br />

Panzerpappa Passer gullfisk (CDR) 79,00<br />

Prudence Tomorrow may be… 129,00<br />

Ruphus Coloured dreams (2cd) 159,00<br />

Ruphus New born day 129,00<br />

Saft 1971/1996 (2cd) 159,00<br />

Zoltan, Eddy Spelemannen .129,00<br />

<strong>Tarkus</strong>abonnenter har 10% rabatt på<br />

altvi har innen progrock<br />

(gjelder ikke demo-CD)<br />

Og på Norsk Prog-Rock Diskografi skjer det<br />

stadig forandringer. Oppdateringer skjer nesten<br />

daglig, masse ny info. Sjekk registeret på våre<br />

hjemmesider på denne adressen:<br />

www.progrock.no<br />

Kritikerne har alltid beundret dem. Muffins spilte<br />

opp og ned på østkysten, og oppnådde stort ry<br />

med sin fusjon av eksperimentell jazz og rock.<br />

Innfløkt og impulsiv på en og samme tid, musikken<br />

forente Zappa-, Weather Report-, Soft<br />

Machine- og Magma-inntrykk i en nedstrippet<br />

ensembleenhet. Gruppen sto for noen av de største<br />

instrumentale enkeltprestasjonene innen USprog,<br />

og markerte det nærmeste amerikanske<br />

berøringspunkt med den ellers eksklusivt europeiske<br />

RIO-bevegelsen.<br />

Anbefalt: Manna/Mirage (1977)<br />

Open City (1986; innsp. ‘77-’80)<br />

MX-80 Sound<br />

Disse spilte nesten en form<br />

for støyrock, mange år før<br />

stilen ble befestet gjennom<br />

NoWave-bandene i New York<br />

(DNA, Mars, Sonic Youth<br />

osv). Samtidig var der åpenbare<br />

referanser til bl.a.<br />

Beefheart, Red Crayola og<br />

Hampton Grease Band. MX-80 Sound, som senere<br />

ble nevnt som en vesentlig inspirasjonskilde for<br />

tidlige postrock-artister (deriblant legendariske<br />

Slint), ble ledet av gitaristen Bruce Anderson.<br />

Anbefalt: Hard Attack (1977)<br />

Out of the Tunnel (1979)<br />

Opus 5 (Canada/Quebec)<br />

Enda et utmerket GGiantpåvirket<br />

band fra denne provinsen,<br />

her også med tydelige<br />

sveip av Canterburylyden.<br />

Et uheldig sjeldent album.<br />

Anbefalt: Contre-Courant (1976)<br />

Pavlov’s Dog<br />

Gruppen kunne blitt enorme<br />

i hjemlandet, hvis bare<br />

vokalist og frontfigur David<br />

Surkamp hadde tonet ned<br />

det artistiske ambisjonsnivået<br />

og moderert stemmeprakten.<br />

Heldigvis gjorde<br />

han ikke dét. Ved siden av<br />

Ambrosia var Pavlov’s Dog det mest vellykkede<br />

progpopbandet i USA på 70-tallet, men etter min<br />

mening er det kun LPen under som har overlevd<br />

aldringen.<br />

Anbefalt: Pampered Menial (1975)<br />

Pollen $ (Canada/Quebec)<br />

Dessverre slapp gruppen kun<br />

denne ene platen. Mesterlig<br />

symfonisk prog et sted<br />

mellom Gentle Giant og KC,<br />

med franske tekster.<br />

Anbefalt: Pollen (1976)<br />

Polyphony<br />

Et av de første virkelig bra<br />

symfonisk-progressive albumene<br />

fra USA, med fremragende<br />

produksjonsverdier.<br />

Musikken sentreres rundt<br />

dynamisk samspill mellom<br />

Hammondorgel, mini-moog<br />

og overstyrt gitar, med god vokal. Klar gjeld til<br />

ELP.<br />

Anbefalt: Without Introduction (1972)<br />

Ram<br />

Høres innimellom ut som en<br />

videreføring av ideene til<br />

raffinerte 60-tallsband som<br />

Earth Opera og Seatrain,<br />

men har også paralleller til<br />

JTull, Gnidrolog og tidlig<br />

VdGG. Saksofon, el-gitar og<br />

mellotron er bærende instrumenter<br />

på albumet, som på ingen måte lyder<br />

“typisk” amerikansk.<br />

Anbefalt: Where (In Conclusion) (1973)<br />

The Red Crayola<br />

Denne viktige gruppen ble<br />

dannet allerede i 1966, med<br />

den nytenkende gitaristen<br />

Mayo Thompson i førerhuset.<br />

Debutalbumet Parable<br />

of Arable Land (‘68) er siden<br />

blitt anerkjent som den første<br />

friimprov-rockplaten,<br />

men bandet har aldri gjentatt seg. På 70- og 80-<br />

tallet var artister som Residents, Chrome, Etron<br />

Fou Leloublan, MX-80 Sound, The Work og Pere<br />

Ubu sterkt influert av Crayolas (tidvis stavet med<br />

‘K’) ulike innfallsporter til avantrocken. På Soldier<br />

Talk står formeksperimentene i høysetet, og<br />

musikken er komplisert, krass og helt sinnsforvirret,<br />

iblant med vage RIO-avskygninger.<br />

Anbefalt: Soldier Talk (1978)<br />

The Residents<br />

Ved siden av Zappa og Beefheart er dette det<br />

mest enestående fra avantgardehold i USA.<br />

Naivistisk tullepop, temakollasjer og cut-ups,<br />

storbandsdisco, komponerte passasjer, you name<br />

it. Fingerprince er en av deres mest vidtfavnende<br />

utgivelser.<br />

Anbefalt: Meet the Residents (1974)<br />

Fingerprince (1976)<br />

Not Available (1978)<br />

Return to Forever<br />

Chick Corea flesker til med aktiv fusion i hhv.<br />

høyoktan- og semisymfonisk utgave. På Hymn kan<br />

du høre den briljante gitaristen Bill Connors,<br />

mens Romantic har mye bra synthspill.<br />

Anbefalt: Hymn of the Seventh Galaxy (1973)<br />

Romantic Warrior (1976)<br />

Side 12 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>

Rush (Canada)<br />

Basspillende smurfvokalist<br />

og Ritenour-wannabe møter<br />

kapitalist-objektivistisk hockeysveispionér-trommis,<br />

og<br />

sammen kler de seg i silkedrakter,<br />

kliner på en hel del<br />

lebepomade og folder<br />

armene for et fotografi som<br />

ene og alene forklarer den “progressive rockens”<br />

sammenbrudd på 70-tallets andre halvpart (vennligst<br />

jfr. baksiden på 2112). Røsk sammen et sett<br />

noenlunde spennende tema, arranger dem littegranne<br />

skjevt og still dem opp på rad, og VIPS! -<br />

så har du en passende “progressiv” intro (jfr.<br />

Xanadu). Men det er helt OK, trioens suksess forteller<br />

mer om mentalitet og tilstand innen heavymetal-ge<strong>nr</strong>en<br />

enn den gjør om progrock som selvstendig<br />

uttrykksform (langt de fleste Rush-fans<br />

aner visst ingenting om Yes, KC og ELP). Gruppen<br />

har gjort oss mang en bjørnetjeneste, men det<br />

blir irrasjonelt å ikke gi dem innpass på listen.<br />

Anbefalt: Permanent Waves (1980)<br />

Saga (Canada)<br />

I likhet med trioen over,<br />

hører ikke disse blant mine<br />

musikalske stjerner fra<br />

Canada. Men i tiden ‘77-’80<br />

lagde gruppen flere fine<br />

låter med mer eller mindre<br />

“progressiv” tilbøyelighet.<br />

Anbefalt: Images at Twilight (1979)<br />

Seatrain<br />

LPen ble spilt inn i perioden<br />

oktober-desember 1968, noe<br />

som gjør den til en av de<br />

tidligste gjennomførte progskivene<br />

herfra (sammen med<br />

Touch). Musikken er krystallklart<br />

produsert og fremføres<br />

av særdeles dyktige folk<br />

med bakgrunn fra bl.a. jazz og bluegrass, og<br />

arrangementene når uante høyder for sin tid. Der<br />

råder en folk-sensibilitet over mange av låtene,<br />

men dette er i fremste rekke et rent progalbum. I<br />

tittelkuttet anes tilmed frøet til GGiant – stemmen<br />

til John Gregory lyder endatil skremmende lik<br />

Kerry Minnears! Besetningen omfattet bl.a. saksofon,<br />

fløyte og fiolin.<br />

Anbefalt: Sea Train (1969)<br />

Spirit of Christmas (Canada)<br />

Utgikk fra protoprogbandet<br />

Christmas, som i sin tid<br />

avløp fra det psykedeliske<br />

Reign Ghost. Lies to Live By<br />

er kanskje den beste prog-<br />

LPen fra Ontario-provinsen,<br />

en melodisk mettet rute<br />

gjennom et terreng hvor<br />

storslått rock og orkestrale viser smelter i hop.<br />

Relansert på Laser’s Edge-labelen på 90-tallet,<br />

men for lengst ute av produksjon nå.<br />

Anbefalt: Lies to Live By (1974)<br />

Starcastle<br />

Overlesset produksjon (kun<br />

Utopia gikk lengre), mettet<br />

bruk av lyriske og instrumentale<br />

klisjeer, omslagskunst<br />

fra langt utenfor<br />

galaksen og noe som minner<br />

om en bastant avstandtagen<br />

fra alt med snev av egenart – Starcastle var USAs<br />

mest utskjelte progrockband. Gruppens høydepunkt<br />

forløp parallelt med punkens gjennombrudd<br />

i England, og dette har nok hatt sitt å si for<br />

ettertidens bedømning. Men susende festlig, til<br />

tross for (eller ikke minst på grunn av!) det famøse<br />

Yes-plagiatet. Bandets tilnærming har vært kalt<br />

“Neon-prog”.<br />

Anbefalt: Fountains of Light (1977)<br />

Surprise<br />

Romslig symfonisk konseptrock<br />

med space-tendenser.<br />

Masse bra synth- og gitararbeid<br />

på deres eneste album.<br />

Anbefalt: Assault on Merryland (1977)<br />

The Third Estate<br />

Enigmatisk gruppe som på<br />

en måte var langt før sin<br />

tid, med et drømmende,<br />

“goth-psykedelisk” sound<br />

som skulle få voldsomt<br />

gjennomslag i Storbritannia<br />

på 80-tallet (tenk navn som<br />

Cocteau Twins, Dream<br />

Academy, tidlig Dead Can Dance). Men i virkeligheten<br />

var bandet et forsinket utskudd av 60-tallet,<br />

og her lever de mest esoteriske hippiespasmene<br />

i beste velgående. Mye velklingende samspill<br />

mellom akustiske og elektriske gitarer, mannlig og<br />

kvinnelig sang, lange og rikholdige låter.<br />

Anbefalt: Years Before the Wine (1976)<br />

Touch<br />

Sagnomsust, av mange holdt<br />

for å være det første “reelle”<br />

progbandet i USA. Ikke<br />

godt å si, men platen kaster<br />

så definitivt lys over<br />

omfanget av den amerikanske<br />

undergrunnsscenen.<br />

Fantasifulle låtbygninger og<br />

godt instrumentalt håndverk, især vokalen er noe<br />

for seg selv. Linjer til Procol Harum, Moody Blues<br />

og de mer viderekomne vestkystbandene (It’s A<br />

Beautiful Day, Frumious Bandersnatch).<br />

Anbefalt: Touch (20/20 Sound) (1969)<br />

True Myth (Canada)<br />

Blant de første band på det<br />

nordamerikanske kontinent<br />

som nyttet 100% digitalt<br />

innspillingsutstyr. Musikken,<br />

som ligger i et tolerabelt<br />

“Yes/GGiant-goes-morepop”-hjørne,<br />

har imidlertid<br />

ikke tatt skade av denne<br />

teknologiske behandlingen.<br />

Anbefalt: True Myth (1979)<br />

Tuxedomoon<br />

Et av de mest innflytelsesrike<br />

kunstrock-orkestrene i<br />

USA på denne tiden, ilag m.<br />

bl.a. Suicide og Residents.<br />

Tuxedomoon (på folkemunne<br />

Man-machines gone mad, en<br />

vri på Kraftwerk-platityden)<br />

var anført av de klassisk<br />

utdannede multiinstrumentalistene Blaine<br />

Reininger og Peter Principle, og søkte en mellomting<br />

av det elektroniske og akustiske. Alskens<br />

uvanlige instrumentkombinasjoner (f.eks. bratsj<br />

og vocoder), uortodoks fragmentering, lumske<br />

stemninger. Denne stilen skulle senere få tilnavnet<br />

Artwave.<br />

Anbefalt: Half Mute (1978)<br />

Desire (1980)<br />

(Todd Rundgren’s) Utopia<br />

Neste gang noen etterspør<br />

en definisjon av “pompøs<br />

rock”, spill dem Utopia. I en<br />

tid der det er aldeles korrekt<br />

å være ukorrekt, er det i<br />

grunnen pussig at ikke flere<br />

lytter til toner som dette.<br />

Rundgren eide få estetiske<br />

begrensninger, og dette fremgår særlig av den<br />

eksemplariske skiven under.<br />

Anbefalt: Ra (1977)<br />

Yezda Urfa $<br />

Anbefalt: Sacred Baboon (1976)<br />

Zappa & the Mothers $<br />

Virtuose spøkefugler med<br />

visse spor av Gentle Giant<br />

og Yes. Varmblodig, kynisk<br />

og dyrisk farseprog med høy<br />

aktelse for melodisk klarhet.<br />

Presumptivt rockhistoriens største teoretiske innovatør.<br />

Noe av den mest krevende musikken overhodet<br />

skrevet, uansett ge<strong>nr</strong>e, kom fra Zappas<br />

hånd. Jeg kunne selvsagt ha nevnt ytterligere 10-<br />

12 utsøkte skiver, men disse fire viser ham i et<br />

avansert (dog relativt tilgjengelig) rock/jazz-grenseland<br />

og – aller viktigst – i en noenlunde konsistent<br />

bandkontekst. Perioden 1967-75 var ellers<br />

Zappas gullalder.<br />

Anbefalt: Burnt Weeny Sandwich (1969)<br />

Hot Rats (1969)<br />

The Grand Wazoo (1972)<br />

Roxy & Elsewhere (1974)<br />

Tre nye Jethro Tull remastere er ute nå;<br />

Bursting Out, Stormwatch og A<br />

Anthony Phillips Archive Collection Volume<br />

Two blir gitt ut 26. april 2004. Det er på ny<br />

en dobbel CD med tidligere uutgitt stoff innspilt<br />

i perioden 1971 til 1988.<br />

Metaphor har et nytt album, Entertaining<br />

Thanatos, ute nå. På grunn av plassmangel<br />

må anmeldelsen av plata dessverre utestå til<br />

neste nummer.<br />

Anekdoten har remastret andrealbumet<br />

Nucleus som også har fått et bonus-spor,<br />

det tidligere uutgitte Luna Surface.<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 13

