Tarkus layout 26 - Tarkus Magazine
Tarkus layout 26 - Tarkus Magazine
Tarkus layout 26 - Tarkus Magazine
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
m a g a z i n e<br />
T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong> • September 2003 • Løssalg kr. 50,-<br />
<strong>26</strong><br />
Derek Shulman<br />
Steinar Remme<br />
Kestrel<br />
Rock am Sogn<br />
Nordisk prog<br />
Haikara<br />
Boston/Kansas
Redaksjon<br />
Sven Eriksen<br />
Trond Gjellum<br />
Jon Christian Lie<br />
Bidragsytere dette nr.<br />
Jacob Holm-Lupo<br />
Thiago Pinto Corrêa Sarkis<br />
Anders Sprauten<br />
Trond Sætre<br />
Rikard A Toftesund<br />
Piotr Tucholski<br />
Layout og grafisk produksjon<br />
Sven Eriksen<br />
Trykk<br />
Copyshop, 1300 Sandvika<br />
KONTAKT<br />
Sven Eriksen<br />
Møllefaret 48B<br />
0750 Oslo<br />
Tlf.: 22 50 03 61 (etter 18.00)<br />
906 73 821<br />
E-mail: sven@tarkus.org<br />
Webadresse<br />
www.tarkus.org<br />
Bankgiro<br />
6222.11.06658<br />
Abonnement, annonsering etc<br />
Se siste side<br />
ISSN nummer<br />
0809-0971<br />
MERK!<br />
----------------------------------------------<br />
Alle synspunkter gitt uttrykk for i <strong>Tarkus</strong> er artikkelforfatterens<br />
egne, og ikke nødvendigvis sammenfallende<br />
med redaksjonens oppfatninger<br />
m a g a z i n e<br />
T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong> • September 2003 • Løssalg kr. 50,-<br />
<strong>26</strong><br />
Derek Shulman<br />
Steinar Remme<br />
Kestrel<br />
Rock am Sogn<br />
Nordisk prog<br />
Haikara<br />
Boston/Kansas<br />
Syracus (Foto Sven Eriksen)<br />
Innhold<br />
Artikler/portretter<br />
34 Boston<br />
5 Haikara<br />
34 Kansas<br />
18 Pink Floyd<br />
7 Prog mellom åkre, studenthybler og samfunnshus<br />
19 Soft Machine<br />
Intervjuer<br />
3 Derek Shulman<br />
14 Steinar Remme<br />
6 Vesa Lattunen<br />
Anmeldelser<br />
25 ADDISON PROJECT mood swings<br />
21 ANEKDOTEN gravity<br />
27 ANGELI, PAOLO bucato<br />
25 APOCALYPSE refugio<br />
24 BALESTRACCI, FRANK de-loused in the<br />
comatorium<br />
32 BARCLAY JAMES HARVEST 25th anniversary<br />
concert (DVD)<br />
23 BARCLAY JAMES HARVEST everyone is<br />
everybody else<br />
23 BARCLAY JAMES HARVEST gone to earth<br />
23 BARCLAY JAMES HARVEST octoberon<br />
23 BARCLAY JAMES HARVEST time honoured ghosts<br />
23 BARCLAY JAMES HARVEST xii<br />
21 BLAST altrastrata<br />
25 BUDDERFLY budderfly<br />
33 CAMEL curriculum vitae (DVD)<br />
27 CHERNO slight trick all around<br />
25 COENEN, MARCEL guitar talk<br />
28 COLOMBO, ROBERTO botte da orbi<br />
27 CONDITION RED II<br />
22 DIFFICIL EQUILIBRIO simetricanarquia<br />
22 DJAM KARET a night for baku<br />
31 DUNDRIX loaded<br />
27 ERA akihisa tsuboy & natsuki kido duo<br />
32 FOCUS live in america (DVD)<br />
29 FOSSIL fossil<br />
22 FRITH, FRED keep the dog<br />
22 FRITH, FRED speechless<br />
22 FUTURE WHIRL future whirl<br />
24 GENTLE GIANT way of life<br />
24 GRYPHON glastonbury carol<br />
28 HAMMER, JAN the first seven days<br />
Internett har etterhvert<br />
blitt den viktigste informasjons-<br />
og underholdningskanalen<br />
for et stort antall<br />
mennesker. For oss musikkinteresserte<br />
er internett en velsignelse<br />
med sitt enorme og uregulerte<br />
mangfold av hjemmesider<br />
som kan tilby nedlasting av<br />
musikk, de siste nyhetene om<br />
akkurat ditt favorittband og alt<br />
mulig annet rart. Små band kan<br />
fikse seg sin egen hjemmeside<br />
eller en plass på siter av typen<br />
MP3.com, IUMA eller Urørt og<br />
få oppmerksomhet som var<br />
utenkelig for bare noen få år<br />
siden. Du kan sitte i Norge,<br />
bestille CD-er i USA, Australia<br />
eller Harøy og få dem levert<br />
bare få dager senere.<br />
27 HEON, MARTIN electro-acoustic requiem<br />
28 INTERGALACTIC TOURING BAND intergalactic<br />
touring band<br />
25 IQ the archive collection iq20<br />
31 KAIPA keyholder<br />
23 KANG, EYVIND virginal coordinates<br />
29 KINZOKUEBISO hakootoku<br />
25 KYODAI, ADACHI adachi kyodai<br />
28 LIBRA musica & parole<br />
25 MACHINE & SYNERGETIC NUTS machine &<br />
synergetic nuts<br />
23 MAGELLAN hundred year flood<br />
31 MAGIC PIE demo<br />
32 MARILLION brave live 2002 (DVD)<br />
29 MIZUKAGAMI mizukagami<br />
28 MR. ALBERT SHOW warm dust<br />
29 NAIKARU-NO-WA wheel of fortune<br />
29 OSSATURA verso<br />
21 PHILLIPS, ANTHONY radio clyde<br />
29 RACER AGE racer age<br />
30 ROZ VITALIS painsadist<br />
29 SENTIMENT shrine<br />
27 SHERINIAN, DEREK black utopia<br />
21 SHULMAN, DAMON in pieces<br />
30 SPOCK'S BEARD feel euphoria<br />
30 STRINGS ARGUMENTS the very first live<br />
32 VAN DER GRAAF GENERATOR godbluff live (DVD)<br />
28 VERVLOESEM, PIERRE grosso modo<br />
30 WILSON, RAY change<br />
31 YOKE SHIRE a seer in the midst<br />
30 •DIVERSE best prog rock album in the world…<br />
ever!<br />
30 •DIVERSE kalevala<br />
Konserter<br />
33 Rock am Sogn 2003<br />
Så langt er alt vel, for så<br />
langt har artister, plateselskaper<br />
og nettbutikker<br />
kontrollen over det som distribueres.<br />
Men nettet er også et<br />
eldorado for dem som driver<br />
lyssky virksomhet. Store, styrtrike<br />
artister som Madonna,<br />
Britney Spears og Robbie Williams<br />
kan saktens leve med å<br />
glippe noen tusenlapper, men<br />
når et smalt plateselskap som<br />
Cuneiform finner piratkopier av<br />
platene sine, eller ulovlig<br />
utlagte MP3-filer med små, fattige<br />
progband florerer, da er<br />
situasjonen plutselig en litt<br />
annen.<br />
Disse selskapene og bandene<br />
opererer med marginer<br />
som er så små at<br />
Faste spalter/Annet<br />
17 Redaksjonens spilleliste<br />
20 Svens mimrehjørne: KESTREL kestrel<br />
15 Min øde øy-plate: CAPTAIN BEYOND captain<br />
beyond<br />
Annonsører<br />
<strong>26</strong> InsideOut<br />
13 Oddity Music<br />
12 Oslo Rock Antikvariat<br />
Fra redaksjonen<br />
Om å pisse i buksa for å holde varmen<br />
hundre skiver fra eller til faktisk<br />
utgjør et være eller ikke<br />
være. Selv små selskaper sliter<br />
med at folk heller laster ned<br />
skiva enn å kjøpe den, og<br />
resultatet er naturlig nok at<br />
det blir vanskeligere og vanskeligere<br />
for en del av de minste<br />
selskapene å opprettholde kontinuerlig<br />
drift.<br />
Tenk over dette neste<br />
gang du bruker Kazaa for<br />
å laste ned en gratis<br />
utgave av ei skive istedenfor å<br />
kjøpe den. Gleden du får er<br />
svært kortvarig, omtrent som å<br />
pisse i buksa for å holde varmen.<br />
Bandet fikk nemlig aldri<br />
råd til å lage oppfølgingsskiva<br />
som du så gjerne skulle ha<br />
hørt…<br />
Side 2 <strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong>
Derek<br />
Shulman<br />
– en mann med suksess<br />
I populærmusikkens verden er det ikke<br />
lett å finne en mann med samme suksess<br />
som Derek Shulman. Fra 1970 til 1980 var<br />
han i et av de mest kjente og respekterte<br />
bandene innen progressiv rock, Gentle<br />
Giant. Han var gruppas hovedvokalist, og<br />
live tok han hånd også om de partiene<br />
Kerry Minnear sang i studio.<br />
Thiago Pinto Corrêa Sarkis<br />
år han og medmusikantene entret scenen<br />
var det starten på et virtuost show. Alle N var multi-instrumentalister, og de tok pusten<br />
fra publikum med sine instrumentbytter,<br />
komplekse komposisjoner og arrangementer. En<br />
unik “sound” i ordets rette betydning.<br />
Etter at gruppa ble oppløst ble Shulman en meget<br />
betydningsfull person i musikkindustrien med<br />
høye og innflytelsesrike stillinger i selskaper som<br />
Polygram, Warner og Roadrunner. Blant bandene<br />
han oppdaget og signerte var Dream Theater,<br />
AC/DC, Pantera, The Rembrandts og Bon Jovi.<br />
Derek, som nå tar gode råd fra sine barn, står<br />
foran en ny utfordring med sitt eget plateselskap,<br />
kalt O.M.A. Records. I dette intervjuet kommenterer<br />
han ryktene om en Gentle Giant gjenforening,<br />
om tiden i bandet og om sine nye oppgaver.<br />
- I 1996 ble det nesten en gjenforening av Gentle<br />
Giant. Fansen jublet over ideen, men hvorfor ble<br />
det ikke noe av?<br />
- Det var aldri snakk om en gjenforening verken<br />
med meg eller Ray, iallefall såvidt jeg vet. Når vi<br />
bestemte oss for å gi oss i 1980, så betydde det<br />
slutten på det kapittelet i vårt liv, og vi ønsket -<br />
og gjorde det også – å søke nye utfordringer<br />
innenfor musikkens verden. Ray ble en meget<br />
suksessfull plateprodusent i tillegg til at han<br />
skrev musikk for reklame, og jeg ble leder for<br />
flere større plateselskap i New York. Jeg vil nok<br />
tro at ryktene om vår gjenforening mest var<br />
ønsketenkning fra fansens side. Og jeg er full av<br />
beundring over dem og det faktum at de holder<br />
“liv” i bandet – men dette livet skulle være gode<br />
minner om tider som har vært – “memories of<br />
old days” – for å sitere en av våre sanger. Jeg ville<br />
hate å framstå som en parodi på Derek Shulman<br />
anno 1970. Vi er trettitre år eldre, og for<br />
meg finnes det ingenting som er verre enn å<br />
gjenoppleve “gamle dager” når det fremdeles finnes<br />
“nye dager” framfor deg.<br />
Etter hvert så tror jeg alle fans har forsonet seg<br />
med tanken om at det aldri vil bli en Gentle Giant<br />
gjenforening. Har de rett i dette?<br />
- Jeg tviler sterkt på at det vil skje en gjenforening.<br />
Jeg vet at Kerry, John og Gary jammet<br />
sammen på en “GG Konvensjon” i fjor høst, og<br />
det er så langt en “gjenforening” vil bli dratt.<br />
Jeg er ofte i kontakt med min bror Ray. Han produserer<br />
DVD-er og har blitt en viktig person for<br />
band som Queen, Genesis, Phil Collins osv., han<br />
jobber for tiden med en Gentle Giant DVD for<br />
utgivelse om ikke altfor lenge. Jeg er i kontakt<br />
med Kerry via e-post. Han er musikklærer og<br />
skriver også musikk for TV. Jeg har ikke sett<br />
John og Gary på lenge, men Ray er jevnlig i kontakt<br />
med dem, og de har det bra.<br />
Hvordan tror du allikevel et gjenforent Gentle Giant<br />
ville ha klart seg idag – etter alle disse årene?<br />
Uten at jeg som sagt vil spekulere mer rundt dette<br />
spørsmålet, så tror jeg at vi ville gjort det rett<br />
så bra – om ikke for annet enn at musikerne i<br />
bandet var – og er – de beste musikerne jeg har<br />
hatt rundt meg.<br />
Gentle Giant hadde muligheter flere ganger til å<br />
spille med et orkester, blant annet The Symphony<br />
Orchestra Of Cincinnati. Hvorfor ble dette aldri noe<br />
av, og hvordan tror du dette ville ha fungert?<br />
Jeg likte aldri ideen om å spille med et orkester.<br />
Vi var et rockeband, ikke et klassisk ensemble.<br />
Når det er sagt, så kunne det ha vært morsomt å<br />
ha hørt våre låter arrangert for et orkester - selvfølgelig<br />
uten at vi var med.<br />
Jeg leste noe interessant skrevet av skaperne av<br />
“The Gentle Giant Webring”. De skrev: “Vi tror at<br />
Octopus, In A Glass House, Three Friends og<br />
Acquiring The Taste er tidløse musikalske mesterverk<br />
, og at i år 2318 vil folk lytte til Gentle Giant<br />
på samme måte som vi idag lytter til Beethoven<br />
eller Bach”. Hva synes du om en slik uttalelse?<br />
Gentle Giant i samme åndedrag som Bach og<br />
Beethoven? Jeg tviler ærlig talt på det. Det jeg<br />
selvfølgelig ville like var, om ikke annet, en<br />
aksept på at vi ikke var slaver av kommersiell<br />
radio eller noen gitt musikkform. Vi var en kombinasjon<br />
av flere musikalske bakgrunner blandet<br />
til en gryterett som ble til Gentle Giant.<br />
For å avslutte Gentle Giant-delen; er det noe som<br />
gjør deg frustrert når du tenker tilbake på tiden<br />
du hadde i bandet?<br />
Selvfølgelig ville vi gjerne ha blitt mer populære<br />
og tjent mer penger. Det ville vært løgn å påstå<br />
noe annet. Jeg har sett i ettertid – etter å ha<br />
vært så mange år på den andre siden av gjerdet –<br />
at flaks og timing er en stor del av dette. Vår<br />
“tid” skulle ha vært fra 1973-75 da vi sto øverst<br />
på plakaten, over band som Genesis etc. Endringene<br />
i plateselskap og management satt oss definitivt<br />
tilbake, og som på alle andre områder, når<br />
toget går gjelder det å være ombord, ellers drar<br />
det uten deg. Men vi likte det vi drev med, og<br />
sett i perspektiv var vi relativt suksessfulle både<br />
med karrieren og med det vi etterlot oss, selv om<br />
vi aldri ble like berømte som Genesis.<br />
Før vi kommer inn på dine nye prosjekter, involverer<br />
det musikalske aspekter, eller er ditt liv som<br />
musiker over?<br />
En gang musiker, alltid musiker. Jeg går til jobben<br />
som plateselskapsdirektør slik en musiker ville<br />
gjort det. Jeg trives fantastisk godt med artister<br />
og musikere, og kan relatere bedre til dem enn til<br />
mine kolleger i plateselskapet. Jeg prøver å dele<br />
mine musikererfaringer med de ferske artistene,<br />
både praktisk og musikalsk, men å “jamme” for<br />
moro skyld gjør jeg ikke. Bare med mine to barn<br />
som nå er voksne og habile musikere selv.<br />
Etter mange år i musikkindustrien bestemte du<br />
deg for å starte din egen label - O.M.A. Records.<br />
Når fikk du denne ideen?<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong> Side 3
Jeg fikke ideen for et drøyt års tid siden da jeg<br />
gikk av som direktør for Roadrunner Records<br />
(Slipknot/Nickelodeon etc.). Før det hadde jeg<br />
arbeidet med Time Warner og var administrerende<br />
direktør for Atco Records (AC/DC, Pantera,<br />
Rembrandts, Bad Company, Dr. Dre etc.). Min første<br />
jobb på denne siden av musikkindustrien var<br />
i Polygram hvor jeg startet i 1981, og jeg signerte<br />
blant annet Bon Jovi, Tears For Fears, Cinderella,<br />
Dexy’s Midnight Runners, Men Without<br />
Hats og Kingdom Come mens jeg var der. Mitt<br />
nye selskap er bygget på idealisme – et slags<br />
verksted som skal forbli lite og fokusert på å jobbe<br />
for artistene og ikke for bunnlinja. Det blir<br />
omtrent som å banne i kjerka i dagens klima.<br />
Har du store planer for O.M.A. Records eller er det<br />
bare noe du gjør for fornøyelsens skyld?<br />
Jeg har signert flere band til O.M.A. og et sideselskap<br />
DRT som jeg har startet sammen med<br />
noen partnere. Selvfølgelig har jeg tro på at hver<br />
eneste av disse artistene vil få suksess, ellers ville<br />
jeg ikke ha tegnet kontrakt med dem. Når det<br />
er sagt vet jeg at flaks og timing i tillegg til<br />
hardt arbeide fra alle er særs viktig. Det jeg kan<br />
håpe på er at artistene får realisert noen av sine<br />
drømmer og ambisjoner, og så får vi se hvor det<br />
fører oss.<br />
Hvilke band vil vi se på O.M.A. Records. Er det<br />
noen spesiell profil for labelen, og har du tro på å<br />
signere progressive band?<br />
Jeg henter inn band som jeg har tro på vil nå et<br />
bredt marked. Jeg har tro på at med rett markedsføring<br />
vil det meste av den”gode” musikken ha en<br />
sjanse. Jeg vil helst ikke ha artister som har en<br />
begrenset base eller hvis musikk i seg selv er<br />
begrensende. Jeg vil heller ikke ha artister innenfor<br />
en sjanger jeg ikke forstår eller liker - det være<br />
seg “gangsta rap” eller “hardcore hip-hop”, selv<br />
om salgspotensialet er stort. Jeg foretrekker å vite<br />
hva jeg gjør og hvem jeg gjør det med.<br />
Du har jo vist at du har en fin nese for å vite hva<br />
som har potensiale til å selge. Gjennom årene har<br />
du oppdaget og signert mange band som solgte til<br />
platina. Hvordan tror du Gentle Giant-fans ser på<br />
dette?<br />
The Archies<br />
Jeg håper Gentle Giant-fans er stolte av meg.<br />
Selv er jeg veldig fornøyd med at noen av de<br />
artistene jeg signerte har hatt lange, suksessrike<br />
karrierer, noe som er rett så uvanlig i dagens<br />
marked. Enten det er Bon Jovi, Pantera, Dream<br />
Theater, Tears For Fears, AC/DC eller Nickleback,<br />
så tror jeg at det å bygge en karriere til syvende<br />
og sist er det viktigste for en musiker.<br />
Jeg skulle gjerne hatt kommentarer til noen av de<br />
bandene du har oppdaget.<br />
Jeg er stolt av de fleste artistene jeg har signert.<br />
Enten de ble store stjerner eller uheldigvis ikke<br />
slo igjennom, så er de alle en del av meg. Det var<br />
noen artister jeg var skråsikker på ville slå igjennom,<br />
og som gjorde meg fryktelig skuffet når de<br />
ikke gjorde det. “Dan Reed Network” var en av<br />
disse. De var totalt stjerne, fantastiske låter og<br />
en stor scenepersonlighet. De ble aldri til noe,<br />
enda jeg var sikker på at de ville det. Et annet<br />
band var “Enuff Z’nuff” som var på rett sted til<br />
rett tid, men som nærmest selvdestruerte idet de<br />
sto foran et gjennombrudd. De solgte til platina<br />
til slutt, men de skulle vært store lenge, og det<br />
var frustrerende for meg på deres vegne.<br />
Med alle dine års erfaring i musikkbransjen, hvordan<br />
ser du på framtiden for pop og alternativ<br />
rock. Hva tror du vil selge i framtiden?<br />
Dagens “mainstream” musikk er stort sett ikke<br />
særlig god etter min mening. Det er utelukkende<br />
“markedsfôr” for de store selskapene og har ingenting<br />
til felles med den verden jeg trivdes i enten<br />
som musiker eller som bransjeperson. Jeg tror at<br />
grunnen til at musikkbransjen sliter nå for tiden<br />
ikke har noe med internettpirater og nedlasting av<br />
musikk å gjøre, men rett og slett den skrøpelige<br />
tilstanden bransjen er i. Britney Spears, J-Lo og P-<br />
Diddy har mye til felles med gamle dagers Archies<br />
(en amerikansk tegnefilm-gruppe, red. anm) bortsett<br />
fra at disse artistene er “menneskelige”.<br />
Den “alternative” ungdommen vet meget godt<br />
hva de vil ha, og det er en av grunnene til filutveksling<br />
på internett. Du kan vedde på at INGEN<br />
hip ungdom sender den nye Britney Spears-låta<br />
til vennene sine. Nye uavhengige selskaper,<br />
skapt av ungdom som vet at publikummet sitt<br />
hater det som blir foret dem av massemedia, de<br />
er framtiden. Jeg tør vedde på at mange nye<br />
band vil slå igjennom, band som “mainstream”folka<br />
ikke aner eksisterer, og bare ungdommen<br />
som snakker med hverandre på nettet og i private<br />
“chatte-rom” vet hva som virkelig foregår. Det<br />
er store forandringer på gang, og jeg vil være en<br />
del av det fra mitt “gammelmusikalske” ståsted,<br />
derfor har jeg startet de nye selskapene.<br />
Det har vært en stor glede å gjøre dette intervjuet<br />
med en så legendarisk musiker. Vi ønsker deg og<br />
O.M.A. Records all lykke. Ordet er ditt.<br />
Til alle Gentle Giant-fans der ute vil jeg si takk<br />
for at dere holder fakkelen tent. Jeg er fremdeles<br />
en “musiker” med de samme ambisjoner som jeg<br />
hadde da jeg startet i 1966. Vær trygg på at<br />
arven etter – og framtiden til – det som var og er<br />
Gentle Giant fremdeles holdes ved like, ja kanskje<br />
sterkere en noensinne i en eldre, men kanskje<br />
ikke så mye klokere Derek Shulman.<br />
Side 4 <strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong><br />
Ueli Frey (www.drjazz.ch)
Platesamlere kjenner til leken hvor de<br />
skal skrive en liste over X antall plater de<br />
ville tatt med seg til en øde øy (dog uten<br />
å tenke over hvordan de skulle få strøm<br />
til å drive lydanlegget). Uansett hvor lite<br />
antall X er - en av platene på min liste<br />
ville være Haikaras debutalbum.<br />
Piotr Tucholski<br />
G<br />
Haikara:<br />
Den progressive storken<br />
ruppa med navnet som betyr “stork” på<br />
norsk ble startet i 1971 av Vesa Lattunen og<br />
Markus Heikkerö. Vesa var på den tiden<br />
medlem av Lahti Symfoniorkester (på kontrabass),<br />
Markus spilte slagverk og var i tillegg<br />
maler - alle Haikara-fans kjenner hans surrealistiske<br />
LP-covere. Haikaras første besetning var<br />
Vesa Lattunen (piano/orgel/gitar/bass/sang),<br />
Markus Heikkerö (trommer/slagverk), Vesa<br />
“Wellu” Lehtinen, tidligere medlem av Charlies<br />
(sang/tamburin/kubjelle), Harri Pystynen, også<br />
medlem av Lahti Symfoniorkester (fløyte/tenorsax)<br />
og Timu Vuorinen (bass). All musikk var<br />
skrevet av Lattunen med tekster av Lehtinen.<br />
Deres første, fremragende, album er en kombinasjon<br />
av prog, finsk folkemusikk og klassisk<br />
musikk, med tillegg av militærmarsjer. Det siste<br />
er slett ingen spøk siden Harri Pystynen hadde<br />
spilt ett år i Lahtis Militærkorps. Denne spesifikke<br />
marsjrytmen kan man spesielt høre i åpningen<br />
på Köyhän Pojan Kerjäys (Den fattige tiggergutten).<br />
Det mest karakteristiske for Haikara er<br />
den særpregede messingseksjonen og dens storartede<br />
samspill med gitar og orgel. Særpreget er<br />
Haikara: Haikara<br />
Haikara: Geafar<br />
Haikara. Fra venstre Markus Heikkerö, Harri Pystynen, Timo Vuorinen, Vesa Lattunen og Vesa Lehtinen<br />
Haikara idag, f.v.: Hannu Kivilä, Jukka Teerisaari, Tommi Mäkinen, Vesa Lattunen<br />
også Lethinens vokal. I den pompøse Luoja Kutsuu<br />
(Skaperen kaller) synger han sammen med<br />
Lattunen og skaper en luftig atmosfære. Min<br />
favoritt er Yksi Maa – Yksi Kansa (Ett land - en<br />
nasjon) med sin lette, delikate åpning. Etterhvert<br />
øker kraften og låta utvikler seg til tunge<br />
partier med gitar, sax-solo og en marsjerende<br />
finale. Alt gjentas så. Fantastisk! Jalleen On Meidän<br />
(Igjen vårt) er mer psykedelisk med tyngre<br />
gitar, sax og mer aggressiv vokal. Avslutningen<br />
Manala (Helvete) er vanskelig å beskrive. Det er<br />
den mest komplekse og modne komposisjonen -<br />
ofte sammenlignet med King Crimsons Larks’<br />
Tongues-periode.<br />
Geafar ble spilt inn uten Vesa Lehtinen som forlot<br />
gruppa for å gå tilbake til Charlies. Han ble<br />
erstattet av Auli Lattunen – Vesas søster. Det er<br />
ganske ulike oppfatninger blant Haikara-fans om<br />
dette albumet. Noen mener plata er et av finsk<br />
progs høydepunkter, mens andre er skuffet siden<br />
bandet gikk i en ny retning. Det er sant, Geafar<br />
er annerledes enn Haikaras øvrige utgivelser. Jeg<br />
vil si at den er vanskeligere å komme inn i, men<br />
er allikevel imponerende. Høydepunktet er det<br />
14 minutter lange tittelkuttet.<br />
Ikke helt rettferdig har bandets tredje album Iso<br />
Lintu (Den store fuglen- spilt inn sammen med<br />
Lahti symfoniorkester) blitt karakterisert som<br />
uinteressant og full av pop-ete låter. Jeg på min<br />
side finner større likheter med debutalbumet på<br />
denne plata enn på Geafar. Ja den er enklere,<br />
mindre utviklet og kan ikke konkurrere med<br />
bandets mesterverk, men den har noen virkelig<br />
gode låter med en stor dose romantikk, spesielt i<br />
den sørgmodige Kuinka Ollakaan (Hva med det),<br />
Romanssi (Romanse) og Aamu (Morgen - ikke<br />
ulik King Crimsons Moonchild). Romanssi er del<br />
av en suite for gruppe og orkester kalt Kuutamo<br />
(Måneskinn) som ble spilt inn for radio, og den<br />
tapen eksisterer fortsatt! Så kanskje vi får muligheten<br />
til å høre den en gang.<br />
Bandet ble oppløst i 1974 og til tross for at Lattunen<br />
satte sammen en ny besetning, ble det<br />
ikke flere album, kun to singler som presenterer<br />
en enkel og pop-aktig musikk.<br />
Til alles overraskelse dukket Haikara opp igjen<br />
med et nytt album kalt Domius i 1998. Lattunen<br />
spiller her mye akustisk gitar. Lange partier<br />
domineres av Jan Schapers saksofonspill som<br />
mest minner meg om Kenny G.<br />
Musikken er melodisk og optimistisk<br />
bortsett fra i den - etter<br />
min mening beste låten – nesten<br />
10 minutter lange Gloria<br />
Deo, hvor rytmeseksjonen (Tommi<br />
Mäkinen, bass, og Jukka<br />
Teerisari, trommer) låter mer<br />
distinkt enn på de øvrige komposisjonene.<br />
Uansett var det<br />
flott å høre Haikara igjen.<br />
Tuhkamaa (Aske-land) gitt ut<br />
tre år senere var for meg utvilsomt<br />
årets progressive album.<br />
Bandet var forsterket med Hannu<br />
Kivilä (cello) og Sara Hedlund<br />
(sang). Spesielt celloen<br />
bragte med seg en ny giv og<br />
fungerte som en balanse<br />
mellom sax og gitar. Også den dype tonen sammen<br />
med Lattunens dype vokal er gripende –<br />
blant annet i Valtakunta (Kongerike) og Klovni<br />
(Klovn). Mest kjent er nok Kosovo – en instrumental<br />
komposisjon med trommevirvler og influenser<br />
fra Balkansk folkemusikk. Et førsteklasses<br />
album.<br />
Siden da har Haikara vært involvert i musikalske<br />
prosjekter med ulike artister: A Tribute To Finnish<br />
Progressive Rick - Tuonen Tytär (Dødens datter –<br />
de spilte blant annet inn en ny versjon av Yksi<br />
Maa – Yksi Kansa), og Colossus’ prosjekt A Finnish<br />
Progressive Rock Epic – Kalevala, som er ventet<br />
utgitt på Musea i nær framtid. Bandet jobber<br />
også med et nytt prosjekt for Colossus: The Spaghetti<br />
Epic, basert på Sergio Leones berømte western<br />
Once Upon A Time In The West.<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong> Side 5
Vi snakker med Haikara<br />
Vesa Lattunen om Haikara<br />
<strong>Tarkus</strong> har også fått en prat med gruppas<br />
leder, Vesa Lattunen. Vesa er svært opptatt<br />
med nye musikalske ideer og øvinger,<br />
men tok seg allikevel tid til å besvare<br />
våre mange spørsmål og utdype mange<br />
detaljer fra Haikaras karriere, fra debuten<br />
og opp til deres seneste prosjekter<br />
Piotr Tucholski<br />
<strong>Tarkus</strong>: Når jeg sjekket informasjon rundt Haikara<br />
fant jeg ut at du igjennom karrieren har spilt mange<br />
ulike instrumenter, gitarer, kontrabass, keyboards og<br />
mere til - hvilket var ditt favorittinstrument?<br />
Lattunen: Jeg bruker keyboards i hovedsak til<br />
komponering og på scenen. Jeg foretrekker gitar.<br />
Min formelle musikkutdannelse har jeg på<br />
kontrabass.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Haikaras første album har blitt kalt et<br />
ekte mesterverk. Folk finner influenser fra King<br />
Crimson, Van Der Graaf Generator, Frank Zappa -<br />
store navn. Jeg finner selv likheter med russiske<br />
komponister som Prokofieff og Mussorgskij. Hvilke<br />
inspirasjonskilder hadde du da du skrev musikken<br />
til dette albumet?<br />
Lattunen: Vi lagde det første albumet mens jeg<br />
var medlem av Lahti Symfoniorkester. Der lærte<br />
jeg alle de store komponistene å kjenne. Prokofieffs<br />
Romeo Og Julie gjorde stort inntrykk på meg,<br />
men jeg tror Sibelius var en enda større inspirasjon.<br />
Gjennom dette fikk jeg ideen om å kombinere<br />
disse to musikkformene, klassisk og rock.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Kan du beskrive atmosfæren rundt innspillingen<br />
av det første albumet? Var dere klar<br />
over at det ville bli en så bemerkelsesverdig plate?<br />
Lattunen: Det var vår første gang i platestudio,<br />
så alt var nytt. Til å begynne med hadde plateselskapet<br />
problemer med å formulere denne<br />
musikken. Så fikk plata fine kritikker og ble<br />
nominert til “årets plate” på radio. For bandet<br />
kom det som en stor overraskelse.<br />
<strong>Tarkus</strong>: I dag blir Haikaras musikkstil klassifisert<br />
som progressiv rock. Men hvordan ble den karakterisert<br />
på tidlig 70-tall?<br />
Lattunen: Den morsomste karakteristikken jeg<br />
har hørt er “sauna-prog”. Fra starten av var den<br />
definitivt veldig nasjonal og veldig finsk.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Du nevnte at du allerede i 1972 var medlem<br />
av Lahti Symfoniorkester. Det finnes eksempler<br />
på musikere som delte din interesse for kombinasjonen<br />
klassisk og rock, som for eksempel Rick<br />
Wakeman. Han droppet forøvrig den klassiske karrieren<br />
og ble en sessionmusiker i studio. Hvordan<br />
hadde det seg at du klarte å spille i to så ulike<br />
“band” samtidig, med konserter, plateinnspillinger<br />
og øvinger?<br />
Lattunen: Jeg hadde ingen problemer med det.<br />
Jeg har til og med brukt halve Lahti Symfoniorkester<br />
på en av Haikaras konserter (komposisjonen<br />
Kuutamo).<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hvordan ble dere påvirket av at Vesa Lehtinen<br />
forlot gruppa?<br />
Lattunen: Han var en veldig fargerik og original<br />
sanger, så det var et stort tap.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Andrealbumet Geafar er veldig annerledes<br />
enn resten av Haikaras utgivelser. Som om du gjorde<br />
noen musikalske undersøkelser og gikk i en psykedelisk<br />
retning. Hvordan ser du på denne plata nå?<br />
Lattunen: Det var en VELDIG ambisiøs plate (min<br />
søster var vokalist) og på enkelte kutt var ambisjonene<br />
høyere enn hva vi kunne få til. Vi spiller<br />
fremdeles en av låtene (Change) på våre konserter,<br />
Kanskje den ble psykedelisk fordi det var første<br />
gangen jeg prøvde å male “tankebilder” med<br />
musikken.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Tredjealbumet Iso Lintu er et veldig<br />
undervurdert album. Mange synes det er pop-rock,<br />
men det er jo komposisjoner der som har mye til<br />
felles med den første plata. Det virker som om<br />
dere etter Geafar bestemte dere for å gå mer tilbake<br />
til stilen dere hadde utviklet i starten?<br />
Lattunen: Vel, plateselskapet ønsket seg kortere<br />
låter, så jeg måtte gjøre et kompromiss. Jeg synes<br />
Romanssi og Fur Hanna fremdeles høres bra ut.<br />
Som komponist er det bare en profesjonell jobb å<br />
lage all slags musikk..., naturlig nok er den progressive<br />
stilen den som står meg nærmest.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Låten Romanssi er del av din komposisjon<br />
Kuutamo for gruppe og symfoniorkester. Er det<br />
noen mulighet for at den vil bli utgitt i nær framtid,<br />
for eksempel på CD sammen med Iso Lintu?<br />
Lattunen: Vi forhandler om en CD-utgivelse av<br />
Iso Lintu med et lite selskap, men uten Kuutamo.<br />
De er imponert over albumet, så vi får se.<br />
<strong>Tarkus</strong>: LP-omslaget til Iso Lintu er veldig annerledes<br />
enn de surrealistiske maleriene til Markus<br />
Heikkerö. Hvorfor designet ikke han coveret til<br />
denne plata også?<br />
