Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
m a g a z i n e<br />
T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong> • Juni 2004 • Løssalg kr. 50,-<br />
<strong>29</strong><br />
«Store fall»<br />
Håkon Graf<br />
Frank Zappa<br />
C.O.M.A.<br />
Circles End<br />
Marillion•Yes
Innhold<br />
Redaksjon<br />
Sven Eriksen<br />
Trond Gjellum<br />
Jon Christian Lie<br />
Bidragsytere dette <strong>nr</strong>.<br />
Jarle Storløkken<br />
Trond Sætre<br />
Rikard A Toftesund<br />
Simen Viig Østensen<br />
Layout og grafisk produksjon<br />
Sven Eriksen<br />
Trykk<br />
Copyshop, 1300 Sandvika<br />
KONTAKT<br />
Sven Eriksen<br />
Møllefaret 48B<br />
0750 Oslo<br />
Tlf.: 22 50 03 61 (etter 18.00)<br />
906 73 821<br />
E-mail: sven@tarkus.org<br />
Webadresse<br />
www.tarkus.org<br />
Bankgiro<br />
6222.11.06658<br />
Abonnement, annonsering etc<br />
Se siste side<br />
ISSN nummer<br />
0809-0971<br />
MERK!<br />
----------------------------------------------<br />
Alle synspunkter gitt uttrykk for i <strong>Tarkus</strong> er artikkelforfatterens<br />
egne, og ikke nødvendigvis sammenfallende<br />
med redaksjonens oppfatninger<br />
Ettertrykk er tillat med kildehenvisning.<br />
<strong>29</strong><br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong> • Juni 2004 • Løssalg kr. 50,-<br />
m a g a z i n e<br />
T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />
«Store fall»<br />
Håkon Graf<br />
Frank Zappa<br />
C.O.M.A.<br />
Circles End<br />
Marillion•Yes<br />
David Jackson (Van Der Graaf Generator)<br />
Artikler/portretter<br />
16 COMA<br />
10 Hjemme hos… Jarle Storløkken<br />
3 Store fall i proghistorien<br />
14 Zappa – for proggere?<br />
Intervjuer<br />
13 Circles End<br />
7 Håkon Graf<br />
Anmeldelser<br />
20 ALKEMY da 63 project<br />
19 ALPINE THOSE MYRIADS! yr royal jetlag gospel<br />
21 ANAND joy 4 ever<br />
28 ANASTASIO, TREY seis de mayo<br />
22 BERRIES questconquest<br />
22 BIG BIG TRAIN gathering speed<br />
19 CIRCLES END hang on to that kite<br />
19 CITIZEN CAIN playing dead<br />
<strong>29</strong> CLOUDDEAD ten<br />
<strong>29</strong> COLLAGE basnie<br />
<strong>29</strong> COLLAGE changes<br />
<strong>29</strong> COLLAGE moonshine<br />
<strong>29</strong> COLLAGE safe<br />
23 CRUSEM, THIERRY lke coloirs l'amer éton nant<br />
20 D SOUND kisember<br />
21 DARLING d2r<br />
20 DJARMA 14 faces vol 1 live<br />
20 DOGPOUND the hellbum<br />
20 DREADNAUGHT music en flagrante<br />
26 FAMLENDE FORSØK one night i had a frightful<br />
dream<br />
20 FOSTER, JACK III evolution of jazz raptor<br />
25 GAK OMEK alien eye<br />
23 GOLIA, VINNY music for like instruments<br />
21 HOLY LAMB beneath the skin<br />
28 IQ dark matter<br />
21 JAMES BAND the electric eel has got me by<br />
the brain banana<br />
22 KAMPEC DOLORES koncert!<br />
25 KOLLAR, ATTILA utopia - musical witchcraft II<br />
<strong>29</strong> LINDH, PÄR dreamsongs from middle earth<br />
31 LIZARD psychopuls<br />
27 LUCIFER WAS blues from hellah<br />
23 MARILLION marbles<br />
25 METAMORPHOSIS nobody cares<br />
30 METAPHOR entertaining thanatos<br />
22 MINIMUM VITAL atlas<br />
E<br />
n av de mange musikkdebatter<br />
som har gått i den senere tid<br />
handler om den stadig sterkere<br />
koblingen mellom musikk og reklame.<br />
Enkelte, blant dem professor i<br />
rettsinformatikk Jon Bing, spår en<br />
verden hvor vi til slutt vil ha problemer<br />
med å vite når vi er gjenstand<br />
for markedsføring og når vi er<br />
lyttere av musikk. Ikke overraskende<br />
er Pepsi og Coca Cola to av<br />
selskapene som har kommet lengst<br />
på dette området, og vi ser allerede<br />
nå spiren til artister som rene markedsførere<br />
av produktene - f.eks<br />
Britney Spears.<br />
U<br />
20 MOORE, JP volume 1<br />
21 NAAMAH resensement<br />
30 NEKTAR a tab in the ocean<br />
30 NEKTAR journey to the centre of the eye<br />
30 NEKTAR recycled<br />
25 NEWFAIR FLIK situations<br />
26 OHM live on kpfk 90.7 fm<br />
30 ORGAN: apoplexy in six parts<br />
23 PARMENTER, MATTHEW astray<br />
30 PENDULUM preproductions may 2004<br />
25 PHILLIPS, ANTHONY archive collection vol II<br />
22 PILGRYM pilgrimage<br />
28 SIR HAAKON AND THE POPULAR MUSICIANS<br />
what is to come?<br />
21 SMEER loud and clear<br />
21 TAKARA eternity<br />
27 THOMPSON, WALTER pexo - a soundpainting<br />
symphony<br />
27 THORK weila<br />
<strong>29</strong> TOLONEN, JUKKA summer games<br />
<strong>29</strong> TOLONEN, JUKKA tolonen<br />
28 TORTOISE it's all around you<br />
23 TRANSCIENCE primordial<br />
26 TUNA LAGUNA it's a fudge<br />
21 UNDER RADIO bad heir ways<br />
23 VRIL effegies in cork<br />
27 WAPPA GRAPPA wappa grappa<br />
22 WETTON, JOHN amata<br />
30 WINTHER, TERJE trespasser<br />
19 WOODBURY, BRIAN variety orchestra<br />
27 •DIVERSE ARTISTER blackmore's castle<br />
21 •DIVERSE ARTISTER the music of jimi hendrix<br />
Konserter<br />
31 Marillion<br />
31 Yes<br />
tviklingen mot populærmusikk<br />
som et produkt - en<br />
bruksgjenstand - har pågått<br />
lenge, og det skal ikke stor fantasi<br />
til å gjette at disse aktørene neppe<br />
vil bidra til å bremse denne utviklingen.<br />
Men på samme måte som<br />
internett blir den store markedsplassen<br />
for de ultrakommersielle<br />
artistene, kan det også bli redningen<br />
for de alternative. Bing mener at<br />
ved å lage dynamiske nettverksorganisasjoner<br />
kan man med forholdsvis<br />
små kostnader formidle musikk<br />
fra smale artister. Som et eksempel<br />
bruker han Norsk folkemusikkarkiv<br />
som nå er tilgjengelig gjennom<br />
Phonofile. Nå er vel progressiv rock<br />
som musikkform nokså fjernt fra<br />
tradisjonell norsk folkemusikk, men<br />
stillingen vår som aktør i markedet<br />
er nok ikke så annerledes. Så er det<br />
vel kanskje håp for progens liv i et<br />
ellers gjennomkommersialisert marked<br />
tross alt.<br />
N<br />
å står sommeren for døra, og<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>29</strong> er kommet deg som<br />
leser i hende. Bak hvert nummer<br />
av <strong>Tarkus</strong> ligger masser av<br />
arbeid, og vit at vi i redaksjonen<br />
gjør det vi kan for at du som leser<br />
skal få et tidsskrift som evner å<br />
Faste spalter/Annet<br />
31 Redaksjonens spilleliste<br />
18 Svens mimrehjørne: MICHAEL MANTLER the<br />
hapless child<br />
Annonsører<br />
24 InsideOut<br />
12 Progrock.no<br />
9 Sir Haakon And The Popular Musicians<br />
Fra redaksjonen<br />
Prog i en gjennomkommersialisert verden<br />
opplyse, fryde og forarge. Stoff skal<br />
samles inn, artikler skrives, plater<br />
lyttes til og anmeldes, bladet settes<br />
og trykkes, sendes ut og en masse<br />
annet. Alt dette uten å ta ut ei krone<br />
i fortjeneste.<br />
en klager vi? Nei. For de<br />
tilbakemeldingene vi får, er<br />
Mdet som er den drivkraften<br />
vi trenger for å fortsette. Når folk<br />
bruker <strong>Tarkus</strong> som referanse ved<br />
platekjøp eller i diskusjoner, har vi<br />
oppnådd det vi ønsker. Bak de <strong>29</strong><br />
numrene hittil ligger det masser av<br />
arbeid, men vi er stolte over det vi<br />
har gjort og ønsker å kunne fortsette<br />
i lang tid fremover for å kunne<br />
utgjøre det eneste rendyrkede<br />
magasinet for progressiv rock i<br />
skandinavia.<br />
od sommer fra oss i redaksjonen<br />
G<br />
Side 2 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong>
Når progband møter veggen og forsøker seg på noe annet…<br />
10 store fall i proghistorien<br />
Første halvdel av syttitallet var etter manges<br />
mening den progressive rockens glansperiode.<br />
Det var den gang da progband<br />
kunne boltre seg i kreativitet og overraske<br />
sitt publikum med skiver fulle av nyskapende<br />
komposisjoner omtrent hvert eneste<br />
år, og fansen gikk mann av huse for å skaffe<br />
seg disse platene. Og mellom hver plateutgivelse<br />
dro bandene på turné til fulle<br />
hus og ekstatisk begeistring. Verden var<br />
god og himmelen skyfri.<br />
10 BEGGARS OPERA<br />
9 RENAISSANCE<br />
Sven Eriksen og Trond Gjellum<br />
M<br />
en akk, slike tider varer ikke evig. En dag<br />
i det herrens år 1976 ramlet en gjeng<br />
uflidde og støyende gutter inn i tilværelsen.<br />
De kalte seg Sex Pistols, kunne knapt tre<br />
grep på gitaren, og de forbannet progen og hele<br />
dens vesen. Musikkjournalistene, som selvsagt<br />
lever av alt som er nytt og spennende, trykket<br />
denne gale gjengen til sitt bryst, og kort tid etter<br />
var progen død og begravet, iallefall måtte den gå<br />
under jorden sammen med sine tilhengere.<br />
Og hva skjedde med de før så bejublede progbandene?<br />
Noen konkluderte med at det var best å gi<br />
seg mens leken var god, og kastet likegodt inn<br />
håndkleet. Noen fortsatte å spille prog til en<br />
liten, men trofast tilhengerskare. Levestandarden<br />
ble dårligere, men de hadde det godt med seg<br />
selv musikalsk. Og så var det noen som tenkte:<br />
“If you can’t beat ‘em, join ‘em”, og prøvde famlende<br />
å bli en del av den nye tiden.<br />
Det er den siste gruppen band denne artikkelen<br />
handler om. Band som ikke evnet å se at det<br />
ikke er så lett som det kan høres ut å spille<br />
nyveiv, pønk og disco, at det å snekre en perfekt<br />
treminutters popmelodi krever andre talenter<br />
enn å skrive en tjueminutters progsuite.<br />
Vi har plukket 10 progband, blant mange, som<br />
står for noen av de frykteligste og største musikalske<br />
fallene innenfor sjangeren. I et forsøk på<br />
å få en viss stigning i artikkelen, starter vi relativt<br />
forsiktig og ender med de aller største fallene.<br />
God fornøyelse!<br />
1971<br />
Den skotske gruppa Beggars Opera går i studio<br />
for annen gang. Deres første LP besto av rocka<br />
adapsjoner diverse klassiske verker, men til<br />
album <strong>nr</strong>. 2 hadde de skrevet et knippe fine,<br />
myke låter som ble en skikkelig musikalsk opptur<br />
for bandet, og det resulterte i et av Vertigolabelens<br />
fineste progalbum. Ricky Gardiners finslepne<br />
gitarspill i spann med Alan Parks elegante<br />
orgel supplert av Virginia Scotts Mellotron og<br />
Martin Griffiths solide stemme gir oss en plate<br />
som nevnes i samme åndedrag som Spring, Cressida<br />
og Fairfield Parlour.<br />
1980<br />
Det er nok et rimelig desillusjonert band som går<br />
i studio for å spille inn det som skulle vise seg å<br />
bli deres siste album. Progressiv rock er så absolutt<br />
ikke greia i 1980, og Beggars Opera har aldri<br />
klart å tilpasse seg de ulike stilretningene de har<br />
prøvd seg på etter sitt siste progressive album,<br />
Pathfinder, i 1972. De har blant annet vært innom<br />
vestkystrock uten hell, nå prøver de i likhet<br />
med en del andre “utdaterte” progband på et mer<br />
moderne sound. Disco-aktige rytmer, vocodere og<br />
synther både her og der er kanskje akseptabelt i<br />
1980, men i hendene på disse gamle progrockerne<br />
blir det snarere komisk heller enn dansbart.<br />
Der er bassist Gordon Sellar som har holdt liv i<br />
bandet såpass lenge. Nå har de (kanskje av gode<br />
grunner) ikke trykket besetningen på platecoveret,<br />
men keyboardist Alan Park er sannsynligvis<br />
med (han har iallefall skrevet en god del av<br />
låtene), og det kan høres ut som om vokalist<br />
Linnie Paterson, som kom med på Get Your Dog<br />
Off Me, fremdeles holdt ut. I tillegg til de famlende<br />
disco-forsøkene er de også innom en form<br />
for pubrock-blues. Fellesnevneren for alle låtene<br />
uansett stil er “uinspirert”, det er ikke gjort forsøk<br />
på å være kreativ, det eneste unntaket måtte<br />
i såfall være litt småfiks koring på den ellers<br />
gørrkjedelige Bad Dreams og pent pianospill i<br />
starten på avslutningslåta Four Moons.<br />
1975<br />
Renaissance er i ferd med å skape seg et navn<br />
gjennom kvalitetsplater med klassiskinspirert<br />
progressiv rock og ikke minst gjennom Annie<br />
Haslams krystallklare stemme. Den plata de nå<br />
spiller inn skal bli det definitive gjennombruddet<br />
for gruppa. De tar utgangspunkt i fortellingene<br />
fra 1001 natt og kaller albumet “Sheherazade”.<br />
Enkelte temaer plukker de fra Rimskij-Korsakovs<br />
komposisjon fra 1888 med samme navn og de tar<br />
sjansen på å la Jon Camp ta en del av vokalen til<br />
tross for at Annie Haslam er ansett som deres<br />
største aktivum. De hyrer inn et symfoniorkester,<br />
og de skjærer vekk mye av de instrumentale<br />
krumspringene og utmalingene de tidligere albumene<br />
har inneholdt mye av, isteden konsentrerer<br />
de seg om melodiene.<br />
Formelen blir en suksess. Plata finner et publikum<br />
blant fundamentalistiske progfans såvel som<br />
blant et bredere publikum med sans for kvalitetsmusikk.<br />
Plata er omtrent uten dødpunkter og<br />
står i dag som Renaissances ypperste album.<br />
1981<br />
Renaissance er redusert til en trio med utseende<br />
som et anne<strong>nr</strong>angs glamrockband. De høres<br />
omtrent slik ut også da de går i studio for å spille<br />
inn “Camera Camera”. Annie Haslam er av en<br />
eller annen grunn fremdeles med, men bandets<br />
andre hjørnesten, den eminente pianisten John<br />
Tout er erstattet av en innleid musiker som<br />
ankommer med en plastikksynth under hver arm.<br />
Tittelkuttet “Camera Camera” minner tidvis om<br />
en blek utgave av Abba, og det blir verre. Å høre<br />
Annie Haslam vansmekte foran primitive discorytmer<br />
eller i typisk 80-talls nyveivlåter (skrevet<br />
av folk som overhodet ikke KAN nyveiv) skjærer i<br />
hjertet.<br />
Bonjour Swansong, som ligner litt på gruppas<br />
største hit “Northern Lights”, har tekst av Betty<br />
Thatcher som skrev mange av Renaissance tekster,<br />
og tittelen (og teksten) er skrevet i frustrasjon<br />
over hva hun opplevde som gruppas musikalske<br />
selvbedrag. Kjappe. Lettvinte poprocklåter<br />
er milevis fra de musikalske ideene som var basisen<br />
for gruppas tilblivelse og vekst. Den eneste<br />
låta som kan minne ørlite om tidlige tider er<br />
avslutningskuttet Ukraine Ways, men selv den<br />
ville stått ut som det svakeste kuttet på alle<br />
gruppas tidligere album.<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong> Side 3
man vil om Jahn Teigen, men han har en stemme<br />
du husker. Musikken på plata varierer fra det<br />
nesten akseptable (Northern Winds) via latinorytmer<br />
(Tango For One) til ubehjelpelig Grand<br />
Prix-pastisjer (Let The Music Turn You On).<br />
Det er andre band som har falt dypere enn Popol<br />
Ace i sin karriére, men få, om noen, har klart det<br />
så overbevisende fra én plate til neste. Ikke overraskende<br />
ble da også Curly Sounds bandets siste<br />
plate.<br />
spillingen like inspirerende som en norsk stortingsdebatt<br />
om dopapirpriser. Resultatet er som<br />
en helhet et uhyre svakt og mildt sagt stilforvirrende<br />
album som gjør at en stakkars lytter mest<br />
av alt føler seg pinlig berørt på bandets vegne.<br />
Når bandet tok til vettet og la ned hele greia i<br />
1978, føltes det helt riktig...<br />
6 GREENSLADE<br />
7 FOCUS<br />
Jethro Tull<br />
Renaissance kreker seg igjennom enda ett album<br />
(Time Line i 1983) før de legger inn årene. I tråd<br />
med navnet sitt ble de riktignok gjenfødt sent på<br />
90-tallet, men det er en annen historie.<br />
8 POPOL ACE<br />
1974<br />
Etter to lovende album, dog med enkelte svake<br />
punkter, satser både bandet og plateselskapet<br />
deres alt de har for å lage det beste norske progalbumet<br />
noensinne. Progressiv rock er fremdeles<br />
stort ute i verden og det satses hardt på et internasjonalt<br />
gjennombrudd for bandet. Plata blir da<br />
også den beste fra Norges ledende progband. Det<br />
aller meste av den billige riff- og funkbaserte<br />
rocken er luket ut og de skaper et musikkuttrykk<br />
som er nærmere Genesis enn tidligere.<br />
Bury Me Dead, Jester og Sleepwalker er bare tre<br />
fine låter fra et album som utmerker seg med å<br />
være uten dødpunkter, veldig konsistent i formen,<br />
og kanskje det eneste norske albumet, ved<br />
siden av Ruphus’ Ranshart, som ikke prøver å<br />
være noe annet enn en rendyrket britiskinspirert<br />
progplate.<br />
1978<br />
Jahn Teigen har forlatt bandet. Hvorvidt han er<br />
desillusjonert over manglende kunstnerisk suksess<br />
eller om han føler at Prima Vera ligger hans<br />
musikalske hjerte nærmere, får vi vel aldri vite.<br />
Inn har de fått Asa Krogtoft, profilert norsk popstjerne,<br />
og det er nettopp popstjerner de ønsker<br />
å bli med det nye albumet Curly Sounds. De har<br />
alliert seg med kjendisprodusenten Mike Stone,<br />
og de går i studio med et knippe enkle, til dels<br />
banale, pop-funk-rock låter som kanskje ikke<br />
mest av alt lider av at de er så forferdelig dårlige,<br />
men av at de er så usigelig anonyme. Dette<br />
forsterkes gjennom Krogtoft, som slett ikke er<br />
noen dårlig vokalist, men som har en stemme<br />
som er fullstendig forglemmelig. Man kan si hva<br />
1973<br />
I 1973 er det nederlandske bandet Focus blant<br />
Europas mestselgende progrockband. De har<br />
skapt seg et godt navn som flinke syntetisører<br />
av rock, jazz og klassisk som vekker oppmerksomhet<br />
blant både publikum og kritikere. Dette<br />
året gir de også ut albumet 3, et album som viser<br />
bandets mange ansikter mens de er på toppen av<br />
sin kreative periode. Sylvia er en rockeklassiker<br />
som spilles på radio den dag i dag, og med sitt<br />
medrivende gitartema og dramatiske ordløse<br />
vokal, er den en oppvisning i melodiøs, optimistisk<br />
progrock. Round goes the gossip engasjerer<br />
med sitt jazzete uttrykk. Den over 20 minutter<br />
lange Anonymous II er full av gode soloer, mens<br />
den middelalderaktige låta Elspeth Of Nottingham<br />
viser bandet fra atter en annen side med lutt og<br />
blokkfløyte som to sentral instrumenter. I det<br />
hele tatt gjennomstrømmes skiva av en optimistisk<br />
og positiv stemning som smitter over på lytteren<br />
og gjør det til en tiltalende lytteropplevelse.<br />
1977<br />
Tidlig i 1976 sprekker bandet opp når gitarist<br />
Jan Akkerman kaster inn håndkleet og blir<br />
erstattet av den belgiske gitaristen Philip Cathrine.<br />
Den musikalske kvaliteten er for nedadgående,<br />
og Focus’ suksess begynte å falle...dramatisk.<br />
Det synlige resultatet av dette forfallet, blir<br />
festet til vinyl i 1977 under navnet Focus con<br />
Proby. Av en eller annen merkverdig grunn hadde<br />
nemlig bandet knyttet til seg den fallerte<br />
amerikanske popstjernen P,J Proby som vokalist.<br />
Proby var mest kjent for å ha spjæret buksa på<br />
engelsk TV i beste sendetid. Skiva er et sammensurium<br />
av gamle og uutgitte opptak som ikke<br />
hadde blitt brukt før, men som nå plutselig skulle<br />
passe sammen på ei skive...bare fordi de måtte<br />
det. Resultatet er akkurat så håpløst som det<br />
høres ut som. Opptakene er remikset av den engelske<br />
produsenten Mike Vernon, og Probys vokal<br />
ble så lagt til, og hans “dramatiske” vokal oser<br />
av lite kledelig sødme. Låtene er platte, poppete<br />
låter uten driv og særpreg , og selv om gode<br />
musikere som trommeslager Steve Smith (eks-<br />
Jean-Luc Ponty’s Pegasus og etter hvert de amerikanske<br />
fløtepusene Journey) og keyboardist<br />
Jons Pistoor gjorde så godt de kunne, låter all<br />
1973<br />
Dave Greenslade har “sagt opp” jobben som organist<br />
i Colosseum, og etter et sykdomsavbrekk<br />
(som han blant annet bruker til å skrive låter og<br />
oppdage Mellotronen) danner han gruppa Greenslade<br />
sammen med tidligere basskollega Tony<br />
Reeves og to andre spennende musikere, ex King<br />
Crimson-trommis Andrew McCulloch og tangentspiller<br />
og vokalist Dave Lawson. Deres debutalbum<br />
er et praktfullt eksempel på symfonisk progressiv<br />
rock med massevis av keyboards (og ingen<br />
gitar), Lawsons særegne vokal og McCullochs<br />
detaljerte, oppfinnsome og lettbente trommespill.<br />
Innpakket i et av Roger Deans fineste<br />
covere er dette en plate som er med på å befeste<br />
engelsk progressiv rock som en kreativ og samtidig<br />
melodisk og hørbar musikkform.<br />
2000<br />
Etter en del rufsete soloplater og lange, inaktive<br />
perioder på utgivelsesfronten synes Dave Greenslade<br />
tydeligvis at tiden er inne for en gjenopplivelse<br />
av bandet Greenslade, og det lanseres med<br />
uttalelser om at de er tilbake musikalsk der de<br />
slapp på 70-tallet. Det kunne ikke vært mer feil.<br />
Large Afternoon er en glatt, syntetisk og<br />
gjennomført sjarmløs plate. Uten de to mest særpregede<br />
musikerne i det originale bandet (Lawson<br />
og McCulloch) blir resultatet anonymt, upersonlig<br />
og usigelig kjedelig. Til erstatning for<br />
Lawson, en keyboardist med en spillestil veldig<br />
ulik Greenslades, og som derigjennom var med på<br />
å skape det kontrastrike lydbildet på 70-tallet,<br />
har Greenslade hentet inn en musiker som spiller<br />
klin likt ham selv. McCulloch, på sin side, kunne<br />
like gjerne vært erstattet med en trommemaskin.<br />
Dårlige låter og en fryktelig glatt produksjon<br />
gjør Large Afternoon til et av de tristeste og mest<br />
unødvendige gjenforeningsalbum i engelsk progrocks<br />
historie.<br />
5 PFM<br />
1972<br />
Italienske Premiata Forneria Marconi, bedre kjent<br />
som PFM er på tidlig syttitall en av de største<br />
eksponentene for den typiske italienske symfoniske<br />
og storslagne progrocken. De er helt klart<br />
påvirket av band som King Crimson og Genesis,<br />
Side 4 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong>
4 JETHRO TULL<br />
andre Tull-kjennemerker i endeløse virvler av<br />
sterile synthlyder, blir resultatet ganske så grusomt.<br />
Trommemaskinene brukes uhyre lite kreativt:<br />
det er mer eller mindre den samme rytmen<br />
på enten raskt eller sakte tempo, som brukes i<br />
alle låtene. Gitaren brukes sparsommelig, og når<br />
gitarist Barre drar noen toner, er de behandlet i<br />
de mest forferdelige av alle forferdelige åttitallske<br />
effektprosessorer. Synthene låter kaldt åttitalls<br />
og tar opp hver eneste lille ledige bit av<br />
lydbildet. Mye mer kan sies om denne skiva, men<br />
det står fram at hovedproblemet for Anderson er<br />
at han i all gleden over å eksperimentere med<br />
det nyeste elektroniske duppedittene sine, helt<br />
glemmer å skrive sanger...<br />
men de har likevel nok egenart til å skille seg fra<br />
sine store helter. Deres andre album, Per un Amico,<br />
er et enestående album som med sitt dramatiske<br />
og gjennomførte uttrykk, på mange måter<br />
skal oppsummere bandets sound helt perfekt;<br />
nydelig orkestrert progressiv symfonisk rock med<br />
et lydbilde spekket av fiolin og fløyte hånd i<br />
hånd med monumental synthbruk (Mellotronbruken<br />
skulle sette en skole for senere italienske<br />
progband), episke gitarlinjer og særpreget vakker<br />
italiensk vokal. Musikken har elementet både av<br />
en var og forsiktig, lyrisk stemning, men bandet<br />
rocker også løs i låter som oser av gode melodier,<br />
nydelige harmonier og spennende rytmer.<br />
PFM<br />
1987<br />
Etter utgivelsen av albumet Jet lag, i 1977,<br />
begynner PFMs stjerne å falme både hos publikum<br />
og kritikere, noe som i stor grad skyldes<br />
låter som bringer dem lenger og lenger vekk fra<br />
proggen, men nærmere og nærmere popen. Men<br />
å skrive god popmusikk er ikke lett, og PFM er så<br />
definitivt ikke av de flinkeste gutta i klassen.<br />
For PFM sin del tar veien ut i det ytterste musikalske<br />
mørke 10 år, for med albumet Miss Baker<br />
fra 1987, skyter bandet så langt unna det musikalske<br />
målet som overhodet mulig. Albumet er<br />
oppkalt etter den kjente danserinnen Josephine<br />
Baker, som på 1920-tallet gjorde karriere som<br />
nakendanserinne i vovede sceneshow på ymse<br />
revyscener. Et annerledes utgangspunkt for et<br />
musikalsk konsept, men i dette tilfellet ikke spesielt<br />
vellykket. Musikken er mer eller mindre rett<br />
fram danse-pop med grusomme blåserlinjer som<br />
fremtvinger en “danskebåt”-stemning som ikke<br />
slipper taket så lenge skiva snurrer på platespilleren.<br />
Vokalen er av typen “slesk mann med dårlig<br />
engelskuttale synger voksenpoplåter ikledd<br />
rød glitterjakke”, og blåserarrangementene er så<br />
sødmefylte at de nesten glir ut av høyttalerne<br />
som halvsmeltet smør. At dette skal være samme<br />
bandet som ga ut Per Un Amico, er veldig vanskelig<br />
å tro. Du gjør deg selv en stor tjeneste hvis<br />
du IKKE prøver å høre på dette albumet...<br />
1972<br />
Sammen med Yes, ELP og Genesis, er Jethro Tull,<br />
(som for øvrig er oppkalt etter en agronom) det<br />
mest populære progbandet på syttitallet. Vokalist<br />
og låtskriver Ian Anderson hadde bakgrunn fra<br />
blues, noe som hele tiden er et sentralt element i<br />
Tulls musikk. Men Anderson blander bluesen med<br />
tung rock, raffinerte klassiske trekk og symfonisk<br />
storslagenhet. På album som Thick as Brick<br />
fra 1972 makter Anderson og hans til enhver tid<br />
skiftende bande av kumpaner, å skape en heftig,<br />
progressiv syntese som påkaller seg både kritikernes<br />
og publikums anerkjennelse. Skiva består<br />
av et langt kutt spredd utover to platesider med<br />
drøye 45 minutters varighet. Anderson er en stilsikker<br />
komponist, og selv om uttrykket varierer<br />
enormt, har man for det meste av tiden en klar<br />
følelse av enhet og konsept over albumet. Bandet<br />
er uovertrufne musikere, og dette er ei progskive<br />
som virkelig rocker.<br />
1984<br />
Mot slutten av syttitallet og begynnelsen av åttitallet,<br />
begynner Ian Anderson å se omrisset av<br />
en musikalsk verden i kraftig forandring. Plassen<br />
for hans forening av tung, raffinert rock, middelaldermusikk<br />
og folkemusikk blir stadig mindre,<br />
og han skjønner at noe må gjøres. Han sparker<br />
ut mesteparten av medlemmene i bandet, og<br />
trekker inn nye, innovative unge musikere som<br />
skulle revitalisere Jethro Tull i et nytt tiår. A er<br />
et album som i utgangspunktet er ei soloskive<br />
for Anderson, men kommer likevel ut under<br />
Jethro Tull-merkelappen. Albumet er preget av<br />
veeeldig mye synther og skremmende mange<br />
lettglemte melodier, noe som gjør at fansen<br />
begynner å lure hvor Anderson<br />
egentlig vil hen. Svaret<br />
får de med Under Wraps....<br />
På de to foregående albumene<br />
har elementer som trommemaskiner,<br />
synther, forskjellige<br />
produksjonstricks og lydeffekter,<br />
fått en stadig større<br />
plass på bekostning av de<br />
gode melodiene.. Men på<br />
Under Wraps er det veldig lite<br />
musikk som kan kompensere<br />
for det kaldere og mer kliniske<br />
soundet, og skiva utmerker<br />
seg med å ha ingen gode<br />
eller minneverdige melodier.<br />
Anderson ser hvordan synther<br />
og trommemaskiner begynner<br />
å gjøre sitt inntog, og han<br />
ser tydeligvis på synthpopen<br />
som fremtidens musikk. Problemet<br />
er at han på ingen som helst måte kan<br />
skrive god synthpop. Når han drukner fløyta og<br />
3 YES<br />
1972<br />
I 1972 er Yes et av progens sterkeste kort. De<br />
skal med albumet Close to the Edge sette en standard<br />
som definerer hvordan progressiv, symfonisk<br />
rock skal låte. Nydelige melodier, pompøse<br />
lydbilder, laaaaange låter, enorme sceneshow,<br />
tøffe soloer: Yes har alt...pluss litt til. Close to<br />
the edge åpner med den sidelange tittelkuttet,<br />
som kanskje er en av progens beste “lange låter”.<br />
Bandet makter å få de kontrasterende partiene<br />
til å henge sammen som en musikalsk hele.<br />