Mer 60-tallsmusikk for progfans<br />

20 perler fra britisk psykedelia<br />

I forrige utgave av <strong>Tarkus</strong> presenterte vi<br />

10 essensielle album fra britisk psykedelia.<br />

Men vel så viktig som albumet var<br />

singleplaten på den tid, så for at ikke alle<br />

disse singlene skal forbi glemt presenterer<br />

vi denne gangen 20 utvalgte singler.<br />

Sven Eriksen<br />

V<br />

i skrev i etterordet til del 1 av artikkelen at<br />

vi denne gang skulle ta for oss band som<br />

aldri fikk gitt ut LPer. Dette er bare delvis<br />

riktig, da over halvparten av disse 20 bandene og<br />

soloartistene faktisk fikk gitt ut LP-plater. Men<br />

ingen av de utvalgte låtene var i sin tid å finne<br />

på LP, og mange av dem kan fortsatt bare spores<br />

opp på tildels utilgjengelige samlinger.<br />

Når jeg har valgt ut disse 20 “perlene” har jeg<br />

bevisst forsøkt å styre utenom de største kommersielle<br />

slagerne. Låter som Itchycoo Park,<br />

Blackberry Way, Let’s Go To San Francisco, San<br />

Franciscan Nights, Sunshine Superman, Purple<br />

Haze, Sunshine Of Your Love og A Whiter Shade Of<br />

Pale, for å nevne noen, er allerede tatt med i så<br />

mange samlinger at jeg så ingen grunn til å gjenta<br />

dem her. Jeg har i stedenfor gått litt utenom<br />

de mest kjente låtene og gjort et utvalg som jeg<br />

tror vil appellere også til fans av progressiv rock.<br />

Jeg har også unngått å plukke ting fra de platene<br />

som ble presentert sist, selv om ett og<br />

annet av bandene dukker opp også nå. Låtene<br />

presenteres i en slags alfabetisk rekkefølge, her<br />

gjelder ingen rangordninger.<br />

Så vær på ny velkommen inn i en verden av<br />

høyttravende tekster, baklengsgitarer, sammenklipte<br />

lydbånd, phasing, sitarer og mellotroner,<br />

wah wah-pedaler og alskens mer eller mindre vellykkede<br />

lydeksperimenter. Med andre ord: 20<br />

perler fra britisk psykedelia!<br />

23RD TURNOFF<br />

michael angelo (1967)<br />

Vi starter rett på en av de mest obskure bandene<br />

i denne samlingen. De var fra Liverpool og gruppenavnet<br />

ble til fordi avkjørselen til Liverpool er<br />

den 23. på veien fra London. Michael Angelo er<br />

en ganske enkel, melankolsk og drømmende låt<br />

med svevende orgel, myk gitar og et trompetspill<br />

som får tankene til å gå litt i retning av Penny<br />

Lane. Det toppes av en lys, litt forsiktig vokal,<br />

litt Hollies-aktig kanskje. Vokalist og låtskriver<br />

Jimmy Campbell ga senere ut flere soloalbum,<br />

blant annet på Vertigo i 1970.<br />

CD-tilgjengelighet:<br />

Acid Drops, Spacedust And Flying Saucers - Box<br />

(EMI, 2001)<br />

The Rubble Collection #6 (BamCaruso)<br />

The Rubble Collection Volumes 11-20 - Box (Past &<br />

Present, 2003)<br />

BARRY MASON<br />

over the hills and far away (1966)<br />

Den kanskje mest ukjente singelen av samtlige<br />

blant disse 20 utvalgte. Mason, best kjent for å<br />

ha skrevet søtladne ballader for Tom Jones (Delilah)<br />

og Engelbert Humperdinck (Release Me)<br />

23rd Turnoff<br />

gjorde et fullstendig stilbrudd med denne gregoriansk-inspirerte<br />

klagesangen som var skrevet og<br />

produsert av Paul Samwell-Smith fra The<br />

Yardbirds. Låta har da også en viss likhet med<br />

bandets egen Still I’m Sad. Det har gått rykter<br />

om at det er Jimmy Page som spiller den høyst<br />

originale “soloen” på slutten av låta (de to samarbeidet<br />

på Pages debutsingle She Still Satisfies),<br />

men dette har aldri blitt bekreftet.<br />

CD-tilgjengelighet:<br />

The Perfumed Garden 3 (Reverberation, 1995)<br />

Boeing Duveen<br />

BEATLES<br />

i am the walrus (1967)<br />

John Lennons mest psykedeliske øyeblikk. Her<br />

formelig kryr det av musikalske påfunn; ekstreme<br />

stereoeffekter, et 16-manns orkester, 16 stemmer<br />

som synger “oompah, oompah, stick it up your<br />

jumper” – og til slutt ble det mikset inn et utdrag<br />

av et hørespill (Shakespeares “King Lear”) – på<br />

direkten fra radio. Et enkelt, stakkato komp ligger<br />

hele tiden bak og utgjør det eneste “normale”<br />

elementet i denne låta som satte standarden for<br />

hvordan britisk psykedelia skulle lages.<br />

CD-tilgjengelighet:<br />

Magical Mystery Tour (EMI 1987)<br />

BOEING DUVEEN & THE<br />

BEAUTIFUL SOUP<br />

jabberwock (1968)<br />

Boeing Duveen het egentlig Hank Wangford og er<br />

visstnok en kjent country & western artist. Jabberwock<br />

er derimot så langt fra C&W som det er<br />

mulig å komme, en burlesk tolkning av Lewis<br />

Carrolls dikt som flere har prøvd seg på senere<br />

(Clive Nolan og Oliver Wakeman og norske Smell<br />

Of Incense blant annet). Masse lydeffekter, sitarer,<br />

skrik og hyl, og en sjøsyk mellotron er med<br />

på å sette en akkurat passe skrudd stemning for<br />

å beskrive en fryktinngydende drage.<br />

CD-tilgjengelighet:<br />

Best Of The Rubble Collection #5 (Bam-Caruso, 1999)<br />

Electric Psychedelic Sitar Headswirlers #8 (Purple<br />

Lantern, 2001)<br />

Side 14 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>

Head Sounds From The Bam-Caruso Waxworks #1<br />

(RPM, 2000)<br />

The Rubble Collection #8 (Bam-Caruso)<br />

The Rubble Collection Volumes 11-20 - Box (Past &<br />

Present, 2003)<br />

DANTALION’S CHARIOT<br />

madman running through the<br />

fields (1967)<br />

Dantalion’s Chariot ble til da det tidligere R&Bbandet<br />

Zoot Money’s Big Roll Band fant psykedelia.<br />

De var et forrykende liveband, noe som ikke i<br />

særlig grad gjenspeiles her. Kontraster mellom et<br />

raskt, litt Cream-aktig vers og et rolig, fløytedominert<br />

mellomparti gjør dette til en av britisk<br />

psykedelias fineste enkeltlåter. Låta er forøvrig<br />

skrevet av bandets gitarist Andy Summers,<br />

senere kjent fra The Police, og det er klart mulig<br />

å høre hans lett kjennelige spillestil her. De obligatoriske<br />

baklengstrommene er selvfølgelig også<br />

tilstede.<br />

CD-tilgjengelighet:<br />

DANTALION’S CHARIOT: Chariot Rising (Wooden Hill,<br />

1996)<br />

The Rubble Collection 5 (BamCaruso 1986)<br />

Acid Daze (Uncut, 2003)<br />

Nuggets #2: Original Artyfacts From The British<br />

Empire And Beyond - Box<br />

DENNY LAINE’S STRING BAND<br />

say you don’t mind (1967)<br />

Etter Moody Blues og før han ble berømt som<br />

medlem av Paul McCartney’s Wings hadde Denny<br />

Laine et av “Swinging Londons” mest spennende<br />

band – The Denny Laine String Band. Med medlemmer<br />

som Viv Prince (ex Pretty Things) og Trevor<br />

Burton (ex Move) kombinerte de et tradisjonelt<br />

rockeband med strykere, og var sånn sett en<br />

forløper (og en mulig inspirasjonskilde) for ELO.<br />

Et overambisiøst prosjekt som den gang ble<br />

karakterisert som altfor progressivt til å kunne<br />

slå an blant et bredere publikum.<br />

CD-tilgjengelighet:<br />

Acid Drops, Spacedust And Flying Saucers - Box<br />

(EMI, 2001)<br />

Pop Inside The 60’s #2 (See For Miles)<br />

Sixties Explosion #1 (See For Miles, 1988)<br />

Denny Laine<br />

FLOWERPOT MEN<br />

mythological sunday (1969)<br />

Flowerpot Men er dessverre for de fleste kun<br />

kjent for den etterhvert nokså ihjelspilte Let’s Go<br />

Dantalion’s Chariot<br />

To San Francisco, få vet at de gjorde to fine<br />

album i ettertid, og Mythological Sunday, som ble<br />

gitt ut på single under pseudonymet Friends, ble<br />

senere inkludert på ett av disse albumene. Låta<br />

er en ultrabritisk, episk låt som drukner i skjønne<br />

vokalharmonier og mellotroner. Svulstig,<br />

javel, men en veksmakende a<strong>nr</strong>etning komplett<br />

med lyden av marsjerende soldater og andre tilleggseffekter.<br />

Det ukrediterte backingbandet<br />

besto forresten av Richard Hudson og John Ford,<br />

senere kjent fra Strawbs. Kankje den låta i samlingen<br />

som ligger nærmest det vi liker å kalle<br />

“prog”.<br />

CD-tilgjengelighet:<br />

FLOWERPOT MEN: Peace Album/Past Imperfect<br />

(Repertoire, 2000)<br />

FLOWERPOT MEN: A Walk In The Sky (RPM, 2001)<br />

Jason Crest<br />

FORTES MENTUM<br />

saga of a wrinkled man (1968)<br />

En snodig, liten låt laget av Danny Beckerman og<br />

Wil Malone som var tilknyttet labelen Morgan<br />

Blue Town. Gruppa skiftet senere navn til Pussy<br />

og ga ut albumet Pussy Plays i 1969. Saga Of A<br />

Wrinkled Man er en nokså primitiv, men sjarmerende<br />

låt men en litt klassisk “feel” (mest på<br />

grunn av pianoet), en krysning mellom Procol<br />

Harum på en rølpete dag og Yardbirds på sovepiller.<br />

CD-tilgjengelighet:<br />

The Best Of & The Rest Of British Psychedelia<br />

(Action Replay, 1991)<br />

Psychedelic Pstones #3 - House Of Many Windows<br />

(Castle, 2003)<br />

JASON CREST<br />

black mass (1969)<br />

Jason Crest var en snodig, schizofren, gruppe. På<br />

den ene siden gjorde de “over-the-top” ultra-psykedelia<br />

som dette, samtidig hadde de originalversjonen<br />

av en av<br />

europeisk pops<br />

mest kvalmende<br />

låter – Down Waterloo<br />

Road (eller Au<br />

Champs Elysées som<br />

den ble hetende da<br />

det ble en stor hit).<br />

Black Mass lever<br />

iallefall opp til navnet,<br />

her er skjærende<br />

orgeltoner,<br />

gregorianske munker<br />

og mennekseofringer,<br />

en ilter<br />

gitar, baklengstrommer<br />

og tung,<br />

buldrende bass, en<br />

inderlig vokalframføring<br />

og mere til.<br />

Samlingens mest<br />

hysteriske låt. De<br />

ble forresten aldri<br />

kvitt det schizofrene:<br />

Etter at<br />

Jason Crest ble<br />

oppløst startet fire<br />

av medlemmene<br />

progbandet Holy<br />

Mackrel, mens femtemann<br />

ble medlem<br />

av The Les Humphries<br />

Singers!<br />

CD-tilgjengelighet:<br />

JASON CREST: Collected Works (Wooden Hill, 1998)<br />

The Rubble Collection #2 (Bam-Caruso)<br />

The Rubble Collection Volumes 1-10 - Box (Past &<br />

Present, 2003)<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 15

JULIE DRISCOLL<br />

road to cairo (1968)<br />

Julie Driscoll (senere Tippets) var den hippeste<br />

jenta i London i 1967 og hun ga ut et par skikkelig<br />

fine singler sammen med Brian Auger. Mest<br />

kjent er nok This Wheel’s On Fire, men David<br />

Ackles’ Road To Cairo har fått et helt tilsvarende<br />

arrangement; Augers piano og mellotron får selskap<br />

av messingblåsere og den meget stødige<br />

rytmeseksjonen som utgjorde The Trinity. Låta<br />

karakteriseres av et driv og en energi som allikevel<br />

ikke overskygger de fine nyansene i Ackles’<br />

tekst. Et nesten glemt mesterverk framført av<br />

kanskje de dyktigste musikerne på hele denne<br />

samlinga.<br />

CD-tilgjengelighet:<br />

JULIE DRISCOLL, BRIAN AUGER & THE TRINITY: S/T<br />

(Polydor)<br />

The Early Days Of Rock #1 (Living Legend)<br />

KRIS IFE<br />

imagination (1968)<br />

En låt jeg tør vedde at nesten ingen av <strong>Tarkus</strong>’<br />

lesere har hørt om, langt mindre hørt. Kris Ife<br />

hadde vært vokalist i beatbandet The Quiet Five,<br />

og etter at bandet ble oppløst kom han inn i<br />

kretsen rundt Mark Wirtz (han som aldri fikk<br />

laget ferdig A Teenage Opera). Imgaination er et<br />

konglomerat av en komposisjon. I løpet av såvidt<br />

tre minutter er vi innom Disney-aktige harper og<br />

kor, heftig orkestrering, nesten Pretty Thingsaktige<br />

tendenser (åpningen ligner til forveksling<br />

åpningen på Defecting Grey), og enda et knippe<br />

andre utskeielser. Svulstig så det holder, her spares<br />

det ikke på noenting, Barry Ryans Eloise blir<br />

bare barnematen (ja, for likhetene er så absolutt<br />

tilstede), for den gode hr. Wirtz, som produserte<br />

låta, kjente tydeligvis ikke begrensningens<br />

kunst. Festlig er det iallefall.<br />

CD-tilgjengelighet:<br />

The Fantastic Story Of Mark Wirtz And The Teenage<br />

Opera (RPM, 2001)<br />

MARMALADE<br />

kaleidoscope (1970)<br />

Marmalade er mest kjent for å ha gjort en coverversjon<br />

av Ob-La-Di, Ob-La-Da, pluss Reflections<br />

Of My Life litt senere. Men parallelt med disse<br />

kommerse singlene laget de flere fine psykedeliske<br />

låter, hvorav Kaleidoscope er et flott eksempel<br />

på den indisk-influerte sitarklingende musikken<br />

som ble så populær blant engelske psykedeliagrupper.<br />

Joda, vi kan høre influensen fra Beatles<br />

også her, ikke minst på slutten hvor de stjeler<br />

vel rått fra Tomorrow Never Knows. Allikevel en<br />

låt i den lettere enden av skalaen.<br />

CD-tilgjengelighet:<br />

MARMALADE: Kaleidoscope - The Psych-Pop Sessions<br />

(Castle, 2003)<br />

MARMALADE: Rainbow (Castle, 2000)<br />

Psychedelic Pstones #2 - Haunted (Castle, 2002)<br />

MIKE STUART SPAN<br />

children of tomorrow (1968)<br />

Det kjedeligste navnet, men kanskje den spenstigste<br />

musikken. Tøffere og mer hardtslående enn de<br />

fleste andre vi presenterer her, kanskje litt mer<br />

amerikansk i sounden, noe som ikke minst skyldes<br />

gitaristen Brian Bennett, en kraftfull gitarist<br />

influert av Jimi Hendrix. Children Of Tomorrow har<br />

i seg influenser fra såvel Tomorrow som Pretty<br />

Things. Singelen ble presset i 500 eks på et privat<br />

selskap etter at de hadde fått sparken fra EMI.<br />

Naturlig nok ble plata ingen kommersiell suksess,<br />

men bandet fikk kontrakt med Elektra, riktignok<br />

først etter å ha skiftet navn til Leviathan.<br />

Marmalade<br />

CD-tilgjengelighet:<br />

MIKE STUART SPAN: Timespan (Wooden Hill, 1996)<br />

Artefacts From The Psychedelic Dungeon (1992)<br />

Beat It (Underworld, 1991)<br />

Best Of The Rubble Collection #6 - Tales Of The<br />

60’s (Bam-Caruso, 1999)<br />

Electric Sugarcube Flashbacks (Archive International<br />

Productions, 1993)<br />

The Rubble Collection #5 (Bam-Caruso)<br />

The Rubble Collection Volumes 1-10 - Box (Past &<br />

Present, 2003)<br />

MOODY BLUES<br />

love and beauty (1967)<br />

Etter at Denny Laine forlot gruppa etter det første<br />

albumet, og før megasuksessen Days Of Future<br />

Passed ga Moody Blues ut to lavprofilerte singler,<br />

Fly Me High og Love And Beauty, den siste<br />

skrevet og sunget av Mike Pinder. En ganske<br />

enkel, men delikat melodi som har mye til felles<br />

med materialet på Days.... Preget av Pinders piano<br />

og mellotron og John Lodges typiske bassspill<br />

er låta en fin opptakt til det mer monumentale<br />

albumet som fulgte kort tid etter.<br />

CD-tilgjengelighet:<br />

MOODY BLUES: Prelude (London, 1987)<br />

NEAT CHANGE<br />

i lied to auntie may (1968)<br />

Et band som kun lagde en eneste single, en<br />

psych-pop låt med en munter rytme, pianobasert<br />

komp ledsaget av fioliner og fløyter, litt i grenselandet<br />

Idle Race/Kinks/Honeybus. En ubetydelig,<br />

men velskrevet liten sak som i tillegg er interessant<br />

fordi et av medlemmene i gruppa var Peter<br />

Banks, senere i Yes.<br />

CD-tilgjengelighet:<br />

Great British Psychedelic Trip #2 (See For Miles, 1988)<br />

We Can Fly #1 (Past & Present, 2000)<br />

NIRVANA<br />

rainbow chaser (1968)<br />

60-tallets Nirvana var svært mye snillere enn<br />

80/90-tallets Nirvana. De var en duo (Alex Spyropoulos<br />

og Patrick Campbell-Lyons) som debuterte<br />

med konseptalbumet The Story Of Simon<br />

Simopath. Rainbow Chaser var hentet fra album<br />

<strong>nr</strong>. 2, All Of Us, i tillegg til at den ble utgitt på<br />

single, og låta er et av de tidligste eksemplene<br />

på bruk av phaser. Også Nirvana benyttet seg av<br />

strykere og blåsere, noe som gir et tidstypisk 60-<br />

talls-sound. De balanserte ofte på grensen til å<br />

bli banale og søtladne, men på Rainbow Chaser<br />

viser de seg fra sin friskeste side, i tillegg til at<br />

det er en av duoens beste komposisjoner. Nirvana<br />

holdt på til ut på 70-tallet, men mangel på kompositorisk<br />

talent må ta mye av skylden for at de<br />

aldri fikk det gjennombruddet de ble spådd.<br />

CD-tilgjengelighet:<br />

NIRVANA: All Of Us (Universal, 2003)<br />

NIRVANA: Travelling On A Cloud (Island, 1992)<br />

Acid Daze (Uncut, 2003)<br />

Psychedelic Years Revisited - Box (Sequel, 1992)<br />

Side 16 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>

Nirvana<br />

PINK FLOYD<br />

point me at the sky (1968)<br />

Mange tror at Pink Floyds lekne psykedelia forsvant<br />

brått med Syd Barrett, men denne singelen<br />

skrevet av David Gilmour og Roger Waters er psykedelia<br />

så bra som noe. Riktignok spiller Gilmour<br />

gitar omtrent slik Barrett gjorde i en låt som<br />

veksler mellom rolige orgeldominerte partier og<br />

hylende gitarer og vokal i et av bandets siste<br />

festlige øyeblikk før gravalvoret og de endeløse<br />

soloene overtok. Låta handler forresten om en<br />

mann som har bygget et fly, og i god, psykedelisk<br />

ånd tar det av i litt vel stor grad (låta altså,<br />

ikke flyet).<br />

CD-tilgjengelighet:<br />

PINK FLOYD: The Early Singles (The Early<br />

Years)<br />

PRETTY THINGS<br />

defecting grey (1967)<br />

Pretty Things eksperimenterte heftig på<br />

albumet S F Sorrow, men her overgår de<br />

seg selv. Denne singelen markerte bandets<br />

overgang fra et bluesband til et rendyrket<br />

psykedelisk band. Det er en låt med store<br />

kontraster. Åpner forsiktig i valsetakt,<br />

men drar snart avgårde i en heseblesende<br />

orgie av gitarer, vokalharmonier og<br />

alskens lydeksperimenter, for så å vende<br />

tilbake til valsetakten. Gjenta et par<br />

ganger. Pretty Things hadde absolutt ingen<br />

hemninger når det gjaldt å dra effektene<br />

ut i det ekstreme, og oppfinnsomheten<br />

ble sjeldent så vellykket som på denne<br />

låta, som utvilsomt er et av britisk<br />

psykedelias aller prektigste øyeblikk.<br />

Yardbirds<br />

CLIFF WADE<br />

sister (1969)<br />

Cliff Wade var en av<br />

disse gutta som hang<br />

rundt i Morgan Blue<br />

Town-studioet på dagtid<br />

og brukte fasilitetene<br />

til å spille inn<br />

egne ting på natta.<br />

Musikken han laget<br />

var i pop-psych landskapet,<br />

mye hadde likheter<br />

med Hollies og<br />

The Move, han var en<br />

heftig mellotron-bruker,<br />

og Sister har et<br />

fengende refreng og<br />

en frisk rytme. Som<br />

single var kanskje ikke<br />

låta den mest imponerende,<br />

men det som er<br />

morsomt er at plateselskapet<br />

Edsel for et<br />

par år siden samlet 20<br />

av Cliff Wades innspillinger<br />

på en utrolig<br />

herlig CD.<br />

CD-tilgjengelighet:<br />

CLIFF WADE: The Pop-Sike World of Cliff Wade<br />

(Edsel, 2001)<br />

YARDBIRDS<br />

happenings ten years time ago<br />

(1966)<br />

Da har vi kommet til veis ende på denne samlingen<br />

med britisk psykedelia, og det er vel bare<br />

rett og riktig at vi avslutter med sjangerens kanskje<br />

aller ypperste låt. En av tre låter med både<br />

Page og Beck, og en av to hvor begge spiller<br />

gitar (og vi har faktisk med John Paul Jones på<br />

bass). Happenings... er et sant fyrverkeri av en<br />

gitarduell, fra start til mål. Noen uvante toneganger<br />

(som Yardbirds hadde eksperimentert med<br />

Og mens vi er i gang, 20 låter<br />

til for de spesielt interesserte:<br />

ACCENT red sky at night<br />

AMAZING FRIENDLY APPLE magician<br />

ART supernatural fairy tales<br />

BOB GRIMM it never stays the same<br />

BULLDOG BREED portcullis gate<br />

EIRE APPARENT the clown<br />

END shades of orange<br />

FAMILY scene through the eye of a lens<br />

FOCUS THREE 10,000 years behind my mind<br />

ICE ice man<br />

IVY LEAGUE my world fell down<br />

KEITH WEST on a saturday<br />

KOOBAS fade forever<br />

MOTHERLIGHT house of many windows<br />

MOVE curly<br />

TINKERBELL’S FAIRYDUST 20-10<br />

TINTERN ABBEY beeside<br />

TRAFFIC hole in my shoe<br />

TURQUOISE tales of flossie fillet<br />

WORLD OF OZ willow’s harp<br />

Samlinger med psykedelia<br />

Det finnes etter hvert mange samlinger som<br />

inneholder britisk psykedelia, og mange av dem<br />

til lave priser. Men felles for de aller fleste av<br />

lavpris-samlingene er at de enten inneholder et<br />

par bra låter og resten søppel, eller at det er de<br />

samme, gamle gjengangerne. For nybegynnere er<br />

det siste helt greit, men vil du grave litt dypere<br />

og finne ukjente godbiter, finnes det noen få<br />

serier som er å anbefale. Mye av dette er dessverre<br />

vanskelig tilgjengelig idag, men her er noen<br />

av de beste:<br />

THE RUBBLE SERIES (BamCaruso)<br />

Utgitt 1986.<br />

En omfattende samling, opprinnelig på 20 LPplater,<br />

senere re-utgitt på CD. Mest engelsk stoff,<br />

men presenterer unntaksvis artister fra andre<br />

land (f.eks Nederland). Ikke alle platene er like<br />

interessante.<br />

Yardbirds<br />

THE GREAT BRITISH PSYCHEDELIA<br />

TRIP VOL 1-3 (See For Miles)<br />

Utgitt 1988-93.<br />

En fantastisk (og samtidig komprimert)<br />

samling fra de to ledende plateselskapene<br />

på den tiden, Decca og<br />

EMI. Her er det ikke mye daukjøtt!<br />

THE PERFUMED GARDEN 1-3 (Reverberation)<br />

Ukjent utgivelsesår, tidlig 90-tall.<br />

Særere utvalg enn de to foregående<br />

seriene, mest for de helt spesielt interesserte,<br />

men de har satset på kvalitet i<br />

utvalget.<br />

PSYCHEDELIC PSTONES 1-3 (Castle)<br />

Utgitt 2000-2003.<br />

Fin serie, spesielt vol. 3 som henter<br />

utvalget fra den spennende Morgan<br />

Blue Town labelen.<br />

CD-tilgjengelighet:<br />

PRETTY THINGS: S F Sorrow (bonus-spor) (Snapper,<br />

2000)<br />

PRETTY THINGS: Singles 1967-71 (See For Miles,<br />

1989)<br />

PRETTY THINGS: The Psychedelic years (Snapper<br />

Recall, 2001)<br />

Artefacts From The Psychedelic Dungeon (1992)<br />

Psychedelic Frequencies (Temple, 1996)<br />

The Rubble Collection #1 (Bam-Caruso)<br />

The Rubble Collection Volumes 1-10 - Box (Past &<br />

Present, 2003)<br />

tidliger også), gitarene tar gjerne roller som sirener,<br />

ja det er det forrykende gitarspillet som gjør<br />

denne til en unik opplevelse, rollene er perfekt<br />

fordelt mellom to av Englands beste utøvere.<br />

CD-tilgjengelighet:<br />

YARDBIRDS: Over Under Sideways Down (Raven)<br />

Acid Drops, Spacedust And Flying Saucers - Box<br />

(EMI, 2001)<br />

Microdelia (Diabolo, 1994)<br />

Psychedelic Frequencies (Temple, 1996)<br />

NUGGETS II (Rhino)<br />

4 CD-boks som i tillegg til et godt utvalg britisk<br />

psykedelia også dekker freakbeat og pop pluss<br />

enkelte artister fra Australia og New Zealand.<br />

Lesestoff<br />

Vernon Joynsons The Tapestry Of Delight er obligatorisk<br />

og omfattende, selv om den dekker et<br />

stort musikalsk spekter, fra ren pop til prog.<br />

Record Collector hadde en fyldig presentasjon<br />

av britisk psykedelia gjennom 40 utgaver fra<br />

november 1998 til februar 2002.<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 17

For nybegynnere<br />

Van der Graaf Generator<br />

og Peter Hammill<br />

del 19<br />

I denne utgaven av “For nybegynnere” tar<br />

vi for oss en sanger og låtskriver som i<br />

tillegg til å ha gitt ut kanskje flere plater<br />

enn noen annen prog-relatert artist, har,<br />

til tross for mangel på egen suksess, vært<br />

inspirasjonskilde for et utall mer kjente<br />

artister innenfor veldig mange ulike<br />

musikksjangere. I og med at denne artisten<br />

har hatt to ulike (men til dels nesten<br />

parallelle) konstellasjoner å uttrykke seg<br />

igjennom, har vi valgt å holde disse<br />

adskilt i denne artikkelen.<br />

Van der Graaf Generator<br />

Trond Gjellum<br />

Pawn Hearts<br />

Mer enn bare statisk elektrisitet<br />

Chris Judge-Smith og Peter Hammill, det som<br />

skulle bli kjernen i det som etter hvert ble bandet<br />

Van der Graaf Generator (for enkelhets skyld<br />

forkortet til VDGG), møttes på Universitet i<br />

Manchester i Storbritannia sommeren 1967. Judge-Smith<br />

hadde vært over i USA og sterkt latt<br />

seg påvirke av det som foregikk der, både musikalsk<br />

og på andre kulturelle områder. Sammen<br />

med Hammill og keyboardist Nick Pearne, begynte<br />

de å spille sammen under navnet Van der<br />

Graaf Generator (en Van der Graaf Generator er<br />

forøvrig en maskin<br />

som lager statisk<br />

elektrisitet). Bandet<br />

fikk en god del<br />

oppmerksomhet i<br />

studentmiljøer, og<br />

særlig Hammill<br />

markerte seg som<br />

en iøynefallende<br />

frontfigur, som fikk<br />

mye oppmerksomhet<br />

med sine mørke,<br />

angstbiterske<br />

og eksistensialistiske<br />

tekster. Etter utgivelsen av singelen People<br />

You Were Going To forlot Judge-Smith bandet.<br />

Bandet besto nå av Hammill på vokal og klaviaturinstrumenter,<br />

keyboardist Hugh Banton (hvis<br />

monumentale Hammond-sound skulle ble en viktig<br />

del av bandets lydbilde), bassist Keith Ellis og<br />

trommeslager Guy Evans. Bandet gikk i oppløsning,<br />

og Hammill gikk i studio i 1968 for å spille<br />

inn et soloalbum. Men de gamle medlemmene i<br />

VDGG ble snart kalt inn, og når albumet The<br />

Aerosol Grey Machine kom ut, var dette under<br />

bandnavnet VDGG. Albumet bærer uten tvil datidas<br />

musikalske stempel, særlig i den litt tidstypiske<br />

psykedeliske effektbruken, men man kan<br />

ikke la seg unngå å fascinere av Hammills intrikate<br />

tekster og merkelige melodilinjer. På mange<br />

måter var dette albumet mer en pekepinn mot<br />

det som etter hvert skulle bli punk enn det hadde<br />

så mye med prog å gjøre.<br />

Omstruktureringer og nye forsøk.<br />

Bassist Ellis ble erstattet av Nic Potter og bandet<br />

ble også tilført en markant musikant i form av<br />

saksofonist David Jackson. Denne besetningen<br />

spilte inn albumet The Least We Can Do Is Wave to<br />

Each Other, ei skive som var et langt skritt fremover<br />

rent musikalsk. Tekstene er enda mørkere og<br />

utforsker enda flere irrganger i plagede sinn enn<br />

forgjengeren. Saksofonist Jackson tilfører bandet<br />

et utrolig spesielt sound som plasserer det i skjæringspunktet<br />

mellom jazz og rock. Fraværet av<br />

elektrisk gitar gjør også at bandet får et uhyre<br />

spesielt sound. Låta Refugees skulle seile opp som<br />

en konsertfavoritt i årene som kom. Albumet ga<br />

også bandets eneste plass på de britiske hitlistene,<br />

med en 47.plass. I Storbritannia skulle det<br />

ikke bli mer suksess, men bandet hadde et stort<br />

publikum i Italia, og platesalget der overgikk for<br />

det meste det som var av salg i hjemlandet.<br />

Samme år kom også albumet H to He Who Am the<br />

Only One. Nic Potter var nå ute av bandet og<br />

King Crimsons Robert Fripp bidro med sitt skakke<br />

og skjærende gitarsound som sto perfekt til<br />

Bantons buldrende orgel, Jacksons hylende sax<br />

og Hammills vokale dommedagsvisjoner. Låtene<br />

var preget enten av nesten balladeaktige sanger<br />

eller tyngre, intense låter der maniske orgel og<br />

sax-riff drev det hele fremover. Låta Killer er en<br />

VDGG-klassiker som er et glimrende eksempel på<br />

dette. Sammen med en del andre band på Charisma-labelen,<br />

deriblant Genesis, dro de på en<br />

omfattende turne som skulle vise at bandet hadde<br />

et meget spesielt scenetekke, med en helt<br />

lærkledd Jackson i en uformlig jernbanearbeiderhatt<br />

løpende rundt på scenen som sto i sterk<br />

kontrast til den skremmende tynne Hammill,<br />

ofte kledd i hvitt.<br />

Mesterverket<br />

Bandets neste album Pawn Hearts kom deretter<br />

ut i 1971, og er vel allment anerkjent som et av<br />

bandets definitivt sterkeste album. Robert Fripp<br />

ga god hjelp denne<br />

gangen også, og<br />

bandet har mer til<br />

felles med progrock<br />

enn de foregående<br />

albumene, med sine<br />

tre lange låter, deriblant<br />

den sidelange<br />

tour-de-forcen<br />

A Plague of The<br />

Lighthouse Keepers,<br />

som er en skremmende<br />

vandring<br />

Godbluff<br />

gjennom lidelse og umenneskelige ofre som munner<br />

ut i en av bandets mest monumentale avslutninger.<br />

Samtidig med utgivelsen av Pawn Hearts,<br />

slapp Hammill soloalbumet Fool’s Mate, noe som<br />

av de fleste ble sett på som et tegn på at alt ikke<br />

var som det skulle være I VDGG-leiren, og når<br />

bandet gikk i oppløsning noen måneder etterpå,<br />

kom ikke dette som noe sjokk.<br />

Hammill bega seg ut i en solokarriere som resulterte<br />

i en rekke gode soloalbum som fant et hengivent,<br />

om enn ikke så forferdelig stort, publikum<br />

blant det progressive musikkpublikummet.<br />

Disse skivene besto ofte av musikere fra gamle<br />

VDGG, og rent musikalsk låt det ikke så hakkende<br />

annerledes heller. De andre medlemmende<br />

slapp det instrumentale albumet The Long Hello,<br />

som bærer mer preg av løs jamming enn ordentlig<br />

låtskrivning.<br />

Still Life<br />

Sammen igjen<br />

Men i 1975 fant<br />

bandet tiden<br />

moden for å komme<br />

sammen igjen, og<br />

bandet markerte<br />

det hele med en<br />

turne i Frankrike<br />

og albumet Godbluff.<br />

Godbluff spilte<br />

videre på soundet<br />

fra Pawn<br />

Hearts og viser et band som er sultent og spillesugent.<br />

Den råe riffingen ble bragt videre med<br />

låta Arrow, en manisk og energisk rifforgie. Roligere<br />

øyeblikk var det også plass til, og skiva<br />

bærer i det hele tatt preg av at bandet på mange<br />

måter ikke hadde vært borte i det hele tatt. Til<br />

tross for god mottakelse og et hengivent publikum,<br />

klarte aldri dette å resultere i et respektabelt<br />

platesalg. Men den musikalske inspirasjonen<br />

var det ingen ting å si på, og 1976’s Still<br />

Life, markerer seg sammen med forgjengeren og<br />

Pawn Hearts, som<br />

blant det sterkeste<br />

bandet har gjort.<br />

Men bandet begynte<br />

å merke all motgangen,<br />

og selv om<br />

albumet World<br />

Record fra samme<br />

år så absolutt har<br />

sine høydepunkter<br />

som ikke står tilbake<br />

for noe av<br />

det de presenterte<br />

på de foregående<br />

Maida Vale<br />

albumene, låt bandet en smule mer anstrengt og<br />

lite målbevisst. Hugh Banton og David Jackson<br />

sluttet, og erstatningen i form av fiolinist Grahame<br />

Smith veide ikke opp tapet av disse to viktige<br />

musikerne, og bandets svanesang The Quiet<br />

Zone: The Pleasure Dome fra 1977, ble et uventet<br />

forsiktig album uten noen låter som kunne komme<br />

opp mot noe av det som var presentert på de<br />

foregående albumene. Etter utgivelsen av det<br />

heller middelmådige liveabumet Vital i 1978, ble<br />

bandet så oppløst. VDGG ble ikke blant de aller<br />

største progbandene, men deres dystre og maniske,<br />

men likevel uhyre vakre musikk, fascinerer<br />

stadig den dag i dag.<br />

Anbefalte utgivelser<br />

Pawn Hearts (Charisma, 1971)<br />

Et av de sterkeste øyeblikkene bandet festet<br />

til vinyl. En mørk og intrikat musikalsk reise.<br />

Godbluff (Charisma 1975)<br />

Still Life (Charisma 1976)<br />

Følger opp Pawn Hearts på en glimrende<br />

måte. Essensielle skiver som viser et unikt<br />

band fra alle dets beste sider.<br />

Maida Vale (Band Of Joy 1994)<br />

Ikke før på midten av nittitallet, da BBC-sessionene<br />

ble utgitt i form av dette albumet,<br />

hadde man et album som virkelig kunne vise<br />

hva bandet kunne få til på scenen. Et veldig<br />

godt bilde på bandets enorme gjennomslagskraft<br />

i livesammenheng.<br />

Side 18 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>

Peter Hammill<br />

Sven Eriksen<br />

Peter Hammills første soloalbum kom allerede i<br />

1971 mens Van Der Graaf Generator var særs aktive<br />

– mellom utgivelsene av H To He og Pawn<br />

Hearts – og selv om platetitlene har et et nært<br />

slektskap (Fool’s Mate/Pawn Hearts) er musikken<br />

milevis fra hverandre. Fool’s Mate er en samling<br />

relativt enkle sanger skrevet tildels flere år tidligere.<br />

Som på nesten alle Hammills plater har han<br />

med en eller flere VdGG-medlemmer på de fleste<br />

låtene, men også musikere fra folk-gruppa Lindisfarne,<br />

noe som kanskje kan gi en pekepinn på<br />

musikkstilen på<br />

plata.<br />

The Silent Corner And The<br />

Empty Stage<br />

Hammills fire neste<br />

album ble laget i<br />

en periode da Van<br />

der Graaf Generator<br />

var oppløst, og de<br />

to første – Chameleon<br />

In The Shadow<br />

Of The Night<br />

(1973) og spesielt<br />

The Silent Corner<br />

And The Empty Stage<br />

(1974) har store likhetstrekk med bandets<br />

musikk. Lange, episke komposisjoner, musikalske<br />

krumspring og en tydelig “progressiv” innfallsvinkel.<br />

På Chameleon finnes sterke kutt som German<br />

Overalls og (In The) Black Room, en låt som<br />

Van der Graaf senere hadde på repertoaret. Silent<br />

Corner er en eneste rekke høydepunkter og er i<br />

manges øyne det ultimate Hammill-soloalbumet.<br />

Etter disse to albumene tok Hammill en retning<br />

mot særere og mer minimalistisk musikk. In<br />

Camera (1974) er en av hans mest utilgjengelige<br />

plater full av lange, dvelende komposisjoner hvor<br />

det melodiske er lavt prioritert, mens han på den<br />

neste, Nadir’s Big Chance (1975) flørter uhemmet<br />

med punk-sjangeren,<br />

noe som kanskje<br />

bidro til at<br />

såpass mange<br />

punkband har vært<br />

fan av hans<br />

musikk.<br />

Hammill har alltid<br />

gått sine egne<br />

musikalske veier<br />

og det var kanskje<br />

derfor han påny<br />

Patience<br />

samlet Van Der<br />

Graaf i to år og fire<br />

album. Riktignok<br />

tok han seg tid til å<br />

brette ut heke skilsmissen<br />

sin i albumet<br />

Over (1977) i denne<br />

perioden. Et album<br />

hvor personlig harme<br />

og frustrasjon<br />

langt på vei står i<br />

veien for det musikalske,<br />

men som<br />

And Close As This<br />

iallefall produserte én klassiker, Hammills kanskje<br />

sterkeste komposisjon, den desperate This Side Of<br />

The Looking Glass (som han faktisk framførte live<br />

med symfoniorkester, vist på norsk TV).<br />

I 1978 var Van Der Graaf permanent historie og<br />

soloplatene kom jevnt og trutt, omtrent med ett<br />

års mellomrom. The Future Now (1978) og pH7<br />

(1979) er begge skåret til beinet både arrangements-<br />

og produksjonsmessig, og selv om disse<br />

to albumene står høyt i kurs hos mange svorne<br />

Hammill-fans virker de på alle måter hjemmegjorte,<br />

blant annet spiller Hammill de aller fleste<br />

instrumentene selv, kun med sporadisk hjelp av<br />

David Jackson og Grahame Smith, og innspillingene<br />

er gjort nettopp hjemme.<br />

På Sitting Targets (1981) hadde Hammill langt på<br />

vei samlet grunnstammen av et band som skulle<br />

følge ham lenge, Guy Evans (trommer), Nic Potter<br />

(bass) og John Ellis (gitar) – The “K” Band. Dette<br />

albumet og de to neste (Enter K i 1982 og Patience<br />

i 1983) danner på mange måter en stilmessig<br />

enhet. En energisk, relativt enkel, typisk 80-talls<br />

rock helt fri for de symfoniske/progressive tendensene<br />

som de tidligere albumene hadde hatt.<br />

En konsis musikk som aldri går i veien verken for<br />

Hammills tekster eller stemme. Av disse tre er<br />

Patience både den best produserte, den minst<br />

anstrengte, og den plata med de beste komposisjonene.<br />

Det var nokså overraskende at Hammill – etter å<br />

ha sementert dette lydbildet – i 1983 ga ut A<br />

Black Box som tidvis var en retur til 70-tallet,<br />

ikke minst gjennom den sidelange, episke Flight.<br />

Ullen, hjemmelaget lyd trekker dessverre helhetsinntrykket<br />

noe ned. I 1984 gjorde han<br />

nyinnspillinger av et utvalg gamle låter som fikk<br />

den treffende tittelen Love Songs. Blant titlene<br />

var Just Good Friends fra året før, den eldste var<br />

Vision fra debutalbumet Fool’s Mate. Året etter<br />

gjorde han sin første liveplate som soloartist, The<br />

Margin, hvor The “K” Band gjør heftige, strippede<br />

versjoner av låter fra den seneste del av solokarrieren,<br />

de eldste låtene er fra The Future Now<br />

(med unntak av Van<br />

der Graaf-låta The<br />

Sphinx In The Face).<br />

Opptaket ble gjort<br />

direkte fra miksebordet<br />

uten publikumslyd<br />

og har<br />

overhodet ingen<br />

“live feel” over seg.<br />

The Fall Of The House Of<br />

Usher<br />

På Skin i 1986 er<br />

Hammill tilbake der<br />

han slapp med Patience, men en smule mer tilgjengelig.<br />

Låter som Skin og Painting By Numbers<br />

har mye popmusikk over seg til Hammill å være.<br />

Neste plate ble da også en ny retningsendring.<br />

And Close As This (1986) gjør han helt alene og<br />

kun med “one pass of the hands across a keyboard”<br />

som akkompagnement. To låter har ren pianobacking,<br />

de øvrige er spilt inn via MIDI til en<br />

Macintosh og tilbake igjen via synth – relativt<br />

avansert til 1986 å være. Resultatet er ytterst<br />

fascinerende; enkelt, neddempet, følesesladet og<br />

med noen av Hammills fineste komposisjoner.<br />

Gjennom resten av åttitallet og nittitallet fortsetter<br />

Hammill å gi ut omtrentlig en plate i året,<br />

og selv om de inneholder mange fine låter (Time<br />

To Burn fra In A Foreign Town (1988), A Way Out<br />

fra Out Of Water (1990) og His Best Girl fra Fireships<br />

(1992) er bare tre), så begynner platene å<br />

ligne veldig mye på hverandre. Produksjonen blir<br />

mer sofistikert, men det blir vanskeligere og vanskeligere<br />

å skille<br />

platene fra hverandre<br />

og nittitallet<br />

bærer preg av at<br />

Hammill gir ut den<br />

samme plata om og<br />

om igjen. To plater<br />

er dog verd å merke<br />

seg fra denne<br />

perioden: Operaen<br />

The Fall Of The<br />

House Of Usher<br />

(1991 – revidert og<br />

re-utgitt 1999) –<br />

et mektig og ambisiøst verk basert på Edgar<br />

Allan Poes novelle med libretto av Chris Judge<br />

Smith. Dette er opera i tradisjonell form med<br />

tung, elektronisk orkestrering, og slett ingen<br />

rocke-opera. Den andre plata er Everyone You<br />

Hold fra 1997 hvor han tar opp igjen noen av<br />

ideene fra And Close As This og lager for en gangs<br />

skyld et vakkert, melodisk album. Ellers er det<br />

mye aggresjon og personlige kriser som preger<br />

låtskrivingen hans.<br />

Peter Hammill har aldri vært redd for å utlevere<br />

sitt liv i tekstform på platene sine og han er en<br />

artist som aldri har forsøkt å dekke seg bak en<br />

fin fasade eller utgi seg for noe han ikke er – ja<br />

bortsett fra da han var Rikki Nadir, da.<br />

Anbefalte utgivelser<br />

The Silent Corner And The Empty Stage<br />

(Charisma 1974)<br />

Den progressive Hammill<br />

Patience (Naive 1983)<br />

Den rocka Hammill<br />

Everyone You Hold<br />

And Close As This (Virgin 1986)<br />

Den vakre Hammill<br />

The Fall Of The House Of Usher (Some<br />

Bizzare 1991)<br />

Opera-Hammill<br />

Everyone You Hold (Fie! 1997)<br />

Den sarte Hammill<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 19

Svens Mimrehjørne<br />

Fields: Fields<br />

I <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 4 tok denne spalten for seg<br />