Lattunen: Det var direktøren for plateselskapet<br />
sin idé. Det er derfor jeg har øynene lukket på<br />
fotografiet!<br />
<strong>Tarkus</strong>: Dere hadde en turné i Øst-Tyskland i<br />
1974. Hva husker du fra den tiden?<br />
Lattunen: Det var en fantastisk turné. I noen<br />
byer var vi det første rockebandet som hadde<br />
opptrådt overhodet. Det var morsomt fordi lederne<br />
for kommunistpartiet satt på første rad. Vi<br />
fikk beskjed om ikke å spille Jimi Hendrix for da<br />
ville publikum gå berserk. På en stor festival i<br />
Dresden var det soldater med maskinpistoler<br />
foran scenen. Vi hadde en tolk med oss, men av<br />
en eller annen grunn ville han ikke oversette<br />
Yksi Maa - Yksi Kansa (husk Hitlers slagord “Ein<br />
Volk - Ein Land”!)<br />
<strong>Tarkus</strong>: Jeg fant informasjon om at bandet ble<br />
oppløst i 1974 under denne turneen. Er det sant?<br />
Iso Lintu ble utgitt året etter, fremdeles med<br />
Heikkerö og Vuorinen i besetningen.<br />
Lattunen: Vi ble oppløst først etter Iso Lintu.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hvorfor ble bandet oppløst?<br />
Lattunen: Jeg tror at hovedgrunnen var at trommeslageren<br />
og bassisten ville spille mer kommer-<br />
siell musikk. Så jeg fortsatte med Harri Pystynen<br />
(fordi jeg hadde registrert bandnavnet), og han<br />
trodde fullt og fast på musikken min. Trommeslageren<br />
og bassisten prøvde å ta Haikara-navnet<br />
fra meg bak min rygg, så det var ingen god stemning<br />
på de siste spillejobbene.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Kan du fortelle litt om hva du gjorde i<br />
den perioden da Haikara var oppløst? Spilte du<br />
solo eller med andre musikere?<br />
Lattunen: Jeg fortsatte selvsagt å komponere.<br />
Jeg lagde musikk for minst tre oppsetninger ved<br />
Lahti Byteater. Og så gjorde jeg noen solo-opptredener<br />
(med akustisk gitar). Jeg er fremdeles<br />
aktiv på scenen.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Etter en laaang pause kom Haikara tilbake<br />
med et fjerde album. Musikken er dominert av Jan<br />
Schapers saksofon, som er forskjellig fra de tidligere<br />
platene hvor instrumentene samspiller i mye større<br />
grad. Hvorfor ble det bestemt å gjøre det slik?<br />
Lattunen: Jeg tror jeg trengte noe som kunne<br />
binde albumet sammen, og Jans altsax passet<br />
perfekt til det. Forresten, munkekoret i åpningen<br />
på Gloria Deo kom til meg i en drøm.<br />
<strong>Tarkus</strong>: For mange fans av progressiv rock var<br />
Tuhkamaa årets album i 2002. Så jeg vil gjerne<br />
spørre deg om det er muligheter for at Haikara-tilhengere<br />
vil se et nytt album snart?<br />
Lattunen: Mellow Records spør meg om det samme.<br />
Etter Spaghetti Epic kommer vi nok til å øve<br />
inn materiale for et nytt album. Jeg har en del<br />
temaer klare i hodet allerede.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Jeg ønsker å takke deg og Haikara for en<br />
fantastisk reise i 70-tallets fineste progressive rock<br />
og fram igjen til nåtiden.<br />
Haikara<br />
Diskografi<br />
Album:<br />
1. Haikara - 1972 (RCA Victor LSP 10392)<br />
2. Geafar - 1973 (RCA Victor YFPL 1-809)<br />
3. Iso Lintu - 1975 (Satsanga SATLP 1016)<br />
4. Haikara IV: Domino (CD) - 1998<br />
(Metamorphos META-021CD)<br />
5. Tuhkamaa (CD) - 2001<br />
(Mellow Records MMP 414)<br />
Singler:<br />
Poika pilvellä/Jumbo<br />
(Hi-Hat HIS 1011) 1976<br />
American Look<br />
(HATROCK 2 Hi-Hat HILP 122) 1976<br />
Re-utgivelser:<br />
[1] CD – 1998 (Fazer Records 3984-22253-2)<br />
[2] CD-R - Japanese bootleg<br />
[2] CD – 2000 (Ektro Records ektro 006 cd)<br />
Internettlenker:<br />
Haikara på GEPR<br />
- http://www.gepr.net/ha.html#HAIKARA<br />
Uoffisiell Haikara Page på Tuchol’s Progressive Rock Page<br />
http://www.geocities.com/piotrt.geo/index.html<br />
Colossus’ Projects<br />
Les mer om dette på: http://www.colossus.fi<br />
Side 6 <strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong>
Arkivaren er et artikkelkonsept jeg har<br />
utarbeidet som tilskudd - eller kanskje<br />
snarere som alternativ - til <strong>Tarkus</strong>-føljetongen<br />
‘Viktige progband’. Ideen er å<br />
redegjøre for essensielle musikalske og<br />
kulturelle trekk ved ulike bølger eller skoler<br />
i prog-historien, oppsatt etter geografiske<br />
og tidsmessige markører. Jeg tillater<br />
meg slik å rette oppmerksomhet mot navn<br />
og tradisjoner som ofte synes utelatt fra<br />
den “offisielle” fortellingen om progressiv<br />
rock, bl.a. ved å fremheve mer relative<br />
‘viktigheter’ i det store scenariet. I denne<br />
tredje delen drar vi hjemover.<br />
Rikard A Toftesund<br />
L<br />
70-tallets Norden<br />
Prog mellom åkre, studenthybler<br />
og samfunnshus<br />
ike i kjølvannet av tyskernes innmarsj i september<br />
1939, fikk den unge polske kompo-<br />
nistspiren Herman David Koppel en uhygge-<br />
lig forutanelse. Med sitt kosmopolittiske sinn og<br />
følgende kjennskap til ideologisk oppstyr på den<br />
internasjonale arena, opplevde han syner av et<br />
snarlig kommende Ragnarok i hjemlandet. Han<br />
dro derfor først til Danmark for å fullføre sin<br />
utdannelse, og endte således blant det flertallet<br />
av danske jøder som ble kompromissløst skjermet<br />
fra nazistene ved overfart til Sverige. Sønnene<br />
Thomas og Anders Koppel kom til verden henholdsvis<br />
på tampen av og to år etter katastrofen,<br />
og fikk vokse opp i et hjem som var ytterst liberalt<br />
hva gjaldt både politikk, estetikk og livssyn.<br />
I 1967, etter årrekker med klassisk musikkskolering<br />
og gryende interesse for så vel jazz som pop,<br />
bestemte brødrene seg for å danne et såkalt<br />
“beat-orkester”. Dette fikk navnet Savage Rose.<br />
En gang på 90-tallet skulle denne nå for lengst<br />
legendariske gruppen opptre ved en minnehøytidelighet<br />
over krigsårenes dansk-jødiske flyktningestrøm.<br />
Skribenten Ulf Höyer i den borgerlige<br />
Weekendavisen gikk i den anledning til frontalangrep<br />
på Savage Roses “hykleri”, begrunnet<br />
Aunt Mary<br />
Alrune Rod<br />
med Thomas Koppels og vokalisten Anisettes<br />
uttalte venstresidestøtte og fordums sympati for<br />
palestinernes frigjøringskamp i Midtøsten; hvordan<br />
i alle dager kunne PLO-supportere invitere<br />
til troverdig musisering over jødiske flyktninger<br />
fra 50 år tilbake? Forklaringen på spaltistens<br />
påtatt hysteriske utspill lå ikke i manglende<br />
saksinnsikt, tvert imot; vedkommendes poeng<br />
var at Koppels ifølge ham hadde forrådt den<br />
eneste logiske posisjon man burde kunne forvente<br />
av en “jøde” i det offentlige rom, kunstner<br />
eller ei.<br />
Begrepshistorisk forelegg<br />
Den forsøksvise men mislykkede agitasjonen mot<br />
Savage Rose innebar på mange måter en fundamental<br />
kritikk av hele den danske motkulturelle<br />
tradisjon som grodde frem på 60-tallet. Det var<br />
denne tradisjonen, i kraft av et ekko fra foregående<br />
års ulike begivenheter på kontinentet (‘65-<br />
69), som også hadde blitt videreført<br />
ellers i Norden. Ergo ansporet<br />
den plutselig dagsaktuelle 90tallskampanjen,<br />
eller forsinkede<br />
reaksjonen om du vil, mot et<br />
oppgjør med hele den nordiske<br />
motbevegelsen, deriblant altså<br />
den norske og svenske.<br />
I følge det nye skismaet skal frontene<br />
fra generasjonsstriden<br />
eldre/yngre, hvis primære skillelinje<br />
kan sies å ligge ved II. Verdenskrigs<br />
slutt og hadde Indokinakonflikten<br />
som sin sterkeste tennvæske,<br />
ikke bare gjendrives men<br />
faktisk utviskes. Det skal på nytt<br />
bli korrekt å ha ens “sømmelige<br />
pappa” som ideal for ens “skikkelige<br />
sønn”. Marihuana, fett hår og<br />
Zen, i likhet med rød solidaritet<br />
og ethvert glimt av kollektivistiske<br />
forestillinger, er passé - ikke<br />
grunnet datert opprørsverdi, men<br />
del 3<br />
fordi visjonen om opprørsalternativet i seg selv er<br />
utslitt. Rockefestivalene fremstår som fint lite mer<br />
enn markedsplasser og “musikkbransjen” er noe så<br />
sjeldent som en industri blottet for proletære ikoner.<br />
Derfor kan man omsider også høvle bort de<br />
fleste etterlevninger med elementær smak av 60tallskultur,<br />
som den nært forestående “nøytralisering”<br />
av fristaden Christiania og Amsterdams kaffesjapper<br />
(om enn ikke akkurat nordisk), eller for<br />
den del selve tanken om kunstnerisk, sosialpolitisk<br />
eller ideologisk aktivisme som motkraft til maktkonsentrasjon<br />
(Göteborg, Genova). Radikal protest<br />
og konsekvent individualisme - dvs. løsrevet fra et<br />
markedsorientert konsumperspektiv og enhver<br />
slags masseprofilering - er over og ut.<br />
Nøyaktig som progressiv rock, dette forbaskede<br />
begrepet vi aldri synes å bli klokere på. Og til<br />
tross for at Savage Rose kun delvis kan karakteriseres<br />
som et mønstergyldig progrock-band (finnes<br />
det?), anskueliggjør selve denne kulturelle bredden<br />
i “anti-fortids-kampanjen” - som også har fått<br />
konkrete forgreininger i Norge i løpet av sommermånedene<br />
- en postmoderne tendens i forhold til<br />
epokalparadigmet “da forstått fra nå”; fortid, enn<br />
aldri så isolert fra presens, antar kvalitetsgrad ut<br />
fra representative kulturelle og “åndelige” preferansemodi.<br />
Således kolliderer forskjellige historiske<br />
“avlukker” med hverandre på bakgrunn av<br />
diverse sett rådende habitus i inneværende tidsrom,<br />
eller sagt svært forenklet: tilvendt og etablert<br />
tradisjon forårsaker aksiomer - gitte erkjen-<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong> Side 7<br />
Dice
nelser - rundt feilene ved tidligere tradisjon. Progressiv<br />
rock blir liksom mindreverdig musikk idet<br />
vi tilegner oss et mer inngående begrep om stilens<br />
kulturelle beveggrunner i fortiden.<br />
Spørsmålet er på den annen side om ikke disse<br />
synsvinklene forutsetter en viss forstand av historieomskriving;<br />
vel må metafysiske størrelser<br />
som “tidsånd” og “stildannelse” tilskrives strikt<br />
subjektive opplevelser av tenkt virkelighet, men<br />
indikerer ikke likevel det enorme kunnskapsvakuumet<br />
omkring et ellers trivielt fenomen som<br />
“progrock” at vesentlige deler av naturlig forventet<br />
historiefremstilling har blitt utelatt - kanskje<br />
tilmed bevisst? Dagens musikkritikerstand er<br />
ikke oppdatert på verken stilens historikk eller<br />
den historisk-analytiske begrepsdiskursen som<br />
eksempelvis <strong>Tarkus</strong> bidrar til. I hvert fall ikke<br />
mer enn rent overfladisk, det forstår den som<br />
setter seg noenlunde inn i moderne såkalt rockjournalistikk<br />
og medier som Mute, Natt&Dag (ND)<br />
eller endog de selvoppnevnte krønikekjennerne i<br />
britiske Classic Rock <strong>Magazine</strong> (CR). Felles er tilbøyeligheten<br />
til både fortolkning og bedømning<br />
med utgangspunkt i og på vegne av det nåværende.<br />
I ND-redaksjonen anses progrock som et<br />
sidespor av metal-genren, derav blir Opeth og<br />
Mars Volta aldeles briljante tilskudd i sin relative<br />
nyansemetthet (vs Dream Theater), mens CR fortsatt<br />
ser Genesis/Yes som innbegrepene og dermed<br />
finner IQ og Transatlantic mest givende som<br />
prog-profiler av i dag.<br />
Og sakens kjerne, folkens<br />
Jo da, “progressiv rock” var og er saktens en stil,<br />
men dens overordnede bestemmelse ligger tross<br />
alt i mangelen på et samlende lyduttrykk. For å<br />
fatte dybden i dette, må man skumlese historien<br />
og fremlegge beretning om selve begrepsutviklingen.<br />
I den simpleste utredning var “prog” rett<br />
og slett motkulturens sjikt av eksperimentell<br />
rock i tiåret 1967-77, fra den mer raffinerte psykedelia<br />
til komposisjonstung elektroakustikk,<br />
inntil punkens endelige gjennombrudd - pluss<br />
selvsagt alle form- og holdningsmessige avleggere<br />
som fulgte siden. Les Rolling Stone eller<br />
Billboard <strong>Magazine</strong>, Melody Maker eller Vox fra<br />
en hvilken som helst årgang i nevnte periode, og<br />
du vil se en nytting av betegnelsen “progressiv<br />
rock” som avviker radikalt fra dagens avstumpede<br />
bruk. Nå er det så at historielesningen utgjør<br />
sin egen tradisjon omkring begrepsforståelsen;<br />
fordi vi lenge har definert “prog” med henvisning<br />
til Genesis/Yes/ELP, blir dette stående i kontrast<br />
til tidligere lesning, selv om denne utspant seg i<br />
perioder da atskillig flere deltok i diskursen, av<br />
den enkle grunn at “progrock” var et vanlig, om<br />
enn forvirrende og uavklart ord. Da Tangerine<br />
Dream og Kraftwerk fikk sine respektive interna-<br />
Popol Ace<br />
Kaipa<br />
Nova<br />
sjonale gjennombrudd, kalte man dem i høyeste<br />
grad “progressive”, selv om noen øvrig “rock”egenskap<br />
ved disses musikk gjerne ble avvist.<br />
Når en skal skrive om progressiv rock i nordisk<br />
70-tallsperspektiv, vil også denne bruken av<br />
betegnelsen måtte legges etter en sådan vid definisjon.<br />
Derfor vil jeg fremheve noen navn som i<br />
mindre utstrekning har vært avgjørende for<br />
regjerende lesninger av “progrock”-fenomenet.<br />
Kartofler<br />
Jeg startet med å omtale Savage Rose, og vil hevde<br />
at enhver innledning til det helhetlige emnet<br />
må skje med søkelys på dansk motkultur. For de<br />
andre nordiske landene fungerte Danmark som<br />
en bro fra Stor-Europa. Trender og moter kom fra<br />
Tyskland, Frankrike og Nederland, ofte med opprinnelig<br />
rot i England, og ble silt gjennom en<br />
nordisk mentalitet og væremåte. De eldste<br />
undergrunnsmiljøene oppstod i København, de<br />
tidligste selvbevisste rock-eksperimentalistene<br />
og de første morsmålseksponenter i den radikale<br />
nye ungdomsmusikken dertil. Når vi i dag skuer<br />
tilbake, er det besnærende å registrere hvor intime<br />
vekselvirkningene mellom ekspressiv form og<br />
generelle menneske-/verdensbilder var hos 70tallets<br />
danske artister; knapt noen gjorde seg<br />
skyldige i de “fremmedgjørende” eksesser man<br />
veltet seg i innen tilstrebet høykulturelle symfopomp-kretser<br />
annetsteds (Italia, Tyskland,<br />
Frankrike). I 70-årenes Danmark skulle rocken<br />
både skape og redde liv, den bar bud om umiddelbar<br />
mening og speiler selv i ettertid impulsivitet,<br />
tankeflukt og øyeblikksfrieri mer allment.<br />
Som en lanse mot institusjonelle krav og dogmer<br />
tiltrakk undergrunnsbevegelsen ellers utenkelige<br />
figurer, som de etablerte jazzmusikerne Alex Riel<br />
(trommis i Savage Rose, tidl. m. Dexter Gordon<br />
og Bill Evans), Karsten Vogel (leder i Burnin’ Red<br />
Ivanhoe) og Niels-Henning Ørsted Pedersen, eller<br />
den franske bluesgitaristen og pasifisten Robert<br />
Lelievre (Pan) og den britiske trubaduren Cy Nicklin<br />
(Culpeper’s Orchard).<br />
En ofte løs sammensetning av kunstnerisk identitet,<br />
konkret håndverk og universalistisk frihetssvermeri<br />
forhindret ikke en grunnleggende<br />
tonespråklig allsidighet blant utøverne. Lite forente<br />
den jazzete, halvpsykedeliske beatpopen til<br />
det tidlige Burnin’ Red Ivanhoe (BRI), med den<br />
steintunge og klassisk-påvirkede teaterrocken til<br />
Ache, eller de Dada-aktige skranglevisene til Day<br />
Side 8 <strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong>
of Phoenix - utover nettopp opposisjonsfaktoren<br />
i forhold til etablissementets showtime- og danseband-soundtrack.<br />
Fristaden ble Gjallar-hippienes<br />
Nirvalhall; her nynnet Leif Roden (Alrune<br />
Rod) “Du er så sød” før han brølte, som i onani,<br />
“Ælsk mig MER-MEER-MEEER!”, her forvillet<br />
Young Flowers seg inn i eventyret om utenomjordiske<br />
som avvæpnet ondskapsfullt tankespinn<br />
med dunst og farver (Blomsterpistolen), her residerte<br />
TömrerClaus med damen sin, Vrengt Cello.<br />
Og her forskanset man seg i årtier med sin progressive<br />
kognisjon.<br />
Fortellingen om rocken i “Det Frie København”<br />
har vært utlevert mer enn ofte, som her i <strong>Tarkus</strong><br />
nr. 21-24; les Piotr Tucholskis utmerkede innføring<br />
for en nødvendig utfylling!<br />
Via Helsingør<br />
Tar du den evinnelige heisaturen til Roskildefestivalen<br />
med ungdomskompisene, stusser du kanskje<br />
over hvor kort avstanden mellom nabolandene<br />
faktisk er i rent geografisk forstand. Desto<br />
pussigere er den brå kulturelle overgangen fra<br />
den ene til det andre siden, en krass divergens<br />
som på 70-tallet ikke minst kom til uttrykk i<br />
sterkt avvikende musikalske formuleringer. Sverige<br />
manglet den kontinentale urbane auraen som<br />
i Danmark inspirerte til lengten etter selvrealisering<br />
i landlig idyll (ironisk nok lansert av artister<br />
med urokkelig fotfeste i storbyen), derimot var<br />
svenskene slett ikke fremmede for tvilsomme<br />
generasjonsutskudd.<br />
Ruphus<br />
70-årenes såkalte Proggare tuftet selvbildet på et<br />
spill med ordet Raggare, som betegnet et noe<br />
uoversiktlig fenomen blant delvis rotløse unge<br />
mennesker fra tidlig på 60-tallet, folk tilegnet<br />
drikking, råkjøring, bilmekking og slåssing. Mens<br />
de hedonistiske Raggarne helst stavnet til arbeiderklassen<br />
i drabanten og hadde sin vesentligste<br />
utbredelse nordpå, markerte Proggarna en politisert<br />
og altruistisk protest mot det organiserte<br />
storsamfunnet gjennom tekst, musikk, en egendefinert<br />
“høymoral” og til dels svært disiplinert<br />
livsførsel. Grupper som Nynningen, Nationalteatern<br />
og Hoola Bandoola Band (m. Afzelius og<br />
Wiehe) var Proggarnas fremste varemerke og<br />
leverte bra toner, men denne musikken kan i seg<br />
selv vanskelig kalles “progressiv” - uansett hvilken<br />
formell definisjon som ligger under. Men da<br />
betegnelsen var beslaglagt av Proggarna, tiltalte<br />
man heller ikke band av sorten November, Kaipa,<br />
Trettioåriga Kriget eller Blåkulla som “Prog”, selv<br />
om samtlige ordla seg på morsmålet og delvis la<br />
en saftig samfunnskritikk til grunn for sine<br />
utsyn.<br />
Det politiske ungdomskulturelle prosjektet i Sverige<br />
på 70-tallet hadde noe vi langt på vei ble<br />
frarøvet i Norge, nemlig en frihetsbejaende<br />
grunntendens. Fredsbevegelsen hadde gått hånd<br />
Wigwam<br />
i hånd med den svenske venstresiden gjennom<br />
hele etterkrigstiden, selv “sossarnas” frontfigur<br />
Olof Palme demonstrerte høylydt mot amerikanernes<br />
imperialistiske folkemord i Vietnam og<br />
Kambodsja. Den offisielle svenske motblokken<br />
ble på denne måten det forfatteren Jan Myrdal<br />
har referert til som “radikalliberal”, den var mottakelig<br />
for ytre stimulanser og åpnet for en integrasjon<br />
av ellers antagonistiske miljøer, som hippier<br />
og dogmatiske marxister i ett.<br />
Dette fikk endog utslag i rockkretser, bl.a. ved at<br />
mer symfonisk orienterte progorkestre sjeldent<br />
ble belemret med den sedvanlige anklagen om<br />
“åndssnobberi”. I Sverige florerte slike band: Kaipa,<br />
Horizont, Autumn Breeze, Dimmornas Bro,<br />
Järngustav, Atlas, Mr. Brown, Nebulosa og Dice er<br />
bare noen av dem. I Göteborg fremsto tilmed en<br />
egen scene for radikalt eksperimentell rock<br />
(International Harvester, Älgarnas Trädgård,<br />
Samla Mammas Manna, Fläsket<br />
Brinner), hvilket etter hvert inviterte<br />
til fraternisering med Proggarna<br />
via plateselskapet Musiknätet<br />
Waxholm (MNW).<br />
Over Svinesund og et stykke<br />
ut i Nordsjøen<br />
Hvorfor sang ikke flere norske<br />
progband med egen tunge? Vel,<br />
norsk politisert ungdom kunne<br />
neppe forstås som særlig utadvendte<br />
og imøtekommende på<br />
midten av 70-tallet. Det kan tenkes<br />
at den autoritære hangen til<br />
visse daværende ungdomsklikker<br />
ble oppfattet som monopoliserende<br />
i forhold til “folkeliggjøringen”<br />
av den musikalske lyrikken,<br />
akkurat som språket i sin<br />
alminnelighet skulle gis mer “tilgjengelige”<br />
former. M-l’erne stiftet labelen Mai,<br />
som slapp både pottitt-skalderiet til Vømmøl,<br />
partivisene til Isenkram (m. musikkideologisk<br />
yppersteprest Sæmund Fiskvik), Bazars matpakkeprog,<br />
Moose Looses detektime-fusion og med<br />
tiden den salige mjødrocken til Folque. Likevel<br />
var norsk progressiv rock i langt mindre grad enn<br />
den svenske et politisk idémessig anliggende.<br />
De mest salgbare gruppene viste seg å<br />
være Popol Vuh/Ace, Saft, Junipher Greene,<br />
Prudence, Ruphus og Titanic, sistnevnte<br />
med en aldri så liten internasjonal<br />
suksesshistorie. Kun ett av disse beskjeftiget<br />
seg med morsmålstekster. Inspirasjonskildene<br />
til disse bandene var som alltid<br />
The Beatles, Rolling Stones, Cream, Procol<br />
Harum, Deep Purple, Led Zeppelin, Jethro<br />
Tull, King Crimson og diverse nordiske<br />
navn (Gasolin, Savage Rose etc.). En lang<br />
rekke nåværende stammusikanter i norsk<br />
underholdning og kulturliv trådte faktisk<br />
sine barnesko i “progressive” rockensembler,<br />
men med unntak av Jahn Teigen og<br />
Åge Aleksandersen har så godt som ingen<br />
for vane å vise til dette; de særs fremgangsrike<br />
filmkomponistene Bøhren &<br />
Åserud vil for eksempel knapt nok ved-<br />
Älgarnas Trädgård<br />
kjenne seg sine meritter med Junipher Greene.<br />
Forholdene avviker litt fra de norske hvis man<br />
drar til Island, hvor plater av Ódmenn, Trubrot<br />
og Hinn Íslenzki Thursaflokkur ofte figurerer<br />
høyt når landets rockhistorie skal gis kvalitativ<br />
avstemning. Det meste som kunne krype og gå<br />
av islandske popmusikere originerte fra og befant<br />
seg i den 120,000 innbyggere store hovedstaden<br />
Reykjavik. Herfra drev man plateselskapet Steinar,<br />
her lå de ganske få konsertvenyene, den<br />
statlige radiostasjonen, innspillingsstudio (ultimo<br />
1972 visstnok to stk.), instrument- og<br />
musikkforretningene - og utveien til omverdenen.<br />
Studerer man tekster og omslagsskrift fra<br />
LPene, synes de islandske progressive gruppene å<br />
ha vært nokså betatt av sin isolerte nasjonale<br />
skjebne (Eik, Icecross, Ódmenn, Thursaflokkur,<br />
Mánar). Likevel opererte flere markante band<br />
med et forholdsvis utadrettet perspektiv på sine<br />
egne ambisjoner (Svanfridur, Nattura, Trubrot),<br />
uten vidtrekkende konsekvenser; i så måte er<br />
den påfølgende stilling med storheter som Sugarcubes<br />
og Björk, Sígur Rós og Mum noe av et ekstraordinært<br />
tilfelle.<br />
Yks & Kaks<br />
Progressivt var big deal i Finland, og gruppene<br />
lød ikke som Nordens øvrige. Wigwam og Tasavallan<br />
Presidentti var 70-tallets dominerende navn i<br />
finsk rock, begges musikk var av den tidvis avanserte<br />
typen. Gjennombruddet for en selvstendig<br />
finsk scene kom ca. tiårsskiftet ‘69/70 med upolerte<br />
hippieband som Apollo og Charlies, lagt<br />
etter lesten fra grim britisk R&B-påvirket rock<br />
(Troggs, Yardbirds, Pretty Things) så vel holdningsmessig<br />
som musikalsk. Wigwam, Tasavallan,<br />
Kalevala og Haikara la en sterkere nytenkning<br />
for dagen, ikke minst understreket ved kontinuerlige<br />
henvisninger til landets folketone, men<br />
også idet denne nasjonens ungdomskultur lot til<br />
å gi rom for særhetene ved den “institusjonelle”<br />
finske mentaliteten. Illustrativt har enkelte spekulert<br />
i landets beliggelse - midt på eggen av det<br />
kalde krigskartet - som hovedårsak til det finske<br />
folkeslags tilsynelatende uforstyrrelige svarte<br />
humor.<br />
Med tiden oppstod tilsig av artister i den symfoniske<br />
nisjen (Nimbus, Scapa Flow, Kaamos, Tabula<br />
Rasa, Fantasia, Nova), og interessant nok var det<br />
disse gruppene som hyppigst fremmet eget<br />
språk, nettopp som i nabolandet Sverige. Magiarsk,<br />
eller nærmere bestemt finsk-ugrisk, er et<br />
ganske utilgjengelig mål som fordrer praktisk tilvending<br />
for lyttere, da det kun tales i Finland,<br />
Baltikum og Ungarn (dvs. i variasjoner).I min<br />
bok går dette inn som et av de desidert vakreste<br />
vokalspråkene, og alle disse artistene fortjener<br />
større oppmerksomhet – også av denne ene<br />
grunn.<br />
Mesteparten av musikken under har funnet veien<br />
til CD. 15 dollartegn denne gang.<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong> Side 9
Ache (Danmark) Bemerkelsesverdig få danske<br />
band drev med symfoniske<br />
lydbilder. Ache var influert<br />
av Vanilla Fudge, Iron Butterfly,<br />
The Doors, Procol<br />
Harum og The Nice, og lagde<br />
strukturelt utbrodert<br />
musikk med vekt på interaksjon<br />
mellom orgel og el-gitar. Tidstypisk i vid forstand<br />
men enestående i dansk kontekst, selv om<br />
Århus-bandet Days gjorde beslektede forsøk, riktignok<br />
mer i låtformater.<br />
Anbefalt: De Homine Urbano (1970)<br />
Green Man (1971)<br />
Akasha (Norge) Få har omtalt denne gåtefulle<br />
platen fra “offisielt”<br />
hold i norsk musikkliv.<br />
Akasha kom fra Nord-Norge<br />
og spilte symfonisk spacerock<br />
i syrlige arrangementer.<br />
Produksjonskvaliteten er<br />
slett men musikken så<br />
avgjort interessant, med tiltalende bruk av mellotron<br />
og og boblesynther. Sedvanlig norsk engelskuttale,<br />
dog...<br />
Anbefalt: Akasha (1977)<br />
Alrune Rod (Danmark)<br />
Prog blir sjeldent seigere og<br />
mer “bevissthetsutvidende”<br />
enn dette. Kalles det psykedelisk<br />
idet musikken skal<br />
gjengi stemning og tilstand<br />
hos utøver, eller fordi lytter<br />
skal påvirkes dithen? På<br />
Alrune Rods to første skiver<br />
får du tilbud om begge deler. Tenk deg en dansktalende<br />
Syd Barrett i spissen for Blue Cheer eller<br />
Quicksilver Messenger Service.<br />
Anbefalt: Alrune Rod (1969)<br />
Hej Du (1970)<br />
Archimedes Badkar (Sverige)<br />
Tallrikt elektroakustisk<br />
fusjonsorkester som krysset<br />
jazz og etnisk musikk med<br />
rockens energi. I grunnen<br />
kan de betraktes som en<br />
forløper for moderne navn<br />
av Hedningarnas og Garmarnas<br />
alen. Kjennetegn er<br />
harmonisk innovasjon, påtagelig spilleglede og<br />
usedvanlig høy musikalitet. Likhetstrekk med Zamla-avlegger<br />
Ramlösa Kvällar.<br />
Anbefalt: Archimedes Badkar II (1976)<br />
Atlas (Sverige)<br />
Kjedelig undervurdert<br />
instrumentalband i tradisjonen<br />
etter Genesis, Kaipa og<br />
Focus. Blå Vardag er en LP<br />
som vokser stort med årene;<br />
sjekk også ut utløper-prosjektet<br />
Mosaik (m. Atlasmedl.)<br />
hvis du finner deres<br />
eneste plate - mer meditativ og innadvendt<br />
musikk, men fandens bra.<br />
Anbefalt: Blå Vardag (1979)<br />
Aunt Mary (Norge)<br />
Disse leverte en av de beste<br />
norske progskivene med<br />
Janus. Melodiøs og oppfinnsom,<br />
og temmelig sofistikert<br />
protoprog med lette psykedeliske<br />
antydninger. Spor av<br />
The Beatles, ELP og Yes -<br />
med hippieånden intakt.<br />
Anbefalt: Janus (1973)<br />
Barbarella (Danmark)<br />
En av de mest uskyldsrene rock-platene jeg noensinne<br />
har vært ute for. Sanger som “Go Gammeldags<br />
Facon”, “Barbarella” og den fortryllende “Livet Er<br />
Vel Osse For Mig”, hører blant mine favoritter innen<br />
nordisk popmusikk overhodet. Om der eksisterer<br />
noe slikt som en prog-plate å invitere damene til<br />
svingom etter, må det være denne. Som vanlig er<br />
den danskspråklige utgaven langt å foretrekke.<br />
Anbefalt: Barbarella (1975).<br />
Blast Furnace (Danmark)<br />
Ofte får man inntrykk av at<br />
Danmark fløt over av mesterlige<br />
band i skjæringspunktet<br />
psykedelia/protoprog. Blast<br />
Furnaces album inneholder<br />
låtmateriale av en annen verden,<br />
med knivskarp spilling<br />
og optimal eksponering av<br />
forholdsvis enkle ideer. Dyp lyrikk i tillegg! Tidvis<br />
tenker jeg at XTC kunne lydt slik, ti-tolv år i forveien.<br />
Anbefalt: Blast Furnace (1971)<br />
Burnin’ Red Ivanhoe $ (Danmark)<br />
De fleste kjenner til BRI på ett eller annet vis,<br />
men færre tenker over at bandets sound var resultat<br />
av et svært så bevisst “progressivt” prosjekt.<br />
Vogel og co. tronet over det meste av dansk rocks<br />
utvikling på det tidlige 70-tall, og mye river stadig<br />
i neseboret. Saximprovisasjoner over rå gitarriff og<br />
puls som av hestespark, noe for seg selv. Den klassiske<br />
debut-dobbeltskiven har tekster på både<br />
morsmål og engelsk, uten at det forstyrrer.<br />
Anbefalt: M144 (1969)<br />
W.W.W. (1971)<br />
Charlies (Finland) I mine ører er Buttocks en<br />
av de råeste nordiske undergrunnsskivene.<br />
Visse paralleller<br />
til den første Zeppelin-platen,<br />
til band som<br />
Leafhound, Dark, Man, Writing<br />
on the Wall, Atomic<br />
Rooster og Edgar Broughton<br />
i sine mest kreative stunder. Uhøvlet og uforedlet,<br />
men effektivt så det rekker.<br />
Anbefalt: Buttocks (1970)<br />
Coma (Danmark) Et merkelig ukjent navn med<br />
semi-akademisk jazzrock på<br />
menyen. Med sin farsepregede<br />
stil sto gruppen i særlig<br />
gjeld til Gong, Mothers of<br />
Invention og landsmennene<br />
Dr. Dopo Jam, men jeg har<br />
ikke hørt deres andre og siste<br />
LP. Hissige saksofoner, fritt for tangenter.<br />
Anbefalt: Financial Tycoon (1977)<br />
Culpeper’s Orchard $ (Danmark)<br />
Ikke all hype er overdrevet.<br />
Culpeper’s Orchards debutalbum<br />
er sagnomsust og fortjener<br />
hvert bidige lovord;<br />
dette ER den definitive danske<br />
70-tallsskiven, etter mitt<br />
skjønn også mellom de beste<br />
fra Norden som sådan – uansett<br />
tid. En av disse sjeldne lytteropplevelsene som<br />
innlemmer deg i hemmelige cerebrale universer –<br />
ja, dette blir kanonisk! – og gjør det umulig å<br />
vende tilbake. Dersom nordisk 70-tallsprog brakte<br />
et svar på Sgt. Pepper eller Forever Changes, let<br />
ikke lengre. De talentfulle sangskriverne Michael<br />
Friis og Cy Nicklin lyttet til den mer avanserte amerikanske<br />
vestkyst-psykedeliaen (HP Lovecraft, Spirit,<br />
Kaleidoscope, CJ & the Fish, Moby Grape, QMS), og<br />
mikset denne med impulser fra britisk undergrunnsrock<br />
(Mighty Baby, tidlig Jethro Tull, Blodwyn Pig),<br />