Maniske, ville partier veksler med tightere samspillspassasjer,<br />
episke partier går hånd i hånd<br />
med det nakne og enkle; en fullverdig komposisjon<br />
som utgjorde en milepæl i sin samtid. And<br />
you and I og Siberian Khatru er de to andre<br />
låtene på skiva, og også disse viser et band som<br />
behersket en rekke musikalske uttrykk til fulle,<br />
og særlig And you and I er en låt som med sine<br />
vare gitarpartier, grandiose symfopartier og stadig<br />
skiftende partier, framstår som kanskje den<br />
erketypiske proglåta. Med Close to the edge kan<br />
ikke Yes bli annet enn kongene på haugen...<br />
1997<br />
Med punkens inntreden på slutten av syttitallet<br />
begynner Yes å ta musikalske veivalg som skal<br />
bringe dem ut på en vinglete ferd som varer selv<br />
i våre dager.<br />
Det desiderte lavmålet ensemblets karriere, er<br />
utvilsomt albumet Open your Eyes fra 1997.<br />
Albumet startet i utgangspunktet som et soloprosjekt<br />
for bassist Chris Squire, og når man putter<br />
det inn i CD-spilleren, strømmer det ute veldig<br />
lite musikk som får deg til å tenke en eneste<br />
tanke i retning av Yes. Faktisk er det kun besetningen<br />
som er det denne skiva har til felles med<br />
det de fleste av oss tenker på som Yes. Med de to<br />
Keys to Ascension-skivene, viste Yes at de klarte<br />
å skrive låter som i hvert fall kunne hinte om<br />
gammel storhet, men på Open your Eyes er det<br />
uhyre vanskelig å skjønne hva de tenker på. Her<br />
serveres det skammelig enkel poprock som påkal-<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong> Side 5
ler en flau smak i munnen: trodde virkelig bandet<br />
at dette skulle bringe dem kommersiell suksess?<br />
På åttitallet fikset Yes faktisk å skrive<br />
fengende og intelligent popmusikk, men på Open<br />
your Eyes virker det nesten som om de parodierer<br />
seg selv. Låtene er i utgangspunktet sololåter<br />
skrevet av Squire og Billy Sherwood, og det virker<br />
nesten som om Steve Howe og Jon Andersons<br />
bidrag er slengt på toppen bare for å kunne ha et<br />
salgsargument overfor Yes-fansen. Vokalharmoniene<br />
låter tilfeldige og dårlig innøvd, mens tekstene<br />
er et definitivt lavmål i bandets kanon;<br />
new-age basert vrøvel som fremstår som påtatt<br />
og lite engasjerende. Produksjonen er teflonglatt<br />
og intetsigende, og det er ingen skarpe kanter<br />
som evner å påkalle oppmerksomhet eller skape<br />
dynamikk. Låtene glir over i hverandre uten noe<br />
å gripe fatt i, og det er så konturløst at du blir<br />
nesten deprimert. Man tar seg selv ofte i å tenke:<br />
når skal det for h——-e SKJE noe?!<br />
Det hører med til bandets forsvar at bandet etter<br />
dette, faktisk til en viss grad har klart å reise seg<br />
igjen, men Open your Eyes vil ikke bli så lett<br />
glemt av fansen.<br />
2 ELP<br />
1973<br />
Hvis det er et band som bokstavelig talt kan sies<br />
å komme til verden med et smell, må det være<br />
Emerson, Lake & Palmer. På Isle of Wight - festivalen<br />
i 1970 entrer de scenen til en salutt fra<br />
noen for anledningen innleide teaterrekvisittkanoner.<br />
Denne åpningssalven er også startskuddet<br />
(bokstavelig talt) for et av syttitallets kommersielt<br />
sett største progband, eller faktisk band<br />
generelt. Ettersommeren 1973 starter de innspillingen<br />
av albumet Brain Salad Surgery, et album<br />
som i ettertid blir regnet for å være deres største<br />
musikalske bedrift. Albumet viser en enorm<br />
bredde og variasjon i uttrykket; åpningslåta Jerusalem<br />
er feiende flott symfonisk rock med korguttvokal,<br />
brølende Hammondorgel, drønnende<br />
bass og maniske trommer. Toccata er en imponerende<br />
adapsjon av et stykke signert den mexikanske<br />
samtidskomponisten Alberto Ginestera.<br />
Her utforskes klanger og rytmer på spennende<br />
vis. Balladen Still...you turn me on får alle<br />
damene til å grine og mennene til å svelge en<br />
klump i halsen. Pubrockeren Benny The Bouncer<br />
er en burlesk historie om utkasteren fra helvete.<br />
Avslutningen er den tretti minutter lange suiten<br />
Karn Evil 9, et imponerende epos som skildrer<br />
kampen mellom menneskeheten og maskinene.<br />
Her toucher man innom så forskjellige uttrykk<br />
som klassisk pianomusikk, tung rock, komplekse<br />
avantgardeutspill og fengende, nesten poppete<br />
temaer. Når låta toner ut og avslutter albumet,<br />
må man bare gi seg ende over.<br />
1978<br />
I 1978 ser det meste veldig mørkt ut for Emerson<br />
Lake & Palmer. Deres Works-turne i 1977 går med<br />
et dundrende underskudd (kanskje ikke så rart<br />
når du skal trekke et syttimanns symfoniorkester<br />
ut på veien sammen med bandet), og musikalsk<br />
blir de sett på som reaksjonære posører som<br />
representerte alt det som er sykt ved rocken. Selv<br />
om bandet har solgt i bøtter og spann i løpet av<br />
syttitallet (et tall på 25 millioner er nevnt), har<br />
inntektene aldri klart å kompensere for utgiftene<br />
som er forbundet med de dyre sceneshowene. Vel<br />
tilbake i London blir de møtt med et press fra<br />
plateselskapet om å komme opp med ei skive som<br />
påny kan selge i bøtter og spann og tjene inn alt<br />
det tapte. Bandet rasker sammen noen låter og<br />
drar til Bahamas for å spille inn det som skal bli<br />
deres siste album, Love Beach.<br />
Allerede på forsiden av coveret kan man begynne<br />
å skjønne at trioen vil kjøre en litt annen linje<br />
enn på f. eks Brain Salad Surgery. Forsiden<br />
bekles med et bilde av de tre herrer som gliser til<br />
kamera med lite klær (som avslører mer av genitaliene<br />
enn det skjuler...), brune kropper og en<br />
sydhavssolnedgang som sentrale elementer i bildet.<br />
Dette kan da umulig være bandet som fem<br />
år tidligere hadde beæret verden med den nesten<br />
30 minutter lange eposet Karn Evil 9?<br />
Jo, det var faktisk samme band, og et fall av slike<br />
dimensjoner skal man lete lenge etter. Den legendariske<br />
tekstforfatteren Pete Sinfield har samarbeidet<br />
med Greg Lake om tekstene til mange av de<br />
skrekkelig anonyme poplåtene skiva består av.<br />
Sinfield leverer her tekster som ligger et lysår<br />
unna sine beste dager i f. eks King Crimson. Smågrove,<br />
plumpe kjærlighetsviser er vel den beste<br />
karakteristikken. Lydbildet er preget av overdrevent<br />
høyt miksede trommer, skurrete, stygge synthlyder<br />
(ingen Moog og Hammond her, nei), blikkboksbass<br />
og en intensitet som lett kan matches av<br />
et svakt utdøende lysrør. Mesteparten av låtene er<br />
flau “vokse<strong>nr</strong>ock” bestående av blandingen lettfordøyelig<br />
gladpop eller halvtriste ballader, og selv<br />
den obligatoriske adapsjonen av en klassiker (i<br />
denne sammenheng Canario) og den like obligatoriske<br />
lange låten (Memoirs Of An Officer And A<br />
Gentleman), er triste fakter når det settes opp<br />
mot storverk som <strong>Tarkus</strong> og Karn Evil 9. Skiva selger<br />
mildt sagt dårlig og plateanmeldelsene er<br />
direkte fiendtlige. At dette betyr kroken på døra<br />
for ELP, skulle vel være unødvendig å si...<br />
Dette er albumet du kun kjøper for å bevise din<br />
dårlige smak for verden rundt deg.<br />
1 GENTLE GIANT<br />
1975<br />
Gentle Giant er bandet som på alle måter beviser<br />
at det er veldig vanskelig å bli profet, ikke bare i<br />
eget land, men<br />
også i egen tid.<br />
Når de kommer<br />
sammen tidlig på<br />
syttitallet, representerer<br />
de et av<br />
de friskeste pustene,<br />
ikke bare<br />
innen progen, men<br />
innen populærmusikken<br />
generelt.<br />
Den klassisk<br />
skolerte keyboardisten<br />
Kerry Minnear<br />
komponerer sammen<br />
med brødrene Phil (blås,<br />
vokal), Ray (bass, fiolin og<br />
vokal) og Derek Shulman<br />
(vokal, sax) noe så originalt<br />
som fengende progrock. På albumet<br />
Free Hand fra 1975 klaffer det<br />
på absolutt alle vis. Låtene er passe lange og<br />
spenner over alt fra tøffe rockere, vare ballader,<br />
middelaldermusikk, komplekse progutflukter,<br />
vanvittig dyktig utførte vokalharmonier, sinnssyke<br />
polyrytmer og kontrapunkt. Produksjonen er<br />
ryddig og kompetent, og bandet viser at det på<br />
absolutt alle måter er de ypperste leverandører<br />
av iørefallende progrock.<br />
1978<br />
Dette året er ikke noe snilt år mot Gentle Giant.<br />
De blir oversett av det engelske publikummet,<br />
stadig færre kjøper skivene deres og musikken<br />
har ingen naturlig plass i en musikalsk verden<br />
der tre grep, fire-fjerdedeler, mord i blikket,<br />
treffsikre spyttklyser og anti-establishment holdning<br />
er dagens tekst. På et eller annet tidspunkt<br />
setter bandet seg ned og finner ut at den eneste<br />
måten de kan få noe som minnet om penger i<br />
kassa på, er ved å gjøre musikken mer tilgjengelig<br />
for de store massene. Resultatet blir Giant for<br />
a day...<br />
For dem som har hørt On Reflection, The Runaway<br />
og Cogs in cogs og latt seg forføre av polyrytmer,<br />
snertne melodilinjer, vanvittige vokalprestasjoner<br />
og snurrige vendinger, kommer Giant for a day<br />
som et sjokk. Låttitler som Spooky Boogie, Little<br />
Brown Bag og It’s Only Goodbye burde få varselbjellene<br />
til å ringe. Når så skiva avspilles, innser<br />
man en ting veldig klart: Gentle Giant kan bare<br />
ikke spille rett-frem rock! Prøv å tenke deg et<br />
skikkelig dårlig pubrockband som spiller låter<br />
som får DDE til å fremstå som raffinert, så er du i<br />
nærheten av hva Gentle Giant presterer på denne<br />
skiva. Bandet går i den fella at de tror at å forenkle<br />
musikken er det samme som å forsimple og<br />
fordumme den, men der tar de skammelig feil. Å<br />
skrive gode, enkle rockelåter krever sin mann,<br />
det er ikke bare å kutte ut alt raffinement fra en<br />
proglåt. Kompet er statisk, enerverende og lite<br />
dynamisk, synthene låter utdaterte, Derek Shulman<br />
synger tidvis veldig surt, og når de lar trommis<br />
John Weathers trå til med vokal på et par<br />
låter, ser vi konturene av det største artistiske<br />
fallet innen progrocken noensinne. Produksjonen<br />
låter rar og boksete, med masse hard og ekkel<br />
romklang. Å plukke ut enkeltlåter som utmerker<br />
seg, er vanskelig, for aldri har vel ei skive hatt<br />
så jevnt lavt nivå på låtmaterialet. Denne burde<br />
virkelig kjøpes for å skjønne hvor langt man kan<br />
VIRKELIG synke.<br />
Queensryche har nylig gitt ut en konsert<br />
DVD med materiale fra turneen de gjorde<br />
sammen med DreamTheater sommeren 2003.<br />
Symforockbandet Pilgrym er i studio for å<br />
spille inn et nytt album.<br />
Side 6 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong>
Vi snakker med…<br />
Håkon Graf<br />
Håkon Graf var en av de viktigste aktørene<br />
innenfor den progressive rocken/jazzrocken<br />
på 70-tallet i Norge. Som keyboardist<br />
og låtskriver i Ruphus på deres tre<br />
første album var han toneangivende og<br />
med på å farge bandets sound og utvikling<br />
i perioden 1972-76. En utvikling som<br />
involverte musikalske krumspring innenfor<br />
sjangre som heavyprog, symforock og<br />
jazzrock. I kjølvannet av Ruphus fulgte<br />
det flere prosjekter i jazzrock-landskapet,<br />
som Moose Loose samt Blow Out.<br />
Intervjuet er gjort av Simen Viig Østensen<br />
Transkribert av Jon Christian Lie<br />
Plateomtaler ved Sven Eriksen<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hvordan startet din interesse for musikk?<br />
Håkon Graf: Jeg vokste opp i en musikkaktiv<br />
familie, en familie som omfattet ganske turbulente<br />
forhold. Min mor var religiøst anlagt og<br />
svært opptatt av livets alvor og krefter. Hun hadde<br />
et sterkt Gudspreget forhold til musikk og<br />
fokuserte mye på hva som var riktig/galt,<br />
godt/dårlig, oppbyggende/nedbrytende i henhold<br />
til musikk. Hun var utpreget emosjonell,<br />
mer kanskje typisk sydeuropeisk og lidenskapelig,<br />
noe som gav seg utslag i en del grining, skrik<br />
og skrål og slik - hvilket kan sies å være bra på<br />
en måte, men å utelukkende fremstå som emosjonell<br />
kan lett gå over stokk og stein enkelte<br />
ganger. Min morfar Rolf Myklebust jobbet med<br />
folkemusikk i NRK og var en litt perifer radiostemme<br />
i oppveksten.<br />
Jeg begynte i musikkbarnehage der jeg skrangla<br />
på noen tamburiner, hoppet og spratt. Hjemme<br />
ble jeg fostret opp på klassikerne som Beethoven,<br />
Bach og Chopin, dvs. europeisk kunstmusikk<br />
samt en del religiøse viser. Jeg fikk tidlig et<br />
veldig sterkt forhold til musikk, det være seg<br />
både for og imot. Hva musikken fortalte og hva<br />
som lå bak ble viktig for meg. Mitt forhold til<br />
musikk ble etterhvert ganske organisk. Jeg gikk<br />
helt inn i musikken, eller den kom til meg, og<br />
ble der helt til jeg tok den bort.<br />
Popmusikk<br />
Interessen for popmusikk var svært delt, minnes<br />
jeg. Jeg er født i 1955 og fordøyde de samme<br />
inntrykkene som barn og ungdom flest gjorde på<br />
den tida i 1962-63, med band som Beatles og<br />
Rolling Stones. Beatles likte jeg, men Stones likte<br />
jeg ikke. Der var det et veldig sterkt skille.<br />
Stones ble for meg en aggresjon som ikke hadde<br />
et nyansert uttrykk.<br />
Klassisk piano begynte jeg med som seksåring,<br />
og etterhvert startet vi enkelte gutteband på<br />
skolen. Ofte ble jeg hengende i vinduet ved<br />
Manglerud ungdomsklubb. Jeg fikk nemlig ikke<br />
lov til å gå inn der fordi jeg var for ung. Jeg ble<br />
sittende utenfor og hørte på en del av de bandene<br />
som spilte der, som f.eks. The Beatnicks,<br />
Vanguards og Dream (med Terje Rypdal).<br />
På denne tiden gikk jeg på Manglerud skole, men<br />
ble etterhvert meldt over til KG på ungdomsskole.<br />
Da kom jeg nærmere i kontakt med byen og<br />
ble hengende i Steen & Strøms platebutikk. En<br />
dag jeg var der oppdaget<br />
jeg Jimmy Smith, og da<br />
var jeg så godt som huka.<br />
Jeg var vel rundt 13-14 år<br />
på denne tiden, og da ble<br />
det jazz for alle penga.<br />
Jeg hadde improvisert og<br />
laget en del musikk på<br />
piano og følte at jeg<br />
ønsket å spille sjøl, fremfor<br />
å fremføre det en<br />
annen komponist hadde<br />
skrevet. Så gikk det noen<br />
år og jeg begynte å jobbe<br />
på Hagstrøm Musikk. Der<br />
gikk jeg rundt og testet<br />
ulike orgler. Hammond<br />
var vel egentlig tingen,<br />
men jeg fikk også testet<br />
ut noen italienske orgler.<br />
Shimmy<br />
<strong>Tarkus</strong>: Jeg har inntrykk av at Hagstrøm Musikk<br />
var et slags sentrum for mye av det som skjedde i<br />
musikkmiljøet i Oslo på denne tiden. Stemmer det?<br />
Håkon Graf: Ja, du kan si det slik, og Arne<br />
Schulze (Popol Vuh/Ace) jobbet også der i sin<br />
tenåringsperiode. Hvis vi nå hopper til 1972, og<br />
til det første ordentlige bandet jeg spilte i som<br />
var Shimmy. Dette var folk som hadde vært innom<br />
butikken og hørt meg spille, og de spurte om<br />
jeg ville være med i et band. Jeg syntes egentlig<br />
det hele var en smule merkelig for de skulle spille<br />
låter av andre grupper. De ville fremføre materiale<br />
av Uriah Heep, Deep Purple og Three Dog<br />
Night, men jeg skjønte ikke helt hvorfor de skulle<br />
det. Min helt genuine oppfatning var at hvis vi<br />
skulle starte et band så måtte vi skape og spille<br />
musikk slik at uttrykket ble originalt.<br />
I butikken ble jeg presentert for en del stoff som<br />
Ole Petter Engebretsen (sønnen til direktøren)<br />
spilte – som eksempelvis Gentle Giant, King<br />
Crimson og andre engelske progressive jazz-rockpop-kombinasjoner,<br />
hvilket var interessant i og<br />
for seg. Men jeg var nok egentlig mer en jazzfyr.<br />
Det var jazzens improvisasjon, lek og virtuositet<br />
som fascinerte meg, men fordi jeg hadde erfaring<br />
og peiling på klassikere og harmoniske konstellasjoner<br />
var det lett for meg å lage musikk i den<br />
sjangeren som disse gutta hadde idoler innenfor.<br />
Dette imponerte de andre i bandet, men jeg<br />
skjønte ikke hvorfor for dette var jo så enkelt.<br />
Jeg kunne etterligne det veldig fort, for det var<br />
veldig enkle komposisjoner harmonisk og teknisk,<br />
rent bortsett fra visse gitarsolo-ting.<br />
I denne perioden var også image svært viktig.<br />
Ting som hårfrisyrer, stemmer og anlegg hadde<br />
vesentlig betydning, og utstyr var viktig. Det<br />
skjønte jeg heller ikke noe av! Hvor mange kasser<br />
vi greide å stable opp på hverandre, og hvordan<br />
den forsterkeren som stod på toppen så ut<br />
etc... Det var jo helt absurd for meg. Ålreit lyd<br />
var det greit å ha, men etter at du hadde fått<br />
det, var det musikken det handlet om. Det var<br />
ikke alt det andre.<br />
Ruphus tar form<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hvordan hadde det seg at du havnet i<br />
Ruphus?<br />
Håkon Graf: Shimmy hadde øvingslokale på<br />
Nesodden og en dag kom det innom noen folk<br />
som tidligere hadde spilt i bandet. De skulle nå<br />
bytte ut noen medlemmer i et band de kalte<br />
Ruphus. Ruphus tok form sent i 1972 og i løpet<br />
av perioden 1972-76 kreerte vi tre LP’er. New<br />
Born Day (1972) var den første, Ranshart”(1974)<br />
den andre, og Let Your Light Shine (1976) var den<br />
tredje.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Stilmessig varierte Ruphus en del fra<br />
album til album, og det kunne virke som om gruppa<br />
var i en stadig progresjon?<br />
Håkon Graf: Jeg opplevde det slik at den første<br />
perioden var til dels heavy-orientert, og mer i<br />
retning av heavyrock/pop. Da var jeg mest involvert<br />
i orgeldominerte ting, og beveget meg litt<br />
inn i Emerson, Lake & Palmer-terrenget. På denne<br />
tiden hadde vi to gitarister med svære anlegg<br />
og en masse stæsj, noe jeg egentlig var litt skeptisk<br />
til. Jeg merket meg at “disse gitarfolka”<br />
etterhvert ble veldig dominerende personligheter.<br />
Både lydmessig og på andre måter. Gitaren<br />
ble liksom senteret, mens de andre skulle være<br />
tilnærmet komp. Det hadde jeg ikke helt sansen<br />
for. Jeg var jo ganske opptatt av gitarmusikk,<br />
men det var mer jazzrelaterte ting som Wes<br />
Montgomery, George Benson og slike. Som du<br />
vet, de har en helt annen innfallsvinkel.<br />
Det endte med at vi ble ganske gode kamerater<br />
til slutt, til tross for ulike ståsteder. Det som<br />
skjedde var at jeg ble en slags musikalsk koordinator<br />
samt komponist/arrangør. Jeg ble også<br />
opptatt av hva de andre hadde av egenskaper og<br />
personligheter, slik at jeg fikk sydd det hele sammen.<br />
Det var ikke et dominansbehov egentlig.<br />
Mer at jeg ble brukt til å sette folks personligheter<br />
sammen i en setting, som gjorde at de ble tilfreds.<br />
Slik at de både fikk spilt og vært seg sjøl.<br />
Det kan kanskje hende at noen er uenige i denne<br />
fremstillingen, men det er i hvert fall mitt inntrykk.<br />
Det ble til at vi jobbet med en ganske personlig<br />
variant av organisk plassering i det landskapet<br />
som vi kalte symforock.<br />
Symforock<br />
<strong>Tarkus</strong>: Symforocken gjorde seg vel kanskje mest<br />
gjeldende på det andre albumet, Ranshart?<br />
Håkon Graf: Da jeg hadde blitt introdusert for<br />
Yes. Yes var jo intelligent, raffinert og bestod av<br />
faglig sterke folk – noe jeg fikk veldig sansen for<br />
utfra en klassisk europeisk bakgrunn. Ikke afrokulturelt,<br />
men veldig europeisk. Svært lydbilde,<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong> Side 7
mye improvisasjon og virtuositet samtidig som<br />
det var lange, digre forløp og høy grad av kompleksitet.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Et spørsmål for alle orgel-freaks; hva<br />
slags orgel benyttet du i Ruphus?<br />
Håkon Graf: Jeg hadde fått tak i et Hammondorgel,<br />
type BC-modell. Den ser akkurat ut som en<br />
B3, men er laget før Leslie-kabinettet ble oppfunnet.<br />
Det innebærer at orgelet hadde to tonegeneratorer<br />
for å skape en slags chorus-effekt.<br />
Den ene var stemt litt forskjellig fra den andre,<br />
slik at tonen virkelig svevde! Orgelet stod plassert<br />
på et menighetshus i Prinsdal, og hadde<br />
visstnok blitt benyttet under nazi-gudstjenester i<br />
Majorstua kirke under krigen (!), og ble senere<br />
nedgravd i en bunker. Siden ble det tatt opp<br />
igjen og satt på Landbruksutstillingen på Lambertseter<br />
i 1962, før det altså havnet i Prinsdal.<br />
Orgelet hadde fullt pedalsett, tonekabinett og to<br />
manualer. Et svært og flott orgel. Jeg fikk høre<br />
om orgelet da jeg var ekspeditør på Hagstrøm.<br />
Det kom en fyr fra Abildsø innom en dag, som<br />
viste seg å være ungdomsleder i denne menigheten.<br />
Han sa;<br />
“Du vet, det orgelet der skulle du hatt. Det er jo<br />
jævlig bra, og menigheten skjønner ikke hva de<br />
har en gang. Nå skal de ha seg pipeorgel der ute!<br />
Fyren som spiller orgel der er utdannet organist<br />
og er ikke fornøyd med det. Dette blir helt feil,<br />
mener han.”<br />
5000 kr. skulle de ha for orgelet, og jeg kjøpte<br />
det. Vi bar og sleit på det i forskjellige turnébusser<br />
med Ruphus...<br />
Stort apparat<br />
Med i bandet hadde vi mange dyktige folk. Asle<br />
Nilsen (bass, fløyte), som i dag driver med PAutstyr,<br />
var en veldig god organisator og flink<br />
med økonomi. Han la opp lange løp med nedbetaling<br />
av lån, kjøp av busser og bygging av PAanlegg.<br />
Hans Petter Danielsen (gitar), som i dag<br />
er studiotekniker, satt hjemme på Tåsen og loddet.<br />
Han kjøpte sponplater og materiale og bygde<br />
PA-anlegg fra bunnen av. Det endte med at vi<br />
hadde et svært apparat som omfattet buss, køyesenger,<br />
sjåfører, bærehjelp, logoer, plakater etc.<br />
I tillegg fikk vi etterhvert platekontrakt. Det<br />
skjedde etter at vi hadde spilt i et radioprogram i<br />
NRK for Erling Wicklund. Det må ha vært i 1972-<br />
73. Den samme tapen ble brukt til å presentere<br />
musikken for Polydor. Jeg husker ikke akkurat<br />
hvor mange komposisjoner vi spilte inn, men jeg<br />
var nok ganske dominerende på komponistsiden.<br />
Herbie Hancock<br />
En dag dumper jeg borti en merkelig skrue av en<br />
fyr som heter Jon Eberson, og jeg havner på fest<br />
hjemme hos han. Eberson spilte ei plate av Herbie<br />
Hancock & The Headhunters. Da skjedde det noe<br />
med meg altså! En slags energiforandring. Jeg tok<br />
helt av og kjente at det skjedde noe inne i meg<br />
som gjorde at det åpnet seg helt nye rom i forståelsen<br />
og opplevelsen av liv og musikk. Her fikk<br />
jeg kombinasjonen av jazz som jeg hadde fått via<br />
Jimmy Smith, via min interesse for be-bop-jazz,<br />
samt en nesten barnslig lekenhet. Jeg opplevde<br />
intellektualiteten - altså innsikten og fagligheten<br />
gjennom den europeiske komposisjonsdelen.<br />
Dette var en form for energi, trøkk og groove<br />
som jeg ikke hadde hørt før. Jeg hadde jo hørt<br />
en del på Steve Wonder, James Brown og svart<br />
musikk, men jeg syntes det ble for monotont i<br />
lengden. Her fantes det noe som tok tak i det<br />
elementet også. Derfra gikk det et par måneder<br />
og jeg kjente at jeg ikke lenger greide å være i<br />
den stramt arrangerte formen, men ønsket å søke<br />
inn i dette landskapet.<br />
Jeg byttet ut orgelet med elpiano og alt det som<br />
hørte med i keyboardpakka som var typisk for<br />
denne stilen. Minimoog hadde jeg allerede, og<br />
det viste seg at det fantes nye bruksmåter for<br />
dette instrumentet i denne sjangeren, nærmere<br />
bestemt innenfor funk/jazz. Weather Report og<br />
deres Mysterious Traveller hørte jeg umiddelbart<br />
etterpå og tok like mye av. Dette ble helt réelle<br />
ting for meg og da opplevde jeg alt annet som<br />
helt låst. For meg var dette snakk om livet, om<br />
kulturer og måter å leve på.<br />
Moose Loose<br />
Jeg begynte å musisere med Jon Eberson i en<br />
helt annen form for samspill. De faste bandene<br />
som bestandig skulle konkurrere med andre band<br />
Ruphus 1975. Håkon Graf <strong>nr</strong>. 2 fra venstre<br />
løste seg opp, slik at det ble lagt fokus på musikere<br />
som spiller sammen - kort og godt. Gruppa<br />
fikk navnet Moose Loose og bestod av Espen Rud<br />
(trommer), Pål Thorstensen (bass), Jon Eberson<br />
(gitar), Trond Villa (fiolin) i tillegg til meg på<br />
keyboards. Jeg mistenker at Eberson muligens<br />
hadde en slags Mahavishnu Orchestra-modell i<br />
tanken bak dette bandet.<br />
Jan Hammer som var keyboardist i nevnte band,<br />
tok meg også helt med storm. Han hadde bidratt<br />
med mye flott østeuropeisk kultur i sine jazzimprovisasjoner<br />
samt en minimoog-teknikk og<br />
elpiano-lyd som var helt personlig. Han hadde virkelig<br />
gått inn i disse instrumentene og funnet<br />
frem til lyder som ingen andre hadde. Da begynte<br />
jeg å høre på helt andre former for musikk og gikk<br />
helt bort fra det pompøse, store rockete opplegget.<br />
Club 7<br />
Jeg havnet i et miljø på Club 7. Dette var i 1975-<br />
76 og på denne tiden kom faktisk min far inn<br />
som en motiverende faktor. I motsetning til min<br />
mor, som var mer bekymret for miljøet og etiske<br />
verdier, synd og skam - feide han det bare vekk<br />
og fikk meg til å fokusere på det å drive med<br />
musikk. Jobbe, øve og være streit. Ikke behøve å<br />
dope seg sønder å sammen for å skjønne noe,<br />
eller henge nede i mørke kjellere med sikkerhetsnåler<br />
i tunga (!). Det gikk mer på å spille og forstå,<br />
å studere og gå inn i ting. Stå opp om mårran<br />
rett og slett og begynne å arbeide! Club 7 ble<br />
et senter der vi hadde mat, øvingsrom, et møtested<br />
og et miljø vi ble en del av. Der vanket Jon<br />
Eberson, Jon Christensen, Balke-brødrene, Sveinung<br />
Hovensjø, Sigurd Køhn og en del andre folk<br />
som dukket opp. Vi dro i gang et slags partyband<br />
der vi holdt på med afrikansk folkemusikk og<br />
improvisasjon. Vi hadde hele tiden fire-fem konstellasjoner<br />
gående samtidig og nye samspillsformer<br />
tok stadig form.<br />
Let Your Light Shine<br />
<strong>Tarkus</strong>: På denne tiden utkom Ruphus tredje<br />
album Let Your Light Shine (1976), et album som<br />
markerte et vesentlig veiskille for gruppa. Symforocken<br />
var byttet ut til fordel for jazzrock og dette<br />
ble vel også ditt siste album med Ruphus?<br />
Håkon Graf: Det albumet var et slags forsøk fra<br />
min side, på å bringe med meg Ruphus-konseptet<br />
ut i den nye dimensjonen jeg hadde oppdaget. Vi<br />
fikk med oss Terje Rypdal som produsent og<br />
resultatet ble en løsere, åpen organisert form for<br />
jazz/fusion. Det hele begynte å løsne litt og tok<br />
andre former. Jeg har faktisk hørt veldig mye bra<br />
om det albumet i ettertid.<br />
Etter en konsert på Club 7 ble jeg kontaktet av<br />
en tysker som studerte i Norge. Han påstod han<br />
kunne sette opp en turné i Tyskland. Jeg var nok<br />
litt halvskeptisk så jeg sendte han videre til Asle<br />
Nilsen. Da sluttet jeg vel i Ruphus ca. en måneds<br />
tid etterpå. To-tre uker etter det igjen hadde<br />
denne fyren ordnet en måneds turné i Tyskland.<br />
Gjennom Let Your Light Shine åpnet det seg et<br />
marked der nede som viste seg å være stort og<br />
mottakelig for akkurat denne musikkformen. Det<br />
var greit nok. Jeg var opptatt av å spille med<br />
mange forskjellige folk og produsere. Jeg lærte<br />
mye nytt og utviklet meg.<br />
Hawk On Flight<br />
Jon Eberson og jeg hadde vært i Sverige en tur,<br />
på en slags alternativ Grand Prix festival. Der<br />
fikk vi høre en bassist som het Matz Nilsson, og<br />
det endte med at han ble med i Moose Loose.<br />