Rare Birds album As Your Mind Flies By.<br />

Denne gangen skal vi følge bandets organist<br />

Graham Field over i hans neste prosjekt,<br />

den kortlivede trioen Fields.<br />

Sven Eriksen<br />

tter As Your Mind Flies By i 1970 tok Rare<br />

Bird vending mot en enklere og mer ame-<br />

musikkstil mens Graham Erikansk-klingende<br />

Field videreførte de musikalske ideene fra albumet<br />

over i et nytt band som han ganske enkelt<br />

døpte Fields. Med et triokonsept likt ELP er det<br />

klart visse likheter å spore, men Graham Field<br />

hadde ikke Keith Emersons teknikk og kompositoriske<br />

evner, så Fields er musikalsk sett adskillig<br />

enklere. Dette kompenserer Graham Field med en<br />

råere Hammond-lyd, større vekt på piano/elpiano,<br />

og et mer gjennomført “sound”.<br />

Om Graham Field var en “enkel” musiker kan det<br />

samme neppe sies om trioens trommeslager,<br />

Andrew McCulloch. Med bakgrunn fra Manfred<br />

Mann og Arthur Brown hadde han nylig imponert<br />

en hel progverden med sitt glitrende spill på King<br />

Crimsons Lizard-album. McCulloch er i besittelse<br />

av en frapperende teknikk i tillegg til at han er<br />

en veldig “melodisk” trommeslager. Tredjemann<br />

på laget var ukjent, Alan Barry. Han trakterer<br />

bass, gitar og Mellotron (på én låt) i tillegg til å<br />

synge – noe han forøvrig gjør veldig bra.<br />

Plata åpner med A Friend Of Mine som også ble<br />

utgitt på single, en kraftfull låt som umiddelbart<br />

fører tankene tilbake til Rare Bird. Fields rå<br />

Hammond-sound (med en meget tydelig hørbar<br />

Leslie-vifte – det ble en del av varemerket hans)<br />

i kombinasjon med McCullochs lekne trommespill<br />

definerer bandets sound perfekt. While The Sun<br />

Still Shines er like blytung selv om tempoet er<br />

noe dempet ned. Field blander det tunge, men<br />

myke orgelet med en skarp Clavinet, noe som<br />

skaper en fin kontrast. En liten gitarsolo blir det<br />

også plass til uten at vi blir særlig imponert over<br />

Barrys dyktighet som gitarist. Not So Good er en<br />

ballade som åpner med kun sang og en forsiktig<br />

piano-backing. Men snart er alle instrumentene<br />

på plass. En nokså ordinær låt som reddes av en<br />

klar, rik produksjon, Fields fine orgelsound og<br />

McCullochs oppfinnsomme trommespill.<br />

Three Minstrels er et forsøk på å lage en annerledes<br />

låt, den åpner med en litt folkeviseballedeaktig<br />

melodi (stort sett over én akkord) med et<br />

“drone”-aktig komp og med “talking drum” som<br />

eneste slagverk. Men det er begrenset hvor<br />

annerledes den blir, den får nemlig etterhvert<br />

nøyaktig det samme arrangementet som de foregående<br />

låtene. Så selv om gruppa klarer å skape<br />

et veldig konsistent “sound” på plata, blir det<br />

naturlig nok lite variasjon, så selv om enkelte av<br />

låtene kunne ha stått seg kraftig på et alternativt<br />

arrangement, holder de seg strengt til sitt<br />

definerte lydbilde. Instrumentalen Slow Susan,<br />

som avslutter LPens side 1, viser dette kanskje<br />

enda tydeligere. En helt rolig, nesten stillestående<br />

låt, så enkel at den uten noen forsøk fra<br />

gruppa på å fravike lydbildet, blir ulidelig kjedelig.<br />

Nå er den heldigvis ikke så lang, så vi står<br />

det fint over.<br />

Side 2 åpner som side 1, friskt og tungt. Over<br />

And Over Again er platas kanskje beste låt. Med<br />

McCullochs trommespill nok en gang i forgrunnen<br />

hører låta tidvis ut som nettopp det den er -<br />

Rare Bird møter Lizard. Bandet oppviser høy<br />

energi og viser at lydbildet deres er vellykket på<br />

de rette låtene. En fin orgelsolo avslutter platas<br />

lengste spor, tett oppunder 6 minutter.<br />

Dessverre roer de det ned allerede i neste låt,<br />

Feeling Free, en ganske uspennende, litt bluesaktig<br />

sak hvor ingenting egentlig funker ordentlig,<br />

trommespillet er malplassert, vokalen passer<br />

ikke og hele lydbildet blir feil. På Fair Haired<br />

Lady fraviker de for første gang konseptet sitt og<br />

lar akustisk gitar og klarinett være de eneste<br />

instrumentene i et kjærkomment pusterom. En<br />

enkel og ubetydelig, men pen, liten ballade. I<br />

neste låt A Place To Lay My Head, er de dog tilbake,<br />

like tunge som tidligere. Også denne har mye<br />

blues over seg, noe som på ny kler dem relativt<br />

dårlig.<br />

Avslutningskuttet The Eagle er den eneste låta<br />

som er skrevet av Barry, og den tar da også en<br />

helt annen retning enn de øvrige. Et av temaene<br />

er basert på Pachelbels Kanon, og her blir orgel<br />

og Clavinet langt på vei erstattet med Mellotron<br />

og gitar. En instrumental med større variasjon og<br />

større musikalske utfordringer. Det er ikke bare<br />

trommespillet som gir assosiasjoner til Greenslade<br />

på denne låta.<br />

Ja, for gruppa gikk i oppløsning etter kort tid og<br />

McCulloch tok plass i trommestolen nettopp hos<br />

Greenslade hvor han påny var med på å heve et<br />

bands musikalske kvalitet. Han gjorde også noen<br />

stunt sammen med Anthony Phillips, men så ble<br />

det dessverre stille rundt en av engelsk progrocks<br />

aller dyktigste trommeslagere.<br />

Stille ble det også rundt de to andre medlemmene.<br />

Graham Field dukket opp som cembalist<br />

og arrangør på Bob Peggs folkevisealbum Ancient<br />

Maps i 1975 (se forøvrig forrige <strong>Tarkus</strong>) mens<br />

Alan Barry bidro på Gordon Haskells 1974-utgivelse<br />

It Is And It Isn’t, men etter det forsvant<br />

også han.<br />

Fields er nok ikke en av engelsk progs mesterverk,<br />

men det er en plate med en usedvanlig klar<br />

og fyldig produksjon, og for lyttere som liker<br />

heftig Hammond er den et definitivt “must”.<br />

Fields<br />

Fields (1971)<br />

LP CBS 69009 1971<br />

CD Epic Japan ESCA 5423 1991<br />

Su<strong>nr</strong>ise Records SR 30523052 1993<br />

“Svens Mimrehjørne” tar for seg klassiske<br />

progplater fra svunne tider – ikke de mest<br />

kjente, men heller ikke de mest obskure.<br />

Side 20 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>

Anmeldelser<br />

ABSOLUTE ZERO<br />

crashing icons<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet USA/UK<br />

Innspilt 1999-2000<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap ReR/M=R<br />

Katalog<strong>nr</strong> m=r. 2<br />

Spilletid 63:08<br />

ire år etter opptak utgis nå<br />

denne FANTASTISKE platen i<br />

Fstørre omfang. For de av dere<br />

som ikke kjenner Absolute Zero –<br />

hvilket jeg vil tro er de fleste –<br />

snakker vi om en trio bestående av<br />

keyboardist/ vokalist Aislinn Quinn,<br />

bassist E<strong>nr</strong>ique Jardines og trommelegenden<br />

Pip Pyle. Crashing Icons<br />

inneholder fire lange kutt som profilerer<br />

streng notasjon og friimprovisasjon<br />

om hinannen, men som har<br />

fremherskende aleatoriske preg.<br />

Der råder en uhyre brutal og urovekkende<br />

nerve i denne musikken<br />

som jeg har alvorlige problemer med<br />

å beskrive, ikke et påklistret og<br />

penisforlengende fuzzfjolleri av den<br />

sorten du finner i metallge<strong>nr</strong>en,<br />

men et genuint lydanarki som mest<br />

av alt drar veksler på den frijazz/<br />

hardcore-oppskriften Zorn/Laswell/Harris<br />

eksponerte i sin trio<br />

Painkiller på 90-tallet. Kremen er et<br />

helt usigelig samspill mellom Quinns<br />

ulike samplinger/tangenter og Jardines<br />

uhyggelige vrengbass, løftet<br />

av en Pip Pyle som ikke har vært<br />

mer i element siden dagene med<br />

National Health. Som salt i teen får<br />

du den pussige, nesten Zeuhl-aktige<br />

messingen til Quinn, gjort i et dypt<br />

leie mellom tilårskommen kvinne og<br />

pubertal mann; røsten hennes<br />

minner meg ikke så rent lite om<br />

Susanne Lewis’ på de tidlige par<br />

Thinking Plague-skivene.<br />

Crashing Icons var min favorittplate<br />

fra fjoråret, hoder og skuldre over<br />

enhver konkurrent.<br />

ReR Megacorp<br />

www.rermegacorp.com<br />

Rikard A Toftesund<br />

AHVAK<br />

ahvak<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Israel<br />

Innspilt 2002-2003<br />

Utgitt 2004<br />

Plateselskap Cuneiform<br />

Katalog<strong>nr</strong> Rune 185<br />

Spilletid 53:17<br />

Rikard A Toftesund<br />

orleden lyttet jeg til den norske<br />

samtidskomponisten Lasse Tho-<br />

Hagen, et verk i fire satser Fresens<br />

skrevet for fem musikere og sopran til<br />

tekst av Abdu l-Bahá. Og etterpå til<br />

Tim Hodgkinsons Hold to the Zero<br />

Burn, innspilt og utgitt i ‘94 men<br />

komponert for og fremført av He<strong>nr</strong>y<br />

Cow i ‘76, tidsmessig parallelt med<br />

Thoresens stykke. Kontrasten i kulturelt<br />

gjennomslag forundret meg.<br />

Cow, et band med bein i rocken, presenterte<br />

i sin tid altså musikk som lød<br />

betraktelig mer utfordrende og krevde<br />

enda flere instrumentalister, men er<br />

ennå ikke å finne i noen internasjonal<br />

indeks over kontemporær tonekunst.<br />

Ut fra dagens snevre begrep vil du<br />

derimot heller ikke kunne tiltale Cow<br />

som rock, og spørsmålet blir da: hvordan<br />

kategorisere tilskudd til tradisjonen<br />

fra Hodgkinson og co<br />

Ta f.eks. den israelske kvintetten<br />

Ahvak, ledet av de konservatorieutdannede<br />

keyboardistene Roy Yarkoni<br />

og Udi Susser. Ahvak er hebraisk for<br />

‘støv’, som også er navnet på dette<br />

debutalbumets tittelkutt – 16 minutter<br />

og 20 sekunder med ekstremformalisme<br />

i drakten av det som engang<br />

het progressiv rock, dvs. moderne og<br />

fortrinnsvis elektrisk musikk som<br />

streber fremad. Yarkoni og Susser gikk<br />

fra forutinntatte omgivelser i musikkakademisk<br />

miljø, til danning av bandet<br />

Verdun (som angivelig lå mer i<br />

retning av ELP) og endte med Ahvak.<br />

I stedet for den rene samtidsmusikkens<br />

ofte elektroniske eller akustiske<br />

palett, bruker gruppen oppsettet<br />

gitar-bass-trommer-keys pluss litt blås<br />

for å skape sin egen lokale vri over<br />

den komposisjonstunge RIO-stilen.<br />

Hovedmennene spiller som sagt tangenter,<br />

men de tre andre får et like<br />

stort rom å boltre seg i. Gitaristen<br />

nytter få akkordbaserte grep, det blir<br />

mer snakk om enkelttonale stemmeledd<br />

og harmonidelinger, samt litt<br />

perpleks solering som kryper rundt<br />

de umåtelig trange passasjene. Bassisten<br />

Ishay Sommer har fortid i<br />

deathmetalband, noe som så vidt<br />

gjengis i spillemåten, men den helhetsstrategiske<br />

produksjonen til lydmanipulator<br />

Udi Koomran (kjent for<br />

sin studiotekniske innsats med Present)<br />

sørger for at firestrengeren blir<br />

et jordsmonn i musikken, uavhengig<br />

av hvor på halsen Sommer befinner<br />

seg. Dermed får bassen en helt<br />

avgjørende rolle i lydmassivet. Og så<br />

Dave Kerman bak batteriet, bedre<br />

enn på lenge og i tidvis sjokkartet<br />

ladning, faktisk låter det som om<br />

deler av perkusjonssporene har vært<br />

skrevet spesielt med ham for øret.<br />

Dette er et lag av musikere som ikke<br />

kjenner begrensninger og aldri feiler,<br />

noe som gir de to komponistene en<br />

uoverskuelig arbeidsflate. Samtidig<br />

er det på det rene at Ahvaks dystre<br />

og tettpakkede musikk vil virke utilgjengelig<br />

på mange. Om albumet derfor<br />

ikke duger som noen ideell introduksjon<br />

til RIO-musikken, har Ahvak<br />

i likhet med senere navn som Thinking<br />

Plague og Science Group såpass<br />

mange kryssreferanser til neoklassisk<br />

og symfonisk rock at denne CDen lett<br />

kan tolkes som en progressiv våt<br />

drøm. Gå ikke glipp av den!<br />

Cuneiform Records<br />

www.cuneiformrecords.com<br />

APOGEE<br />

the garden of delights<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Tyskland<br />

Innspilt 2003<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap Musea<br />

Katalog<strong>nr</strong> FGBG 4503.AR<br />

Spilletid 55:55<br />

A<br />

Sven Eriksen<br />

pogee er navnet på soloprosjektet<br />

til Arne Schäfer, vokalist,<br />

gitarist og låtskriver for<br />

Versus X, et av de mest spennende<br />

mellomeuropeiske progbandene i<br />

dag. Stilmessig er Apogee slett ikke<br />

så langt unna Versus X, de største<br />

umiddelbare forskjellene er mindre<br />

piano og mer gitar. Schäfer har en<br />

særegen måte å skrive låter på,<br />

gjennom originale tonevalg og utradisjonelle<br />

akkordrekker. Apogee er<br />

noe løsere i strukturen enn Versus X,<br />

Schäfer får vist mer av seg selv som<br />

gitarist, på den annen side, uten den<br />

stramme regien som han har i Versus<br />

X får vi noen flere langdryge partier.<br />

Gjennom fire lange og én kort låt gir<br />

Schäfer oss en leksjon i smakfull og<br />

spennende progressiv rock. Et fortettet<br />

lydbilde av keyboards og gitarer,<br />

sjelfull (og tidvis sjarmerende sur)<br />

vokal, en intens framføring av langt<br />

over gjennomsnittet komposisjoner.<br />

Musikalsk er Apogee egentlig ikke så<br />

lett å plassere. Det er stilmessig<br />

beslektet med såpass ulike band som<br />

Underground Railroad, IQ, Flower<br />

Kings og Van Der Graaf Generator, og<br />

den komplekse og oppfinnsomme<br />

musikken burde kunne finne tilhengere<br />

hos fans av såvel “klassisk” prog<br />

som neoprog. En riktig fin plate.<br />

Musea Records<br />

www.musearecords.com<br />

ARM<br />

open reminder<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Norge<br />

Innspilt 2002-2003<br />

Utgitt 2004<br />

Plateselskap Melektronikk<br />

Katalog<strong>nr</strong> MELK 008<br />

Spilletid 47:06<br />

A<br />

Rikard A Toftesund<br />

RM er eksponent for den voksende<br />

skaren av norske artister<br />

beskjeftiget med friimprovisasjon.<br />

I kontrast til f.eks. Supersilent,<br />

opererer denne trioen i utgangspunktet<br />

på en eksklusivt elektronisk<br />

plattform. Bandet består bl.a. av folk<br />

med røtter i Statens Kunstakademi<br />

og teller Are Mokkelbost, Alexander<br />

Rishaug og Arne Borgan. På Open<br />

Reminder hører du videre diverse<br />

gjestebidrag, eksempelvis fra den<br />

ekstraordinært kreative gitaristen<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 21

John Hegre (Jazzkammer, Kaptein<br />

Kaliber, Der Brief). Albumet samler<br />

12 utdrag fra opptredener ARM har<br />

gjort omkring i Europa, bl.a. på en<br />

togstasjon og i et skipsskrog.<br />

Vi letter med It Will Make Sense, som<br />

i sin åpne melodiske flørt med<br />

abstrakt tonespredning klarer å nøytralisere<br />

min nølende mistanke om at<br />

dette skulle bli en påtatt eggende<br />

støyferdsel i slitte klisjéterreng. Positiv<br />

overraskelse. Når en tar for seg<br />

ren improvisasjonsmusikk, per i dag<br />

for lengst en egen ge<strong>nr</strong>e innen den<br />

eklektiske lydestetikken (takk og<br />

pris), handler alt om persepsjon og<br />

innlevelse. Ofte beror det siste på det<br />

første, men ikke regelvis, og i møte<br />

med Open Reminder blir det vel så<br />

mye tale om en jakt på assosiative<br />

knutepunkter i lydmaterien. En ofte<br />

gjentatt strofe om auditiv kunst<br />

generelt er at mens definert innhold<br />

(form) inviterer til identifikasjon,<br />

forhindres sådant dersom substansen<br />

er av ubestemmelig art, fordi lytteren<br />

frarøves sin utøverrolle i den<br />

interaktive sublimering av estetisk<br />

opplevelse som motiverer skapelsen<br />

av arbeidet. Multifilosof og musikkviter<br />

Theodor Adorno (fra den sk<br />

Frankfurterskolen) skrev en del om<br />

nettopp dette, bl.a. hevdet han at<br />

jazzen – med all dens løsrivelseshang<br />

overfor både struktur og tradisjon –<br />

av denne grunn var mindre “demokratisk”<br />

i uttrykk. Men elektroniske<br />

øyeblikksøvelser av den typen ARM<br />

bedriver, opphører å være improvisasjon<br />

når stykkene utvelges og utgis<br />

for allmen lytterhandling, idet formen<br />

etter hvert altså fremgår av de<br />

referanselommene som dannes i tilhørerens<br />

minne.<br />

Og om ikke alle bruddstykkene på<br />

Open Reminder er like minneverdige,<br />

skal ARM om ikke annet prises for å<br />

våge variasjon. Her er betagende og<br />

pen musikk (Vitamin), stygg (Driving<br />

By Accident), kjedelig (Storm Detective),<br />

vimsete (Dessert, Not Desert,<br />

Cookie, Not Rock) og faretruende<br />

musikk (Walk Away) – alt like forholdsmessig,<br />

selvfølgelig.<br />

Proggernes favorittord er “Kompleksitet”,<br />

men hvem har reservert<br />

anvendelsen til å måtte angå tempi,<br />

kvanta, struktur- eller kilderelasjoner<br />

Hvorfor ikke komplekse motivasjoner<br />

Uansett er Open Reminder et<br />

fint tilskudd til den gryende norske<br />

alternativscenen.<br />

Melektronikk<br />

www.melektronikk.com<br />

Fruitcake-CDene How To Make<br />

It (1994) og Room For<br />

Surprise (1996) er nå utsolgt<br />

fra plateselskapet og vil ikke<br />

bli presset opp igjen.<br />

Fruitcake er også i avslutningsfasen<br />

på sitt nye album<br />

med arbeidstittelen Man<br />

Overboard. utgivelse er ventet<br />

en gang i sommer.<br />

BARRY CLEVELAND<br />

volcano<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet USA<br />

Innspilt 2003<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap AMP Records<br />

Katalog<strong>nr</strong> AMP-CD 0047<br />

Spilletid 51:17<br />

BARRY CLEVELAND<br />

memory and imagination<br />

Format 2CD<br />

Nasjonalitet USA<br />

Innspilt 1987-2003<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap Supersaturated Records<br />

Katalog<strong>nr</strong> RBR001-03<br />

Spilletid 61:03 + 59:12<br />

Trond Gjellum<br />

arry Cleveland er en amerikansk<br />

gitarist som har latt seg<br />

Bfascinere av vestasiatisk (det<br />

vil si tyrkisk og arabisk) musikk, og<br />

hans mål er tydeligvis å prøve å lage<br />

en syntese av dette og mer vesteuropeiske<br />

musikalske uttrykk. Dette har<br />

vært prøvd gjort før (bl.a har ex-<br />

King Crimson bassist/Warr-gitarist<br />

Trey Gunn vist sin interesse for nettopp<br />

slik musikk), og Cleveland gjør<br />

ikke den dårligste jobben blant alle<br />

de jeg har hørt på å få til nettopp<br />

dette. Volcano er originalmateriale<br />

fra 2003 og Memory and Imagination<br />

er ei samleskive som spenner over 15<br />

år av Clevelands musikalske karriere.<br />

Men til tross for tidsspennet, slås<br />

man ofte av at musikken hele tiden<br />

består av mye av de samme elementene.<br />

Musikken har ofte noe luftig og<br />

spontant over seg, men han går i fella<br />

som kalles for “monotoni”. Formelen<br />

rokkes sjeldent ved, og etter<br />

hvert blir du litt lei av å høre elgitar<br />

spille bouzouki-løp og fretless bass<br />

prøve å spille tyrkisk cello mens eterisk<br />

synth lager vakre tepper under<br />

det hele mens det spilles litt på<br />

diverse etnisk håndperkusjon. Låtene<br />

mangler også vesentlige dynamiske<br />

variasjoner som kan påkalle din oppmerksomhet<br />

over lengre tid. I disse<br />

hopptider vil jeg gi poengrekka 12-<br />

12-13-11,5...<br />

ElevenEleven Music<br />

www.barrycleveland.com<br />

BIRDSONGS OF THE<br />

MESOZOIC<br />

the iridium controversy<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet USA<br />

Innspilt 2002-2003<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap Cuneiform<br />

Katalog<strong>nr</strong> Rune 179<br />

Spilletid 60:49<br />

I<br />

Rikard A Toftesund<br />

den grad Cuneiform-selskapet<br />

kan sies å ha et flaggskip blant<br />

sine oppegående band, vil nok<br />

kampen stå mellom Miriodor, Curlew,<br />

Univers Zero, Thinking Plague eller<br />

Boston-baserte Birdsongs of the<br />

Mesozoic (BotM). Sistnevnte rager<br />

også høyt i representasjonsfaktor på<br />

labelen, med sin allsidige vinkling på<br />

jazz/rock/komposisjon/world/elektronika-syntesen.<br />

Et av avant-rockens vakrest titulerte<br />

band etter mitt skjønn, BotM har<br />

pionert form- og uttrykkslinjer i<br />

drøyt 20 år nå. Sant nok uten å<br />

komme i nærheten av den oppmerksomheten<br />

som har blitt vesentlig<br />

mindre interessante slike navn til del<br />

(Tribal Tech, Oregon), dette på tross<br />

av at gruppen faktisk forbedrer seg<br />

med hver utgivelse. I så måte markerte<br />

det forrige slippet deres<br />

(Petrophonics, 2000) et langt skritt<br />

fremover, og det gledet meg å registrere<br />

at den samme besetningen nå<br />

sto bak The Iridium Controversy.<br />

Og jeg ble ikke skuffet. Noen artister<br />

synes å være i stand til å levere uansett<br />

hva man måtte tro på forhånd,<br />

og Cuneiform er etter hvert spekket<br />

med den slags artister. BotM består<br />

altså fortsatt av tangentistene Erik<br />

Lindgren og Rick Scott, blåseren Ken<br />

Field og Michael Bierylo på gitar/<br />

programmering. I tillegg deltar en<br />

rekke folk på perkusjon og trommer -<br />

Iridium inneholder for øvrig mer<br />

akustisk slagbruk enn noen tidligere<br />

BotM-plate. Men i første rekke er det<br />

piano, alt-/tenorsaks og fløyte som<br />

driver de strøkne og alltid iørefallende<br />

melodiene fremad. Dette siste<br />

poenget er verdt å merke seg; BotM<br />

har bestandig vært blant de mest tilgjengelige<br />

i sitt slag, og kompromitterer<br />

sjelden eller aldri konstruksjon<br />

for utflytning.<br />

I likhet med andre Cuneiform-band<br />

som f.eks. Krakatoa og nevnte Miriodor,<br />

eier musikken her cinematiske<br />

kvaliteter som bunner i et utstudert<br />

estetisk tonespråk. Dette kan også<br />

forklare hvorfor ikke disse gruppene<br />

blir gjengangere i fora hvor kontroverselementet<br />

(nedbrytning, oppløsning<br />

osv.) fremstår som obligatorisk<br />

kriterium – og nå snakker vi magasiner<br />

som The Wire og Jockey Slut.<br />

Like fullt har vi igjen fått en førsteklasses<br />

CD fra Birdsongs, denne gang<br />

med omslag av Roger Dean!<br />

Cuneiform Records<br />

www.cuneiformrecords.com<br />

AVIARY<br />

ambition<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet USA<br />

Innspilt 1975-79<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap AV Records<br />

Katalog<strong>nr</strong> AV-1000<br />

Spilletid 51:11<br />

en amerikanske 70-tallsgruppa<br />

Aviary var egentlig aldri noe<br />

Dprogband, men snarere et pompøst<br />

glampopband med enkelte progressive<br />

tendenser, noe som kom til<br />

uttrykk på bandets eneste LP – Aviary<br />

– innspilt sent 1978. Men på<br />

denne helt ferske skiva med tidligere<br />

uutgitte innspillinger fra perioden<br />

1975-79 viser de en litt annen side.<br />

Åpningskuttet Hello er som en krysning<br />

mellom Beatles og Queen, og<br />

akkurat dette er typisk for mye av<br />

musikken på albumet, som sammenlignet<br />

med Aviary viser et mer<br />

lekent, løssluppent band – og veldig<br />

mye mer kreativt.<br />

Det er rutinerte musikere vi har med<br />

å gjøre, og musikken er veldig keyboard-basert<br />

med Paul Madden høyt og<br />

lavt på Hammond, Mellotron, Minimoog<br />

og Rhodes. I tillegg spiller<br />

vokalist Brad Love piano. Sentralt på<br />

plata står den 11 minutter lange<br />

Desert Songs/Pharao’s March hvor de<br />

forlater den relativt muntre stemningen<br />

som preger resten av plata og<br />

gjør et seriøst, ambisiøst og kontrastrikt<br />

stykke. Eva’s Birthday er et par<br />

år eldre enn de øvrige innspillingene,<br />

utmerker seg ved å være nær reinspikka<br />

psykedelia og har klare likheter<br />

med f.eks Blossom Toes.<br />

Ambition er en plate med til tider<br />

høyt energinivå, en ganske så uhøytidelig<br />

affære midt opp i all pompøsiteten,<br />

og en skive som har lyst opp<br />

mang en mørk vinterkveld i heimen.<br />

AV Records<br />

avrecords@ev1.net<br />

www.bradlove.com<br />

Sven Eriksen<br />

Side 22 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>

CLEARLIGHT<br />

infinite symphony<br />

CZABA VEDRES<br />

breathed prayer<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Frankrike/USA<br />

Innspilt 2003<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap Clearlight Music<br />

Katalog<strong>nr</strong> CLM-008<br />

Spilletid 66:52<br />

Trond Sætre<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Ungarn<br />

Innspilt 1999-2001<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap Periferic Records<br />