integrert i en folk-aktig heavyprog-sound. Enklere<br />
makter jeg ikke å beskrive dette.<br />
Anbefalt: Culpeper’s Orchard (1971)<br />
Dice $ (Sverige) Fullstendig uten renommé i<br />
sin samtid, Dice var trolig<br />
det mest viderekomne symfoniske<br />
progbandet i sitt<br />
hjemland. Strengt skrevet<br />
og fyldig artikulert musikk<br />
med innflytelse fra Genesis,<br />
ELP, Focus og Gentle Giant,<br />
ladet med tilmålte doser humor. Slapp kun én LP<br />
den gang, se forrige <strong>Tarkus</strong> for en presentasjon av<br />
den opprinnelige demo-innspillingen Four Riders.<br />
Anbefalt: Dice (1978)<br />
Four Riders of the Apocalypse<br />
(innsp. 1977)<br />
Dr. Dopo Jam (Danmark)<br />
Disse rakk kultstatus i<br />
hjemlandet, dessverre er det<br />
få som kjenner til dem i<br />
dag. Musikken var eventyrlig,<br />
innfløkt og bisarr på tilsiktet<br />
vis, en slags særdansk<br />
versjon av ablegøyene<br />
til Supersister, iblandet<br />
spor av Bonzo Dog Band og Samla. Fremdeles forfriskende,<br />
og verdt en revisjon!<br />
Anbefalt: Entree (1973)<br />
Fat Dogs & Danishmen (1974)<br />
Eik $ (Island)<br />
Andrealbumet deres er en av<br />
mine favoritter innen nordisk<br />
symfonisk prog, sterkt<br />
heftet ved Gentle Giant og<br />
Yes, men også midt-70-talls<br />
Zappa. Eik bestod av teoretisk<br />
skolerte musikere, og<br />
dette er progressiv rock av<br />
det seriøse, dog aldri arrogante slaget. Forferdelig<br />
illustrasjon på omslaget. Islandske tekster.<br />
Anbefalt: Hrislan og Straumurinn (1977)<br />
Fantasia (Finland)<br />
Et av de underkjente finske bandene, stilmessig<br />
beslektet med og på samme nivå som både Finnforest,<br />
Tabula Rasa, Kaipa og den mindre nevnte<br />
svenske trioen Miklagård. Ennå ikke sluppet på CD,<br />
så vidt jeg vet.<br />
Anbefalt: Fantasia (1975)<br />
Side 10 <strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong>
Finnerud Trio (Norge)<br />
Mange vil nok insistere “JAZZ!”, men denne myteomspunne<br />
klaver/kontrabass/slagverk-enheten var<br />
blant de norske pionerene innen genre-tilnærming.<br />
Arbeidet målrettet med såkalt aleatoriske oppskrifter,<br />
altså med liksom-tilfeldige forløp og semiimprovisasjoner,<br />
særlig i gjeld til Cecil Taylor og Paul Bley.<br />
Kravstor og kraftig musikk som langt flere progrocktilhengere<br />
burde høre. Multimal er en jazz-&-diktskive<br />
med “antipoet” og raderer/maler Trond Botnen,<br />
samt sax-esset Calle Neumann; passe forrykt.<br />
Anbefalt: Plastic Sun (1970)<br />
Multimal (1971)<br />
Finnforest (Finland)<br />
Symfonisk skogsfusion?<br />
Instrumentalband med hint<br />
til Camel, ELP og tyske SFF,<br />
men mest av alt til Connors-utgaven<br />
av Return to<br />
Forever. Stemninger som<br />
hovedprioritet.<br />
Anbefalt: Finnforest (1975)<br />
Fläsket Brinner (Sverige)<br />
Klassisk “friform”-progensemble,<br />
også dette instrumentalt.<br />
Uvanlig fasettert<br />
materiale, tilsynelatende<br />
med mange løse tråder, i<br />
virkeligheten gjennomført<br />
og originalt. Tidlig Samla<br />
MM hadde visstnok et forbilde<br />
i improvisasjonsstrategiene deres.<br />
Anbefalt: Fläsket (1972)<br />
Folque $ (Norge) Et kjernepunkt i norsk rockhistorie,<br />
så absolutt barn av<br />
70-tallet. Folque hadde lyttet<br />
til britiske grupper som<br />
Steeleye Span, Fairport Convention<br />
og The Pentangle,<br />
men rendyrket det nordiske<br />
konseptet. Enkelte mener<br />
bandet var det beste av sitt slag i hele Nord-Europa.<br />
Anbefalt: Folque (1974)<br />
Kjempene på Dovrefjell (1975)<br />
Vardøger (1977)<br />
Haikara $ (Finland)<br />
Hadde en helt personlig lyd,<br />
dramatisk men svært lite<br />
pompøs, intrikat dog ikke<br />
overlesset i formen. Hovedpersonen<br />
Vesa Lattunen var<br />
angivelig en stor beundrer<br />
av Peter Hammill, og Haikaras<br />
første album kan tidvis<br />
bringe bilder av en urfinsk vri på den samme “apokalyptiske”<br />
patos som VdGGs Pawn Hearts, med<br />
Jacksonske altsaxer og det hele.<br />
Anbefalt: Haikara (1972)<br />
Hinn Íslenski Thursaflokkur $ (Island)<br />
I likhet med sine Reykjavikslektninger<br />
Eik (hvis<br />
trommeslager Ásgeir Óskarsson<br />
senere ble medlem), var<br />
Thursaflokkur oppslukt av<br />
Gentle Giant. Deres sound<br />
var imidlertid mer rettet<br />
mot norrøn folketone, mens<br />
tekstbasen gjerne var å finne i den islandske sagaverden.<br />
Spesielt prominent i besetningen var<br />
fagott, nyttet i de rareste instrumentale sammenhenger.<br />
Musikken skiftet fra spøkefullt til dypt<br />
alvorstynget. Diskografien deres avslører en konstant<br />
vilje til videreutvikling, og Thursaflokkur er<br />
et band atskillig flere burde oppdage.<br />
Anbefalt: Hinn Íslenski Thursaflokkur (1978)<br />
Thursabit (1979)<br />
Høst (Norge)<br />
Var ikke akkurat et omsvermet<br />
navn, men i dag nyter<br />
gruppen høy respekt i progkretser,<br />
også internasjonalt.<br />
Høsts symfonisk anlagte<br />
tungrock var velarrangert<br />
men nokså desperat i tonen,<br />
svar skyldig til svenske<br />
morsmålsband som Life, November og sistnevntes<br />
avlegger, Saga. Man krangler om rangeringen av<br />
bandets to første LPer, begge må for så vidt betraktes<br />
som klassikere innen norsk rock. Den første<br />
heves av gitaristenes smarte samspill, den andre av<br />
mer åpenbare “progressive” triks og krumspring.<br />
Anbefalt: På Sterke Vinger (1974)<br />
Hardt mot Hardt (1976)<br />
Junipher Greene (Norge)<br />
Utgivelsen av Friendship<br />
(nordisk protoprog-bibel?)<br />
var et vendepunkt i Norge,<br />
med ymse ringvirkninger<br />
også utover grensene. Et<br />
variert og innholdsrikt dobbeltalbum<br />
bygget over et<br />
bredt spekter av ideer og<br />
inntrykk, fra psykedelia over bluesrock til pop-ballader<br />
og hardere spor. Unge menn med talent og<br />
initiativ.<br />
Anbefalt: Friendship (1971)<br />
Kaipa (Sverige)<br />
Svenskenes fremste bidrag<br />
til den symfoniske progskolen,<br />
oppmuntret av<br />
ytelsene til Yes og Genesis.<br />
Arnested for Roine Stolt,<br />
selv om pianisten Hans Lundin<br />
må kunne sies å ha vært<br />
hovedmotor. Gjendannet i<br />
disse dager (som et rent studioforetak, må vite?),<br />
med den helt ukjente og fortapte halvbroren til<br />
Joey Tempest ved mikrofonen. Da savner man<br />
gamledager, esse.<br />
Anbefalt: Kaipa (1975)<br />
Inget Nytt Under Solen (1976)<br />
Kalevala (Finland)<br />
Mystisk heavyprog for tømmerhoggerne i de karelske<br />
skautrakter, frontet av det Dag Erik Asbjørnsen<br />
kaller “En syngende elg” (i oppslagsverket Scented<br />
Gardens of the Mind), vokalisten Harri Saksala.<br />
Imidlertid finnes der ikke elger i Old Albion, og<br />
det synges da vitterlig på engelsk! Burde likevel<br />
være fristende nok, eller hva? Merker av både<br />
Jethro Tull og Yes.<br />
Anbefalt: People No Names (1972)<br />
Kebnekaise (Sverige)<br />
Oppnådde et omfattende publikum med sitt instrumentale<br />
konglomerat av tung rock og tilnærmelsesvis<br />
rene folketoner. Gitaristen Kenny<br />
Håkansson førte langt på vei denne stilen videre i<br />
sin solokarriere.<br />
Anbefalt: Kebnekaise (1973)<br />
Kebnekaise III (1974)<br />
Kultivator (Sverige)<br />
Gruppen til keyboardisten Johan Hedrén, som<br />
siden dukket opp i det RIO-influerte betongrockbandet<br />
Ur Kaos (m. Lach’n Jonsson fra Zut Un Feu<br />
Rouge). Kultivator representerte startskuddet for<br />
det dunkle plateselskapet Bauta, som stadig er<br />
aktivt, og syslet med en rett så kreativ progressiv<br />
formel et sted mellom Zeuhl (især Eskaton) og<br />
Canterbury (National Health). Kun ett album, dessverre,<br />
til gjengjeld farlig intenst.<br />
Anbefalt: Barndomens Stigar (1980)<br />
Masala Dosa (Danmark)<br />
Så sent som i ‘77 klarte denne<br />
kvartetten å lage en<br />
praktfull og drømmende LP i<br />
tråd med den lyriske rocken<br />
til f.eks. Blast Furnace og<br />
Alrune Rod (post-’72).<br />
Gjennomgående sirklet<br />
rundt dynamisk tvillinggitarspill,<br />
med hint mot den klassiske førsteskiven til<br />
QMS. Platen er dessverre meget sjelden. Jeg fant<br />
den i bruktsjappe til 70 spenn - i Bergen!<br />
Anbefalt: Masala Dosa ‘77 (1979)<br />
Nattura (Island) Avløper fra det populære<br />
poprock-bandet Trubrot,<br />
som hadde herjet Reykjavik<br />
med sin Beatles- og Byrdsinfluerte<br />
musikk. Nattura<br />
tok sikte på en noe mer<br />
konsekvent “progressiv” linje,<br />
med vage jazz-, folk- og<br />
bluestendenser. Vekslingen mannlig/kvinnelig<br />
vokal (på engelsk) leder tanken hen på grupper<br />
som Affinity, Catapilla og tidlig Ruphus. Låtbaserte<br />
arrangementer, men sterkt nok materiale til å<br />
påkalle langtvirkende interesse.<br />
Anbefalt: Magic Key (1973)<br />
Nimbus (Finland) Mellom mange anerkjente<br />
klassikere fra de tusen sjøers<br />
land, dukker der også<br />
opp godbiter omtrent ingen<br />
har støtt borti. Nimbus’<br />
Obus er en slik; tydelig farget<br />
av Wigwam og tidlig<br />
Tasavallan, men med en<br />
helt egen atmosfære. Så vidt jeg forstår er det tale<br />
om en slags temaskive rundt forskjellige tragisklitterære<br />
motiver. Fengslende samvirke mellom elgitar<br />
og Hammond, tekster på finsk.<br />
Anbefalt: Obus (1974)<br />
Nova (Finland)<br />
Anbefalt: Atlantis (1976)<br />
Dette Procol- og Floydpåvirkede<br />
bandet utga en<br />
av de mest vemodige prog-<br />
LPene jeg kjenner til. Ikke<br />
fjernt fra Nimbus, og enda<br />
mer depressivt. Neppe for<br />
sarte sjeler men definitivt<br />
med egen sjel.<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong> Side 11
Ódmenn (Island) Gikk i bresjen for bruk av<br />
islandsk vokal på sin eneste<br />
plate, dobbeltalbumet fra<br />
‘70. Tidlig, gitarbasert protoprog<br />
med anstrøk av blues<br />
og psykedelia, tenk Idle<br />
Race, sein Beatles, Blossom<br />
Toes og The Move mellom<br />
Shazam og Looking On.<br />
Anbefalt: Ódmenn (1970)<br />
Old Man & the Sea (Danmark)<br />
Nok en dansk klassiker, riktignok<br />
overskygget av<br />
andre, spør du meg. På det<br />
fineste er dette like fullt<br />
prima nordisk melankoli<br />
(sjekk The Monk Song, part<br />
one). Mye jamming fra<br />
Hammond til el-gitar, hint<br />
til Procol Harum og Spooky Tooth.<br />
Anbefalt: Old Man & the Sea (1971)<br />
Pan (Danmark)<br />
Skaperverket til den fatalt<br />
emosjonelle låtskriveren og<br />
gitaristen Robert Lelievre,<br />
ansvarlig for en lidenskapelig<br />
pusset, trykkende poetisk<br />
LP. Her veksles mellom<br />
sprudlende livsglede, reflektert<br />
musisering og utrygg<br />
spekulering, ofte innenfor rammen av samme sang<br />
(eksempelvis Tristesse). Usjenerte og funksjonelle<br />
arrangementer – lyrikk og musikk i gjensidig<br />
avhengighet. Lelievre begikk selvmord.<br />
Anbefalt: Pan (1970)<br />
Popol Ace (Norge)<br />
Vi har alle våre traumer<br />
knyttet til Teigen. Med<br />
Popol først og fremst i form<br />
av utrivelig slett engelskuttale.<br />
På den annen side var<br />
Knutsen og Schultze dedikerte<br />
budbringere av rotekte<br />
symfonisk progrock (mello-<br />
troner, ARPer og det hele), og rytmeseksjonen var<br />
en av de tetteste i Norge. Fortjener sin plass i<br />
monteret.<br />
Anbefalt: Popol Vuh (1972)<br />
Stolen From Time (1975)n<br />
Rainbow Band (Danmark)<br />
Ilag med BRI det fremste<br />
hippie-jazzrockbandet, dannet<br />
som “supergruppe” med<br />
folk fra kjente konstellasjoner<br />
(The Beefeaters, Maxwells<br />
og Young Flowers).<br />
Glimrende plate som deler<br />
noe av sjarmen til nevnte<br />
Barbarella. Langt mer jazza, selvfølgelig, og gled<br />
over i det etter hvert verdensvante Midnight Sun.<br />
Anbefalt: Rainbow Band (1970H)<br />
Ruphus $ (Norge) Selv om grei musikk kom ut<br />
fra denne klikken også etter<br />
‘76, beviser de tre første<br />
skivene at Ruphus var hjertebarnet<br />
til Håkon Graf<br />
(som bokstavelig talt også<br />
hadde fingrene inne i Moose<br />
Loose og Vanessa). Fra<br />
intelligent heavyprog (med gudjammerlig naive<br />
tekster) over luftig symfonisk rock til perfeksjonistisk<br />
“polar-fusion” - et av de viktigste og kanskje<br />
mest kategoriske norske progressive prosjekter<br />
noen gang. Burde vært rehabilitert fra høyeste<br />
hold for lenge siden.<br />
Anbefalt: New Born Day (1973)<br />
Ranshart (1974)<br />
Let Your Light Shine (1976)<br />
Rypdal, Terje (Norge)<br />
Dream var det første smått<br />
eksperimentelle poprockbandet<br />
av nevneverdig<br />
betydning i Norge. På det<br />
tidspunktet hadde Rypdal<br />
allerede godt omdømme fra<br />
Vanguards. Hans største<br />
“progressive” bravader var<br />
de to skivene oppført under; komponert, symfonisk<br />
fusion av beste merke. Fullstendig lyttbare utgivelser<br />
også i dag.<br />
Anbefalt: Whenever I Seem to be Far Away (1974)<br />
Odyssey (1975)<br />
St. Helena (Norge)<br />
Et av de sørgeligste tapene for norsk rock var oppløsningen<br />
av dette fabelaktige ensemblet, som<br />
spilte komplisert symfonisk prog med folk-harmoniseringer<br />
og sterk karakter. 20 minutter av en<br />
demo overlevde for slipp på Colours-labelen. Gitarist<br />
var Fezza Ellingsen, senere i Høst (Hardt mot<br />
Hardt) og nå sist i Løvetann.<br />
Anbefalt: Hello Friend (09.07.74) (utg. 1991)<br />
Samla Mammas Manna $ (Sverige)<br />
Formodentlig det mest originale<br />
nordiske rockbandet<br />
gjennom tidene, stadig i<br />
bevegelse. Samlas stilfusjon<br />
er unik, de beste LPene tidløse<br />
fra begynnelse til slutt.<br />
Kun ved unntak skapes<br />
musikk som i samme grad er<br />
såpass krevende og forførende, såpass stram og fri.<br />
Gruppen er helt og holdent tuftet på musikalsk<br />
kjærlighet, en penetrerende lyst etter å bli ett<br />
med det tonale vokabularets uutgrunnelige muligheter.<br />
Trekkspiller og tangentmann Lars Hollmer er<br />
gjennomgangsfigur.<br />
Anbefalt: Måltid (1973)<br />
Klossa Knapitatet (1974)<br />
Familjesprickor (1980)<br />
Savage Rose $ (Danmark)<br />
Lagde sitt eget brygg over<br />
inspirasjonen fra amerikansk<br />
vestkyst-psykedelia, gospel,<br />
blues, vokaljazz og viser.<br />
Anisette var en Piaf, Holiday<br />
og Slick i ett, Koppels<br />
sangskrivere av metaformat.<br />
“Ordentlig” nordisk rock tar<br />
av her.<br />
Anbefalt: Savage Rose (1968)<br />
In the Plain (1969)<br />
15% på alle prog-titler (CD og vinyl) for <strong>Tarkus</strong>-abonnenter<br />
Adresse: Fredensborgveien 17, Oslo<br />
Telefon 22 11 13 13<br />
Åpningstider 12-18 (12-16)<br />
Side 12 <strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong>
Svanfridur (Island)<br />
Minner meg mye om Junipher<br />
Greene, med samme fot<br />
i protoprog-leiren. Også<br />
paralleller til et annet<br />
islandsk band, Nattura, med<br />
gitarene i fremste rekke.<br />
Vokal på engelsk.<br />
Anbefalt: What’s Hidden There (1972)<br />
Tabula Rasa (Finland)<br />
Disse dro lærdom av Wigwam,<br />
men hadde sin egen<br />
avdempede stil. Låtmaterialet<br />
er skarpt og svermerisk<br />
på samme tid, men enkelt<br />
fremstilt.<br />
Anbefalt: Tabula Rasa (1975)<br />
Tasavallan Presidentti $ (Finland)<br />
Sett bakover, er det forbløffende hvordan Jukka<br />
Tolonens band kunne oppnå den suksessen de<br />
tross alt gjorde. Tasavallans virtuose og pågående<br />
amalgam av jazz og rock skilte seg markant fra<br />
samtidens fusjonsøvelser (Colosseum, Nucleus<br />
osv.), bl.a. ved de lineære melodiforløpene og den<br />
fundamentale vokalorienteringen. Lambertland tilbyr<br />
noe av det heftigste strengespillet utgitt i<br />
Norden.<br />
Anbefalt: Tasavallan Presidentti (II) (1970)<br />
Lambertland (1972)<br />
Thors Hammer (Danmark)<br />
Tilsynelatende glemt nå, selv om dette tunge jazzrockbandet<br />
nøt høy status i sin korte levetid. Traffic,<br />
Colosseum og Jethro Tull satt merker i dem,<br />
det samme gjorde landsmenn som BRI og Rainbow<br />
Band. Deres ene plate har overlevd overraskende<br />
bra, med konsentrert fremføring og oppfinnsom<br />
melodisk tematikk.<br />
Anbefalt: Thors Hammer (1971)<br />
Trettioåriga Kriget $ (Sverige)<br />
Kanskje Nordens beste<br />
heavy-progband. I deres<br />
musikk møtes drama, aggresjon,<br />
ironi og et nærmest<br />
ubeskrivelig tungsinn, over<br />
noen av de mest originale<br />
harmoniseringer jeg har<br />
hørt fra et gitarbasert band.<br />
Krigssång er en av de skivene som holder deg fast<br />
og består i sin pure atmosfære. Tekstene til Olle<br />
Thörnvall er også av den høyst ettertenksomme<br />
sorten.<br />
Anbefalt: Trettioåriga Kriget (1974)<br />
Krigssång (1976)<br />
Vanessa $ (Norge)<br />
Selv i gamlelandet kunne man avansert fusion!<br />
Vanessa var fremst gruppen til saksofonisten<br />
Svend Undseth, men på andreskiven fordeles<br />
ansvaret med tangentist Frode Holm, som leverer<br />
den relativt ufattelige Fragmomentum – 17 minutter<br />
av den mest overbevisende prog fra Norge! Linjer<br />
til Isotope, Transit Express og tilmed Hatfield &<br />
the North. Fotnote: trommeslager var Thorsten<br />
Dulsrud, alias Guttorm Grevling i Pelle Parafins<br />
Bøljeband.<br />
Anbefalt: Black & White (1976)<br />
Wigwam $ (Finland)<br />
Prototypen på det intelligente<br />
rockeband, stadig i<br />
stilistisk utskiftning – uten<br />
tap av “personlighet” eller<br />
kvalitativ substans. Fra tidlige<br />
post-psykedeliske år<br />
(‘68-70), via avantgardeinfluerte<br />
takter (Being,<br />
blant høydepunktene innen nordisk prog i det<br />
hele) til intellektuell pop-rock (‘75-); Wigwam var<br />
Finlands eneste virkelige (nåja, potensielle)<br />
eksportartikkel på 70-tallets rockfront, fremdrevet<br />
av Jim Pembrokes soul-inspirerte vokal og Jukka<br />
Gustavsons uforlignelige kompetanse på brettene.<br />
Du kommer aldri utenom dette bandet hvis du vil<br />
se det store bildet.<br />
Anbefalt: Fairyport (1971)<br />
Being (1973)<br />
Lucky Golden Stripes (1976)<br />
Älgarnas Trädgård $ (Sverige)<br />
Liknet egentlig ikke på så<br />
mye annet, verken da eller i<br />
dag - Framtiden... regnes<br />
med rette som et unikum,<br />
selv i internasjonal<br />
sammenheng. Musikken<br />
finner en middelvei mellom<br />
elektroniske lydflater, ragaaktige<br />
droner, visekunst og kraftfull rock-improvisasjon.<br />
Episke fantasiformer av helt andre slag enn<br />
de symfoniske prog-konseptene. Vinner deg over<br />
før eller siden.<br />
Anbefalt: Framtiden Är ett Svävande Skepp,<br />
Förankrat i Forntiden (1972)<br />
Prog-pludder<br />
To nye Jethro Tull-relaterte utgivelser på<br />
beddingen, først Ian Andersons soloplate<br />
Rupi's Dance (tilegnet katten hans) som er<br />
ute i disse dager. Resultatet har blitt beskrevet<br />
som "Jethro Tull Unplugged". Midt i september<br />
kommer Tulls DVD New Day<br />
Yesterday som består av TV-opptredener og<br />
liveshows. Blant låtene er Nothing Is Easy,<br />
The Witches Promise, Thick As A Brick,<br />
Songs From The Wood, Aqualung og Living<br />
In The Past<br />
Det italienske 70-tallsbandet Campo Di<br />
Marte er sammen igjen etter 30 år. En liveplate<br />
fra 1972 og en ny studioinnspilling er<br />
begge ventet i oktober.<br />
Panzerpappa vil i løpet av høsten gå i studio<br />
for å spille inn en oppfølger til fjorårets<br />
Hulemysteriet. Albumet vil denne gangen<br />
bli en "ekte" trykket CD, og albumet kan<br />
ventes en gang utpå vårparten. Mer info kan<br />
du finne på panzerpappa.com<br />
I løpet av september vil Pallas slippe en<br />
live-DVD med tittelen The Blinding<br />
Darkness. Skiva vil foreligge i tre utgaver;<br />
som DVD, en dobbel CD eller en limited<br />
utgave med både CD og DVD. To låter, Cut<br />
and Run og The Ripper synges forøvrig av<br />
bandets opprinnelige vokalist Euan Lowson.<br />
Camel spiller sin avskjedsturné i oktober.<br />
Sannsynligvis siste sjanse til å få med seg<br />
denne legendariske gruppa.<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong> Side 13
Progrock er vel neppe det ordet vi først<br />
og fremst forbinder med byen Ålesund.<br />
Om byen faktisk har fostret noe som helst<br />
i relasjon til nevnte musikksjanger skal vi<br />
se nærmere på i denne artikkelen. Steinar<br />
Remme er en gammel ringrev innenfor<br />
rockemiljøet i Ålesund og i løpet av de<br />
siste 25 år har mannen gått kraftig til<br />
angrep mot strømmen. Gjennom bandprosjekter<br />
som The Naked Truth, Rough Trade<br />
og Betrayed har musikeren balansert på<br />
hårfin linje mellom retninger som prog,<br />
pønk og hardcore(!). Og det med den<br />
største selvfølgelighet.<br />
Jon Christian Lie<br />
S<br />
<strong>Tarkus</strong> snakker usensurert med Steinar Remme<br />
Om klovner og motstrøms virksomhet<br />
agt om Steinar Remme (sakset fra det medfølgende<br />
heftet til CD-boksen Snerk fra<br />
2000):<br />
“På denne reisen i Remmes liv vil du finne<br />
musikk slik han vil ha den. Uhøvlet og rå. Skjev<br />
og haltende. Jævlig bra, og noen ganger bare for<br />
jævlig. Sannheten er imidlertid at bare slik<br />
musikk kan utvikle seg” (Cash Zeitz).<br />
Snart foreligger det en samle-CD med The Naked<br />
Truth. Vi tok kontakt for å få vite litt mer om<br />
virksomheten til den selsamme Remme.<br />
Steinar Remme: Det er planlagt en retrospektiv<br />
samling med The Naked Truth titulert Swingin’ In<br />
The Brain! - The Best...?. Her har jeg tatt med<br />
stoff fra hver utgivelse, samt en del materiale<br />
som jeg har funnet i arkivet. Det vil si liveinnspillinger,<br />
uutgitte ting og snutter.<br />
Forrige utgivelse kom ut i 2000 under artistnavnet<br />
Steinar Remme. Det var samlingen Snerk, en<br />
oppsummering av grums gjennom drøye 20 år.<br />
<strong>Tarkus</strong>: På bandets til nå seneste utgivelse<br />
Wasted balanserer dere etter min fatteevne på<br />
dristig, hårfin linje mellom prog, pønk og hardcore.<br />
Har du noen seriøs kommentar til det?<br />
Steinar Remme: Hm..., ja. For meg finnes det<br />
bare to typer musikk - god og dårlig. Den vi spil-<br />
Steinar Remme<br />
The Naked Truth 1998, Fra venstre Thor Karlsbakk, Steinar Remme og Cash Zeitz<br />
ler er god. Kompetent musikk for kompetente<br />
hoder/mennesker. Du må gjerne kalle den jungeljazz<br />
fra Ålesund!<br />
<strong>Tarkus</strong>: Og hvilket forhold har så Remme til progsjangeren<br />
rent personlig?<br />
Steinar Remme: Som nevnt setter jeg pris på<br />
god musikk og veldig mye prog går under banneret<br />
“god musikk”. Jeg liker spesielt god, gammel<br />
Yes, Pink Floyd, og Genesis. Vel og merke med<br />
Phil Collins bak trommer og ikke mikrofon. Den<br />
andre LP’en til norske Høst ved navn Hardt Mot<br />
Hardt er også enormt bra. For øyeblikket lytter<br />
jeg mest til 70-tallsmusikk. Av nyere band synes<br />
jeg ikke det skjer all verdens spennende saker.<br />
Noe er greit, men jeg foretrekker å lytte til eldre<br />
ting. Jeg har blitt en gammel, satt mann så det<br />
er vel der det ligger. Fordomsfull, feit og jævlig<br />
vet du!<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hvordan startet din interesse<br />
for rock?<br />
Steinar Remme: Musikkinteressen<br />
begynte som tolvåring i 1969 da jeg<br />
fikk min første bærbare kassettspiller<br />
av ei tante som reiste utenriks.<br />
Ganske fort fant jeg ut at jeg foretrakk<br />
å ta opp fra radioen. Som<br />
musiker begynte karrieren først i<br />
1978 og bandet døpte vi Second<br />
Coming. Vi var unge, sultne og tok<br />
alt utenom hensyn.<br />
Second Coming<br />
Dette bringer oss inn i en lang og<br />
brokete musikalsk reise gjennom de<br />
siste 25 år. La oss begynne med det<br />
første bandet som var nettopp -<br />
Second Coming. Bandet hadde flere<br />
spillejobber på det lokale plan i Ålesund.<br />
De byttet så navn til Hardro-<br />
ad. På grunn av en del utskiftinger i bandet valgte<br />
de å endre navn igjen til Rough Trade. Bandet<br />
bestod av Steinar Remme (gitar, sang), Karl Yngvar<br />
“Kakle” Dale (bass, sang), Tore Bjerke (trommer)<br />
og Tore Dimmestøl (gitar, sang). I oktober<br />
1980 så bandets første utgivelse dagens lys, en<br />
seks spors EP ved navn Du Er En Dritt.<br />
Steinar Remme: Plata er spilt inn ganske primitivt<br />
og det kan høres på lyden. Vi fikk tak i et<br />
lite mobilt studio og rigget det opp i øvingslokalet.<br />
Låtene ble kjørt rett inn i løpet av en helg.<br />
Øvingslokalet var ei hytte som vi disponerte og<br />
som lå litt avsides. I dag er hytta radert vekk til<br />
fordel for en ny motorvei, men den gangen var vi<br />
ganske skjermet fra omverden, og vi levde vårt<br />
liv der nede. Det samme lokalet ble forøvrig tatt i<br />
bruk da vi spilte inn LP’en til bandet Betrayed<br />
noe senere.<br />
Du Er En Dritt<br />
På EP’en gjorde bandet seg bemerket med en låt<br />
som de blir husket for den dag i dag. Opuset var<br />
et musikkstykke på intet mer enn 22 sekunder<br />
ved navn Du Er En Dritt...<br />
Steinar Remme: Låta er en forbausende bra og<br />
kortfattet sak. Utrolig nok penneført av en eplekjekk<br />
og æreløs snørrvalp (Tore Dimmestøl, red.<br />
anm). En sjarlatan av en dilletant som får reisning<br />
av sitt eget speilbilde!<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hvordan var den generelle mottakelsen?<br />
Steinar Remme: I Ålesund ble vi naturligvis sett<br />
ned på, og vi ble oppfattet som det vi var. Kanskje<br />
litt sære? Responsen var større og bedre<br />
utenbys. I magasinet Det Nye fikk vi faktisk fem<br />
stjerner av Yan Friis, dvs. en stjerne mer enn det<br />
Police fikk den samme uka. Lokalpresse var derimot<br />
ikke særlig begeistret, men det er vel et<br />
typisk utslag av jantelov?<br />
Side 14 <strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong>
EP’en var egenfinansiert og kom ut i<br />
1000 eks. Prisen for et strøkent<br />
eksemplar går i dag for omkring 500<br />
kr. på samlermarkedet. Grunnet etterspørselen<br />
valgte Steinar Remme å<br />
gjenutgi EP’en på CD under navnet Du<br />
Er En Dritt, lille julaften 1994. CD’en<br />
ble utgitt på Remmes eget selskap<br />
Intense Heartbeat Records og består<br />
av hele EP’en, i tillegg til en time med<br />
bonus-materiale, ymse livekutt og<br />
intervju.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Selv om Rough Trade hadde<br />
elementer fra pønk ville dere så vidt<br />
jeg forstår ikke karakteriseres som et<br />
pønkband?<br />
Steinar Remme: Nei, mine røtter var<br />
jo 70-talls progrock/tungrock, “Kakle”<br />
var svoren Beatles-fan, mens Tore<br />
Bjerke elsket heavy metal og tulleband som Rush<br />
og Boston. Tore Dimmestøl som var ny i bandet<br />
var på sin side opphengt i pønken og den eneste<br />
i bandet som hadde farget håret og kjørte den<br />
stilen. Han gjorde hva han kunne for å bli lagt<br />
merke til. Mannen sprang ut i media og skrek ut<br />
om at vi var et pønkband, noe vi ikke var fullt så<br />
begeistret for. Vi var jo ikke et pønkband.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Jeg leste et sted at Rough Trade også<br />
gjorde seg skyldig i noe så besynderlig som dansejobber.<br />
Stemmer det?<br />
Steinar Remme: Vi hadde en manager som var<br />
rimelig svimmel. I en av sine mulige valiumpsykoser<br />
hyret han oss faktisk til to-tre dansejobber.<br />
Jeg husker spesielt den ene som var på<br />
nyttårsaften 1980. Vi spilte i en bortgjemt bygd<br />
som heter Syvde og ble altså hyret inn som et<br />
danseband. Dit kom det 700 betalende bønder<br />
som skulle ha sin nyttårsdans og der stod vi i<br />
lærjakke, t-skjorte, dongeri og boots... Selvfølgelig<br />
brøt PA-anlegget sammen, og sanganlegget<br />
som skulle være backup led samme skjebne. Så<br />
det stemmer at vi spilte til dans, og det gikk<br />
selvfølgelig på ræva!<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hvordan vil du betegne musikkmiljøet i<br />
Ålesund på denne tiden?<br />
Steinar Remme: Like snevert som nå. Folk var<br />
enda mer fordomsfulle. Nå har det tross alt gått<br />
20 år og folk har vel fått trukket hodet litt mer<br />
ut av ræva siden den gang. Byens musikkmiljø<br />
domineres av ubetydelige og lettsindige dansebandnarrer.<br />
Disse noksagtene regjerer i sine utpissede<br />
revir, og trives der. Dette er stort sett bønder<br />
som kommer rekende til byen, og tar seg stygt til<br />
rette. Det som virkelig er betenkelig, er at publikum<br />
både forventer og liker dette infantile sølet.<br />
Men, siden byen nå flyter over av utsøkt narkotika<br />
og simpelt brennevin, er det jo et mulig håp<br />
selv for de mest sprengte hodene! Tenk bare hvilket<br />
under de rette klumpene i formiddagskaffen<br />
kunne utrette for disse dåsemiklene. Og hvordan<br />
få tuktet monsteret? Vel, de norske fjordene er<br />
dype og makrellen er konstant sulten...<br />
Det hører med til historien at Ålesundsdistriktet<br />
i det minste fostret et ytterligere progband på<br />
denne tiden. I 1981 dukket nemlig gruppa Høgt<br />
Gras opp med den privat-utgitte LP’en Frihet. En<br />
LP preget av lyrisk prog av det noe lettere slaget,<br />
med tverrfløyte og norske tekster. Har dere flere<br />
tips om Ålesund-prog, kontakt redaksjonen. Tilbake<br />
til Rough Trade/Betrayed.<br />
Betrayed<br />
<strong>Tarkus</strong>: Dere endret så gruppenavnet til fordel for<br />
Betrayed. Hva var bakgrunnen for det?<br />
Steinar Remme: Vi valgte å bytte navn til<br />
Rough Trade. Fra venstre Karl Yngvar Dale, Steinar Remme, Tore<br />
Dimmestøl og Tore Bjerke<br />
Betrayed fordi det var et kanadisk band som gikk<br />
under samme navn og de hadde gitt ut flere plater.<br />
Vi fikk inn en tulling på keyboard, det var<br />
den største forskjellen. Ellers var bandet det samme.<br />
Jeg svingte pisken litt hardere og avkrevde<br />
mer disiplin. Jeg ønsket å roe det hele litt ned.<br />
Vi øvde veldig mye og låtene skulle sitte. Etterhvert<br />
fant vi får egen stil. Betrayed er utvilsomt<br />
det beste bandet jeg har spilt i. Dette fordi vi<br />
tidvis var det et band bør være; En enhet. De<br />
senere konstellasjonene var bare tidvise solegløtt<br />
i den store sammenhengen.<br />
Betrayed. Fra venstre Tore Dimmestøl, Karl Yngvar Dale,<br />