Etter å ha spilt inn ei skive med Moose Loose<br />
som het Transition (1977) bestemte jeg meg for å<br />
starte opp et eget band. Bandet ble hetende<br />
Hawk On Flight og der fikk jeg med meg Matz<br />
Nilsson (bass), i tillegg til to, litt yngre folk fra<br />
Gøteborg, dvs. Ulf Wakenius (gitar) og Niels<br />
Nordin (trommer).<br />
Navnet Hawk On Flight ble vel egentlig laget av<br />
en slags stund-poet fra Gøteborg. Vi hadde jo<br />
ikke noe navn på dette bandet vårt og spilte kun<br />
det vi var hypp på. Vi gjorde noen jobber i Gøteborg<br />
og der var det en fyr som ble kalt “Pära”<br />
som gikk rundt og sa ting... En slags skald, og en<br />
ganske artig fyr. Han sa;<br />
“Du Håkon..., fan det bandet här låtar som en<br />
jävla flight va (?)...som kommer inn over New<br />
York om natten eller Los Angeles eller noe altså...<br />
En Håkon flight altså? Fan, ved slickt<br />
sound! Vilken urban sound ni har altså...”.<br />
Hawk On Flight ble derfor bandets navn.<br />
Etterord<br />
Det bør nevnes at Håkon Graf også var involvert i<br />
jazzrockgruppa Blow Out, et band ellers bestående<br />
av Jon Eberson, Sveinung Hovensjø, Jon<br />
Christensen og Miki N’Doye. Etter dette fulgte<br />
Side 8 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong>
det en turné med Terje Rypdal, og Håkon gjorde<br />
også flere konserter med Jan Garbarek. På 80-tallet<br />
dro han i gang bandet Grafitti, et band som lå<br />
noe mer i jazz/funk-landskapet. Han har turnert<br />
i Japan, Europa og USA, opptrådt på en rekke<br />
store jazzfestivaler i hele verden. I dag er Håkon<br />
fremdeles en aktiv musiker og er bl.a. involvert i<br />
prosjekter som Salsadip og Los Soneritos.<br />
Bildene er hentet fra:<br />
Boka “Norge i Rock Beat og Blues - del 2” av Willy B,<br />
Håkon Grafs hjemmeside og ulike Ruphus CD-booklets.<br />
De tre essensielle Ruphusplatene<br />
- alle med Håkon Graf<br />
New Born Day (1973)<br />
Heavy-prog med to vokalister, Rune Sundby og<br />
Gudny Aspaas. Ikke minst når de to synger sammen<br />
gir plata en<br />
viss soul-følelse.<br />
Men her er også<br />
helt tydelige proginfluerte<br />
ting, ikke<br />
minst i kompet som<br />
allerede nå har et<br />
klart Yes-preg. Graf<br />
konsentrerer seg i<br />
hovedsak om Hammond,<br />
og med en<br />
spillestil ikke ulik Tony Kaye (tidligere organist i<br />
Yes) forsterkes inntrykket av plata som en<br />
soul/jazz-utgave av tidlig Yes iblandet litt “Vertigo-prog”.<br />
Gudny Aspaas markerer seg som en<br />
kraftfull vokalist, en stemme som musikk-Norge<br />
skal få mye glede av.<br />
LP: Polydor 1973<br />
CD: Pan Records 1993<br />
Ranshart (1974)<br />
Her har fascinasjonen for Yes virkelig tatt grep.<br />
Begge vokalistene fra debutalbumet er borte og<br />
har blitt erstattet<br />
med Jon Anderson-<br />
”soundalike” Rune<br />
Østdahl. Graf har<br />
supplert Hammondorgeled<br />
med tidsriktige<br />
Minimoog og<br />
Mellotron, og Ranshart<br />
er en gjennomført<br />
symfonisk<br />
progplate. Låtmaterialet<br />
holder bemerkelsesverdig godt den dag i<br />
dag. En av de beste norske 70-talls progplatene.<br />
LP: Polydor 1974<br />
CD: Pan Records 1999<br />
Let Your Light Shine (1975)<br />
Ute av gruppa er Rune Østdahl, likeså Yes-taktene.<br />
Gudny Aspaas er tilbake, og med Terje Rypdal<br />
som produsent er det duket for jazz-rock.<br />
Graf konsentrerer seg om elpiano, Minimoog og<br />
string-synth, og<br />
låtene Sha Ba Wah<br />
og Corner/Second<br />
Corner er gode<br />
eksempler på bandets<br />
nye retning.<br />
Plata veksler fra<br />
det glimrende til<br />
noe som grenser<br />
mot det glattpolerte<br />
fusion-soundet<br />
bandet skulle presentere på sine senere plater,<br />
men den er akkurat kreativ nok til at den er<br />
interessant også for prog-fans.<br />
LP: Polydor 1976<br />
CD: Brain Records<br />
Prog-pludder<br />
Erg var en avlegger av Pallas som eksisterte<br />
i en liten periode i 1984. Nå har besetningen<br />
kommet sammen igjen for å gjøre nyinnspillinger<br />
av låtene som ble skrevet på<br />
denne tiden. Vokalist Euan Lawson skal<br />
synge. Mer informasjon finner du på<br />
www.ergmusic.co.uk<br />
<strong>29</strong>. juni slipper Rush sitt neste album<br />
Feedback. Dette er et album fullt av coverlåter<br />
som har påvirket bandet på en eller<br />
annen måte.<br />
Glass Hammer har i disse tider sluppet en<br />
live DVD.<br />
I august skal Dream Theater og Yes spille<br />
et knippe konserter sammen.<br />
Etter noen års pause, er bassist Jeff Berlin<br />
(best kjent fra bandet Bruford) klar med et<br />
nytt soloalbum kalt Lumpy Jazz.<br />
Når dette leses er en ny DVD med Pink<br />
Floyd ute. Tittelen er Inside Pink Floyd: A<br />
Critical Review 1967 – 1996.<br />
Trent Gardner har nå avsluttet skriveprosessen<br />
I forkant av et nytt Magellan-album<br />
som kan ventes i november på Inside Out<br />
Music.<br />
Pendragon har et nytt forum for alle fans av<br />
bandet på www.pendragon.mu/forum<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong> Side 9
Vis oss platesamlingen dis og vi skal si deg hvem du er…<br />
Hjemme hos… Jarle Storløkken<br />
Jarle Storløkken (27) har markert seg som<br />
en spennende musiker i en rekke musikalske<br />
sammenhenger som Dead Dino<br />
Storage (et band som spiller coverlåter av<br />
store helter som Genesis, Yes, Frank<br />
Zappa, King Crimson, Gentle Giant og en<br />
rekke andre store proghelter), S.U.A.N.<br />
(glimrende pop med medlemmer fra gamle<br />
Ravana og Operasjon Dødsverk) og<br />
Panzerpappa (et avantrockband som også<br />
befolkes av undertegnede...).<br />
Del 3<br />
Trond Gjellum<br />
U<br />
ndertegnede har kjent Jarle i noen år nå,<br />
og har alltid vært fascinert av hans vide<br />
musikksmak og omfattende platesamling,<br />
og jeg synes det derfor kunne være interessant<br />
for <strong>Tarkus</strong>’ lesere å få innblikk i en platearkivet<br />
til en norsk progrockmusiker. Så en fin maikveld<br />
satte vi oss ned for å se hva som skjulte seg i platehyllene...<br />
En god start....<br />
<strong>Tarkus</strong>: Som førsteskive ut i vår lille seanse, har<br />
jeg plukket ut 5uu’s og deres album Crisis in Clay.<br />
Jarle: Oi, oi, oi. Dette var ikke den første skiva<br />
jeg hørte med 5uu’s, men den første skiva jeg<br />
hørte om med dette bandet. Jeg leste om den i<br />
magasinet The Wire, og der ble den kåret av en<br />
skribent til å være den beste skiva i 1997. Jeg<br />
var veldig fan av The Wire på den tiden, og måtte<br />
jo derfor sjekke ut denne skiva. Jeg fikk<br />
bestilt den hos GFT i Storbritannia, og ble vel<br />
med denne offer for min “andre progressive oppvåkning”.<br />
Den har jo også dratt i gang interessen<br />
for COMA-bevegelsen, som jeg skal skrive en<br />
hovedoppgave om i musikk hovedfag. Dette er ei<br />
skive som er imponerende på mange måter. Det<br />
er uhyre konsise komposisjoner, der enormt mye<br />
puttes inn i tre minutter lange låter. Det er jo<br />
heller ingen som produserer som Bob Drake, han<br />
gjør ganske enkelt unike ting med miksekonsollen.<br />
5uu’s har også en god kombinasjon av avantagardistisk<br />
særhet og killer riff. De finner tøffe<br />
rocke riff som går lenge med mye tøft på toppen.<br />
De er jo tross alt et rockeband, og de løser de<br />
musikalske utfordringene med et band i tradisjonelt<br />
rockeformat. Det fortjener respekt.<br />
Jeg synes denne skiva er klart best i 5uu’s katalogen.<br />
Her opplever jeg dem mer som band, mens<br />
jeg sitter igjen med et inntrykk at det etterhvert<br />
er blitt mer for Dave Kermans soloprosjekt å regne.<br />
Jeg synes den siste Abandonship er helt OK,<br />
men Crisis in Clay er det største øyeblikket, uten<br />
tvil.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Vi skal videre til noe mer lettstemt: Spock’s<br />
Beard og deres V. Du tør å bekjenne at du liker<br />
neo-prog?<br />
Jarle: Hva skal jeg si? Det var vel Rune Schau<br />
som introduserte meg for dette bandet. Han<br />
anbefalte meg The Light. Jeg kjøpte den og skiva<br />
som kom etterpå Beware of Darkness, og jeg<br />
synes vel fortsatt at disse er de to beste skivene<br />
til bandet. Jeg falt vel litt for den litt poppete<br />
tilnærmingen deres, en litt sånn hook-basert<br />
progrock, med tydelige gode melodilinjer. Men<br />
jeg synes<br />
de er blitt<br />
litt forflata<br />
og<br />
uinteressante.<br />
Den<br />
litt forfinede<br />
og<br />
raffinerte<br />
musikken<br />
har kommet<br />
litt i<br />
bakgrunnen.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Noen har kalt dem progens svar på “boyband?<br />
Jarle: Det låter jo faktisk litt sånn. Firestemt<br />
vokal, nynnbare melodier... jo det er jo noe du<br />
finner hos boyband også. Men det er dyktige folk<br />
som jeg tror kan heve seg litt etter at Neal Morse<br />
er ute etter litt spirituell villedning.<br />
Spirituell jazz<br />
<strong>Tarkus</strong>: Apropos spirituell villedning. Nå skal vi<br />
over til ei skive med en artist som hyller scientologiens<br />
far L. Ron Hubbard på skivene sine. Vi snakker<br />
nemlig om pianisten og komponisten Chick<br />
Corea. Jeg har plukket ut skiva The Leprechaun.<br />
Jeg vet du liker Chick Corea, og hva synes du om<br />
denne skiva?<br />
Jarle: Her snakker vi om en av de som er “topp<br />
tre” med Chick Corea, så her har du truffet blink.<br />
Han har gjort mye forskjellig, men denne er helt<br />
der oppe. Mye av æren for at denne skiva er så<br />
bra, skal trommeslager Steve Gadd ha. Han gjør<br />
ting som er helt enorme og som tilfører hver<br />
eneste låt en helt egen karakter. Her er Coreas<br />
mest progressive periode, og her er det ikke bare<br />
“klassisk” jazz, han blander også inn elementer<br />
av samtidsmusikk og progrock.. Når det gjelder<br />
hans kobling opp mot L. Ron Hubbard, så utgjør<br />
dette et veiskille i karrieren hans. Før han kom<br />
under Hubbards veiledning, hadde han spilt veldig<br />
introvert musikk, han spilte liksom mest for<br />
seg sjøl.<br />
Men nå<br />
blei det<br />
mer spilleglede,<br />
raus holdning<br />
og<br />
formidlerglede<br />
over hele<br />
linja. Så<br />
dette var<br />
jo på en<br />
måte positivt,<br />
det<br />
er ikke et trist øyeblikk på disse skivene! Så det<br />
er vel ikke tvil om at dette kan spores tilbake til<br />
Hubbard på godt og vondt.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Litt mer jazz. Fretlessbassistenes fretlessbassist,<br />
nemlig Jaco Pastorius og liveskiva Invitation.<br />
Jarle: Liveskive med storbandbesetning som spilte<br />
inn Word of Mouth - skiva. Jeg hadde et veldig<br />
kick på han en perioden og leste biografien<br />
hans. Jeg ble veldig fascinert av hans uberegnelighet,<br />
samtidig som han var så dedikert til<br />
instrumentet som få andre og han øvde absolutt<br />
hele tiden. Dette gjorde han til en glimrende<br />
bassist, og han har farget alt som har med jazzbass<br />
å gjøre. Åpningskuttet på denne skiva er<br />
helt enormt. Å spille så fort, men likevel avslappet<br />
er utrolig. Han mister ikke et beat, han var<br />
en kunstner på instrumentet sitt. Men det gikk<br />
jo utenfor etter hvert. Stort narkoforbruk og<br />
ikke helt god mental helse var vel faktorer som<br />
Side 10 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong>
akte han i grava. Jeg hørte han forøvrig først<br />
Weather Report, det klassiske fusion bandet...<br />
<strong>Tarkus</strong>: Ja, hvordan er ditt forhold til fusion?<br />
Jarle: Jeg hørte fusion allerede i 8 -9. klasse,<br />
fordi jeg har en onkel som er jazzmusiker og<br />
spilte dette for meg. Han introduserte meg for<br />
Mahavishnu og Weather Report, og som rockeinteressert<br />
ungdom blei jeg fascinert av dette,<br />
siden det hadde groove og beat fra rock kombinert<br />
med soloer og improvisasjon fra jazz og. Disse<br />
to bandene er to favoritter, og I sing the body<br />
electric med Weather Report og The Inner Mounting<br />
Flame med Mahavishnu Orchestra er vel helt<br />
klart mine fusionfavoritter. Som tredjealbum Live<br />
at the Fillmore West med Miles Davis.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Her kommer ei skive jeg veit du liker<br />
godt. Nemlig Zamla Mammaz Manna og skiva<br />
Familjesprickor.<br />
Jarle: Nok en favoritt, ja, og det fremstår nok<br />
som det utvilsomme favorittalbumet. Konsistent,<br />
enhet i formen, systematikk i galskapen, kraftpakke,<br />
alt dette er ord som beskriver denne skiva<br />
på en god måte. Her finnes alt fra det maniske<br />
åpningsspor til snillere nesten - ballader. Det er<br />
et voldsomt spenn i uttrykk som på de tidligere<br />
skivene, men her funker det bedre. Zamla lager<br />
en veldig snerten musikk som er utrolig dyktig<br />
utført og komponert. Det er et stort spenn musikalsk<br />
som de makter å uttrykke med en vanlig<br />
rockebesetning. De er noe så enkelt som en rockekvartett<br />
uten ekstra<br />
bidrag.<br />
Imponerende!<br />
(Keyboardist)<br />
Lars<br />
Hollmer<br />
har jo<br />
også en<br />
gudegave<br />
for å skrive<br />
gode<br />
melodier.<br />
Det kan<br />
ikke gå gærent med et sånt lag som dette.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Zamla er instrumentalmusikk, noe jeg ser<br />
mye av i samlinga di. Har du en forkjærlighet for<br />
slik musikk?<br />
Jarle: Når man lager instrumentalmusikk, må<br />
tenke og komponere på en annen måte. Man kan<br />
ikke la låtene bæres av vokal ved at man har en<br />
vokallinje gående oppå en enkel akkordrekke.<br />
Dette tiltrekker meg. Hollmer får i høyeste grad<br />
til nettopp dette. Selv om Zamla har en vokallåt<br />
med her og der, så er det dét instrumentale som<br />
står i fokus. Lars Hollmer har jo også gjort mye<br />
kult i ettertid. Looping Home Orchestras Live 92-<br />
93 er et helt enormt album.<br />
Gamle helter...<br />
<strong>Tarkus</strong>: Yes sin Drama fra 1980. Dette er en digital<br />
remaster, så det tyder på at den ny. Stolt eller<br />
beskjemt?<br />
Jarle: Jeg<br />
synes at<br />
denne skiva<br />
ikke er<br />
så verst.<br />
Det er vel<br />
komplettisten<br />
i<br />
meg som<br />
egentlig<br />
gjorde at<br />
denne skiva<br />
havnet i samlinga mi, jeg ville nemlig ha en<br />
skive fra hver epoke. Nå har det seg sånn at jeg<br />
ikke har noen skive fra 90-tallet, så jeg har vel<br />
syndet litt der... Men 90-tallet har ikke så mye<br />
bra, så det er ikke noe tap. Does it Really Happen<br />
og Tempus Fugit er for øvrig to av de beste låtene<br />
i Yes-katalogen. Det er jo ikke dette som er Yes i<br />
de flestes øyne, men akkurat disse to låtene har<br />
det gode fra gamle Yes. Her er det mye treklanger<br />
som flyttes over et orgelpunkt, tøff riffing, litt<br />
sånn som de får det til på klassikere som Yours is<br />
no Disgrace. Skiva er også veldig bra produsert,<br />
men det hjalp likevel med en re-master. Denne<br />
skiva viser et Yes med nesten new-wave takterog<br />
det funker. Den er i alle fall bedre enn Tormato...<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hva så med Echolyn Suffocating the Bloom<br />
Jarle: Aha, en Gjellum-anbefaling! Jeg kjøpte et<br />
Hybris i 1995 der du anmeldte den og Änglagårds<br />
Epilog. Jeg kjøpte begge, og mener også at dette<br />
ei veldig<br />
bra skive.<br />
De minner<br />
litt om<br />
Spock’s<br />
Beard, i<br />
og med at<br />
det er<br />
hookbasert<br />
og<br />
veldig<br />
vokalbasert.<br />
Men<br />
ingen<br />
utfordring<br />
er for stor for gutta i Echolyn. Dette er veldig<br />
ambisiøs musikk, og det tipper litt over i lange<br />
suiten mot slutten. De har en god vokalist i<br />
Brett Kull. Han har mye baller og synger med<br />
stor overbevisning, noe som er tøft. Denne har<br />
også en bra produksjon, noe som gjør det til en<br />
skive som er god å høre på. Men hva skal man<br />
kalle dette? Ikke er det neo, ikke er det avant.<br />
Jeg mener det at Echolyn og Discipline har et<br />
sånn amerikansk sound, sin egen stil som få<br />
andre har. “Lange amerikanske sletter” - prog er<br />
vel en betegnelse som kan brukes?<br />
<strong>Tarkus</strong>: Nucleus med Anekdoten, en gammel klassiker?<br />
Jarle: Ei veldig bra skive som er deres klart beste.<br />
De rapper litt fra King Crimson (hvem gjør vel<br />
ikke det), men det blir litt feil å si at de bare<br />
kopierer. På Nucleus sementerer de på mange<br />
måter uttrykket på en uovertruffen måte. Jeg<br />
synes vel at de ikke er så interessante på senere<br />
skivene. Det er ikke noe gærent å lage suggererende<br />
musikk<br />
med lange<br />
strekk i<br />
6/4, det<br />
kan de<br />
bedre enn<br />
de fleste.<br />
Men jeg<br />
synes det<br />
blir litt<br />
tannløst<br />
til tider.<br />
Det blir<br />
litt mye<br />
lange strekk uten at noe skjer, noe som blir fort<br />
blir litt kjedelig. Skiva utmerker seg forøvrig ved<br />
å ha en veldig rå produksjon som ikke de har fått<br />
til i ettertid. På mange måter er det en produksjon<br />
som slekter mye på Larks’ Tounges In Aspic<br />
med King Crimson.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Nå er vi over i det litt mer dystre hjørnet:<br />
Univers Zero’s 1313.<br />
Jarle: Dette er vel den skiva jeg har hørt minst<br />
på. Den skiva jeg hørte først var Ceux du Dehors,<br />
og den er vel fortsatt favoritten. På 1313 heller<br />
de mer mot det 20. århundre musikk i form av f.<br />
eks Stravinsky og Bartok enn av rock, men det<br />
blei mer av det etter hvert. Jeg liker meget godt<br />
det kammerlydbildet de har på denne skiva, og<br />
jevnt over er det veldig fine komposisjoner. På<br />
etterfølgeren Heresie blir det straks veldig, veldig<br />
dystert. Jeg synes faktisk det blir litt mye å høre<br />
på i et strekk.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hvorfor er Ceux Du Dehors favoritten?<br />
Jarle: Først og fremst fordi de her rendyrket det<br />
gode avantriffet og fikk det til å groove noe helt<br />
vanvittig. Riff på riff er satt sammen på en suggererende<br />
måte som få andre får til. De bruker<br />
også mye kontrapunkt og polyrytmikk som gir<br />
musikken et helt eget preg. Jørgen Skjulstad kalte<br />
engang Univers Zero for et belginstrumentband,<br />
fordi de hadde en veldig organisk feel på<br />
instrumenteringen. Den er akustisk, men har<br />
likevel mye trøkk. Skiva har også stor produksjon<br />
og er vanvittig bra spilt. Daniel Denis på trommer<br />
har noen særdeles originale tilnærminger.<br />
Det er også tøft spilt og annerledes mikset: ingen<br />
basstromme, men masse skarp der du hører alle<br />
detaljene i skarptrommespillet. Univers Zero er<br />
generelt sett en viktig inspirasjonskilde for meg.<br />
Metaltakter og metalfakter<br />
<strong>Tarkus</strong>: Neste skive er litt god, gammel dødsmetall.<br />
Death: Individual Thought Patterns. Dette er<br />
vel ei skive som på en bra måte illustrerer din<br />
metallbakgrunn?<br />
Jarle: Ja, jøss det er det. Dette var den første<br />
skiva jeg hørte med dette bandet, og det er også<br />
den tøffeste. The Philosopher er den perfekte<br />
dødsmetalllåta, med fete riff og fet produksjon.<br />
Dette var veien inn til prog for min del, og den<br />
komplekse<br />
rocken<br />
som Death<br />
spilte var<br />
helt klart<br />
en inspirasjon.<br />
Det<br />
hele<br />
begynte<br />
med Iron<br />
Maiden og<br />
Metallica.<br />
Deretter<br />
delte<br />
musikkinteressen<br />
seg i to retninger. Den ene så seg i tilbake<br />
til syttitallet mens den andre så mer på<br />
hardere musikk. Death, Slayer, Sepultura, og<br />
Nocturnus var glimrende band som inspirerte<br />
meg mye. Death er et veldig sofistikert band. De<br />
har et veldig konsist sound, med korte låter, og<br />
Chuck Schuldiner, som dessverre er død, er en<br />
glimrende låtskriver. Death er på mange måter<br />
dødsmetallens svar på Dream Theater: de er dritbra<br />
til å spille og tør å komponere utradisjonelt i<br />
forhold til sjangeren de jobber innenfor. Schuldiner<br />
satte sammen ny besetninger for hver skive<br />
for å kunne innfri sine visjoner. På mange måter<br />
var han en banddespot i stil med Øystein Greni i<br />
Big Bang. Han må ha nye folk for til enhver tid å<br />
få realisert uttrykket.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hva hører du på av metall i våre dager.<br />
Jarle: Cannibal Corpse i 2000 var det årets beste<br />
konsert, til tross for at jeg samme år også så Einsturtzende<br />
Neubauten, Mr. Bungle og Fantomas.<br />
Cannibal Corpse er nesten samtidsmusikk, med<br />
særlig mye separate stemmer i motsetning til<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong> Side 11
E-Mail: Odd@progrock.no • Tlf:712 76 932<br />
CD/DVD NYHETER<br />
Ayreon The human equation (2cd+dvd) 279,00<br />
Circles End Hang on to that kite 179,00<br />
Deep Purple New live & rare (DVD) 279,00<br />
Glasshammer Lex live (DVD)<br />
ring<br />
IQ Dark matter 179,00<br />
Karmakanic Wheel of life 179,00<br />
Knight Area The sun also rises 179,00<br />
Lucifer Was Blues from Hellah 179,00<br />
Metaphor Entertaining Thanatos 179,00<br />
Moore, Kevin Ghost book 179,00<br />
Morse, Steve Major impacts 2 179,00<br />
Mostly Autumn Live at Grand Opera (DVD) 2<strong>29</strong>,00<br />
ProtoKaw Before became after (Ltd 2-cd) 2<strong>29</strong>,00<br />
Prudence -11/12-75 (2cd) 179,00<br />
Paatos Kallocain (cd+dvd) 2<strong>29</strong>,00<br />
Paatos Kallocain 179,00<br />
Sir Håkon What is to come K 179,00<br />
Spock's Beard The light (Remasteret) 179,00<br />
Spock's Beard Kindness of strangers (Rem) 179,00<br />
Spock's Beard Beware of darkness (Rem) 179,00<br />
Thule Natt 159,00<br />
Tiles Window dressing 179,00<br />
Tiles Window dressing (Ltd) 2<strong>29</strong>,00<br />
Kommer i juli/august<br />
Asia Silent nation (Ltd)<br />
Asia Silent natiopn<br />
Ayreon Loser (CDS)<br />
Flower Kings Adam & Eve<br />
Morse, Neal Testimony live (DVD)<br />
Threshold Subsurface<br />
Univers Zero Implosion<br />
Wilson, Ray The next best thing<br />
InsideOut Artwork Collection<br />
Alle disse 3 titlene kommer i et spesial cover<br />
i størrelse 19x19 cm. Kr.209,00 pr.stk.<br />
Utbrettscover som også inneholder flere<br />
postkort og en poster.<br />
Pallas The sentinel<br />
Spock’s Beard The light<br />
Roine Stolt Flower King<br />
Kr. 209,00 pr.stk<br />
Mye nytt i nettbutikken<br />
Vi har oppdatert nettbutikken med flere hundre nye<br />
progtitler den siste måneden. Så nå har vi rett og slett et<br />
kjempeutvalg å by dere!<br />
Molde Jazzfestival<br />
12.-17.juli har vi stand på Molde Jazzfestival, hele<br />
uken!! I storgaten står vi i et telt stappfullt med vinyl &<br />
CD, mange tusen skiver.<br />
Neste platemesse<br />
• Trondheim lørdag 4. september<br />
• Rockefeller, Oslo lørdag 18. september<br />
Vi kommer også til å ha stand på OsloProg 04, på<br />
Amatøren på Sogn i Oslo. Dato er 17-19.september,<br />
altså samme helg som Rockefeller messa. Vi kommer til<br />
å ha stand begge steder.<br />
Vi ønsker alle <strong>Tarkus</strong>abonnenter en riktig god<br />
sommer!<br />
<strong>Tarkus</strong>abonnenter har 10% rabatt på alt vi<br />
har innen progrock (gjelder ikke demo-CD)<br />
Og på Norsk Prog-Rock Diskografi skjer det stadig forandringer.<br />
Oppdateringer skjer nesten daglig, masse ny info.<br />
Sjekk registeret på våre hjemmesider på denne adressen:<br />
www.progrock.no<br />
unisone linjer som er veldig vanlig i annen<br />
metall. De har betydd mye for videreutviklingen<br />
av moderne dødsmetall. Et annet bra band er<br />
Nile. Dette er fantastisk bra spilt musikk. Her får<br />
du servert mye skjeve takter som lires av seg som<br />
om det skulle være ingen ting. Norske Diskord<br />
har også staket ut sin egen nisje: teknisk death i<br />
trioformat. Et band som Slayer holder jo også<br />
fortsatt koken med fortsatt mye bra musikk.<br />
Prog? Ikke-prog?<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hvordan har du katalogisert platesamlingen<br />
din?<br />
Jarle: Jeg liker å bruke sjangeroppdelinger. Liker<br />
ikke at all musikk systematiseres sammen. Derfor<br />
har jeg prog, jazz, klassisk og annen rock hver<br />
for seg.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Grunnen til at jeg spør, er nemlig den at<br />
Thick As A Brick med Jethro Tull ikke sto katalogisert<br />
under prog, men derimot under rock med<br />
ymse.<br />
Jarle: Denne plasseringen har jeg gjennomført<br />
gjennom mange flyttinger, så det må bety noe.<br />
Jeg har aldri plassert dem i samme bagen som<br />
Yes og Genesis, de er liksom mer i bluesrockbaggen,<br />
selv om de gjorde ting som kunne minne om<br />
progrock. Men skiva er dritbra, den. Den er helt<br />
klart favorittalbumet sammen med Passion Play<br />
og mye av Minstrel In The Gallery.<br />
Mer rare ting<br />
<strong>Tarkus</strong>: Vi hopper til litt ny avantrock. A History<br />
Of Madness, den siste skiva med Thinking Plague.<br />
Jarle: Dette er et band som er en veldig viktig<br />
inspirasjon. Jeg husker jeg ble veldig imponert av<br />
forrige skiva, In Extremis, og den står fortsatt<br />
som en favoritt. Låtene er veldig gode, og dessuten<br />
er det<br />
kult at det<br />
er bygd<br />
opp rundt<br />
gitar. Gitarist<br />
Mike<br />
Johnson<br />
strukturerer<br />
musikken<br />
rundt<br />
angulære,<br />
kantete<br />
riff for<br />
gitar og<br />
gir musikken<br />
med dette et veldig spesielt preg. Thinking<br />
Plague bruker på mange måter det beste fra Art<br />
Bears og setter det inn i en moderne sammenheng.<br />
History… har ikke fullt så gode låter, og<br />
produksjonen er ikke så cutting edge som In<br />
Extremis. Men dette er dog til tider direkte fengende<br />
avantrock.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Nå har jeg plukket fram noe med Frank<br />
Zappa & The Mothers of Invention, nemlig Absolutely<br />
Free. Du er en stor Zappa fan, eller hva?<br />
Jarle: Nå skal det in<strong>nr</strong>ømmes at dette ikke av de<br />
skivene jeg har hørt mest på, jeg har vel heller<br />
hørt mer av liveskivene hans fra samme periode.<br />
På denne skiva forener han all inspirasjonen på en<br />
gang: doo-woop, rock lydcollager, samtidsmusikk,<br />
alt i skjønn forening. Det som gjør det tidlige<br />
Mothers så kult, er at det er avslappet men likevel<br />
samspilt. Men det kan jo ikke måle seg med det<br />
som kom senere Mothers og Zappas soloband, som<br />
var uhyre samspilte. Zappas vinkling til musikk<br />
var ellers interessant. Han kombinerte en rekke<br />
spennende og motstridende klanger, som f. eks<br />
treblås og synth og fikk det til å låte bra.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hvis du skal plukke den skiva du misliker<br />
sterkest, hva velger du da?<br />
Jarle: Jeg ser jeg har ryddet bort et par klare<br />
kandidater… slik som Falling Into Infinity med<br />
Dream Theater, alt mulig med Tony MacAlpine…<br />
det er jaggu ikke rare greiene. Nei, skal jeg plukke<br />
ut en skive, må det bli denne Best of... skiva<br />
med Al DiMeola. Typisk eksempel på gitarist som<br />
gir meg minimalt. Jeg liker Return to Forever og<br />
hans spilling<br />
der.<br />
Men soloskivene<br />
er<br />
ufattelig<br />
kjedelig.<br />
Mye skalaliring<br />
og<br />
lite originale<br />
låter.<br />
Også er<br />
det ofte en<br />
halvtrist<br />
produksjon.<br />
Konklusjonen<br />
må bli at han er en mye bedre sidemann<br />
enn komponist.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hvilken skive har du hatt størst forventninger<br />
til som ikke innfridde?<br />
Jarle: Hard Quest med Univers Zero er en klar<br />
kandidat. Grunnen er at de har blitt tannløst og<br />
sedat. Greit nok, men det blir litt kjedelig når<br />
det er det eneste som skjer. De kjører på en måte<br />
light-utgaven av seg selv. Det er ikke noe “hatskive”,<br />