Katalog<strong>nr</strong> BGCD 127<br />

Spilletid 73:34<br />

Sven Eriksen<br />

www.akacia.net (Sven)<br />

AKACIA<br />

an other life<br />

Middels kompetent, men uhyre lite original<br />

musikk. De prøver muligens å bli en røffere<br />

utgave av god, gammel Camel, men mislykkes<br />

på stort sett alle fronter. Det hele blir<br />

rotete, slitsomt og svært lite spennende.<br />

USA 2003, 57:03, www.musearecords.com,<br />

E<br />

tter å ha etablert selskapet Clearlight<br />

Music, tar Cyrille Verdeaux<br />

atter fram det gamle bandnavnet<br />

som selskapet er oppkalt<br />

etter. Steve Hillage er ikke med<br />

lenger, men Verdeaux selv er i god<br />

form.<br />

Med eller uten Hillage er Clearlight<br />

likevel et ensemble av kvalitetsmusikere.<br />

Blåserrekka og Trevor Lloyds<br />

klagende fiolin gir Clearlights tunge<br />

symfo-rock en følelse av jazz uten å<br />

fortape seg i fusion-klisjeer. Andre<br />

ganger gir blåserne en lett Roxy<br />

Music-følelse til albumet. Shaun<br />

Guerin synger med Peter Gabriels<br />

stemme på to spor, men gjør sin viktigste<br />

oppgave som trommeslager.<br />

Infinite Symphony er faktisk en symfoni.<br />

Albumet består ikke av sanger,<br />

men av stykker med flytende overganger<br />

og spor som bare heter Movement<br />

1, Movement 2, osv. Verdeaux<br />

er tydelig bevisst om at han er en<br />

komponist mer enn en låtskriver. I<br />

så henseende er formen på albumet<br />

svært gjennomført, og oppbyggingen<br />

virker gjennomtenkt. Hele tida<br />

svinger albumet mellom tungt symfonisk<br />

og drømmende melodiøst,<br />

men melankolsk er det alltid.<br />

I løpet av den drøye timen som verket<br />

varer blir det dessverre mye<br />

dødtid der “orkesteret” lett fortaper<br />

seg i monotone stemninger. I starten<br />

(ca. 1-2. sats), er det sjarmerende,<br />

men gradvis blir det mer trettende.<br />

Særlig femte sats er særs<br />

uinspirert og kunne like godt vært<br />

brukt som bakgrunnsmusikk for<br />

film, men plata kommer seg igjen på<br />

den sjette og siste.<br />

Verdeaux’ ensemble spiller symfonisk<br />

rock med ekstra sterk klassisk<br />

følelse, og viser stor nok variasjon<br />

til å heve Infinite Symphony litt<br />

over gjennomsnittet.<br />

Clearlight Music<br />

www.clearlight888music.com<br />

C<br />

zaba Vedres var pianist i After<br />

Crying, men forlot bandet etter<br />

Fold Es Eg i 1994 for å starte<br />

Townscream. Etter at dette bandet<br />

gikk i oppløsning har han gitt ut<br />

fem soloplater, og denne plata er en<br />

samling innspillinger fra disse platene,<br />

pluss noe nytt materiale.<br />

Det er mye pianosolo-musikk her, og<br />

stilmessig har det et sterkt slektskap<br />

til musikken til After Crying, men<br />

uten resten av bandet blir uttrykket<br />

nødvendigvis noe annet. De tre første<br />

kuttene er fra albumet Tales,<br />

Letters og er musikk for solo piano,<br />

delikat, virtuost i et slags krysningspunkt<br />

mellom romantikk og impresjonisme,<br />

men også med tydelige<br />

tegn på at utøveren har hatt et ben<br />

innenfor rock og kontemporær<br />

musikk.<br />

Seks kutt er fra By The Break Of<br />

Dawn (2000). Her legger Vedres, i tillegg<br />

til piano, på vokal, fløyte og<br />

trompet. Dette er enklere, mer<br />

melankolsk, men samtidig mye<br />

vakrere musikk. Assosiasjoner til<br />

Crimsons Moonchild dukker opp. Her<br />

brukes bredere og mer tradisjonelle<br />

dur- og mollakkorder, og Vedres’<br />

vokal passer perfekt i all sin relativt<br />

uskolerte enkelhet.<br />

Etter denne delen følger to låter fra<br />

albumet Dance Of Spirit hvor Vedres<br />

forlater pianoet til fordel for kirkeorgel<br />

og fiolin. Det blir uunngåelig en<br />

sakral stemning over musikken, og<br />

det typisk østeruropeiske musikkinntrykket<br />

kommer tydeligere fram. Det<br />

neste stykket er det tidligere uutgitte<br />

pianostykket List Of Free Ideas<br />

hvor han på snaut 14 minutter introduserer<br />

og utvikler 10 små ideer – alt<br />

fra jazz via rock (det er ikke så ulikt<br />

mye av Keith Emersons pianoarbeid)<br />

til samtidsmusikk. Neste parti låter<br />

er fra Ephata 1 (2001) hvor han<br />

benytter synth, piano, fiolin og<br />

vokal, og det blir da også disse<br />

låtene som er nærmest progressiv<br />

rock selv om total mangel på rytmeseksjon<br />

gjør at det blir lite rock. Dramatiske<br />

og på ny melankolske komposisjoner<br />

som vil tiltale alle som har<br />

sans for After Crying.<br />

ALAN WHITTAKER<br />

top of the world<br />

Vi anmeldte Whittakers forrige album i <strong>Tarkus</strong><br />

<strong>nr</strong>. 24. På denne utgivelsen har han<br />

kvittet seg med litt av singer-songwriterpreget<br />

og produsert en noe tyngre plate.<br />

Fremdeles er det langt mellom de virkelig<br />

gode låtene, det blir på en måte litt for snilt<br />

uten at jeg helt tror at det er meningen, men han er definitivt på vei.<br />

Tidvis ligger musikken litt i tidlig Genesis/Anthony Phillips-området,<br />

men i en moderne – litt for moderne – innpakning, sterile trommemaskiner<br />

kler denne musikken svært dårlig. Andre ganger er det dessverre<br />

nesten som å høre Mr. Mister. Hr. Whittaker er nok fremdeles<br />

ikke mer enn lovende. UK 2003, 59:58, alan.whittaker@virgin.net<br />

(Sven)<br />

ANTHONY PHILLIPS<br />

battle of the birds<br />

Denne plata, spilt inn i 1976-78, men ikke<br />

utgitt før nå og laget i samarbeid med Harry<br />

Williamsom og Didier Malherbe, er ikke stort<br />

annet enn en keltisk eventyrfortelling fortalt<br />

av bl.a. Gilli Smyth med litt forsiktig<br />

musisering bak. Av absolutt marginal interesse<br />

selv for fanatiske fans av de medvirkende.<br />

UK 2004, 50:58, www.voiceprint.co.uk (Sven)<br />

AQUAPLAN<br />

paperimeri<br />

Snill finsk melodiøs prog, en plate som<br />

veksler fra upersonlig gitarpop til småfiks<br />

jazzrock og vakker folkprog. Delikat kvinnelig<br />

vokal og smakfullt gitararbeid preger<br />

denne plata som gjør lite ut av seg, men<br />

som har adskillig å by på for dem som tar<br />

bryet med å gi den tid. Finland 2003, 45:37, www.aquaplan.org (Sven)<br />

ARS NOVA<br />

biogenesis project<br />

Gjestespill fra flere italienske prog-musikere<br />

har gitt Ars Novas nyeste konseptalbum<br />

overtoner som er en blanding av italiensk og<br />

japansk prog. For øvrig pøser jentene i Ars<br />

Nova på med alle symfo/metal-virkemidler<br />

som finnes: Overdådige orgel og space-synther,<br />

hurtige og stadig skiftende melodilinjer, et ambisiøst, men<br />

uklart sci-fikonsept, Kansas-fioliner og lån fra et klassisk stykke (Griegs<br />

Morgenstemning). De har det virkelig travelt for å få med litt av<br />

alt, og som et resultat er Biogenesis Project mer enn overlesset. Ganske<br />

underholdende plate, om du unngår å ta den for alvorlig. Men den<br />

krever noen gjennomlyttinger.<br />

Japan 2004, www.musearecords.com (Trond S)<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 23

Side 24 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>

Den siste platen det er hentet kutt<br />

fra heter Music For Piano, og her<br />

viser han med all tydelighet hvilken<br />

virtuos pianist han er i krysningspunktet<br />

mellom klassisk og rock.<br />

Det står skrevet i heftet som følger<br />

med at Czaba Vedres regnes blant de<br />

20-25 beste pianistene i kontemporær<br />

rock. Bullshit! Vis meg en eneste<br />

som er bedre! Et flott album, men<br />

kanskje ikke for de mest rock-fikserte<br />

av dere.<br />

Periferic Records<br />

www.perifericrecords.com<br />

ETCETERA<br />

tales of ardour and deceit<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Danmark<br />

Innspilt 2000-2001<br />

Utgitt 2004<br />

Plateselskap Record Heaven<br />

Katalog<strong>nr</strong> RHCD39<br />

Spilletid 59:38<br />

D<br />

Sven Eriksen<br />

anske Etcetera ga ut sitt forrige<br />

album så langt tilbake som i<br />

1998 – et album som viste<br />

lovende takter, men som ble noe<br />

skjemmet av en dårlig produksjon.<br />

Produksjonen er noe bedre her, men<br />

det er fremdeles mer å gå på. Musikalsk<br />

følger Tales of Ardour And<br />

Deceit opp der Fin De Siecle slapp, en<br />

idérik, rendyrket progressiv rock med<br />

inspirasjoner hentet fra storheter<br />

som Genesis, Gentle Giant og Van Der<br />

Graaf Generator.<br />

Det åpner veldig bra med den over 16<br />

minutter lange The Song Of Marsh<br />

Stig hvor de hele tiden skifter temaer,<br />

et musikkstykke som får tankene<br />

til å gå vekselvis i retning av Genesis’<br />

glansdager, Van Der Graaf Generators<br />

mørke og hektiske lydvegger og ELPs<br />

grandiose symfo. Et praktfullt stykke<br />

progrock i en meget velskrevet og<br />

kreativ, men kanskje ikke spesielt<br />

nyskapende låt.<br />

De fortsetter med den korte, vakre<br />

Songs som innledningsvis til forveksling<br />

ligner Gentle Giants Aspirations,<br />

og som er et nydelig stykke musikk<br />

med et flott vokalarrangement og en<br />

vakker melodi. Og de slipper ikke<br />

forkjærligheten for musikk i Gentle<br />

Giant-land. Kentish Suite bygger de<br />

på et GG-aktig riff, og underveis er<br />

de innom mange musikalske steder<br />

brødrene Shulman godt kunne ha<br />

besøkt en gang. Men nok en gang<br />

overbeviser låtskriver og hovedinstrumentalist<br />

(han spiller nesten alt<br />

unntagen trommer) Frank Carvalho<br />

med sin utsøkte sans for melodi,<br />

akkorder og ikke minst det å sette<br />

sammen ulike stemninger til en harmonisk<br />

helhet.<br />

The Lady Of Cantela er en portugisiskinspirert<br />

instrumental basert innledningsvis<br />

rundt akustiske gitarer,<br />

men den bygger etterhvert opp til<br />

noe Genesis-aktig med “drone”-komp<br />

og fine soloer for ulike synther. Alle<br />

komposisjonene på plata har et felles<br />

tema: Som tittelen indikerer tar de<br />

utgangspunkt i virkelige hendelser<br />

som alle handler om nettopp lidenskap<br />

og svik. The Ghost Of Yang, som<br />

henter sin fortelling fra Kina, er et<br />

storslagent anlagt instrumentalt<br />

verk. For første gang merker vi en<br />

viss slitasje i låtskrivingen. Her<br />

finner vi langdryge solopartier uten<br />

vesentlig utvikling som vi har vært<br />

lykkelig forskånet for til nå. Mangelen<br />

på rent kompositorisk innhold<br />

kompenseres med heftig bruk av<br />

mellotronsamples og vidløftige<br />

synthøvelser, men til tross for glimtvis<br />

flotte partier blir helhetsinntrykket<br />

av dette avslutningskuttet noe<br />

mer halvhjertet enn resten av plata.<br />

Det forhindrer allikevel ikke at Tales<br />

Of Ardour And Deceit er en av de<br />

mest oppløftende og genuint entusiastiske<br />

progplatene jeg har hørt det<br />

siste året, og den er en plate alle<br />

som liker god, gammel progressiv<br />

rock virkelig kan nyte om og om<br />

igjen. Og etterpå er det bare å kjøpe<br />

Fin De Siecle hvis du ikke allerede<br />

har den.<br />

Record Heaven<br />

www.recordheaven.net<br />

EYESTRINGS<br />

burdened hands<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet USA<br />

Innspilt 2003<br />

Utgitt 2004<br />

Plateselskap Split Difference<br />

Katalog<strong>nr</strong> SDR 78001<br />

Spilletid 66:04<br />

V<br />

Sven Eriksen<br />

okalist, keyboardist og låtskriver<br />

i dette nye, amerikanske bandet<br />

heter Ryan Parmenter, og han<br />

har nok lært ett og annet knep av sin<br />

onkel Matthew i Discipline (Disciplines<br />

bassist Mathew Kennedy er forresten<br />

også bassist her) – og da vet vi<br />

omtrent hvor landet ligger rent musikalsk<br />

på denne plata, ja for det er store<br />

likheter mellom de to bandene.<br />

THE HOMOSEXUALS<br />

the homosexual’s record<br />

Alle kjente opptak m. denne provokative artpunktrioen,<br />

dvs. hele ReR-skiven fra ‘84<br />

(innsp. ‘78) + fem upubliserte spor. Medlemmene<br />

traff hverandre under et fremstøt mot<br />

en nazimarsj i London i ‘77, og valgte bandnavnet<br />

som en bevisst overskridelse, ment å<br />

skulle distansere enhver entusiasme som ikke var hjertefølt. Noen få likheter<br />

m. andre frittenkende punkgrupper (Gang of Four, Crass), men H<br />

var virkelig distinkte og avanserte på sitt vis. Vinylversjonen er for øvrig<br />

blant de sjeldneste fra ReR, men etter sigende også en av de minst etterspurte,<br />

grunnet det åpenbare sidespranget albumet utgjør. Selv har jeg<br />

alltid kost meg med platen, og noen av de vakreste britiske punkperlene<br />

finner jeg her (Kiss With Venom, False Sentiments). Og hvordan mislike<br />

et band som anvendte slakt-anmeldelsen fra NME som tekst i en låt<br />

England 2004/1978, www.rermegacorp.com (Rikard)<br />

TERRENO BALDIO<br />

terreno baldio<br />

Jeg valgte å forbigå dette albumet i ‘Arkivaren’-artikkelen<br />

om Sør-Amerika, da platen<br />

kun forelå i nyinnspilt 90-tallsversjon m.<br />

engelske tekster, og originalens mastertape<br />

etter ryktene var tapt. Akkurat dette siste<br />

stemte visst, for nå utgis i stedet en vinylavspilling<br />

på CD. Anerkjent som en av de aller beste brasilianske progskivene<br />

gjennom tidene – gjett om jeg så frem. Inntil det gikk opp for<br />

meg at vinyleksemplaret trolig har gått i ujevne omdreininger og etterlatt<br />

en intonal og skeivtlydende overføring! Om den sterkt GGiant- og<br />

PFM-relaterte musikken her er aldri så praktfull i seg selv, ødelegges<br />

langt på vei den endelige lytterakten. CD-folderen er gjennomillustrert<br />

og utskrevet med bandkrøniker og det hele, men nevnte tekniske skavank<br />

hindrer meg fra å kunne gi reslippet en uforbeholden tilråding.<br />

Brasil 2003/1976, www.musearecords.com (Rikard)<br />

TWELFTH NIGHT<br />

art & illusion<br />

Bandets andre studioalbum – tredje totalt.<br />

Vokalist Geoff Mann er erstattet av Andy<br />

Sears, ellers er alt som før. Deres spesielle<br />

form for energisk, smårufsete og tidvis primitiv,<br />

men på sin måte avanserte og følelsesladede<br />

neoprog - ikke minst i tekstene.<br />

Flere bonus-spor enn originale albumlåter (blant annet den mektige<br />

Blondon Fair) gjør dette til en fin utgivelse, den fjerde i rekken på<br />

Cyclops, og skal vi tro promomateriellet deres, er det enda tre til på<br />

venteliste. Et band som fortjener – og får -– en verdig relansering.<br />

UK 1984/2003, 71:14, Cyclops www.twelfthnight.info (Sven)<br />

VORTEX<br />

1975-1979<br />

2CD fra oversett band som musikalsk lå ml.<br />

Soft Machine og tidl. Nucleus på debuten<br />

Vortex, innspilt for å akkompagnere et teaterstykke<br />

i ‘75. Lite skilte denne utgaven fra<br />

et hav av navn i den halvstuderte bresjen av<br />

eurojazzrock, og platen er vel helst av historisk<br />

verdi. Les Cycles de Thanatos (‘79) sentreres rundt en 25 min.<br />

lang suite, med start i 4-5 takter fra Messiaens Et Exspecto Resurrectionem<br />

Mortuorum! Besetningen er en litt annen (stadig m. brødr. Jean<br />

Pierre/Jacques Vivante på hhv. keys/bass) og den særs innviklede<br />

musikken er blitt langt mer personlig enn før, med fjerne hint til<br />

datidens Art Zoyd, Terpandre, Magma og Dün. Majestetisk uten å være<br />

pompøst, energisk men aldri stressende, hensiktsmessig komponert<br />

tross et overhengende detaljmylder. Flere bonuslåter, uten at dette<br />

trengs for å heve albumets helhetlige styrke. Plateselskapet har ellers<br />

lagt flid ned i CD-heftet, med eurojazz-eksperten Aymeric Leroy bak<br />

kommentarene. Ekstra pluss for enkelt og effektivt cover.<br />

Frankrike 2003, www.musearecords.com (Rikard)<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 25

Ikke riktig så dystert som Discipline,<br />

men med sine klart mørke sider, og<br />

med et lite øye i retning pop-prog<br />

(f.eks Izz og Rocket Scientists) og et<br />

annet i retning power prog.<br />

Bandet har en “klassisk” besetning,<br />

men de klarer å variere lydbildet bra.<br />

Dessuten er unge Parmenter en vel så<br />

bra låtskriver som sin onkel. Stemmen<br />

hans tar mange veier. Noen<br />

ganger synger han ikke ulikt Anthony<br />

Phillips, og tidvis får jeg da også<br />

assosiasjoner til dennes mest progressive<br />

plate – Sides. Som for<br />

eksempel i Nothing og Just A Body.<br />

Just A Body har forresten også en<br />

touch av David Bowie, mens Anachronism<br />

bare er en flott proglåt. Tre<br />

lange kutt gir bandet anledning til å<br />

strekke ut med mange temaer og<br />

stemninger. Det gjør de forsåvidt i<br />

hvert av de kortere kuttene også.<br />

Burdened Hands er en plate som farer<br />

over et bredt spekter av musikk, det<br />

symfoniske, det komplekse, det<br />

melodiøse (enkelte av låtene er vanskelig<br />

å få ut av hodet når de først<br />

har satt seg der), det intrikate, det<br />

røffe, det sarte. Felles for alt de gjør<br />

er at det er intelligent skrevet og<br />

framført med en kombinasjon av kjølig<br />

perfeksjonisme og varm lidenskap.<br />

En varmt anbefalt plate.<br />

Eyestrings<br />

www.eyestrings.com<br />

GUAPO<br />

five suns<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet UK<br />

Innspilt 2002-2003<br />

Utgitt 2004<br />

Plateselskap Cuneiform<br />

Katalog<strong>nr</strong> RUNE 184<br />

Spilletid 61:12<br />

D<br />

Trond Gjellum<br />

en britiske gruppa Guapo har<br />

på relativt kort tid skapt seg et<br />

rykte som et kompromissløst<br />

eksperimenterende og stadig søkende<br />

band litt i den samme gata som This<br />

Heat, et annet eksperimentelt band,<br />

gikk i på sent syttitall. Vi snakker om<br />

ganske dyster, ukonvensjonell eksperimentell<br />

progrock som også utnyttet<br />

annen teknologi enn bare rockeinstrumentene<br />

til å klanglegge musikken<br />

sin. David O’Sullivan (gamle,<br />

ærverdige keyboards som Mellotron,<br />

Fender Rhodes og harmonium samt<br />

gitar og elektronikk), Dave Smith<br />

(trommer og perkusjon) og Matt<br />

Thompson (bass, gitar og elektronikk)<br />

er tre uhyre stilsikre musikere<br />

som vet å ha de rette forbildene. Ikke<br />

bare This Heat elementer gjør seg<br />

som referanse, men hyppige musikalske<br />

hentydninger til Magma (særlig<br />

rundt deres Udu Wudu periode)<br />

finner også sted. Men den fella Guapo<br />

ikke går i, er å kun forelske seg i<br />

gamle dager og dyrke dette. Guapo<br />

makter å kombinere soundet til inspirasjonskildene<br />

sine med moderne<br />

klanger og komposisjonsmetoder som<br />

henter vel så mye fra elektronika og<br />

jazz som klassisk progrock. Utkommet<br />

av dette er en friskhet og vitalitet<br />

som jeg har til gode å ha hørt på<br />

en god stund. Det er ikke så mye mer<br />

å si enn at dette burde være obligatorisk<br />

for alle som vil ha en ekte, progressiv<br />

kosestund i vintermørket.<br />

Cuneiform Records<br />

www.cuneiformrecords.com<br />

GUILLAUME CAZENAVE<br />

the mediation project part<br />

one – worship scraped<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Frankrike<br />

Innspilt 2003<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap Dreaming/Musea<br />

Katalog<strong>nr</strong> DR 8422.AR<br />

Spilletid 47:14<br />

Trond Sætre<br />

ile under Electronic music”, står<br />

det på baksida av denne CDen,<br />

Fet merkelig forsøk på å kategorisere<br />

et album som likner på - jeg vet<br />

ikke hva. Enhver prog-artist med<br />

respekt for seg selv prøver å krysse<br />

sjangrer av og til, men Guillaume<br />

Cazenave gjør det mer konsekvent<br />

enn de fleste. Umiddelbart er det lettest<br />

å peke ut industriell rock, metal,<br />

jazz, og elektronika i blandingen.<br />

Tekstene er ikke noe mindre overveldende<br />

og forvirrende, selv om de har<br />

et mer gjennomgående tema. Så vidt<br />

jeg kan skjønne handler det mye om<br />

hvordan religion kan påvirke følsomme<br />

sinn. For øvrig krever det mye<br />

konsentrasjon for å følge med i teksten,<br />

selv om du har heftet foran deg.<br />

Cazenave hopper mellom stilartene i<br />

et ugudelig tempo, men det er ikke<br />

umulig å følge med. Bortsett fra<br />

enkelte thrash metal-utbrudd (dem<br />

er det riktignok mange av) er musikken<br />

hans nesten som en jevn strøm<br />

som det fint går an å bare nyte –<br />

etter et par gjennomlyttinger. En må<br />

venne seg til Cazenaves musikk.<br />

Albumet fungerer best hvis du tenker<br />

på det som et hele, snarere enn<br />

som inndelt i seks spor. Middelsporet<br />

Interpassive Neuro Activity, på 21<br />

minutter uten gjennomgående tema,<br />

er mest representativt i så måte.<br />

Guillaume Cazenave sår mye tvil om<br />

sin identitet som artist: Er han en<br />

pretensiøs viktigper som med vilje<br />

prøver å lage en musikkform mest<br />

mulig ulikt alt annet – eller er musikken<br />

hans et uttrykk for oppriktig<br />

kunstnerisk engasjement Jeg velger<br />

å tro det sistnevnte. Uansett, i en<br />

alder av bare 25 år har mannen<br />

utviklet seg til å bli en usedvanlig<br />

original komponist og musiker, og jeg<br />

er spent på den videre utviklingen.<br />

Worship Scraped er visstnok bare det<br />

første i en serie på fem konseptalbum<br />

om menneskets tilstand. Et så ambisiøst<br />

prosjekt kan gå begge veier.<br />

Cuneiform Records<br />

www.musearecords.com<br />

www.liahproject.com<br />

IN CAHOOTS<br />

all that<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet UK<br />

Innspilt 2003<br />

Utgitt 2004<br />

Plateselskap Cuneiform<br />

Katalog<strong>nr</strong> RUNE 181<br />

Spilletid 67:07<br />

P<br />

Trond Gjellum<br />

hil Miller er vel for de aller fleste<br />

kjent som gitarist for legendariske<br />

Hatfield and the North<br />

og Matching Mole, men hans karakteristiske<br />

gitarspill har fått utløp<br />

gjennom en rekke andre musikalske<br />

utløp i tiden siden, og In Cahoots er<br />

vel det bandet som han i de fleste<br />

tilfeller har gjort seg gjeldende i. Miller<br />

har alltid tilkjennegitt sin interesse<br />

for jazz, og In Cahoots har vel<br />

alltid markert seg som et jazzband<br />

mer enn et typisk progband. Nå hadde<br />

jo også band som Hatfield og Matching<br />

Mole mer enn nok jazz i sitt<br />

musikalske uttrykk, men der vanket<br />

det også solide doser påvirkning fra<br />

avantgarde, prog og psykedelia, noe<br />

som mer eller mindre er helt fraværende<br />

i In Cahoots.<br />

Men som jazz er ikke In Cahoots noe<br />

dårlig valg, og dette livealbumet innspilt<br />

i USA i fjor gir et balansert bilde<br />

av hva bandet står for. Sangformen<br />

er veldig tradisjonell; hode med noen<br />

melodiske innspill, deretter en rekke<br />

soloer før det så avsluttes omtrent<br />

som det begynte. Selv om det er<br />

mange fine riff og melodier, er likevel<br />

skiva såpass mye preget av lange<br />

soloforløp som strengt tatt føles litt<br />

unødvendige. De fleste låtene kunne<br />

med fordel vært noen minutter kortere<br />

uten at kvaliteten hadde blitt<br />

vesentlig forringet. Men er melodisk<br />

jazz-fusion noe som scorer høyt hos<br />

deg, burde denne skiva skyte godt<br />

inne på det svarte på den musikalske<br />

blinken.<br />

Cuneiform Records<br />

www.cuneiformrecords.com<br />

INKÁBB HOLNAP<br />

tomorrow instead<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Ungarn<br />

Innspilt 2003<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap Periferic Records<br />

Katalog<strong>nr</strong> BGCD 120<br />

Spilletid 55:50<br />

Trond Sætre<br />

fter Crying er vel det bandet<br />

som har størst sjanse for å bli<br />

Anevnt dersom temaet ungarske<br />

progband mot formodning skulle tas<br />

opp. Men de deler plateselskap med<br />

en håndfull andre lokale progressive<br />

artister, viser det seg - blant annet<br />

disse karene. Anført av gitaristen<br />

Krisztian Paar, gjør Inkább Holnap<br />

(ungarsk for “tomorrow instead” -<br />

bandnavnet er tospråklig og albumet<br />

er selvtitulert) hermed sin platedebut.<br />

Inkább Holnap spiller for øvrig en<br />

litt annen type prog enn After Crying.<br />

Jazzrock er deres felt, og på dette<br />

området er de et av de beste, nye<br />

bandene som har dukket opp på et<br />

par år. Å kalle dem for et fusionband<br />

er for enkelt, da de ligger et stykke<br />

nærmere klassisk symfo-rock enn<br />

andre slike band. For det meste beveger<br />

de seg stilfullt mellom moderne<br />

fusion og mørk 70-tallsprog. En<br />

typisk IH-melodi balanserer konstant<br />

mellom suggererende keyboard-tema<br />

og tung, knusktørr jazzgitar. For<br />

variasjonens skyld har vi også stykker<br />

som See Saw, en melodiøs jazzlåt<br />

som veksler mellom piano og keyboard.<br />

Men høydepunktet er nok 1000<br />

Lei, der fine, melodiske partier settes<br />

opp mot utbrudd av tung symfonisk<br />

rock, og til slutt smelter sammen -<br />

og således kanskje best demonstrerer<br />

dynamikken i IHs musikk.<br />

Inkabb Holnap har potensiale til virkelig<br />

å hevde seg på den progressive<br />

jazz-scenen, men utnytter det ikke<br />

helt. De trenger mer energi, for<br />

eksempel. Den musikalske dyktigheten<br />

er det lite å utsette på, men<br />

framføringen blir noen ganger halvhjertet.<br />

En stund venter man også at<br />

utøverne skal eksperimentere litt<br />

mer, for de gjør noen krumspring.<br />

Side 26 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>

Men så viser de seg alltid å være av<br />

den forsiktige sorten likevel.<br />

Produksjon og sammensetning er imidlertid<br />

upåklagelig. Albumet har egentlig<br />

ingen svake låter, bare en jevn<br />

strøm av sofistikert jazzrock, og jeg<br />

ville si at de er Øst-Europas mest interessante<br />

progband siden Ankh. Her må<br />

tilføyes at så mange østeuropeiske<br />

band har jeg i grunnen ikke hørt...<br />

Periferic Records<br />

www.perifericrecords.com<br />

KARNATAKA<br />

delicate flame of desire<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet UK<br />

Innspilt 2003<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap Immrama Records<br />

Katalog<strong>nr</strong> ktkcd003<br />

Spilletid 61:31<br />

K<br />

arnataka er ute med sitt tredje<br />

album. Neo-folkrockbandet som<br />

så langt har vært lovende, men<br />

som etter min mening har hatt mye å<br />

gå på når det gjelder selve låtmaterialet.<br />

Dog er de flinke til å utnytte de<br />

øvrige ressursene de har. Rachel<br />

Jones har en eksepsjonell stemme,<br />

spilleteknisk er de helt OK, og platas<br />

lydbilde er fyldig og behagelig.<br />

Det er fremdeles umulig ikke å sammenligne<br />

dem med Mostly Autumn,<br />

de har en identisk besetning og de<br />

lager musikk med nøyaktig de samme<br />

ingrediensene. Det virker som om Karnataka<br />

bevisst og uten hemninger<br />

kopierer Mostly Autumn i alt de gjør,<br />

forskjellen er at der hvor MA pøser ut<br />

“nesten-klassikere” i store mengder er<br />

Karnatakas musikk så uendelig anonym<br />

– pen, velspilt og flott produsert<br />

– men anonym.<br />

Nesten alt går i samme tempo,<br />

akkordprogresjonene er forutsigbare<br />

og går igjen fra låt til låt, og jeg må<br />

bare in<strong>nr</strong>ømme at hvor mye jeg enn<br />

ønsker at dette skal være en bra plate,<br />

ender jeg opp med å kjede meg så<br />

grusomt at jeg mest av alt skulle<br />

ønske at dette bandet enten gjorde<br />

noe radikalt eller rett og slett pakket<br />

sammen og ga seg. Sjelden har en<br />

plate gitt så mye næring til min<br />

påstand om at det er mye viktigere<br />

HVA du spiller enn HVORDAN du spiller<br />

det. Zzzzzzzzz...<br />

Immrama Records<br />

www.karnataka.org.uk<br />

Sven Eriksen<br />

TOUCH<br />

touch<br />

Sven Eriksen<br />

ECLECTIC DISCS<br />

Eclectic Discs er et nytt engelsk plateselskap<br />

(hjemmehørende i Canterbury)<br />

som blant annet har spesialisert seg på<br />

re-utgivelser av spennende plater fra<br />

60-, 70- og 80-tallet. De har innledningsvis<br />

tatt for seg fem plater.<br />

Touch var et av amerikansk psykedelia/protoprogs aller mest spennende band. Med en<br />

fandenivoldsk energi framsto de som en miks av Vanilla Fudge, Traffic og veldig tidlig<br />

Genesis. De kombinerer galskap med intelligent låtskriving, og låtmaterialet svinger<br />

fra vill psykedelia i We Feel Fine til nærmest jazzballade i den fine Alesha And Others.<br />

Utgivelsen har fem bonus-spor, blant annet en uutgitt single fra 1968 – året før albumet<br />

ble laget, et par alternative versjoner og en 12 minutter lang instrumental fra 1973 da bandet var blitt et<br />

rent progband med synther, mellotroner og hele pakka. Et band som hadde fortjent å bli stort, og en plate som<br />

hører hjemme i enhver seriøs progsamling.<br />

1969/2004, USA, 79:32<br />

LOCOMOTIVE<br />

we are everything you see<br />

Locomotive hadde en hit før denne LP-plata, mens singelen som ble hentet herfra (og<br />

med en tekstlinje som ga navnet til plata), Mr. Armageddon, utrolig nok ble en flopp.<br />

Musikalsk er dette adskillig enklere enn Touch. Mr. Armageddon er en slags blues-psykedelia<br />

med mye orgel og en kraftig blåserrekke (som besto av bl.a. Dick Heckstall-<br />

Smith, Chris Wood, Lyn Dobson og He<strong>nr</strong>y Lowther – bandet hadde forøvrig ingen gitarist).<br />

We Are Everything You See er et veldig tidstypisk produkt som er festlig lytting<br />

hvis du har ørene innstilt på 1969, men plata har ikke tålt tidens tann riktig så bra som mye annet fra samme<br />

tid. Det tredelte “konseptet” The Loves Of Augustus Abbey kaller nok mer på smilebåndet enn på seriøs fordypning.<br />

Utgivelsen har seks bonus-spor, alle er singler fra tiden rett etter at albumet ble utgitt, og er stort sett<br />

mer tradisjonell soulbasert popmusikk – ikke helt ulikt The Foundations.<br />

1969/2004, UK, 62:23<br />

CLIVE JOHN<br />

you always know where you stand with a buzzard<br />

Clive John er kjent fra den walisiske gruppa Man, og han fikk hjelp av flere av gruppas<br />

medlemmer på denne soloplata fra 1975. Musikalsk er det velspilt, men relativt<br />

enkel bluesrock med ett og annet akseptabelt øyeblikk også for progfans. Ingen<br />

bonus-spor.<br />

1975/2004, UK, 48:09<br />

MANDALABAND<br />

the eye of wendor: prophecies<br />

The Eye Of Wendor er Mandalabands andre plate (den som åpner med tittelmusikken til<br />