Tore Bjerke og Steinar Remme<br />
Høsten 1981 spilte Betrayed inn en demotape.<br />
Innspillingen foregikk i tidligere omtalte hytte,<br />
men med litt bedre utstyr siden sist. Våren 1982<br />
hendte det utrolige. Demo’en havnet på britiske<br />
indie-lister...<br />
Steinar Remme: En av gutta i bandet hadde<br />
vært på ferie i London og tok med seg en del<br />
kassetter. Han stakk innom musikkaviser som<br />
NME, Sounds og Melody Maker samt radiostasjoner,<br />
deriblant hos John Peel. Plutsetlig havnet vi<br />
på Sounds sin playlist. Vi havnet på niende plass<br />
så vidt jeg husker. Jeg var faktisk ikke klar over<br />
det før jeg leste om det i lokalavisa her i Ålesund.<br />
En journalist hadde fått greie på det og<br />
skrev et stykke om det.<br />
Så sent som i 1987, seks år senere kom demo’en<br />
ut på LP. Albumet fikk tittelen Reminicence From<br />
The Living Dead, som kan oversettes med Erindringer<br />
Fra De Levende Døde, noe som passet<br />
godt ettersom bandet for lengst var histore. Plata<br />
ble utgitt på Intense Heartbeat Records og den<br />
kom ut i 500 nummererte eksemplarer.<br />
Steinar Remme: Jeg husker at “Kakle” og jeg<br />
hørte gjennom teipen i 1986, og det låt faktisk<br />
Min «øde-øy» plate<br />
Captain Beyond<br />
Captain Beyond (1972)<br />
La oss håpe at det på øya var rikelig med vekst<br />
av grønne busker, samt et dusin med hola-hola<br />
damer. Skulle dette ikke være tilfellet, og det<br />
eneste jeg fant var en fet vinylspiller og EN<br />
skive å spille, ville valget slettes ikke vært<br />
enkelt. Som stor fan av både Black Sabbath,<br />
Led Zep, King Crimson, Frank Zappa, Hendrix...<br />
osv.osv måtte jeg finne en skive for alle sinnstemninger<br />
med variert inhold.<br />
Valget faller på Captain Beyond’s første album<br />
fra 1972: Captain Beyond.<br />
Captain Beyond ble dannet i 1972 med ex-medlemmer<br />
fra bl.a Deep Purple og Iron Butterfly.<br />
Bandet hadde sitt hovedsete i Los Angeles og<br />
var en mix av både britiske og amerikanske<br />
artister. Lyden er dog mest britisk inspirert.<br />
(takk og pris for det!!)<br />
Deres første (og beste?) album er en mix av<br />
prog-rock, heavy metal og jazz, med space-rock<br />
inspirerte tekster. Intensjonen til bandet var å<br />
skape et konsept, uten de, eller den store hitlåten.<br />
Dette høres, da albumet er som en uavbrutt<br />
reise gjennom progmusikkens gullalder.<br />
Det er ingen pauser mellom låtene, som gjør at<br />
albumet flyter i veg på en kosmisk reise. Skulle<br />
man sette fingeren på noe, er det at grunnet<br />
sin intensitet, varer ikke skiva lengre en knappe<br />
halvtimen.<br />
Her er det spor som gir deg lyst til å danse<br />
“madly backwards”, og mere melankolske As<br />
the moon speaks (to the waves of the sea)<br />
En skikkelig klassiker som burde finnes i alle<br />
proginteressertes respektive platesamling!<br />
Skulle oppholdet på øye drøye i det lengste,<br />
sier jeg som Captain Beyond i sangen<br />
Mesmerization Eclipse:<br />
See the bright ship in the<br />
harbor, hey<br />
Making irridescent waves<br />
Need to try a little harder<br />
On the voyage to better<br />
days<br />
Anders Sprauten<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong> Side 15
Betrayed: Reminiscence From The Living Dead<br />
langt bedre enn hva vi kunne erindre. Vi ble derfor<br />
enige om at det var på tide å utgi innspillingen<br />
på vinyl.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Musikken til Betrayed frekventerte i et<br />
variert musikalsk terrorium preget av alt fra dystre<br />
og tunge låter i reneste Pink Floyd-stil, skarytmer<br />
og mer new-wave-preget låtmateriale. Var<br />
det spesielle band dere var preget av på denne<br />
tida?<br />
Steinar Remme: Jeg hørte mye på britiske grupper<br />
som <strong>Magazine</strong> og Joy Division. Betrayeds<br />
musikk var vel egentlig en slags form for laupskaus<br />
av det vi likte i bandet. I prosessen ble det<br />
ofte kompromisser og mang en gitar ble slengt i<br />
veggen for å trumfe gjennom sin vilje. Slik blir<br />
det lett med sterke personligheter i et band.<br />
Noen ønsket å spille mer pønkete saker og andre<br />
ville gå i retning av mer heavy metal. For andre<br />
betydde det ingenting bare de fikk lov til å spille.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hva skjedde med Betrayed?<br />
Steinar Remme: Etter et år eller to fant jeg ut<br />
at jeg bare måtte skjære meg løs fra daukjøttet.<br />
Egoene i Betrayed hadde omtrent blitt oppblåste<br />
som sperreballonger. Jeg forlot den synkende<br />
skuta og dannet The Naked Truth med nye folk.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hvor er medlemmene fra Betrayed i dag?<br />
Steinar Remme: Bjerke – Har ikke sett han<br />
siden forrige årtusen. For alt jeg vet kan han tikke<br />
på blikkbokser i et balalaikaorkester i Sibir.<br />
Fuck knows and fuck cares!<br />
“Kakle” – Siste rykte verserte om at han jobbet<br />
som psykolog i Molde. I den byen er det jo som<br />
kjent endeløse oppgaver for en skalledoktor, så<br />
han er nok en travelt opptatt herremann.<br />
Dimmestøl – En ekkel, bedervet materiemasse i<br />
tillignet menneskeform. Det ryktes at kamelonen<br />
herjer i England, og dess lengre vekk, dess bedre!<br />
Er han ikke med i et band som heter “The Scrotums”<br />
mon tro? De som hadde hit’en med Sleeping<br />
In The Scrotum.<br />
Hensynsløs<br />
<strong>Tarkus</strong>: På denne tiden spilte du også i et prosjekt<br />
ved navn Hensynsløs. En høyst merkverdig<br />
konstellasjon som kunne minne om både syremusikk<br />
og samtidsmusikk...<br />
Steinar Remme: Sammen med noen kompiser<br />
hadde jeg et sideprosjekt. Vi tok det hele veldig<br />
useriøst og hadde det bare gøy. Istedenfor å øve<br />
og lire plukket vi bare opp instrumentene og<br />
spilte det som falt oss inn, uten noen form for<br />
ide. Hensynsløs har vært et band uten regler og<br />
normer. Alt går på feeling og stemning på stedet.<br />
Det er rene hippiebandet med andre ord. Av og<br />
til ble det bra, av og til veldig bra og noen ganger<br />
var det bare fantastisk.<br />
Hensynsløs deltok på det såkalte Vestlandsmesterskapet<br />
i Rock som ble avholdt i 1981. De spilte<br />
for full sal og hvert band ble tildelt ti minutter.<br />
Hensynsløs fikk fem minutter på seg før<br />
arrangørene kom og røsket ut ledningene. Gjengen<br />
ble nærmest revet ned fra scenen. Musikken<br />
var tydeligvis i strengeste laget for både publikum<br />
og dommere. Platedebuten fra Hensynsløs<br />
lot vente på seg og kom ikke ut før i 1999. Plata<br />
var titulert Zyklon-B og bestod av utpreget mørk<br />
musikk/støy med underfundige tekster.<br />
Steinar Remme: I forbindelse med innspillingen<br />
av The Naked Truths album Wasted (1998) hadde<br />
jeg tilgang til studio døgnet rundt. Rundt juletider<br />
tok vi oss et par netter i studio. Ingen skulle<br />
vite om seansen. Vi bare gikk inn uten tekniker<br />
og startet maskineriet egenhendig. Og resultatet<br />
The Naked Truth 1993. Fra vernstre Karl J. Lervåg, Magne Moa og Steinar<br />
Remme<br />
ble jo et fantastisk stykke<br />
musikk. Kun for kresne<br />
ører!<br />
The Naked Truth<br />
<strong>Tarkus</strong>: I 1984 var du så<br />
tilbake med et nytt band<br />
og et nytt album i bagasjen.<br />
Gruppa fikk navnet<br />
The Naked Truth og har vel<br />
vært din hovedbeskjeftigelse<br />
på musikkfronten<br />
siden den gang?<br />
Steinar Remme: I 1984<br />
var det ingen slemme<br />
gutter å leke med lenger,<br />
så ut fra intet kreérte<br />
jeg “In A Strange<br />
Land. Det ble en veldig<br />
glatt affære grunnet<br />
samarbeid med noen av<br />
byens softinger, dvs.<br />
dansebandklovner.<br />
Tannløse dåsemikler<br />
uten rotfeste i rocken.<br />
Jeg mener jeg må ha<br />
vært svimmel i 1984.<br />
Det bandet kunne<br />
egentlig like gjerne kalt<br />
seg “De Sprengte<br />
Hoders Forening”! I dag<br />
har jeg ikke noe forhold<br />
The Naked Truth: Wasted<br />
Sorrow Said. Steinar Remme og Morten Skjefte<br />
til LP’en i det hele tatt. På oppfølgeren In The<br />
Flesh fra 1988 byttet jeg ut hele mannskapet og<br />
fikk med meg “Kakle” (ex-Betrayed) på bass. I et<br />
svakhetens øyeblikk følte jeg meg trolig som Mor<br />
Teresa og ansatte Tore Dimmestøl (ex-Betrayed)<br />
som pauseklovn. Han fikk etterhvert en liten<br />
synth å leke seg med.<br />
Sorrow Said<br />
Steinar Remme: Gitaristen Morten Skjefte (ex-<br />
Second Coming) flyttet til USA og vi rakk egentlig<br />
aldri å fullføre de ideene vi hadde sammen.<br />
Under innspillingen av In The Flesh hadde vi tilgang<br />
til studio, så vi spilte inn fire låter, to av<br />
hver komponist. Morten hadde kontakt med et<br />
amerikansk selskap i California. Vi spilte inn Sorrow<br />
Said-albumet her i Norge og han reiste så tilbake<br />
igjen. Jeg tok meg av miks og<br />
produksjon og sendte over tapene til<br />
han. Albumet fikk navnet Ghost<br />
Town, kom ut i 1988 og solgte brukbart<br />
der borte. Faktisk i over 20 000<br />
stykk! Dessverre gikk Morten hen og<br />
døde i 1998, og planene om å spille<br />
inn en hel LP ble aldri fullført. En<br />
del av låtene som var tiltenkt Sorrow<br />
Saids ikke-realiserte LP benyttet jeg<br />
istedet på The Naked Truths fjerde<br />
album Wasted fra 1998.<br />
The Naked Truths tredje album kom<br />
ikke ut før i 1992 og fikk den heller<br />
ulekre tittel You Can Eat The Peanuts<br />
Out Of My Shit (And Ask For<br />
Seconds)...!. Som vanlig var besetningen<br />
endret, i og med at trommeslagere<br />
og bassister ifølge Remme<br />
tydeligvis var “som forbruksvarer å<br />
regne”.<br />
Steinar Remme: Denne gangen var<br />
jeg var ute etter en trommeslager<br />
som var mer en villmann. Jeg kontaktet<br />
derfor bandet Paradigma, et<br />
lokalt thrash/doom-metalband og<br />
snakket med trommeslageren deres,<br />
Karl J. Lervåg. Han var langhåra,<br />
sulten og aggressiv og det var akkurat<br />
hva vi trengte. En mann som var<br />
ti år yngre enn meg og som var ung,<br />
fremsynt og hissig. Han gjorde en<br />
svært god jobb. På bass-fronten var<br />
det litt varierende mannskap. Jeg<br />
trakterte bass på en del av låtene og<br />
en kar som heter Magne Moa spiller<br />
på resten. Han steppet inn da<br />
“Kakle” fikk is mellom tærne.<br />
Remme er en mann med mange historier<br />
på lager. Hør bare på hva som<br />
skjedde under innspillingen av<br />
åpningskuttet Flight To Nowhere.<br />
Side 16 <strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong>
Steinar Remme: Vi spilte inn låtene mer eller<br />
mindre kronologisk. Da tiden var inne for å legge<br />
på vokalspor var planen å gå gjennom alle<br />
låtene, fra begynnelse til slutt. Teknikeren var jo<br />
sånn passelig sløv i nøtta etter mange timers lytting.<br />
Jeg gikk inn i studio, og han satt og vippa<br />
på stolen. Alle nivåer var justert og testet og alt<br />
skulle være klart. Han satte igang båndet. Tidlig<br />
i låta har jeg et vræl. I samme øyeblikk som vrælet<br />
dukker opp skvetter han så kraftig at han<br />
ramler av stolen og faller ned på gulvet, hehe.<br />
Vrælet er beholdt på plata, men resten av låta<br />
måtte synges inn på nytt. Han stoppet jo maskineriet<br />
mens han kravlet seg opp på stolen<br />
igjen...<br />
“Talentløs musikk fremført av idioter”<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hvordan var responsen da denne plata<br />
kom?<br />
Steinar Remme: Musikken ble betegnet som alt<br />
fra progrock, pønkrock, death metal, hardcore,<br />
trashpunk, syrerock, “talentløs musikk fremført<br />
av idioter” og genialt. Alle hadde en mening om<br />
stoffet og det synes jeg er veldig greit. Jeg har<br />
hørt de fleste eventyr før, og det verste er å bli<br />
forbigått i stillhet. Folk la merke til både musikk<br />
og cover.<br />
Naked Truth: You Can Eat The Peanuts Out Of My Shit<br />
<strong>Tarkus</strong>: Jeg kan vel utmerket godt forstå at noen<br />
la merke til coveret...<br />
Steinar Remme: Diskusjonene om cover var<br />
…og hva hører vi på da?<br />
Redaksjonens spilleliste<br />
mange og jeg fikk de mest hårreisende forslag fra<br />
de andre i bandet. Jeg bare skar igjennom. Tok<br />
bilde av en drit, kalte plata for det den heter og<br />
er fornøyd med det. Faktisk var det bikkja mi<br />
som ranet peanøttskålen. Neste dag dreit hun<br />
ute. Jeg tok frem et kamera og tok bilde av kladden<br />
og benyttet det til cover.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hvordan ser du på albumet i dag - 11 år<br />
etterpå?<br />
Steinar Remme: Det er et av mine barn, og barn<br />
har jeg blandede følelser for. Det er ikke alltid at<br />
ens avkom vokser opp til forventningene. I motsetning<br />
til In A Strange Land som jeg føler er<br />
som en rødhåret stesønn vil jeg si at dette var et<br />
godt steg i riktig retning. Du vet; rødhårede stesønner<br />
pryler man fra tid til annen! Vårt beste<br />
verk hadde fremdeles ikke kommet. Det dukket<br />
opp først noen år senere. Jeg sikter til dobbelt-<br />
CD’en Wasted fra 1998.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Det gikk seks år før dere kom med oppfølgeren<br />
Wasted. Året var 1998 og hva var grunnen<br />
til at det tok såpass mange år fra det tredje albumet<br />
til det fjerde?<br />
Steinar Remme: Jeg gav meg god tid, enkelt og<br />
greit. Etterhvert følte jeg at det var på tide å gjøre<br />
noe nytt og begynte å se meg om etter nye musikere.<br />
Jeg fikk tak i en ny trommeslager i og med<br />
at Karl Lervåg flyttet til Oslo. Igjen fikk jeg tak i<br />
lokale krefter og vi øvde et par år før CD’en kom<br />
ut. Øvingene fant sted i en gammel, nedlagt fiskebu<br />
i Ålesund sentrum. Senere flyttet vi til en nedlagt<br />
såpefabrikk. Vi rigget opp et mobilstudio i<br />
loftsetasjen hvor Wasted i hovedsak ble spilt inn.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Er musikken du skaper progressiv?<br />
Steinar Remme: I all denne viraken om progrock<br />
eller ikke-progrock er det lett å bli svimmel.<br />
Samtidig så sitter det en forloren klovn på en<br />
holme i Romsdalsfjorden og lager en opplisting<br />
over norsk progrock. Alle mine utgivelser og<br />
band er, av for meg ubegripelige årsaker, utelatt.<br />
Dette tross at jeg fikk et 2X40 minutters portrett<br />
i prog-programmet “Uhørt” på RadiOrakel i Oslo,<br />
pluss dette intervjuet du nå leser i Norges eneste<br />
prog-blekke! Er noen tatt med buksene nede??<br />
“En av verdens styggeste stemmer”<br />
<strong>Tarkus</strong>: Vel, tilbake til dobbeltalbumet Wasted. På<br />
dette albumet gjør du noe radikalt. Du overlater<br />
Dette er platene som har fått mest spilletid hos <strong>Tarkus</strong>’ redaksjonsmedlemmer den seneste tid…<br />
Trond Jon Christian Sven<br />
Steely Dan<br />
Everything Must Go<br />
Brian Eno<br />
Another Green World<br />
Autechre<br />
Draft 7.30<br />
Anekdoten<br />
Gravity<br />
Todd Rundgrens<br />
Utopia<br />
Utopia<br />
High Wheel<br />
Back From The Void<br />
Anekdoten<br />
Gravity<br />
Opeth<br />
Damnation<br />
Progres 2<br />
Dialog S Vesmirem<br />
St. Helena<br />
Hello Friend<br />
mikrofonen til en annen person, faktisk flere<br />
andre personer.<br />
Steinar Remme: Jeg har jo fått høre at jeg har<br />
en av verdens styggeste stemmer. Men som en kar<br />
sa en gang; “Nobody sings Dylan like Dylan” og<br />
jeg får vel si “Nobody sings Remme like Remme”...<br />
<strong>Tarkus</strong>: Jeg sikter til sporet Tempest Of Lost Souls<br />
og bet meg spesielt merke i vokalen som utføres av<br />
Vibecke Haagensen. Makan til stemmeprakt!<br />
Steinar Remme: Ja, og ei sexy budeie er hun<br />
også! Sjekk bare ut det laminerte vedlegget på<br />
Snerk. Ved en tilfeldighet oppdaget jeg vokalprakten<br />
til ei meis jeg kjenner her i Ålesund som<br />
er med i miljøet rundt S-M-XL, en teatergruppe<br />
som har ganske stor suksess for øyeblikket.<br />
Stemmen hennes er svært lik Annisette fra Savage<br />
Rose. Hun var tredje eller fjerde kandidat som<br />
prøvesang og jeg fant ut at henne måtte vi ha<br />
med. Hun deltar på en såkalt duett, korer på en<br />
låt og tar seg av hovedvokalen på nevnte låt.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hva er nåværende status for The Naked<br />
Truth?<br />
Steinar Remme: Jeg har parkert begge gitarene<br />
mine på stueveggen. Det foreligger ingen planer og<br />
jeg har svært få nye låter. Bandet henger til tørk,<br />
for å si det sånn. Jeg bruker istedet tid på å jobbe<br />
med min nye roman. Dette blir min andre bok.<br />
Ja, du leste riktig. Remme er også forfatter. Den<br />
første boka kom ut i 1992 og bar tittelen Eva<br />
sover i askebegeret. Han har også liggende en bok<br />
som foreløpig ikke er utgitt ved navn Kvinner og<br />
andre forbruksvarer. For øyeblikket jobber han<br />
med en roman titulert En Skjebne Verre Enn Livet.<br />
Han er nå inne i sluttfasen og hvem vet? Kanskje<br />
kommer boka ut i løpet av året? Jeg fikk lese et<br />
kapittel fra boka, og mitt liv har ikke vært det<br />
samme siden. Jeg endte opp som sengevæter og<br />
ateist, så noe godt førte det tross alt med seg...<br />
Vi takker Steinar Remme for at han stilte opp til<br />
dette intervjuet og satte seg litt i tidsmaskinen<br />
med oss og gikk litt hit og dit, og tilbake i tid...<br />
Kontaktadresse<br />
Intense Heartbeat Records<br />
c/o Remme<br />
6010 Ålesund<br />
Telefon: 70 14 33 54/e-mail: sremm@frisurf.no<br />
Beach Boys<br />
Smile<br />
Diverse artister<br />
Kalevala<br />
Damon Shulman<br />
In Pieces<br />
Diverse artister<br />
House Of Many<br />
Windows<br />
Harmonium<br />
En Tournée<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong> Side 17
<strong>Tarkus</strong> skriver for nybegynnere<br />
Pink Floyd & Soft Machine<br />
Pink Floyd og Soft Machine har da ikke<br />
mye felles, vil vel mange mene. Men i<br />
1967 var disse gruppene to av de største<br />
navnene i miljøet rundt London-klubbene<br />
UFO, Middle Earth og andre som hadde<br />
psykedelia på programmet. At de allerede<br />
på slutten av 1960-tallet hadde gått i hver<br />
sin retning, forhindrer ikke at vi finner det<br />
naturlig å presentere dem sammen i vår<br />
tydeligvis uendelige serie “Prog for nybegynnere”<br />
Jon Christian Lie og Trond Gjellum<br />
Pink Floyd<br />
ink Floyd – prog? Diskusjonene er mange,<br />
men det er nok liten tvil om at de var viktige Pbrikker<br />
i unnfangelsen av det som skulle bli<br />
den progressive rocken, sammen med grupper som<br />
f. eks. Moody Blues og The Nice.<br />
Historien om Pink<br />
Floyd går tilbake til<br />
1965 da gitaristen<br />
Roger Keith Barrett<br />
(bedre kjent som<br />
Syd Barrett) forlot<br />
fødebyen Cambridge,<br />
og dro til London<br />
for å studere<br />
kunst. Der møtte<br />
han tre arkitektstudenter<br />
som også<br />
Piper At The Gates Of Dawn<br />
var fra Cambridge.<br />
Det var bassisten Roger Waters, trommeslageren<br />
Nick Mason og organisten Rick Wright. Etter utallige<br />
navnekombinasjoner døpte han gruppa Pink<br />
Floyd, oppkalt etter to blues-artister. Rhythm’n’blues<br />
var også deres utgangspunkt i startfasen, men<br />
de kastet seg snart på den psykedeliske bølgen.<br />
Syd Barrett hadde et stort talent innenfor det å<br />
skape naive og nyskapende poplåter som passet<br />
perfekt i tiden. Et par av singlene (deriblant See<br />
Emily Play) sendte de inn på hitlistene. Pink Floyd<br />
ble imidlertid aldri noe typisk single-band. De foretrakk<br />
heller å fordype seg i utflippede improvisasjoner<br />
og jam-sessions, noe som kom frem gjennom<br />
live-utgaven av Floyd på dette tidspunktet.<br />
Pink Floyd i 1971. Fra venstre Nick Mason, David Gilmour, Roger Waters og Rick Wright.<br />
Debut-albumet The Piper At The Gates Of Dawn<br />
(1967) skapte i sin tid et jordskjelv innen britisk<br />
psykedelia, og fremstår selv i dag som et av de<br />
virkelig nyskapende verk innen sjangeren. Barrett<br />
var tidlig ute med å eksperimentere med stemmer<br />
og andre lyder enn sang og instrumenter - noe<br />
som etterhvert ble et varemerke for bandet.<br />
Dessverre eksperimenterte han ikke bare med<br />
musikk. Til å begynne med så det ut til at hans<br />
enorme inntak av LSD hadde kreativ effekt. Men<br />
etterhvert utviklet Barrett schizofrene trekk og<br />
påfunnene ble stadig sykere. Han fikk den fikse<br />
ideen å spille en eneste akkord på hver eneste låt<br />
– på hver eneste konsert. I en slags overgangsfase<br />
kom David Gilmour inn på gitar, og etter en heller<br />
mislykket periode med fem medlemmer overtok<br />
Gilmour Syds plass i Pink Floyd. Barrett ble skjøvet<br />
ut av gruppa.<br />
På denne tiden gikk gruppa mer i retning av å<br />
utforske lyd og spille lange temaer. Med LP’en A<br />
Saucerful Of Secrets (1968) innførte gruppa helt<br />
nye måter å lage lyd på. Teknikken og utstyret var<br />
avansert og konsertene introduserte “kvadrofonisk<br />
lydsveiping”.<br />
Den neste LP’en var soundtrack-albumet More<br />
(1969) som inneholder alt fra mer akustiske landlige<br />
spor, til drønnende demonisk tungrock, via<br />
mer eksperimentelle lyd-utflukter og humoristisk<br />
galskap.<br />
Oppfølgeren Ummagumma (1969) var et dobbeltalbum<br />
bestående av live- og studio-spor, side om<br />
side. Studiosporene var av forholdsvis eksperimentell<br />
art og gav hvert bandmedlem individuelle<br />
muligheter til å<br />
utforske og eksponere<br />
sine egne<br />
musikalske visjoner.<br />
Pink Floyds første<br />
kommersielle<br />
gjennombrudd kom i<br />
1970 med albumet<br />
Atom Heart Mother.<br />
Hele første side var<br />
viet tittelkuttet Atom Heart Mother<br />
som var skrevet i<br />
samarbeid med<br />
komponisten Ron Geesin. Stykket var symfonisk<br />
oppbygd med mektig kor og orkester.<br />
Året etter fulgte de opp<br />
med Meddle. Echoes som<br />
er hovedverket på albumet<br />
viser Pink Floyd fra sin<br />
mest progressive side. Flytende,<br />
drømmende og fantasistimulerende<br />
er tre<br />
stikkord. Foruten åpningskuttet<br />
One Of These Days<br />
som er en røff spacerocker,<br />
består resten av albumet<br />
av mer lavmælte,<br />
akustiske spor.<br />
Obscured By Clouds (1972)<br />
ble nok et soundtrackalbum<br />
og kan betegnes<br />
som en komprimert<br />
videreføring av forgjengeren<br />
sentrert rundt kortere<br />
låtformat. Filmatiske<br />
instrumentaler<br />
iblandet<br />
døsige, landlige<br />
spor og mer rockorienterteGilmourinnslag.<br />
del 17<br />
Det definitive<br />
gjennombruddet<br />
kom som kjent i<br />
1973 med konseptalbumet<br />
Dark Side<br />
Of The Moon. Den<br />
perfekte kombinasjon<br />
av vakker<br />
musikk, overras- Meddle<br />
kende effekter og<br />
en lydkvalitet av ukjent format gav de også tilgang<br />
til et verdensomspennende publikum. Plata innledet<br />
en ny epoke med Roger Waters i lederstolen.<br />
I 1975 fulgte de opp suksessen med Wish You Were<br />
Here, et album som er noe mindre dynamisk, men<br />
mer varm og drømmende enn sin forgjenger.<br />
Temaet fra Shine On<br />
You Crazy Diamond,<br />
gjør opplevelsen av<br />
plata til et atmosfærisk<br />
stykke symfonisk<br />
rock.<br />
Bandets neste verk<br />
var konseptalbumet<br />
Animals (1977).<br />
Her fikk Waters’<br />
pessimisme frie<br />
Wish You Were Here<br />
tøyler og komposisjonene<br />
var lange,<br />
dristige og fremdeles svært space-preget. Plata<br />
varierer mellom akustisk visesang, symfo, Gilmour-soloer<br />
i fusion-drakt, og til og med kompromissløs<br />
pønk-energi. Live-utgaven fra denne perioden<br />
viste bandet fra deres desidert tyngste og<br />
mest aggressive<br />
side!<br />
Mens de øvrige<br />
medlemmene jobbet<br />
med soloprosjekter/andreproduksjoner<br />
skrev Waters<br />
den definitive musikalske<br />
romanen om<br />
etterkrigsgenerasjonen<br />
- The Wall.<br />
Relativt trist i Animals<br />
melodiføringen,<br />
men spekket av voldsomme, men vakre melodier.<br />
Tekstene var et kapittel for seg og produksjonen<br />
var mildt sagt monumental.<br />
På denne tiden oppstod det store konflikter innad<br />
i bandet. Roger Waters fikk en slags forestilling<br />
om at det var han som dro lasset og gav Rick<br />
Wright sparken etter turneen. Neste album The<br />
Final Cut består stort sett av overliggere fra forrige<br />
album. Noen mener at plata var en solid nedtur,<br />
mens andre mener den deler mange av de samme<br />
kvaliteter som The Wall.<br />
Vennskapet i gruppa var fullstendig ødelagt og det<br />
hele tilspisset seg i så stor grad at Roger Waters til<br />
slutt ønsket å møte de resterende medlemmer i<br />
rettssalen. Han ytret ønske om å avvikle bandet,<br />
Side 18 <strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong>
noe de andre i Pink Floyd sterkt motsatte seg. Det<br />
endte med at Waters tapte rettsaken og de andre<br />
fikk beholde retten til navnet. Siden har de gått<br />
hver sin vei. Roger Waters som soloartist, de andre<br />
som Pink Floyd.<br />
Pink Floyd er snart tilbake i regi av Gilmour og<br />
Mason. Noe senere vender også Rick Wright tilbake.<br />
I 1987 ser A Momentary Lapse Of Reason<br />
dagens lys og selv om savnet av Waters er påtagelig<br />
viser plata at bandet fremdeles kan kréere vakker<br />
musikk. Rett skal være rett; plata lukter 80talls<br />
og uttrykket er hakket mer grandiost enn før.<br />
I 1994 kom Pink Floyds foreløpig siste album The<br />
Division Bell. Lydmessig lukter de på soundet som<br />
preget bandet i perioden 1973-75. Materialet er<br />
komponert i fellesskap gjennom utprøving og<br />
samspill og fungerer bedre enn på lenge. Fremtiden?<br />
Inntil videre er Pink Floyd lagt på is, men<br />
David Gilmour og Rick Wright jobber med hvert<br />
sitt soloalbum. Det samme gjør Roger Waters.<br />
Anbefalte skiver<br />
The Piper At The Gates Of Dawn (1967)<br />
Spacerockens spede begynnelse og Syd<br />
Barretts hovedverk. Essensielt psykedeliaalbum.<br />
Atom Heart Mother (1970)<br />
Her snuser Pink Floyd på symforocken. Av de<br />
mer vellykkede møter mellom rock og klassisk<br />
musikk.<br />
Meddle (1971)<br />
Echoes som opptar hele side B er grunn nok<br />
til å sjekke ut albumet. Pink Floyd på sitt<br />
mest progressivt/symfoniske, og er på høyde<br />
med prog-klassikere fra perioden.<br />
Wish You Were Here (1975)<br />
Pink Floyd fortsetter å utforske lyd og spiller<br />
lange temaer. Et mer drømmende og sørgmodig<br />
album hvor David Gilmours stemningsfulle<br />
gitar virkelig kommer til sin rett.<br />
Animals (1977)<br />
Inneholder musikalsk en dristighet, intensitet<br />
og dybde som er unik for albumet. Pink<br />
Floyd i et slags grenseland mellom prog/spacerock.<br />
Soft Machine<br />
S<br />
oft Machine regnes av mange for å være kanskje<br />
det definitive Canterburybandet. Sam-<br />
men med Caravan vokste det ut av psykedeli-<br />
apopbandet The Wilde Flowers, og sammen mer<br />
Pink Floyd, var de et av de mest populære bandene<br />
på den store undergrunnsscenen i London på<br />
slutten av sekstitallet. De gjennomgikk en hel<br />
rekke personellbytter, noe som også satte sitt preg<br />
på plateproduksjonen.<br />
De tidlige tider<br />
Bandets tidlige musikk kan vel best beskrives som<br />
improvisasjoner som avbrytes av sanger som henter<br />
like mye fra jazz og engelsk music hall-humor<br />
som det er rock. Dette tidlige bandet besto av<br />
Kevin Ayers på gitar, Robert Wyatt på trommer,<br />
Mike Ratledge på orgel og etterhvert Hugh Hopper<br />
på bass.<br />
På debutalbumet Volume One (1968) viser de et<br />
band som er i ferd med å ta et steg langt unna det<br />
de fleste andre engelske band syslet med. Sangene<br />
bindes sammen med improviserte passasjer og en<br />
haug med lydeffekter som i våre dager helst kan<br />
karakteriseres som flaue, eller til nød sjarmerende.<br />
Spillingen er av høy kvalitet, og særlig Ratledges<br />
orgel og Wyatts trommer plasserer<br />
dette i en helt annen divisjon enn<br />
det meste annet som var å oppdrive<br />
på den engelske undergrunnsscenen.<br />
Skiva ble forsøkt produsert av<br />
Chas Chandler (mannen som oppdaget<br />
Jimi Hendrix), men det påstås<br />
at bandet gjorde mesteparten mens<br />
han satt i telefonen.<br />
Det neste albumet, Volume 2<br />
(1969), inkluderte et nytt medlem,<br />
bassisten Hugh Hopper, som før<br />
hadde vært bandets roadie. Hans<br />
massive fuzzbass ga bandet et helt<br />
unikt sound, og de ble godt mottatt<br />
av rockepublikummet. Dette<br />
resulterte bl.a. i at de kunne turnere<br />
sammen med Jimi Hendrix. På denne skiva<br />
fjerner de seg litt fra debutens galskap og putter<br />
inn lengre og mer komplekse komposisjoner der<br />
de gjør bruk av bl.a. en blåserrekke. Etter denne<br />
skiva slutter Ayers, og bandet var nå en trio av<br />
Hopper, Ratledge og<br />
Wyatt.<br />
Third (1970) er vel<br />
kanskje det mest<br />
klassiske albumet<br />
med den tidlige<br />
besetningen. På denne<br />
skiva var blåserne<br />
enda mer en del av<br />
gruppas sound, og<br />
Volume One<br />
komposisjonene<br />
varierte mellom<br />
komplekse, nedskrevne<br />
komposisjoner og krevende improvisasjoner.<br />
Men oppe i det hele var det fortsatt en plass<br />
for det lyriske og melodiske, og Robert Wyatts<br />
vokal på Moon In June er et av den tidlig progens<br />
mer spesielle øyeblikk. Skiva var et dobbeltalbum<br />
med fire låter, og viste at bandet var helt i forkant<br />
av både prog og det som etter hvert skulle bli<br />
fusion.<br />
Hvileløs vandring<br />
Men med Third var det akkurat som om de gikk<br />
litt tomme for den piffen som ga dem det særegne<br />
soundet deres. Fourth (1970) gled over i mer pregløs<br />
fusion, og med Fifth hadde Robert Wyatt forlatt<br />
skuta. Selv om skiva kan oppleves litt langdryg<br />
til tider, så mener jeg at Fifth (1972) har<br />
flere høydepunkter enn Fourth. Låtene har fortsatt<br />
mye preg av improvisasjon, og særlig Elton<br />
Deans sax står i<br />
fokus i skivas flytende,<br />
nesten Pink<br />
Floyd-aktige stemninger.<br />