men den blekner når det settes opp mot<br />
de gamle klassikerne.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Da plukker vi favorittalbumet....?<br />
Jarle: Det står vel mellom to: U<strong>nr</strong>est med He<strong>nr</strong>y<br />
Cow og Larks’ Tounges in Aspic med KIng Crimson.<br />
Begge disse skivene hørte jeg ganske tidlig,<br />
og at rock kunne låte sånn var jeg ikke klar over.<br />
Jeg husker jeg leste om disse to bandene i “Historien<br />
om rock”, og jeg måtte jo selvfølgelig<br />
sjekke det ut på grunnlag av det. Den største<br />
favoritten<br />
er vel likevel<br />
nok<br />
King Crimson,<br />
og jeg<br />
lærte mye<br />
av å høre<br />
på Fripps<br />
gitarspill<br />
på denne<br />
skiva. Denne<br />
og Red<br />
er vel de<br />
to beste<br />
skivene bandet noensinne har gitt ut. LTIA låter<br />
veldig vilt og ukontrollert, og de tar den helt ut i<br />
alle retninger. Dette er rett og slett ei kraftpakke<br />
av et album. Det er forresten godt å høre på disse<br />
skivene en gang i blant; det er jo her det<br />
begynte for meg. Man får liksom en link tilbake<br />
til fortida...<br />
Så var vi ved veis ende, og <strong>Tarkus</strong>’ medarbeider<br />
tuslet ut i en vakker vårkveld med diktafonen<br />
full...<br />
I slutten av oktober og begynnelsen av<br />
november vil The Tangent (med medlemmer<br />
fra Flower Kings og Paralell or 90 Degrees)<br />
spille en del konserter. Mer info på<br />
http://www.thetangent.org/<br />
Side 12 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong>
Vi snakker med:<br />
Circles End<br />
Sist vi snakket med Circles End var tilbake i<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>Magazine</strong> <strong>nr</strong>. 11. Av intervjuet fremgikk<br />
det at gruppas historie strakk seg helt<br />
tilbake til 1994. I så fall kan vi vel gratulere<br />
bandet med tiårsjubileumet og ikke<br />
minst med utgivelsen av en berikende CD...<br />
Jon Christian Lie<br />
Trond Lunden: Tusen takk for det! De lærde strides<br />
jo litt om når vi egentlig begynte, men vi pleier<br />
å si 1994 fordi det var da Omar, Jarle og jeg (som<br />
har vært med fra begynnelsen) først begynte å spille<br />
sammen. Noen mener at 1996 er et mer riktig<br />
årstall fordi det var da vi begynte å skrive egne<br />
låter og fremføre dem. Så det er ikke umulig at det<br />
blir et nytt tiårsjubileum om to år, for å si det sånn.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Dere hadde et release-party for CD’en. Det<br />
var kanskje ganske vellykket?<br />
Trond Lunden: Det vil jeg absolutt si, ja.<br />
Omstendighetene rundt releasepartyet var veldig<br />
spesielle i og med at vi hadde fått ny vokalist. Å<br />
bytte vokalist mellom innspilling og utgivelse er<br />
vel ikke akkurat helt vanlig, og i utgangspunktet<br />
heller ikke ideelt. Likevel var det en riktig avgjørelse<br />
siden vår gamle vokalist Karl rett og slett<br />
ikke har anledning til å øve så intensivt som vi<br />
ønsker og behøver i de periodene vi andre har<br />
anledning til det. Han er familiefar og er i full<br />
jobb. Lillebroren til Karl, Erik, har lenge likt<br />
musikken vår og sett oss live mange ganger. Han<br />
er en bra kar, stødig vokalist, flink på scenen og<br />
brennende engasjert så han var en ideell erstatning<br />
da vi innså at en utskiftning var uunngåelig.<br />
Men for å komme tilbake til saken var det<br />
god stemning på konserten og vi fikk masse<br />
positiv tilbakemelding på jobben vi gjorde.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hvordan følte du at det nye materialet<br />
fungerte live?<br />
Trond Lunden: Jeg følte det fungerte bra! Så<br />
ferskt materiale er jo gjerne hakket vanskeligere<br />
å få til siden folk ikke kjenner låtene, men vi<br />
spilte en konsert 2. januar også, så låtene var<br />
ikke helt jomfruelige på releasekonserten. I tillegg<br />
hadde vi øvd mye, så låtene satt ganske bra.<br />
Albumet<br />
<strong>Tarkus</strong>: Fortell litt om det siste albumet Hang On<br />
To That Kite. Hvordan skiller det seg fra de tidligere<br />
utgivelsene?<br />
Trond Lunden: Slike spørsmål er alltid vanskelige<br />
å svare på. Musikken er kanskje mer lettfattelig<br />
og strukturmessig mer logisk. Vi føler vi har<br />
fått til mange gode melodilinjer som vi lar være i<br />
sentrum, og dette er kanskje et nytt skritt i forhold<br />
til tidligere utgivelser. Vi legger også mye<br />
vekt på dynamikk og styrkegrader (som etter<br />
min mening er noe av det viktigste for å gi<br />
musikk en ekstra dimensjon), noe vi føler har<br />
fungert bra. EPen vi gav ut for seks år siden var<br />
nesten metal-preget, noe som forsvant veldig<br />
mye på In Dialogue… og absolutt helt nå. Det er<br />
mer jazz, og ofte nesten fusion.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Så vidt jeg vet bor dere rimelig spredt.<br />
Hvordan påvirket dette arbeidsprosessen?<br />
Trond Lunden: Vi arbeider veldig intensivt i<br />
ferier når alle er hjemme, og under låtskrivingsprosessen<br />
til Kite var vi inne i en veldig kreativ<br />
periode. Det måtte liksom gå fort for at vi skulle<br />
klare å få ut alt, så det passet kanskje like greit<br />
at vi hadde tidsbegrensninger. Det var i og for<br />
seg ingen hemning at vi bodde spredt, siden alle<br />
var hjemme på sommerferie likevel.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hvordan var studio-oppholdet?<br />
Trond Lunden: Studiooppholdet var delt i to<br />
deler. Den første i fjor påske da vi spilte inn<br />
Echoes og Long Shot til vinylsingelen (utgitt<br />
august 2003), og resten påfølgende sommer. Hvis<br />
man lytter veldig nøye etter kan man kanskje<br />
høre resultatet av denne oppdelingen. Det er ørsmå<br />
detaljer i lydbildet som er forskjellig på singellåtene<br />
og de øvrige på plata, rent lydmessig.<br />
For øvrig ble singellåtene remixet og remastret<br />
sammen med resten av materialet før de havnet<br />
på Kite-masteren, noe som gjør 7-tommeren litt<br />
mer unik. Bortsett fra dette var studiotiden ganske<br />
streit etter boka: Trommer og bass først, så<br />
de øvrige instrumentene og vokal til sist.<br />
Komposisjon<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hvordan fordeler dere komponering av<br />
musikk og tekst?<br />
Trond Lunden: Tekstforfatterne i orkesteret har<br />
alltid vært Omar og meg selv. Det har liksom bare<br />
blitt sånn, uten at det legger noen hindring for de<br />
andre til å komme med forslag. Musikken blir oftest<br />
til med utgangspunkt i noen temaer som vi spinner<br />
rundt på. Vi jammer og diskuterer oss ofte frem til<br />
en struktur og et arrangement. Grunntemaene<br />
kommer oftest fra Omar, Audun og meg selv. Det<br />
hender også at en enkeltperson har arrangert låta i<br />
forholdsvis stor grad, men det er alltid rom for å la<br />
den enkelte musiker fargelegge musikken.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hvordan har responsen vært så langt på<br />
denne CD’en?<br />
Trond Lunden: Helt fantastisk. Vi har fått femseks<br />
anmeldelser så langt og alle har vært utrolig<br />
gode, med lovord og solide terningkast. Det ser<br />
ut som om vi har gjort et eller annet riktig med<br />
Hang on to that Kite…<br />
Nytt blod<br />
<strong>Tarkus</strong>: Siden sist har det forekommet visse besetningsendringer.<br />
Hvilken bakgrunn har de to nye<br />
medlemmene, Patrick Wilder (bass) og Audun Halland<br />
(keyboards)? Vil du si at de har tilført bandet<br />
noe nytt?<br />
Trond Lunden: Patrick har en sterk klassisk<br />
bakgrunn (han studerer kontrabass på Musikkhøyskolen<br />
i Oslo) og kommer fra en erketypisk<br />
musikkfamilie. I tillegg til det klassiske er han<br />
inne i jazz, fusion og selvfølgelig progrock. Han<br />
er en stødig og oppfinnsom bassist med mye<br />
musikalsk kunnskap og et godt øre. Audun har<br />
gått i klassen til Pat på musikklinja for noen år<br />
tilbake. Etter det har det ikke blitt noe mer<br />
musikk rent utdanningsmessig for ham, men han<br />
spiller i et ukjent antall band både i Kristiansand<br />
og Oslo. Han er uhyre kreativ musikalsk sett.<br />
Mange av de fineste melodiene og sykeste<br />
akkordprogresjonene på plata er hans verk. I tillegg<br />
har vi jo Jon Trygve Olsen på saksofon. Han<br />
har spilt mye med oss i det siste, og saksofon har<br />
fungert veldig bra live.<br />
<strong>Tarkus</strong>: CD’en er utgitt på, for meg ukjente, norske<br />
Karisma Records. Hvordan kom dere i kontakt<br />
med selskapet og hva slags label er dette?<br />
Trond Lunden: Karisma Records har ikke formelle,<br />
men personlige tilknytninger til musikkbladet<br />
Monster <strong>Magazine</strong>. En kar derfra (Martin Kvam)<br />
hadde plukket opp en promo som hadde blitt<br />
sendt ut i forbindelse med utgivelsen av vinylsingelen.<br />
Sammen med noen kamerater i platebransjen<br />
i Bergen hadde han nettopp startet plateselskap<br />
og var interessert i å høre mer materiale.<br />
Vi sendte resten av låtene som allerede var<br />
spilt inn og tiltenkt nok en uavhengig utgivelse.<br />
De likte det de hørte og etter en stund ble vi<br />
enige om vilkårene omkring en kontrakt som<br />
blant annet innebar distribusjon via Tuba. Selskapet<br />
er for øvrig todelt, med Karisma Records<br />
som tar for seg prog og slike ting, mens Dark<br />
Essence tar seg av metal-biten.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hva foretrekker du å lytte til med unntak<br />
av egen musikk?<br />
Trond Lunden: Jeg lytter til veldig mye forskjellig<br />
musikk. I CD-spilleren min nå ligger f.eks.<br />
den siste plata til Magnet som er helt fantastisk!<br />
Jeg hører også mye på gamle Genesis og svenske<br />
Paatos. Depeche Mode er også en favoritt. Det er<br />
mange flere som jeg ikke kommer på i farten.<br />
Fremtiden<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hva skjer med Circles End fremover?<br />
Trond Lunden: Vi håper å få til noen konserter i<br />
sommer, men det ligger litt i lufta ennå. Vi planlegger<br />
en liten turné til høsten, mest sannsynlig<br />
med avslutningskonsert på OsloProg ‘04. Selv om<br />
ruta ikke er satt opp ennå tar vi sikte på å i det<br />
minste besøke Bergen, Trondheim, Oslo, Skien og<br />
Kristiansand. Neste vår har vi blitt invitert til<br />
Baja-Prog i Mexico, like ved grensa til USA, noe<br />
vi håper skal gå i boks. I samme slengen har vi<br />
tenkt å ta noen konserter på vestkysten av USA<br />
også, siden vi likevel har kryssa Atlanterhavet.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Circles End har som nevnt eksistert i ti år.<br />
Hva er ditt synspunkt på bandets musikalske<br />
utvikling?<br />
Trond Lunden: Det er rart å tenke på hva vi drev<br />
med for ti år siden. Vi var bare guttunger som likte<br />
musikk, og hadde ingen ambisjoner om å gi ut<br />
noe som helst. Som uavhengig band har vi oppnådd<br />
mye, samtidig som vi har arbeidet hardt for<br />
å gi ut de tre utgivelsene vi gjorde på egenhånd.<br />
Musikalsk har vi jo også unektelig utviklet oss, og<br />
jeg synes vi har funnet et eget uttrykk nå. Det<br />
som imidlertid virkelig er spennende er hva som<br />
kommer til å skje videre med det musikalske...<br />
Offisiell hjemmeside:<br />
www.circlesend.no<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong> Side 13
Miniportrettet<br />
Frank Zappa – for proggere?<br />
Hvorfor en slik artikkel?<br />
Etter en hyggelig aften på byen for en<br />
stund tilbake, havnet jeg på et nachspiel<br />
med en meget hyggelig og proginteressert<br />
person. Samtalen dreide seg rundt så mye<br />
som hadde med prog å gjøre og vi var<br />
egentlig ganske enige om det meste. Men<br />
så kom Frank Zappa opp på bordet... Der<br />
stoppet enigheten, og det ganske så<br />
ettertrykkelig.<br />
Trond Gjellum<br />
J<br />
eg har alltid hatt stor sans for Zappas mangfoldige<br />
musikalske produksjon, men her hadde<br />
jeg nå altså møtt en person som på ingen<br />
som helst måte delte min begeistring for mannen.<br />
Hva gikk så kritikken ut på? For det første var<br />
Zappa ikke så enestående som alle skulle ha det<br />
til. Mange andre lagde også kompleks musikk<br />
inspirert av diverse klassisk musikk. Dessuten var<br />
noe av det aller viktigste i min opponents argumentasjon,<br />
det at Frank Zappa er liksom ikke<br />
seriøs nok. Han puttet inn for mye skjev humor<br />
som brøt for dramatisk med alt denne personen<br />
så på som seriøs musikkutøvelse. Jeg kan et lite<br />
stykke på vei være litt enig at det blir kanskje<br />
litt springende og tvunget morsomt til tider, men<br />
hvis dette skal være det altoverskyggende argument<br />
som skal forhindre en fra å se at Zappas<br />
produksjon kunne være av interesse for en “progger”,<br />
syntes jeg det var på sin plass å gi en liten<br />
guidet tur gjennom de skivene jeg mener burde<br />
kunne slukes av de fleste proginteresserte.<br />
Hva er problemet?<br />
Slik jeg har forstått det, er det som gjør at<br />
mange proginteressert viser Zappa en kald skulder,<br />
nok det at mannen liksom ikke klarte å lage<br />
ei skive som klarte å holde en stemning tvers<br />
gjennom. Det klarte vel heller ingen “typiske”<br />
progband tvers gjennom, Close To The Edge med<br />
Yes er full av variasjon, men det skjer innenfor<br />
en klart definert ramme, nemlig “seriøs” rock<br />
med mye mening og patos. Hadde Anderson og<br />
co. erstattet I get up I get down med et slapstickhumornummer,<br />
for så å gå tilbake til det<br />
opprinnelige konseptet, hadde de fleste stusset.<br />
Men det var på mange måter dette Zappa gjorde i<br />
låtene. Hans favoritt sangformat var collagen;<br />
det at man blander gjerne sterkt kontrasterende<br />
partier med hverandre. Du visste aldri hva som<br />
skjulte seg ved neste korsvei. Akkurat i det du<br />
trodde et vakkert gitarparti skulle fortsette inn i<br />
det uendelige, hoppes det brått til noe som mest<br />
av alt minner om en form for kompleks radioteater<br />
fusjonert med jazzrock, blues og varieténummer.<br />
At dette kan virke forvirrende på folk, kan<br />
jeg faktisk skjønne. Men la ikke dette skremme<br />
deg. Selv om mannen aldri lagde et “seriøst” progrockalbum,<br />
er perioden 1970-78 en periode i<br />
mannens liv som er proppfull av musikk som kan<br />
gå de ledende aktørene en høy gang uten særlige<br />
problemer.<br />
Hva kan så gjøres?<br />
Hvis prog for deg er skjeve taktarter, rare harmonier,<br />
uforutsigbare låtformer, har jeg plukket ut<br />
et lite knippe skiver som kan være av interesse<br />
for deg. Jeg har som sagt valgt å fokusere på et<br />
knippe skiver fra perioden ca. 1970 til ca. 1978,<br />
som ikke bare etter mening er den mest spennende<br />
perioden hans. Skal man desperat prøve å<br />
trekke noen paralleller til progrockband i Zappas<br />
musikk i denne perioden, må det noen ganger bli<br />
Gentle Giant. Musikken hopper og spretter av<br />
gårde ofte i halsbrekkende tempo, det er mye<br />
perkusjon og harmonier og melodikk er ikke<br />
akkurat musikalsk dusinvare. Man hører med<br />
andre ord at det her er karer som kan håndverket<br />
sitt (den store forskjellen var vel også at Zappa<br />
var helt selvlært mens Giant hadde en klassisk<br />
skolerte Kerry Minnear i rekkene). Men Zappa er<br />
likevel forankret i en helt annen musikalsk arv,<br />
noe som også gjør at uttrykket hans også blir<br />
helt annerledes. Zappa var i følge han selv ikke<br />
inspirert av noen av de samme komponistene<br />
som de fleste progbandene var inspirert av. Han<br />
mente de gamle komponistene bare var overbetalte<br />
leverandører av bestillingsmusikk til rike<br />
mennesker i Europas konge og fyrstehus. Zappa<br />
lente seg derfor mot komponister fra det 20.<br />
århundre, slik som Weberen, Varese, Stravinsky<br />
og Bartok når han søkte inspirasjon.<br />
Men hvilke skiver da, mann?!<br />
Skal man begynne et sted, er Hot Rats fra 1969<br />
et meget godt utgangspunkt.<br />
Med denne skiva markerte Zappa seg som en<br />
“seriøs” rockeartist. Etter skiver som Uncle Meat<br />
og Lumpy Gravy (henholdsvis 1969 og 1968) der<br />
han hadde begynt å lukte på ikke bare det burleske,<br />
humoristiske avantuttrykket, var Hot Rats<br />
et album som utforsket en rock/jazz hybrid som<br />
skulle bli varemerket til Zappa i det tiåret som<br />
fulgte. Åpningskuttet Peaces en regalia er en<br />
groovende, oppløftende stykke musikk som<br />
bæres av en veldig sterk melodi. Inspirasjonen<br />
fra jazzen er her, men istedenfor å bare male i<br />
vei soloer over et stødig komp, er denne låta et<br />
gjennomarbeidet stykke musikk med stor skreven<br />
melodisk variasjon.<br />
Den tøffe rockeren<br />
Willie the Pimp viser<br />
Zappa som gitarist<br />
fra sine beste sider.<br />
The Gumbo Variations<br />
er kanskje skivas<br />
høydepunkt,<br />
med tilløp av samtidsmusikk<br />
blandet<br />
med jazz og blues.<br />
Skal man trekke<br />
Hot Rats<br />
noen sammenligninger,<br />
må det bli<br />
Miles Davis parret med det mer melodiske He<strong>nr</strong>y<br />
Cow (selv om denne skiva faktisk kom 4 år før<br />
HC’s fantastiske debut Leg End…)<br />
Waka Jawaka og The Grand Wazoo (begge fra<br />
1972) er to skiver som viser Zappa med et utrykk<br />
som låter nesten som Soft Machine anno 3-perioden,<br />
i uttrykket. Langstrakte, i all hovedsak<br />
instrumentale,<br />
komposisjoner med<br />
masser av bra solospill<br />
og spennende<br />
unisone forløp. En<br />
stødig rytmeseksjon<br />
(noe Zappa<br />
alltid hadde) ligger<br />
i bunn og skaper et<br />
solid fundament<br />
for imponerende<br />
utflukter i blås og<br />
gitar.<br />
Waka Jawaka<br />
Side 14 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong>
Over-nite Sensation (1973) og Apostrophe (‘)<br />
(1974) er to av Zappas mest populære skiver<br />
(Apostrophe (‘) sikret Zappas første gullskive<br />
noensinne). Humoren får litt større plass, og<br />
låtene er (tilsynelatende) mer umiddelbart tilgjengelige.<br />
Begge skivene har en hovedvekt av<br />
kortere og mer fokuserte låter med et mindre<br />
band enn på de foregående utgivelsene. På Overnite<br />
Sensation er låter som Armadillo Brillo og<br />
Dinah-Moe Hum av<br />
typen “Zappa er<br />
ironiserende over<br />
hippier, fri sex og<br />
liksom alternative”,<br />
det vil med andre<br />
ord si morsomme<br />
poppete låter med<br />
mye bra spilling i<br />
bunn. Zomby Woof<br />
kombinerer på en<br />
Apostrophe (‘)<br />
mesterlig måte<br />
uhyre komplekse<br />
passasjer med groovende<br />
keyboard og gitarsoloer og fengende<br />
melodier. Montana er en klassiker som i aller<br />
høyeste grad viser Zappas stilblanding til fulle.<br />
Vakre passasjer i kombinasjon med råe bluessoloer.<br />
Apostrophe (‘) er også full av spennende<br />
musikalske øyeblikk. Cosmik Debris kødder vilt<br />
og uhemmet med all verdens guruer pakket inn i<br />
en låt med drivende komp, tøffe gitarsoloer og<br />
vill veksling i de musikalske uttrykkene. Stink-<br />
Foot er en sløy blueslåt om... ja, nettopp. Jack<br />
Bruce er for øvrig<br />
en av de musikalske<br />
bidragsyterne<br />
på denne skiva.<br />
For sale<br />
Progressive rock and jazz<br />
LPs, CDs from all Eastern<br />
Europe, Brazil, Cuba.<br />
Ain Jonuks<br />
Lille 14, 46301 Rakke,<br />
Estonia<br />
Email: ain.jonuks@mail.ee<br />
Tel +37 252 80 605<br />
I etterkant av disse<br />
to skivene,<br />
slapp Zappa og<br />
hans Mothers of<br />
Invention det fantastiske<br />
livealbumet<br />
Roxy and<br />
Roxy And Elsewhere<br />
Elsewhere i 1974.<br />
Skal du ha bare et<br />
Zappa-album fra den perioden denne artikkelen<br />
spenner over, burde dette være førstevalget. To<br />
av Zappas aller beste komposisjoner, instrumetalene<br />
Echidna’s Arf of You og Don’t You Ever Wash<br />
That Thing, viser en Zappa i godform. Begge<br />
låtene kjennetegnes ved sinnssyke samspillspassasjer<br />
og stopp/start momenter som gjør deg<br />
gapende av beundring. På mange måter låter<br />
dette som en enda mer sofistikert utgave av<br />
Samla Mammas Manna. Akkurat som hos våre<br />
svenske venner, ivaretas også behovet for melodi,<br />
og låtene fremstår som ypperlige komposisjoner<br />
som burde være et lærebokeksempel for progband.<br />
The Be-bop tango er også svingende kompleksitet<br />
(ja, det finnes!) og Pygmy Twylyte og<br />
Cheepnis (med en ubetalelig introduksjon av Zappa<br />
som gjør Seinfeld rangen stridig som stand-up<br />
komiker) er noen av de morsomste sangene<br />
noensinne festet til vinyl.<br />
One Size Fits All fra 1975 regnes av mange fans<br />
som et av Zappas aller, aller beste album. Enorm<br />
variasjonsbredde er stikkordet her. Åpningskuttet<br />
Inca Roads svinger og groover noe inn i granskauen,<br />
og gitarsoloen er en klassiker. Det veksles<br />
i fin stil med musikalske uttrykk inne i låta,<br />
og rytmikken er som Gentle Giant på overdrive.<br />
Sofa no1 er en vakker instrumentalballade som<br />
faktisk får lov til å være bare det hele veien<br />
gjennom. Et vakkert<br />
saksofontema spilles<br />
over et komp<br />
som blir stadig mer<br />
dramatisk og pompøst,<br />
og så nærme<br />
har vel Zappa aldri<br />
vært Yes. Andy er<br />
en låt som toger av<br />
gårde med et av de<br />
tøffeste kompene i<br />
One Size Fits All<br />
noen Zappa-låt<br />
noensinne. En<br />
spennende og stadig<br />
vekslende melodi farer frem og tilbake oppå<br />
det hele. Et album som bare MÅ høres uansett<br />
smak eller avsmak for Zappa.<br />
You Can’t Do That On Stage Anymore vol.II, The<br />
Helsinki Concert er et livedokument over den<br />
samme besetningen som spilte inn One Size Fits<br />
All. Til Zappa å være er denne seksmannsbesetningen<br />
bestående av trommer (den ikke ukjente<br />
Chester Thopmson, kanskje mest kjent fra sine år<br />
med Genesis og Phil Collins), bass, gitar, blås,<br />
keyboards og perkusjon (den ufattelig dyktige<br />
slagverkeren Ruth Underwood). Stikkordene for<br />
denne skiva er usannsynlig bra spilling, masser<br />
av humor og galskap, kompleksitet og fengende<br />
låter hånd i hånd.<br />
Zappa In New York kom etter masse om og men<br />
ut i 1978, og er på mange måter markerer dette<br />
albumet avslutningen av Zappas aller mest spennende<br />
periode. Besetningen er diger (totalt 13<br />
stykker) og fremfører gamle og nye låter med en<br />
autoritet og dynamikk som er et symfoniorkester<br />
verdig. Noen av de låtene som er festet til CD<br />
her, er blant Zappas mest krevende øyeblikk.<br />
Punky’s Whips er en mangfoldig, lang suite om<br />
homoerotisk tvil, The Black Page er en trommesolo<br />
arrangert for fullt band, og finnes i to versjoner<br />
på skiva: en kompleks og en discoversjon(!).<br />
Sofa no.1 fra One Size Fits All er her arrangert for<br />
et storband som gir<br />
den en patos og<br />
fylde som gjør de<br />
fleste symforockband<br />
grønne av<br />
misunnelse. Manx<br />
Need Women er en<br />
atonal gitarøvelse<br />
og I promise not to<br />
come in your<br />
In New York<br />
mouth er verdens<br />
vakreste instrumentale<br />
kjærlighetssang<br />
der Eddie Jobson maler med bred Mini-<br />
Moog pensel i en nydelig solo. Det hele avrundes<br />
med The Purple Lagoon /The Approximate, et par<br />
tøffe låter som gir Brecker-brødrene muligheten<br />
til å vise at få andre kan blåse som dem.<br />
Läther<br />
I 1977 var Frank Zappa møkk lei plateselskapet<br />
sitt, Warner Brothers, og han ville fortest mulig<br />
ut. Han hadde i kontrakten sin forpliktet seg til<br />
å gi ut fire skiver til, og for å komme seg fortest<br />
mulig ut av kontrakten, bestemte Zappa seg<br />
enkelt og greit for å gi ut en massiv 4 LP-boks<br />
kalt Läther som inneholdt en enorm mengde<br />
materiale han hadde spilt inn i perioden 1974 til<br />
1977. Dette låt ikke akkurat velfundert i plateselskapets<br />
ører, og de satte selvfølgelig foten<br />
ned. Istedenfor ga de i perioden 1978 -79 ut Läther–boksens<br />
innhold som fire enkeltstående<br />
album: Zappa in New York, Studio Tan, Sleep Dirt<br />
og Orchestral Favorites.<br />
Å beskrive<br />
den mengden<br />
musikk i en liten<br />
artikkel, er bortimot<br />
umulig. Variasjonen<br />
er enorm;<br />
her finner du Zappas<br />
alle ansikter,<br />
det enkle og rocka,<br />
det plumpe og<br />
Läther<br />
banale, komplekse<br />
samtidsmusikkomposisjoner,<br />
orkesterkomposisjoner,<br />
sofistikert avantrock, tøffe<br />
parodier og alt mulig annet rart. Man slipper<br />
ikke unna Läther-boksen hvis man vil høre dette<br />
stoffet. Når Zappa skulle gjenutgi skivene på CD i<br />
1990, kom han på det glimrende forslaget at han<br />
skulle legge på vokal på de instrumentale låtene<br />
på Studio Tan og Sleep Dirt. Ikke direkte vellykket,<br />
i manges øyne…<br />
Hva har vi så lært?<br />
Vel, her er vi ved veis ende i denne introduksjonen,<br />
og hva har vi lært? Det viktigste er at Zappa<br />
aldri ga ut noe album som var bundet til en<br />
stil. Videre har vi sett på at mannen lagde mye<br />
musikk som helt klart kunne relateres til progrock,<br />
særlig med tanke på kompleksitet knyttet<br />
til rytmikk og tonalitet. Han eksperimenterte<br />
også fritt med musikalske former, og særlig collagen<br />
var mye i bruk.<br />
Altså burde Frank Zappas produksjon i perioden<br />
1970 til 1978 i høyeste grad være av interesse<br />
for den gjengse progrocker. Så det så!<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong> Side 15
For nybegynnere<br />
COMA<br />
Der RIO var 70-tallets forening av europeiske,<br />
eksperimentelle artister (RIO =<br />
Rock In Opposition, jfr. tidligere utgaver<br />
av <strong>Tarkus</strong>), fylte bevegelsen COMA tilsvarende<br />
funksjon for en del amerikanske<br />
band på 80-tallet. COMA har blitt tillagt<br />
en del ulike betydninger, av dem er<br />
Council Outside Musical Associations og<br />
Comittee Of Musical Allies de mest brukte.<br />
del 20<br />
Jarle Storløkken<br />
istorien har kastet et lite slør over både<br />
selve unnfangelsen, funksjonen og virke-<br />
til COMA, men såvidt jeg har klart å Hmåten<br />
rekonstruere bestod bevegelsen av en liten krets<br />
av komponister og ensembler som holdt til i og<br />
rundt staten California. Viktigst for oss i denne<br />
sammenhengen er at artister som både dengang<br />
og i ettertid har blitt (mer eller mindre tett)<br />
assosiert med COMA, er band som flere ganger<br />
tidligere har vært anmeldt og omtalt her i <strong>Tarkus</strong>,<br />
nemlig Dave Kerman/5UU’s, Motor Totemist’s<br />
Guild, U Totem og Denver-baserte Thinking Plague.<br />
Undertegnede har planlagt å ta mastergrad i<br />
musikk nettopp på COMA og relaterte ensembler,<br />
og som svar på forespørsel fra <strong>Tarkus</strong>-redaksjonen<br />
om å skrive noen linjer om COMA til denne spalten,<br />
foreligger nå nedenstående kortfattede presentasjon<br />
av fire sentrale amerikanske band som<br />
hører inn under de mest spennende og nyskapende<br />
på 80-, 90- og 2000-tallets amerikanske<br />
avantrock-scene.<br />
5UU’s<br />
Typisk for COMA-artistene er utlån og “bytte” av<br />
musikere seg i mellom (omtrent på samme måte<br />
som i det lett innavla norske jazzmiljøet, faktisk...),<br />
og en kar som trommeslager-esset og<br />
multiinstrumentalisten David Kerman har vært<br />
(eller er) involvert i samtlige band som blir presentert<br />
i denne artikkelen. Men hovedbandet<br />
hans må like vel sies å være 5UU’s, et av opprinnelige<br />
COMA-bandene. Deres to første album,<br />
Bel Marduk & Tiamat og Elements, begge utgitt<br />
midt på 80-tallet, kan vel ikke akkurat sies å<br />
være tidløse klassikere,<br />
men etter at<br />
Kerman omstrukturerte<br />
bandet i 1992<br />
gikk soundet deres<br />