TV-seriene om Brødrene Dal) hvor David Rohl med hjelp av blant annet Barclay James<br />

Harvest, 10cc, Sad Café, Justin Hayward, Maddy Prior og The Hallé Orchestra lager en<br />

plate full av snill, ultrasymfonisk progressiv rock. Det er grandiost og storslagent med<br />

ofte voldsomme, men samtidig luftige lydbilder, ikke så rent lite preget av de mange<br />

medvirkende artistene. Det er ikke så mange minneverdige komposisjoner, det som gjør plata hørverdig er først<br />

og fremst den fine produksjonen og de lekre orkesterarrangementene (i hovedsak skrevet av avdøde Ritchie<br />

Close - som senere dukket opp på Camels Pressure Points - senere enn denne plata, altså). Plata er et konsept<br />

inspirert av egyptisk mytologi (Dave Rohl er idag en anerkjent egyptologist), og det er slett ikke noen ueffen<br />

plate, men du bør ha sans for de medvirkende gjestene. Som bonus har Eclectic lagt til en alternativ miks av<br />

Dawn Of A New Day, låta som Justin Hayward har vokal på.<br />

1978/2004, UK, 44:45<br />

WOOLLY WOLSTENHOLME<br />

black box recovered<br />

Black Box Recovered er en utgivelse av plata Black Box, spilt inn i 1981, men først<br />

utgitt i 1994 av Voiceprint, den gang i kombinasjon med Woollys første soloalbum<br />

Mæstoso (1980). Eclectic har plusset på hele ni bonus-spor, blant annet demoer av<br />

låter fra Mæstoso, tre live-kutt fra 1982 og en helt fersk demo. På Mæstoso fulgte Wolstenholme<br />

opp sine symfoniske sider som krydret platene til Barclay James Harvest<br />

fram til 1979. Black Box er noe mer AOR-aktig i formen, faktisk nær den retningen BJH selv tok. I positiv retning<br />

merker vi oss Deceivers All (som også var å finne på Rime Of The Ancient Sampler - The Mellotron Album og<br />

som bærer stor likhet med BJHs She Said), The Will To Fly, en vakker liten ballade, og Open som har i seg mye<br />

av den samme grandiose symforocken som Wolstenholmes komposisjoner for BJH. Av bonusmaterialet er de tre<br />

livekuttene mest interessante (hentet fra en bootleg) og viser et adskillig tøffere band enn studioinnspillingene.<br />

Bandet inneholdt blant annet Steve Broomhead og Kim Turner som Wolstenholme hadde møtt under innspillingen<br />

av The Eye Of Wendor.<br />

1981-82/2004, UK, 77:23<br />

Eclectic Discs<br />

www.eclecticdisks.com<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 27

KOTEBEL<br />

fragments of life<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Spania<br />

Innspilt 2003<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap Musea<br />

Katalog<strong>nr</strong> FGBG 4509.AR<br />

Spilletid 72:09<br />

K<br />

Trond Sætre<br />

otebel gjorde seg først bemerket<br />

med det melodiøse konseptalbumet<br />

Mysticae Visiones i<br />

2001. Og selv om jeg syntes det var<br />

en utmerket plate, gleder det meg å<br />

høre at oppfølgeren viser tegn til<br />

fornyelse.<br />

Om Fragments Of Life ikke akkurat<br />

er revolusjonerende, så utvikler<br />

gruppa seg videre. New Age-følelsen<br />

fra forrige album er mindre, og med<br />

flere gitarer og raskere melodilinjer<br />

låter Kotebel mer som progressiv r o<br />

c k denne gangen. Men det har også<br />

blitt viktigere for gruppa å prøve<br />

ulike stilarter – fra åpningssporet<br />

Hades, som blander gitarrock med<br />

latinske rytmer og klassisk koring,<br />

til den avsluttende Children Suite,<br />

som er en ren pianosuite i impresjonistisk<br />

stil.<br />

Vokalen er også blitt viktigere. Denne<br />

gangen har de med ordentlige<br />

sanger, som Hades og den 15 minutter<br />

lange og allsidige Fuego. Dessuten<br />

eksperimenteres det med raske,<br />

messende monologer. Alt sammen er<br />

på spansk, men oversettelser er vedlagt<br />

om du skulle være interessert.<br />

Også nytt av året er at Kotebels primus<br />

motor, Carlos Plaza, lar andre<br />

medlemmer av bandet få hevde seg.<br />

Gitaristen César Garcia har skrevet,<br />

og spiller alene, El Quimerista I-III.<br />

Navnet til tross er disse tre stykkene<br />

ganske ulike, og Garcia demonstrerer<br />

at han har talent til å komponere<br />

for, og spille på, både gitar<br />

og keyboard.<br />

Kotebel er et band med svært sterke<br />

røtter til 70-tallet, men utover det<br />

blir de stadig vanskeligere å kategorisere.<br />

De bruker alle elementene fra<br />

klassisk prog, men det er for å<br />

utvikle sin egen stil, ikke for å imitere.<br />

Nok en gang viser de seg som<br />

en av de beste artistene i Museas<br />

stall.<br />

Musea<br />

www.musearecords.com<br />

www.kotebel.com<br />

MINDFLOWERS<br />

improgressive<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Ungarn<br />

Innspilt 2002<br />

Utgitt 2002<br />

Plateselskap Periferic Records<br />

Katalog<strong>nr</strong> BGCD 110<br />

Spilletid 67:04<br />

D<br />

Trond Sætre<br />

revet fram av bassisten Balász<br />

Szendöff kommer enda et<br />

instrumentalt jazz-progorkester<br />

fra Ungarn og Periferic – skjønt<br />

kronologisk kom dette albumet før<br />

Inkabb Holnaps debut. I motsetning<br />

til Inkabb Holnap er Mindflowers<br />

mer et fusion/rock-band med progressive<br />

innslag. Det betyr ikke at<br />

de er kjedlige, men at de låter mer<br />

som fusion, til tross for et utall<br />

andre stilarter som er med på albumet.<br />

Plata begynner oppskriftsmessig<br />

med Red Spider, et typisk raskt,<br />

gitardominert jazzrock-stykke, og<br />

Falling, en rendyrket, avslappende<br />

fusion-låt helt uten utfordringer<br />

eller brudd med harmonien. Etter<br />

hvert spriker det litt mer, med låter<br />

som Why, en kort jazzballade med<br />

sjustrengers bass, sofistikerte og<br />

utsvevende Crying Skies, folk-aktige<br />

og nesten tvers gjennom akustiske<br />

Flo’s Kisses. Innimellom får vi låter<br />

med rene heavy-passasjer. Albumet<br />

avsluttes på tradisjonsrikt prog-vis<br />

med 22 minutter lange Talk With<br />

Myself. Bortsett fra et kort innslag<br />

av latino-jazz er det her stort sett<br />

bare snakk om gjenbruk av de samme<br />

virkemidlene i en større (og litt<br />

mer monoton) ramme. I forhold til<br />

lengden har ikke dette “eposet” så<br />

mye å tilføre albumet.<br />

Gruppas spesialitet ligger ikke først<br />

og fremst i deres evne til å variere<br />

mellom sjangrene; det er jo nærmest<br />

forventet. Mindflowers’ prestasjon er<br />

at de klarer å sette all musikken inn<br />

i en klar fusion/jazzrock-kontekst<br />

og dermed gi den mer enhet. Et<br />

interessant prosjekt innen moderne<br />

fusion, og vel verdt å sjekke ut.<br />

Periferic Records<br />

www.perifericrecords.com<br />

Side <strong>28</strong> <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>

THE NECKS<br />

drive by<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Australia<br />

Innspilt 2003<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap ReR<br />

Katalog<strong>nr</strong> ReR NECKS3<br />

Spilletid 60:16<br />

M<br />

Rikard A Toftesund<br />

ajoriteten av dagens rockjournalistikk<br />

er belemret med<br />

en defaitistisk holdning til<br />

språklige plattheter. Normen later til<br />

å være noe i retning av at simple<br />

formuleringer SKAL, BØR, VIL og MÅ<br />

få herske i harmoni med den mettede<br />

sivilisasjonen som avføder objektet/verket.<br />

Da jeg nå fikk høre den<br />

australske trioen The Necks’ sjette<br />

utgivelse, besluttet jeg å føye meg.<br />

Men forsøksvis bare for denne gang.<br />

Suggererende, erotisk, meditativ,<br />

anti-kontemplativ og altomfattende<br />

hypnotisk musikk. Plattheter, men<br />

dette er nå engang Drive By, kalt<br />

såpass fordi kontrabassisten Lloyd<br />

Swanton mener at musikken er skikkelig<br />

bra å kjøre bil til. Og jeg tviler<br />

ikke et sekund, albumet gir et godt<br />

argument for å drive uten mål og<br />

mening – annet enn å få lyttet/<br />

levd. The Necks kommer fra det diffuse<br />

tomrommet mellom moderne<br />

jazz og post-rock, og instrumentstallen<br />

her – med flygel og orgel (Chris<br />

Abrahams), ståbass, slagverk (Tony<br />

Buck) og forsiktige samples/bånd –<br />

gjengir tradisjonen for nakne lydsammenstillinger<br />

som i sin tid skapte<br />

rystninger i musikkverdenen (visse<br />

navn i am. 60-talls vestkystpsykedelia,<br />

Miles Davis’ Bitches Brew, Eno,<br />

Kraut-minimalisme). CDen inneholder<br />

ett enkelt stykke, fremlagt som<br />

en konstant tråd hvor enhver utvikling<br />

enten skjer ved diskrete rytmiske<br />

teksturnyanser mellom bass og<br />

perkusjon (som dog aldri innebærer<br />

endringer av selve taktmønsteret),<br />

eller over rolige berøringer av tangentbordene.<br />

Hovedtemaet i stykket<br />

er sånn sett en sparsom akkordrekke<br />

fra klaveret, trukket frem etter<br />

regelmessige intervaller med lagdelt<br />

og nesten lydløs improvisasjon, alt<br />

mens den standhaftige 4/4-bevegelsen<br />

står som en saltstøtte mot<br />

horisonten. Betegnende nok blir vi<br />

heldigvis ikke krenket med noen<br />

destinerbar avslutning.<br />

Drive By er som et definitivt soundtrack<br />

til reisen hinsides, et nydelig<br />

album som jeg knapt kan få rost tilstrekkelig.<br />

Denne musikkens appell<br />

vil trolig rekke lengre enn det meste<br />

annet vi skriver om i <strong>Tarkus</strong>, og<br />

absolutt alle, inklusive dem som tviler<br />

grunnet dårlig eller manglende<br />

erfaring med (skinn-)minimalistisk<br />

sonikkunst, anbefales en kjøretur.<br />

ReR Megacorp<br />

www.rermegacorp.com<br />

LUTZ GLANDIEN<br />

lost in rooms<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Tyskland<br />

Innspilt 2001<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap ReR Megacorp<br />

Katalog<strong>nr</strong> -<br />

Spilletid 48:34<br />

jobbe med den menneskelige<br />

stemmen i musikalske<br />

Åsammenhenger, har blitt gjort<br />

en rekke ganger opp gjennom<br />

musikkhistorien. Som man innefor<br />

språkforskning er klar over, er vår<br />

oppfatning av menneskelig tale,<br />

påvirket av kulturen vår. Det vil si<br />

at når vi blir konfrontert med komplekse<br />

lydteksturer, vil vår hørsel<br />

automatisk plukke ut harmoniske<br />

sekvenser som passer inn i kjente<br />

musikalske mønstre.<br />

Den tyske, elektroakustiske musikeren<br />

Lutz Glandien har i mange år<br />

jobbet med nettopp stemmemateriale<br />

som utgangpunkt for komposisjoner.<br />

På Lost in Rooms har han tatt<br />

stemmefragmenter fra en samtale en<br />

kanadisk danser har hatt med Glandien.<br />

Først får vi høre samtalen og<br />

deretter kommer musikken laget av<br />

de oppklipte bitene. Deretter har<br />

han føyd til andre lyder, som elektroniske<br />

pulser, lyder fra opptak av<br />

dagligdagse lyder som biltrafikk, en<br />

CD-spiller som hopper og laget<br />

musikk av det. Det kan låte “helt<br />

ute” i manges ører, men Glandien<br />

klarer på en unik måte og får fram<br />

det harmonisk vakre i menneskelig<br />

tale, og kombinert med effektive,<br />

repetitive rytmer, skapes et uhyre<br />

fint musikalsk hele. Ikke ei skive<br />

som kommer til å slite i stykker CDspilleren<br />

min, men gjerne ei skive<br />

jeg tar fram for å huske at god<br />

musikk ikke alltid trenger å ta<br />

utgangspunkt i det kjente og kjære.<br />

ReR Megacorp<br />

www.rermegacorp.com<br />

Trond Gjellum<br />

CLOUD CHAMBER<br />

dark matter<br />

Dette er ei ganske spesiell skive som dumpet<br />

ned i postkassa mi for en tid tilbake. Musikken<br />

er mer eller mindre helt improvisert, og<br />

besetningen skal visstnok være gitar, bass,<br />

ymse dulcimer-instrumenter, perkusjon og<br />

cello, men i de fleste tilfellene høres det ut<br />

som noe som kommer ut av en løpsk computer. Så å si all musikken er<br />

av usedvanlig rolig karakter, for det meste høres de ut som om de<br />

hele tiden skal hinte om at et eller annet musikalsk skal skje. Elementer<br />

av noe som for meg fremstår som tyrkisk eller arabisk musikk gir<br />

dog uttrykket en egenart som gjør at det ikke blir like kjedelig hele<br />

tiden. For direkte spennende og full av kontraster er musikken definitivt<br />

ikke. Det tas god tid, og ære være dem for det, men når det hele<br />

munner ut i noe som blir som et slags avbrutt musikalsk samleie, er i<br />

alle fall undertegnede ikke spesielt interessert.<br />

USA 2000, 59:54, www.barrycleveland.com (Trond G)<br />

GARLO<br />

coup de sang<br />

Fransk elektronikarock som høres ut som et<br />

mislykket forsøk på å fusjonere Primal Scream<br />

og Røyksopp kombinert med fransk visesang.<br />

Middelmådig produksjon, tvilsomme<br />

prestasjoner instrumentalt, plagsomt dårlig<br />

redigerte samples og loops. Nei.<br />

Frankrike 2002, 64:06, www.cipaudio.com (Trond G)<br />

DAVID LEE MYERS<br />

arcane device<br />

Sent på åttitallet ga engelskmannen David<br />

Lee Myers ut en LP og en singel på daværende<br />

Reccomended Records under navnet<br />

Arcane Device. Disse to utgivelsene er nå tilgjengelig<br />

på en CD. Musikken er i sin helhet<br />

laget av feedback som ble skapt på en spesiallaget<br />

mikser/støygenerator, og kan vel best beskrives som “støyelektronika”.<br />

Noen musikalske holdepunkter er det veldig få av, det<br />

låter mer som lydsporet til en enormt ekkel, futuristisk skrekkfilm.<br />

Rare klanger og lyder trenger seg fram her og der og gir “musikken”<br />

et rastløst og kaldt preg. Skumle saker dette her, og bare for de som<br />

føler det meste annet der ute i den store, musikalske verden er blitt<br />

alt for lett fordøyelig. UK 2003, 60:31, www.rermegacorp.com (Trond G)<br />

DAVID ROSE GROUP<br />

live<br />

En konsert fra 1978 med fiolin, bass, slagverk<br />

og keyboards. Jazzrock stort sett i<br />

bedagelig tempo, feilfritt spilt, men veldig<br />

stillestående. Gilgamesh på lavgir.<br />

Musea 2003, 71:20, www.musearecords.com<br />

(Sven)<br />

ERIK BARON<br />

dés accordes<br />

Érik Baron er en fransk komponist og Dés<br />

Accordes er et verk for gitarorkester (jeg tror<br />

det er femten stykker), forsterket med trommer,<br />

perkusjon, bassgitar og vokal. Langstrakte<br />

droner og støypartier veksler med<br />

mer rocka partier og direkte kjedelig blir det<br />

egentlig aldri. Men dette har Glenn Branca gjort i flere år allerede, og<br />

Barons musikk ligner mistenkelig ofte på det som Branca har gjort i<br />

snart 30 år. Innspillingen er gjort live og tydeligvis tatt opp rett fra<br />

mikseren, for balansen føles ofte merkelig og bassen er usedvanlig<br />

tynn og uten trøkk. Et hederlig forsøk, men det blir for likt forbildene.<br />

Frankrike 2003, 46:25, www.cipaudio.com (Trond G)<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 29

ET LITE BLIKK PÅ CARBON 7<br />

D<br />

Rikard A Toftesund<br />

ette selskapet ble opprettet for bl.a. å spre belgisk ny musikk til<br />

omverdenen. I en internasjonal CD-bransje som sliter, ikke bare<br />

p.g.a. markeds- og priskonjunkturer men regelrette kulturforskyvninger,<br />

er det få britiske og amerikanske kompanier som makter å<br />

gi plass til andre lands utspill. Hovedfokuset til Carbon 7 ligger på<br />

grenselandet avant rock/moderne jazz/improvisasjon/kontemporær<br />

komposisjon, og tidligere Univers Zero/Present-bassist Guy Segers er<br />

en av labelens bakmenn. <strong>Tarkus</strong> har tidligere anmeldt to Carbon 7-<br />

utgivelser, her følger noen flere smakebiter:<br />

LOUISE AVENUE<br />

let’s take one more (1993)<br />

En kammersekstett tilegnet materialet til cellisten Jan Kuijken, som<br />

enkelte vil kjenne fra bl.a. soloarbeidene til Univers Zero-leder Daniel<br />

Denis. Ilag med Kuijken deltar fhv. UZ-folk som Jean-Luc Plouvier<br />

(piano) og Dirk Descheemaeker (klarinett & sopransax). Lydbildet er i<br />

helhet fritt for elektriske innslag. Ergo har dette heller ingenting med<br />

rock å gjøre - vend og vri aldri så mye - men de korte og variable<br />

stykkene har både sjarm og affekt i massevis. Spor av nyere klassisk<br />

komposisjon (det meste mellom Messiaen og Boulez’ tidlige orkesterverker),<br />

klezmermusikk, bossanova, dancehall-jazz m.m.<br />

LA GRANDE FORMATION<br />

galilée (1994)<br />

Ellevemannsensemble som fører sammen fransk og amerikansk kammerjazz<br />

i en ambisiøs og gjennomkomponert, totalakustisk modell. Her<br />

er vokal tilrettelegging som får meg til å tenke på ytringene til radarparet<br />

Michael Mantler/Carla Bley (deres midt-til-sent 70-tallssamarbeid),<br />

men både Zappa (Grand Wazoo-prosjektet) og de storstilte synteseforsøkene<br />

til Stanley Kenton glimter i periferien. CDen er kanskje<br />

den beste jeg har hørt fra selskapet så langt, muligens fordi de melodiske<br />

figurene er såpass fremhevde; den 26 minutter lange E Pure si<br />

Muove når således uante høyder. En ordinert innfallsport til Carbon 7!<br />

HARDSCORE<br />

methane/surf, wind & desire (11999/2001)<br />

Begge foreløpige utgivelser til denne svært skolerte gruppen, som<br />

dirigeres av komponist/keyboardist/perkusjonist/programmør Frank<br />

Nuyts. Musikken er uvanlig tettbygd og i besettende aktivitet, men<br />

låner nok vel mye fra Zappas mest innfløkte skriverier. Især Surf er<br />

imidlertid en mektig imponerende oppvisning, og folk som liker sine<br />

tonekonstruksjoner mer underholdende enn emosjonelt stimulerende<br />

vil ha mye å hente her. I motsetning til La Grande Formation foregår<br />

all sang på engelsk hos Hardscore, men vokalutøvelsen er strengt tatt<br />

det svakeste leddet i musikken.<br />

…OG NOE ANNET…<br />

KOPECKY<br />

sunset gun<br />

Kopecky har ikke forandret seg så mye på tre<br />

album. Nok en gang går det mye i rutinert,<br />

mørk gitarrock. Små tegn til utvikling finnes<br />

det likevel: Keyboarden har fått mer plass,<br />

mens Joes Kopeckys gitarspill er blitt mindre<br />

heavy og mer komplekst. Tydeligst kommer<br />

dette fram på den ti minutter lange, luftige Selqet’s Kiss. Sitarballaden<br />

The Divine Art Of Flying fungerer som et friskt pust i det tunge repertoaret,<br />

og minner oss om det orientalske preget som er med på å gi<br />

Kopecky litt egenart. Legg til William Kopeckys sterke bass, og du har<br />

et habilt album fra en av de mer interessante gruppene innen metalprog.<br />

USA, 2003, 55:42, www.musearecords.com (Trond S)<br />

PANZERPAPPA<br />

farlig vandring<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Norge<br />

Innspilt 2003<br />

Utgitt 2004<br />

Plateselskap Avant Audio Productions<br />

Katalog<strong>nr</strong> aap 001<br />

Spilletid 49:53<br />

Rikard A Toftesund<br />

å var tiden omsider kommet for<br />

Panzerpappas etterlengtede før-<br />

album (de forrige var mer for Sste<br />

halvproffe demoer å regne). Gruppen<br />

har rukket å konsolidere både lyd,<br />

arbeidsstrategi og sitt eget publikum,<br />

mye beroende på en rimelig fasthet i<br />

besetningen de siste par årene; Steinar<br />

Børve, Trond Gjellum, Anders<br />

Krabberød og Jarle Storløkken.<br />

Albumet skyter umiddelbart fart<br />

med tittellåten, som for mine penger<br />

er Panzer på sitt beste. En stabbende<br />

11/4 under et tostemt ostinat<br />

delt mellom blås og gitar, tar<br />

oss mot toneendring i bassgangen<br />

og nytt gitarostinat over syntetiske<br />

mellostrings til et skrudd brekk som<br />

unisont modulerer på rett kjør<br />

igjen, før en lurende improvisasjonsskisse<br />

til grunn for avsondret sax<br />

om litt svinger opp i en ettertenksom<br />

melodisnutt og avbryter driften<br />

slik at vi kan vandre farlig tilbake<br />

til avslutningen. Puh. Disse 8 1/2<br />

minuttene oppsummerer på mange<br />

måter Panzers rammeverden, der<br />

maleriet er et kart som undersøkes<br />

ovenfra uten all verdens fiksfaks.<br />

Nettopp denne konsise tilnærmingen,<br />

denne evnen og viljen til å passere<br />

løse tråder uten å falle for de<br />

mest innbydende strukturelle fristelser,<br />

er ganske enestående for<br />

band av Panzers alen. Her handler<br />

det nemlig om en uanfektet jakt på<br />

den gode, gamle melodien som muligens<br />

gjemmer seg der bak, og som<br />

med jevne mellomrom stikker snuten<br />

frem og lokker til angrep. Og<br />

titt men ofte lykkes bandet i å<br />

fange den, kun for å finne at melodien<br />

slett ikke var så klartont som<br />

først trodd. Et erkeeksempel er<br />

Utrygge Trøfler, med sitt sprudlende<br />

men vridde “refreng” og sin subtile<br />

rytmiske tekstur. Her blir et par tilsynelatende<br />

enkle tema gjenstand<br />

for kryssterping i minimalistiske<br />

formasjoner, en modus som siden<br />

dukker opp i både Sykkelgnomflåtten<br />

og Agraphia.<br />

Med en ny stab følger et nytt sound.<br />

Farlig Vandring skiller seg litt fra de<br />

andre innspillingene vi kjenner fra<br />

Panzerpappa, presis som disse også<br />

hadde innbyrdes forskjeller. Et<br />

moment som fremtrer i særlig grad<br />

er at bandet gjør flittigere bruk av<br />

notasjoner, sikkert for å komponere<br />

men helst for å korrigere og utbedre.<br />

Dette leder til et mye mer<br />

polert trekk over musikken, også<br />

fordi harmoniforståelsen til de<br />

nyankomne Krabberød og Storløkken<br />

åpner for eksperimentering med<br />

andre tonekonstellasjoner. Farlig<br />

Vandring har å så måte mindre av<br />

det grove og tunge lydtrykket som<br />

farget Hulemysteriet, men er til<br />

gjengjeld spekket med delikate<br />

tonefigurer som bryter tvert med<br />

enhver sedvane.<br />

Børve bregrenser seg denne gang til<br />

orgel- og mellotroneffekter, noe som<br />

understreker den enhetlige auraen<br />

fra låt til låt. Gjennomført og bra,<br />

men man skal vokte seg for overeksponering<br />

av de sterkeste virkemidlene,<br />

kanskje spesielt når det primært<br />

er tangentene som angir<br />

akkorder. Saxspillet følger som vanlig<br />

en noenlunde utstaket melodibane,<br />

gjerne i samløp med Storløkkens<br />

alltid smakfulle gitar som<br />

endog får akustiske vendinger. Her<br />

deltar tre gjestemusikere (vibrafon<br />

og fioliner) som alle setter klare<br />

merker i materialet (gi oss gjerne<br />

mer!), men som jeg har skrevet før,<br />

Panzerpappa er en gruppe, ikke et<br />

orkester med fri inntaksflate. Når en<br />

linje føres av gitar/sax og ikke av<br />

trombone, er det sånn sett fordi<br />

ingen i bandet trakterer sistnevnte<br />

instrument. Men ærlig talt, vi kunne<br />

vel for svarte fått litt obligatorisk<br />

melodika<br />

Panzer kunne avskrevet sine røtter,<br />

benektet sin gjeld til Zamla Mammaz<br />

Manna, KC og National Health, men<br />

vi ville tatt dem i å skrøne. Som<br />

motstykke til visse andre norske<br />

alternativgrupper som er prisgitt<br />

rene rulleblad hva gjelder kulturell<br />

korrekthet, er Panzerpappa et utilslørt<br />

og vaskeekte progressivt rockeband<br />

hvis stjerne bare kan bli større.<br />

Med Farlig Vandring har gruppen det<br />

lytefrie utgangspunktet.<br />

Avant Audio Productions<br />

www.panzerpappa.com<br />

Veldig fornyød med alle utgavene jeg<br />

har lest av <strong>Tarkus</strong>. Har et lite ønske:<br />

Kunne dere tenke dere å sette opp en<br />

liten spalte hvor dere kort tar for<br />

dere de forskjellige stilene innenfor<br />

prog., hvor dere i tillegg til å nevne<br />

eksempler på band kanskje lager en<br />

liten definisjon på hva som er spesielt<br />

for den stilen.<br />

Lars, Sandvika<br />

Side 30 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>

ROBERT WYATT<br />

solar flares burn for you<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet UK<br />

Innspilt 1972-2003<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap Cuneiform Records<br />

Katalog<strong>nr</strong> rune 175<br />

Spilletid 52:23<br />

D<br />

Sven Eriksen<br />

enne plata består av tidligere<br />

uutgitt materiale innspilt<br />

mellom 1972 og 2003, og er<br />

demoer gjort hjemme, innspillinger<br />

for BBC, og filmmusikk som Wyatt<br />

spilte inn våren 1973. For å ta den<br />

siste først, så skiller dette kuttet –<br />

som også har gitt navn til skiva –<br />

seg klart ut fra de øvrige ved å være<br />

et ganske så abstrakt stykke musikk<br />

i hovedsak framført på et Riviera<br />

leketøysorgel. Vi kan høre likheter<br />

med Wyatts mest lekne og ustrukturere<br />

herjinger på Soft Machines Third.<br />

Her spiller han et entonig “riff” som<br />

det legges orgelakkorder og et utvalg<br />

lydeffekter (bl.a. ordløs sang) oppå.<br />

Det særeste stykket på plata, selv om<br />

konkurransen om akkurat det er<br />

ganske hard. Som en bonus er også<br />

filmen (i QuickTime format, med<br />

Wyatts musikk) inkludert på plata.<br />

Ikke mindre sær den, nei.<br />

De eldste innspillingene er fra<br />

desember 1972, gjort sammen med<br />

ex Curved Air-keyboardist Francis<br />

Monkman. Dennes sofistikerte piano-<br />

og synthspill gir en ekstra<br />

dimensjon til låter som God Song og<br />

Fol De Rol – en eleganse som Wyatts<br />

eget naive og utradisjonelle keyboardtraktering<br />

ikke klarer å skape.<br />

Hva som kler ham best blir et spørsmål<br />

om smak og behag.<br />

Sammenligningen kan man gjøre<br />

med opptakene fra september 1974<br />

hvor Wyatt synger tre kutt fra Rock<br />

Bottom pluss I’m A Believer med sitt<br />

eget piano- og orgelakkompagnement.<br />

Her kommer hans skjørhet til<br />

syne i full bredde. To kutt er laget i<br />

2002-3 i samarbeid med Hugh Hopper.<br />

Begge er instrumentaler og Blimey<br />

O’Riley kombinerer samme type<br />

“en-tone-riff” som Solar Flares har<br />

med jazz gjennom flerspors opptak<br />

av Wyatts kornett. ‘Twas Brillig er<br />

ren jazz, også denne framført over<br />

en enkelt akkord.<br />

Solar Flares Burn For You er nok mer<br />

interessant historisk enn musikalsk,<br />

ikke minst innspillingene med<br />

Monkman som var tiltenkt rollen<br />

som keyboardist i en gjenopplivet<br />

Matching Mole. Nå ble dette aldri<br />

noe av på grunn av Wyatts tragiske<br />

uhell kort tid etter.<br />

En fin booklet inneholder blant<br />

annet intervjuer med Francis Monkman,<br />

Hugh Hopper og Arthur Johns,<br />

skaperen av filmen Solar Flares Burn<br />

For You.<br />

Cuneiform Records<br />

www.cuneiformrecords.com<br />

THE SCIENCE GROUP<br />

spoors<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Ungarn/UK/USA<br />

Innspilt 2002-2003<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap ReR Megacorp<br />