Mike Ratledges<br />
orgel og<br />
el.pianospill setter<br />
fortsatt særpreg på<br />
musikken, men den<br />
umiddelbare varmen<br />
og sjarmen er<br />
på vei ut.<br />
Third<br />
Før Seven (1973)<br />
forlot Hopper bandet, og inn på bass kom Roy<br />
Babbington, en mer typisk jazzbassist, inn. Dette<br />
albumet er det siste som har en rest av den gamle<br />
sjarmen, humoren og uforutsigbarheten. Med bandet<br />
merkes av at saksofonisten Karl Jenkins<br />
begynner å få litt vel mye å si, og noen av låtene<br />
er pregløs syttitallsfusion som bare er skrevet for<br />
å kunne putte inn mest mulig soloer.<br />
På oppfølgeren Bundles (1975) ble Ratledges tilstedeværelse<br />
enda mer marginalisert gjennom inntreden<br />
av den unge og fremadstormende gitaristen<br />
Alan Holdsworth, som på dette albumet gjør en<br />
bemerkelsesverdig god jobb. Jenkins spiller også<br />
mer synth enn sax, og soundet på denne skiva<br />
låter faktisk friskere og mer inspirert enn på<br />
lenge. Fortsatt er det mer typisk fusion enn prog,<br />
men skiva viser så absolutt at bandet fortsatt<br />
kunne litt hvis de bare ville.<br />
Men Ratledge gikk lei, og forlot bandet. Med det<br />
siste originalmedlemmet<br />
ute, ble det<br />
full plass til Jenkins<br />
og hans lite<br />
varierende komposisjoner.<br />
Alan<br />
Wakeman, fetter til<br />
Rick, kom inn på<br />
gitar, men skiva<br />
Softs (1976) er i<br />
manges ører en<br />
ganske platt og<br />
kjedelig affære Bundles<br />
uten mål og<br />
mening. Omtrent like meningsløst var livealbumet<br />
Alive and Well in Paris, som viste et band som levde<br />
men ikke akkurat kunne sies å føle seg vel...<br />
På Land of Cockayne (1981), er det lite eller ingenting<br />
som minner noe som helst om det gamle Soft<br />
Machine, og skiva er vel i gavnet et soloalbum for<br />
Jenkins komposisjoner med musikere som Alan<br />
Holdsworth på gitar og Jack Bruce på bass. Et<br />
orkester hjelper også til, men særlig inspirerende<br />
er det ikke. Etter dette gikk bandet fullstendig i<br />
oppløsning.<br />
I ettertid har mange av musikerne fra bandet gjort<br />
seg gjeldene i en rekke musikalske sammenhenger.<br />
John Marshall og Karl Jenkins er ettertraktede<br />
jazzmusikere, Alan Holdsworth er en legendarisk<br />
gitarist, Mike Ratledge har gjort suksess innen<br />
reklamefilmmusikken, Hugh Hopper holder fortsatt<br />
koken innenfor den mer typiske Canterburyproggen<br />
og Robert Wyatt har gitt ut en rekke perler<br />
av noen soloalbum.<br />
Anbefalte skiver<br />
Volume 1<br />
Galskap satt i noe som kan minne om et system.<br />
Third<br />
En god start for å få tak i det mer jazzete<br />
soundet til bandet.<br />
Bundles<br />
Tung, tøff og rett så vellykket gitarbasert<br />
fusion.<br />
I etterkant har det kommet en rekke utgivelser<br />
av typen live og arkivinnspillinger.<br />
Sjekk ut hjemmesiden til<br />
cuneiformrecords.com og se hva du finner<br />
der.<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong> Side 19
Svens Mimrehjørne:<br />
Kestrel<br />
Kestrel<br />
Svens mimrehjørne har stort sett tatt for<br />
seg plater som var rett så kjente i sin tid,<br />
men som av en eller annen grunn langt<br />
på vei har blitt glemt i våre dager. Denne<br />
gangen skal vi gjøre et unntak fra dette,<br />
og ta for oss en plate som gikk fullstendig<br />
hus forbi da den ble gitt ut på en<br />
liten label i 1974<br />
Sven Eriksen<br />
K<br />
estrel så dagens lys i Whitley Bay ved kysten<br />
rett utenfor Newcastle allerede i 1971.<br />
Bandet besto av Dave Black (gitar), John<br />
Cook (keyboards), Tom Knowles (sang), Dave<br />
Whittaker (trommer) og Fenwick Moir på bass<br />
og fløyte. Whittaker hadde spilt med trioen Gin<br />
House som ga ut en LP i 1971, ellers var det tynt<br />
med erfaring. I 1973 ble de oppdaget av produsenten<br />
og talentspeideren John Worth, og han<br />
skaffet dem kontrakt med Cube Records, og plata<br />
ble spilt inn i selskapets eget studio i London.<br />
Stilmessig kan Kestrel klassifiseres som klassisk<br />
progrock med innflytelse fra både jazz og populærmusikk<br />
- eller “Yes møter Burt Bacharach”.<br />
Selv listet de Yes, Genesis, ELP, Beatles, Santana<br />
og Focus som inspirasjonskilder.<br />
Plata åpner med The Acrobat – de par første taktene<br />
låner uhemmet fra åpningen på Watcher Of<br />
The Skies – men den tar snart en ganske annen<br />
vending. Yes-aktig bass parret med tydelig Focusinspirert<br />
gitar spiller tette maj7-akkorder. Tom<br />
Knowles er en habil vokalist mens trommespillet<br />
nok er det minst spennende ved gruppa. Snart<br />
drar de ut i en elpiano-solo over typiske jazzharmonier.<br />
En nokså “catchy” låt som slutter litt<br />
brått. Neste låt, Wind Cloud er en rolig affære<br />
med en pen melodi. Blacks gitarspill er delikat<br />
og lekkert, jazzaktig, nesten en blanding av<br />
Focus, Cressida og Fruupp. Introen til I Believe In<br />
You er igjen svært Focus-inspirert, på ny viser de<br />
talent for å skrive fengende melodier og framføre<br />
dem innenfor en progrock-ramme. Det er riktignok<br />
John Cooks keyboards som i hovedsak hindrer<br />
at det tidvis sklir ut i ren pop, rock eller<br />
hvasomhelst. Lett på fingrene på elpiano, kjapp<br />
på Clavinet, heftig på Hammond, og ytterst<br />
smakfull på sine sjeldne, men til gjengjeld altoppslukende<br />
Mellotron-partier.<br />
Alt dette demonstrerer han i Last Request, en låt<br />
som starter forsiktig med piano og elpiano og en<br />
neddempet backing. De introduserer tidlig et<br />
refreng som først ikke gjør så mye ut av seg, men<br />
som de trekker fram først en gang med flott Hammondspill<br />
lagt til, og når låta nærmer seg slutten<br />
lesser de på med det de har. Når Mellotronen sniker<br />
seg inn helt til slutt er det ingen tvil om at<br />
det er et progband Kestrel helst vil være. Denne<br />
oppskriften gjentar de forøvrig også ved et par<br />
senere anledninger – med relativt stort hell.<br />
End Of An Affair minner mest om et tiloversblevet<br />
kutt fra Yes’ debutalbum. Kompetent laget,<br />
men usannsynlig utdatert i 1974. Samme året<br />
som Yes gjorde Relayer, Genesis The Lamb, Gentle<br />
Giant The Power And The Glory, og ELP forlengst<br />
hadde laget Brain Salad Surgery, virker denne<br />
samlingen naiviteter nesten bakstreversk. Da<br />
hjelper det ikke at plata avsluttes med tre<br />
minutter og atten sekunder med et av de fineste<br />
Mellotron-partiene jeg har hørt på veldig lenge.<br />
At et ukjent band skulle klare å slå igjennom<br />
med en slik debutplate sent i 1974 var en umulighet.<br />
Det tok da heller ikke lang tid før bandet<br />
var oppløst og medlemmene spredt for alle vinder.<br />
Black og Knowles fant dog en viss suksess fire år<br />
senere som medlemmer av gruppa Goldie da de<br />
fikk en kjempeselger med Making Up Again. Og<br />
slik ender vel historien om et av de aller minst<br />
kjente progbandene i England på midten av 70tallet.<br />
Kestrel<br />
Kestrel<br />
LP Cube HIFLY19 1975<br />
CD Eclipse Records ECCD 4 1999<br />
Side 20 <strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong>
ANEKDOTEN<br />
gravity<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Sverige<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Virta<br />
Katalognr 004<br />
Spilletid 46:24<br />
et svenske prog-flaggskipet<br />
Anekdoten er endelig tilbake. D Igjen er det på tide å heve det<br />
svenske flagget til topps, dynke seg<br />
i nordisk vemod, og drukne sitt legeme<br />
i de mellotroniske innsjøer...<br />
Den mest åpenbare endringen i forhold<br />
til tidligere albumslipp er fraværet<br />
av celloen til Anna Sofi Dahlberg.<br />
Hun kan dermed konsentrere<br />
seg mer om mellotron-bruken, noe<br />
det faktisk er enda mer av enn tidligere<br />
på dette albumet. Samtidig<br />
varierer de låtene med lydkilder som<br />
orgel, elpiano og vibrafon. Mye<br />
tyder på at Anekdoten har lagt av<br />
seg de mest brutale kaskadene i sine<br />
låtstrukturer og heller forsøkt å<br />
fokusere på det stemningsmessige.<br />
Åpningskuttet Monolith åpner med et<br />
umiskjennelig riff som neppe kunne<br />
vært kréert av andre enn Anekdoten.<br />
Sporet kunne uten problemer passet<br />
inn på From Within. Ricochet minner<br />
meg faktisk litt om Manic Street Preachers<br />
i deres mer symfoniske hjørne,<br />
med sine vakre vokale innslag og luftige<br />
refreng. SW4 er et kutt som ligger<br />
farlig nær postrock/dronerock.<br />
Tankene går også til Landberks<br />
Indian Summer samt Paatos, tilsatt<br />
en psykedelisk undertone. Tittelkuttet<br />
Gravity er så typisk Anekdoten<br />
som det kan få blitt; dystert og<br />
intenst, med voldsomme drønnende<br />
symfoniske partier samt nokså klagende<br />
orale sakramenter.<br />
I så måte nok et vellykket album fra<br />
svenskene. Anekdoten har modnet<br />
betraktelig låtmessig, og verdsatte<br />
du forgjengeren From Within er<br />
sannsynligheten stor for at også<br />
Gravity vil falle i god jord.<br />
Virta Records<br />
www.anekdoten.se<br />
Jon Christian Lie<br />
Anmeldelser<br />
BLAST<br />
altrastrata<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Nederland<br />
Innspilt 2002<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap ReR Megacorp<br />
Katalognr Blast1<br />
Spilletid 52:36<br />
Trond Gjellum<br />
et nederlandske bandet Blast,<br />
har gjennom hele sin karriere D hatt tilhold i en musikalsk verden<br />
som er full av mørke, dramatiske<br />
klanger, plassert inn i krevende komposisjoner<br />
og utfordrende arrangementer<br />
som slekter på det Univers<br />
Zero, Shub Niggurath og Art Zoyd har<br />
bedrevet. Med en instrumentering<br />
som har sax, fløyte og elektronikk<br />
som sentrale elementer, sier det seg<br />
selv at bandet kan skape lydbilder<br />
som de er ganske alene om innenfor<br />
den mer eksperimentelle delen av<br />
rocken. Bandet har gjennom hele sin<br />
karriere hatt en varierende besetning,<br />
og på denne er trommeslager<br />
Fabrizio Spera bragt inn på trommesett,<br />
perkusjon, sither og diverse<br />
elektroakustiske prepareringer.<br />
Å kalle Blasts musikk tilgjengelig før<br />
har vært vanskelig, og denne gangen<br />
er det enda verre. Låtene og komposisjonene<br />
er der fortsatt, men bestanddelen<br />
av improvisasjon er enda mer<br />
nærværende nå enn før, noe som gir<br />
skiva et litt vel sprikende sound i<br />
mine ører. Jeg synes de gjør seg best<br />
når det er komposisjonene de drar i<br />
gang med. Her viser de at de er tonekunstnere<br />
med sikker sans for å finne<br />
fram til riff og harmonier som er både<br />
plantet i Zeuhl/RIO-tradisjonen, men<br />
som også slekter på moderne orkestral<br />
avantgarde. Improvisasjonsseksjonene<br />
inne i låtene og for seg selv synes jeg<br />
noen ganger blir litt typiske “se hvor<br />
mye rart jeg kan spille’a, gutter”. De<br />
stramme komposisjonene er gode nok<br />
i seg selv, og jeg synes at de kanskje<br />
burde holdt seg bare til dette. På sitt<br />
beste er denne skiva uhyre bra og<br />
spennende, men på sitt verste er den<br />
vaklende og uinspirerende. Kanskje<br />
burde du kjøpe og dømme selv?<br />
ReR Megacorp<br />
www.megacorp.u-net.com<br />
DAMON SHULMAN<br />
in pieces<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap privat<br />
Katalognr NDSCD 1001<br />
Spilletid 53:23<br />
D<br />
Sven Eriksen<br />
e med god hukommelse vil huske<br />
at Damon Shulman var leder<br />
av gruppa Different Trains som<br />
ga ut en plate (On The Right Track) på<br />
Giant Electric Pea i 1994. Selv om<br />
musikken ikke var progrock, kunne<br />
man glimtvis høre hvor Shulman hadde<br />
gått sin musikalske “skole” – som<br />
sønn til den eldste av Shulman-brødrene<br />
i Gentle Giant.<br />
Og selv om musikken på In Pieces heller<br />
ikke er progrock i ordets vanligste<br />
betydning, hører vi allerede i åpningstonene<br />
de spesielle synkopene og det<br />
intrikate samspillet mellom de ulike<br />
instrumentene som i så stor grad var<br />
med på å gi Gentle Giant deres særpreg.<br />
Musikken er ikke alltid så lett å<br />
klassifisere, men her er mange “grooves”,<br />
det er både soul- og jazzinfluenser<br />
å høre, det er leken rytmisk popmusikk,<br />
det er abstrakt rock, det er<br />
snev av symfonisk rock, ja det er til<br />
og med en liten, morsom snakket<br />
affære om rotter...<br />
Så om plata stilmessig spenner over et<br />
ganske stort område, så har alle de<br />
åtte kuttene én ting felles – nemlig at<br />
de er skrevet og framført med en veldig<br />
stor grad av musikalitet av en låtskriver<br />
og musiker med eleganse,<br />
integritet, smak og et ærlig og utilgjort<br />
uttrykk. Mye er videreført og<br />
videreutviklet fra On The Right Track,<br />
alle medlemmene i Different Trains<br />
bidrar for eksempel i større eller mindre<br />
grad på denne plata, Shulman har<br />
også fått hjelp av John Jowitt og Paul<br />
Cook fra IQ, i tillegg til at fader Phil<br />
står for tekst og stemme på den tidligere<br />
nevnte Rats.<br />
Et av høydepunktene for meg er den<br />
elleve og et halvt minutt lange Forever,<br />
hvor Shulman klarer å spenne<br />
over et stort musikalsk spekter fra folketoner<br />
til symfonisk rock. Mektig og<br />
gripende, og med et blokkfløyteparti<br />
som minnet meg veldig om noe jeg<br />
hørte for snart tretti år siden...<br />
En fin plate er det, laget av en musiker<br />
som aldri tar den korteste veien,<br />
en musiker som eksperimenterer helt<br />
frigjort fra definerte sjangere, og som<br />
derigjennom har produsert en plate<br />
som burde kunne tiltale alle som ikke<br />
er hengt opp i at musikk på død og<br />
liv må låte sånn eller slik.<br />
Damon Shulman<br />
www.damonshulman.com<br />
ANTHONY PHILLIPS<br />
radio clyde<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 1978<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Blueprint<br />
Katalognr BP354CD<br />
Spilletid 57:51<br />
A<br />
nthony Phillips er ikke akkurat<br />
kjent for sine mange live-opptre-<br />
dener, og denne sjeldne radio-<br />
konserten ble spilt inn (og kringkastet)<br />
som en del av markedsføringen av hans<br />
andre soloalbum Wise After The Event i<br />
1978. Fra denne utgivelsen får vi riktignok<br />
bare høre Moonshooter og Now<br />
What (Are They Doing To My Little Friends).<br />
I tillegg framfører han ett kutt<br />
fra The Geese And The Ghost, resten er<br />
ting som etterhvert skulle dukke opp i<br />
diverse utgaver av Private Parts And Pieces,<br />
noen først flere år senere.<br />
Innspillingene er gjort av Phillips<br />
alene med gitar, og fordi mastertapen<br />
var forsvunnet er denne CD-en laget<br />
fra en kassettkopi, noe som gjør at<br />
lydkvaliteten er noe under pari. Med<br />
andre ord, plata er ikke noe for<br />
begynnere, skal du bare ha én liveplate<br />
med Anthony Phillips er fremdeles<br />
The Living Room Concert fra 1993 førstevalget.<br />
Men en trivelig snau time<br />
med en av engelsk musikks fineste<br />
låtskrivere er det så absolutt.<br />
Voiceprint Records<br />
www.voiceprint.co.uk<br />
Sven Eriksen<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong> Side 21
FRED FRITH<br />
speechless<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 1980<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Fred Records/ReR Megacorp<br />
Katalognr RER/FRO 04<br />
Spilletid 44:10<br />
Trond Gjellum<br />
FRED FRITH<br />
keep the dog<br />
Format 2CD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 1991<br />
Utgitt 2001<br />
Plateselskap Fred Records/ReR Megacorp<br />
Katalognr RER/FRO 03<br />
Spilletid 49:42/46:43<br />
E<br />
Trond Gjellum<br />
tter å ha fristet en tilværelse<br />
på en rekke større og mindre<br />
plateselskaper, har Fred Frith<br />
endelig fått i gang sitt eget Fred<br />
Records, og et av de første prosjektene<br />
til dette selskapet har vært å få<br />
gjenutgitt gamle innspillinger som<br />
har hatt varierende grad av tilgjengelighet<br />
i de senere år. Speechless fra<br />
1980 er sammen med forgjengeren<br />
Gravity, kanskje to av de beste skivene<br />
Frith noensinne har satt sitt<br />
navn på. På disse skivene viser Frith<br />
at han behersker prog, pop, punk,<br />
avantgarde, new wave, ymse folkemusikk<br />
og en drøss andre sjangrer<br />
med like stor autoritet, og det er<br />
tydeligvis ingen problemer med å<br />
riste det sammen i skjønn forening i<br />
samme låt. Det er tilgjengelig og<br />
hyggelig i det ene øyeblikket for å<br />
snu på femøringen og utfordre ørene<br />
dine med krasse klanger, skjeve rytmer<br />
og merkelige riff, i det neste.<br />
Hvis du kan se for deg Lars Hollmer<br />
spille sammen med Henry Cow mens<br />
de prøver å låte som midtperiode<br />
Stormy Six, har du en vag pekepinn.<br />
Men den er så mye mer enn det. Dette<br />
albumet er bare så bra at du MÅ<br />
ha det, bare MÅ ha det!<br />
På Keep The Dog har han samlet<br />
gamle venner som Charles Hayward<br />
(trommer, tidligere Camberwell Now<br />
og This Heat), Bob Osterdag (sampler),<br />
Zeena Parkins (harpe og key-<br />
boards, spiller nå med Bjørk) og<br />
gitarfenomenet Rene Lussier. Formålet<br />
med dette bandet var å spille<br />
låter fra Friths mangslungne karriere<br />
i en live setting, men samtidig<br />
klare å gjøre det til noe mer enn<br />
bare coverversjoner av eget materiale.<br />
Akkurat som Friths karriere er<br />
mangfoldig, er også materialet på<br />
denne skiva det. Her er det alt fra<br />
det melodiske og tilgjengelige til<br />
det komplekse. Improvisasjon får<br />
også en sentral plass og gir gamle<br />
låter en ny polish. Alt lar seg ikke<br />
like godt overføre til en livesetting,<br />
og siden opptaket er gjort rett til<br />
DAT fra miksepulten, uteblir også<br />
den store publikumsresponen for oss<br />
lyttere. Men ut fra reaksjonene<br />
langt bak i lydbildet, kan man høre<br />
at det verdsettes. Og det skjønner<br />
jeg, for i veldig mange tilfeller viser<br />
dette ensemblet Friths geni som<br />
komponist, arrangør og utøver på<br />
en strålende måte. Den er ikke noe<br />
bra start for en nybegynner, men for<br />
de som vil mimre litt eller høre<br />
gamle klassikere som for eksempel<br />
Norrgården Nyvvla (en hyllest til<br />
Lars Hollmers hjemsted og studio) i<br />
storbandtapning, er dette skiva.<br />
ReR Megacorp<br />
www.megacorp.u-net.com<br />
DIFFICIL EQUILIBRIO<br />
simetricanarquia<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Spania<br />
Innspilt -<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Musea<br />
Katalognr FGBG 4471 AR<br />
Spilletid 44:41<br />
B<br />
Trond Sætre<br />
arcelonas King Crimson er tilbake<br />
med sitt første album på<br />
tre år, og sammenlikningen er<br />
fortsatt gangbar. Med Difficil Equilibrios<br />
suggererende gitarer og mørke<br />
toneleier er inspirasjonen fra KC mer<br />
enn tydelig.<br />
Heldigvis har katalanerne også tilstrekkelig<br />
egenart. For eksempel er<br />
de tydelig mer melodiøse enn sitt<br />
store forbilde. Iblant merker man et<br />
visst slektskap med Camel, og for<br />
ytterligere å understreke bredden i<br />
inspirasjonskilder inneholder plata en<br />
svært vital og rocka cover av Gongs<br />
Dynamite. Og også der D.E. hermer<br />
etter King Crimson ender de gjerne<br />
opp med noe som låter høyst personlig.<br />
Tittelsporet, for eksempel, med<br />
sitt svært luftige, nærmest spaceaktige<br />
lydbilde, er en herlig “omskriving”<br />
av King Crimsons Indicipline.<br />
Andre stikkord er akustisk musikk,<br />
gjesteopptredener av både cello og<br />
blåserseksjoner, og innslag av det<br />
som litt banalt kalles world music. I<br />
denne sammenheng er låta Zakarit<br />
Mena al Maghreb skivebom, da de<br />
afrikanske trommene ikke passer<br />
inn i D.Es lydbilde i det hele tatt.<br />
Langt mer vellykket er tilløpene til<br />
orientalske rytmer og toner på den<br />
påfølgende Trayecto.<br />
Albumet med det vanskelige navnet<br />
Simetricanarquia er en behagelig,<br />
men samtidig tung produksjon, og<br />
stadfester Difficil Equilibrio som et<br />
av kontinentets beste band innen<br />
mørkere prog-rock.<br />
Musea<br />
www.musearecords.com<br />
DJAM KARET<br />
a night for baku<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 2002-03<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Cuneiform<br />
Katalognr rune 169<br />
Spilletid 59:51<br />
Trond Sætre<br />
e er tilbake med enda et<br />
album, Amerikas yndlinger D innen art-rock (ved siden av<br />
de mer sjangermessig omdiskuterte<br />
Phish). Djam Karet har de siste par<br />
årene gitt ut en større samling “limited<br />
edition”– CDer, men dette er<br />
deres første offisielle studioalbum<br />
siden New Dark Age (2001).<br />
Med en viss rett kan Djam Karet kalles<br />
for USAs Ozric Tentacles, men de<br />
er mer allsidige enn sistnevnte. DK<br />
blander, i et forrykende tempo, symfo-rock,<br />
psykedelia, tekno og den<br />
formen for gitarspill som, akkurat<br />
som hos Dixie Dregs, alltid balanserer<br />
mellom heavy og jazz. Djam<br />
Karet har mange klare fortrinn:<br />
Ubestridelig musikalsk talent, evne<br />
til å blande sjangre på en naturlig<br />
og troverdig måte, og kanskje framfor<br />
alt: En utrolig energi og intensitet<br />
i framførelsen. Selv i roligere<br />
øyeblikk er Djam Karets musikk<br />
spent som en stålfjær.<br />
At bandet er så utrolig originalt som<br />
deler av amerikansk musikkpresse<br />
hevder, vil jeg derimot stille spørsmål<br />
ved. Vellykte blandinger av tekno<br />
og gitarmusikk har vi da tross alt<br />
hørt noen eksempler på før, også fra<br />
Djam Karet selv. Heavy-jazzgitaren<br />
får dominere plata ganske mye, og<br />
selv etter flere gjennomlyttinger er<br />
det mange spor som høres ganske<br />
like ut. Uten tvil er Djam Karet en<br />
av de beste gruppene innen progressive<br />
blandingssjangre. Men jeg har<br />
en følelse av at de gjør seg bedre på<br />
scenen enn på plate. Håper jeg får<br />
sjansen til å finne ut av det en dag.<br />
Cuneiform Records<br />
www.cuneiformrecords.com<br />
FUTURE WHIRL<br />
future whirl<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Norge<br />
Innspilt 2001-2002<br />
Utgitt 2002<br />
Plateselskap Gompa Records<br />
Katalognr -<br />
Spilletid 35:29<br />
ak dette kryptiske prosjektnavnet<br />
skjuler det seg en B nordmann ved navn Bård Titlestad<br />
(tidligere kjent fra prosjektet<br />
Oberon). Med unntak av et spor står<br />
han bak samtlige komposisjoner,<br />
trakterer alle instrumentene og synger.<br />
Titlestad legger her an en utpreget<br />
akustisk profil, som likevel fremstår<br />
grundig gjennomarbeidet og<br />
arrangert.<br />
Kjedelig? Ikke nødvendigvis. Til tross<br />
for en instrumentering med akustisk<br />
gitar, vokal og sparsommelig perkusjon<br />
i fokus, har Titlestad gjort seg<br />
flid med fyldige arrangement for piano<br />
og strykere. Sistnevnte dreier seg<br />
om samplinger fra et ekte strykerensemble,<br />
hvilket fortoner seg skremmende<br />
autentisk.<br />
Resultatet har blitt et annerledes og<br />
stemningspreget album farget av<br />
sterke melodier – bekledd i et<br />
omfangsrikt, melankolsk og drømmende,<br />
harmonisk univers. Enkelte<br />
spor ivaretar en nokså fascinerende<br />
uhyggestemning, og gjennomgående<br />
for plata en mørkere, mystisk bunntone.<br />
En egenartet vokal får ta sin<br />
del av skylden. Med et snev av godvilje<br />
påkaller den assosiasjoner i retning<br />
vokalister som David Bowie og<br />
David Sylvian.<br />
Liker du din musikk mollstemt,<br />
atmosfærisk og fascinerende kan<br />
letingen herved innstilles.<br />
Gompa Records<br />
www.futurewhirl.com<br />
Jon Christian Lie<br />
Side 22 <strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong>
MAGELLAN<br />
hundred year flood<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 2002<br />
Utgitt 2002<br />
Plateselskap Magna Carta<br />
Katalognr MA-9045-2<br />
Spilletid 51:18<br />
Sven Eriksen<br />
esteparten av denne plata<br />
består av Trent Gardners rys- Mtende<br />
kjærlighetserklæring<br />
til broren Jack som ble drept i Vietnamkrigen<br />
i 1966 da Trent var bare<br />
fire år gammel. Vekselvis i form av<br />
hylende gitarer og hardslående perkusjon,<br />
i salmeform, gjennom bandets<br />
vokalgymnastiske varemerke,<br />
eller rett og slett pompøs symfonisk<br />
prog. Musikken og teksten er tidvis<br />
så intens at den truer med å rive i<br />
filler alt den kommer i inngrep med,<br />
andre ganger så skjør at man frykter<br />
at den minste forstyrrelse vil<br />
tilintetgjøre den.<br />
Etter første gjennomhøring satt jeg<br />
for det første igjen med en litt ekkel<br />
følelse av at dette var litt FOR privat,<br />
og for det andre at kompleks<br />
prog kanskje ikke var det rette<br />
medium for en slik følelsesladet<br />
tekst. Men etterhvert har jeg forandret<br />
mening. Magellan har brukt lignende<br />
type tekster tidligere med<br />
stort hell (Estadion Nacional fra<br />
Impending Ascension for eksempel),<br />
og etterhvert som temaene og<br />
musikken satte seg føltes det mer<br />
og mer passende at de har gitt denne<br />
hjerteskjærende fortellingen et<br />
slikt tonefølge. Det er jo denne<br />
musikkformen Magellan behersker,<br />
og det er tydelig at Trent Gardner<br />
har ønsket å gjøre The Great Goodbye,<br />
som denne lange komposisjonen<br />
heter, så perfekt som det var<br />
mulig for ham.<br />
Plata inneholder også to andre spor,<br />
men de blir på mange måter noe<br />
malplassert etter det voldsomme<br />
eposet som åpner plata og som<br />
strengt tatt hadde vært tilstrekkelig.<br />
Family Jewels er en instrumental<br />
med en fin fløytesolo signert Ian<br />
Anderson, etterfulgt av et ganske<br />
tungt orkestrert synthparti i “beste”<br />
ELP-tradisjon.<br />
Plata avsluttes med den ti minutter<br />
lange Brother’s Keeper som starter<br />
som en singer-songwriter-pastisj,<br />
men som fortsetter som dagens King<br />
Crimson – ikke minst gjennom gjestemusiker<br />
Tony Levins voldsomme<br />
bass-spill. Også denne har en temmelig<br />
besk tekst som kommenterer<br />
vår innstilling til all urettferdigheten<br />
i verden.<br />
Plata – og da ikke minst The Great<br />
Goodbye -– har tydelig vært en<br />
langvarig og smertefull prosess å<br />
lage, og det har da også blitt den<br />
verdige hyllesten til en avdød bror<br />
som var målet. Vurdert ut fra rent<br />
musikalske kriterier er Hundred Year<br />
Flood NESTEN like bra som mesterverket<br />
Impending Ascension fra<br />
1993.<br />
Magna Carta Records<br />
www.magnacarta.net<br />
EYVIND KANG<br />
virginal coordinates<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Belgia<br />
Innspilt 2000<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap ReR Megacorp<br />
Katalognr IDA 016<br />
Spilletid 72:51<br />
F<br />
Trond Gjellum<br />
or meg er komponisten og fiolinisten<br />
Eyvind Kang et ganske<br />
ubeskrevet blad, men etter å ha<br />
hørt dette albumet frister det så<br />
absolutt å søke seg fram til mer<br />
musikk signert han. Virginal Coordinates<br />
er et bestillingsverk til<br />
musikkfestivalen i Angelica i Italia,<br />
og verket ble fremført for første<br />
gang her i 2000. Foruten et ensemble<br />
med diverse orkesterinstrumenter<br />
som cello, sax, klarinett, obo,<br />
fiolin, kontrabass og trombone,<br />
bidrar også elektrisk gitar, keyboards,<br />
trekkspill, trommesett, elgitar<br />
og diverse lydmakeri fra en laptop.<br />
På noen av låtene opptrer også den<br />
karismatiske vokalisten Mike Patton,<br />
noe som gir musikken en helt egen<br />
glød.<br />
Alt sammen er sydd sammen til et<br />
vakkert hele, i vakre, sakrale komposisjoner<br />
som drar veksler på så<br />
forskjellige tradisjoner som minimalisme,<br />
indisk musikk, avantgarderock<br />
og klassisk orkestermusikk.<br />
Ofte er det langt uttrukne stemninger<br />
med droner og klangflater<br />
som brytes opp av tyngre partier.<br />
Ekstrem dynamikk er det ikke, for<br />
skiftene kommer gradvis og over<br />
lange tidsspenn, men det hintes og<br />
prøves hele tiden, noe som gjør at<br />
du som lytter ikke synker hen i de<br />
behagelige lydlandskapene, men<br />
ofte blir sittende klar for å se om<br />
noe skjer. Som sagt, et spennende<br />
verk musikk, og når det toner ut<br />
med platas vakreste øyeblikk, Marri-<br />
BARCLAY JAMES HARVEST<br />
I fjor re-utga EMI de fire første Barclay James Harvest LP-ene, remastret<br />
og med mange fine bonus-spor, og nå har Polygram fulgt opp i<br />
god stil og gjort det samme med bandets fem første studioalbum for<br />
selskapet, innspilt i perioden 1974-1978.<br />
everyone is everybody else<br />
Denne plata var et fint comeback for bandet<br />
etter to middelmådige plater, og på denne<br />
utgivelsen får vi to alternative versjoner av<br />
Child Of The Universe – en single-versjon og<br />
en nyinnspilling gjort nesten ett år senere.<br />
Av andre interessante bonus-spor er en versjon<br />
av Woolly Wolstenholmes Maestoso spilt<br />
inn i 1974, nesten fire år før låta etterhvert<br />
så dagens lys på Wolstenholmes soloalbum med samme tittel.<br />
time honoured ghosts<br />
Fortsatte der forrige album slapp, selv om<br />
John Lees’ religiøse tekster alt nå begynner<br />
å bli vel påtrengende. Dette er det eneste<br />
albumet uten bonus-spor – hvis vi ser bort<br />
fra enda en nyinnspilt versjon av Child Of<br />
The Universe. Plata er produsert av Elliott<br />
Mazer som var kjent fra sitt samarbeid med<br />
bl.a. Janis Joplin og Neil Young. Plata har da<br />
også en litt forvirrende ”Amerikengelsk” sound, hvor ytterpunktene<br />
er den – nettopp Neil Young-lignende One Night og Wolstenholmes<br />
symfoniske Beyond The Grave.<br />
octoberon<br />
Er for mange det siste bra BJH-albumet med<br />
høydepunkter som The World Goes On, May<br />
Day og Ra. Fem bonus-spor, en versjon av<br />
Rock ’n’ Roll Star spilt inn for Top Of The<br />
Pops, pluss fire alternative mikser. Plata ble<br />