kun én vei – opp!<br />
Anført av naturbegavelsen<br />
Robert<br />
“Bob” Drake på<br />
bass og vokal kjennetegnes<br />
platene<br />
Crisis In Clay<br />
Hunger’s Teeth og<br />
Crisis in Clay av<br />
relativt korte, fyndige komposisjoner med vekt på<br />
få, solide temaer, samt et sound som er forbløffende<br />
tett og kompakt. Vi snakker nærmest om<br />
bevegelige masser, blokker av lyd som monteres<br />
(sveises!) sammen med avansert studioalkymi.<br />
Nøkkelelementer i 5UU’s stil er dekonstruksjon<br />
og abstraksjon. Det virker nesten som om de kan<br />
ta en melodilinje, fjerne mange av de “nynnbare”<br />
og konnotative (?) trekk, slik at det til slutt står<br />
igjen en samling toner, ren abstrahert lyd som<br />
Thinking Plague<br />
deretter omrytmiseres,<br />
instrumenteres,<br />
behandles, prosesseres,<br />
stables i lag<br />
som tilsammen skaper<br />
en ganske så<br />
unik sound. Men<br />
tro ikke at det hele<br />
ender opp blott<br />
som livløse lydlandskaper<br />
og kalde<br />
elektroniske<br />
Abandonship<br />
eksperimenter; 5UU’s er derimot et realt avantROCKband<br />
med mengder av “catchy” linjer og<br />
riff, samt tonnevis med trøkk, ikke minst i den<br />
nesten overnaturlige samspilte rytmeseksjonen<br />
Kerman/Drake. Dessuten må Drakes imponerende<br />
vokalprestasjoner framheves – han har et register<br />
og en karakter i stemmen som ikke står det minste<br />
tilbake for Jon Anderson/Chris Squire i Yes,<br />
og det må sies å være et stort kompliment i denne<br />
sammenhengen.<br />
Etter utgivelsen av Crisis In Clay, har 5UU’s vært<br />
mer eller mindre å betrakte som et soloprosjekt<br />
for Dave Kerman, med sporadiske bidrag fra ulike<br />
gjestemusikere. Dette har ført til at materialet<br />
har gått enda mer i retning av ‘komposisjoner’<br />
enn ‘låter’, og har gjort at de to siste 5UU’s-platene,<br />
Regarding Purgatories og Abandonship, nok<br />
er litt mindre tilgjengelige og “umiddelbare” (sett<br />
i avantrock-perspektiv) enn de to foregående.<br />
Men den håndverksmessige perfeksjonismen og<br />
ukuelige eksperimentviljen har (om mulig) bare<br />
blitt enda større, og begge disse platene står også<br />
som to fyrtårn innenfor eksperimentell rockemusikk.<br />
Anbefales på det aller varmeste!<br />
Anbefalte utgivelser<br />
Crisis In Clay (1997)<br />
Konsise men innfløkte komposisjoner framført<br />
av et nesten overnaturlig samspilt band gjør<br />
dette til noe i nærheten av den perfekte<br />
avantrock-plate.<br />
Abandonship (2001)<br />
Uovertruffen teknisk perfeksjon og et kraftfullt,<br />
særegent uttrykk - rock for et nytt årtusen.<br />
Motor Totemist’s Guild<br />
Motor Totemist’s Guild var opprinnelig et lite<br />
kammerensemble ledet av gitarist/computerguru/komponist<br />
James Grigsby, som i tillegg til<br />
gitar, bass og trommer inkluderte tangenter, treblås<br />
og en stryker (cello/fiolin). På åttitallet ga<br />
de blant annet ut skivene Infra Dig (1984), Contact<br />
With Veils (1986) og Shapuno Zoo (1988),<br />
plater bestående av “magnificent musical<br />
moments... giddy conceptual camp... a cosmopolitan<br />
rainbow of influences (Stockhausen, The<br />
Residents, Bartok, Harry Partch...??) ...should<br />
interest anyone who values civilized experimental<br />
music” (ifølge magasinet High Performance). I<br />
1989 fusjonerte de sammen med 5UU’s for å danne<br />
U Totem (se nedenfor).<br />
Motor Totemist’s Guild (heretter MTG) har sine<br />
røtter i kunstmusikk, nærmere bestemt i samtidsmusikalsk<br />
terreng, i motsetning til nevnte<br />
5UU’s og Thinking Plague, som i utgangspunktet<br />
sysler mer med rock-konsepter. På slutten av 90-<br />
tallet utvidet Grigsby<br />
bandet fra sekstett/septett-format<br />
til en slags forkvaklet<br />
avart av en<br />
storbandbesetning<br />
bestående av 14<br />
musikere, og i 1999<br />
spilte denne besetningen<br />
inn City of<br />
Mirrors som ble<br />
Archive Two<br />
gitt ut på Cuneiform<br />
Records. Her<br />
er Dave Kerman selvfølgelig på plass bak trommesettet,<br />
sammen med perkusjonsmakker Brad<br />
Dutz, en mye benyttet studiomusiker i USA, som<br />
blant annet har spilt med Sting.<br />
På City of Mirrors blander MTG elementer fra klassisk<br />
musikk (serialister som Webern og Boulez),<br />
salongmusikk (Kurt Weill, George Gershwin m.fl.)<br />
med stilisert jazz og improvisasjoner som spenner<br />
fra bisarr New Orleans - parodi til det hippeste av<br />
moderne frijazz. Musikken er preget av tidvis tung<br />
kontrapunktikk (hvor mange ulike melodilinjer<br />
legges oppå hverandre, og linjespillet skaper et<br />
harmonisk forløp) og mye mildt sagt “frigjort”dis-<br />
Side 16 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong>
sonansbehandling.<br />
En del bruk av elektroniske<br />
studioeffekter<br />
er skrevet<br />
inn i komposisjonene<br />
på forhånd, og er<br />
lagt på av Grigsby<br />
etter at basissporene<br />
er ferdig innspilt.<br />
Nye idéer og<br />
City Of Mirrors<br />
passasjer dukker<br />
opp kontinuerlig,<br />
men hele tiden med et øye for det helhetlige resultatet.<br />
Resultatet er “en nærmest totalitær syntese<br />
av moderne partiturmusikk, avantgardejazz og<br />
kammerrock, ikke helt ulikt det Frank Zappa i sin<br />
tid avdekket på Orchestral Favourites-LPen, og<br />
sannsynligvis med de samme inspirasjonskilder;<br />
[Charles] Ives, Schönberg, Varèse, Boulez ... og<br />
Gershwin!” (Rikard A. Toftesund, <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 10).<br />
Anbefalte utgivelser<br />
Archive Two (1999)<br />
Nyutgivelse av plata Shapuno Zoo samt noen<br />
låter som til nå bare har vært å få tak i på<br />
ufattelig sjeldne kassettopptak. Orkestralt<br />
anlagte arrangementer og komposisjoner med<br />
klare etniske influenser og tidvis karnevaleske<br />
stemninger. Fantastisk lyd.<br />
City Of Mirrors (1999)<br />
Sannsynligvis den beste MTG-skiva, totalt<br />
sett. Visjonær, eklektisk partitur-rock av aller<br />
fremste merke!<br />
Thinking Plague<br />
Thinking Plague er ikke et av de opprinnelige<br />
COMA-bandene, i og med at de hadde base i Denver,<br />
Colorado. Bandets ubestridte leder er gitarist<br />
og komponist Mike Johnson. Hans viktiste samarbeidspartner<br />
på de første platene var den allerede<br />
omtalte bassbegavelsen og studiotrollmannen<br />
Bob Drake, som han møtte allerede i 1978.<br />
Influert av RIOartister<br />
som Art<br />
Bears og He<strong>nr</strong>y Cow<br />
samt noen av de<br />
hippeste new wavebandene,<br />
grunnla<br />
de Thinking Plague<br />
sammen i 1983,<br />
med det relativt<br />
grandiose mål for<br />
øye å kombinere<br />
den musikalske<br />
Early Plague Years<br />
dybden i det 20-<br />
århundres kunstmusikk<br />
med tyngden og energien fra rock.<br />
Katalogen deres teller fire album. Det første, ...A<br />
Thinking Plague, ble spilt inn på en 8-sporsspiller<br />
i øvingslokalet deres i løpet av 1983, og ble gitt<br />
ut privat i 500 eksemplarer, hver med et håndmalt<br />
(!) cover av Bob Drake. Den fikk distribusjon<br />
(til mild overraskelse for bandet) hos blant andre<br />
Chis Cutlers Recommended Records og Steve Feigenbaums<br />
Wayside Music (Cuneiform Records).<br />
Denne, samt den<br />
etterfølgende Moonsongs<br />
fra 1986,<br />
vakte stor oppsikt i<br />
det “progressive”<br />
miljøet, men salget<br />
var jo på langt nær<br />
overveldende. Dette<br />
var jo før Internettets<br />
tid også, så<br />
markedsføring av<br />
denne typen<br />
In This Life<br />
musikk var en kinkig<br />
affære. Etter et par besetningsskifter, samt<br />
komponering og innøving av mye nytt materiale<br />
fikk de spilt inn en demo som Johnson overleverte<br />
til Chris Cutler personlig da sistnevnte spilte i<br />
Denver med Pere Ubu i 1988. Cutler sa ja til å gi<br />
ut en plate med Thinking Plague på Recommended<br />
Records, og resultatet ble den glimrende In<br />
This Life fra 1989, som fikk til tider strålende kritikker<br />
i den alternative musikkpressen. Etter<br />
utgivelsen av denne plata gikk bandet i oppløsning,<br />
ikke fordi de ble uvenner, men fordi flere av<br />
medlemmene (som hadde levd på eksistensminimum<br />
i årevis) bestemte seg for å flytte og “prøve<br />
lykken” andre steder.<br />
Bortsett fra et par liveopptredener i 1991 gikk bandet<br />
i dvale, og våknet egentlig ikke reelt opp igjen<br />
før i 1998. Da flyttet Dave Kerman tilbake til Denver<br />
(fra Frankrike, hvor Bob Drake fortsatt holder<br />
til), og Johnson rekrutterte sangerinnen Deborah<br />
Perry samt sin gamle kumpan Mark Harris og hans<br />
makker fra gjøglerbandet Hamster Theatre, Dave<br />
Wiley. Med uvurdelig hjelp fra Bob Drake på noen<br />
sentrale bass-spor<br />
samt gudbenådet<br />
produksjon slapp<br />
det “nye” Thinking<br />
Plague et av 90-tallets<br />
store musikalske<br />
jordskjelv - det<br />
banebrytende<br />
nybrottsarbeidet In<br />
Extremis. Vi gir<br />
ordet til <strong>Tarkus</strong>’<br />
in Extremis<br />
anmelder: “Den<br />
hårreisende kompleksiteten<br />
som preger nær sagt hvert sekund av<br />
denne 52 minutter lange CD’en omfatter ethvert<br />
tenkelig plan av den “ferdige” lyden; komposisjonssom<br />
produksjonsmessig, rytmisk som harmonisk,<br />
lyrisk som instrumentalistisk [...]. In Extremis<br />
handler [...] om låter, med dekonstruerte, men likevel<br />
definerbare former og vendinger, slik at musikken<br />
danner en imøtekommende karakter hvis slutningsdannende<br />
inntrykk ikke blir av et ‘teknisk<br />
dyktig band med vanskelig materiale’, men av altomfattende<br />
kompositorisk autoritet [...]. Ånden fra<br />
He<strong>nr</strong>y Cow, Egg (ca. Civil Surface) og Kohntarkoszera<br />
Magma finnes her, det samme gjør ballasten fra<br />
Charles Ives, John Cage, Yes, Slayer og Björk!”<br />
(Rikard A. Toftesund, <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 10).<br />
Thinking Plagues hittil siste album, A History Of<br />
Madness, kom ut høsten 2003, og følger delvis i<br />
samme spor som forgjengeren, selv om den nok<br />
spriker noe mer i uttrykket – blant annet er det<br />
blitt plass til et par rene improviserte stykker for<br />
soloinstrumenter, og Mike Johnson har også stått<br />
for et par elektroniske klangflateeksperimenter av<br />
både medidativ og mørk hypnotisk karakter.. Plata<br />
befester Thinking Plagues posisjon som blant de de<br />
mest autoritære og visjonære brobyggere mellom<br />
rock og kunstmusikk på dagens musikkscene.<br />
Anbefalte utgivelser<br />
Early Plague Years (Cuneiform, 2000)<br />
De to første TP-platene gjenutgitt på en enkel<br />
CD i lekker innpakning. En frisk og kanskje<br />
litt mer “umiddelbar” og intuitiv tilnærming<br />
enn på de senere platene.<br />
In This Life (RER, 1989)<br />
Fantastisk gjennomført plate som skjeler til “art<br />
song”-konseptene hos Art Bears og News From<br />
Babel. Ifølge Mike Johnson selv er dette kanskje<br />
bandets artistisk sett mest integrerte album.<br />
In Extremis (Cuneiform, 1998)<br />
Jeg siterer med glede Trond Gjellum:<br />
“Fantastisk nybrottsarbeid som står som et<br />
fyrtårn innen moderne prog og avantgarde”.<br />
Essensiell.<br />
U Totem<br />
U Totem er altså den allerede omtalte fusjonen<br />
av 5UU’s og Motor Totemist’s Guild, som eksisterte<br />
mellom 1989 og<br />
1994, og som rakk<br />
å gjøre to gode<br />
album før de skilte<br />
lag. Det er ikke så<br />
mye å si om musikken<br />
som ikke allerede<br />
er nevnt tidligere,<br />
for U Totem<br />
låter strengt tatt<br />
akkurat slik man<br />
U Totem<br />
skulle tro at en<br />
krysning mellom<br />
disse to COMA-bandene<br />
ville gjøre. Det eneste som kanskje bør<br />
kommenteres er at Grigsbys fascinasjon i forhold<br />
til østlig/ orientalsk mytologi og mystikk skinner<br />
en god del tydeligere gjennom i U Totem enn for<br />
eksempel i MTG, og dette avspeiler seg både på<br />
det musikalske og tekstmessige plan.<br />
Strange Attractors<br />
U Totem (1990) er et album med løsrevne, ofte<br />
veldig lange, verk, mens Strange Attractors<br />
(1994) er et ekte konseptalbum hvor en serie<br />
med løst beslektede<br />
noir-noveller med<br />
handling lagt til<br />
Tokyo blir tilsatt<br />
musikk, enten ved<br />
ren hørespillaktig<br />
lydlegging hvor<br />
ledemotiver, dynamiske<br />
strukturer<br />
som følger tekstens<br />
spenningskurve<br />
samt en del<br />
effekter brukes<br />
rent programmusikalsk,<br />
eller ved at teksten på operamanér resiteres<br />
(resitativ og arie er de to typene sangnumre i<br />
klassiske operaer. Red. anm.) mens resten av<br />
komposisjonen bygges tett rundt vokalen.<br />
Begge disse albumene hører til blant de absolutte<br />
høydepunktene i de impliserte musikantenes<br />
respektive karrierer, og Chris Cutler har uttalt<br />
følgende on U Totem: “The closest thing to He<strong>nr</strong>y<br />
Cow in complexity...world class playing and<br />
singing...there is nothing else like this now”.<br />
Anbefalte utgivelser<br />
U Totem (1990)<br />
En myriade av ulike stilarter og sjangre<br />
forenes i lange, fullendte og episk anlagte<br />
komposisjoner som framføres med total innlevelse<br />
og barberbladpresisjon.<br />
Strange Attractors (1994)<br />
En stor musikalsk OG litterær opplevelse!<br />
Autoritær avant-noir med østlig inspirasjon.<br />
“Arkivaren” måtte dessverre<br />
utgå denne gangen på<br />
grunn av plassproblemer,<br />
men han kommer sterkt tilbake<br />
i neste nummer.<br />
Temaet for neste del av<br />
serien er 60- og 70-tallets<br />
Tyskland<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong> Side 17
Svens Mimrehjørne<br />
Michael Mantler<br />
The Hapless Child (1976)<br />
Denne gangen skal vi forflytte oss fra de<br />
britiske enger til den amerikanske jazzmusikeren<br />
og komponisten Michael Mantler<br />
og hans daværende kone, pianisten og<br />
keyboardisten Carla Bley. De hadde samarbeidet<br />
så tidlig som midt på 60-tallet i<br />
et jazzorkester som sprang ut fra musikerkollektivet<br />
“The Jazz Composer’s Guild”.<br />
Deres mest kjente samarbeidsprosjekt var<br />
Escalator Over The Hill fra 1971.<br />
Sven Eriksen<br />
il The Hapless Child inngikk han et samarbeid<br />
med den eksentriske forfatteren og<br />
Tkunstneren Edward Gorey. Goreys tekster var<br />
hentet fra boka Amphigorey fra 1972 som igjen<br />
var basert på bøker han hadde skrevet, og de<br />
merksnodige diktene sammen med Mantlers relativt<br />
umelodiske komposisjoner blir en nokså særegen<br />
musikalsk opplevelse. Til å formidle denne<br />
musikken hadde Mantler i tillegg til Carla Bley<br />
(piano/clavinet/string synth) plukket jazzparet<br />
Steve Swallow på bass og Jack DeJohnette på<br />
trommer. Som gitarist hadde han hentet inn Terje<br />
Rypdal, og til å framføre de meget spesielle tekstene<br />
hadde han valgt Robert Wyatt.<br />
Platas første kutt heter The Sinking Spell, en<br />
bisarr historie om noe udefinerbart som synker<br />
sakte ned igjennom lufta og videre igjennom<br />
rommene i et hus. Det paradoksale er at mens<br />
teksten beskriver noe som hele tiden synker, stiger<br />
vokal-linjene for hvert vers til de når nesten<br />
uoverstigelige høyder. Backingen er hektisk med<br />
Rypdals intense gitarlinjer i hovedrollen. DeJohnettes<br />
komplekse og sterkt synkoperte trommespill<br />
og Swallows hoppende elbass kreerer et rytmisk<br />
konglomerat i 11/8 hvor Bleys stakkato piano<br />
og myke stringsynth sammen med Wyatts<br />
vokal blir de stabiliserende elementene.<br />
Innspillingene ble foretatt etappevis. Rytmeseksjonen<br />
samt Bleys keyboards ble spilt inn i New<br />
York, så ble tapen fraktet til Wyatts hjem i England<br />
(han hadde relativt nylig avsluttet innspillingen<br />
av Ruth Is Stranger Than Richard) og tilslutt<br />
ble Rypdals gitar lagt på. Rypdal hadde<br />
nylig turnert England med Odyssey og hadde<br />
blitt lansert som den mulig nye store gitarhelten<br />
av britisk musikkpresse. Han var således et hett<br />
navn, og selv om hans gitar tidvis må kjempe<br />
med Bleys fuzz-clavinet om oppmerksomheten,<br />
får han så absolutt markert seg med sin særegne<br />
gitarteknikk og -tone.<br />
Det musikalske konseptet fra åpningskuttet brukes<br />
gjennom hele plata, tidvis uten særlig<br />
“nynnbare” melodilinjer, men hele tiden som en<br />
fascinerende kontrast mellom rytmeseksjonens<br />
rendyrkede jazz-spill, det klart mer prog-orienterte<br />
keyboardspillet, Rypdals svevende gitartoner<br />
og Robert Wyatts meget personlige vokal. På<br />
mange måter er The Hapless Child mer Wyatts<br />
plate enn Mantler/Bleys. Han synger i nesten<br />
samfulle 33 minutter som plata varer og han<br />
leverer en av sine aller ypperste vokalprestasjoner.<br />
Han klarer på en bemerkelsesverdig måte å<br />
gjøre deres musikk til sin egen. Med sin utrolige<br />
tilstedeværelse blir han den naturlige hovedpersonen<br />
på plata.<br />
Den andre hovedpersonen er tekstforfatter<br />
Edward Gorey. Hans surrealistiske og til tider groteske<br />
tekster handler ofte om barn – ensomme<br />
barn i velstående familier som havner i merkverdige<br />
og skremmende situasjoner, som Millicent<br />
Frastley som blir bortført av et gigantisk insekt i<br />
en sort bil og tilslutt ofret til “the insect god” i<br />
låta av samme navn. Eller Charlotte Sophia, som<br />
har gitt navn til tittellåta, som etter foreldrenes<br />
tragiske forsvinning og død blir overlatt til familiens<br />
advokat, og etter å ha blitt misbrukt og<br />
nær blindet endte med å bli overkjørt av sin far<br />
som allikevel ikke var død.<br />
The Remembered Visit handler om lille Drusilla<br />
som treffer en snodig gammel mann mens The<br />
Object-Lesson er en samling usammenhengende<br />
snutter, hver på rundt to linjer. The Doubtful<br />
Guest har tekstlige likheter med The Sinking<br />
Spell – et vagt beskrevet vesen som invaderer et<br />
hus og dels skremmer og dels morer husets familie.<br />
Musikalsk handler det mye om odde taktarter<br />
og synkoper – The Doubtful Guest går således i en<br />
kombinasjon av 6/8 og 5/8. Her gjør også Rypdal<br />
en av de heftigste gitarsoloene på plata.<br />
The Hapless Child ble starten på et langvarig<br />
samarbeid mellom Mantler og Wyatt, allerede<br />
året etter var de sammen om albumet Silence.<br />
Samarbeidet har foreløpig kuliminert med albumet<br />
Hide And Seek i 2001. Andre spennende<br />
musikere Mantler har samarbeidet med er Jack<br />
Bruce, Philip Catherine, John Greaves, Nick<br />
Mason, Marianne Faithfull og Don Preston.<br />
Michael Mantler<br />
The Hapless Child (1976)<br />
LP Watt WATT4 1976<br />
CD ECM WATT4 2001<br />
“Svens Mimrehjørne” tar for seg klassiske<br />
progplater fra svunne tider – ikke de mest<br />
kjente, men heller ikke de mest obskure.<br />
Side 18 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong>
Anmeldelser<br />
ALPINE THOSE MYRIADS!<br />
yr royal jetlag gospel<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Norge<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Osito Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> OR 008<br />
Spilletid 65:54<br />
A<br />
Jon Christian Lie<br />
lpine Those Myriads! er en duo<br />
(dvs. egentlig en trio med et<br />
hemmelig tredjemedlem) fra<br />
Oslo. På Yr Royal Jetlag Gospel som<br />
er gruppas debutalbum bringes vi<br />
med på en reise inn i et merksnodig<br />
tonalt univers hvor galskapen står<br />
sentralt...<br />
Det hele starter nokså uskyldig med<br />
en nesten Neil Young’sk vise. Brått<br />
åpenbarer det seg et vanvittig dystert<br />
lydbilde som kan sies å slekte<br />
en del på franske Magma, med pirrende<br />
atonalt pianospill, monotone<br />
lydvegger og skjærende Peter Hammill-aktig<br />
vokal i reneste operastil.<br />
Behandlingen av temaer er tydelig<br />
eksperimentell, melodilinjene sære<br />
og låtstrukturene inneholder ofte<br />
overraskende vendinger. Her forekommer<br />
elementer fra avantgarde,<br />
psykedelia, krautrock, cabaret etc.,<br />
det hele forsøkt integrert i et tilnærmet<br />
akustisk basert lydbilde.<br />
Uttrykket kan minne litt om det<br />
band som Can og Faust bedrev på 70-<br />
tallet, og har også visse strukturelle<br />
likheter med band som Residents og<br />
Mr. Bungle. Graden av variasjon er<br />
tidvis enorm, fra lyriske viseelementer<br />
til kraftfulle, desperate utblåsninger.<br />
Mye og mangt er rimelig farout<br />
og kan fremstå lite håndgripelig,<br />
mens andre elementer er forholdsvis<br />
enkle å ha med å gjøre.<br />
Det hersker liten tvil om at Yr Royal<br />
Jetlag Gospel er et svært så krevende<br />
verk som nok kan være vanskelig<br />
å svelge for sarte sjeler. Her<br />
kreves det rikelige doser tålmodighet,<br />
oppmerksomhet og et åpent<br />
sinn er absolutt heller ingen ulempe.<br />
Ei plate som gradvis vinner seg<br />
for hver gjennomhøring, og som<br />
etterhvert trer frem fra mørket som<br />
et rett så hørbart album. Så er du<br />
åpen for noe litt utenom det vanlige,<br />
er dette absolutt et band å kikke<br />
nærmere på.<br />
www.ositorecords.com<br />
BRIAN WOODBURY<br />
variety orchestra<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 1999-2003<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap SomePhilharmonic/ReR<br />
Katalog<strong>nr</strong> ReR BW1/SOmeP-hil 7<br />
Spilletid 44:44<br />
H<br />
er kom jaggu en overraskelse<br />
seilende ned i postkassa mi.<br />
Jeg kjenner lite til det Brian<br />
Woodbury har gjort før, men med<br />
denne skiva får han i alle fall ei stor<br />
stjerne i boka mi, for maken til<br />
inspirerende skive er det lenge siden<br />
jeg har hørt, uansett sjanger.<br />
Woodbury er plantet med et ben i<br />
nyere, melodisk orientert samtidsmusikk<br />
og et ben i en RIO-tradisjon<br />
som slekter på Lars Hollmer og Fred<br />
Friths produksjon på tidlig åttitall.<br />
Han tråkker også innom moderne<br />
storbandjazz og litt etnisk musikk,<br />
noe som gir skiva et mangfoldig,<br />
men aldri kaotisk uttrykk.<br />
Han har samlet et stort antall musikere<br />
som bidrar på alt fra tradisjonelle<br />
rockeinstrumenter som bass,<br />
gitar og trommer til trombone,<br />
pedal steel gitar og banjo, noe som<br />
gir han et meget dynamisk og variert<br />
lydbilde. Produksjonen er litt vel<br />
tørr til tider, men ellers er det lite<br />
som kan fjerne glansen fra ei skive<br />
som burde få lov til å lyse opp flere<br />
platesamlinger enn min.<br />
www.rermegacorp.com<br />
Trond Gjellum<br />
Doone Records annonserer en<br />
helt fersk utgivelse med Izz. Plata<br />
har fått navnet Ampersand,<br />
Volume 1 og inneholder låter<br />
hentet fra hele bandets karriere<br />
selv om enkelte ifølge pressemeldingen<br />
har endret seg radikalt.<br />
CIRCLES END<br />
hang on to that kite<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Norge<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Karisma Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> KAR 002<br />
Spilletid 42:17<br />
Jon Christian Lie<br />
t av de bandene vi har fulgt<br />
jevnt og trutt siden debuten er<br />
Enorske Circles End. Hang On To<br />
That Kite er deres fjerde utgivelse og<br />
mye tyder på at gruppa har benyttet<br />
tiden sin svært godt denne gangen.<br />
Fremdeles dyrker de melankolien i<br />
rikelige doser, samtidig som låtstrukturene<br />
inneholder betydelig<br />
flere jazzelementer enn tidligere.<br />
Resultatet har blitt et spenstig og<br />
velarrangert stykke progressiv rock,<br />
der samspill vektlegges fremfor<br />
soloutspill. Denne plata er så og si<br />
blottet for soloer. Saksofonen har<br />
blitt en godt integrert del av helheten<br />
og fungerer som et positivt tilskudd<br />
til lydbildet. Et detaljert lydbilde<br />
som fremstår bredere enn før,<br />
med elegant elpiano-bruk og sågar<br />
luftig mellotron i essensielle partier.<br />
Albumet belyser gruppa fra en mer<br />
utfordrende og progressiv side. Helheten<br />
lyder sammensveiset, og det<br />
høres at bandet har vektlagt å jobbe<br />
en del med utvikling av temaer og<br />
de har åpenbart modnet på dette<br />
feltet. Her er det mange smidige<br />
overganger å spore. Samtidig lekes<br />
det mer med det rytmiske. De mer<br />
synkopiserte sekvensene og til dels<br />
hektiske passasjene kan minne litt<br />
om Gentle Giant, mens de mørkere<br />
stunder fører tankene i retning<br />
Anekdoten og Opeth – i deres mer<br />
tilbakelente hjørne.<br />
En vesentlig styrke er at Circles End<br />
virkelig tør å legge følelse og sjel i<br />
partiene, samtidig som bandet kort<br />
og godt mestrer å skrive bedre låter.<br />
Dette har medført et album som er<br />
fyllt til randen av stemning. Vel<br />
anbefalt hvis du er nysgjerrig på<br />
norsk progrock...<br />
M<br />
:kommentar:<br />
ed sitt fjerde album Hang On<br />
To That Kite er jeg ikke i tvil<br />
om at Norge har fostret et<br />
progband i den melodiøse gata som<br />
kan ta opp konkurransen med mange<br />
av de større navnene utenfra. Bandet<br />
trekker selv paralleller til band som<br />
Porcupine Tree, Gentle Giant, Camel,<br />
Echolyn og Ritual når de skal beskrive<br />
seg selv, og jeg er ikke så veldig<br />
uenig i den beskrivelsen. Vokalist<br />
Karl Riis Jacobsen har helt klart tatt<br />
til seg deler av vokalbruken som<br />
Echolyn gjorde bruk av, og bandet<br />
har i det hele tatt mye til felles med<br />
Echolyn, og det er en kompliment.<br />
Akkurat som hos sine amerikanske<br />
inspiratorer er det korte, konsise og<br />
velskrevne låter med fokus på godt<br />
samspill og fengende melodilinjer<br />
som står i fokus. Ingen av instrumentalistene<br />
breier seg på bekostning av<br />
de andre i bandet, og det skaper en<br />
følelse av helhet og samspill som man<br />
ikke finner så altfor ofte innen sjangeren.<br />
Men jeg må likevel få fremheve<br />
gitarist Trond Lunden og keyboardist<br />
Audun Halland for smakfulle innspill.<br />
Det går an å spille bra uten å hele<br />
tiden måtte spille så innmari mye.<br />
Produksjonen er meget bra, og med<br />
låter som alle holder seg innenfor 5-6<br />
minutter, skal du jo se gutta kanskje<br />
spilles på radio etter hvert? Alt i alt<br />
må det vel kunne sies at Circles End<br />
med dette albumet har satt en standard<br />
for mer melodiøs prog innenfor<br />
Norges grenser.<br />
www.circlesend.no<br />
Trond Gjellum<br />
CITIZEN CAIN<br />
playing dead<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 1999-2002<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Pig In A Poke Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> -<br />
Spilletid 70:42<br />
Sven Eriksen<br />
itizen Cain var et av bandene<br />
som var med på å gi “genesisklo-<br />
et rufsete Cne-neoprogen” rykte<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong> Side 19
ALKEMY<br />
da 63 project<br />
En krysning mellom progressiv rock, progmetal<br />
og fusion er stikkordene for denne utgivelsen<br />
signert franske Alkemy. Dette er bandets<br />
første utgivelse og gruppa viser seg som<br />
en gjeng kompetente musikere med flere<br />
interessante tilløp. Deres fusionprog bærer i<br />
seg en del tyngre elementer og innbefatter iørefallende vokalpartier,<br />
side om side med tekniske instrumentalutflukter. Pluss for et rimelig<br />
fikst bass-spill. Foreløpig står ikke nivået på komposisjonene helt i<br />
forhold til det spilletekniske, men Alkemy er trolig på god vei. Ikke<br />
talentløst, snarere en typisk “midt på treet-kandidat”...<br />
Unicorn Records 2004, 63:31 (Jon Christian)<br />
DOGPOUND<br />
the hellbum<br />
Tung AOR-inspirert rock med større vekt på<br />
fengslende rock enn progressive/symfoniske<br />
referanser, preger denne utgivelsen fra det<br />