Katalog<strong>nr</strong> SCIENCE2<br />

Spilletid 56:22<br />

P<br />

Rikard A Toftesund<br />

å debuten A Mere Coincidence fra<br />

‘99, la The Science Group (SG)<br />

for dagen et av få reelle<br />

nybrottsarbeid innen senere avantrock.<br />

Den komponistutdannede jugoslaviske<br />

tangentspilleren Stevan Tickmayer<br />

nøt godt av teknikken, produksjonsferdighetene<br />

og fleksibiliteten<br />

til SG-staben (Chris Cutler, Amy<br />

Denio, Bob Drake, Fred Frith, Claudio<br />

Puntin) for å realisere et hyperladet<br />

samtidsverk som la strenge kontemporærmusikalske<br />

føringer bak åpne<br />

rockmusikalske vendinger. I mitt<br />

hode var dette noe av det nærmeste<br />

vi har kommet en oppgradering av de<br />

radikale fornyelsesprinsippene som i<br />

‘78 yppet til He<strong>nr</strong>y Cows svanesang<br />

Western Culture.<br />

Ett av vilkårene for at platen lød<br />

revolusjonerende, selv fra en RIO-vinkel,<br />

var Tickmayers manglende erfaring<br />

med rytmisk-elektrisk musikk<br />

og rockeband-settingen generelt.<br />

Dermed fikk ingen idealiserte preferanser<br />

innvirkning på håndverket;<br />

musikken ble komponert for en spesifikk<br />

instrumentering og virkeliggjort<br />

i kraft av en nøye tilpasset og<br />

foreskrevet studioprosess hvor miksepulten<br />

i siste instans var viktigste<br />

instrument. Med hensyn til avanseringspotensiale<br />

innen de-facto progressiv<br />

rock, vil jeg hevde nevnte<br />

plate som eksemplarisk.<br />

På Spoors er Tickmayer derimot blitt<br />

varm i trøya. CDen samler fire lengre<br />

instrumentaler som enkeltvis inndeles<br />

i separate parter (Timelines, 2<br />

Bagatelles, New Indents, Old and New<br />

Paths). Staben avviker litt fra forrige<br />

gang, idet Denio og Puntin uteblir<br />

mens Frith erstattes med Mike John-<br />

LION MUSIC<br />

Lion Music er et meget produktivt finsk progmetal-selskap, og her er<br />

et utvalg av deres seneste utgivelser.<br />

Sven Eriksen<br />

BALTIMOORE<br />

ultimate tribute<br />

Svensk band spiller coverversjoner av låter<br />

av Sweet, AC/DC, Deep Purple, Jimi Hendrix<br />

og Kiss m.fl. Sendt gjennom denne kverna<br />

høres alt kliss likt ut i andre enden.<br />

MISTER KITE<br />

box of fear<br />

Også svenske, ekstremt tungt, velprodusert,<br />

kontrastrikt og tiltalende. Et band som burde<br />

kunne prøves ikke bare av svorne progmetalfans,<br />

men alle dem som liker at<br />

mellomgulvet rister når bassisten drar E-<br />

strengen... Noe av det beste jeg har hørt fra<br />

Lion overhodet. Et av de beste kuttene på plata - The Hunger - er også<br />

sluppet på single.<br />

MICHAEL HARRIS<br />

words collide<br />

Amerikansk erketypisk progmetall som<br />

bringer lite nytt til sjangeren utover en smule<br />

akustisk gitar-tricksing og litt flørting<br />

med jazz.<br />

ORION RIDERS<br />

a new dawn<br />

Fra Sicilia, en mer symfonisk anlagt musikk,<br />

men de lynkjappe gitar-riffene er allikevel så<br />

absolutt til stede. Et par små pusterom i<br />

form av vakker kormusikk eller “klassisk”<br />

musikk på synth er kjærkomne avbrudd. I<br />

det hele tatt er dette en plate med mer kontrast<br />

og variasjon enn hovedtyngden av denne type musikk. Men<br />

hvorfor får jeg slik “Muppet Show”-følelse innimellom<br />

ALEX MASI<br />

in the name of mozart<br />

Om den forrige plata flørtet med klassisk<br />

musikk tar denne det helt ut. Mozart for et<br />

par (forferdelig stygt innspilte) akustiske<br />

gitarer pluss bass. Hvor Stuttgart Symfoniorkester<br />

var da de takket ja til å bli med på et<br />

kutt på denne plata kan man saktens spekulere<br />

på. Smakløst er bare fornavnet (og kjedsommelighet er etternavnet).<br />

GEORGE BELLAS<br />

venomous fingers<br />

Nok en av disse hyperaktive teknikerne som<br />

har spilt gitar siden før de kunne gå, er<br />

influert av alt fra Paganini til Yngwie Malmsteen<br />

og har Gud først på takkelisten. Takke<br />

meg til progmetal fra helvete!<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 31

JON ROSE<br />

the people’s music<br />

Jon Rose elsker å ha de merkeligste utgangspunkt<br />

for musikken, og denne gangen gjelder<br />

det musikk komponert på og for fioliner produsert<br />

på Folkets Fiolinfabrikk i Kina. I coveret<br />

forklares konseptet i sin helhet, men i<br />

korthet går det ut på at han gjennom musikken<br />

ved hjelp av bruken av de skjøre fiolintonene og den harde perkusjonen,<br />

vil skildre kampen mellom det brutale moderne og det<br />

romantiske. Litt arty-farty for noen der ute, tenker jeg, men musikken<br />

skal nå en gang være det som står i fokus, og den funker helt<br />

fint uten at man trenger å ha det ideologiske ved konseptet klart for<br />

seg hele tiden. Det låter “moderne klassisk”, med stor vekt på fine<br />

melodilinjer og harmonier i fiolin som settes opp mot hard perkusjon<br />

og “slemme” samples. Noen ganger er det litt Steve Reich over det<br />

hele mens det andre ganger høres ut som Ligeti og Blue Gene Tyrrany<br />

kommer for å banke inn dørene.<br />

USA 2002, 44:14, ReR Megacorp (Trond)<br />

MANNING<br />

the view from my window<br />

En av de mer ivrige aktører innenfor det<br />

nyere britiske progmiljøet er Guy Manning,<br />

kjent fra bandprosjekter som Parallel Or<br />

Ninety Degrees og Tangent. Den produktive<br />

herren er tilbake med sitt femte soloalbum<br />

og han trakterer her intet mindre enn keyboards,<br />

gitar, mandolin, bass og trommer. På plata viser han seg fra<br />

en noe schizofren vinkel, via et knippe pregløse og unaturlig lange,<br />

naivistiske poprock-låter med et visst keltisk snev – til den storslagne<br />

symforock-utflukten i stykket Suite: Dreams. Sporet inneholder<br />

mange velklingende instrumentalpassasjer, så vel som svevende mellotrontepper<br />

og Mannings særegne vokal kommer endelig til sin rett.<br />

Hva med å tone ned pop-frasene til neste gang og heller fokusere på<br />

mer gjennomkomponert materiale<br />

England 2003, Cyclops, 56:14, www.guymanning.com (Jon Christian)<br />

DIVERSE ARTISTER<br />

músicas geometricas<br />

Åtte søramerikanske samtidskomponister<br />

skal på denne samleskiva vise oss statusen<br />

for undergrunnssamtidsmusikken på det søramerikanske<br />

kontinent, og som slike samleskiver<br />

alltid viser, er bredden, og kvalitetsspennet,<br />

stort. Noe av det beste her, slik<br />

som Gulliermo Domingueez’s soloperkusjonskonsert, og Ignacio Loberas<br />

stykke for obo og perkusjon er forfriskende originale og vitale<br />

komposisjoner som ikke står tilbake for mye av det som kommer fra<br />

betraktelig mer kjente komponister verden over. Men ellers er det mye<br />

hummer og kanari. Halvhjertede forsøk på originalitet, dårlig spilling<br />

og elendig lyd, trekker ikke opp inntrykket hos meg. Et prisverdig<br />

forsøk fra plateselskapets side, men skal dette fungere, må nok kvalitetslista<br />

legges atskillig høyere neste gang.<br />

2003, 59:43, Luna Negra (Trond G)<br />

PSEUDO BUDDHA<br />

3 months in a fat city<br />

Bak dette tullete bandnavnet skjuler det seg<br />

et løst sammensatt musikalsk kollektiv som<br />

sammen helt sikkert har hatt det morsomt<br />

når de lagde denne musikken på laptoper,<br />

etnisk perkusjon, gitar, og ymse etniske<br />

strengeinstrumenter, men for oss som skal<br />

sitte og høre på dette i godt og vel en time, blir dette særdeles kjedelig.<br />

Bruk pengene på det siste nummer av The Wire isteden, det har et<br />

kanonintervju med de gamle medlemmene i Art Bears.<br />

USA 2003, 65:50, Dog Finger Recordings (Trond G)<br />

son fra Thinking Plague, hvilket<br />

medfører en annen grunnleggende<br />

lyd i bandet (null sang eller sax/klarinett).<br />

Tickmayer og bassist/produsent<br />

Drake har dessuten kjørt varsomt<br />

på cutups- og samplingsiden<br />

her, og selve fremføringen klinger<br />

dermed noe mer naturtro. Paradoksalt<br />

nok gir dette Spoors anstrøk av<br />

en umenneskelig elitisme, da det<br />

kompakte materialet fremtrer som<br />

drastisk krevende i teknisk henseende.<br />

Det tar således ikke mange<br />

sekundene inn i åpningslåten Timeline<br />

6 før du sitter med bakoversveis<br />

og seriøst lurer på hvordan det er<br />

fysisk mulig å spille slik musikk.<br />

Dette kan naturligvis være morsomt<br />

i seg selv, men det bringer unektelig<br />

SG nærmere en gammeldags progressiv<br />

fatning der musikkens kommunikative<br />

aspekt ansporer til intenderte<br />

reaksjoner i lytteren. Og om ikke<br />

CDen som sådan påtar seg et dekke<br />

av denne hard-for-hardhets-skyldetikken,<br />

blir inntrykket gjennomgående<br />

– kanskje av den simple grunn<br />

at albumet avfyres slik.<br />

Slutningen må være at Spoors holder<br />

en jevnt høy standard på komposisjonsnivået,<br />

men en skyhøy hva<br />

det instrumentalistiske angår. Så får<br />

skeptikerne heller avgjøre hvilket av<br />

disse to feltene som har oppmuntret<br />

det andre.<br />

ReR Megacorp<br />

www.rermegacorp.com<br />

SHAUN GUERIN<br />

the epic quality of life<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet USA<br />

Innspilt 2003<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap Clearlight Music<br />

Katalog<strong>nr</strong> C&M-401<br />

Spilletid 52:22<br />

Trond Sætre<br />

ultiinstrumentalisten og<br />

vokalisten Shaun Guerin gikk<br />

Mbort sist sommer, bare 41 år<br />

gammel. Denne soloplata, hans andre<br />

på knappe to år, er dermed det siste<br />

han siste han noensinne laget.<br />

Med en stemme som liknet svært på<br />

Peter Gabriels, var han en av drivkreftene<br />

bak tribute-bandet Cinema<br />

Show, som framførte Genesis-klassikerne.<br />

Denne bakgrunnen har da<br />

også preget karrieren hans, og det<br />

er ikke vanskelig å høre inspirasjonen<br />

fra Genesis på dette albumet.<br />

The Epic Quality Of Life har en sterk<br />

britisk følelse over seg, selv om<br />

Shaun prøver å oppdatere det “klassiske”<br />

soundet, snarere enn å imitere<br />

det. Han bruker også flere og<br />

tyngre gitarer enn det som ville<br />

vært naturlig for Genesis. Det viktigste<br />

er at med han, med Epic<br />

Quality, fikk understreket at han var<br />

en prog-artist, da dette albumet er<br />

mer komplekst i formen enn forgjengeren<br />

By The Dark Of Light.<br />

Tittelsporet åpner plata, og med sitt<br />

oppstemte tempo og sine viltre<br />

melodilinjer setter den med en gang<br />

standarden for resten av albumet.<br />

Men det finnes variasjoner: Monsters<br />

in My Room har en spesielt mørk og<br />

slepende atmosfære, noe som passer<br />

ypperlig til Shauns vokal. Den sentimentale<br />

balladen Juliet fungerer<br />

overraskende bra, fordi den er så ren<br />

i formen og unngår fristelsen til<br />

noen gang å ta av. Inside Of This har<br />

en pop-aktig 80-tallsfølelse som jeg<br />

er litt svak for, (men den er ikke<br />

mindre kompleks for det, bare så<br />

det er sagt). Sluttsporet Red Zone er<br />

en jazzrock-instrumental med en<br />

ikke overveldende, men likevel medrivende<br />

symfonisk stemning.<br />

Epic Quality Of Life viser oss en<br />

artist som holdt på å utvikle seg i en<br />

spennende retning, og hans for tidlige<br />

død er desto mer tragisk. Han<br />

gjorde ikke skam på sine forbilder.<br />

Clearlight Music<br />

www.clearlight888music.com<br />

www.shaunguerin.com<br />

STEVE HACKETT<br />

live archive 03<br />

Format 2CD<br />

Nasjonalitet UK<br />

Innspilt 2003<br />

Utgitt 2004<br />

Plateselskap Camino Records<br />

Katalog<strong>nr</strong> CAMCD 33<br />

Spilletid 52:55 + 52:57<br />

I<br />

Sven Eriksen<br />

kke før har Steve Hackett gitt ut<br />

sin 4CD boks Live Archive<br />

70/80/90 så er han her med en<br />

innspilling fra 2003-turnéen som<br />

inneholder opptak fra sju ulike konserter,<br />

blant annet Stockholm.<br />

Han åpner forrykende med Mechanical<br />

Bride fra den seneste plata, så<br />

nær 21st Century Schizoid Man som<br />

det vel er mulig å komme uten å bli<br />

saksøkt for plagiat. Bandet, som er<br />

det samme som på To Watch The<br />

Storms, bidrar til en frisk modernisering<br />

av Hacketts sound.<br />

De framfører et utvalg låter fra hele<br />

Hacketts karriere – helt tilbake til<br />

tiden med Genesis (morsomt å høre<br />

Side 32 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>

at de trekker fram en såpass “glemt”<br />

godbit som Hairless Heart), og de<br />

har stort sett valgt instrumentale<br />

låter. I tillegg bidrar hele bandet på<br />

vokal, noe som er positivt siden Steve<br />

Hackett med sin komiske “death<br />

metal”-stemme vel må ha overtatt<br />

tronen fra Lee Jackson som progrockhistoriens<br />

elendigste vokalist.<br />

Som gitarist og låtskriver er han<br />

derimot fremdeles noe av det mest<br />

intelligente og smakfulle vi har, og i<br />

motsetning til veldig mange av sine<br />

kolleger som har vært like lenge i<br />

bransjen som ham selv, så er det<br />

nye materialet hans helt på høyde<br />

med det gamle, og bandet virker på<br />

sitt mest inspirerte når dette framføres.<br />

Blant de øvrige høydepunktene<br />

er hyggelig gjenhør med Please<br />

Don’t Touch og Clocks fra to av Hacketts<br />

fine 70-tallsplater.<br />

Det begynner å bli en anselig<br />

mengde med live-skiver fra Hackett,<br />

og fortsetter han å gi dem ut i dette<br />

tempoet går man vel før eller siden i<br />

metning. For mitt vedkommende er<br />

akkurat dét enda lenge til. Du får<br />

ikke prog stort bedre enn dette.<br />

Camino Records<br />

www.camino.co.uk<br />

TALISMA<br />

corpus<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Canada<br />

Innspilt 2000-2002<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap Unicorn<br />

Katalog<strong>nr</strong> UNCR-5009<br />

Spilletid 42:59<br />

Sven Eriksen<br />

alisma er en trio fra Montreal<br />

som spiller en moderne, hardtslående<br />

og intrikat instrumen-<br />

T<br />

talprog med masse skiftninger i takt,<br />

tempo og volum. Det er egentlig ikke<br />

mye 70-talls over dem, selv om de<br />

har lånt et par tricks fra såvel Steve<br />

Hackett som Robert Fripp. Mye av<br />

musikken springer ut fra jamming i<br />

studio, men låtene er allikevel<br />

strenge i formen og flyter aldri ut i<br />

meningsløsheter.<br />

Bassist Donald Fleurent (som også<br />

har produsert plata) og trommeslager<br />

Mark di Claudios heftige og tidvis<br />

tunge komp danner fundamentet for<br />

de relativt sparsommelige melodilinjene<br />

som legges på – mye av musikken<br />

er således riff-basert på samme<br />

måte som for eksempel Crimsons Red.<br />

Unntaksvis utforsker de andre<br />

musikkformer som i Samba Tapping<br />

hvor de drar en lett jazzmelodi,<br />

Gavotte En Rondeau hvor Bach tolkes<br />

på bassgitar, og Freezone som med<br />

sin ordløse kvinnevokal nærmest blir<br />

en miks av Dixie Dregs og Alice Babs.<br />

Talisma er en ytterst talentfull trio<br />

som klarer å skape en spennende plate<br />

gjennom å kombinere stor instrumentbeherskelse<br />

med en passe blanding<br />

av disiplin, oppfinnsomhet,<br />

improvisasjon og fengende låtskriving.<br />

Med 15 låter, flere på såvidt<br />

over minuttet, er vi sikret masse variasjon.<br />

Corpus er en plate som trenger<br />

noen runder i spilleren før den sitter,<br />

men som har masse å by på, ikke<br />

minst for dem som liker heftig gitarspill<br />

uten snev av metal-fakter.<br />

Unicorn Records<br />

www.unicor<strong>nr</strong>ecords.com<br />

TAMMATOYS<br />

within a dream<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Norge<br />

Innspilt 2002<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap Easy Pieces Records<br />

Katalog<strong>nr</strong> EPCD004<br />

Spilletid <strong>28</strong>:58<br />

H<br />

Jon Christian Lie<br />

yggelig å merke seg at denne<br />

kompetente gjengen fra<br />

Hamar fremdeles er oppegående.<br />

Siden forrige omgang <strong>Tarkus</strong><br />

omtalte Tammatoys har bandet<br />

gjennomført noen livefremstøt, og<br />

de har fortsatt i samme musikalske<br />

ånd – dog via en noe mer sporadisk<br />

og og prosjektorientert arbeidsform.<br />

Symforocken ligger fremdeles disse<br />

guttas hjerte nær, og med EP’en<br />

Within A Dream presenteres fire nyskrevne<br />

spor som viser hvor Tammatoys<br />

står per i dag.<br />

Og hvilket gjenhør! Spør dere meg<br />

har gruppa gjort store fremskritt på<br />

låtskriverfronten. De fremstår nå mer<br />

variert og egenartet enn noensinne.<br />

Et snev av spacerock har sågar også<br />

sneket seg inn i låtene, og flere<br />

instrumenter blir gjenstand for en<br />

nokså fargerik effektbruk. Arrangementene<br />

gir dessuten større spillerom<br />

for spesialiserte detaljer, fordelt<br />

på hvert enkelt instrument. Eksempelvis<br />

utnyttes rytmeseksjonen på en<br />

mer bevisst måte, hvilket tilfører<br />

ytterligere spenning. Låtene fremstår<br />

i tillegg mer varierte, rytmisk sett.<br />

Det kan virke som om tangentinstrumentene<br />

på sin side er trukket<br />

OPABINIA<br />

opabinia<br />

Nok en konstellasjon med etablerte og virtuose<br />

avant-musikere fra Tokyo, her gitarist<br />

Kido Natsuki (Bondage Fruit, PON, Korekyojin),<br />

slagmann Yoshigaki Yasuhiro (Altered<br />

States, Rovo) og tangentist/komponist Kazuto<br />

Shimizu (O-U, Hollmer’s SOLA). Som<br />

regel skjer disse møteprosjektene over en enkelt utgivelse eller noen<br />

få konserter, men Opabinias forseggjorte hjemmeside og CD-coverkunst<br />

indikerer at trioen kanskje blir av varig natur. Det får vi håpe,<br />

da musikken faller ned blant den bedre japanoise jeg har hørt i senere<br />

tid. Der er knapt grenser for hvilke inntrykk som formidles, fra fusion<br />

og rock over østasiatisk folketone og gamelanmusikk, til friimprov,<br />

ambient elektronika og moderne komposisjon. Lang spilletid og heidundrende<br />

produksjon (fra det prestisjetunge GOK-Sound), her får du<br />

sannelig mye for penga. Tutinoko, Japan 2003 (Rikard)<br />

PARADOX ONE<br />

escalator to mars<br />

Her har vi virkelig et album som ikke vet<br />

hva det vil. Phil Jackson, alias Paradox One,<br />

lyder til å begynne med som en neoklassisk<br />

tekno-artist, med naivistiske lydbilder og<br />

space-komposisjoner som kunne vært tatt ut<br />

av en tv-serie fra 70-tallet. Tilsynelatende<br />

uten god grunn slår mannen så over i et knippe eksperimentelle, men<br />

kjedelige synth/gitar-låter som verken likner hverandre eller resten<br />

av plata. Deretter et nytt knippe med klassisk tekno, og tilslutt en<br />

primitiv kassegitar-låt som i hvert fall ikke passer inn. Hele blandingen<br />

virker temmelig meningsløs, og Phil Jackson kunne med fordel<br />

holdt seg til space-motivet, som han behersker ganske godt.<br />

Neurosis Records 2003 (Trond S)<br />

PSICOTROPIA<br />

psicotropia<br />

Her har du julegaven til din verste fiende.<br />

Dette er musikk som seiler under progflagget<br />

og som skrangler av gårde på en måte som<br />

irriterer mye mer enn den sjarmerer. Låtene<br />

høres ut som primitive skisser (både kompositorisk<br />

og lydmessig) og det spilletekniske<br />

er så langt under pari at man bare blir deprimert av å høre dette. Dårlige,<br />

småbluesete, simple, dårlig spilte proglåter som låter utdatert<br />

allerede når det kommer ut, er ikke noe for meg, og jeg tviler på om<br />

det er noe for deg... At franske Musea har tatt på seg rollen som europeisk<br />

distributør for dette mølet, gjør meg hellig overbevist om at<br />

Musea en gang for alle har bevist at de må være det progplateselskapet<br />

med dårligst dømmekraft noensinne.<br />

Brasil 2003, 61:26, Luna Negra (Trond G)<br />

RAHUL SAKYPUTRA<br />

the denmark sessions<br />

Hvis drøye tre kvarter med en obskur, indisk<br />

sitarspiller er din greie, er denne skiva et<br />

funn. Er det ikke, vil jeg råde deg til å passere<br />

på behørig avstand. Og til utgiveren av<br />

skiva: selv om det i 1969 var veldig hipt for<br />

alle mennesker med et åpent sinn å høre på<br />

indiske ragaer ut i de små timer under påvirkning av remedier du ikke<br />

får kjøpt på Rema 1000, betyr det ikke at det høres like bra ut i våre<br />

dager. Det finnes god og dårlig indisk musikk også, og dette er ikke i<br />

det øvre sjikt...<br />

India 1969/2000, 46:26, www.zemira.com (Trond G)<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 33

noe lengre frem i lydbildet, og keyboardarbeidet<br />

fremstår bredt og<br />

oppfinnsomt. Det hører med til historien<br />

at Tammatoys siden sist har<br />

rekruttert en ny keyboardist i Espen<br />

Rui. Det massive synthsoundet,<br />

samt den litt svevende, utenomjordiske<br />

følelsen fører tidvis tankene i<br />

retning tyske Eloy i all sin pomp og<br />

prakt, hvilket for så vidt kler Tammatoys<br />

godt, men det er også fristende<br />

å trekke paralleller til de mer<br />

raffinerte symfopassasjer hos band<br />

som Yes og Pink Floyd.<br />

Berømmes må også gruppas nye<br />

gitarist Ørnulv Snortheim. Han virker<br />

som skapt for denne sjangeren<br />

og har en følsom spillestil som nesten<br />

kan påkalle Roine Stolt i sine<br />

mer lengselsfulle øyeblikk. Det selvfølgelig<br />

nevnt i positiv forstand...<br />

Dagens Tammatoys handler om en<br />

musikalsk form som fremfor alt er<br />

fengende, velarrangert og profesjonelt<br />

fremført. Komposisjonene fortoner<br />

seg både utfordrende og svært<br />

i ørefallende, samtidig virker melodilinjene<br />

både sjelfylte og varmende.<br />

Det briljeres sjelden og<br />

låtenes helhet er satt i høysetet.<br />

Produksjonen er også av høy og<br />

bred klasse. Burde appellere til dere<br />

symfo-frelste der ute.<br />

Easy Pieces Record<br />

www.tammatoys.com<br />

TRETTIOÅRIGA KRIGET<br />

glorious war<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Sverige<br />

Innspilt 1970-71<br />

Utgitt 2004<br />

Plateselskap Mellotronen<br />

Katalog<strong>nr</strong> Mello CD 015<br />

Spilletid 53:12<br />

Jon Christian Lie<br />

amtidig med comeback-utgivelsen<br />

fra dette legendariske<br />

Ssvenske bandet lanserer Mellotronen<br />

den plata som etter eget<br />

utsagn er “Sveriges best bevarte hemmelighet”.<br />

Glorious War er innspilt<br />

hele tre år før gruppas debutalbum så<br />

dagens lys. Masteren som ble tilvirket<br />

på en stereo båndspiller vinteren<br />

1970-71, var opprinnelig ment som et<br />

debutalbum, men ingen plateselskap<br />

viste interesse for dette psykedeliske<br />

stykket undergrunnsrock. Av nevnte<br />

grunn har opptaket blitt liggende i<br />

private arkiver i over 30 år.<br />

På denne tiden bestod Trettioåriga<br />

Kriget av seks unge, lovende og<br />

fremadstormende glunter i alderen<br />

16 til 18 år. Bl.a. finner vi gruppas<br />

fremtidige tekstforfatter Olle Thörnvall<br />

bak en av gitarene, i tillegg til<br />

munnspill. Den gang som nå trakterte<br />

Stefan Fredin bassgitaren – i<br />

tillegg til å ta seg av vokal, og Dag<br />

Lundquist hadde inntatt trommestolen.<br />

De øvrige medlemmene forsvant<br />

ganske raskt ut av gruppa – i hvert<br />

fall på den musikalske fronten. Faktisk<br />

hadde bandet to trommeslagere<br />

i denne perioden, akkurat på samme<br />

måte som Grateful Dead og Mothers<br />

Of Invention. Bak det andre trommesettet<br />

befant Johan Gullberg seg,<br />

og han skulle senere være involvert<br />

i coverarbeid for Trettioåriga Kriget.<br />

På Glorious War møter vi en søkende<br />

gjeng på utflukt i et obskurt terreng<br />

farget av mystikk, drømmende lydbilder,<br />

syrlige gitarsoloer og tyngre<br />

lydtilstander. Det mørke, litt upolerte<br />

uttrykket vi kjenner fra Trettioåriga<br />

Krigets senere utgivelser viser<br />

seg allerede å være etablert. Et<br />

annet særtrekk ved gruppa på denne<br />

tiden var dessuten en rimelig<br />

omfattende bruk av akustisk piano,<br />

og enkelte av komposisjonene er<br />

spunnet rundt nettopp dette instrumentet.<br />

Glimtvis skimter jeg referanser<br />

i retning tungsindig The<br />

Doors og dvelende Pink Floyd, men<br />

også en klar påvirkning fra klassisk<br />

musikk kan spores i deler av låtstrukturene.<br />

Det var på ingen måte noe udødelig<br />

mesterverk Trettioåriga Kriget skapte<br />

i 1971, men albumet har en fin<br />

og dyster nerve og det foreligger<br />

mye god og berikende progressiv<br />

psykedelia her. Utgivelsen kommer<br />

dessuten i en innpakning som er en<br />

fryd for øyet, med et fyldig og<br />

informativt hefte og omfattende bildemateriale.<br />

Burde tiltale gamle som<br />

nye Kriget-tilhengere og andre<br />

eventuelle skuelystne!<br />

Mellotronen Records<br />

www.mellotronen.com<br />

TRETTIOÅRIGA KRIGET<br />

elden av år<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Sverige<br />

Innspilt 1977/2003<br />

Utgitt 2004<br />

Plateselskap Mellotronen<br />

Katalog<strong>nr</strong> Mello CD 010<br />

Spilletid 49:05<br />

E<br />

Sven Eriksen<br />

t av svensk progs mest legendariske<br />

band er Trettioåriga Kriget<br />

som på denne plata kombinerer<br />

det 20 minutter lange konseptet<br />

Elden av År - skrevet (og tildels innspilt)<br />

i 1977 med fire helt nye låter.<br />

Stilmessig en kombinasjon av tungrock<br />

og symfonisk prog hvor de symfoniske<br />

sidene er de tydeligste.<br />

Slektskapet med tungrock ligger mer<br />

i komposisjonene enn i tyngden som<br />

sådan. En luftig og delikat produksjon<br />

lar alle instrumentene komme<br />

til sin rett i et klart 70-tallsinspirert<br />

lydbilde preget av akustiske gitarer,<br />

hammond og mellotron i tillegg til<br />

tungrockens mer tradisjonelle elgitar-riff.<br />

Tittelkuttet er i fire deler og er også<br />

den best snekrede komposisjonen.<br />

Her hører vi slektskap med svenske<br />

70-tallsband som Life og Blåkulla.<br />

Det er enkle låter – Trettioåriga Kriget<br />

er ikke for dem som er ute etter<br />

odde taktarter og intrikate arrangementer<br />

– velklingende og smakfulle,<br />

tungt uten å bli seigt. Men mangelen<br />

på minneverdige melodier gjør<br />

at plata ikke helt innfrir det store<br />

potensialet som ligger her. For Trettioåriga<br />

Kriget anno 2003 er et<br />

vitalt band, og de er ikke langt<br />

unna å ha laget et praktfullt album.<br />

Mellotronen Records<br />

www.mellotronen.com<br />

TRUSTIES<br />

we only want to rule the world<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Finland<br />

Innspilt 2003<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap privat<br />

Katalog<strong>nr</strong> PUUCD 2003<br />

Spilletid 59:16<br />

H<br />

Sven Eriksen<br />

er er et band som ikke bare<br />

vil styre verden, men de vil<br />

gjøre det med musikk som<br />

dekker usedvanlig mange stilarter –<br />

og det uten at det høres det minste<br />

stilforvirret ut.<br />

Fra åpningskuttet Overture – hvor<br />

de med sin bruk av messingblåsere,<br />

piano, cello, fuzzgitar og komplekse<br />

rytmer i et Bartok’sk musikklandskap<br />

minner mest av alt om After<br />

Crying – tar de oss med på en reise<br />

gjennom mange ulike aspekter av<br />

progressiv rock. Back To The Womb<br />

har postrockens “rett på” energi,<br />

Looking For Keith er et kort race for<br />

akustiske gitarer og rytmeseksjon<br />

(og for en rytmeseksjon), og minnet<br />

meg av en eller annen grunn om det<br />

forlengst glemte engelske bandet<br />

Sindelfingen. The Ultimate Decision<br />

er en tilsynelatende glad poplåt<br />

(hvis du ikke leser teksten), The<br />

Usual Black er en krysning mellom<br />

Dixie Dregs, Gentle Giant og Ritual.<br />

Og akkurat Ritual er en referanse<br />

som stadig dukker opp, selv om<br />

Trusties er mer utradisjonelle, røffere,<br />

mer kontemporære på et vis.<br />

Trusties består av Marko Oikirainen<br />

på gitar, trommer og keyboards, Ville<br />

Veijalainen på bass og keyboards og<br />

Matti Ylilauri på sang og perkusjon,<br />

pluss noen gjester her og der. De er<br />

usedvanlig dyktige musikere, noe av<br />

det som gjør denne plata så bra er<br />

den ekstremt fine rytmeseksjonen,<br />

usedvanlig oppfinnsom bruk av<br />

akustiske gitarer, og ikke minst de<br />

interessante komposisjonene.<br />

En plate varmt anbefalt til deg som<br />

vil prøve noe annet enn symfonisk,<br />

metal eller neo, ja et alternativ til<br />

all musikk som er stivnet i formen.<br />

PUUCD<br />

www.puucd.com<br />

UNOMA<br />

croma<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Spania<br />

Innspilt 2002<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap Luna negra/Musea<br />