spilt inn i 10ccs Strawberry Studios etter at<br />
et planlagt videre samarbeid med Elliott<br />
Mazer ikke ble noe av.<br />
gone to earth<br />
Ble som forrige album laget i samarbeid med<br />
David Rohl, og selv om det var bandets største<br />
selger til da, er det for mange ordinære<br />
pop/rock-låter til å være interessant. De<br />
beste kuttene er Wolstenholmes Enid-lignende<br />
Sea Of Tranquility og den Brian Wilson-aktige<br />
Taking Me Higher. På denne plata<br />
finner vi også den eneste tidligere uutgitte<br />
komposisjonen som bonus, Lied, selv om den relativt obskure single<br />
B-siden Our Kid’s Kid nok heller ikke er spesielt godt kjent.<br />
xii<br />
Er den foreløpig siste i denne serien, og<br />
samtidig bandets siste utgivelse med Woolly<br />
Wolstenholme. Nå var Barclay James Harvest<br />
i ferd med å bli et glatt MOR-band, og det er<br />
langt mellom høydepunktene. Berlin er en<br />
akseptabel ballade og Wolstenholmes bidrag<br />
er alltid solide – så også her, spesielt den<br />
symfoniske In Search Of England. Bonus-spor<br />
begrenser seg til ”single edits” og alternative mikser.<br />
CD-ene utgis med fyldige hefter skrevet av Mark Powell,mange bilder,<br />
tekster og fyldig info rundt låtene – og klart forbedret lyd.<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong> Side 23
age of Days, der Patton synger en<br />
ordløs sang over et nydelig orkesterkomp<br />
mens trommene spiller en diskre,<br />
men dog hektisk rytme under,<br />
er for meg et av de definitive øyeblikkene<br />
som gir meg lykke som<br />
plateanmelder...<br />
ReR Megacorp<br />
www.megacorp.u-net.com<br />
GENTLE GIANT<br />
way of life<br />
Format 2CD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 1973-77<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Snapper Music<br />
Katalognr SMD CD 455<br />
Spilletid 60:05 + 78:54<br />
Sven Eriksen<br />
G<br />
entle Giant så bare én liveplate<br />
utgitt mens de var aktive, i<br />
ettertid har derimot markedet<br />
blitt oversvømmet med mer eller<br />
mindre horrible utgivelser, oftest<br />
først som bootlegs, mange senere i<br />
offisielle utgivelser, gjerne på bandets<br />
eget plateselskap Glasshouse.<br />
Denne dobbelt-CDen gjør i sin tur et<br />
utvalg fra en del av disse utgivelsene<br />
– hva vi skal med den er jommen et<br />
betimelig spørsmål.<br />
CD 1 er hentet fra perioden 1973-<br />
75, og såvidt vi kan se er låtene<br />
hentet fra platene In A Palesport<br />
House, Glass House Tour ‘74 og Endless<br />
Life. Lydkvaliteten er gjennomgående<br />
utilfredsstillende selv om<br />
framføringene som alltid er elektriske.<br />
CD 2 starter med fem kutt fra 1976turnéen<br />
(som også ga oss Playing<br />
The Fool), men noen ytterligere<br />
detaljer er ikke gitt. De resterende<br />
sju kuttene er fra Cleveland i<br />
november 1977 (fra The Missing<br />
Face) og gir oss “høydepunkter”<br />
som Two Weeks In Spain og Betcha<br />
Thought We Couldn’t Do It.<br />
Det er synd og skam at 70-tallsprogens<br />
aller beste liveband skal<br />
belemres med slike tredjerangs utgivelser.<br />
Way Of Life er ikke en gang<br />
for komplettister!<br />
Snapper Music<br />
www.snappermusic.com<br />
FRANCK BALESTRACCI<br />
existences invisibles<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Frankrike<br />
Innspilt 2001-03<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Carbon 7<br />
Katalognr C7-064<br />
Spilletid 64:25<br />
F<br />
ranck Balestracci er en fransk<br />
keyboardist som nærmest egen-<br />
hendig komponerte og spilte<br />
inn en serie musikkstykker under<br />
tittelen Existences Invisibles i forfjor.<br />
Forrige gang jeg omtalte ham var<br />
han en håpefull selvutgivende musiker.<br />
Nå har han fått kontrakt med et<br />
plateselskap og utgitt en delvis<br />
omredigert utgave av sin CD fra<br />
2001.<br />
På denne nyutgivelsen er rekkefølgen<br />
på låtene endret, noen kutt<br />
fjernet og noen nye lagt til i stedet.<br />
Dette gir bedre flyt enn på “originalen”.<br />
Og platekontrakt er ham vel<br />
unt. men i ettertid tror jeg nok at<br />
jeg overvurderte Balestraccis betydning<br />
som progressiv musiker. Ved en<br />
gjennomlytting av denne nye CDen,<br />
og en sammenligning med den gamle,<br />
slår det meg at de progressive<br />
aspektene ved musikken hans tross<br />
alt ikke er så tydelige. Mer enn noe<br />
annet er Frank Balestracci en ambience-artist<br />
med innslag av atmosfærisk,<br />
moderne jazz. Alle instrumentene<br />
du hører er til dels programmerte<br />
keyboards som for en stor del<br />
også imiterer andre instrument<br />
(bl.a. en svært overbevisende gitar).<br />
Musikken hans er alltid lavmælt,<br />
nærmest nølende, men i stadig forandring.<br />
Som urolig vann i slowmotion.<br />
Ellers er det et typisk trekk<br />
ved Balestracci at han bruker sampling<br />
av lydeffekter nesten som et<br />
eget instrument, men de blir vel<br />
påtrengende og musikken hans fungerer<br />
bedre uten disse.<br />
Existences Invisibles er en behagelig<br />
opplevelse for den kresne ambiencelytter.<br />
Men plata har liten interesse<br />
for den jevne prog-lytter. eller den<br />
jevne tekno-lytter, for den saks<br />
skyld.<br />
Carbon 7 Records<br />
www.carbon-7.com<br />
Trond Sætre<br />
THE MARS VOLTA<br />
de-loused in the comatorium<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Universal<br />
Katalognr 0602498602980<br />
Spilletid 60:45<br />
“P<br />
Rikard A Toftesund<br />
rogrock” er blitt en etablert<br />
ting igjen, eller en ‘større<br />
greie’, om du vil. Nå tør<br />
t.o.m. de kuuleste påstå/innrømme at<br />
de liker slik musikk. I hvert fall litt,<br />
hvis de aktuelle bandene har funnet<br />
frem til sin hevdvunne identitet via<br />
legale kanaler som indie-númetal,<br />
deathmetal, blackmetal, industrimetal,<br />
spacemetal, speedmetal, thrashmetal,<br />
holocaustmetal, sexmetal,<br />
idiotmetal og sådanne noenlunde<br />
beslektede artstyper. Mars Volta er det<br />
aller ‘hotteste’ nå, eller var i det minste<br />
såpass for nesten to måneder tilbake<br />
(hvem vet, kanskje begynner<br />
bandet liksom å bli nesten like håpløst<br />
gamle og rustne som forbildene?).<br />
Gruppens hovedfigurer er gitaristen<br />
Omar A Rodriguez-Lopez og sanger/<br />
tekstforfatter Cedric B Zavala, begge<br />
med fartstid i det oppløste, moderat<br />
tiltalende stonerbandet At the Drive-<br />
In. De mest panegyriske Mars Voltatilhengerne<br />
forklarer sin entusiasme<br />
bl.a. med det vide spennet mellom<br />
disse to konstellasjonene.<br />
Men vi nekter å la oss føre bak<br />
lyset, til dét har vi som progfans<br />
vært vitne til for mye utvikling, lyttet<br />
til for mange omveltninger, sett<br />
overskudd av forbedring og forbigått<br />
sensasjon. Mars Volta er på ingen<br />
som helst måte noe dårlig band,<br />
dette er da heller ikke mitt poeng;<br />
spørsmålet er hvorvidt De-Loused in<br />
the Comatorium tildrar et klassestempel<br />
i kraft av sin egenskap som<br />
“progrock”-utgivelse, og hvilke kriterier<br />
som i så fall bør underbygge!<br />
Vi har i en halv mannsalder blitt fortalt<br />
at “ordentlig progressiv rock” må<br />
være nettopp dét og således bryte ny<br />
grunn, i den utstrekning slikt overhodet<br />
er mulig. Forstått direkte,<br />
innebærer dette i det minste at artistenes<br />
motiver og intensjoner samsvarer<br />
med et sånt ideal. Vel, kan noen<br />
være så snill å meddele hva Mars Volta<br />
gjør enten a) nytt, eller i det minste<br />
b) annerledes? Er det for mye forlangt<br />
å etterlyse en oppklaring av<br />
nettopp hvilke trekk ved denne platen<br />
som tillater den å selge nærmere<br />
en kvart million eksemplarer på basis<br />
av angivelige nybrottskvaliteter,<br />
mens genuint ekstraordinære slipp<br />
som Bubblemaths Such Fine Particles,<br />
Dreadnaughts All-American Standard<br />
eller Sleepy Time Gorilla Museums<br />
Grand Opening går verdenssamfunnet<br />
hus forbi?<br />
Svar: jeg tror ikke det handler om<br />
det rent formale innholdet på platene,<br />
men om strikt populærkulturelle<br />
forhold. Bra musikk er nemlig<br />
ikke bra nok, når ikke lytteren kan<br />
spore sitt ego i selve produktet; når<br />
et album/en artist utgjør et utenforstående,<br />
referanseløst objekt<br />
overfor hvilket man stiller med tomme<br />
hender og overlates en ren kontemplasjon<br />
– slik man ideelt sett<br />
SKAL i møte med det som er “progressivt”<br />
i egenskap av både virkning<br />
og lyd. Mars Volta leverer tvert<br />
imot “Årets Beste Album” fordi<br />
gruppen bløffer frem utspill på bakgrunn<br />
av en institusjonalisert myte,<br />
ikke da melodier, innfall, produksjon,<br />
strategi, lyrikk eller andre<br />
musikalske bestanddeler fremhever<br />
seg i relasjon til sin bedyrede kanon<br />
(les: “Rock som er progressiv”).<br />
Arrangementene på denne skiven er<br />
i så måte enda tøffere enn på Europes<br />
Final Countdown, men dette sier<br />
forhåpentligvis ikke så mye.<br />
Nei, for å si det med Torgrim “herr<br />
Metal” Øye i Natt & Dag – i knapp<br />
omskrift, fritt etter hukommelsen<br />
(og for en gangs skyld, ta anførselstegnene<br />
mine med en klype salt):<br />
“Alt fra Led Zeppelin via Radiohead<br />
til Pink Floyd” [sic]. Lite oppfinnsomt,<br />
ikke nevneverdig originalt,<br />
greit gjennomført og kjekt spilt –<br />
når malen er et traurig <strong>Tarkus</strong>doméne.<br />
Hos de hippe gutta er<br />
imidlertid De-loused in the Comatorium<br />
superrevolusjonær, og konklusjonen<br />
må derfor bli: lenge leve den<br />
postmoderne revisjonismen – “Proggen”<br />
er tilbake! Hurra og jippi!<br />
Universal Music AS<br />
www.universalmusic.no<br />
GRYPHON<br />
glastonbury carol<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 1974-75<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Hux Records<br />
Katalognr HUX 041<br />
Spilletid 46:17<br />
Sven Eriksen<br />
et er knapt ett år siden det<br />
første offisielle live-albumet D med Gryphon så dagens lys –<br />
Side 24 <strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong>
to BBC-opptak fra henholdsvis 1974<br />
og 1975 (anmeldt i <strong>Tarkus</strong> nr. 23) -<br />
og nå er de her igjen med to nye opptak,<br />
fra 1972 og 1974 denne gang.<br />
Den første delen av konserten består<br />
av stoff fra debutalbumet, framført<br />
uten særlig avvik fra studioversjonene.<br />
Blant låtene vi får høre er Kemp’s<br />
Jig, The Astrologer, og Touch And Go,<br />
alle preget av Graeme Taylors utsøkte<br />
akustiske gitarspill. Del to er Midnight<br />
Mushrumps som for anledningen<br />
blir introdusert av en stykke rett<br />
og slett kalt Opening Number, et<br />
kraftfullt stykke Gryphon med klare<br />
renessanse-kilder. Midnight Mushrumps<br />
spilles noe langsommere og<br />
med noe mer “trøkk” enn studioversjonen.<br />
Musikerne virker avslappet<br />
og konsentrert og gjør en veldig bra<br />
framføring.<br />
Det siste kuttet på plata er det som<br />
bandet selv betegner som sin “lost<br />
single”. Glastonbury Carol ble nemlig<br />
gitt ut som single i 1973, men forsvant<br />
sporløst. En “chant”-aktig engelsk<br />
folkevise-lignende låt som neppe<br />
hadde blitt noen hit selv om plateselskapet<br />
hadde evnet å markedsføre<br />
den - til det er den altfor sær, men<br />
en fin, gammel Gryphon-låt er det.<br />
Plata kommer med et hefte hvor<br />
Brian Gulland boltrer seg i mer og<br />
mindre morsomme anekdoter fra bandets<br />
historie. Vel verdt pengene dine.<br />
Hux Records Ltd<br />
www.huxrecords.com<br />
IQ<br />
the archive collection iq20<br />
Format 2CD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 2002<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Archive Collection<br />
Katalognr AC001<br />
Spilletid 67:50 + 53:11<br />
Sven Eriksen<br />
he Archive Collection er et<br />
ferskt konsept fra IQ hvor de T har tenkt å gi ut et utvalg liveopptak<br />
som de har samlet seg<br />
gjennom mer enn 20 år. Og først ut er<br />
dette opptaket fra bandets Europaturné<br />
i fjor. De åpner friskt med Awake<br />
And Nervous, The Thousand Days og<br />
The Magic Roundabout – alle fra bandets<br />
tidligste periode. Til sammenligning<br />
hadde Genesis, når de hadde<br />
holdt på omtrent like lenge, gitt ut<br />
We Can’t Dance, og ville knapt ta i de<br />
tidligste låtene med en ildtang. Nå er<br />
det adskillig mindre forskjell på IQs<br />
tidligste og seneste materiale, så om<br />
det er på grunn av bandets respekt<br />
for sitt publikum eller mangel på<br />
musikalsk utvikling at de gamle<br />
låtene finner sin naturlige plass i<br />
repertoaret uten å virke særlig daterte,<br />
skal vi ikke spekulere på.<br />
Bandet spiller som sagt et bredt<br />
utvalg låter fra hele karrieren med<br />
hovedvekt på de to eldste og de to<br />
nyeste platene (men skuffende lite<br />
fra deres kanskje beste plate, Ever),<br />
blant annet får vi hele The Last<br />
Human Gateway.<br />
Opptaket er hentet fra miksepulten<br />
og lider noe under litt tett og livløs<br />
sound med lite “bunn”. Jeg har også<br />
hørt bedre konserter med bandet,<br />
Peter Nicholls har en fascinerende<br />
stemme, men er ingen god sanger, og<br />
Martin Orford har ikke vært udelt heldig<br />
med alle keyboardlydene, ofte sterilt<br />
og særs lite “organisk”. Men IQ er<br />
uansett et prima liveband, og denne<br />
doble CD-pakka, som kun kan kjøpes<br />
fra bandet selv og er gitt ut i et opplag<br />
på 2000, er en finfin investering.<br />
IQ<br />
www.gep.co.uk/iq/<br />
MACHINE & SYNERGETIC NUTS<br />
machine & synergetic nuts<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Japan<br />
Innspilt 2000-03<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Alibaba Records<br />
Katalognr ALBB-001<br />
Spilletid 46:03<br />
J<br />
Trond Gjellum<br />
apanerne har alltid vært særdeles<br />
fascinert av det vi løselig<br />
kan kalle Canterbury-scenen,<br />
der elementer fra prog, psykedelia<br />
og jazz ble kokt sammen til et særdeles<br />
vitalt brygg. Machine and the<br />
Synergetic Nuts har helt klart seg<br />
latt seg inspirere av særlig senere<br />
periode Soft Machine, med vekt på<br />
jazzete fusionstrukturer med skjeve<br />
taktarter og repetitive riffing og<br />
bruk av temaer. Låtene hopper og<br />
danser av gårde, og er i bunn og<br />
grunn helt greie saker du kan lytte<br />
til hvis du for eksempel skal vaske<br />
opp, snekre litt eller stryke tøyet.<br />
Setter du deg ned for å lytte, blir<br />
det fort litt kjedelig i lengden. Men<br />
på en låt, den over 10 minutter<br />
lange Time, viser de tilløp til andre<br />
takter, med sin nesten Magma-aktige<br />
el-pianobruk, ELP hammondsurkling<br />
og muskuløs rytmisk hamring fra<br />
rytmeseksjonen. Den drar deretter<br />
ADACHI KYODAI<br />
adachi kyodai<br />
Adachi Kyodai og hans bror Source “K” Kyodai<br />
vIl gjerne vise at de er flinke til å spille<br />
klassisk gitar, og det er de også. Det de dermed<br />
ikke forstår seg på, er å lage gode, fengende<br />
melodier. Følgelig består Adachis selvtitulerte<br />
album av små, enkle gitarstykker.<br />
Muligens for å bøte på dette plusser brødrene på med en håndfull<br />
coverversjoner, bl. a. av Jethro Tulls Mother Goose og King Crimsons I<br />
Talk To The Wind. Dessverre synger Source “K” med så sterk aksent at<br />
det blir vanskelig å ta disse versjonene alvorlig. Ei unødvendig plate.<br />
(Trond S) Poseidon Records 2003, www.musicterm.jp/poseidon/<br />
ADDISON PROJECT<br />
mood swings<br />
Noen ganger lurer jeg på hvorfor et plateselskap<br />
i det hele tatt i det hele tatt har mage<br />
til å gi ut noe slikt som dette... Hvor mange<br />
tror de virkelig det finnes der ute som har<br />
brennende lyst til å kjøpe en middelmådig<br />
produsert skive der de serveres erketypisk,<br />
pregløs åttitallsfusion av et merke som vekker minner om vonde musikalske<br />
dager på åttitallet da det viktigste var å spille flest mulig noter<br />
med den verste fuzzlyden man kunne finne fram til mens alle instrumentene<br />
får lov å ha minimum to minutters solo i alle låtene? Jeg tviler<br />
på at det er særlig mange... Etter åtte takter vet du nøyaktig hvor<br />
dette fører, og det hjelper ikke at det slenges på en trendriktig lydeffekt<br />
her og der: dette er resirkulerte toner som ikke trengte å vekkes<br />
til live igjen... (Trond G) Unicorn Records 2003, www.unicornrecords.com<br />
APOCALYPSE<br />
refugio<br />
Brasilianske Apocalypse har blitt anklaget<br />
for å være et kompetent band uten egenart<br />
eller originalitet. Den påstanden stemmer<br />
dessverre. Gruppa låner musikalske virkemiddel<br />
fra alle de klassiske bandene, men greier<br />
ikke å gjøre noe som helst nytt med dem.<br />
Resultatet er en lapskaus av neo-prog og symfo-rock som låter like<br />
blast innen begge felter. Misforstå meg rett; det låter helt okay. Men<br />
så kjedelig! Produksjonen er også under pari, forresten. (Trond S)<br />
Musea Records 2003, www.musearecords.com<br />
BUDDERFLY<br />
budderfly<br />
Budderfly er en konstellasjon bestående av<br />
medlemmer fra det japanske fusionbandet<br />
Six North. Av omslaget fremgår det at Budderfly<br />
er et opptak fra en improvisasjon<br />
gruppa gjorde på Big Apple Club i byen Kobe<br />
i Japan, 24 november 2002. Besetningen er<br />
Hideyuki Shima (5-strengs bass/dirigent), Takumi Seino (gitar), Shinju<br />
Odajima (gitar), Hiroshi “Gori” Matsuda (trommer) and Futoshi<br />
Okano (trommer). Resultatet spenner fra heftig og engasjerende samspill<br />
i god fusionprog-ånd, til ustrukturert og intetsigende harving på<br />
instrumentene. For spesielt interesserte. (Jon Christian)<br />
Poseidon Records 2002, www.musicterm.jp/poseidon/<br />
MARCEL COENEN<br />
guitar talk<br />
Nå er ikke progmetall min greie, det må innrømmes,<br />
men jeg kan ikke annet enn å<br />
undres over om prog høres like stereotyp og<br />
selvparodisk ut i ørene til folk som ikke har<br />
peiling på sjangeren, som denne ultraraske<br />
progmetalgitaristen gjør i mine. (Sven)<br />
Lion Music 2003, www.lionmusic.com<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong> Side 25
Side <strong>26</strong> <strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong>
over i en nesten drum and bassaktig<br />
riffing, og deretter gjennomgår låta<br />
mange hamskifter som det vil ta for<br />
lang tid å gjennomgå her. Hadde de<br />
kunne prøvd seg på mer av dette,<br />
tror jeg nok jeg kunne anbefalt denne<br />
skiva mer helhjertet. Slik den<br />
fremstår nå låter den litt uferdig og<br />
retningsløs. Men de er uhyre flinke<br />
instrumentalister og kan så absolutt<br />
frembringe gode låter. Jeg tipper at<br />
de kan klare å få det til på neste skive<br />
hvis tråden fra Time kan taes opp.<br />
Alibaba Records<br />
www.alibabarecords.com<br />
MARTIN HEON<br />
electro-acoustic requiem<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Canada<br />
Innspilt -<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Unicorn Records<br />
Katalognr UNCR 5007<br />
Spilletid 39:48<br />
Trond Sætre<br />
ransk-kanadiske Martin Heon<br />
eksperimenterer med elektrisk Fgitar,<br />
og han går lenger enn de<br />
fleste. Electro-Acoustic Requiem er et<br />
nitidig gjennomarbeidet og svært<br />
konsentrert verk. Gitar er det eneste<br />
ordentlige instrument som blir brukt,<br />
ellers er diverse snekkerverktøy oppført<br />
som musikalsk utstyr. Likeså er<br />
computeren og softwaren Heon har<br />
brukt for å skape sitt spesielle lydbilde,<br />
der gitarer erstatter og imiterer<br />
de andre instrumentene du måtte<br />
synes du hører.<br />
EAR (lurer på om det er tilfeldig at<br />
albumtittelen danner det anagrammet?)<br />
lyder i begynnelsen litt vel<br />
mye som et samtidsmusikk-verk. Heldigvis<br />
beviser Heon at han også er en<br />
progrock-artist, når han plutselig<br />
bryter ut i en artig liten “togmelodi”<br />
som kunne vært tatt fra et Steve<br />
Hackett-album. Etterhvert byr også<br />
plata på laidback jazz og gitarbasert<br />
rock. Selvsagt kunne det lett blitt for<br />
mye av denne hoppingen, men Heon<br />
finner i god tid et grenseland mellom<br />
sjangrene der han slår seg til ro, men<br />
aldri sitter stille. Musikken finner<br />
etter hvert likhetstrekk med et elektronisk<br />
King Crimson. Bortsett fra at<br />
Heon som sagt aldri bruker elektroniske<br />
instrumenter, bare elektronisk<br />
bearbeiding. Tidvis kan EAR likevel<br />
passere som teknomusikk. Det også.<br />
Avslutningsvis byr plata dessverre på<br />
en skuffelse i form seks minutt med<br />
støyende samtidsmusikk-fakter Sam-<br />
let fungerer EAR likevel godt, fordi<br />
den ikke nøyer seg med briljere med<br />
fikse instrument-manipuleringer,<br />
men samtidig lager en faktisk rockeplate.<br />
Ikke en rockeplate for enhver,<br />
selvfølgelig, men helt klart for et<br />
prog-publikum.<br />
Unicorn Records<br />
www.unicornrecords.com<br />
PAOLO ANGELI<br />
bucato<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Italia<br />
Innspilt 2000-01<br />
Utgitt 2002<br />
Plateselskap ReR Megacorp<br />
Katalognr ReR PA1<br />
Spilletid 65:48<br />
Trond Gjellum<br />
aolo Angeli er en italiensk gitarist<br />
som går i fotsporene til sto- Pre<br />
gitarimprovisatører som Keith<br />
Rowe, Derek Baily og Fred Frith. Istedenfor<br />
å bare se på gitaren som et<br />
instrument, behandles den vel så<br />
mye som en klangflate som forsterker<br />
lyden fra objekter som brukes på<br />
gitaren. Angeli bruker en klassisk<br />
gitar fra Sardinia i Italia og utruster<br />
den med diverse propeller med plektre,<br />
krokodilleklemmer på strengene,<br />
en basstreng som er strammet opp<br />
over halsen og en rekke andre tricks<br />
som framkaller lyder du ikke trodde<br />
kom fra en akustisk gitar. Noen<br />
ganger makter han å fremkalle vakre<br />
stemninger med eteriske droner,<br />
mens det andre ganger er hardt og<br />
perkussivt. Fascinerende er vel riktig<br />
ord å bruke.<br />
På denne skiva går komposisjoner der<br />
gitaren brukes slik og låter med vanlig<br />
spilling hånd i hånd, og gir skiva<br />
en variasjon som faktisk makter å<br />
opprettholde oppmerksomheten i<br />
nesten alle de 65 minuttene skiva<br />
varer. Men det er såpass mye stoff<br />
som på liksom ikke går noen vei og<br />
føles mer som fyllkalk, at det trekker<br />
ned på helhetsinntrykket. Jeg innbiller<br />
meg et det er uhyre spennende å<br />
overvære en konsert med mannen,<br />
men ei skive med bare akustisk gitar<br />
i en eller annen tapning krever mer<br />
enn det Angeli kan gi.<br />
ReR Megacorp<br />
www.megacorp.u-net.com<br />
CHERNO<br />
slight trick all around<br />
Fragment av en trilogi duoen Kishimoto<br />
Junichi og Sugawara Shin utgir simultant (de<br />
andre titlene: Trigonometric Reactor og Missing<br />
Illusion), dette er instrumental psykoprog<br />
av kjent merke. Altsax/pustgenerert<br />
synth, gitar/gitarsynth/programmering,<br />
pluss et par gjesteytelser. Uopphørlig overlada, heller ensformige og<br />
lite klangfunderte låter. Som for så mange andre japanoise-band virker<br />
Chernos mål å være en adopsjon av frijazz-estetikken, med uvanlig<br />
påtrengende energinivå og ringe hensyn til ytre krav (intonasjon,<br />
dynamikk osv). Oppkvikkende nok i små doser, men lettere brysomt i<br />
lengden når materialet ikke er av høyere standard enn her. (Rikard)<br />
Vital Records, Japan 2003, hma@mvj.biglobe.ne.jp<br />
CONDITION RED<br />
II<br />
Condition Red er et progmetal-prosjekt<br />
iverksatt av Alexander King (keyboards) og<br />
Lars Eric Mattsson (gitar). Et absolutt positivt<br />
tilskudd til sjangeren, mye takket være<br />
den kvinnelige vokalisten og fiolinisten Ella<br />
Grussner som imponerer både vokalt og<br />
instrumentalt. Her finnes elementer fra klassisk, fusion og rendyrket<br />
prog, og komposisjonene er både spilleteknisk utfordrende og appellerende.<br />
Condition Red har lagt tydelig fokus på sterke melodier, og<br />
brytninger mellom roligere og hardere partier. Resultatet har blitt et<br />
progmetal-album “med stor P”, godt over gjennomsnittet.<br />
(Jon Christian) Lion Music 2003, http://www.condition-red.com<br />
DEREK SHERINIAN<br />
black utopia<br />
Derek Sherinian er kjent for mange som exkeyboardist<br />
i Dream Theater. Han har også<br />
jobbet med artister som Kiss og Alice Cooper.<br />
Black Utopia er mannens andre soloutgivelse<br />
og med seg i studio denne gangen<br />
har han fått prominente gjestemusikere som<br />
Yngwie Malmsteen, Al Di Meola, Steve Lukater (Toto), Simon Phillips<br />
(Toto), Zakk Wylde (Ozzy Osbourne) osv. Samtlige kutt er instrumentale<br />
og spekket med soloutflukter og dueller. Tempoet er høyt, riffene<br />
tunge og fingergymnastikken av imponerende klasse. Fungerer best<br />
som avveksling, vel og merke i økonomiske doser. Men moro er det<br />
lell. (Jon Christian) InsideOut 2003, www.insideoutmusic.com<br />
ERA<br />
akihisa tsuboy & natsuki<br />
kido duo<br />
Era er et samarbeid mellom Akihisa Tsuboy<br />
(fiolin) og Natsuki Kido (akustisk gitar).<br />
Plata består av konsertopptak hentet fra tre<br />
konserter med duoen. All applaus er skånsomt<br />
klippet vekk - uvisst av hvilken<br />
grunn, men konsertstemningen er likevel i god behold. Vi står igjen<br />
med et fascinerende stykke dramatisk musikk med elementer fra etniske<br />
(orientalske) toner, ren klassisk musikk og fusion. Mye lidenskap og<br />
sjel er lagt i fremføring og jeg får en følelse av at musikerne tøyer<br />
grensene til det maksimale hva angår instrumentenes dynamiske<br />
muligheter. Annerledes, livskraftig og fascinerende.<br />
(Jon Christian) Poseidon Records 2002, www.musicterm.jp/poseidon/<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong> Side 27
JAN HAMMER<br />
the first seven days<br />
En av de aller tidligste og viktigste platene<br />
innenfor synth-basert musikk, Jan Hammers<br />
The First Seven Days, har faktisk vært uutgitt<br />
på CD helt til nå, men nå er den endelig her i<br />
en lydmessig praktfull utgave fra Columbia<br />
Legacy, og de tryller fram nyanser i denne<br />
musikken jeg kjenner så godt som jeg aldri har hørt tidligere. Hammers<br />
inspirerte komponering, hans innovative synthbruk, og hans<br />
utrolig fine Mellotronspill (celloene på Darkness er bare helt vanvittige)<br />
gjør denne 1975-innspillingen til en av de ubestridte høydepunktene<br />
i grenselandet progressiv rock/elektronisk musikk. Glem Miami<br />
Vice – her har du mesterverket! (Sven) 1975/2003 Columbia Legacy<br />
www.janhammer.com/www.legacyrecordings.com<br />
LIBRA<br />
musica & parole<br />
BMG utgir nå en rekke italienske progperler<br />
i staselige mini-LP-omslag. Roma-kvintetten<br />
Libras debutalbum er så visst ingen klassiker,<br />
men da dette er dens første CD-slipp<br />
overhodet, fortjener den notis. Gruppens følsomme<br />
og imøtekommende symfoniske<br />
pop/rock ble antatt å ha potensiale i USA, og selveste Tamla Motown<br />
plukket opp bandet. Med ringe kommersielle resultater, selvfølgelig.<br />
Som Acqua Fragile og Il Volo, eller PFM på sitt mest åpne, var Libra<br />
slett ikke fremmed for amerikanske impulser (CSN&Y, Doobie Brothers,<br />
Santana, Little Feat). Dette lyder både bra (Nato Oggi, Pegno D’Amore)<br />
og dårlig (Beyond the Fence, m. engelsk tekst), selv om visse kjensgjerninger<br />
var uomtvistelige – så som musikernes utsøkte standard.<br />
Gjenutgivelsen er remastret. (Rikard) 1975/2003 BMG<br />
MR. ALBERT SHOW<br />
warm dust<br />
DET råeste nederlandske undergrunnsbandet<br />
har fått sine to skiver gjenutgitt! Warm<br />
Motor var det andre og i mine ører beste av<br />
dem, med en glødende kraftfull, jazzet protoprog<br />
et sted mellom Colosseum, JTull,<br />
Traffic og KC – og helt på høyde eller vel så<br />
det. Frikrock som truer med å rive ned huset, samtidig både forførende<br />
melodiøst, fantasifullt og latterlig kompetent; jeg blir panegyrisk<br />
over mindre. Fem passe interessante bonusspor (inkl. deres versjon<br />
av Blind Faith-klassikeren Can’t Find My Way Home), en håndfull<br />
fotos fra en annen tid og dimensjon, et aldri så lite memorandum til<br />
slutt. Dersom Turboneger hadde vært i besittelse av kun 1/5 av denne<br />
energien og entusiasmen, så kanskje... (Rikard) 1971/2003, Long Hair<br />
2003<br />
INTERGALACTIC TOURING<br />
BAND<br />
intergalactic touring band<br />
Konseptalbum skrevet av Danny Beckerman<br />
og Wil Malone, mest kjent som to av engelsk<br />
60-talls psykedelias mest kreative personer,<br />
de sto bak grupper som Pussy, Motherlight,<br />
Orange Bicycle og en haug andre. Denne<br />
kreativiteten kunne de godt ha tatt med seg mer av når de i 1977<br />
skrev denne historien om et intergalaktisk band og deres reiser i verdensrommet.<br />
Selv med store navn som Larry Fast, Rod Argent, Dave<br />
Cousins, Anthony Phillips og Annie Haslam med på laget blir det bare<br />
glimtvis hørverdig enda de til en viss grad har klart å skrive låter som<br />
står til den enkelte solist. En av proghistoriens største kalkuner.<br />
(Sven) Voiceprint 2003, www.voiceprint.co.uk<br />
PIERRE VERVLOESEM<br />
grosso modo<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Belgia<br />
Innspilt 2002<br />
Utgitt 2002<br />
Plateselskap Carbon 7<br />
Katalognr C7-063<br />
Spilletid 53:45<br />
Rikard A Toftesund<br />
V<br />
ervloesem var gitarist i det elektroakustiskeavantrock-ensem-<br />
blet X-legged Sally gjennom<br />
mesteparten av 90-tallet, ved siden av<br />
å utgi et knippe fine soloalbum i<br />
skjæringspunktet eksperimentell fusion/fri<br />
improv. Så vidt jeg forstår, er<br />
Grosso Modo prosjektnavnet til hans<br />
seneste kreasjon, bestående av tangentspiller<br />
Peter Vandenberghe, bassist<br />
og Carbon7-sjef Guy Segers (tidl.<br />
Univers Zero, Present) og sist men<br />
ikke minst trommeslager Charles Hayward<br />
(Quiet Sun, This Heat, Camberwell<br />
Now m.fl.).<br />
Med andre ord snakker vi noe i nærheten<br />
av en moderne supergruppe<br />
innen mer eklektisk progressiv rock,<br />