svenske bandet Dogpound. Selvsikker vokal<br />
og bra tyngde i kompet kan spores. Referansene<br />
kan trekkes i retning band som Van<br />
Halen, Freak Kitchen og ulike grungeband. Absolutt ikke talentløst,<br />
men lite relevant for de progressive fanatikere.<br />
Lion Music 2004 (Jon Christian)<br />
D SOUND<br />
kisember (ordinary man)<br />
Ja da, de kaller seg D Sound. Jeg skal være<br />
storsinnet og anta at navnelikheten med et<br />
visst norsk band er tilfeldig, selv om også<br />
ungarske Zsolt Dezso Murguly og hans band<br />
har en viss jazz-følelse. Men i første rekke er<br />
de et typisk “mørkt” prog-band med de sedvanlige<br />
dystre og tunge gitar-riffene, og en elegant space-følelse. Det<br />
tar ikke lange stunden før monotonien griper deg. Albumet er velprodusert<br />
og soundet er gjennomført, men du har hørt alt sammen før.<br />
Tekstene er forresten på ungarsk, uten at det er noe ankepunkt i seg<br />
selv. Periferic 2004 (Trond S.)<br />
JACK FOSTER III<br />
evolution of jazz raptor<br />
Tung jazz- og blues-influert neoprog med<br />
både heavy-lignende og symfoniske partier.<br />
Gjestemusikerne Trent Gardner (Magellan)<br />
og Robert Berry (3) er i stor grad med på å<br />
sette sitt særpreg på det ferdige resultatet.<br />
Plata er feilfritt framført og produsert, og<br />
Foster er slett ingen uinteressant artist. Problemet ligger i mangel på<br />
særpreg, og med det store utbudet av denne typen musikk, er det<br />
faktisk ingenting som får dette albumet til å stå ut i mengden. Den<br />
14 minutter lange Nirvana In The Notes med sitt klassiske og ELPinspirerte<br />
tilsnitt forsøker å være annerledes og lykkes sånn halvveis.<br />
Men vi kan vanskelig se hvorfor en progelsker med trangt budsjett<br />
skulle ønske å velge nettopp denne plata. Musea 2004 (Sven)<br />
J P MOORE DRUM ‘N’ BASS<br />
volume 1<br />
Skinnet bedrar ofte, og denne gangen til<br />
gangs. Ut i fra bandnavnet kunne dette<br />
være spennende greier, siden drum and bass<br />
har alltid tiltrukket meg. Men her ble jeg<br />
grundig lurt, for dette er ganske ordinær<br />
jazz-funk med nogo attåt. Et par lite interessante<br />
coverlåter har også presset seg inn og bringer ikke denne skiva<br />
noe særlig høyere opp på anbefaltlista mi.<br />
Blue Canoe Records 2004 (Trond G.)<br />
på første halvdel av 90-tallet. Med<br />
album som Serpents in Camouflage og<br />
Somewhere But Yesterday presenterte<br />
de en oppkonstruert, umelodisk og<br />
slitsom neoprog med Peter Gabriels<br />
alter ego (i form av vokalisten Cyrus)<br />
i fremste rekke. Det ble etter hvert<br />
lenge mellom utgivelsene, men helt<br />
borte har de vel aldri vært.<br />
Deres siste plate Playing Dead viser et<br />
mer lettflytende, men samtidig mer<br />
genuint komplekst og mer symfonisk<br />
band hvor de aller verste Genesis-taktene<br />
er polert bort. Vokalist Cyrus er<br />
fremdeles med fra originalbesetningen<br />
(sammen med Stuart Bell) og,<br />
bevares, han høres ut akkurat som<br />
før, men satt inn i denne musikalske<br />
konteksten blir ikke Gabriel-kloningen<br />
hans lenger parodisk.<br />
Bandet spiller på mange strenger, fra<br />
de mørke stemningene i Shades via<br />
den nesten Gentle Giant-aktige<br />
åpningen på Rivers Of Twilight (og<br />
avslutningen på Lunar Silence) til det<br />
voldsomme prog-eposet, den 15<br />
minutter lange Falling From Sepiroth.<br />
For en som med gru hørte den klønete<br />
låtskrivingen på debutalbumet er<br />
det gledelig å konstatere at de virkelig<br />
har dratt seg etter håret på dette<br />
området. Det samme gjelder selve<br />
framføringen. Over 10 år i bransjen<br />
har gjort underverker, og de raser nå<br />
uanstrengt gjennom komplekse partier<br />
i en musikk som er så definitivt<br />
deres egen og ikke bare et oppgulp<br />
av hva andre har gjort før dem.<br />
Citizen Cain har kommet et godt<br />
stykke vei siden Serpents In Camouflage,<br />
men det er neppe dem som<br />
skal lede an i utformingen av den<br />
nye progressive rocken. Neoprog for<br />
de nysgjerrige.<br />
www.citizen-cain.com<br />
DJARMA<br />
14 faces vol 1 live<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Japan<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Vital Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> VR-007<br />
Spilletid 31:59<br />
Trond Gjellum<br />
D<br />
jarma er en japansk kvartett<br />
som helt klart har latt seg<br />
inspirere av jazzrock av det<br />
litt mer vovede slaget som man gjerne<br />
finner på undergrunnsscenene i<br />
Chicago og New York, det vil med<br />
andre ord si blåsdrevet, energisk<br />
jazzbasert musikk med mye trøkk og<br />
driv. Mest av alt minner det litt om<br />
et mer kommerst Isotope 217: “70-<br />
talls detektime musikk med nogo<br />
attåt” som en kompis kaller dem.<br />
Om ikke det er av det mest særegne<br />
og spennende jeg har hørt, så er det<br />
på ingen måte noe ueffent bekjentskap.<br />
Det er driv og dynamikk og<br />
det melodiske materialet er så absolutt<br />
av en ikke helt gal klasse. Men<br />
for en lyd: dette er tatt opp med<br />
mikrofon i salen, og alt som heter<br />
produksjon er fraværende, noe som<br />
gir lyden en skjærende diskant som<br />
truer med å blåse øra av deg. Man<br />
kan i våre dager gjøre mye etterarbeid<br />
med selv en billig Elkjøp-PC<br />
med tilhørende programvare, så det<br />
finnes ingen unnskyldning for å legge<br />
noe slikt ut for salg.<br />
www.djarma.com<br />
DREADNAUGHT<br />
music en flagrante<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 2002-2003<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Big Balloon Music<br />
Katalog<strong>nr</strong> BBM1101<br />
Spilletid 54:04<br />
D<br />
Trond Gjellum<br />
readnaught er en løst sammensatt<br />
gruppe som spiller musikk<br />
i et grenseland mellom jazz,<br />
prog og groovy rock, noe som er litt<br />
på moten i USA i våre dager, med<br />
band som Critters Buggin og Galactic<br />
som de beste representantene. Man<br />
blander gjerne inn instrumenter fra<br />
syttitallsfusionen med moderne beats<br />
og rytmer, og skaper (særlig i Critters<br />
Buggin’s tilfelle) en uhyre spennende<br />
syntese av sjangre som resulterer i et<br />
veldig originalt uttrykk. Jeg synes<br />
vel ikke at Dreadnaught klarer helt<br />
det samme. Det blir for lite gode<br />
melodier og interessante vendinger.<br />
Det låter tidvis litt ubehjelpelig og<br />
amatørmessig, faktisk. En tynn produksjon<br />
trekker det hele heller ikke<br />
særlig høyere opp. Gode tilløp er det<br />
mange av, men ingen av ideene klarer<br />
å bringes fram til målstreken som<br />
utgjør en låt. Når det prøves på litt<br />
mer orkestrerte stykker låter det litt<br />
mer lovende, men det blir for lite av<br />
dette til at skiva kan bæres. I en verden<br />
fylt av masse spennende musikk,<br />
er ikke Dreadnaught det du nødvendigvis<br />
bare må ha.<br />
www.bigballoonmusic.com<br />
www.dreadnaught.com<br />
Side 20 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong>
DARLING<br />
d2r<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Drums Productions<br />
Katalog<strong>nr</strong> HD02<br />
Spilletid 49:04<br />
Trond Gjellum<br />
H<br />
al Darling er en amerikansk<br />
trommeslager og perkusjonist<br />
som nå er over oss med sitt<br />
andre album. Musikken kan best<br />
beskrives som en form for “over the<br />
top” prog, og slik som det nå framføres,<br />
låter det hele mest som Dream<br />
Theater på syre parret med en wannabe-samtidsmusikkomponist.<br />
Her<br />
er alle skjeve taktarter puttet inn i<br />
alle hjørner av låta, og det spilles<br />
fort og mye. Her er det flust av drama<br />
og dynamikk, og det hele er liksom<br />
gjort helt etter regelboka. Det<br />
melodiske materialet er helt greit,<br />
men det er ikke akkurat minneverdig<br />
stoff vi har med å gjøre. Det blir<br />
lite substans framfor glasur, og han<br />
kunne godt ha jobbet med komposisjoner<br />
og produksjon i større grad<br />
enn det er gjort. At han har puttet<br />
inn noen orkesterstykker for dårlig<br />
lydende MIDI-orkester bringer ikke<br />
heller helhetsinntrykket opp i de<br />
stratosfæriske høyder.<br />
www.haldarling.com<br />
JAMES BAND<br />
the electric eel has got<br />
me by the brain banana<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Norge<br />
Innspilt -<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Bushda Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> -<br />
Spilletid 64:59<br />
N<br />
Trond Gjellum<br />
orske James Band har hengt<br />
med en stund, og The Electric<br />
eel has got me by the brain<br />
banana, er deres seneste fremstøt.<br />
James Band har alltid hatt et sound<br />
som har vekslet mellom typisk syttitallsinspirert<br />
prog mikset med et<br />
hardrocklydbilde som slekter rett så<br />
mye på band som f. eks Deep Purple,<br />
og slik er det også på denne skiva.<br />
Surklende Hammond-orgel og tung<br />
gitarbruk har en fremtredende plass<br />
i lydbildet, og det er ikke tvil om at<br />
disse gutta kan rocke!<br />
Åpningskuttet The Love Song Of J.F<br />
Sebastian er en 19 minutter lang<br />
suite som veksler mellom en rekke<br />
musikalske uttrykk. Mye tøffe greier<br />
her, og bandet spiller enormt bra.<br />
Men problemet er at låta blir bare<br />
altfor oppstykket. Det høres mer ut<br />
som om man bare har slengt sammen<br />
en 6-7 låter under en paraply,<br />
og det hele blir låtende litt tilfeldig.<br />
Målet var sikkert å få til en spennende<br />
dynamikk og struktur, men<br />
nå låter det litt rotete. Sånn sett er<br />
de kortere låtene en smule mer<br />
enhetlige i soundet, og det er helt<br />
klart dette formatet som kler bandet<br />
best. Særlig låta James Is Dead er<br />
en tøff rocker med små innspill av<br />
nesten Dream Theater-aktige strukturer.<br />
En låt som godt kunne vært<br />
gjort til en målestokk for bandet til<br />
senere bruk.<br />
Alt i alt er det et helt greit album,<br />
men det oppleves litt langt og oppkonstruert<br />
som en helhet. Hvis de<br />
kutter ned antall partier i hver låt og<br />
utvikle heller de partiene har, vil det<br />
låte mer modent ved neste korsvei.<br />
ette tunglabbete konseptalbumet<br />
om oppfatninger av<br />
musikk begynner som jazzrock,<br />
men tar raskt opp i seg elementer<br />
fra tidlig Genesis og Echolyn.<br />
I et mellomspill på albumets første,<br />
ordentlige låt, The Plan That Failed<br />
får vi også en sekvens inspirert av<br />
Madness. Den klassiske prog-følelsen<br />
forsterkes på Makhtartam And The<br />
Low Brotherhood, som er mest<br />
bemerkelsesverdig med sine vokale<br />
eksperimenter med en viss øst-eurowww.jamesband.com<br />
HOLY LAMB<br />
beneath the skin<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Latvia<br />
Innspilt 2000-2002<br />
Utgitt 2002<br />
Plateselskap Periferic Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> BGCD 112<br />
Spilletid 59:23<br />
D<br />
Trond Sætre<br />
ANAND<br />
joy 4 ever<br />
Anand Mahangoe (opprinnelig fra Sør-Amerika<br />
og senere utflytter til Holland) er navnet<br />
på en svært så talentfull gitarist med opptil<br />
flere utmerkelser på samvittigheten for sitt<br />
gitararbeid. Joy 4 Ever er herrens andre<br />
album og dette er rett og slett et instrumentalt<br />
gitarorientert album. Etter sigende er Anands store forbilde Joe<br />
Satriani, hvilket skulle gi et visst pekepinn om hvilket landskap<br />
Anand opererer innenfor. Til forskjell fra mange andre gitaralbum dyrkes<br />
det ikke utelukkende “forten-deler”, men også en del følelsesladde,<br />
dramatiske symfopassasjer har funnet sin plass på dette albumet.<br />
Gjestekeyboardist er forøvrig Derek Sherinian (ex-Dream Theater).<br />
Forbeholdt de gitarfrelste. Lion Music 2003 (Jon Christian)<br />
TAKARA<br />
eternity<br />
Amerikansk gruppe med en “best of”-samling<br />
som spenner over 5 år av deres karrière.<br />
Melodisk, med klare likheter til Asia, spesielt<br />
i de eldste opptakene. Etter hvert blir<br />
bandet tyngre og metal-tricksene tydeligere,<br />
men fremdeles med sterk fokus på den enkle<br />
popmelodien. Får i ulveklær! Lion Music 2004 (Sven)<br />
UNDER RADIO<br />
bad heir ways<br />
Amerikansk kvartett som forsøker å gjøre<br />
mer ut av musikken enn bare å spille “power<br />
chords” bak slitsom vokal. Ved å blande inn<br />
fiolin (og mandolin!) skaper de et adskillig<br />
mer variert og nyansert lydbilde enn de fleste<br />
av sine kolleger. Med oppfinnsomme<br />
arrangementer og hederlig låtskriving plasserer de seg et sted mellom<br />
Discipline og black metal. Nåvel, kanskje ikke helt, men et forfriskende<br />
bekjentskap er de. Lion Music 2004 (Sven)<br />
SMEER<br />
loud and clear<br />
Adskillig mer tradisjonell progmetal serveres<br />
fra denne kanadiske kvartetten. Men de kan<br />
jobben sin og skaper et fyldig og tøft lydbilde<br />
(nesten bare i låta Mother roer de det<br />
ned, men det skulle da også bare mangle,<br />
stakkars mor). En over gjennomsnitt bra<br />
vokalist redder nok denne plata fra å bli veldig gjennomsnittlig på<br />
alle måter. Lion Music 2004 (Sven)<br />
DIVERSE ARTISTER<br />
the music of jimi hendrix<br />
Det er klart det er moro for alle disse ambisiøse<br />
gitaristene å spille Jimi Hendrix-låter<br />
som Stone Free, Foxy Lady og Bold As Love,<br />
men må de absolutt gjøre det på plate?<br />
Lion Music 2004 (Sven)<br />
NAAMAH<br />
resensement<br />
Trommer og gitarer flagger metal mens<br />
kvinnelig vokal og keyboards flagger melodisk<br />
neoprog. Slikt blir det ofte verken fugl<br />
eller fisk av, så også her. Dog blir det allikevel<br />
en relativt spiselig miks av tunge og lette<br />
elementer. Annie Haslam møter Barron Blod.<br />
Metal Mind Productions 2004 (Sven)<br />
Internett: www.lionmusic.com • www.metalopolis.com.<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong> Side 21
BIG BIG TRAIN<br />
gathering speed<br />
Gathering Speed er det fjerde albumet i rekken<br />
fra britiske Big Big Train. Denne gangen<br />
har de laget et konseptalbum basert på historien<br />
om en jagerpilot som ble skutt ned<br />
under 2. verdenskrig. Musikalsk handler det<br />
fremdeles om neoprog med innflytelse fra<br />
Genesis, vel og merke uten de dramatiske elementene. Komposisjonene<br />
er av den ikke fullt så utfordrende sorten og kunne med fordel<br />
vært litt mer interessante. Dyktig fremførelse med en optimistisk<br />
undertone, men dessverre en del låter her som bare forsvinner inn i<br />
glemmeboka straks de er ferdige.<br />
UK 2004, Tree Frog Records, www.bigbigtrain.com (Jon Christian)<br />
MINIMUM VITAL<br />
atlas<br />
Franske Minimum Vital har alltid fascinert<br />
meg med sin stilsikre blanding av Magmaaktig<br />
driv, fengende melodier og gode låter.<br />
Atlas følger opp i god stil, en litt tynn produskjon<br />
til tross, skjuler ikke det faktum at<br />
dette er særdeles velskrevet og godt fremført<br />
symforock. Basisen ligger i det kjente og kjære syttitallet, men det er<br />
puttet inn musikalske løsninger som gir dem et mer moderne preg<br />
enn mange andre kontinentale symforockband. Det før nevnte Magma<br />
er en referanse, men man kan høre linjer tilbake til ZAO og andre mer<br />
melodiske Zeuhl-band. Samtidig har også nyere band som Flower<br />
Kings helt klart også satt sitt preg. En del elementer av ymse østeuropeisk<br />
folkemusikk er også å spore i musikken. I det hele tatt er<br />
musikken full av så mye spilleglede og liv at du ikke kan unngå å bli<br />
revet med. Ei skive som er kjekk å ha når det går mot lysere tider.<br />
Frankrike 2003, Musea Records, www.musearecords.com (Trond G)<br />
PILGRYM<br />
pilgrimage<br />
Pilgrym er et band med masse viktige ting<br />
på hjertet, og det vil de dele med oss på<br />
denne skiva. Musikken trasker litt i Pink<br />
Floyd og Eloy - gata, men i all hovedsak er<br />
dette bare så uendelig mye kjedeligere. Treige<br />
4/4-deler med mye gitarsoloer er også en<br />
viktig ingrediens. Mye Hammond og mellotron skal liksom gjøre dette<br />
til “skikkelig” symforock, men de lurer ikke meg, og sikkert ikke så<br />
mange andre heller. Traurig, monoton og overpompøs symfonisk rock<br />
uten særlig skarpe kanter eller særpreg trenger vi rett og slett ikke<br />
flere av! UK 2003,<br />
Holyground Records, www.holyground.co.uk/www.pilgrym.co.uk (Trond G)<br />
THE BERRIES<br />
questconquest<br />
Folkrock med influenser fra irsk, latinamerikansk<br />
og nordisk tradisjonsmusikk preger<br />
debut-EP’en fra Oslobandet The Berries. Sentralt<br />
i gruppas lydbilde finner vi instrumenter<br />
som fele og trekkspill, i tillegg til en noe<br />
anmassende vokalist. Bak mikrofonen finnes<br />
av alle ting programlederen i NRKs VG-lista Topp 20, Nicholas Carlie,<br />
men dette har heldigvis ikke så mye med listepop å gjøre. Stilmessig<br />
befinner The Berries seg et sted mellom The Pogues, Gipsy Kings (!)<br />
og Hedningarna. Lite progressive nyanser å spore, men habilt utført<br />
og med brukbart temperament.<br />
Norge 2004, Nobel Records, www.the-berries.com (Jon Christian)<br />
peisk klang. Vokale krumspring er<br />
også et vesentlig innslag på den ville<br />
satiren Audioburg. Men før (og etter<br />
at) vi kommer så langt, går det slag i<br />
slag med mektige orgeltoner, mollstemte<br />
gitarer, og på tekstsida, et<br />
fabelkonsept som fortelles med<br />
mange store ord. Den tvers gjennom<br />
melodiøse Stars Fell On Fertile Land<br />
midtveis på albumet føles som et<br />
friskt pust mot alt dette, selv om<br />
den egentlig er en klisjé av en progballade.<br />
Problemet med plata er nettopp at<br />
den er en klisjé. Om ikke en eneste<br />
stor en, så i alle fall mye av den. Og<br />
vel er dette symfonisk rock, men<br />
innimellom blir det likevel for teatralsk<br />
for meg, og det på en<br />
anstrengt måte (“this is the end of<br />
a tale!”, brøler vokalisten gjentatte<br />
ganger helt på slutten av siste sporet,<br />
før han blir avløst av en trommevirvel).<br />
Aksentene må også jobbes mer med,<br />
selv om jeg synes det er modig å<br />
legge så mye vekt på sangen i en<br />
sjanger der instrumental musikk<br />
ofte er løsningen for band med lite<br />
utbredde morsmål. Poeng gis også<br />
for å dele opp låtene i jevn lengde, i<br />
stedet for den velbrukte metoden<br />
med å kjøre full pakke på et 15-20<br />
minutter lang sluttspor.<br />
Ellers er det gamle tricks Holy Lamb<br />
prøver å imponere oss med (unntatt<br />
det Madness-mellomspillet; det var<br />
litt friskt). De er gode, men andre<br />
har gjort det bedre. For eksempel,<br />
tja, igjen: Echolyn er et navn som<br />
stadig dukker opp når jeg spiller<br />
Beneath The Skin.<br />
www.perifericrecords.com<br />
www.holylamb.lv<br />
JOHN WETTON<br />
amata<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Metal Mind Productions<br />
Katalog<strong>nr</strong> MMP CD 0940<br />
Spilletid 37:21<br />
Trond Sætre<br />
H<br />
er har polske Metal Mind fått<br />
tak i en liten godbit: Et akustisk<br />
konsertopptak med den<br />
klassiske rockens allestedsnærværende<br />
vokalist/gitarist. John Wetton<br />
oppsummerer mye av karrieren sin i<br />
denne enkle, melankolske synth oggitarkonserten.<br />
Mesteparten er hentet<br />
fra katalogen hans for de siste 15<br />
årene, men her er også minner fra<br />
Johns tidligere band. Og da merker<br />
vi oss særlig Crimson-låtene Book Of<br />
Saturday og Night Watch, to sanger<br />
som står godt til stemningen på<br />
konserten. Mer overraskende er det<br />
kanskje at John også har gitt plass<br />
til et par Asia-låter: Heat Of the<br />
Moment gjør seg bra i akustisk versjon<br />
(bedre enn originalen, egentlig),<br />
men den vasne balladen The<br />
Smile Has Left Your Eyes lar seg ikke<br />
redde.<br />
At Amata er en stemningsfull plate,<br />
kan det ikke være tvil. Men for<br />
prog-fans blir det hele litt for<br />
enkelt. Kun i kraft av Wettons bakgrunn<br />
kan dette kalles et progressivt<br />
album. På alle andre måter er<br />
det visepop. Nei, forresten, bare<br />
viser. En annen ting er at 37 minutter<br />
spilletid virker litt stusselig,<br />
særlig på et live-album. Men konserten<br />
var kanskje ikke lenger?<br />
www.metalopolis.pl<br />
www.johnwetton.co.uk<br />
KAMPEC DOLORES &<br />
ISTVÁN GRENSCÓ<br />
koncert!<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Ungarn<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap ReR Megacorp<br />
Katalog<strong>nr</strong> CD-KP02<br />
Spilletid 73:58<br />
Trond Gjellum<br />
ngarske Kampec Dolores har<br />
holdt på i noen år nå med sin<br />
Usæregne blanding av folkemusikk,<br />
jazz og vindskeiv rock i grenselandet<br />
new wave og art-rock av<br />
typen Art Bears. På dette livealbumet<br />
har de fått hjelp av saksofonisten<br />
István Grenscó til å presentere<br />
stoffet live. Rent musikalsk er det<br />
ikke så lengt unna det de har gjort<br />
før. Det er uhyre bra spilt, og de<br />
makter å mane fram et helt spektrum<br />
av stemninger.<br />
Skal jeg komme med noen innvendinger,<br />
må det kanskje bli at det tidvis<br />
oppleves som litt monotont i<br />
lengden. Når de først har funnet et<br />
driv, beholdes dette gjennom hele<br />
låta uten nevneverdig forandring.<br />
Den kvinnelige vokalistens stemme<br />
kan også til tider bli litt i meste<br />
laget, med sin lett affekterte vibrato.<br />
Men totalt sett er det ei OK skive<br />
som viser bandet fra mange sider. Er<br />
Side 22 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong>
du interessert i å sjekke ut Kampec<br />
Dolores, er jeg sikker på at dette<br />
ikke er noe dårlig sted å begynne.<br />
www.kampecdolores.hu<br />
MARILLION<br />
marbles<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 2002-2004<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Intact Recording<br />
Katalog<strong>nr</strong> INTACTCD1<br />
Spilletid 68:08<br />
Trond Gjellum<br />
tter en treårs ventetid, er<br />
Marillions nyeste album ute.<br />
E Marbles tar på mange måter<br />
opp tråden fra forrige skiva Anoraknophobia,<br />
og viser at bandet har<br />
gjennomgått en transformasjon fra et<br />
småprogressivt symforockband til et<br />
fullblods “alternativt” rockeband i<br />
stil med Radiohead, Elbow og Orange<br />
Can. Det hele åpner med den over 13<br />
minutter lange The Invisible Man, en<br />
multisekjonell suite som for det meste<br />
driver av gårde i et rett så bedagelig<br />
tempo. Det er helt klart at bandet<br />
har skjelt med meget skrå øyne på<br />
hva Thom Yorke og co. i Radiohead<br />
har gjort, men det er fusjonert med<br />
deler av det gamle Marillionsoundet,<br />
og blir dermed en rett så interessant<br />
syntese. På mange måter fremstår<br />
den som en av platas aller beste<br />
kutt. Deretter blir det mye rolige<br />
sanger som bare går og går uten<br />
egentlig å fenge eller forarge. Det<br />
bare glir forbi og gjør deg litt usikker<br />
på om det er samme låta som står i<br />
repeat. Mot slutten drar det seg opp<br />
litt, og Drilling Holes er så absolutt<br />
av skivas bedre låter, med sitt mer<br />
maniske driv. Stakkato rytmer, desperat<br />
vokal og en kul bruk av syntheffekter<br />
og tradisjonelle Hammond-lyder<br />
fusjoneres til et spennende<br />
og vellydende hele. Den andre<br />
suiten på skiva, Neverland, er ikke<br />
fullt så engasjerende og kunne med<br />
fordel vært kuttet ned betydelig.<br />
Jeg har aldri vært noen stor Marillion-fan,<br />
men jeg innbiller meg at denne<br />
skiva i hvert fall ikke skyver fra<br />
seg fansen. Man får velskreven<br />
musikk (noe bandet skal ha honnør<br />
for å være flinke til å klare å skape)<br />
pakket inn i en meget bra produksjon,<br />
og selv om transformasjonen<br />
stadig er i gang, har det likevel mer<br />
enn et hint til bandets tradisjonelle<br />
sound. Men hvor mange nye fans de<br />
vil få, er jeg usikker på. Ikke fordi<br />
det er direkte dårlig, men rett og<br />
slett fordi det oppleves som litt<br />
uinteressant. Band som Radiohead og<br />
Elbow låter friskere og mer vitale,<br />
Marillion låter dessverre bare satte og<br />
litt uinteresserte litt for mange ganger<br />
på skiva.. Med 20 minutter mindre<br />
musikk og litt færre intetsigende nesten-ballader<br />
med en loop i bunn,<br />
kunne skiva vært helt grei, den.<br />
T<br />
i år etter høydepunktet Brave<br />
gjør neoprogveteranene Marillion<br />
et nytt konseptalbum. Det<br />
siste decenniet har bandet brukt til<br />
å utvikle seg fra et progband til et<br />
dyktig, men tidvis uengasjerende<br />
rockeband. Marbles er riktignok ikke<br />
noe nytt Brave, istedenfor å ta et<br />
skritt tilbake til det har de tatt et<br />
skritt til siden, bort fra den enklere<br />
musikken de par-tre siste albumene<br />
har inneholdt og over til et mer<br />
komplekst, stemningsfullt uttrykk.<br />
De supplerer sin egenart med impulser<br />
fra moderne kreative band, og<br />
resultatet blir et album som utfordrer<br />
lytteren på en helt annen måte<br />
enn tidligere. Instrumentalt er de<br />
sofistikerte og detaljerte, vokalt stiller<br />
Steve Hogarth samtlige av sine<br />
konkurrenter i skyggen med en følsomhet<br />
og en stemmekontroll helt i<br />
særklasse. Hans inntreden i bandet<br />
ble av mange sammenlignet med å<br />
“hoppe etter Wirkola”, men han<br />
framstår i dag etter min mening som<br />
Marillions største aktivum. Plata er<br />
lang (og den doble spesialutgaven<br />
som kun kan kjøpes på nettet er<br />
enda lenger), og vi unngår ikke dødpunkter<br />
underveis. Men viseligen<br />
har de lagt de beste låtene i starten<br />
og slutten av albumet. Det er gledelig<br />
å kunne fastslå at Marillion atter<br />
er et interessant band. Anbefalt!<br />
www.marillion.com<br />
V<br />
:kommentar:<br />
Sven Eriksen<br />
MATTHEW PARMENTER<br />
astray<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 2004<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Strung Out Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> SOR 6804<br />
Spilletid 68:12<br />
Sven Eriksen<br />
okalist og låtskriver for Discipline<br />
er ute med sitt første soloalbum.<br />
En plate som tilsynelatende<br />
er mer stillferdig enn bandets<br />
produksjon. Tilsynelatende fordi tekstene<br />
er like høylydte som alltid.<br />
Helt fra han fylte oss med skrekk og<br />
vemmelse i låta The Nursery Year på<br />
Disciplines debutalbum, har han skreket<br />
ut frykt, desperasjon og forakt<br />
som en amerikansk parallell til Peter<br />
Hammill. Og aldri har likheten med<br />
THIERRY CRUSEM<br />
le coloirs de l’amer éton nant<br />
Hr. Crusem er en talentfull ung fyr som spiller<br />
gitar og keyboards i tillegg til å synge på<br />
dette ambisiøse prosjektet. Det er musikk full<br />
av driv i grenselandet jazzrock/industrirock<br />
og neoprog. Han har mange fine tendenser,<br />
men låtmaterialet blir dessverre for anonymt,<br />
og det som kunne blitt en spennende plate koker bort i intetsigende<br />
lydkaskader. Frankrike 2003, Musea records, www.musearecords.com,<br />
www.thierrycrusem.com (Sven)<br />
TRANSCIENCE<br />
primordial<br />
Transcience er sideprosjektet til Lands Endkeyboardist<br />
Frank Hunter – med hjelp av<br />
alle gruppas medlemmer. Musikken er laget<br />
mellom 1996 og 2003, parallelt med innspillingene<br />
for bandets nye plate. Primordial er<br />
typisk symfonisk neoprog, behagelig, men<br />
komposisjonemessig uspennende og egentlig ikke så voldsomt spenstig<br />
framført heller. Ett og annet fint øyeblikk opplever vi dog her og<br />
der, men en time er i meste laget. Og om ikke det var nok inneholder<br />
plata i tillegg over 70 minutter musikk i MP3-format.<br />