Katalog<strong>nr</strong> CDLN-25<br />

Spilletid 40:09<br />

Trond Sætre<br />

noma er ikke så mye et band<br />

som et prosjekt igangsatt av<br />

Uden unge gitaristen Fidel Vazquez.<br />

Utgangspunktet er en gitardominert<br />

form for jazzrock med en litt<br />

mørk, tung stemning inspirert av Vazquez’<br />

forkjærlighet for King Crimson,<br />

Pink Floyd og metal prog-artister.<br />

Høres spennende ut, og Vazquez er<br />

for all del en musiker med mye<br />

potensiale. Første halvdel av albumet<br />

har en svært vellykket balanse<br />

mellom sjangrene. Aller best<br />

gjennomfører han kanskje ideen på<br />

Black Hole, en melankolsk jazzmelodi<br />

med mellomspill av symfonisk<br />

rock. Magic Tour er god på metal-og<br />

keyboardbiten, selv om jazzdelen<br />

likner en av Camels mer blodfattige<br />

instrumentaler.<br />

Sluttsporet In the Name of God er<br />

det lengste på albumet (15 minutt),<br />

men dessverre også det slappeste.<br />

Jazzdelen er redusert til noen lette<br />

gitargrep, mens resten nærmest blir<br />

å regne som en power-ballade der<br />

hint av symfonisk rock er lagt inn<br />

bare for syns skyld. For øvrig er dette<br />

albumets eneste vokale innslag.<br />

Greit nok å blande instrumentaler<br />

Side 34 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>

og sanger, og vokalisten, Alex Warner<br />

er god nok. Men å legge inn én<br />

sang på en ellers instrumental plate,<br />

og det først i andre halvdel av siste<br />

låta, gir en ikke helt god balanse.<br />

Ikke helt gjennomført altså, men et<br />

godt stykke på vei. Med sin blanding<br />

av progressiv tungrock og ditto<br />

jazzrock klarer Unoma å hevde seg<br />

innen begge sjangrer.<br />

Luna Negra/Musea<br />

lunanegr@prodigy.net.mx<br />

FLÄSKET BRINNER<br />

the swedish radio recordings<br />

Format 4CD<br />

Nasjonalitet Sverige<br />

Innspilt 1970-75<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap Mellotronen<br />

Katalog<strong>nr</strong> MELLO 011-14<br />

Spilletid 49:30/41:20/76:44/39:50<br />

Jon Christian Lie<br />

ellotronen er i disse dager<br />

mer aktive på utgivelsesfron-<br />

enn noensinne. For å vir-<br />

Mten<br />

kelig illustrere dette poenget, velger<br />

de nå å slå på stortrommene med noe<br />

så kuriøst som en CD-boks dedikert<br />

til den sagnomsuste svenske 70-tallsgruppa<br />

Fläsket Brinner. Faktisk så<br />

gjenoppstod Fläsket Brinner i løpet<br />

av våren 2003 og de har etter hvert<br />

blitt et rett så aktivt liveband i vårt<br />

langstrakte naboland. Mellotronen<br />

kan melde om både utsolgte konserthus<br />

og en helt spesiell medieintesse<br />

rundt denne gruppa for tiden. Nå har<br />

også den gjengse svenske hørt om<br />

gjenget med det merksnodige navnet,<br />

skal vi tro plateselskapet.<br />

Denne boksen består av fire CD’er,<br />

inklusiv et flott 32-siders hefte med<br />

tidligere upubliserte bilder, biografi<br />

og en diskografi for hvert enkelt<br />

medlem. Meget oversiktlig og overbevisende<br />

innpakning. Vi får oppleve<br />

Fläsket sett i lys av tre ulike besetninger,<br />

gjennom konsertopptak fra<br />

årene 1970-71 og 1975. Her finnes<br />

dessuten massevis av uutgitt materiale<br />

og livevarianter av flere av de<br />

klassiske sporene fra Lord Of The<br />

Rings og The Magicians Hat skrevet<br />

av bandets organist Bo Hansson, og<br />

her fremført med fullt band. Bandet<br />

ble dannet i Stockholm i 1970 av Per<br />

Bruun, Bengt Dahlén, Sten Bergman,<br />

Gunnar Bergsten og Erik Dahlbäck.<br />

Allerede i juni samme år spilte de på<br />

den legendariske Gärdetfesten, og<br />

slapp deretter debutalbumet Fläsket<br />

Brinner. Det varte ikke lenge før<br />

orgeltrollmannen Bo Hansson også<br />

sluttet seg til gruppa.<br />

Stilmessig kan vel Fläsket Brinner<br />

plasseres i et slags grenseland mellom<br />

psykedelisk rock og jazz, med visse<br />

innslag av folkemusikk og etnisk. En<br />

slags tidlig spire til jazzrock/fusion<br />

muligens Hver periode selvfølgelig<br />

sterkt farget av de aktuelle musikerne.<br />

Et godt eksempel som illustrerer<br />

nettopp det finnes på den fjerde og<br />

siste CD’en bestående av opptak fra<br />

1975. På denne tiden ble nemlig et<br />

par medlemmer fra spacerock-gruppa<br />

Älgarnas Trädgård innlemmet i Fläsket.<br />

Dette gav bandet helt nye sider,<br />

og tilførte et mer symfonisk og mystisk<br />

tilsnitt, med Mellotron og tverrfløyte<br />

som naturlige ingredienser.<br />

Materialet spenner fra de mer løselig<br />

arrangerte kuttene med mye improvisasjon<br />

og lengre soloer, til de mer<br />

gjennomkomponerte og strukturelle<br />

passasjer med klarere kontur. Rett så<br />

ofte broderes det elementer rundt et<br />

musikalsk ledemotiv - eksempelvis<br />

et drivende bass-ostinat, med ulike<br />

instrumenter flytende rundt på toppen<br />

av lydbildet. Til tider spores et<br />

vanvittig samspill og driv. Upolert<br />

og energisk. Det er ingen tvil om at<br />

musikken lever! Ofte med høy grad<br />

av spenning og åpenbart med en<br />

helt spesiell tilstedeværelse og kommunikasjonsevne<br />

hos aktørene.<br />

Her ligger også gruppas svakhet<br />

rimelig åpenbart. Det blir rett og<br />

slett for mange toner som på død og<br />

liv skal formidles i løpet av kort tid.<br />

Enkelte av solopartiene tenderer<br />

derfor mot det langdryge og retningsløse<br />

med litt vel høy grad av<br />

egosentrert jazz-onanering - formidlet<br />

via saksofon og gitar. Med andre<br />

ord, hvis jamming ikke helt er din<br />

greie kan deler av materialet bli<br />

tungt å svelge. Bandets styrke finnes<br />

først og fremst i de sporene hvor de<br />

på utsøkt vis mestrer å kombinere<br />

denne spenstige brytningen mellom<br />

velkomponerte melodier og mer fandenivoldsk<br />

løssluppenhet.<br />

The Swedish Radio Recordings 1970-<br />

1975 lanseres fra selskapets side,<br />

som en boks fyllt med fantasifulle<br />

oppdagelsesferder i grenselandet<br />

mellom rock og jazz. Eller for å være<br />

enda mer nøktern; Musikk skapt av<br />

en gjeng talentfulle musikere som<br />

kom sammen fra tid til annen, jammet<br />

litt, skrev litt og så dro videre til<br />

nye musikalske terreng. La oss håpe<br />

at det i lys av mediehysteriet også vil<br />

inspirere folket til ytterligere oppdagelsesreiser<br />

langs de omfattende og<br />

gåtefulle progressive beitemarker...<br />

Mellotronen Records<br />

www.mellotronen.com<br />

RICHARD PINHAS<br />

transition<br />

Etter en pause, er Richard Pinhas, den franske<br />

eksperimentalmusikkpioneren kanskje<br />

mest kjent fra bandet Heldon, tilbake med et<br />

nytt soloalbum, som på mange måter plukker<br />

opp tråden fra det beste av Heldon og Pinhas<br />

sine tidligere soloutgivelser. Vi snakker med<br />

andre ord om ambiente lydlandskaper i all hovedsak skapt på gitar,<br />

noe likt det som Robert Fripp gjør med sine soundscapes og Frippertronics.<br />

Men Pinhas har utvidet lydpaletten en del siden sist, og denne<br />

gang har han med seg dyktig samarbeidspartnere både på laptop,<br />

fiolin og trommer/perkusjon. De lange dronene og lydlandskapene<br />

brytes opp av diverse rytmiske fremstøt som gir musikken den tiltrengte<br />

variasjonen og dynamikken som slik musikk ofte ikke får. Et<br />

rett så forfriskende fremstøt fra en gammel sirkushest som ennå vet å<br />

gjøre mer enn bare vante kunster.<br />

Frankrike 2004, 62:26 www.cuneiformrecords.com (Trond G)<br />

ROMISLOKUS<br />

trans aviation pilots<br />

Russiske Romislokus er igjen på krigsstien,<br />

nåvel særlig farlige er de ikke med sin melodiske,<br />

lett skranglete miks av pop, rock,<br />

elektronika og prog. Nytt av året er at de<br />

har alliert seg med en cellist som gir musikken<br />

deres litt sårt tiltrengt eleganse. Men<br />

fremdeles er vokalen rusten og låtskrivingen uinspirert, og forsøket<br />

på å utvide det musikalske spekteret ender opp med å bli verken fugl<br />

eller fisk. Russland 2004, 39:51, www.romislokus.com (Sven)<br />

SCARIOT<br />

strange to numbers<br />

De tyngre fraspark er også høyst tilstedeværende<br />

på denne utgivelsen. Progressiv og<br />

teftig powermetal av det velproduserte slaget,<br />

er stikkordene for siste utgivelse fra<br />

denne gruppa av norsk avstamning. På<br />

Strange To Numbers har bandet fått med seg<br />

vokalisten Oddleif Stensland fra gruppa Ingermannsland – en talentfull<br />

herre med selvsikker vokal av typisk heavy tilnærming. Låtene er<br />

knallharde og riffene teknisk intrikate. Mye sterkt og gjennomført<br />

gitararbeid, samt melodisk sans er elementer som bidrar ytterligere<br />

positivt ved denne utgivelsen – fra et orkester som er fullt på høyde<br />

med sine utenlandske ge<strong>nr</strong>ebrødre. Åpenbart mest for progmetalinteresserte,<br />

og i hvert fall ikke for pyser!<br />

Norge 2003, FaceFront, 44:57, home.no.net/scariot (Jon Christian)<br />

SIDE STEPS<br />

steps on edge<br />

Nyutgivelse av et tidlig album fra dette rutinerte<br />

japanske prog/jazz-rockbandet. Side<br />

Steps er et energisk produkt av inspirasjonen<br />

fra band som Weather Report, Happy<br />

The Man og Return To Forever. Sjangertilknytningen<br />

er sterk, tempo er høyt, og balladene<br />

er nesten fraværende, noe som er like greit. Steps On Edge anbefales<br />

til alle som liker tradisjonell progressiv jazz-rock. Bare vær klar<br />

over at albumet er helt uten overraskelser eller utfordringer. Det er<br />

aldri “på kanten”, samme hva tittelen antyder.<br />

Japan, 2003, 55:51, www.musearecords.com (Trond S)<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 35

TIRILL<br />

a dance with the shadows<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Norge<br />

Innspilt -<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap The Wild Places<br />

Katalog<strong>nr</strong> WILD013<br />

Spilletid 49:59<br />

Jon Christian Lie<br />

irill Mohn har bakgrunn fra<br />

bl.a. White Willow, Duggvåte<br />

TDverger, Dansende Alver og Dis.<br />

Både velkjente og mer obskure navn<br />

med tilhold innenfor det norske<br />

progmiljøet. På dette albumet står<br />

Tirill for samtlige komposisjoner og<br />

hun synger og trakterer et kobbel av<br />

instrumenter (gitar, keyboards, fioliner,<br />

fløyte, perkusjon). På albumet<br />

finnes det dessuten bidrag fra både<br />

gamle og nye White Willow-medlemmer,<br />

eksempelvis Ketil Vestrum<br />

Einarsen (fløyte) og Sylvia Erichsen<br />

(vokal), i tillegg til andre musikere.<br />

A Dance With Shadows er et album<br />

hun har jobbet med i mange år og<br />

blir hennes første soloutgivelse.<br />

Stilmessig dreier det seg om en skjør<br />

og elegant mollstemt, melankolsk tilnærming,<br />

som er gjennomgående<br />

akustisk basert. Til tross for at musikken<br />

har fått en akustisk vinkling har<br />

Tirill mestret å fremkalle et ganske<br />

fyldig lydbilde. Mye vekt er tydeligvis<br />

lagt i de vokale harmoniene.<br />

Melankolien og en del av stemningene<br />

er fortsatt inntakt fra White<br />

Willow-dagene, men hovedforskjellen<br />

fra tidligere kan nok være at<br />

Tirills musikk ligger noe nærmere<br />

en slags folkelig, naivisitisk pop,<br />

kontra de tyngre progressive stemninger<br />

som White Willow er preget<br />

av. Hun avslører seg som en habil<br />

låtskriver med teft for trivelige,<br />

gode melodier og ryddige arrangementer.<br />

Enhver med sans for mystisk<br />

melankoli med innslag av klassisk<br />

og folketoner bør få med seg<br />

dette albumet!<br />

www.tirill.com<br />

www.thewildplaces.com<br />

JOHN WETTON<br />

amorata<br />

Format DVD<br />

Nasjonalitet UK<br />

Innspilt 2003<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap Metal Mind Productions<br />