og dette avtrykket stempler da også<br />
ethvert øyeblikk av platen, som for<br />
øvrig ble innspilt i løpet av to dager.<br />
Her finnes ingen tendenser til<br />
nøling i utførelse, lite lyder utstudert<br />
og øvd gjennom, enten dette<br />
gjelder improviserte eller strengt<br />
arrangerte utsnitt – alt sitter som<br />
hos det proffeste orkester. Men som<br />
tilfellet var med Bone (se anm. i forrige<br />
<strong>Tarkus</strong>), har dette ingenting<br />
med verken jazz eller kunstmusikk å<br />
gjøre. Vervloesem ser sine ledestjerner<br />
i folk som Henry Kaiser, Nick<br />
Didkovsky og Mayo Thompson, og<br />
kan i noen grad sies å oppsøke de<br />
samme traktene stilistisk sett; flere<br />
av låtene antar en slags organisk<br />
karakter, der kvartetten konstant<br />
trer på kanten av en 100% fri lydutfoldelse,<br />
før plutselige passasjer av<br />
harmonisk samordning avslører det<br />
kompositoriske rammeverket (Full<br />
Metal Carpet, Have You Seen Me).<br />
Andre ganger angripes skriftlinjene<br />
mer umiddelbart (Olympic Troubles,<br />
Anti Caking Agent), men felles for<br />
disse to formene er den abnorme<br />
kraften som legges til grunn fra<br />
bandenhetens side.<br />
Og dette kunne vært dvelt ved i det<br />
uendelige. Omsider får vi nemlig et<br />
talent som Charles Hayward dit vi<br />
ønsker ham, i en semi-komponert<br />
setting hvor ingen beslag tas i mannens<br />
soniske virkeområde, gitt en<br />
ubeskjedent virkelighetsnær akustikk<br />
og sluttmiks (råere slagverk i<br />
moderne tonekunst skal lenge letes<br />
etter!). De som fikk med seg den<br />
skuffende gjenforeningsskiva til<br />
Fred Frith/Bill Laswells Massacre,<br />
med Hayward i stolen som erstatning<br />
for Fred Maher, får total oppreising<br />
ved Grosso Modo. Men naturligvis<br />
skal også resten av kvartetten<br />
nevnes, ikke minst Vervloesem selv,<br />
som har laget platen Bill Frisell er<br />
blitt for gammel til.<br />
Carbon 7<br />
www.carbon-7.com<br />
ROBERTO COLOMBO<br />
botte da orbi<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Italia<br />
Innspilt 1977<br />
Utgitt 2001<br />
Plateselskap Sublime<br />
Katalognr -<br />
Spilletid 35:39<br />
Thiago Pinto Corrêa Sarkis<br />
rbeidet med å rekonstruere<br />
Italias progressive rocke-arv Afortsetter<br />
med en ny utgivelse<br />
av den spennende labelen Sublime.<br />
Denne gangen har selskapets eiere<br />
kikket langt ned i kista og funnet<br />
den majestetiske Botte Da Orbi av<br />
Roberto Colombo. De gjorde en<br />
remastring av albumet i Profile Studios<br />
i Milano og overrasket sine tilhengere<br />
med enda en flott utgivelse.<br />
Opprinnelig utgitt i 1977, Colombos<br />
andre album har deltakelse fra mer<br />
enn 30 musikere, og fyldige arrangementer<br />
som både bruker og misbruker<br />
en haug instrumenter, blant<br />
annet fløyte, obo, trompet, xylofon,<br />
klarinett, tuna og saksofon. Alt spilt<br />
teknisk perfekt av legendariske<br />
musikere som Tullio Of Piscopo, Walter<br />
Calloni, Ivan Cattaneo, Mauro<br />
Pagani og Stefano Cerri.<br />
Sanger som Alegher Alegher og Dai<br />
Non Fare Il Romantico, tydelig influert<br />
av Frank Zappa, Gentle Giant og<br />
Chris Squire, bidro til å gi Colombo<br />
fortjent suksess både i Italia og<br />
andre land. Ett år etter utgivelsen<br />
var Colombo i studio og på turné<br />
med PFM.<br />
Botte Da Orbi er en plate som burde<br />
finne sin plass i samlingen til dem<br />
som liker klassikere som Fish Out Of<br />
Water, og også fans av eksperimentell<br />
jazzrock og prog i sin alminnelighet.<br />
Rett og slett ekstraordinær.<br />
Sublime<br />
www.sublime-label.com<br />
Side 28 <strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong>
RACER AGE<br />
racer age (ep)<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Norge<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap RacerAge Music<br />
Katalognr -<br />
Spilletid 11:44<br />
Jon Christian Lie<br />
D<br />
et tidligere omtalte bandprosjektet<br />
Hippotrip er nå histo-<br />
rie. De samme bandmedlem-<br />
mene har imidlertid dannet et nytt<br />
band ved navn Racer Age. Rene<br />
gjenfødelsen med andre ord, hvilket<br />
medfører en helt ny musikalsk plattform<br />
i retning hardere rock. Splitter<br />
nye låter samt et nytt image inngår<br />
også i denne reinkarnerte pakka.<br />
Medlemmene går nå under navnene<br />
Blizzter (sang, gitar), Eddie Christ<br />
(bass, sang), George Slumber (leadgitar,<br />
sang) og Slügger (trommer). De<br />
psykedeliske tonene inspirert av<br />
band som Pink Floyd og The Doors<br />
(som preget Hippotrip), er nå plutselig<br />
rensket ut til fordel for hardtslående<br />
70-tallsriff i tradisjon med<br />
Black Sabbath, så vel som Led Zeppelin.<br />
Linjer til grungebølgen<br />
(Soundgarden) og stonerrocken<br />
(Queens Of The Stoneage) er heller<br />
ikke vanskelig å trekke.<br />
Gjengen ivaretar fremdeles et massivt<br />
retro-sound, og jeg innbiller<br />
meg at låtene deres ligger mer i<br />
tiden denne gang. Utpreget originalt<br />
er det ikke, men like fullt sitter<br />
deres drivende tungrock godt i øret.<br />
Fremføringen er kompetent og<br />
arrangementene tette. Jeg aner en<br />
viss kynisk og sint tilnærming til<br />
det de holder på med låtmessig,<br />
hvilket sikkert også kan raffineres<br />
enda mer. Det er ikke til å komme<br />
fra at jeg savner litt syrete og enda<br />
tyngre innslag i ymse partier, og<br />
kanskje enkelte mindre streite løsninger<br />
her og der, men jevnt over<br />
var denne nye, tyngre varianten<br />
over all forventning. Dessuten et<br />
gedigent pluss for feiende gitarsoli i<br />
reneste Jimi Hendrix-tradisjon.<br />
Fengslende vokalkoringer som sitter<br />
der de skal er heller ikke å forakte.<br />
Racer Age blir helt sikkert en mektig<br />
opplevelse i et passende konsertlokale.<br />
Racer Age Music<br />
www.racer-age.com<br />
SENTIMENT<br />
shrine<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Norge<br />
Innspilt 2001-02<br />
Utgitt 2002<br />
Plateselskap privat<br />
Katalognr -<br />
Spilletid 30:25<br />
Jon Christian Lie<br />
entiment er synonymt med<br />
soloprosjektet til Daniel Sol- Sheim,<br />
kjent fra band som Nordagust<br />
og Ocean. For å si det med en<br />
gang; Shrine er et rent symfonisk<br />
instrumental-album helt uten rocktilsnitt.<br />
Sentiment er et prosjekt<br />
som er basert på stemninger fra<br />
naturopplevelser, drømmer og refleksjoner<br />
(står det å lese i omslaget),<br />
og med rimelig blanke ark og åpent<br />
sinn er det bare å sette seg til rette<br />
og la verket synke inn.<br />
En rimelig trolsk klang kommer oss i<br />
møte og det er kanskje ikke så<br />
underlig. Det er nemlig det unike<br />
instrumentet Mellotron som får<br />
bredt spillerom innledningsvis.<br />
Naturskjønne lydlandskaper preget<br />
av dette instrumentet skulle vel si<br />
sitt om stemningsbildet og etterhvert<br />
sniker det seg også inn et piano<br />
som slår følge inn i skogsekskursjonene.<br />
Partiene er ikke av den<br />
påtrengende sorten, men underlig<br />
sorgtunge, malende og lengtende i<br />
tonen. Det er fristende å trekke<br />
paralleller til Edvard Grieg, og innflytelse<br />
fra den klassiske musikken<br />
er åpenbart tilstede i mange av disse<br />
musikkstykkene. Gjennomgående for<br />
plata er dessuten et klart høstlig<br />
preg.<br />
Foruten mellotron og piano finner vi<br />
innslag av chamberlin, fløyter, obo,<br />
fiolin, horn, tubular bells, i tillegg<br />
til autentiske lydeffekter av sildrende<br />
bekker, vindkast, torden,<br />
bulder og brak, regnvær, fugler og<br />
ulike løvtrær! De som kjenner<br />
musikken til Nordagust vil sikkert<br />
finne likhetspunkter i tonespråket,<br />
men Sentiment fremstår faktisk enda<br />
mer nakent, genuint og mystisk.<br />
Er du ute etter alternativ symfonisk<br />
musikk med omfattende nordiske<br />
mellotronvibber? Da anbefales Sentiment<br />
på det varmeste.<br />
Daniel Solheim<br />
Magnesholen, 2130 Knapper<br />
FOSSIL<br />
fossil<br />
Nok en japansk gitarist med tegn på klassisk<br />
skolering. Men Hiraku Sekine, alias Fossil, er<br />
mer spennende, bruker et større utvalg av<br />
instrumenter og formidler atskillig flere<br />
stemninger. Behagelig, lyrisk instrumentalmusikk<br />
med sterke følelser. Strengt tatt er<br />
Fossils album mer en new age-plate enn en progressiv plate. Men det<br />
er en særs bra new age-plate. (Trond S) Poseidon Records 2003,<br />
www.musicterm.jp/poseidon/<br />
KINZOKUEBISU<br />
hakootoku<br />
MIZUKAGAMI<br />
mizukagami<br />
To nye japanske band som begge ligger i den<br />
typisk japanske symfo-gata og følger opp den<br />
musikalske tradisjonen etter 80- og 90-tallsbandene<br />
Mugen, Magdalena, Midas, Shingetsu<br />
og Vermilion Sands uten å være bedre enn<br />
noen av dem. Begge platene skjemmes av noe<br />
upresist vokalarbeide. Kinzokuebisu etterstreber<br />
et tyngre lydbilde, noe i nærheten av<br />
Atomic Rooster med jazzfot møter King Crimson<br />
med mageproblemer i et forsøk på å gjøre<br />
War Of The Worlds i Genesis’ ånd. Mizukagami<br />
er mer gjennomført symfo-prog med større vekt på gitar og fløyte,<br />
noen ganger høres de nesten ut som Earth & Fire. Begge platene har en<br />
ganske tett og tørr produksjon, noe som gjør dem unødvendig slitsomme<br />
for ørene, begge platene inneholder glimtvis kompetent symfonisk<br />
rock, og jeg har fremdeles problemer med å skille dem fra hverandre.<br />
(Sven) Vital Records 2003, hma@mvj.biglobe.ne.jp/Poseidon Records<br />
2003, www.musicterm.jp/poseidon/<br />
NAIKARU-NO-WA<br />
wheel of fortune<br />
Instrumental progrock er hovedingrediensen<br />
på debuten til japanske Naikaku-No-Wa fra<br />
Tokyo-distriktet. Litt av en debut dette, preget<br />
av spenstig og tung progressiv rock av<br />
det litt mørke, kosmiske slaget. Fremtredende<br />
i lydbildet er to gitarister som begge<br />
gjør en kapabel jobb, og det hele topper seg med intet mindre enn to<br />
fløytister. Avslutningsvis avleverer de en frisk og egenartet tolkning<br />
av Focus-klassikeren Hocus Pocus. Et album spekket med spilleglede,<br />
trøkk og intensitet. (Jon Christian) FHNW 2003,<br />
http://mypage.odn.ne.jp/home/naikaku3104/index.english.html<br />
OSSATURA<br />
verso<br />
Den italienske trioen Ossatura spiller helt<br />
improvisert musikk med basis i CD-er, elektrifiserte<br />
gjenstander, strengeinstrumenter,<br />
samplere, synthesizere og trekkspill. Det<br />
hele har blitt spilt inn og deretter behandlet<br />
elektronisk i det avanserte redigeringsverktøyet<br />
Pro Tools. Resultatet er et for det meste veldig dempet der få<br />
lyder driver det hele fremover. Kreativ bruk av f.eks. platespillerstøy<br />
og hopping på CD-er skaper interessante rytmer, men generelt sett<br />
går dette veldig stille for seg. Nær innpå en time med dette kan oppleves<br />
som en prøvelse av noen og som vakkert og stemningsfullt av<br />
andre. Jeg velger å stille meg et sted midt i mellom...<br />
(Trond G) ReR Megacorp 2002, www.rermegacorp.com<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong> Side 29
DIVERSE ARTISTER<br />
best prog rock album in the<br />
world… ever!<br />
En tittel som lover vel mye, ikke spesielt lett<br />
å leve opp til, og når vi vet at selskapet bak<br />
dette også har gitt ut Best Power Ballads og<br />
Best Air Guitar er troverdigheten ikke akkurat<br />
på topp. Men disse 3 CDene inneholder<br />
slett ikke det mest selvsagte utvalget, fra Dancing With The Moonlit<br />
Knight (Genesis) via Mumps (Hatfield), Child In Time (Deep Purple),<br />
Plague Of Lighthouse Keepers (Van der Graaf) og Peaches En Regalia<br />
(Zappa) til Pantagruel’s Nativity (Gentle Giant). Problemet med denne<br />
plata er kanskje at seriøse samlere har det aller meste, mens det relativt<br />
avanserte utvalget kan bli litt for tungtfordøyelig for nybegynnere.<br />
Men til litt mer enn prisen av en enkelt CD kan det jo nesten<br />
være et alternativ til å brenne sin egen samling. (Sven)<br />
Virgin TV 2003<br />
RAY WILSON<br />
change<br />
Wilsons forrige plate var en akustisk konsertplate,<br />
og dette intime konseptet forsøker<br />
han å dra videre inn i denne studioskiva.<br />
Uten den spesielle konsertatmosfæren<br />
som gjorde den forrige plata så vellykket,<br />
blir det adskillig mindre spennende her. De<br />
relativt enkle låtene klarer ikke å engasjere i samme grad, til tross for<br />
tidvis fine arrangementer. Best er faktisk de tre bonus-sporene på<br />
“special edition”-utgaven, mer rocka, og den siste er nesten som å<br />
høre Peter Hammill. Hvis du tar plata for det den er – grei pop/rock –<br />
er den helt OK, dog mest på grunn av Ray Wilsons eksepsjonelle stemme.<br />
(Sven) InsideOut 2003, www.insideout.de<br />
ROZ VITALIS<br />
painsadist<br />
Russisk heldigital trio med en slags avantgardistisk<br />
elektro-prog. I begynnelsen var<br />
det en viss pervers naivitet over det lett<br />
snodige lydbildet, men etterhvert som plata<br />
skred fram ga den mer og mer inntrykk av<br />
en eller to personer som satt foran et keyboard<br />
og egentlig ikke ante hva de skulle spille samtidig som de kjedet<br />
seg noe gudsjammerlig. I tillegg lyder det ualminnelig stygt, ny scoring<br />
til analoge synther i kampen mot de digitale – eller kanskje snarere<br />
et selvmål for de digitale. Når plata endelig nærmet seg slutten<br />
ble det relativt klart for undertegnede at dette produktet aldri burde<br />
ha sluppet utenfor gutterommet. (Sven)<br />
2003, privat utgivelse, rozvit@list.ru<br />
STRINGS ARGUMENTS<br />
the very first live<br />
Atter har en gang Musea bestemt seg for at<br />
fusion er det helt store, og denne liveskiva<br />
med Strings Arguments skal visst tydeligvis<br />
overbevise resten av verden om det samme.<br />
Vel, jeg faller ikke akkurat i staver over dette.<br />
Jo visst er det kompetent spilt og helt<br />
sikkert gjort med inderlig følelse, men dette har man på mange måter<br />
hørt så innmari mange ganger før. Greit nok det at man gjør det<br />
andre gjør, og det er ikke alle gitt å komme opp med banebrytende<br />
materiale hele tiden, men jeg forbeholder meg likevel retten til å si at<br />
dette ikke får særlig med hår til å reise seg på mine armer og i min<br />
nakke. Men liker du tydelig amerikansk vestkystinspirert fusion, kan<br />
nok dette helt sikkert være din greie. (Trond G)<br />
Musea 2003, www.musearecords.com<br />
DIVERSE ARTISTER<br />
kalevala<br />
Format 3CD<br />
Nasjonalitet Diverse<br />
Innspilt 2002<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Musea<br />
Katalognr FGBG 4463.AR<br />
Spilletid 82:37 + 78:46 + 76:41<br />
Sven Eriksen<br />
V<br />
åre finske kolleger i progmagasinet<br />
Colossus har i likhet med<br />
oss også funnet på å gi ut en<br />
CD. Nå har de riktignok gjort det<br />
LITT større enn oss, 3CDer, 30 band<br />
fra hele verden, et konsept bygget<br />
over det finske nasjonaleposet Kalevala,<br />
et 64-siders lekkert og detaljrikt<br />
hefte – nåvel.<br />
I tillegg til å få tildelt seg et avsnitt<br />
fra det lyriske verket ble bandene<br />
også bedt om å bruke sitt morsmål,<br />
og mest mulig “ordentlige” (les:<br />
“vintage”) instrumenter (programmerte<br />
trommer var forbudt), og platen<br />
oser da også vellyd fra ende til<br />
annen.<br />
Først ut er Haikara og de setter<br />
standarden med et fyrverkeri av en<br />
kompleks og samtidig melodiøs<br />
proglåt med et klart finsk tilsnitt.<br />
Og det er langtfra bare tredjedivisjonsband<br />
som deltar, vi finner navn<br />
som Simon Says, Sinkadus, Clearlight,<br />
Museo Rosenbach, Malibran,<br />
Cafeïne, Metaphor og Thønk. Det<br />
virker som om eposet Kalevala har<br />
vært en positiv inspirasjonskilde, for<br />
noe av det som slår meg er at flere<br />
av bandene framstår bedre her enn<br />
på sine egne utgivelser, ja selv Sinkadus<br />
har en melodisk friskhet over<br />
seg som jeg ikke kan huske å ha<br />
hørt tidligere. Et av de fineste<br />
bidragene, forresten, står norske<br />
Orchard for, en spennende instrumental<br />
med Ketil Einarsens fløyter<br />
og Gaute Storsves gitar i forgrunnen.<br />
Nostalgisk progrock, javel, men nesten<br />
fire timer med noe av den beste<br />
nostalgiske progrocken jeg har hørt<br />
på denne siden av millenniumskiftet<br />
betyr ikke annet enn at alle dere<br />
som elsker å velte dere i velkomponerte<br />
låter og velproduserte fløyter,<br />
basspedaler, hammonder og mellotroner<br />
kan legge inn bestillingene<br />
deres nå.<br />
Et slikt spektakulært konsept har<br />
alle muligheter til å gå på trynet,<br />
men etter min ringe mening har<br />
Colossus lykkes på alle områder. Så<br />
da gjenstår det bare å se om vi her<br />
på berget kan få til noe tilsvarende.<br />
Heimskringla, anyone?<br />
Musea<br />
www.musearecords.com<br />
SPOCK’S BEARD<br />
feel euphoria<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap InsideOut<br />
Katalognr IOMACD 2059<br />
Spilletid 74:17<br />
Jon Christian Lie<br />
D<br />
e fleste kjenner vel forhistorien<br />
til denne plata. Neal Morse<br />
forlater Spock’s Beard av reli-<br />
giøse årsaker og trommeslager Nick<br />
D’Virgilio trer frem fra trommekrakken<br />
og overtar rollen som frontfigur<br />
og vokalist. På dette albumet trakterer<br />
mannen dessuten både trommer<br />
og gitar.<br />
Etter flerfoldige gjennomhøringer er<br />
det liten tvil; Spock’s Beard lyder på<br />
ingen måte redusert. Faktisk låter<br />
de mer som et band denne gangen<br />
og denne utgaven har fått et helt<br />
eget sound. Plata har et mørkere og<br />
tyngre preg enn samtlige av de foregående<br />
utgivelsene, noe som faller<br />
seg helt naturlig. Selv om Neal Morse<br />
var et enormt talent var han<br />
tross alt også litt av en gladlaks,<br />
melodisk sett. Dette har gitt bandet<br />
et mer rockete spekter, og medlemmene<br />
virker fremdeles sultne. Gitarist<br />
Alan Morse har fått et bredt<br />
spillerom og tilfører en røffere kant,<br />
mens vokalist Nick D’Virgilio gjør<br />
mer enn godt nok arbeid bak mikrofonen.<br />
Favorittøyeblikket for min del kommer<br />
langt ut i langformat-stykket A<br />
Guy Named Sid hvor D’Virgilio gjør<br />
et vågalt acapella-innslag. Partiet<br />
kan minne om både Gentle Giant og<br />
Yes, og det er bare å ta av seg hatten<br />
for noe så vakkert. Noe å bygge<br />
videre på i fremtiden...? Liten tvil<br />
om at de resterende medlemmene i<br />
hvert fall hadde kjemien i orden. Et<br />
absolutt vellykket “comeback”, og<br />
Spock’s Beard er fremdeles et progband<br />
å regne med.<br />
InsideOut<br />
www.insideout.de<br />
Side 30 <strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong>
YOKE SHIRE<br />
a seer in the midst<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 1994-2002<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Zygo<br />
Katalognr 30003-2<br />
Spilletid 58:03<br />
Sven Eriksen<br />
V<br />
i ble kjent med Yoke Shire for<br />
første gang da vi anmeldte Mas-<br />
que Of Shadows for over tre år<br />
siden (<strong>Tarkus</strong> nr. 12). Årets utgivelse<br />
er en broket samling bestående av<br />
noen oppussede gamle låter, noe livestoff<br />
og et par helt nye ting. De nye<br />
låtene kommer først. De viser ingen<br />
markant utvikling, en snill fløytelåt<br />
og en noe tyngre sak med kjapt<br />
gitarspill og fengende rytme. Så følger<br />
en halvtime hvor de framfører<br />
den tredelte suiten fra Masque Of<br />
Shadows. Den inneholder noen fine,<br />
små temaer, men består i hovedsak<br />
av improviserte instrumentalpartier<br />
som blir vel langdryge her. Problemet<br />
er kanskje at jeg ikke hørte plata<br />
med “a few puffs of the pipe and a<br />
stein of hearty ale” som det anbefales.<br />
Hvor gode musikere de enn måtte<br />
være, dette blir farlig nær bortkastet<br />
talent i mine ører, iallefall gjengitt<br />
på plate (konserten i seg selv<br />
kan ha vært en helt annen opplevelse).<br />
Til sist får vi fire eldre, oppussede<br />
låter som viser et mer tradisjonelt<br />
rockeband med et godt øre for melodi.<br />
En blanding av Cream og progmetall<br />
med unntak av tittelkuttet som<br />
lenge høres ut som et spansk Grand<br />
Prix-bidrag fra åttitallet helt til det<br />
tar av i en fin gitarsolo og blir en<br />
helt grei og snill proglåt.<br />
Etter å ha ventet i fire år på oppfølgeren<br />
til den fine Masque Of<br />
Shadows, ble dette en viss nedtur,<br />
men kanskje de har noen godbiter<br />
gjemt unna et sted som kommer<br />
neste uke...<br />
Zygo Records<br />
www.yokeshire.com<br />
KAIPA<br />
keyholder<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Sverige<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap InsideOut<br />
Katalognr IOMCD 132<br />
Spilletid 78:29<br />
tter 25 år i dvale har “nye”<br />
Kaipa virkelig fått opp dampen E og gir ut sin andre CD på litt<br />
over ett år. Hvorfor bandet kaller seg<br />
Kaipa kan man derimot saktens lure<br />
på. Riktignok har keyboardist Hans<br />
Lundin skrevet all musikken enten<br />
alene eller sammen med gitarist Roine<br />
Stolt, men musikalsk har de ingen<br />
tydeligere spor tilbake til det originale<br />
bandet enn nær sagt hvilket<br />
som helst annet progband idag. Med<br />
Rituals Patrik Lundström på vokal og<br />
Flower Kings’ Jonas Reingold på bass<br />
kunne bandet like godt kalt seg “The<br />
Transatlantic Flower Ritual” – det er<br />
nemlig nøyaktig slik det låter.<br />
Når det er sagt så har bandet som da<br />
har valgt å kalle seg Kaipa produsert<br />
et håndverksmessig solid album, litt<br />
mer prog enn Ritual, litt mindre jazz<br />
& jam enn Flower Kings. Lundin er<br />
en fin låtskriver som mikser det<br />
symfoniske og det metalliske på en<br />
fortreffelig måte, og han er flink<br />
med akkordsammensetninger og til å<br />
bygge opp musikalske spenninger.<br />
End Of The Rope ga meg litt Philip<br />
Catherine-fornemmelser midtveis,<br />
Distant Voices henter mye fra Yes<br />
(det gjør forsåvidt de aller fleste<br />
låtene i større eller mindre grad),<br />
mens Lifetime Of A Journey trekker<br />
veksler på det meste som er laget av<br />
progressiv rock gjennom de siste<br />
tretti år.<br />
Som nevnt er jeg usikker på hvor<br />
heldig det er at de samme musikerne<br />
i så stor grad blir gjengangere på<br />
hverandres prosjekter. Det vil uvergelig<br />
medføre at bandene blir unødig<br />
like hverandre og etterhvert miste<br />
sine særpreg – særpreg som er alfa<br />
og omega i dagens progressive rock.<br />
InsideOut<br />
www.insideout.de<br />
Sven Eriksen<br />
DUNDRIX (NOR)<br />
Loaded (CD-R)<br />
Båndkverna<br />
Innsendte demoer fra inn- og utland<br />
Jon Christian Lie<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong> Side 31<br />
D<br />
undrix er et prosjekt iscenesatt<br />
av artisten Thomas<br />
Lønaas og fremstår vel som<br />
noe litt utenom det vanlige, i hvert<br />
fall i dette tidsskriftet. I dag er det<br />
ikke så mye som kreves for å lage<br />
musikk. Teknologien har utviklet<br />
seg abnormt og så mangt av programvare<br />
er tilgjengelig på markedet.<br />
Fruityloops er et program som<br />
kan brukes til å lage alt fra klassisk<br />
musikk til hard trance. Lønaas har<br />
testet ut om det lar seg gjøre å skape<br />
prog-toner eller andre edruelige<br />
toner ved hjelp av dette programmet.<br />
Komposisjonene er inspirert av<br />
alt fra det glade 80-tall, Jon Blund,<br />
Saga, ambient, drum’n’bass og Blues<br />
Brothers.<br />
Det kan virke som om Lønaas har et<br />
bevisst forhold til rytmer og rytmisk<br />
musikk. Det handler i stor<br />
grad om skakke, skimrende melodier<br />
og skvalder. De varme, drømmende<br />
synth-akkordene blir rett så<br />
ofte erstattet med et skumlere<br />
uttrykk og tidvise aggressive breakbeats.<br />
Det meste går unna i et forrykende<br />
tempo, og graden av halsbrekkende<br />
partier er merkbar. Tidvis<br />
fungerer det rett så bra stemningsmessig<br />
og originalt, andre ganger<br />
klør man seg i hodet og undrer seg<br />
hvordan det er mulig å skape noe så<br />
utpreget monotont og så (unnskyld<br />
uttrykket) på trynet jævlig. Hva<br />
med å omarrangere de maksimalt<br />
essensielle innslagene for et band<br />
istedet? Fruityloops er i hvert fall<br />
en bedre hobby å ha enn å sette fyr<br />
på hus...<br />
Kontaktadresse:<br />
Dundrix<br />
v/ Thomas Lønaas<br />
Bjerkåsveien 3<br />
1391 Vollen<br />
MAGIC PIE (NOR)<br />
Demo (CD-R)<br />
D<br />
et er hyggelig å se at aktiviteten<br />
begynner å ta seg opp igjen<br />
på den hjemlige prog-arenaen.<br />
Et nytt tilskudd i så måte er Magic<br />
Pie fra Moss som består av fem personer<br />
i alderen 28-42 år. Musikerne har<br />
bakgrunn fra mer ordinær rock (deriblant<br />
det selverklærte “norske svaret<br />
på Pink Floyd” - Eye II Eye), men de<br />
fant ut at man skulle samle sine krefter<br />
og danne et rendyrket progband.<br />
Det meldes om inspirasjon fra band<br />
som Flower Kings, Dream Theater,<br />
Transatlantic og Spock’s Beard. Altså<br />
et stilvalg som ikke er spesielt vanlig<br />
her til lands.<br />
Magic Pie presenterer her en demo-<br />
CD på 32 minutter, fordelt på fem<br />
spor. Fire av kuttene er studioinnspillinger,<br />
mens avslutningskuttet er<br />
foretatt live. Musikken kan betegnes<br />
som forholdsvis melodiøs prog/symforock<br />
med litt hardere kant, fengslende<br />
melodilinjer og tidvis intrikate<br />
innslag. Det første sporet Illusion &<br />
Reality - Part I viser bandet fra en<br />
lovende side med iørefallende melodilinjer,<br />
emosjonelle symfopartier og<br />
hektiske instrumentalutflukter. Et<br />
velskrevet verk som kan minne om<br />
Spock’s Beard.<br />
Ved gjennomspilling av CD’en er det<br />
vanskelig å ikke la seg imponere av<br />
gitararbeidet til Kim Stenberg. Mannen<br />
ligger høyt og lavt i terrenget<br />
med sine utblåsninger i reneste<br />
Yngwie Malmsteen-stil! Attpå til<br />
avleverer han noen av de mer kreative<br />
bidrag jeg har hørt innen såkalt<br />
tapping-teknikk, hvilket bidrar til å<br />
løfte de aktuelle partiene til nye<br />
høyder. Her finnes også tydelige<br />
innslag av Dream Theater-inspirerte<br />
partier og riff. Det er mange fine<br />
detaljer å spore i samspillet, og det<br />
kan høres at medlemmene ikke er<br />
direkte ferske i faget.<br />
Magic Pie byr her på et låtmateriale<br />
som lover godt for fremtiden. Bandet<br />
fremviser et utpreget profesjonelt<br />
grep om låtskrivingen. Skulle jeg<br />
sette fingeren på noe spesifikt måtte<br />
det bli å tenke litt mer egenart til<br />
neste gang, og kanskje kutte ut et<br />
par av balladeinnslagene. Vi hører<br />
gjerne mer fra Magic Pie og dere...<br />
hva med noen konserter snart?<br />
Kontaktadresse:<br />
Erling Midtstue<br />
Bonnier Amigo Music Norway AS<br />
Riddervoldsgate 3, 0258 Oslo<br />
E-mail:<br />
erling.midtstue@bonnieramigo.com<br />
www.magicpie.net
FOCUS<br />
live in america<br />
Format DVD<br />
Nasjonalitet Nederland<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 203<br />
Plateselskap Classic Rock Legends<br />
Katalognr CRP 1089<br />
Spilletid 90 minutter<br />
Jon Christian Lie<br />
ett etter Masters From The Vaults<br />
som i stor grad inneholdt histo- Trisk<br />
Focus-materiale, blir også den<br />
nye konfigurasjonen av Focus dokumentert<br />
med en DVD. Konserten er et<br />
opptak fra the Patriots Theatre i New<br />
Jersey, USA og det er definitivt interessant<br />
å høre hvordan dagens Focus fremstår<br />
i livedrakt, og ikke minst hvordan<br />
de håndterer det eldre låtmaterialet.<br />
Konserten gir oss høydepunkter fra<br />
karrieren, som Hocus Pocus, Sylvia,<br />
House Of The King, Eruption og Focus<br />
III. Vi får også et par nye innslag fra<br />
den siste CD’en, samt låter som er<br />
aktuelle på det kommende albumet.<br />
Sporet Brother blir f.eks. servert med<br />
vokal denne gang, i motsetning til<br />
varianten på deres siste CD. Thijs Van<br />
Leer virker i kjempehumør og herremannens<br />
gamle kunster er åpenbart<br />
holdt ved like. Gitarist Jan Dumée forsøker<br />
å ligge tett opp til Jan Akkerman<br />
og ofte så lykkes han, men de<br />
evinnelige bluesfraseringene og de ikke<br />
helt heldige, ultralange fusion-improvisasjonene<br />
trekker inntrykket en smule<br />
ned. Nei, da er det adskillig mer interessant<br />
å beskue Van Leers diskré dirigering<br />
av sine medmusikanter, og få<br />
oppleve mannen spille fløyte og orgel<br />
samtidig! Som bonus får vi en medley<br />
fra 1973, samt en reportasje fra USAkonserten<br />
med intervjuer og ablegøyer.<br />
En fin gjengivelse av dagens Focus<br />
gjengitt med super lyd og bildekvalitet.<br />
God å ha for oss nordboere som<br />
bare kan drømme om å få Focus på<br />
besøk opp i steinrøysa. Anbefales!<br />
Classic Rock Productions<br />
www.classicrockproductions.com<br />
MARILLION<br />
brave live 2002<br />
Format DVD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 2002<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Racket Records<br />
Katalognr -<br />
Spilletid 72 minutter<br />
Thiago Pinta Corrêa Sarkis<br />
a Marillion ga ut Brave i 1994<br />
viste de seg også som et sær- Ddeles<br />
kompetent liveband. Med<br />
sin superbe atmosfære og produksjon,<br />
tok bandet på seg en stor jobb<br />
når de senere skulle reprodusere dette<br />
foran et publikum uten å miste<br />
den spesielle dystre stemningen som<br />
preger studioalbumet.<br />
Made Again (1996) var et greit første<br />
forsøk. Ingen fiasko, men det var<br />
tydelig at det gjensto mye arbeid før<br />
det kunne kalles en tilfredsstillende<br />
gjenskaping av mesterverket. Siden<br />
da ble det nær en besettelse å overvinne<br />
dette hinderet.<br />
På Anorak In The UK Live (2002) ga<br />
gruppa eksempler på at de var på<br />
god vei. Spor som Mad (egentlig<br />
Wave, Mad og The Opium Den – deler<br />
av Goodbye To All That) samt The<br />
Great Escape låt like bra eller til og<br />