UK 2003, Cyclops Records, www.gft-cyclops.co.uk, www.transendland.net<br />
(Sven)<br />
VINNY GOLIA<br />
music for like instruments –<br />
the Eb saxophones<br />
Her har vi en sær, liten sak, nemlig ei skive<br />
med musikk komponert for seks saksofoner<br />
og kun det. Det høres kanskje ikke ut som<br />
en drøm for alle og enhver, og jeg skal in<strong>nr</strong>ømme<br />
at jeg har litt problemer med å sluke<br />
drøye sytti minutter med ymse tonale utskeielser. Men jeg må faktisk<br />
in<strong>nr</strong>ømme at jeg faktisk ble litt fascinert av dette. At så mange klanger<br />
kan trekkes ut av ett instrument er rett så imponerende. Noen av<br />
komposisjonene er også stykker med musikk som kan påkalle seg<br />
interesse for flere enn bare saksofonister. Mye av musikken har et<br />
manisk og nesten hysterisk preg som skaper merkelige atmosfærer.<br />
Men ei skive for alle er det ikke. Til det blir konseptet for snevert.<br />
USA 2004, Nine Winds Records, www.ninewinds.com (Trond G)<br />
VRIL<br />
effigies in cork<br />
Chris Cutler (slag), Bob Drake (bass) og<br />
Lukas Simonis (gitar) lager krafttrio med<br />
instrumental avant-surfpunk på menyen,<br />
enda en stilart disse utøverne tydeligvis<br />
håndterer problemfritt. Simonis har snekret<br />
samtlige 16 låter, innspilt direkte i en live-istudio-kontekst.<br />
Litt utradisjonell temaføring her, og overraskende<br />
behersket spilling (Cutler nå også i hyppig 4/4!), men ikke la deg lure<br />
– dette blir aldri dusinvare. Kall dem gjerne navlebeskuende, og platen<br />
er neppe maktpåliggende for menigmann, men i det minste artig<br />
nok for oss med intakte referanserammer.<br />
England 2003, ReR Megacorp, www.rermegacorp.com (Rikard)<br />
nettopp Hammill vært tydeligere enn<br />
på Astray. De noe enklere, roligere<br />
låtene er tidvis veldig tett opp mot<br />
Hammills tidlige soloplater og Van<br />
Der Graaf Generators produksjon.<br />
Åpningskuttet Now er en relativt<br />
enkel, men usedvanlig fin låt som<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong> Side 23
Side 24 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong>
ygger sakte opp mot en grandios<br />
avslutning fylt av orgel og Mellotron.<br />
Parmenter spiller selv alle instrumentene<br />
med unntak av bass som håndteres<br />
av Disciplines bassist Mathew<br />
Kennedy. Distracted er full av lyd<br />
hvor igjen Mellotronen skaper et dramatisk<br />
lydbilde ut av en låt som i<br />
hovedsak er bygget over ett eneste<br />
riff. Snev av Gentle Giant kan spores,<br />
spesielt når en vibrafonlyd blander<br />
seg inn. Dirty Mind går i valsetakt og<br />
har en lett jazzfeel i starten, men<br />
man kan ikke regne med at en låt<br />
med en slik tittel skrevet av Hr. Parmenter<br />
skal forbli en småmunter<br />
vise. Allikevel den mest “rett fram”-<br />
låta på plata ved siden av Another<br />
Vision, som er en veldig enkel komposisjon<br />
med et veldig enkelt arrangement,<br />
og som sådan står sterkt i<br />
kontrast til resten av plata som stort<br />
sett oser “progressiv rock”.<br />
Some Fear Growing Old er igjen en<br />
musikalsk sett neddempet låt hvor<br />
han introduserer fiolin og klarinetter,<br />
akkurat nok til å gjøre denne<br />
enkle, fine låta interessant. I Between<br />
Me And The End er han påny dypt<br />
inne i Hammill-land i en låt med<br />
kun pianobacking, en dramatisk<br />
framføring av en av de sterkeste<br />
komposisjonene på plata. Modern<br />
Times, som avslutter plata, er over<br />
20 minutter lang, og er en våt drøm<br />
for dem som liker slike lange stykker<br />
fulle av skiftende stemninger, intensitet<br />
og temaer, krydret med gitarsoloer,<br />
fete orgelakkorder og mektige<br />
Mellotroner.<br />
Astray er et skikkelig kraftverk av<br />
en plate fra et av progens mest gåtefulle<br />
talenter. Varmt anbefalt til alle<br />
som ønsker å få noen grøsninger på<br />
en varm, solfylt sommerdag (som<br />
det er idag...)<br />
www.strungoutrecords.com<br />
METAMORPHOSIS<br />
nobody cares<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Sveits<br />
Innspilt 2002-2003<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Galileo Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> u/<strong>nr</strong><br />
Spilletid 64:03<br />
Sven Eriksen<br />
I<br />
ngen bryr seg er kanskje en litt<br />
farlig tittel å gi plata si, og selv<br />
om dette sveitsiske bandet er<br />
dyktige, så spørs det om musikken<br />
deres, som ligger i grenselandet 80-<br />
talls Genesis/Fruitcake/Pink Floyd er<br />
interessant nok til at <strong>Tarkus</strong>’ lesere<br />
gidder bry seg.<br />
De har et behagelig sound dominert<br />
av Hammond, tungt komp og Phil<br />
Collins-aktig vokal, men framdriften<br />
er langsom og de tar seg usedvanlig<br />
god tid med å utvikle låtene. I enkelte<br />
av dem sklir det av og til ut i relativt<br />
banal voksenpop som ikke helt<br />
trives i et selskap av saftig og energisk<br />
prog. Men i det store og hele er<br />
Nobody Cares en plate full av sugende<br />
gitar- og keyboardsoloer, fyldige keyboardtepper<br />
og en generelt småsvevende<br />
atmosfære. Du bør nok ha sans<br />
for den enkle siden av progen for å<br />
like dette, men i så måte er Nobody<br />
Cares slett ikke noe dårlig plate.<br />
www.galileo-records.com<br />
ATTILLA KOLLAR<br />
utopia – musical witchcraft II<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Ungarn<br />
Innspilt 2001-2002<br />
Utgitt 2002<br />
Plateselskap Periferic Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> BGCD 116<br />
Spilletid 47:20<br />
U<br />
Trond Sætre<br />
topia er oppfølgeren til et<br />
album som, så vidt jeg kan<br />
se, aldri ble anmeldt av <strong>Tarkus</strong>.<br />
Kanskje ikke så rart, med tanke<br />
på at det tok lang nok tid å få<br />
volum to fra Budapest og hit. Musical<br />
Witchcraft er visst mer et prosjekt<br />
enn et band, og blir anført av<br />
Attila Kollars på fløyte.<br />
Som også framgår av presseskrivet,<br />
snakker vi om et progressivt folkrock<br />
band med en middelalder/<br />
renessanse-stil. Likheten med<br />
Jethro Tull er ikke ubetydelig men<br />
heldigvis viser det seg at Kollars<br />
ikke er noen typisk Ian Andersonkopist.<br />
Kollars’ stil er mer melodiøs,<br />
for eksempel. Som så mange andre<br />
kan han likevel ikke alltid dy seg<br />
for å stjele litt fra den gamle mester.<br />
Stemningen er myk og elegant,<br />
med mye lett pop, litt taffeljazz, og<br />
80-talls heavy-gitarer som kontrast.<br />
Samspillet fungerer bra, men fører<br />
til at folkemusikkens plass i det som<br />
liksom skal være et folk-prosjekt<br />
blir utvannet. Jeg hadde ønsket meg<br />
litt flere innslag med tradisjonelle<br />
instrumenter. På Utopia er det<br />
atmosfæren som er “folk”, mer enn<br />
instrumentene. Men pent er det.<br />
www.perifericrecords.com<br />
THE GAK OMEK<br />
alien eye<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Blue Cube Music<br />
Katalog<strong>nr</strong> -<br />
Spilletid -<br />
obert Burger, alias the Gak<br />
Omek, er nok en multi-instrumentell<br />
soloartist. Med unntak R<br />
av mannen som spiller keyboard på<br />
låta Robotomy, er alle medlemmene<br />
av “gruppa” hans oppdiktet. Alien<br />
Eye er moderne space-rock inspirert<br />
av band som Ozric Tentacles og Djam<br />
Karet, men råere i formen. Gjennom<br />
ulike musikalske tema er gitaren alltid<br />
nærværende.<br />
En standard jazz-heavy, Black Holes<br />
Colliding, følges opp av de mer langsomme<br />
og suggererende Here Comes<br />
The Aluminium Man og balladen<br />
Moonburn 3am (uten tekster bruker<br />
Burger i stedet låt-titlene for å<br />
demonstrere sin sære humor). På<br />
Dancing Bologna får han riverdance<br />
til å passe så naturlig inn i lydbildet<br />
at en skulle tro riverdance var hans<br />
egen oppfinnelse. Til slutt kommer<br />
space-motivet virkelig til sin rett på<br />
Robotomy, og The Squiggly Parameter<br />
byr på luftig jazz innimellom de<br />
tunge riffene.<br />
Alien Eye er kraftig kost, og jeg ville<br />
ikke anbefale hele albumet på en<br />
gang til en nybegynner. Men produksjon<br />
og arrangement er av høyeste<br />
klasse, og framfor alt: Robert<br />
“Gak” Burger har greid å gjøre noe<br />
nytt og personlig med en sjanger<br />
som er definert av Ozric Tentacles.<br />
Han er en fornyer, og i det hele tatt<br />
et stort talent. Vi kan regne med å<br />
høre mer fra ham.<br />
www.thegakomek.com<br />
Trond Sætre<br />
Utgivelser på gang:<br />
Genesis The Lamb Lies Down on<br />
Broadway Live Concert (DVD)<br />
Steve Hackett Live in Hungary<br />
2004 (DVD)<br />
Glass Hammer Lex Live (DVD)<br />
Glass Hammer Live at NEARfest<br />
Happy the Man The Muse<br />
Awakens<br />
Karmakanic Wheel of Life<br />
Paatos Kallocain<br />
The Tangent The World That We<br />
Drive Through<br />
White Willow Storm Season<br />
NEWFAIR FLIK<br />
situations<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Privat utg.<br />
Katalog<strong>nr</strong> -<br />
Spilletid 71:40<br />
N<br />
ewfairflik er en duo bestående av<br />
Joe Divita på vokal, trommer,<br />
bass, gitarer og programmering,<br />
mens Dan Simone tar seg av vokal,<br />
keyboards og akustiske gitarer. Rent<br />
musikalsk har disse to helt klart hørt<br />
på Spock’s Beard, Flower Kings og dess<br />
like. For de uinnvidde vil det si smått<br />
pompøs, melodisk proginspirert<br />
musikk. Komplekse instrumentalpassasjer,<br />
tunge gitarer, lys vokal og “tøffe”<br />
soloer på gitar og keyboard er trekk<br />
som går igjen i større eller mindre<br />
mengder på denne utgivelsen. Personlig<br />
synes jeg det holder med et eksemplar<br />
hver av skjeggmennene og blomsterkongene<br />
(som gjør sin greie veldig bra),<br />
og skal man prøve å forbedre sjangeren,<br />
må man komme opp med noe helt<br />
annet enn det Newfair Flik gjør. Dette<br />
blir for lite originalt og ubehjelpelig til<br />
at det kan fenge stort mer enn venner<br />
og kjente. Men gutta synger bra, og<br />
med en god produsent som kan renske<br />
bort kopiering og erstatte dette med<br />
mer særpreg, skal du se gutta kan gjøre<br />
det skarpere ved neste korsvei.<br />
www.newfairflik.com<br />
F<br />
Trond Gjellum<br />
ANTHONY PHILLIPS<br />
archive collection vol II<br />
Format 2CD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 1971-88<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Blueprint Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> BP360CD<br />
Spilletid 73:45 + 54:07<br />
Sven Eriksen<br />
or ikke så voldsomt lenge siden<br />
dykket Anthony Phillips dypt<br />
ned i arkivene og hentet fram<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong> Side 25
tildels meget interessant opptak,<br />
blant annet et knippe demoer fra<br />
1969 laget i samarbeid med Mike<br />
Rutherford. Nå har han gjort en nytt<br />
dypdykk, noe som har resultert i to<br />
nye CDer med tidligere uutgitt materiale.<br />
Det kan forsåvidt merkes at<br />
han har vært der før, for det utvalget<br />
som nå foreligger har verken den<br />
samme historiske eller musikalske<br />
verdi som Volume 1. Dog, verd å<br />
merke seg på CD1 er den vakre The<br />
Anthem From Tarka Demo fra 1988<br />
og Scottish Suite II som utfyller den<br />
fine Scottish Suite fra PP&P II.<br />
På CD 2 finner vi Shady Arbours innspilt<br />
av Phillips og Mike Rutherford<br />
for The Geese & The Ghost (men uutgitt<br />
til nå), Desert Suite, skrevet for<br />
et audiovisuelt prosjekt om Midt-<br />
Østen, og en av de få gangene Phillips<br />
forlater det erke-engelske. I<br />
Fantomas Opening Theme har han<br />
med seg den originale Genesis-trommisen<br />
John Silver.<br />
Lydkvaliteten er ofte så som så, og<br />
mye av musikken er framført utelukkende<br />
på akustisk gitar. Nå har<br />
Anthony Phillips en egen evne til<br />
også å gjøre musikk for solo 12-<br />
strenger spennende, og selv om det<br />
er lekkerbiskner innimellom er nok<br />
to fulle CDer i meste laget selv for<br />
fanatiske fans. Med andre ord, det<br />
er fare for at det blir fra arkivet - til<br />
arkivet.<br />
www.voiceprint.co.uk<br />
www.anthonyphillips.co.uk<br />
TUNA LAGUNA<br />
it’s a fudge<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Norge<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Guano<br />
Katalog<strong>nr</strong> GUAN001<br />
Spilletid 39:01<br />
Rikard A Toftesund<br />
orsk post-rock har fått sine<br />
merkenavn i Monopot, Salvatore<br />
og Mold (hvis Hello Fore-<br />
N<br />
ign Country var blant mine yndlingsskiver<br />
fra gamlelandet i fjor). Tuna<br />
Laguna kommer fra Lofoten og kjører<br />
en helinstrumental variant av<br />
formen - en form som har et minst<br />
like uklart betydningsinnhold som<br />
“progressiv rock” i allmennhet.<br />
Jeg registrerer at anmelderen i Mute<br />
gir sekstetten trekk grunnet noe som<br />
hevdes å være urimelige mengder<br />
musikalsk påtrykk fra Tortoise. Vel,<br />
ung må verden ennu være – på It’s a<br />
Fudge skules det nemlig atskillig sterkere<br />
til virkelig fordums tider. Strengt<br />
tatt er det vel kun platens banale tittel<br />
og det simplistiske landskapsfotoet<br />
på omslaget som angir bandets<br />
sokn, utover de rent overfladiske likhetene<br />
(analog instrumentering og<br />
produksjon, repetitive teksturforskyvninger,<br />
fragmentert ostinatbruk);<br />
Og det kunne jo tenkes at Tuna Laguna<br />
og Tortoise delte noen av de samme<br />
kildene, eller?<br />
Lady Mongolia tripper muntert og<br />
halvjazzet av gårde i forlengede<br />
polyrytmiske melodiløp, det river og<br />
svinger og lyder rett så mathrockaktig<br />
(disse folkene kan sin Don<br />
Caballero og Uzeda). I One Who<br />
Brings Joy møtes vemod og drama i<br />
linjedragning mot et punkt mellom<br />
Matching Mole og Can, mens den<br />
sprettende Drink What I Drink (I<br />
Drank Judys Drink) nærmest fremstår<br />
som en forsømmelse fra restproduksjonen<br />
til Fläsket Brinner eller<br />
Samla Mammas Manna. Et konstant<br />
fokus på varme, blide lyder og<br />
effekter (Rhodes, monofone synther,<br />
samkjørt el/ak-gitar, skarpt rom i<br />
slagverket mot flyt i cymbalene)<br />
bidrar til å åpne musikken mot lytteren,<br />
samtidig som referansene til<br />
visse ge<strong>nr</strong>etradisjoner blir opplagte.<br />
CDen lanseres som EP, men med tanke<br />
på at total spilletid er lengre enn<br />
din gjengse 70-talls LP blir dette villedende.<br />
Ikke det at produktet forringes,<br />
men... vel, la oss si at du får<br />
en aldri så liten overraskelse hvis du<br />
lar platen ligge i spilleren etter oppgitt<br />
sirkuleringstid. Gjerne med ekstra<br />
høyt volum. Anbefalt.<br />
www.guano.no<br />
FAMLENDE FORSØK<br />
one night i had a frightful dream<br />
Format LP/CD<br />
Nasjonalitet Norge<br />
Innspilt 1986-2000<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap September Gurls<br />
Crawling Chaos/SHiT<br />
Katalog<strong>nr</strong> SG P 33<br />
Spilletid 61:38<br />
Jon Christian Lie<br />
amlende Forsøk fra Arendal/<br />
Eydehavn startet så tidlig som i<br />
F1981 og har bak seg LP’en Ars<br />
Transmutatoria (1990), flere kassettutgivelser<br />
samt utallige bidrag på<br />
ymse kassettsamplere. De må kunne<br />
sies å ha operert rimelig på siden av<br />
sin samtid og det øvrige musikkliv<br />
med sin til dels ekstreme musikkform.<br />
Opprinnelig var gruppa sterkt<br />
inspirert av den industrielle bølgen<br />
som herjet på slutten av 70-tallet<br />
med band som Cabaret Voltaire og<br />
Throbbing Gristle, og har derfra snirklet<br />
seg mer og mer inn i sitt eget<br />
univers. Famlende Forsøk er forøvig<br />
også et band med visse personelle<br />
tilknytninger til psykedeliaorkesteret<br />
The Smell Of Incense.<br />
One Night I Had A Frightful Dream er<br />
gruppas første LP på 13 år. Utgivelsen<br />
er en hyllest til den legendariske<br />
skrekkforfatteren H. P. Lovecraft.<br />
En meget spesiell forfatter som<br />
var svært så opptatt av frykten som<br />
fenomen, og drømmenes verden. En<br />
kilde til inspirasjon for utallige<br />
band, filmskapere og kunstnere. Dette<br />
prosjektet har Famlende Forsøk<br />
syslet med over en periode på 16 år,<br />
dog ikke så veldig intensivt. Gruppa<br />
har fått tillatelse til å benytte flere<br />
av Lovecraft sine tekster til dette<br />
prosjektet, så vel som enkelte av<br />
forfatterens personlige brev.<br />
Ved avnytelse av dette verket henføres<br />
lytteren inn i en dunkel underverden<br />
der de fleste musikalske<br />
regler opphører. Det åpenbarer seg<br />
en monoton lydvegg der tungsindige<br />
harmoniumtoner setter stemningen.<br />
Så trer den umiskjennelige, men akk<br />
så urovekkende vokalen til BRT frem<br />
med noen tungt fordøyelige, poetiske<br />
utbrudd signert Lovecraft himself;<br />
“The oldest and strongest emotion<br />
of mankind is fear. And the<br />
oldest and strongest fear is fear of<br />
the unknown...”.<br />
Instrumenteringen inkluderer forøvrig<br />
elektroniske virkemidler som<br />
loops, lydeffekter samt keyboards,<br />
gitar, bass, strykere og ulike blåserinstrumenter.<br />
Bruken av instrumenter<br />
er svært ukonvensjonell og<br />
benyttes først og fremst til å skape<br />
en bakgrunn av lydlandskaper med<br />
rikelig klang og atmosfære. Til tider<br />
luftig, vakkert og åndelig beslektet<br />
med tidlig Tangerine Dream, men tidvis<br />
også høyst marerittaktig og<br />
klaustrofobisk. Den til tider difuse og<br />
monotone tilnærmingen lykkes godt<br />
i å fremkalle følelsen av en drømmeverden.<br />
På toppen av det hele en<br />
vokalist som bedriver opplesning på<br />
engelsk med en utpreget norsk<br />
aksent, med sørlandssus og det hele.<br />
Men like fullt en virkningsfull effekt.<br />
Denne skribenten har egentlig alltid<br />
hatt litt sansen for det Famlende Forsøk<br />
driver med. På bakgrunn av tidligere<br />
møter med gruppa var forventningene<br />
svært blandet, men det skal<br />
in<strong>nr</strong>ømmes at det er overraskende<br />
hvor hørbar denne plata faktisk er.<br />
Mindre støybefengt og mer musikalsk<br />
enn forventet hvilket muligens er et<br />
positivt trekk. Gruppa selv hevder<br />
den trolig ville blitt en mørkere<br />
affære om den hadde utkommet for<br />
ti år siden. Meget mulig det.<br />
Kategorisk sett er plata i bunn og<br />
grunn vanskelig å plassere, fordi vi<br />
her kanskje har å gjøre med et av<br />
landets mest særegne, spesielle<br />
grupper. Uttrykket er progressivt så<br />
det holder. Kanskje mer i egenskap,<br />
enn direkte relatert til progrock<br />
som sjanger. Her finnes nemlig<br />
svært få rockelementer (og takk for<br />
det), men det lånes stemningsmessige<br />
hentydninger fra psykedelia,<br />
folk, etnisk og space.<br />
En fascinerende og svært uttrykksfull<br />
utgivelse som trygt kan anbefales<br />
hvis man er ute etter noe som er<br />
utradisjonelt, dystert stilistisk og<br />
kunstnerisk. Utgivelsen er forøvrig<br />
tilgjengelig i både LP- og CD-format.<br />
ch@osland.com<br />
OHM<br />
live on kpfk 90.7 fm<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Lion Music<br />
Katalog<strong>nr</strong> -<br />
Spilletid 40:13<br />
F<br />
usion kan være så mye og<br />
mangt. Det kan være grensesprengende<br />
og he<strong>nr</strong>ivende<br />
musikk, men det kan like gjerne gli<br />
over i ørkesløs liring og solovirksomhet<br />
over mer eller mindre spennende<br />
vamp og riff. Trioen OHM ligger i<br />
grenselandet mellom disse to ytterpunktene.<br />
Bak trommene har de Kofi<br />
Baker, sønnen til legendariske Ginger<br />
Baker fra Cream, og gitarist Chris<br />
Poland har gjort seg bemerket i en<br />
rekke sammenhenger av mer heavy<br />
metal art.<br />
De har gode temaer og interessant<br />
variasjon i låtmaterialet, men det<br />
blir mye “se vi kan spille jævlig fort”<br />
- spilling, og mye liring på tre<br />
instrumenter litt kjedelig, mye fordi<br />
det oppleves litt tynt når bare to<br />
personer ligger under og komper<br />
mens den tredje har solo. De kunne<br />
rett og slett ha roet det litt ned litt<br />
oftere slik at musikken hadde fått et<br />
nødvendig pusterom. Samspillspassasjene<br />
er det som fremstår som helt<br />
klart best, og det kunne vært noe de<br />
kunne ha fokusert mer på. Men i en<br />
verden full av mye musikk av særdeles<br />
varierende kvalitet, skiller OHM<br />
seg likevel ut i en positiv retning.<br />
Tidvis har de Mats og Morgan- takter<br />
som popper opp her og der, og det<br />
groover nå og da veldig bra. Med litt<br />
mer innstramming i jammeavdelingen,<br />
ser vi kanskje konturene av et<br />
oppadgående fusionband.<br />
www.lionmusic.com<br />
Trond Gjellum<br />
Side 26 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong>
LUCIFER WAS<br />
blues from hellah<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Norge<br />
Innspilt 1983-2000<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Transubstans Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> TR-001<br />
Spilletid 41:25<br />
Jon Christian Lie<br />
ette albumet har en nokså<br />
spesiell forhistorie. Blues From<br />
DHellah baserer seg nemlig på<br />
grunnkomp fra innspillinger foretatt<br />
allerede tidlig på 80-tallet. På den<br />
tiden spilte Thore Engen gitar i<br />
gruppa Plann – et band som rakk å<br />
utgi to LP’er, samt en single. Deres<br />
tredje album ble aldri utgitt, og har<br />
siden ligget i private arkiver i snart<br />
20 år. Da opptakene ble gjenfunnet i<br />
nyere tid, fikk Engen umiddelbart en<br />
følelse av at dette var et låtmateriale<br />
som var nærmest skreddersydd for<br />
hans nåværende band Lucifer Was.<br />
En del grunnleggende spor er<br />
beholdt, og siden har bandet gått<br />
inn og bygget på dette igjen, foretatt<br />
overdubs på gitarspor, lagt på<br />
strykerseksjon, ny vokal, ny perkusjon<br />
etc. En arbeidsmetode som for<br />
utenforstående sikkert kan høres ut<br />
som reinspikket galskap, men faktum<br />
er at det ferdige resultatet<br />
lyder overraskende konsistent og i<br />
tråd med Lucifer Was-uttrykket. Det<br />
kan da heller ikke direkte høres at<br />
innspillingen har foregått i omflakkende<br />
studioer over en periode på<br />
20 år. Produksjonen involverer over<br />
20 musikere og inkluderer både<br />
stryker- og blåserseksjon. Strykerne<br />
er hentet inn fra Kristiansand Kammerorkester<br />
og er arrangert av komponisten<br />
Dagfinn Koch.<br />
Stilmessig har de beveget seg<br />
dypere inn i det blues-inspirerte<br />
terrenget med denne plata - vel og<br />
merke gjennom den mer mollstemte<br />
avarten av uttrykket. En noe<br />
tilbakelent form, som likevel ivaretar<br />
bandets røtter innenfor heavyprog,<br />
fremdeles med 70-tallsvibbene<br />
intakt. Sentralt i lydbildet finner vi<br />
den skrubbsultne bluesgitaren til<br />
Thore Engen, samt den alltid like<br />
overbevisende vokalen signert Jon<br />
Ruder. Jeg vil også få nevne den<br />
spaceorienterte synthesizer-guruen<br />
Kikkan Fossum (kjent fra The<br />
Cut/Plasma, døde i 1996) hvis innsats<br />
er tilnærmet magisk.<br />
Det orkestrale aspektet med strykerseksjon<br />
tilfører så mangt (les; dramatikk,<br />
nerve og dybde), er vågalt,<br />
moderne arrangert og stikker seg ut<br />
som klar melodistemme helt på linje<br />
med de øvrige instrumentene. En<br />
sterkt dynamisk faktor som absolutt<br />
er smidig integrert i lydbildet og<br />
som virkelig går detaljert til verks i<br />
ymse komplekse passasjer.<br />
Skal jeg trekke frem et høydepunkt<br />
vil det trolig bli Mire hvor Lucifer<br />
Was viser seg fra en interessant symforelatert<br />
side med nærmest atonale,<br />
orkestrale lydvegger. Både knallhardt<br />
og med et sterkt dramatisk tilsnitt.<br />
Muligens elementer litt i retning<br />
nyere Jethro Tull, men hakket bedre!<br />
På den negative siden må denne<br />
skribenten trekke frem den blåserdominerte<br />
Lucilla’s Gone. Her ble det et<br />
visst anmassende janitsjarpreg som<br />
ikke helt kledde helheten. Dessuten<br />
er denne litt vel lik Legends Waiting<br />
(To Appear) fra bandets forrige<br />
album i visse vendinger.<br />
Personlig føler jeg at det først og<br />
fremst er orkestreringen som redder<br />
albumet, og at selve låtmaterialet<br />
som sådan er et stykke fra eksempelvis<br />
forgjengerens kvaliteter i<br />
styrke og spennvidde. Dette til tross<br />
for mange flotte øyeblikk som neppe<br />
vil skuffe bandets glødende tilhengere.<br />
Jeg velger å se med spenning<br />
på hva samarbeidet med samtidskomponisten<br />
Dagfinn Koch kan<br />
bringe i fremtiden.<br />
Som nevnt et betydelig mer bluesorientert<br />
album denne gangen, så<br />
misliker du blues intenst spørs det<br />
vel om dette er plata for deg.<br />
Strengt tatt er vel betegnelsen “space/blues/heavy/prog”<br />
et skritt nærmere<br />
sannheten. Høres dette spennende<br />
ut så nøl ikke med å sjekke<br />
ut Blues From Hellah…<br />
www.geocities.com/luciferwas<br />
Distributør: www.progrock.no<br />
THORK<br />
weila<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Frankrike<br />
Innspilt 2003-2004<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Thork<br />
Katalog<strong>nr</strong> -<br />
Spilletid 66:30<br />
I<br />
Rikard A Toftesund<br />
DIVERSE ARTISTER<br />
blackmore’s castle – a tribute<br />
to deep purple<br />
Dette er rett og slett et hyllest-album dedikert<br />
Richie Blackmore og herrens mest kjente<br />
band. Som seg hør og bør får vi servert klassikere<br />
på løpende bånd fremført av ulike<br />
grupper som f.eks. Condotion Red, Mister<br />
Kite og Arabesque. Gitarist Lars Eric Mattsson (Condition Red) ser ut<br />
til å hatt en finger med i spillet på store deler av albumet, enten som<br />
tekniker, produsent eller utøver. Stort sett ren planking av originalene,<br />
med sterkt variabelt resultat. Condition Red er vel det eneste<br />
bandet som makter å tilføre noe som helst nytt med en ganske frisk<br />
utgave av Deep Purple-klassikeren Black Night, krydret med sitarer,<br />
fiolin og tverrfløyte. Mest for for Blackmore-samlere.<br />
Finland/Sverige 2003, Lion Music, www.lionmusic.com (Jon Christian)<br />
WALTER THOMPSON<br />
PEXO – a soundpainting<br />
symphony<br />
Man kan komponere på en rekke forskjellige<br />
måter, og samtidskomponisten Walther<br />
Thompson har tatt utgangspunkt i 700<br />
bevegelser som skal indikere en eller annen<br />
form for handling som skal utføres under<br />
improvisasjon hos musikere, dansere og skuespillere. Ved hjelp av disse<br />
bevegelsene kan dirigenten altså styre improvisasjonen. Konseptet<br />
høres spennende ut, men jeg synes det kanskje i samme grad ikke så<br />
lett lar seg overføre til plate. Det låter ikke så innmari langt unna<br />
annen musikk som ofte puttes i båsen “improvisert samtidsmusikk”,<br />
og jeg tror nok at dette er et verk som nok er mer interessant å overvære<br />
i en konsertsal der man også kan få med seg den visuelle biten.<br />
USA 2001, Nine Winds, www.ninewinds.com/www.wtosp.org (Trond G)<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 22 anmeldte jeg<br />
debutplaten til denne franske<br />
sekstetten, som har medlemsforgreininger<br />
til gruppene Syrinx og<br />
Nil. I likhet med disse forvalter<br />
Thork et temmelig mørkt og introvert<br />
sound - “Dark Folk Progressive<br />
Rock”, som de selv kaller det.<br />
Det første som råker meg idet jeg<br />
starter CDen, er forvissningen om at<br />
de vesentligste hakene ved forrige<br />
album er borte; Vokalisten/gitaristen<br />
er ny. I tillegg har bandet funnet<br />
en mer stilsikker tilnærming til<br />
gothprog-konseptet, med en<br />
gjennomgående djerv atmosfærebygging<br />
som bl.a. betinges av hyppig<br />