Katalog<strong>nr</strong> MMP DVD 0015<br />

Spilletid 90 minutter<br />

V<br />

Jon Christian Lie<br />

i har vel for lengst mistet tellingen<br />

over hvor mange liveutgivelser<br />

John Wetton har<br />

ute på markedet, og DVDen Amorata<br />

er herrens siste tilskudd på utgivelsesfronten.<br />

Utgivelsen består av<br />

konsertmateriale fra Krakow i Polen,<br />

11. april 2003. Foruten konsertseksjonen<br />

som består av 13 spor, får vi<br />

beskue et lengre intervju med John<br />

Wetton, vinklet hen mot hans<br />

respektive karriere – faktisk helt fra<br />

Family-dagene og frem til i dag.<br />

Ikke uventet gir konserten oss ymse<br />

høydepunkter fra karrieren, og de er<br />

det mange av – fra King Crimsonkatalogen<br />

frontet med Red, Starless<br />

og Book Of Saturday til UKs In The<br />

Dead Of Night, via 80-tallshits som<br />

Heat Of The Moment og Sole Survivor,<br />

til eksempelvis tittelkuttet fra<br />

soloutgivelsen Battle Lines. Wetton<br />

har fått god hjelp fra sentrale aktører<br />

innen britisk neoprogmiljø, som<br />

Martin Orford (keyboards, fløyte) fra<br />

IQ, John Mitchell (gitar) fra Arena,<br />

og Steve Christey (trommer) fra<br />

Jadis. Selv om det må in<strong>nr</strong>ømmes at<br />

eksempelvis versjonen av Starless<br />

mangler en hel del både av dybde og<br />

rød tråd, skal det sies at musikerne<br />

gjør en gjennomgående fin figur i<br />

de øvrige låtene. Det er også hyggelig<br />

å konstatere at “sjefen sjøl” heller<br />

ikke er gjemt bak en låvedør i<br />

lys av sine umiskjennelige bassganger.<br />

Hans tone er fremdeles av det<br />

tyngre slaget og kiler godt i magen.<br />

Samtidig fremstår bassisten Wetton<br />

en anelse mer kontrollert, om ikke<br />

mer teknisk i våre dager.<br />

Lyd, bilde og fremføring er av høy<br />

kvalitet og John Wetton skal ha<br />

honnør for et bredt og ikke minst<br />

interessant låtutvalg, litt for en<br />

hver smak. Dette gjør sitt til at konserten<br />

ikke fremstår som et uengasjerende<br />

skue. Intervjuseksjonen er,<br />

til tross for svært pinlige tekniske<br />

omstendigheter, i tillegg svært<br />

interessant og viser oss en ærlig og<br />

åpenhjertig John Wetton som villig<br />

vekk formidler anekdoter fra gamle<br />

dager, og deler synspunkter om så<br />

mangt med seerne. Intet must, men<br />

en rett så trivelig seanse med akkurat<br />

passelig mimrefaktor, som anbefales<br />

til de med sans for den slags.<br />

Metal Mind Productions<br />

www.metalopolis.pl<br />

www.johnwetton.co.uk<br />

KAYAK<br />

merlin – bard of the unseen<br />

Format 2DVD<br />

Nasjonalitet Nederland<br />

Innspilt 2003<br />

Utgitt 2003<br />

Plateselskap Alpha Centauri<br />

Katalog<strong>nr</strong> ACE 11066<br />

Spilletid 195 minutter<br />

Sven Eriksen<br />

ederlandske Kayak var alltid<br />

trygt plassert i pop-enden av<br />

Nden progressive rocken, og ville<br />

sannsynligvis vært uinteressante<br />

hadde det ikke vært for at de hadde<br />

en usedvanlig dyktig tangentspiller<br />

– Ton Scherpenzeel – som i tillegg<br />

skrev ekstremt fine låter. Og et av<br />

hans beste “øyeblikk” var albumet<br />

Merlin fra 1980.<br />

Tjuetre år senere vekkes Merlin til live<br />

– likeså Kayak. I tillegg til Scherpenzeel<br />

er trommeslager Pim Koopman og<br />

bassist Bert Veldkamp med fra det<br />

“opprinnelige” Kayak (ingen av dem<br />

var riktignok med på Merlin). Resten<br />

er nye. Konseptet har blitt utvidet fra<br />

én LP-side til et 80-minutters verk<br />

ved at ny musikk har blitt skrevet og<br />

flettet inn i den opprinnelige.<br />

I likhet med veldig mange aldrende<br />

rockeband spiller Kayak bedre enn<br />

noengang, aldringen har kun skjedd<br />

på utsiden, musikalsk dyktighet og<br />

teft er ikke noe som forsvinner med<br />

ungdommen. Kayak framfører musikken<br />

sammen med et stort sett usynlig<br />

symfoniorkester (vi ser dem bare på<br />

en skjerm i lokalet) – og det er et<br />

musikalsk konsept som har stått seg<br />

på å bli utvidet. Jeg har alltid følt at<br />

den opprinnelige halve LP-plata ble<br />

for snaut for et såpass ambisiøst verk.<br />

Visuelt er det blitt et slags halvveis<br />

teater. Bandet spiller live på scenen,<br />

og de suppleres med en begrenset visualisering<br />

av handlingen ved hjelp av<br />

noen få skuespillere/dansere som viser<br />

seg nå og da. Nok til å gi litt spenning<br />

til framføringen, men ikke så mye at<br />

bandet blir statister i sin egen forestilling.<br />

Det er først og fremst en konsert<br />

– dernest er det teater.<br />

Slike evenementer som dette er alltid<br />

spennende på den måten at<br />

faren for å framstå patetisk er overhengende,<br />

men det er gledelig å<br />

kunne slå fast at denne konserten<br />

er et av de fineste gjensyn med en<br />

gammel favoritt jeg så langt har<br />

opplevd. Kayak anno 2003 er bedre<br />

enn før (vel, jeg savner kanskje Max<br />

Werner), og Merlin – Bard Of The<br />

Unseen er en av fjorårets mest vellykkede<br />

konsert-DVDer – så lenge du<br />

vet sånn omtrent hva du går til.<br />

I tillegg til historien om Merlin<br />

framfører gruppa også et utvalg<br />

gamle favoritter på en egen skive.<br />

Her dukker vokalist Edward Reekers<br />

opp og synger Periscope Life og<br />

Ruthless Queen. Andre høydepunkter<br />

på denne “greatest hits”-plata er<br />

Mammoth, Wintertime og Starlight<br />

Dancer. Det finnes også et “The<br />

Making Of Merlin”-avsnitt, men med<br />

mindre du er skarp i flamsk er det<br />

av begrenset verdi.<br />

En lekker innpakning (veldig “InsideOut-aktig”)<br />

bidrar ytterligere til å<br />

gjøre denne doble DVDen til et<br />

meget anbefalt kjøp.<br />

Alpha Centauri<br />

www.kayakonline.nl<br />

KING CRIMSON<br />

eyes wide open<br />

Format 2DVD<br />

Nasjonalitet UK<br />

Innspilt 2000/2003<br />

Utgitt 2004<br />

Plateselskap Discipline Global Mobile<br />

Katalog<strong>nr</strong> SVE 3056<br />

Spilletid -<br />

T<br />

Sven Eriksen<br />

o DVDer, to konserter. Den eldste<br />

er fra London i mars 2000, den<br />

er filmet av noen som kaller seg<br />

Bootleg TV, og den ser akkurat slik ut<br />

også. Lyd og bilde er dårlig synkronisert<br />

og viser stort sett mørke oversiktsbilder<br />

eller Adrian Belew i nærbilde.<br />

Bandet virker litt uinspirert og<br />

Side 36 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>

med lite variasjon, (men inntrykket<br />

kan meget vel skyldes filmingen), og<br />

et av høydepunktene er Belews akustiske<br />

soloframføring av Three Of A Perfect<br />

Pair.<br />

DVD <strong>nr</strong>. 2 er fra Japan i april 2003 og<br />

er det samme settet som bandet<br />

begeistret et fullsatt Oslo Konserthus<br />

med en drøy måned senere. Filmen<br />

åpner (som i Oslo) med Robert Fripp<br />

alene i halvmørket. Repertoaret er i<br />

hovedsak hentet fra de to siste platene,<br />

og visuelt er konserten av et<br />

helt annet kaliber enn 2000-utgaven.<br />

I Oslo Konserthus ble man revet med<br />

og overveldet av øyeblikkets lyd- og<br />

lysinntrykk, hjemme i stua foran TVapparatet<br />

kan man bivåne det hele på<br />

avmålt avstand. Med en klar, ren og<br />

nyansert lyd og de to gitaristene i<br />

nærbilde oppfatter man mye lettere<br />

det ekstremt intrikate samspillet de<br />

to imellom. Trey Gunns Warr-spill,<br />

som hadde en tendens til å drukne i<br />

salen, kommer også klart og tydelig<br />

fram her, og alt i alt viser denne<br />

DVDen oss hvilke eminente teknikere<br />

hvert individ er, og først her kommer<br />

komposisjonenes detaljrikdom og den<br />

komplekse måten alle disse tonene er<br />

vevd sammen på til sin rett.<br />

Men når man sitter her alene utenfor<br />

konsertsalens heksegryte og vurderer<br />

dette med et kjølig, vitenskapelig<br />

blikk, kommer også Crimsons svakhet<br />

klarere fram, nemlig deres mangel på<br />

variasjon, det være seg i komposisjonsteknikk<br />

eller framførelsesmetode.<br />

I øyeblikkets begeistringsrus er<br />

det lett å overse (eller overhøre) at<br />

låtene fra 90- og 00-tallet strengt tatt<br />

ligner hverandre nærmest til forveksling<br />

for dem som ikke kjenner repertoaret<br />

inngående – og dette blir tydeligere<br />

og tydeligere etter hvert som<br />

konserten skrider fram. Paradokset er<br />

at mens DVD-mediet er det som aller<br />

best formidler detaljene i bandets<br />

musikk, er mediet også deres største<br />

fiende i det vi også blir oppmerksomme<br />

på bandets svakheter. Det sniker<br />

seg således inn en sterk følelse av<br />

kjedsomhet etterhvert, og den kjetterske<br />

tanken at det – uten å “ta en<br />

Yes” – kunne ha gjort seg med iallefall<br />

én låt fra tidligere tider dukker i<br />

et øyeblikks galskap opp. (Anmelderen<br />

ser seg forsiktig rundt og konstaterer<br />

med lettelse at ingen andre er i<br />

nærheten og har kunnet lese disse<br />

tankene).<br />

For selv om Crimson er et av de mest<br />

kompromissløse, samspilte og teknisk<br />

brilliante bandene i verden, virker de<br />

i all sin perfeksjonistiske innadvendthet<br />

mer opptatt av å konstruere<br />

enda fler matematisk kompliserte<br />

trippelgitarpassasjer enn å utvikle<br />

musikken sin som sådan. Er det å<br />

banne i kjerka å antyde at den<br />

godeste hr. Fripp kunne trenge å fornye<br />

seg en smule Han har jo klart<br />

det med glans flere ganger før. Alternativt<br />

kan vi konkludere med at konserter<br />

tross alt er best på kino – eller<br />

var det i konsertsalen<br />

Sanctuary Records<br />

www.king-crimson.com<br />

Bøker<br />

STEINAR REMME<br />

en skjebne verre enn livet<br />

Format Bok + CD<br />

Nasjonalitet Norge<br />

Utgitt 2004<br />

Forlag Gruble Forlag<br />

Katalog<strong>nr</strong> kat<strong>nr</strong><br />

Spilletid (CD) 78:00<br />

Jon Christian Lie<br />

oen husker kanskje samtalen<br />

med Steinar Remme (The Naked<br />

NTruth, Betrayed etc.) fra <strong>Tarkus</strong><br />

<strong>Magazine</strong> <strong>nr</strong>. 26 Der ble det nevnt at<br />

mannen syslet med bokplaner. Vel, nå<br />

er boka ute og har fått tittelen En<br />

skjebne verre enn livet (med undertittel<br />

En hyllest til kvinnen) – en slags<br />

usminket oppvekstroman der lokalmiljøet<br />

i Ålesund fra slutten av 60-tallet<br />

og frem til i dag, er ramme for handlingen.<br />

Ikke nødvendigvis en selvbiografi,<br />

selv om bokas hovedperson deler<br />

mange fellestrekk med forfatteren.<br />

Men hvorfor omtale en oppvekstroman<br />

i et tidsskrift som <strong>Tarkus</strong> Kanskje<br />

mest fordi boka er interessant<br />

og underholdende sett fra et musikalsk<br />

ståsted. Referansene til områder<br />

som musikalsk lidenskap og livet<br />

på 70-tallet, platesamling som<br />

besettelse, vinylgrafsing og lignende<br />

fenomener ligger smurt i tykke lag<br />

gjennom store deler av dette bokverket.<br />

Bokas hovedpersoner viser<br />

seg å være brukbart orienterte<br />

innenfor musikkens verden. Grupper<br />

som Pink Floyd, King Crimson, Deep<br />

Purple og Yes refereres til som om<br />

det var det naturligste på jord. Ikke<br />

bare blir Yes nevnt, et av bandets<br />

album (Fragile) blir sågar fortært på<br />

en eller annen tvilsom tripp i et av<br />

kapitlene! (Hver sin smak...)<br />

Vi møter hovedpersonen, en ung og<br />

lovende musikfreaker på sin strabasiøse<br />

ferd gjennom et patetisk liv. Vi følger<br />

han fra skoledagene, gjennom<br />

ungdomstiden og inn i arbeidslivet og<br />

ut i tilværelsen som heltids livsnyter,<br />

dog med ymse skavanker. Fyren er<br />

visstnok også musiker med “eget<br />

skrangleorkester”, uten at det dveles<br />

særskilt ved dette livsaspekt. Han<br />

bærer på en møysommelig opparbeidet<br />

menneskeforakt, og avbeskuer verden<br />

med et kritisk og nådeløst, dissende<br />

skråblikk. En verden, slik han ser den,<br />

stinn av klovner, bønder, horer og<br />

homoseksuelle skruller!<br />

I det ene øyeblikket er det lett å le<br />

av de mange forskrudde og rocka<br />

situasjonene som dukker opp i romanen.<br />

Boka inneholder også mange<br />

sterke scener og undertegnede må<br />

nok ærlig in<strong>nr</strong>ømme at kvalmefornemmelsen<br />

var på god vei i ymse<br />

glimt, der de mer ulekre beskrivelsene<br />

fikk fritt utløp. Et stikkord<br />

her er forfatterens svært så rystende<br />

skildringer av dyredrap. Ikke spesielt<br />

lekkert spør du meg, men muligens<br />

og dessverre en ytterliggående del av<br />

den sykelige virkelighet det også!<br />

I denne boka legges dessuten ingen<br />

fingre imellom verbalt sett, hvilket<br />

ofte medfører et særdeles nådeløst<br />

og fargerikt språk med utpreget<br />

kraftig skyts, og til dels vanvittige<br />

mengder stygge ord og vendinger.<br />

Heldigvis får vi si, er tilnærmingen<br />

til sort humor aldri langt unna,<br />

hvilket bidrar til å gjøre romanen<br />

både underholdende og engasjerende.<br />

Kort og godt fordi historien<br />

og stilen er så totalt gjennomført.<br />

Boka er på 264 sider og er tilgjengelig<br />

i innbundet, stort format.<br />

Omtale av bonus-CD:<br />

Med de første 50 eksemplarene av<br />

boka følger det en 17 spors bonus-CD<br />

med Remme-relatert materiale, hvorav<br />

seks av sporene er tidligere uutgitt.<br />

Ballet åpner knallhardt og 70-tallsinspirert<br />

med gruppa Hard Road. Med<br />

temmelig røffe rockerytmer og lokomotivgitaren<br />

inntakt, fyrer de igang<br />

Walk Away (en coverlåt skrevet av<br />

Joe Walsh fra James Gang) fra 1980.<br />

Hensynsløs var et rimelig støyende<br />

flippe-prosjekt, men fremstår her<br />

som påfallende tilgjengelige via syreblues-eksessen<br />

Skadd I Hodet fra<br />

1981. The Naked Truth – Remmes<br />

kanskje mest kjente band gir oss<br />

tung og demonisk, orgeldominert<br />

“garasje-prog” fra 1998, før Sorrow<br />

Said serverer rufsete, og fengslende<br />

new-wave i onani-eposet Play, en<br />

remix fra 1988.<br />

Det oser spilleglede og intensitet av<br />

gruppa Betrayed, et nyveiv-band<br />

med hint fra både progrock og ska.<br />

Her får vi to spor fra en konsert på<br />

Stord, 1981. Remmes første orkester<br />

Second Coming anno 1979, er ikke<br />

nødvendigvis det Remme-relaterte<br />

prosjektet undertegnede har hatt<br />

fetest forhold til opp gjennom<br />

årene. Dette er pønk av det middelmådige<br />

slaget! Da er det større sus<br />

over Rough Trade - et upolert, men<br />

melodiøst og glødende orkester som<br />

etterhvert ble til Betrayed. The<br />

Naked Truth anno 1992 åpner for en<br />

perlerad av solide låter – med elementer<br />

fra hardcore og new-wave.<br />

Råere og mindre polert, men med<br />

mye glød og intensitet.<br />

Av relevans for prog-interesserte La<br />

meg si det slik – neppe for Gud og<br />

hvermann, men de som liker dette,<br />

liker det gjerne til de grader!<br />

Gruble Forlag<br />

sremm@frisurf.no<br />

Båndkverna<br />

Innsendte demoer fra inn- og utland<br />

Jon Christian Lie<br />

SPARTACUS (NOR)<br />

Demo II (CD-R)<br />

i har tidligere vært innom<br />

Spartacus fra Sunnmøre i<br />

V “Båndkverna”. Denne gangen<br />

har de sendt oss en to-spors demonstrasjons-CD,<br />

etter sigende innspilt i<br />

mars 2003 i løpet av 25 timer.<br />

Det første sporet My Proudest<br />

Moment åpner ganske mørkt og<br />

hektisk med et utpreget perkussivt<br />

riff, ikke helt ulikt Anekdoten i The<br />

Old Man & The Sea. Det fokuseres så<br />

på brede lag av sløye, sofistikerte<br />

akkordrekker med fengende vokal<br />

på toppen. En passelig lang og iørefallende<br />

låt som ikke tværes ut<br />

unødig. Et småjazzete stykke progrock<br />

med hard kant som utvikler<br />

seg brukbart, og som tåler flere<br />

gjennomhøringer.<br />

Det andre og siste kuttet heter<br />

Third One Day, og jeg begynner å<br />

lure på om dette faktisk er samme<br />

band som leverte en rett så lovende<br />

demo for en tid tilbake. Samtlige<br />

musikere spiller brukbart og virker<br />

nokså rutinerte, mens vokalisten<br />

begynner å padle grundig på det<br />

orale området. Dessverre til tider<br />

anstrengende å høre på, så vi får<br />

forsøke å fokusere på det musikalske<br />

feltet istedet.<br />

Sporet kan minne om en triviell,<br />

lettvekterutgave av kanadiske Rush,<br />

dog fullstendig uten pompøse elementer.<br />

Låta virker en smule langdryg<br />

og forløper egentlig uten noen<br />

større utvikling, og uten å gi lytteren<br />

noe spesielt tilbake. Nei, huff<br />

her ble inntrykket beklageligvis<br />

nokså statisk og upersonlig. Ikke<br />

mye å rope hurra for, men heller<br />

ikke så mye å grine for. Hvor ble<br />

det forresten av de flotte skogsprog-stemningene<br />

fra den første<br />

demo’en<br />

Litt ris og litt ros. Spartacus har<br />

noen absolutt bra ting på gang,<br />

men det er fortsatt et stykke igjen<br />

til modningsprosessen er helt over.<br />

Kontaktadresse:<br />

Spartacus<br />

V/ Per Helge Fjørtoft<br />

Vesterheim 39<br />

6270 BRATTVÅG<br />

E-mail:<br />

fjortoft3@hotmail.com<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 37

Leserne bestemte<br />

Resultat av leseravstemmingen<br />

S<br />

å har leserne talt igjen, og gledelig<br />

for oss er at det har kommet<br />

inn flere avstemmingsskjemaer<br />

enn noen gang tidligere (men<br />

allikevel er det kun 10% av dere som<br />

gidder å stemme). Det er alltid interessant<br />

for oss å følge smaken til våre<br />

lesere, og vi kan fortsatt konkludere<br />

med at den er svært så altomfattende.<br />

Noen klare vinnere har vi<br />

fått, men flere steder har kampen<br />

om topp-plasseringen vært spennende,<br />

og det er stor spennvidde i<br />

stilarter i alle kategorier.<br />

Vi går rett på resultatene:<br />

Årets artist<br />

Årets låt<br />

1 KING CRIMSON<br />

Elektrik 9<br />

2 KING CRIMSON<br />

Dangerous Curves 8<br />

3 KING CRIMSON<br />

Level Five 7<br />

THE TANGENT<br />

In Darkest Dream 7<br />

5 TANGENT<br />

Canterbury Sequence 6<br />

Seier til Crimson også her til tross for<br />

at fansen slett ikke var enige om hvilken<br />

låt fra albumet som var den beste.<br />

Dette var forresten kategorien<br />

hvor det var flest ulike forslag, totalt<br />

65 låter hadde fått stemmer her. Hele<br />

fem låter av King Crimson hadde fått<br />

stemmer, deretter fulgte Steve Hackett<br />

med fire låter. Hadde Hackett<br />

fått alle sine stemmer på én låt ville<br />

han tatt en annenplass.<br />

Årets norske band<br />

Tidenes artist<br />

1 (1) Yes 43<br />

2 (3) Genesis 31<br />

3 (4) King Crimson 15<br />

4 (5) Flower Kings 12<br />

(2) Gentle Giant 12<br />

Utrolig nok er det de samme bandene<br />

som innehar de fem første<br />

plassene i år som i fjor, dog i en litt<br />

annen rekkefølge.<br />

Tidenes album<br />

Tidenes låt<br />

1 YES<br />

Close To The Edge 26<br />

2 GENESIS Supper's Ready 12<br />

3 YES Gates Of Delirium 10<br />

4 KING CRIMSON<br />

21st Century Schizoid Man 8<br />

KING CRIMSON<br />

Starless 8<br />

…og da ble det rent bord for Yes i<br />

kategorien for de beste gjennom alle<br />

tider.<br />

…og vinnerne er:<br />

Vi har trukket fem vinnere som får<br />

hvert sitt signerte eksemplar av<br />

Panzerpappas nye plate “Farlig vandring”:<br />

Frode Garnes, Oslo<br />

Marius Hammer, Jar<br />

Håkon Bjelland, Bergen<br />

Joakim Flathagen, Fjellhammar<br />

Halvor Strand, Notodden<br />

1 King Crimson 23<br />

2 The Tangent 12<br />

3 Flower Kings 11<br />

Yes 11<br />

5 Dream Theater 10<br />

Klar seier til King Crimson som dere<br />

ser, og det er en fjær i hatten til et<br />

band som nekter å tråkke i gamle<br />

spor selv om årene etter hvert<br />

begynner å bli anselige, iallefall hos<br />

“grunnleggeren” Robert Fripp.<br />

1 Panzerpappa 25<br />

2 Motorpsycho 15<br />

3 Lumsk 9<br />

Wobbler 9<br />

5 White Willow 7<br />

Endelig var det noen som klarte å<br />

vippe Motorpsycho ned fra toppen,<br />

og Panzerpappa er i ferd med å<br />

befeste sin stilling som et av Skandinavias<br />

dyktigste og mest spennende<br />

band<br />

Årets DVD<br />

1 YES<br />

Close To The Edge 25<br />

2 KING CRIMSON<br />

In The Court Of The Crimson<br />

King 17<br />

3 GENESIS<br />

Selling England By<br />

The Pound 15<br />

4 MARILLION Brave 9<br />

5 GENESIS Foxtrot 8<br />

YES Fragile 8<br />

YES Relayer 8<br />

Kun en plate produsert etter 1976<br />

på lista tyder på at selv dagens unge<br />

progfans mener at de gamle var best.<br />

I år har vi to ekstrapremier. Først en<br />

promopakke med 9 japanske CDer.<br />

Og den går til:<br />

Thorbjørn Næss, Svelvik<br />

Og til slutt har vi et eksemplar av<br />

DVDen Yes: Yesspeak. Den ble vunnet<br />

av:<br />

Anders Romundset, Bergen<br />

Da takker vi alle som har tatt seg<br />

bryet med å sende inn sin stemmeseddel,<br />

gratulerer vinnerne med premiene,<br />

og ønsker alle velkommen<br />

igjen til å stemme fram sine favoritter<br />

til neste år.<br />

Årets album<br />

1 KING CRIMSON<br />

The Power To Believe 23<br />

2 THE TANGENT<br />

The Music That Died Alone 18<br />

3 DREAM THEATER<br />

Train of Thought 14<br />

4 STEVE HACKETT<br />

To Watch The Storm 12<br />

5 NEAL MORSE<br />

Testimony 9<br />

Det var slett ikke unaturlig (eller<br />

uventet) at Crimson også stakk av<br />

med denne tittelen, disse to kategoriene<br />

har en tendens til å følge<br />

hverandre tett.<br />

1 FLOWER KINGS<br />

Meet The Flower Kings 35<br />

2 TRANSATLANTIC<br />

Live In Europe 16<br />

3 RUSH<br />

Rush in Rio 13<br />

4 OPETH<br />

Lamentations 11<br />

5 YES<br />

Yesspeak 10<br />

Klar seier til Flower Kings som nå<br />

også har markert seg som et solid<br />

live-band.<br />

Så over til “the all-time greats”:<br />

…og hva hører vi på da<br />

Redaksjonens spilleliste<br />

Dette er platene som har fått mest spilletid hos <strong>Tarkus</strong>’ redaksjonsmedlemmer<br />

den seneste tid…<br />

Trond Jon Christian Sven<br />

OMD<br />

Dazzle Ships<br />

Frank Zappa<br />

One Size Fits All<br />

Van der Graaf<br />

Generator<br />

Pawn Hearts<br />

Gong<br />

Shamal<br />

Guapo<br />

Five Suns<br />

Trettioåriga Kriget -<br />

Elden Av År<br />

Kaipa<br />

Kaipa<br />

Mew<br />

Frengers<br />

Tivoli Boy<br />

The Jerk Has<br />

Arrived<br />

The Naked Truth<br />

You Can Eat The<br />

Peanuts...<br />

Etcetera<br />

Tales Of Ardour<br />

And Deceit<br />

Kayak<br />

Merlin (DVD)<br />

Annbjørg Lien<br />

Baba Yaga<br />

Billy Bragg<br />

Must I Paint You A<br />

Picture<br />

Stern-Combo<br />

Meissen<br />

Weisses Gold<br />

Side 38 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>

Dream Theater<br />

S<br />

På<br />

konsert<br />

Sted: Oslo Spektrum, Oslo<br />

Dato: 23. januar 2004<br />

Tilskuere: 4500 (fullt)<br />

Fra <strong>Tarkus</strong>: Trond Gjellum<br />

å var det duket for Dream Theaters<br />

andre “arenakonsert” på<br />

norsk jord, og som forrige gang,<br />

var Club Spektrum, som det heter<br />

når det kjører for halv kapasitet,<br />

proppfullt av fans fra det ganske<br />

land. Jeg har ikke sett bandet siden<br />

de sto på scenen på Rockefeller en<br />

gang midt på nittitallet under<br />

Awake-turneen, og hadde hørt lovord<br />

om den forrige konserten som gjestet<br />

Oslos største konsertscene. Å karakterisere<br />

Dream Theater som et favorittband<br />

for mitt vedkommende, er<br />

vel å ta litt hardt i. Jeg syntes de på<br />

tidlig nittitall bar lovnader om å<br />

kunne tilføre rockemusikken noe<br />

nytt, men jeg falt av da bandet viste<br />

seg å bli ganske satt og uinteressant.<br />

Men jeg pleier å gi band mer enn en<br />

sjanse, og dessuten syntes jeg <strong>Tarkus</strong>’<br />

eminente lesere burde få en liten<br />

vurdering av bandets prestasjoner i<br />

Club Spektum en kald januardag.<br />

På billetten sto tidspunktet 19.30,<br />

men at dette skulle bety at bandet<br />

faktisk begynte å spille kl. 19.30,<br />

kom som en liten overraskelse på<br />

meg og ganske mange andre publikummere<br />

som ankom en drøy halvtime<br />

for sent. Men i alle fall, vel inne<br />

på arenaen ble jeg møtt av en scene<br />

som var egnet til å ta pusten fra en<br />

stakkar: en bred og dyp konstruksjon<br />

med en lysrigg av en annen verden,<br />

tre store videoskjermer, et<br />

trommesett på størrelse med en middels<br />

norsk musikkbutikk og en roterende<br />

keyboardriser. Lyden var mer<br />

enn god nok, i alle fall der jeg sto,<br />

og bruken av videoskjermer gjorde<br />

at det var mulig å holde seg orientert<br />

om hva som skjedde på scenen<br />

selv om alle de høyeste konsertgjengerne<br />

av en eller annen grunn<br />

var posisjonert rett foran meg hele<br />

tiden. Men hva skjedde så egentlig<br />

der Rent opptredenmessig er ikke<br />

Dream Theater all verdens å se på<br />

der de står dypt konsentrert over<br />

instrumentene sine (sier jeg, som<br />

spiller i at band som bruker notestativer<br />

på scenen...), så fokuset vil<br />

unektelig flyttes over på den musikken<br />

som presenteres fra scenen, og,<br />

tilgi min surmagethet, det syntes jeg<br />

i de aller fleste tilfellene var ganske<br />

uinteressante saker.<br />

Det er et eller annet med at det<br />

senere materialet til Dream Theater<br />

er så ufattelig klønete og ensidig<br />

laget. Det er ikke det at de ikke kan<br />

komme opp med minneverdige riff<br />

og melodier, men det er det at de<br />

ikke klarer å skru det sammen på en<br />

måte som låter spesielt modent. Et<br />

eksempel på dette er at mange av<br />

låtene har følgende forløp: en litt<br />

atmosfærisk intro, deretter over i et<br />

tema som bygges ut og blir mer og<br />

mer intenst og det partiet nærmer<br />

seg en slutt når trommeslager Mike<br />

Portnoy har spilt noen takter med<br />

en rytme som går litt på kryss og<br />

tvers av det de andre spiller. Deretter<br />

kommer et par vers og refreng<br />

av varierende tyngde og intensitet<br />

før det hele av avløses av et langt<br />

mellomparti/instrumentalparti<br />

proppfullt av instrumentakrobatikk<br />

som først begynner med gitarsolo<br />

som deretter går over i keyboardsolo.<br />

Når det så er over, er det tilbake<br />

til et vers og refreng før det så kommer<br />

en eller annen avslutning. Nå<br />

generaliserer jeg grovt Dream Theaters<br />

produksjon, men tro du meg at<br />

jeg i for-, under og etterkant av<br />

konserten har hørt på alle skivene<br />

med så åpne ører som mulig for å få<br />

et mest mulig objektivt syn på<br />

musikken. Men jeg synes kort og<br />

godt at bandet lager kjedeligere og<br />

kjedeligere musikk. Hvor er musikken<br />

som utfordrer formspråket og<br />

den vante tonaliteten og rytmikken<br />

Jeg mener ikke at bandet skal<br />

bli He<strong>nr</strong>y Cow eller lage samtidsmusikk,<br />

men avslutningslåta Space Dye<br />

West på Awake-albumet er en låt<br />

som jeg i sin tid trodde skulle peke<br />

fremover for bandet. Dens droneaktige<br />

struktur kler bandet godt,<br />

men med Kevin Moore ute av bandet,<br />

forsvant tydeligvis viljen til å<br />

prøve noe slikt... Når mesteparten<br />

av konsertene var viet materiale fra<br />

de tre siste skivene, kom monotonien<br />

enda bedre fram. Først siste ekstranummer,<br />

klassikeren Metropolis<br />

fra Images and Words (i mine og<br />

mange andres ører deres beste),<br />

vakte de virkelige ovasjonene.<br />

Vel, tilbake til konserten ellers. Gutta<br />

spilte helt vanvittig bra, og John<br />

Petrucci må være en av bransjens<br />

beste gitarister innenfor sitt felt.<br />

Det gikk fort, presist og tøft for seg<br />

hos de andre også, og som sist gang<br />

jeg så dem, var det også denne gang<br />

vokalist James LaBrie som trakk ned<br />

med sin hylevokal av beste “klemme-i-balla”-typen.<br />

Mange i publikum<br />

så ut til å trives, men noen<br />

enorm entusiasme synes jeg ikke at<br />

det store publikummet la for dagen.<br />

Skal jeg driste meg til å oppsummere<br />

det hele, må det bli at bandet<br />

er sykt dyktige instrumentalister<br />

med et fett sceneoppsett, men med<br />

liten karisma og stadig sviktende<br />

kvalitet på låtmaterialet. For å si<br />

det sånn, så er jeg usikker på om<br />

jeg drar og ser dem neste gang.<br />

En særdeles tragisk nyhet for<br />

alle fans av Barclay James<br />

Harvest. Det er trist å måtte<br />

meddele at bandets trommeslager<br />

Mel Pritchard gikk bort<br />

<strong>28</strong>. januar i år, som en følge av<br />

hjerteattakk. Mel Pritchard ble<br />

56 år gammel.<br />

Kraftwerk<br />

D<br />

På<br />

konsert<br />

Sted: Rockefeller, Oslo<br />

Dato: 13. februar 2004<br />

Tilskuere: 1500 (utsolgt)<br />

Fra <strong>Tarkus</strong>: Trond Gjellum<br />

et er lenge siden Kraftwerk har<br />

satt sine ben på norsk jord, og<br />

når det ble klart at de endelig<br />

skulle turnere på ordentlig igjen og<br />

at Oslo sto på plakaten, var undertegnede<br />

usedvanlig rask til å bestille<br />

billetter: en slik anledning kan man<br />

ikke la gå fra seg. For mange progrockere<br />

er Kraftwerk kanskje det<br />

aller siste man tenker på som progressiv<br />

musikk, men hvis man stopper<br />

opp litt og tenker seg litt nøyere<br />

om, er det faktisk ikke så rart at det<br />

står en anmeldelse av en Kraftwerkkonsert<br />

i et magasin for progressiv<br />

rock. Vi snakker her om noen av<br />

populærmusikkens pionerer, det første<br />

bandet som brukte synthen til<br />

noe annet enn bare en simulator av<br />

akustiske lyder eller til lydeffekter,<br />

bandet som revolusjonerte popmusikken<br />

og samtidig introduserte verden<br />

for klanger som før bare hadde vært<br />

forbeholdt samtidmusikere og avantgardister.<br />

Å komme inn på Rockefeller og se<br />

scenen skjult av et stort, hvitt sceneteppe<br />

og vite at bak der står et av<br />

verdens mest innflytelsesrike band,<br />

er en merkelig følelse. Publikum<br />

hadde også en slags andektighet<br />

over seg, man ventet liksom på noe<br />

stort. Og så kommer en robotstemme<br />

over PA’en “From Germany:<br />

Kraftwerrrrrrrk”. De drar i gang med<br />

Man Machine, og alt klaffer: lyden<br />

er passe høy og utrolig god mikset,<br />

videocollagene er 100 % i synk med<br />

musikken og står godt til den. De<br />

fire musikerne beveger seg knapt<br />

bak sine minimalistiske instrumentstativ,<br />

men likevel utstråler de en<br />

elegant tilstedeværelse som ikke<br />

kan forklares. Når det før andrelåta<br />

er litt trøbbel med maskineriet,<br />

viser det bare en menneskelig side<br />

ved bandet: de kan aldri bli perfekte,<br />

maskinene kan alltid ta kontrollen<br />

og forkludre det hele... Noen<br />

låter fra den rett så gode nykommeren<br />

Tour De France: The Soundtracks<br />

blir deretter presentert til stor entusiasme,<br />

og så kommer de musikalske<br />

perlene trillende: Radioactivity,<br />

Autobahn, The Robots, The Model,<br />

Trans Europe Express/Metal on<br />

Metal, Metropolis, en kongerekke av<br />

fantastisk musikk. Nydelige, iørefallende<br />

melodier, lange mellompartier<br />

med forsiktige solofremstøt og spennende<br />

instrumentklanger; aldri vanskelig<br />

tilgjengelig, men heller aldri<br />

banalt og for enkelt. Konserten skrider<br />

frem som en velregissert<br />

musikkvideo, og under avslutningslåta<br />

Music Non-Stop går de av scenen<br />

en og en, før sistemann, grunnlegger<br />

og vokalist Ralf Hütter, går<br />

av scenen med et diskret “auf wiedersehen”,<br />

mens musikken spilles<br />

alene av den datamaskinbaserte<br />

sequenceren. Kraftwerk has just left<br />

the building...<br />

Medlemmene i Kraftwerk er omtrent<br />

på samme alder som medlemmene i<br />

Yes, og ikke et vondt ord om mine<br />

gamle (og i og for seg, nåværende)<br />

helter, men det er noe med Kraftwerk<br />

som får dem til å virke friske og vitale<br />

på en måte som gjør at Yes fremstår<br />

som gamlehjemsklare. Yes spiller<br />

musikken som den alltid har vært<br />

fremført, mens Kraftwerk omarbeider<br />

hele tiden musikken sin; forandrer på<br />

rytmikken, strekker ut de instrumentale<br />

mellompartiene, omarbeider harmonikken,<br />

i det hele tatt har man<br />

følelsen av at bandet hele tiden<br />

strekker seg etter å gjøre stoffet sitt<br />

bedre og bedre. Begrensingens kunst<br />

beherskes også til fulle; ikke en note<br />

for mye, men heller ikke så lite at<br />

noe innhold ikke er igjen.<br />

Som sagt tidligere, kan jeg skjønne<br />

at mange stusser over en Kraftwerkanmeldelse<br />

i <strong>Tarkus</strong> siden det ikke<br />

er “prog nok” for mange som ynder<br />

å kalle seg progressive. Men et band<br />

som har gjort så mye for å forene<br />

moderne musikkteknologi med klassiske<br />

popmusikk for å skape noe<br />

helt nytt, er for meg minst like progressivt<br />

som å spille opprockede<br />

versjoner av Bach og Beethoven og<br />

kalle det for progrock eller progressiv<br />

musikk.<br />

Prog-pludder<br />

Et nytt album signert Ayreon<br />

titulert The Human Equation,<br />

slippes 24. mai på InsideOut.<br />

Medvirkende på albumet er<br />

bl.a. Devon Graves, Magnus<br />

Ekwall, Eric Clayton og James<br />

LaBrie (Dream Theater).<br />

David Palmer, tidligere medlem<br />

av Jethro Tull har skiftet<br />

kjønn og vil heretter hete Dee<br />

Palmer. Palmer har nå byttet<br />

ut sitt lange skjegg med langt<br />

blondt hår, og vil fortsette<br />

som artist. Palmer uttaler til<br />

Daily Mirror at han har følt<br />

trang til å være kvinne helt<br />

siden treårsalderen...<br />

De ustoppelige musikantene i<br />

The Flower Kings er godt i<br />

gang med innspillingen av sitt<br />

neste album, som går under<br />

den foreløpige arbeidstittelen<br />

Love Supreme. Hvis alt går<br />

etter planen vil plata slippes i<br />

juli, og en Europaturne i september<br />

er også under planlegging.<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 39

Canterbury • Jethro Tull • Captain Beefheart • Frank Zappa • Hippotrip • Gong<br />

String Driven Thing<br />

Magma • 90-tallet • Kayak • GORGG • Eddy Zoltan<br />

Adventure • Rupert Hine • Eclection • Tortoise • Matheus • Sonic Debris<br />

Anekdoten • Marillion • Sonja Kristina • Novalis • Nearfest • The Morrigan<br />

Annonsering<br />

Betingelser, annonse- og filformater, materiellfrister etc. kan fås tilsendt ved<br />

henvendelse til <strong>Tarkus</strong> <strong>Magazine</strong> v/Sven Eriksen på telefon 906 73 821, eller<br />

du finner dem på våre websider www.tarkus.org<br />

Samarbeidspartnere<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>Magazine</strong> ønsker å knytte til seg samarbeidspartnere som formidler den<br />

musikken vi skriver om. Selvfølgelig vil vi oppfordre alle våre lesere til å<br />

handle hos disse, her får du den musikken du er interessert i!<br />

Annonsemateriell sendes til <strong>Tarkus</strong> <strong>Magazine</strong> v/Sven Eriksen pr post (se<br />

adresse side 2) eller på email til sven@tarkus.org<br />

Abonnement<br />

Et års abonnement (4 nummer) koster norske kr. 200,- fra Norge og kr. 250,-<br />

fra Norden forøvrig, fritt tilsendt.<br />

For å abonnere kan du:<br />

• Betale kr. 200,- (250,- utenfor Norge) til<br />

Sven Eriksen,<br />

Møllefaret 48B,<br />

0750 Oslo<br />

Konto <strong>nr</strong>. 6222.11.06658<br />

Merk giroen «<strong>Tarkus</strong>» samt hvilket nummer du vil starte abonnementet med.<br />

MERK: du kan bare starte abonnement fra seneste eller førstkommende utgave.<br />

• Tegne abonnement fra bladets hjemmesider www.tarkus.org<br />

• Ringe oss på telefon 906 73 821.<br />

Fornyelse av abonnement<br />

Når abonnementet er gått ut vil du automatisk få tilsendt giro for fornyelse.<br />

Dersom betalingen gjøres så sent at neste nummer allerede er sendt ut, vil<br />

abonnementet gjelde fra det påfølgende nummeret. Vi ettersender altså ikke<br />

ved for sen betaling.<br />

Abonnementsfordeler<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>Magazine</strong> har inngått avtaler<br />

med følgende selskaper om rabatter:<br />

Oslo Rock Antikvariat, Oslo<br />

Telefon 22 11 13 13<br />

15% avslag i pris på deler av katalogen.<br />

Progrock.no, Harøy<br />

Telefon 71 27 69 32<br />

10% avslag i pris på deler av katalogen.<br />

«Back Issues»<br />

Følgende eldre utgaver av <strong>Tarkus</strong> <strong>Magazine</strong> er<br />

tilgjengelige:<br />

Merk at du må være abonnent for<br />

å dra fordel av disse rabattene.<br />

Butikkene har oppdaterte lister slik<br />

at de til enhver tid vet hvem som<br />

har gyldig abonnement.<br />

Det dukker også opp andre abonnementstilbud<br />

med ujevne mellomrom,<br />

som f.eks rabatt på konsertbilletter o.l.<br />

Oslo Rock Antikvariat<br />

Oslo Rock Antikvariat ligger i Fredensborgveien 17 i Oslo og har et stort<br />

utvalg av vinyl innenfor mange kategorier musikk. Her finner du også nye og<br />

brukte CD-er. Åpningstider 12-18 (12-16). Telefon 22 11 13 13.<br />

Progrock.no<br />

Progrock.no (tidligere Oddity Music) gir 10% rabatt til <strong>Tarkus</strong>-abonnenter på<br />

alt prog-relatert stoff samt rock og hard-rock fra 70-tallet. Selskapet distribuerer<br />

musikk fra flere spennende små plateselskaper rundt i verden, og har<br />

også startet egen label. Progrock.no treffer du på telefon 71 27 69 32 eller<br />

på internett: www.progrock.no<br />

Prog-pludder<br />

Peter Hammill tar det for tiden rolig etter et hjerteattakk, ikke desto<br />

mindre er mannens nye album Incoherence ute i slutten av mars.<br />

IQ er i god gang med innspilling av sitt neste album. Albumet har så<br />

langt ingen tittel, men ifølge bandet vil det bli "mørkere" enn sine forgjengere.<br />

Utgavene fra <strong>nr</strong>. 8 til <strong>nr</strong>. 24 koster kr. 45,- +<br />

porto. Fra og med <strong>nr</strong>. 25 er prisen kr. 50,- +<br />

porto.<br />

Bladene kan fortrinnsvis bestilles fra vår internettside<br />

www.tarkus.org, alternativt på telefon<br />

906 73 821, eller pr. email til sven@tarkus.org<br />

Tidsskrift for progressiv rock<br />

15<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 15<br />

Desember 2000<br />

Kr. 45,-<br />

Tidsskrift for progressiv rock<br />

17<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 17<br />

Juni 2001<br />

Kr. 45,-<br />

Tidsskrift for progressiv rock<br />

18<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 18<br />

September 2001<br />

Kr. 45,-<br />

Merk: Det er ikke flere eksemplarer igjen av platen<br />

som fulgte med <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 9<br />

Tidsskrift for progressiv rock<br />

19<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 19<br />

Desember 2001<br />

Kr. 45,-<br />

m a g a z i n e<br />

T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 22 • September 2002 • Løssalg kr. 45,-<br />

22<br />

23<br />

m a g a z i n e<br />

T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 23 • Desember 2002 • Løssalg kr. 45,-<br />

Stort julenummer – 48 sider!<br />

OsloProg02 Gåte•Styx Kerrs Pink<br />

White Willow 21st Century Tomas Bodin<br />

Anthony Phillips Schizoid Band<br />

Steve Hackett<br />

Fruitcake<br />

m a g a z i n e<br />

T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 24 • Mars 2003 • Løssalg kr. 45,-<br />

24<br />

Adrian Belew<br />

Paatos<br />

Änglagård<br />

m a g a z i n e<br />

T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 26 • September 2003 • Løssalg kr. 50,-<br />

26<br />

m a g a z i n e<br />

T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 27 • Desember 2003 • Løssalg kr. 50,-<br />

27<br />

Tangerine Dream<br />

Østeuropisk prog<br />

Kraftwerk<br />

Tømrerclaus<br />

Journey<br />

Progartister idag<br />

Ekseption<br />

Barclay James<br />

Harvest<br />

The Enid<br />

Pretty Things<br />

Gjest: willy b<br />

Derek Shulman<br />

Steinar Remme<br />

Kestrel<br />

Rock am Sogn<br />

Nordisk prog<br />

Haikara<br />

Boston/Kansas<br />

Dave Greenslade<br />

IQ•Marillion<br />

OsloProg 03<br />

Psychedelia<br />

Yes-soloalbum<br />

Italiensk prog<br />

The Musical Box<br />

Fusion-plater<br />

Side 40 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!