med bedre enn originalversjonene.<br />
Det som har skjedd på de nye platene,<br />
CD og DVD med samme tittel<br />
Brave Live 2002, er at de fullstendig<br />
har overvunnet hinderet som de selv<br />
skapte i 1994.<br />
Dave Megan, i praksis bandets 6.<br />
medlem, har gjort en prikkfri miksejobb<br />
når det gjelder å ta vare på<br />
hvert enkelt instrument, dog med<br />
god hjelp fra bandets egne scenelydteknikere.<br />
Vi får også et ekstra<br />
introduksjonsspor, River, som ble<br />
laget spesielt for videoen. Ja, DVDen<br />
har blitt bedre enn CDen fordi den<br />
fokuserer på den fortreffelige framføringen<br />
uten overdrevne effekter.<br />
Spesielt Steve Hogarth er imponerende<br />
i det som har blitt en ekte<br />
teaterforestilling, komplett med innleide<br />
skuespillere og videoklipp.<br />
Et fantastisk audio.visuelt resultat<br />
som langt overstiger mine forventninger.<br />
Spesielt vil jeg framheve Mad<br />
As Love og Paper Lies. En flott CD og<br />
en rett og slett brilliant DVD. Bravissimo!<br />
Racket Records<br />
VAN DER GRAAF GEN.<br />
godbluff live<br />
Format DVD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 1975<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Classic Rock Productions<br />
Katalognr CRP 1160 PAL<br />
Spilletid -<br />
Side 32 <strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong><br />
I<br />
Sven Eriksen<br />
kke før har Classic Rock Productions<br />
gitt oss Van Der Graaf Gene-<br />
rator i opptak fra 1971, så er de<br />
her igjen, denne gang med en fire år<br />
nyere innspilling. Som tittelen indikerer<br />
framfører bandet alle fire<br />
låtene fra Godbluff, og i motsetning<br />
til 71-opptaket som var gjort i studio,<br />
er bandet her fanget på scenen<br />
under deres turné i Frankrike i september<br />
1975.<br />
Det er et tett, samspilt band vi ser<br />
og hører. Skåret til beinet, ja nesten<br />
“kammer-prog” blir det. Guy Evans er<br />
en dynamisk og oppfinnsom, men<br />
ikke unødvendig “flashy” trommeslager<br />
som spiller en usedvanlig stø<br />
rytme som de tre øvrige musikerne<br />
legger et vell av toner over. David<br />
Jackson (forresten i samme lua som i<br />
1971) spiller kontinuerlig uten at det<br />
et øyeblikk blir uinteressant, det er<br />
imponerende hvordan han hele tiden<br />
klarer å produsere intelligente melodifigurer<br />
uten å gå i veien for vokalen.<br />
Peter Hammill synger og spiller<br />
Hohner Clavinet, og er et intenst<br />
fyrverkeri i kontrast til den relativt<br />
avslappede spillingen de tre andre<br />
presenterer (dog med vekt på relativt).<br />
Hugh Banton gjør tilsynelatende<br />
ikke så mye ut av seg (vi ser<br />
ham knapt også), men hans pedalbass<br />
og mektige orgeltoner (og<br />
bassgitar på én låt) er en uvurder-<br />
lig ingrediens i bandets lydbildet.<br />
Lyd og fotografering er imponerende<br />
bra, eneste lille ankepunktet er noe<br />
dårlig synkronisering av lyd og bilde,<br />
spesielt i starten. Til tross for dette<br />
er denne konserten i en helt annen<br />
klasse enn 1971-opptaket - et opptak<br />
som forøvrig er tatt med i sin<br />
helhet på denne DVDen. Så har du<br />
ikke allerede skaffet deg Masters<br />
From The Vaults-DVDen, så dropp det,<br />
du får alt du trenger her.<br />
Classic Rock Productions<br />
www.classicrockproductions.com<br />
BARCLAY JAMES HARVEST<br />
25th anniversary concert<br />
Format DVD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 1992<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Classic Rock Productions<br />
Katalognr CRP 1038<br />
Spilletid 94 minutter totalt<br />
Sven Eriksen<br />
F<br />
or å markere sine første 25 år i<br />
1992 lot Barclay James Harvest<br />
seg feire og filme i Town &<br />
Country Club i London. Man skulle<br />
tro at en slik begivenhet ville bringe<br />
fram litt ekstra, men sannheten er at<br />
bandet framstår som uinspirert og<br />
sjelløst, spesielt John Lees ser mest<br />
ut som han ønsker seg langt vekk. Et<br />
kvart århundres rutine sikrer dog at<br />
framføringene er feilfrie, om enn en<br />
smule glatte.<br />
DVDen inneholder åtte låter, et greit<br />
nok utvalg med hovedvekt på eldre<br />
stoff som Mockingbird, Medicine Man<br />
og Poor Man’s Moody Blues, men<br />
hvordan et band kan framvise så<br />
liten entusiasme foran et tydeligvis<br />
begeistret publikum er utenfor min<br />
fatteevne.<br />
En DVD du greit kan hoppe over –<br />
det finnes bedre konsertvideoer med<br />
gruppa der ute.<br />
Classic Rock Productions<br />
www.classicrockproductions.com
CAMEL<br />
curriculum vitae<br />
Format DVD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 1973-2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Camel Productions<br />
Katalognr CP805DVD<br />
Spilletid -<br />
Sven Eriksen<br />
istorien om Camel fortalt av<br />
Andrew Latimer, Andy Ward Hog<br />
Peter Bardens – et tradisjonelt<br />
bandportrett slik vi har sett<br />
dem mange ganger før. Mange fine<br />
musikksnutter, som alle er altfor korte,<br />
dessverre, helt tilbake til debutalbumet<br />
(bandet mimer til Arubaluba<br />
og Never Let Go), og en historie som<br />
fortelles ved å veksle kjapt mellom<br />
de tre hovedfortellerne, med enkelte<br />
utfyllende kommentarer fra Colin<br />
Bass. Det lengste (og kanskje beste)<br />
musikkinnslaget er tre låter fra Snow<br />
Goose med orkester hentet fra The<br />
Old Grey Whistle Test (nå må det<br />
snart komme en progsamling derfra!).<br />
Det er også morsomt å se livekutt<br />
fra Rain Dances med Mel Collins<br />
og Richard Sinclair. Faktisk er<br />
det livekutt fra nesten alle albumene.<br />
Historien hopper lynkjapt over The<br />
Single Factor som Latimer karakteriserer<br />
som et lavmål i bandets karriere<br />
(og hvem vil vel være uenig med<br />
ham i det). Alt i alt er det en fint<br />
fortalt historie med humor, varme og<br />
følelse.<br />
Som bonus får vi et nyere møte<br />
(våren 2003) med Latimer, Ward og<br />
bandets første bassist Doug Ferguson,<br />
hvor de mimrer om gamle dager<br />
og spiller litt sammen – noe som<br />
kanskje blir en plate med tid og<br />
stunder. Trivelig, trivelig – som hele<br />
denne DVDen – og bandet selv for<br />
den saks skyld.<br />
Camel Productions<br />
www.camelproductions.com<br />
Camels Pressure Points video,<br />
innspilt i 1984, får nå sin DVDutgivelse.<br />
Utendørsfestivaler med progressiv<br />
rock på programmet er<br />
i høyeste grad en raritet her til<br />
lands. På det området må det<br />
innrømmes at svenskene har<br />
bredere tradisjoner. Synd, men<br />
sant. All ære og ros går derfor<br />
til arrangørene av Rock am<br />
Sogn som sørget for en happening<br />
litt utenom det vanlige.<br />
Jon Christian Lie<br />
E<br />
Vi er på konsert<br />
Rock am Sogn 23. august 2003<br />
t genialt trekk ved festivalen<br />
var dessuten<br />
sjanger-mang-<br />
foldet. Her var det<br />
ingen grunn til å<br />
tenke for smalt, og<br />
tilhørerne måtte<br />
finne seg i å konsumere<br />
alt fra prog,<br />
symfo, pønk, death,<br />
doom, garage, frijazz<br />
og sist, men ikke<br />
minst – rendyrket<br />
støy (som egnet seg<br />
best til å tømme<br />
lokaler med!). <strong>Tarkus</strong><br />
var på plass for<br />
å bivåne det hele.<br />
Konsertene foregikk<br />
samtidig både<br />
innendørs og utendørs,<br />
så det sier seg<br />
selv at det var umulig<br />
å få med seg alt.<br />
Her følger likevel<br />
noen selektive inntrykk<br />
fra festivalen.<br />
Zeenon<br />
Astroburger<br />
(Oslo)<br />
Utescenen: Skranglete poprock med<br />
inspirasjon fra surf og psykedelia<br />
skulle være en dekkende karakteristikk<br />
av bandet, og vi fikk servert<br />
klassikere (eksempelvis I Used To Be<br />
Mod fra 1992), samt nyere innslag<br />
fra gruppa. Bassen ble forøvrig traktert<br />
av Andreas Grøtterud som noen<br />
vil huske fra Kung Fu Girls på<br />
begynnelsen av 90-tallet. Det låt<br />
unektelig litt tamt her og der, og for<br />
undertegnede var det innlysende at<br />
gruppa led av sitt tap på orgelfronten.<br />
Et pluss for de røffe instrumentalene<br />
i god surf-tradisjon, men jeg<br />
er overbevist om at de kan bedre!<br />
Zeenon<br />
(Oslo/Kristiansund/Drammen)<br />
Utescenen: Det var duket for festivalens<br />
første drastiske stilskifte. Tre<br />
jenter og en mann gjør noen virkelig<br />
lovende forsøk på å blåse skallen av<br />
publikum, med sin hybrid mellom<br />
brutale metalformer som death,<br />
black, grindcore og hardcore. En<br />
ganske teknisk avart som var både<br />
velspilt, tettpakket og bloddryppende.<br />
At vokalen til Linn Pedersen<br />
minnet mer om en ildsint tømmerhugger<br />
i 60-årene enn noe annet,<br />
var også vel verdt å notere seg.<br />
Syracus (Bærum)<br />
Innescenen: Publikum var svært<br />
delte i oppfatningen av dette bandet.<br />
Enkelte ble så desidert positivt<br />
overrasket (salget av bandets mini-<br />
CD gikk strykende etter konserten),<br />
mens flere gikk skuffet ut av konsertlokalet.<br />
Syracus opererer i et<br />
slags tonalt grenseland mellom band<br />
som Anekdoten, Seigmen og Radiohead.<br />
På sitt beste minner de om en<br />
krysning mellom sistnevnte og tidlig<br />
King Crimson, dvs. symfonisk rock<br />
med melankolsk anlagt vokal, våte<br />
mellotron-vegger og slepende moll-<br />
Anekdoten<br />
gitarer. Et ganske utagerende sceneshow<br />
og en god dosering gitarstøy<br />
var med på å farge konsertopplevelsen.<br />
Mest for symfo-freaks?<br />
Anekdoten (Börlange)<br />
Utescenen: En noe merkverdig opplevelse<br />
å bivåne Anekdoten denne<br />
gang, for et betydelig mer blandet<br />
publikum enn de er vant til. Det<br />
haglet på med kommentarer fra sidelinjen,<br />
og det var tydelig at ikke alle<br />
hadde kommet for å oppleve progressive<br />
toner. “Det oppskrytte<br />
svenske bandet” (sitat fra sidemannen)<br />
fremførte stort sett materiale<br />
hentet fra deres to<br />
siste albumslipp.<br />
Lydstyrken var påfallende<br />
mild til denne<br />
gjengen å være, men<br />
stemningen var det<br />
ingenting å si på.<br />
Panzerpappa<br />
(Oslo)<br />
Innescenen: Som<br />
Oddity Music-sjef<br />
Rikers uttalte etter<br />
konserten; “Hvorfor<br />
spiller de ikke på<br />
Molde Jazzfestival?”.<br />
Han har definitivt et<br />
poeng, det er definitivt<br />
en del jazz-takter<br />
å spore i Panzerpappas<br />
låtmateriale.<br />
Samtidig har de<br />
beveget seg et ytterligere<br />
skritt i retning<br />
klassisk progrock Det<br />
lyste lang vei at de<br />
hadde øvd intensivt,<br />
og Panzerpappa spilte<br />
trolig en av sine bedre konserter<br />
på Sogn denne kvelden.<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong> Side 33
Vi avslutter vår serie om tunge takter og tomme fakter<br />
Boston og Kansas<br />
– fra powerpop til powerprog del 3<br />
I denne siste delen av vår akk<br />
så begrensede oversikt over<br />
stadionrockens stolte, men<br />
utskjelte historie, skal vi ta for<br />
oss to av sjangerens ytterpunkter<br />
– det blankpolerte popensemblet<br />
Boston, og heavyproggerne<br />
i Kansas.<br />
Av Jacob Holm-Lupo<br />
“Platen er straks ferdig - gi meg fem<br />
år til”. Tom Scholz Boston<br />
Boston ER Tom Scholz – gitarist, låtskriver<br />
og oppfinner av Rockmanampen.<br />
Det er noe de fleste er enige<br />
om. Men de lærde strides om hvorvidt<br />
Scholz er en “sann kunstner”<br />
eller bare en veldig dyktig håndverker.<br />
Mannen, som har bakgrunn som<br />
produktdesigner hos Polaroid, beveger<br />
seg knapt utenfor studioet sitt,<br />
og bruker gladelig et tiår på å konstruere<br />
et nytt Boston-album. Og alle<br />
albumene viser en nærmest analretentiv<br />
perfeksjonisme. Her overlates<br />
ingenting til tilfeldighetene.<br />
Det var nettopp Tom Scholz perfeksjonisme<br />
som skaffet ham en platekontrakt<br />
med CBS/Epic på midten av<br />
syttitallet. Han hadde brukt mange<br />
år på å sette sammen en demo han<br />
hadde spilt inn på hjemmelaget<br />
utstyr. Og CBS lot seg imponere. Ikke<br />
bare av den flotte lyden, men av<br />
Toms evne til å skrive en perfekt hit.<br />
Hiten het More Than A Feeling, og<br />
var et mirakel av skimrende 12strengsgitarer,<br />
sommerlette, prikkfrie<br />
vokalharmonier og et uimotståelig<br />
gitarriff som siden er blitt resirkulert<br />
til døde. Både Billy Corgan og Kurt<br />
Cobain har omtalt dette som en av<br />
sine favorittlåter. Om Bostons selvtitulerte<br />
debutskive ikke hadde hatt<br />
annet enn denne låten, ville den<br />
fortsatt vært en suksess. Men heldigvis<br />
var platen også spekket med<br />
andre godbiter - alle hentet mer eller<br />
mindre uforandret fra Tom Scholz<br />
demo.<br />
Med alt fra den Big Star-møter-Yesaktige<br />
powerpopen til hitsingelen, til<br />
Wakemanesque prog i Foreplay/ Long<br />
Time og til laidback vestkystrock i<br />
Let Me Take You Home Tonight bød<br />
Boston (1976) på noe for enhver<br />
smak, samtidig som de CSN-inspirerte<br />
vokalharmoniene og de kompakte<br />
gitarriffene skapte et umiskjennelig<br />
Boston-sound. Ingen ville forveksle<br />
dem med Styx - blant annet fordi<br />
Tom Scholz hatet synther! Derimot<br />
trakterte gitaristen hammondorgelet<br />
som en annen Emerson. Gitardrahjelp<br />
Boston<br />
Boston: Boston<br />
fikk han også av den meget dyktige<br />
Barry Goudreau, som senere dukket<br />
opp i det mer progga Orion the Hunter.<br />
Utad var imidlertid fokuset på<br />
vokalist Brad Delp, som med sin lyse<br />
og varme stemme klarte å formidle<br />
Scholz til tider litt kliniske musikalske<br />
ideer til publikum - og dermed<br />
sikret en av tidenes platesuksesser.<br />
Boston er et av tidenes bestselgende<br />
debutalbum, 10 millioner på rappen<br />
– og den holdt seg på Billboard i to<br />
år!<br />
Salgssuksessen ble gjentatt med oppfølgeren<br />
Dont Look Back. Men musikalsk<br />
er det ikke videre spennende.<br />
Kanskje de to årene det tok å lage<br />
albumet ikke var nok for Tom Scholz<br />
til å komme opp med nye låter, for<br />
her serveres nøyaktig den samme<br />
oppskriften som på debuten, litt på<br />
samme måte som KCs In the Wake of<br />
Poseidon er et hult ekko av In the<br />
Court.... Her er mye flott symfonisk<br />
pop, “ear candy”, men intet nytt<br />
under solen. At nyskapningen ikke<br />
sto i høysetet, var også tydelig på<br />
coveret, som inneholdt akkurat samme<br />
gitarformede romskip som førsteskiva...<br />
Heldigvis ventet Scholz helt til 86<br />
med tredjealbumet, Third Stage. Selv<br />
om Scholz fortsatt oppfinner hjulet<br />
igjen og igjen, hadde han i hvertfall<br />
Boston: Third Stage<br />
et inspirert knippe låter å by på denne<br />
gangen – og en ny besetning som<br />
stort sett besto av ham selv, ham<br />
selv og ham selv. Og Brad Delp, da....<br />
Platen ble sluppet i et ugjestmildt<br />
klima preget av Madonna og Spandau<br />
Ballet, men den udødelige balladen<br />
Amanda klatret seg fortsatt til topps<br />
og gjorde Third Stage til en anakronistisk<br />
storselger - til platekritikernes<br />
store irritasjon. Ellers består platen<br />
av godpompøs stadionrock og<br />
visepop – og Scholz viser sin progrockfascinasjon<br />
til fulle med den<br />
fantastiske instrumentalen The<br />
Launch, som må være en av de mest<br />
svulstige orgellåtene jeg har i samlingen<br />
min med mulig unntak av Toccata<br />
und Fuge.<br />
Etter Third Stage er det imidlertid<br />
ikke så interessant å følge Boston<br />
videre på veien – ikke fordi de ikke<br />
har gitt ut bra plater – endel av 90tallstingene<br />
deres er noe av det beste<br />
de har gjort, og jeg anbefaler gjerne<br />
1994’s Walk On, for eksempel. Men<br />
musikalsk har ikke gruppen utviklet<br />
seg siden 80-tallet, og dermed sier vi<br />
farvel til stadionrockens pophåndverkere.<br />
“Halleluiah, we can boogie!”. Da<br />
Jesus kom til Kansas<br />
Nestemann ut er et band det allerede<br />
er blitt skrevet endel om i herværende<br />
magasin, derfor går jeg ikke så<br />
Side 34 <strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong>
dypt inn i bakgrunnen deres. Kansas<br />
er utvilsomt det mest progga av alle<br />
bandene som kan sies å representere<br />
“The Mid-Atlantic Sound”, og sannsynligvis<br />
et band <strong>Tarkus</strong>-leserne har<br />
et nært forhold til. Kansas oppsto av<br />
asken til boogierockbandet White<br />
Clover og et mer eksperimentelt prosjekt<br />
hvis musikk nylig er blitt<br />
avdekket av Cuneiform/Wayside,<br />
nemlig Proto-Kaw.<br />
I skjæringspunktet mellom sørstatsboogie<br />
og britisk progpåvirkning oppsto<br />
den unike musikken til Kansas - en<br />
blanding av tung bluesriffing, boogierytmer,<br />
kompleks symforock og countryballader.<br />
La oss for enkelhets skyld<br />
kalle dem en hybrid av Gentle Giant<br />
og Lynyrd Skynyrd. Det er verdt å<br />
merke seg at selv om Kansas i større<br />
grad enn Styx eller Journey var tro<br />
mot sin egen amerikanske musikkarv,<br />
og låt mer autentiske enn de fleste,<br />
var de også det bandet som lignet<br />
mest på sine britiske inspirasjonskilder.<br />
Rytmeseksjonen var klart inspirert<br />
av Gentle Giant, med en egen evne til<br />
å spille fire flate gjennom de merkeligste<br />
taktskifter, noe som skapte en<br />
polyrytmikk jeg ikke har hørt så<br />
mange andre steder. Lenger oppe i<br />
instrumentalhierarkiet var det mye Yes<br />
å spore, spesielt fra keyboardistduoen<br />
Kerry Livgren og Steve Walsh, som<br />
også var gruppens ideologer. Her gikk<br />
det mye i moog, arp og hammondorgel,<br />
selv om clavinetbruken igjen pekte<br />
mot Gentle Giant. Kansas hadde et<br />
til tider kosmisk synthsound.<br />
Kansas: Kansas<br />
Gitarist Rich Williams dro imidlertid<br />
det hele ned på jorden igjen med et<br />
herlig skittent hardrocksound – Williams<br />
er sannsynligvis den mest<br />
undervurderte musikeren i Kansas –<br />
både virtuos og feelbasert på en<br />
gang. Ofte delte han gitarpliktene<br />
med Kerry Livgren. Allikevel var det<br />
vokalisten – Steve Walsh igjen – og<br />
fiolinist Robbie Steinhardt som stjal<br />
showet. Steve Walsh med en lys, litt<br />
hardt presset stemme som har skapt<br />
skole for progmetalvokalister som<br />
James LaBrie og Geoff Tate, og Steinhardt<br />
med sin ville rockefele som<br />
bringer tankene hen på Mahavishnu<br />
Orchestra. Personlig synes jeg kanskje<br />
ikke Steve Walsh er det sterkeste<br />
leddet i Kansas, fordi han har en<br />
tendens til å låte litt anstrengt. Han<br />
er ikke noe naturlig tenortalent som<br />
Steve Perry. For all del, han synger<br />
ofte veldig bra, men jeg er ofte lettet<br />
når Steinhardt iblant overtar mikrofonen<br />
med en mer avslappet stemme.<br />
Kansas<br />
La oss ta en kjapp titt på noen av skivene<br />
deres. Debuten Kansas fra 74 er<br />
en plate hvor boogie/prog-syntesen<br />
ikke er helt på plass. Dermed ender vi<br />
opp en med rene rock’n’roll-låter som<br />
Can I Tell You på den ene siden, og<br />
tradde progepos som Journey from<br />
Mariabronn (forøvrig en knalllåt) og<br />
Apercu på den andre siden, med en<br />
nærmest gospelaktig, men feiende<br />
flott ballade som Lonely Wind midt<br />
imellom. Det er først og fremt i det<br />
stormfulle dramaet i låter som Lonely<br />
Wind, Mariabronn og Death of Mother<br />
Nature Suite at Kansas utmerker seg<br />
på denne skiven - med en nærmest<br />
gotisk patos de ikke fant tilbake til<br />
før på Point of Know Return.<br />
Oppfølgeren er den mer polerte og<br />
keyboardbaserte Song for America<br />
som kom ut året etter. Her er det<br />
symforocken som dominerer. Tittelåten<br />
er nærmest en rip-off av Genesis<br />
Watcher of the Skies, med stringsynth<br />
i stedet for mellotron. Lamplight Symphony<br />
er en rørende spøkelseshistorie<br />
i et pompøst, lettere Claydermansk<br />
arrangement og med noen litt baktunge<br />
synthsoloer over statiske ostinater.<br />
Nettopp baktungheten preger<br />
denne platen. Selv kosmiske epos<br />
som den ultrapretensiøse Incomudro<br />
– Hymn to the Atman tar liksom ikke<br />
helt av fordi kompet er litt uinspirert.<br />
Dessuten begynner dessverre<br />
Steve Walsh og Kerry Livgren med det<br />
som til syvende og sist gjør Kansas til<br />
et litt plagsomt band i min bok: De<br />
forkynner og preker. Jeg er helt for<br />
kvasimystiske utlegninger i prog,<br />
men det må gjøres med entusiasme<br />
og innlevelse. Når Jon Anderson<br />
synger om alle tings enhet og ver-<br />
Kansas: Song For America<br />
denssjelens fylde, så føler man at han<br />
faktisk opplever det – han belærer<br />
oss ikke, men deler sin erfaring og<br />
henrykkelse med oss. Når Steve og<br />
Kerry derimot setter igang – enten<br />
med kristen moralisme eller kvasihinduistisk<br />
polemikk, føler jeg meg<br />
tråkket på og tilsnakket. “Pray, for<br />
Devils have no reason, Satan waits to<br />
curse your ways”... hallo, er det DET<br />
jeg setter på et rockealbum for å høre<br />
– eller er det kanskje heller noe jeg<br />
kunne lært bedre nede i Filadelfiakirken?<br />
Nei, gutter, dette ække progg!<br />
Etter dette fulgte det mer rocka albumet<br />
Masque, som svinger langt bedre,<br />
men har en del dårlige låter. Men<br />
Mysteries and Mayhem er en av<br />
tidenes proglåter, med ørten taktskifter<br />
og riktig pasjonert vokal fra Walsh<br />
– og en Gentle Giantsk struktur. Stadionrockhøydaren<br />
Icarus – Borne on<br />
Wings of Steel må også nevnes med<br />
sine vakre melodilinjer og herlige<br />
orgellyd. Derimot fremkaller “frels<br />
verden”-sanger som All the World ikke<br />
annet enn kvalmefornemmelser.<br />
Leftoverture fulgte samme år, og er<br />
Kansas: Leftoverture<br />
mange fans favoritt. Her vendte de<br />
litt tilbake til symfosoundet fra Song<br />
from America, samtidig som de beveget<br />
seg lenger inn i stadionrockens<br />
publikumsvennlige attityd. Resultatet<br />
kan høres i megahiten Carry on<br />
Wayward Son som sannsynligvis er<br />
den mest fengende progrocklåten<br />
siden Roundabout – en simpelthen<br />
genial sang. Stort verre er ikke platens<br />
magnum opus, Magnum Opus.<br />
Dette er hyperaktiv adrenalinprog<br />
som etterlater deg fullstendig utslitt.<br />
Resten av albumet er preget av Walsh<br />
og Livgrens gryende interesse for<br />
indianerne – som de på en kristenformyndersk<br />
vis ser på som naturens<br />
egne barn, og dermed nærmere<br />
“mysteriene”... greie sanger, men litt<br />
tvilsomme tekster, altså.<br />
Så kommer vi endelig til min favoritt<br />
- albumet der alt løsnet for Kansas.<br />
Point of Know Return har liksom alt<br />
på plass. Endelig får rockerne i bandet<br />
slippe løs. Rich Williams danser<br />
gjennom albumet med det ene<br />
avhengighetsdannende riffet etter<br />
det andre, og erstatter Livgrens dølle<br />
synthsoloer med gnistrende gitarkrumspring.<br />
Samtidig har bandet<br />
plutselig oppdaget at han som alltid<br />
satt og kjedet seg i et hjørne faktisk<br />
er bandets fiolinist, og gitt Robbie<br />
Steinhardt masse spillerom til felespill<br />
som veksler fra bluegrass til<br />
boogie til prog.<br />
Kansas: Point of Know Return<br />
Låtene er gjennomgående inspirerte.<br />
Progfaktoren holdes oppe av Closet<br />
Chronicles, en følelsesladet og vakker<br />
komposisjon litt i Genesis-land, den<br />
livlige slageren Portrait og den litt<br />
melankolske pianobaserte Nobodys<br />
Home. Rockenerven formelig pulserer i<br />
høyoktanlåter som Lightnings Hand og<br />
Sparks of the Tempest, begge med Skynyrd-anstrøk.<br />
Her synger også Walsh<br />
som en gud, med litt etterlengtet<br />
“grit” i stemmebåndene. Det hele roes<br />
ned med Kansas vakreste ballade<br />
noensinne, den nesten countryaktige<br />
Dust in the Wind, som har en rimelig<br />
høy “knapt et øye var tørt”-faktor.<br />
Tittellåten bringer alle de forskjellige<br />
aspektene ved albumet sammen i en<br />
herlig syntese, mens den eneste nedturen<br />
er Hopelessly Human, hvor forkynningen<br />
presser seg på igjen og<br />
musikken nærmer seg det sentimentale.<br />
Men alt i alt er dette Kansas absolutte<br />
høydepunkt, som ble etterfulgt<br />
av det brilliante live-albumet Two for<br />
the Show. Er det EN live progskive man<br />
bør eie, er det denne (og kanskje Magma<br />
Live). Som så altfor ofte var dette<br />
imidlertid slutten på Kansas glanstid.<br />
Det virker som det å lage en knallalbum<br />
ofte er begynnelsen på slutten<br />
for bandene vi har snakket om i denne<br />
serien. Jeg ser få forsonende trekk ved<br />
noen av bandets senere album, som<br />
enten dryppet av kristen apologese<br />
eller druknet i en gjørme av tam puddelrock.<br />
Folk forteller meg at gjenforeningsalbumet<br />
deres er bra, så jeg får<br />
sjekke ut det, men i mellomtiden er<br />
jeg fornøyd med å slite ut rillene på<br />
Point of Know Return.<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong> Side 35
Annonsering Samarbeidspartnere<br />
Betingelser, annonse- og filformater, materiellfrister etc. kan fås tilsendt ved<br />
henvendelse til <strong>Tarkus</strong> <strong>Magazine</strong> v/Sven Eriksen på telefon 906 73 821, eller<br />
du finner dem på våre websider www.tarkus.org<br />
Annonsemateriell sendes til <strong>Tarkus</strong> <strong>Magazine</strong> v/Sven Eriksen pr post (se<br />
adresse side 2) eller på email til sven@tarkus.org<br />
Abonnement<br />
Et års abonnement (4 nummer) koster norske kr. 200,- fra Norge og kr. 250,fra<br />
Norden forøvrig, fritt tilsendt.<br />
For å abonnere kan du:<br />
• Betale kr. 200,- (250,- utenfor Norge) til<br />
Sven Eriksen,<br />
Møllefaret 48B,<br />
0750 Oslo<br />
Konto nr. 6222.11.06658<br />
Merk giroen «<strong>Tarkus</strong>» samt hvilket nummer du vil starte abonnementet med.<br />
MERK: du kan bare starte abonnement fra seneste eller førstkommende utgave.<br />
• Tegne abonnement fra bladets hjemmesider www.tarkus.org<br />
• Ringe oss på telefon 906 73 821.<br />
Fornyelse av abonnement<br />
Når abonnementet er gått ut vil du automatisk få tilsendt giro for fornyelse.<br />
Dersom betalingen gjøres så sent at neste nummer allerede er sendt ut, vil<br />
abonnementet gjelde fra det påfølgende nummeret. Vi ettersender altså ikke<br />
ved for sen betaling.<br />
Abonnementsfordeler<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>Magazine</strong> har inngått avtaler<br />
med følgende selskaper om rabatter:<br />
Oslo Rock Antikvariat, Oslo<br />
Telefon 22 11 13 13<br />
15% avslag i pris på deler av katalogen.<br />
Oddity Records, Harøy<br />
Telefon 71 27 69 32<br />
10% avslag i pris på deler av katalogen.<br />
«Back Issues»<br />
Følgende eldre utgaver av <strong>Tarkus</strong> <strong>Magazine</strong> er tilgjengelige:<br />
Tidsskrift for progressiv rock<br />
17<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. 17<br />
Juni 2001<br />
Kr. 45,-<br />
Adventure • Rupert Hine • Eclection • Tortoise • Matheus • Sonic Debris<br />
Tidsskrift for progressiv rock<br />
18<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. 18<br />
September 2001<br />
Kr. 45,-<br />
Anekdoten • Marillion • Sonja Kristina • Novalis • Nearfest • The Morrigan<br />
Utgavene fra nr. 8 til nr. 24 koster kr.<br />
45,- + porto. Fra og med nr. 25 er prisen<br />
kr. 50,- + porto.<br />
Merk at du må være abonnent for<br />
å dra fordel av disse rabattene.<br />
Butikkene har oppdaterte lister slik<br />
at de til enhver tid vet hvem som<br />
har gyldig abonnement.<br />
Det dukker også opp andre abonnementstilbud<br />
med ujevne mellomrom,<br />
som f.eks rabatt på konsertbilletter o.l.<br />
Tidsskrift for progressiv rock<br />
19<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. 19<br />
Desember 2001<br />
Kr. 45,-<br />
Canterbury • Jethro Tull • Captain Beefheart • Frank Zappa • Hippotrip • Gong<br />
Bladene kan fortrinnsvis bestilles fra<br />
vår internettside, alternativt på telefon<br />
906 73 821, eller pr. email til<br />
sven@tarkus.org<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>Magazine</strong> ønsker å knytte til seg samarbeidspartnere som formidler den<br />
musikken vi skriver om. Selvfølgelig vil vi oppfordre alle våre lesere til å<br />
handle hos disse, her får du den musikken du er interessert i!<br />
Oslo Rock Antikvariat<br />
Oslo Rock Antikvariat ligger i Fredensborgveien 17 i Oslo og har et stort<br />
utvalg av vinyl innenfor mange kategorier musikk. Her finner du også nye og<br />
brukte CD-er. Åpningstider 12-18 (12-16). Telefon 22 11 13 13.<br />
Oddity Music<br />
Oddity Music gir 10% rabatt til <strong>Tarkus</strong>-abonnenter på alt prog-relatert stoff<br />
samt rock og hard-rock fra 70-tallet. Oddity distribuerer musikk fra flere<br />
spennende små plateselskaper rundt i verden, og har også startet egen<br />
label. Oddity Music treffer du på telefon 71 27 69 32 eller på internett:<br />
www.oddity.no<br />
m a g a z i n e<br />
T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. 22 • September 2002 • Løssalg kr. 45,-<br />
Merk: Det er ikke flere eksemplarer igjen<br />
av platen som fulgte med <strong>Tarkus</strong> nr. 9<br />
Tidsskrift for progressiv rock<br />
Magma • 90-tallet • Kayak • GORGG • Eddy Zoltan<br />
Side 36 <strong>Tarkus</strong> nr. <strong>26</strong><br />
Progartister idag<br />
Ekseption<br />
Barclay James<br />
Harvest<br />
The Enid<br />
Pretty Things<br />
Gjest: willy b<br />
22<br />
23<br />
m a g a z i n e<br />
T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. 23 • Desember 2002 • Løssalg kr. 45,-<br />
Stort julenummer – 48 sider!<br />
OsloProg02 Gåte•Styx Kerrs Pink<br />
White Willow 21st Century Tomas Bodin<br />
Anthony Phillips Schizoid Band<br />
Steve Hackett String Driven Thing Fruitcake<br />
m a g a z i n e<br />
T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. 24 • Mars 2003 • Løssalg kr. 45,-<br />
15<br />
<strong>Tarkus</strong> nr. 15<br />
Desember 2000<br />
Kr. 45,-<br />
24<br />
Adrian Belew<br />
Paatos<br />
Änglagård<br />
Tangerine Dream<br />
Østeuropisk prog<br />
Kraftwerk<br />
Tømrerclaus<br />
Journey