“skrudd” harmonikk og meget overbevisende<br />
effektlag – elektroniske,<br />
vokale og akustiske. Hele instrumentarsenalet<br />
(sang, fiolin, fløyte,<br />
gitarer, bass, synther og programmering,<br />
Hammond og piano, slag) er<br />
for øvrig nyttet med større grep om<br />
WAPPA GAPPA<br />
wappa gappa<br />
Hvis det finnes noe som kan kalles “typisk<br />
japansk prog”, må det være Wappa Gappa.<br />
Musikken er full av dramatikk, hyppige<br />
vekslinger, kvinnelig vokal med masser av<br />
patos, tøffe gitarsoloer og ypperlig instrumenttraktering.<br />
Låtene spenner over det lett<br />
lyttbare, nesten poppete til det komplekse og storslagne symfoniske.<br />
Men så veldig mye nytt har de ikke å komme med, og jeg føler vel at<br />
det hele blir litt vel storslagent og pompøst etter hvert. Du har liksom<br />
hørt det før, minst en 25 - 30 ganger. Ikke min kopp te, men sikkert<br />
helt greit for dem som måtte falle for noen av de ovennevnte karaktertrekk.<br />
Japan 2004, Intermusic/Musea, www31.ocn.ne.jp/~wappagrappa/<br />
(Trond G)<br />
kontekst på Weila, slik at de tidvis<br />
inkonsistente stemningstrekkene<br />
ved forgjengeren lyder utvisket.<br />
Det er ikke så lett å skulle beskrive<br />
gruppens konkrete preg, noe som<br />
taler for originaliteten av denne rett<br />
så fascinerende musikken. Thork har<br />
nok trukket en viss lærdom av sine<br />
landsmenn Halloween, rent bortsett<br />
fra at sistnevntes flørt med hysteri<br />
og psykose settes inn i en mye mer<br />
episk og helhetlig symfonisk<br />
sammenheng her. Som på debuten<br />
er stykkene lange, driftige og uforutsigbare<br />
så det holder, synkront<br />
med at all lyd vitner om betraktelige<br />
håndverksevner.<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong> Side 27
Idiosynkratisk undergangskunst for<br />
modige ører der ute. Og før jeg<br />
glemmer det: Både mannlig og<br />
kvinnelig sang, som seg hør og bør i<br />
Gothverden. På morsmål..<br />
www.chez.com/thork<br />
SIR HAAKON AND THE<br />
POPULAR MUSICIANS<br />
what is to come?<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Norge<br />
Innspilt 2004<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Perfect Pop Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> POP 53<br />
Spilletid 38:11<br />
Jon Christian Lie<br />
ak det noe kryptiske prosjektnavnet<br />
skjuler det seg en nord-<br />
ved navn Haakon Elling-<br />
Bmann<br />
sen (tidligere kjent fra prosjektet The<br />
Last James) og hans korps. Et lag<br />
bestående av opptil flere musikere med<br />
bakgrunn fra norsk prog-miljø.<br />
“De populære” er f.eks. Gaute Storsve<br />
(The Orchard, Haze) på gitarer, og Ketil<br />
Einarsen (The Orchard, Jaga Jazzist,<br />
ex-White Willow) på fløyter og keyboards.<br />
Låtskriver Ellingsen personlig, tar<br />
seg av vokalen og trakterer ulike<br />
strengeinstrumenter samt keyboards.<br />
Haakon Ellingsen burde absolutt være<br />
et navn å merke seg for de psykedeliafrelste<br />
der ute. Han skriver små perler<br />
av noen låter som kan minne om The<br />
Beatles fra deres psykedeliske periode.<br />
Vokalen har et erkebritisk preg over<br />
seg og fremstår en smule John Lennon-aktig.<br />
Musikalsk dreier det seg om 60-tallsaktig<br />
pop-psykedelia med mellotroner,<br />
cembalo, baklengsgitarer, fløyter og<br />
luftige koringer. For det meste preget<br />
av positive vibber med et visst sommerlig<br />
preg. Melodiene er enkle, men<br />
passelig innbydende og innehar en viss<br />
naivistisk snert. Et par glimtvise,<br />
melankolske innslag kan på sin side<br />
påkalle enkelte assosiasjoner til Nick<br />
Drake.<br />
Med et stødig lag av musikere som tilfører<br />
den nødvendige røffhet, en vellykket<br />
produksjon samt hørbare låter<br />
kan det ikke gå så galt. What Is To<br />
Come…? burde være en investering<br />
verdig for lyttere med svakhet for psykedelisk<br />
inspirerte toner.<br />
www.perfectpop.no<br />
TREY ANASTASIO<br />
seis de mayo<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 2000-2003<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Elektra<br />
Katalog<strong>nr</strong> 7559-6<strong>29</strong>62-2<br />
Spilletid <strong>29</strong>:01<br />
D<br />
Trond Gjellum<br />
et amerikanske bandet Phish<br />
har alltid hatt sine fans blant<br />
oss progrockere, mest av alt<br />
fordi de representerer viljen til hele<br />
tiden å tørre å gjøre nye ting og<br />
ekspandere det musikalske universet<br />
de opererer innenfor. Gitarist Trey<br />
Anastasio fremstår som bandets<br />
frontmann og musikalske veileder,<br />
og på dette albumet vil han tydeligvis<br />
vise at han har flere strenger å<br />
spille på enn den syrete, eksperimentelle<br />
rocken til Phish. Seis de<br />
Mayo ligger langt unna det meste av<br />
det Phish noensinne har gjort. Rent<br />
musikalsk henter Anastasio fra komponister<br />
som Adams og Copeland,<br />
det vil si en litt vemodig og veldig<br />
lyrisk musikk med røtter i både samtidsmusikk<br />
og americana. De fleste<br />
av låtene er bare et par-tre minutter<br />
lange, og instrumenteringen er for<br />
det meste sentrert rundt akustisk<br />
gitar, lett perkusjon, strykere, treblås<br />
og litt trommesett (supplert av<br />
Phish- trommis Jon Fishman). Sistelåta<br />
er arrangert for Seattlemusic<br />
orkesteret, og er et nesten tolv<br />
minutter langt stykke som er innom<br />
mange stilarter. Albumet er veldig<br />
modent og spennende stykke<br />
musikk. De melodiske og harmoniske<br />
vendingene skaper en spenning og<br />
intensitet musikken som ikke er truende<br />
påtrengende. Litt mer struktur<br />
hadde tidvis kledd det. Slik det presenteres<br />
nå, blir noen av stykkene<br />
litt ufokuserte og smått masete. Men<br />
generelt er det ei fin skive som gjør<br />
seg til en varm, lat sommerdag.<br />
Hønefossbaserte Wobbler skriver<br />
i disse dager kontrakt med<br />
amerikanske The Laser's Edge,<br />
og starter innspillingen av sitt<br />
debutalbum i løpet av juni.<br />
Kerrs Pink har vært gjenstand<br />
for flere omfattende besetningsendringer<br />
i det siste, hvilket<br />
medfører at tidligere trommeslager<br />
Knut R. Lie (ex-Høst) har<br />
sluttet, det samme har vokalist<br />
Lasse Tanderø gjort, mens gitarist<br />
Harald Lytomt har tatt seg<br />
en pause.<br />
IQ<br />
dark matter<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 2004<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Giant Electric Pea<br />
Katalog<strong>nr</strong> GEPCD 1054<br />
Spilletid 52:20<br />
E<br />
Sven Eriksen<br />
tter en solid, men noe anonym<br />
utgivelse i form av The Seventh<br />
House var forventningene store<br />
til den nye, mørkere (så ble den<br />
annonsert) IQ-plata. Og det åpner<br />
slett ikke så galt med et lydbilde som<br />
i større grad enn sist er dominert av<br />
Martin Orford. Han har forlatt mye av<br />
de typiske synth-lydene og erstattet<br />
dem mer mer “organisk” lyd i form av<br />
Hammond og Mellotron (dog bare<br />
samples). Noe annet man merker seg<br />
er at de for første gang ofte prioriterer<br />
selve lydopplevelsen framfor det<br />
rent musikalske. IQ har alltid vært et<br />
band som har latt komposisjonene<br />
bære hovedtyngden, og de har holdt<br />
seg til en relativt enkel instrumentering<br />
– ikke mer enn det som har vært<br />
nødvendig for å understreke låtenes<br />
styrke. Nå introduserer de lyden som<br />
et vesentlig virkemiddel. Lydeffekter<br />
og produksjonstekniske knep er på<br />
en helt annen måte enn tidligere<br />
med på å forme det ferdige resultatet.<br />
I så måte blir likhetene med<br />
Marillion (og i særdeleshet Marbles)<br />
tydeligere enn noensinne.<br />
Jeg har ikke lyst til å mistenke dem<br />
for å gjøre dette for å skjule andre<br />
svakheter, men faktum er at for første<br />
gang (iallefall siden den begredelige<br />
Are You Sitting Comfortably) presenterer<br />
IQ låter hvor melodilinjer og<br />
akkordprogresjoner er fullstendig forutsigbare.<br />
Det er også verd å merke<br />
seg måten de blander gammelt og<br />
nytt på. Skape et nytt sound samtidig<br />
som de rått gjenbruker gammelt stoff.<br />
Eksempel: Da avslutningslåta Harvest<br />
Of Souls gikk mot slutten trodde jeg<br />
faktisk at jeg hørte Came Down (fra<br />
Ever). Og det er ikke det eneste “kjente”<br />
temaet som dukker opp.<br />
OK, men hva er bra? Peter Nicholls<br />
blir bare en bedre og bedre sanger.<br />
Forvandlingen fra den anstrengte<br />
vokalisten som knapt traff tonene for<br />
tjue år siden er formidabel. Hans<br />
selvsikkerhet har smittet over på hele<br />
bandet som spiller bedre og mer uanstrengt<br />
enn den har gjort noen gang.<br />
Og først og fremst er helheten i plata<br />
imponerende, låtene står godt til<br />
hverandre.<br />
Dark Matter er ikke noe lett tilgjengelig<br />
album, låtene “sitter” ikke så<br />
umiddelbart som de har pleid å gjøre<br />
(vel, Subterranea tok noen år...), og<br />
det er mulig at en ukes intens lytting<br />
blir i minste laget. Og så var det dette<br />
med det “mørke” IQ, da. Dette ligger<br />
først og fremst i tekstene og måten<br />
de fungerer sammen med musikken.<br />
Musikken isolert sett er noe av det<br />
“snilleste” IQ har laget, mykere, mer<br />
avslappet, mindre angstbitersk.<br />
Tiden vil vise om Dark Matter vil stå<br />
igjen som et av bandets beste album.<br />
Normalt pleier jeg å høre umiddelbart<br />
om en progplate har potensiale eller<br />
ikke, men Dark Matter har klart å forvirre<br />
meg, og jeg ser ikke bort fra at<br />
jeg blir nødt til å bite i meg mine<br />
mest kritiske bemerkninger når det<br />
har gått en tid. Ingenting ville vært<br />
hyggeligere enn det. Det er uansett<br />
en plate jeg unner alle å høre.<br />
www.gep.co.uk/iq/<br />
TORTOISE<br />
it’s all around you<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Thrill Jockey<br />
Katalog<strong>nr</strong> Thrill 115<br />
Spilletid 44:53<br />
M<br />
Trond Gjellum<br />
ed forrigeskiva Standards markerte<br />
Tortoise seg en gang for<br />
alle som en av de flinkeste<br />
gutta i klassen for eksperimentell<br />
rockemusikk. Med stor spennvidde i<br />
instrumentering og låtmateriale,<br />
maktet de å fremstå som en troverdig<br />
forvalter av den progressive arven. På<br />
It’s all around you skifter de igjen.<br />
Den ekspressive dynamikken viker for<br />
det meste plass for et mer neddempet<br />
og forsiktig lydbilde, og ofte sitter<br />
man igjen med følelsen at det er et<br />
stykke filmmusikk man hører. Det er<br />
ofte så vakkert, så vakkert, men tør<br />
jeg våge å påstå at det til tider faktisk<br />
tenderer over i det litt for monotone<br />
til tider? Å bruke ordet kjedelig<br />
eller uinteressant blir på en måte feil,<br />
til det er musikken for egenartet og<br />
gjennomført. Men du sitter på en<br />
måte og venter på en forløsning som<br />
liksom aldri kommer. Vel, med unntak<br />
av i to låter. Crest og Salt The skies<br />
viser Tortoise fra sin aller beste side.<br />
Crest er vel det nærmeste Tortoise<br />
noensinne har kommet rendyrket<br />
symforock: et vakkert tema backes<br />
opp av massiv bass, svulmende<br />
stringsynth (man må ikke ha mellotron<br />
for å lage symfo) og sløye trommer.<br />
Dette er rett og slett veldig, veldig<br />
bra og et spor som jeg gjerne<br />
Side 28 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong>
hadde sett de hadde tråkket i litt<br />
oftere. Salt The skies trekker linjer tilbake<br />
til Standards, med ei låt som<br />
begynner dempet for så å eksplodere<br />
i en tøff passasje med skjeve taktarter,<br />
fuzzbass og råe gitarbrekk under<br />
den sedvanlige vibrafonstemmen.<br />
Jeg setter stor pris på artister tør å<br />
utvikle seg og ikke nødvendigvis<br />
gjenta det man har gjort før, men jeg<br />
mener at Tortoise med fordel kunne<br />
ha valgt å beholde noe mer av det<br />
gamle soundet. Det i kombinasjon<br />
med det beste av det nye, mer dempede<br />
lydbildet, hadde gjort denne<br />
skiva til en STOR opplevelse. Slik den<br />
fremstår nå, er den en OK opplevelse<br />
men ikke noe mer.<br />
www.thrilljockey.com<br />
CLOUDDEAD<br />
ten<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 2003-2004<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Big Dada<br />
Katalog<strong>nr</strong> BDCD085<br />
Spilletid 55:13<br />
Trond Gjellum<br />
H<br />
ip-hop er vel ikke den musikken<br />
man skulle kunne forvente<br />
være den sjangeren der reell<br />
musikalsk utvikling skulle kunne skje.<br />
For de fleste fremstår sjangeren som<br />
særdeles opptatt av skytevåpen, lettvint<br />
omgang med dop og alkohol samt<br />
et kvinnesyn som ikke akkurat tar<br />
hensyn til de siste tretti åras kvinnekamp.<br />
Men det finnes faktisk en<br />
kadre innenfor rapmiljøet i USA som<br />
faktisk makter å opptre som fornyere<br />
og eksperimentalister, ikke bare<br />
innenfor hip-hop, men faktisk innenfor<br />
et større musikalsk perspektiv.<br />
Hvilken interesse kan dette ha for<br />
lesere av et progressivt tidsskrift?<br />
Dette bandet viser en åpenhet og<br />
lekenhet som burde vært obligatorisk<br />
for alle som jobber innenfor musikk<br />
som på noen som helst måter kaller<br />
seg progressiv. Trioen why?, odd<br />
nosam og doseone har i løpet av de<br />
siste årene søkt å blande inn elementer<br />
av avantgarde og samtidsmusikk i<br />
hip-hopen. På deres siste album Ten<br />
har de klart å komme opp med en<br />
musikalsk syntese som faktisk makter<br />
å frembringe noe helt nytt innenfor<br />
progressiv rock. Det instrumentale er<br />
preget av skitne samples og loops<br />
som danner basis i komposisjoner<br />
som langt på vei unngår det monotone<br />
drivet som særpreger moderne<br />
hip-hop.<br />
Det er ikke akkurat Univers Zero i<br />
kompleksitet, men variasjonen og<br />
dynamikken er tilstede i et monn som<br />
man ikke finner i så mye annen tilsvarende<br />
musikk. Det er mye cut and paste<br />
og musikken har ofte et collage -<br />
aktig preg. Jeg tar meg ofte i å tenke<br />
på Art Bears, for akkurat som Art<br />
Bears køddet med popmusikkens formler<br />
og progens tonalitet, viser Clouddead<br />
en rank finger til all ignoranse og<br />
umusikalitet som preger sjangeren de<br />
opererer innenfor.. Selv om det er et<br />
vers/refrengformat som er den musikalske<br />
formen trioen velger, er det<br />
tøyd ut til alle yttergrenser og fremstår<br />
som noe som i alle fall ikke<br />
minner om popmusikk (eller prog).<br />
Lydbildet domineres av kreative beats<br />
og samples som mikses med skjøre<br />
orgeltoner, vrengt gitar, dramatisk<br />
effektbruk. Vokalen veksler mellom<br />
snakke-synging, sang og rap, og tekstene<br />
er skarpe observasjoner av et<br />
USA i kulturelt og musikalsk forfall.<br />
Ofte er det tungt og dystert, men<br />
atter andre ganger får det hele en<br />
uhyre oppløftende og vakker karakter<br />
som skaper de nødvendige kontrastene<br />
som ofte uteblir innenfor annen<br />
hip-hop.<br />
Clouddead er ikke for alle, det er jeg<br />
klar over. Men har du et åpent musikalsk<br />
sinn, burde dette være en<br />
anskaffelse som burde gjøres snart,<br />
for denne trioen representerer en<br />
eksperimenteringskåthet og evne til å<br />
tørre å utfordre som burde vært tilstede<br />
i så mye annen musikk i våre<br />
dager. Skal du kjøpt kun én hip-hopskive,<br />
burde denne være førstevalget.<br />
www.bigdada.com<br />
PÄR LINDH<br />
dreamsongs from middle earth<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Sverige<br />
Innspilt 2004<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Crimsonic<br />
Katalog<strong>nr</strong> CLSCD 108<br />
Spilletid 63:38<br />
D<br />
Jon Christian Lie<br />
et har gått 8 år siden de unge,<br />
lovende svenske herrene Lindh<br />
& Johanssons forrige samarbeid<br />
Bilbo. Denne gangen er det<br />
visstnok J.R.R. Tolkiens Lord Of The<br />
Rings som er hovedinspirasjonen.<br />
Dette en forfatter de har vært fascinert<br />
av helt siden tenårene, og de<br />
eldste komposisjonene på plata<br />
stammer fra denne perioden. Lindh<br />
trakterer det han kommer over av<br />
ulike tangentinstrumenter, trommer,<br />
COLLAGE<br />
basnie<br />
Collage er i grunn et band det lenge har<br />
vært vanskelig å oppdrive utgivelser med,<br />
bl.a. grunnet at selskapet SI Music gikk konkurs<br />
på midten av 90-tallet. “Basnie” er<br />
bandets debut og kom opprinnelig ut i 1990.<br />
Musikalsk handler det om neoprog litt i samme<br />
gate som tidlig Marillion - dog uten tilsvarende grad av identitet.<br />
CD’en er remasteret og inneholder tre bonus videokutt. 1990/2003,<br />
Polen, Metal Mind, www.metalopolis.pl (Jon Christian)<br />
COLLAGE<br />
changes<br />
Denne CD’en inneholder nyinnspillinger av<br />
materiale opprinnelig skrevet i perioden<br />
1985-92. Flere akseptable spor, men ingen<br />
essensiell utgivelse. Også dette en remaster<br />
med flere ikke utgitte bonusspor og videokutt.<br />
1995/2003, Polen, Metal Mind,<br />
www.metalopolis.pl (Jon Christian)<br />
COLLAGE<br />
moonshine<br />
Moonshine fra 1994 regnes for å være selveste<br />
mesterverket til denne gruppa. Tenk deg<br />
stemningsfull, smådyster symfonisk rock<br />
som er godt produsert, i noe av samme tradisjon<br />
som Pallas og 80-talls Marillion. Sporene<br />
er vakre og domineres av lengelsfulle<br />
gitarsoloer og tilbakelente synthtepper. Albumet er remasteret og<br />
inneholder et bonuskutt samt to videospor. 1994/2003, Polen, Metal<br />
Mind, www.metalopolis.pl (Jon Christian)<br />
COLLAGE<br />
safe<br />
Følger opp delvis i samme stil som forgjengeren.<br />
Ikke like gjennomført og noe mer<br />
tilbakelent i stilen. Remasteret og inneholder<br />
et bonusspor. 1996/2003, Polen, Metal<br />
Mind, www.metalopolis.pl (Jon Christian)<br />
JUKKA TOLONEN<br />
tolonen/summer games<br />
Tasavallans leder er en av mine favorittgitarister<br />
fra Norden. Gi meg Tolonen og jeg<br />
trenger null bebrilla kar på krakk. Siden<br />
åpningen av karrieren har han operert i et<br />
utall musikalske sfærer, og Love Records<br />
tenker visst å slippe de tidlige soloskivene<br />
hans i par. Først ut er Tolonen! og Summer<br />
Games fra hhv. ‘71/73, mao. samtidig m.<br />
den kvalitative kulminasjonen av moderbandet,<br />
og ‘71-skiven lyder da også som løsslupne<br />
instrumentaluttak fra sesjonene til Tasavallans<br />
Lambertland (m. flere av de samme<br />
musikerne); ramlende jazzrock med “klassisk”<br />
anstrøk, vekslende mellom det meditative<br />
og funky via det melodiøse, merket av mannens dragning mot<br />
Buddhisme og orientalsk filosofi. ‘73-albumet er mer gjennomarrangert<br />
og ambisiøst og med klarere tråder til halvorkestral kammerjazz, men<br />
de “spirituelle” sidene ved tonespråket består. Viktige øyeblikk (korte<br />
LPer!) i nordisk progressiv musikk, ungt og nyfikent men eklektisk.<br />
Om noen skulle lure på hvor dagens finske furujazzrock-konger Uzva<br />
har hentet inspirasjonen sin fra... Love Records/Finland 2004, 1971/73,<br />
www.lovemusic.fi (Rikard)<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong> Side <strong>29</strong>
NEKTAR<br />
journey to the centre of the eye<br />
Nektar hadde base i Tyskland til tross for sin<br />
britiske opprinnelse. De hadde kort og godt et<br />
større nedslagsfelt i Tyskland der de ganske<br />
raskt knyttet seg til Bellaphon-labelen. Musikalsk<br />
opererte Nektar i en slags gråsone<br />
mellom prog, space- og symforock med til dels<br />
vekslende uttrykk for hver utgivelse. På konseptalbumet “Journey...” får<br />
vi oppleve Nektar i det galaktiske sporet via en 40 minutters sammenhengende<br />
musikalsk tripp. En utgivelse som opprinnelig var preget av<br />
nokså tynn produksjon, en desto flauere CD-gjenutgivelse og som nå<br />
endelig har fått en verdig remaster. Utgivelsen har to bonus-spor hentet<br />
fra singelen Do You Believe In Magic/1-2-3-4 fra 1972. Disse har ikke<br />
vært tilgjengelig på CD før. 1971-72/2004, UK, www.eclecticdiscs.com<br />
(Jon Christian)<br />
NEKTAR<br />
a tab in the ocean<br />
På oppfølgeren er de kosmiske vibbene nedtonet<br />
til fordel for et tyngre og mer kraftfullt<br />
uttrykk. I likhet med forgjengeren er<br />
også dette et konseptalbum, og denne<br />
gangen fungerer også det produksjonsmessige<br />
tilfredsstillende. Albumet er kanskje<br />
mest kjent for klassikeren Desolation Valley – et stykke som fremdeles<br />
befinner seg på bandets liverepertoar. Som bonus har Eclectic lagt til<br />
en såkalt alternativ USA-miks av albumet i sin helhet, datert 1976.<br />
1972-76/2004, UK, www.eclecticdiscs.com (Jon Christian)<br />
NEKTAR<br />
recycled<br />
Et noe senere album hvor synthesizeren har<br />
begynt å prege bandets lydbilde på godt og<br />
vondt. Et til tider ganske fett, massivt<br />
sound som kler de litt tyngre, spaceorienterte<br />
sporene. Visse låter har dog en noe mer<br />
strømlinjeformet karakter i popretning. Som<br />
bonus har Eclectic lagt til en såkalt “Geoff Emerick Mix” fra 1975 av<br />
hele albumet. Ulikhetene er ganske hørbare med flere andre pålegg,<br />
og faktisk er dette en miks med et enda klarere 70-tallspreg. Eclectic<br />
Records har flere reutgivelser fra Nektar ute, deriblant Remember The<br />
Future samt flere på utgivelsesplanen. Sjekk deres nettside for mer<br />
info. 1975/2004, UK, www.eclecticdiscs.com (Jon Christian)<br />
METAPHOR<br />
entertaining thanatos<br />
Nesten fire år har gått siden Metaphors forrige album Starfooted<br />
(anmeldt i <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 13). Denne gangen har de forlatt Bibelen som<br />
tema til fordel for døden, og om det er en forandring til det bedre er<br />
ikke godt å si.<br />
Stilmessig opererer de innenfor det samme området (u)melodisk neoprog,<br />
ja for melodiene er fremdeles lite spennende, det virker ofte<br />
som tekstene er skrevet først og musikken deretter, noe som ofte gir<br />
som resultat ganske kunstig konstruerte melodier. Det er derfor påny<br />
de instrumentale partiene som er mest vellykket, selv om jeg synes<br />
Entertaining Thanatos som helhet er en plate med noe mer substans<br />
enn Starfooted. Men jeg skulle ønske at de lærte seg å skrive låter<br />
som falt litt mer naturlig i øret slik at det kunne bli mer musikk og<br />
mindre spilling. USA 2004, www.metaphor.org (Sven)<br />
perkusjon etc., mens Johansson tar<br />
seg av de ulike strengeinstrumentene.<br />
Flere gjester medvirker bl.a.<br />
Roine Stolt som spiller bass på et av<br />
sporene.<br />
Av musikalske influenser står nordisk<br />
og især svensk folketone sentralt,<br />
og på mange måter viderefører<br />
de tradisjonen fra Bilbo i tonespråk,<br />
lydvalg og produksjon. Hovedforskjellen<br />
er at oppfølgeren ikke fremstår<br />
like umiddelbar som forgjengeren,<br />
er tilnærmet instrumental og<br />
virker noe mer antydende i tonespråk.<br />
Sologitaren til Björn Johansson<br />
fører ofte tankene til Kebnekaises<br />
70-tallsproduksjoner, mens<br />
trommevirvlene kan minne en del<br />
om Carl Palmer. De mer tilbakelente<br />
symfoniske stundene kan ha et snev<br />
av Mike Oldfield og Gandalf i seg.<br />
Til tider kan låtene bli litt vel dvelende<br />
og langdryge, men de mer<br />
kraftfulle passasjene er som oftest<br />
verdt å vente på. Fortrinnsvis for de<br />
eventyrlystne der ute...<br />
Det bedrives fremdeles mye progressiv<br />
aktivitet på bandfronten her<br />
hjemme, og nye navn dukker ustanwww.parlindh.com<br />
TERJE WINTHER<br />
trespasser<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Norge<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Bajkal Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> 222015<br />
Spilletid 79:58<br />
T<br />
Trond Gjellum<br />
erje Winther utgjør halvparten<br />
av duoen Wither Stormer som<br />
har gjort seg bemerket for sin<br />
sterkt syttitallsinspirerte elektronika.<br />
På soloalbumet Trespasser går<br />
han litt i det samme sporet, nemlig<br />
elektronisk musikk sterkt inspirert<br />
av den tyske skolen som særlig er<br />
kjent for å ha fostret band som Tangerine<br />
Dream. Musikken kan aller<br />
best karakteriseres som drømmende,<br />
majestetisk synthmusikk som preges<br />
av lange forløp og skiftende temaer<br />
innenfor hver låt. De karakteristiske<br />
sequencer-arpeggioene er også med,<br />
og i det hele tatt føler man seg hensatt<br />
til en eller annen uutgitt Tangerine<br />
Dream-skive fra tidlig syttitall.<br />
Dette er både å regne som et kompliment<br />
og som en kritikk. Som<br />
kompliment å regne er det fordi dette<br />
ikke er av det letteste å gjenskape<br />
på en troverdig måte, mens det<br />
som kritikk mest henger sammen<br />
med at det oppleves litt unødvendig<br />
å måtte legge seg så tett opptil sine<br />
helter. Litt mer egenart hadde derfor<br />
vært på sin plass, men ikke forstå<br />
det dit hen at han kopierer og plagierer.<br />
Winther er i besittelse av en<br />
sikker hånd når det gjelder lydskruing,<br />
og jeg er sikker på at det skulle<br />
være mulig å trylle fram mer originale<br />
varer enn dette. Gjør han det,<br />
tror jeg han så absolutt kan bli noe<br />
å regne med.<br />
Båndkverna<br />
Innsendte demoer fra inn- og utland<br />
Jon Christian Lie<br />
ORGAN: apoplexy in six<br />
parts (CD-R)<br />
Organ: fra Oslo gir oss her noe så<br />
unikt som en 18 minutters demostrasjons-CD<br />
bestående av seks spor<br />
innenfor en slags underlig, instrumentalbasert<br />
avantgarde metal-form,<br />
med visse progressive nyanser samt<br />
en litt foruroligende atmosfære.<br />
Gruppa har forkjærlighet for et litt<br />
uortodoks tonevalg i metallisk<br />
sammenheng, der akkordprogresjoner<br />
tildeles vel så mye vekt som riffene.<br />
Visst går det unna til tider, med ihuga<br />
dobbeltpedaler i fart nærliggende<br />
lysets hastighet, men tempovekslinger<br />
og ulike rytmiske løsninger skaper<br />
spenning og en fin variasjon. Her varieres<br />
det fra hardkjør-partier i reneste<br />
sortmetallstil i det ene øyeblikket, til<br />
roligere partier i nesten Mogwai/postrock-tradisjon<br />
i det neste.<br />
Navnet Organ: skulle kanskje gi et<br />
pekepinn om instrumentvalg, men<br />
det hører vel med til historien at dette<br />
ikke på noen måte er noen orgeldominert<br />
utgivelse. Her utnyttes tangentinstrumenter<br />
sparsommelig, men<br />
virkningsfullt og det dukker opp en<br />
del ambiente klanger uvante for<br />
sjangeren. Bruken av samples er nokså<br />
kreativ og de utallige lydeffektene<br />
medfører et til dels psykedelisk preg.<br />
Et ord som er karakteristisk for denne<br />
utgivelsen er uttrykket “oppfinnsomt”.<br />
Det er klart positivt at det<br />
finnes innovative korps som tør å ta<br />
litt sjanser og leke seg med uvante<br />
klanger og temablandinger også<br />
innenfor metallen. Det gjenstår å se<br />
hvordan bandet vil komme fra det<br />
hele ved en eventuell full-lengder.<br />
Demo’en finnes forøvrig også i en<br />
utgave bestående av to CD’er, pakket<br />
inn i et papp-cover. CD 2 viser<br />
Organ: fra en mer ambient, elektronisk<br />
side, og medfulgte de 63 første<br />
eksemplarene av bandets demo.<br />
organ3@start.no<br />
PENDULUM preproductions<br />
may 2004 (CD-R)<br />
Side 30 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong>
selig opp. Siste tilskudd i så måte er<br />
Pendulum fra Stavanger som nylig<br />
sendte oss en demonstrasjons-CD på<br />
nærmere halvtimen.<br />
Om disse gutta er depressive av natur<br />
aner jeg virkelig ikke, men Pendulum<br />
legger i hvert fall for dagen en rimelig<br />
dyster tone. Lydbildet domineres<br />
av gitar og ulike keyboards (el-piano<br />
og mellotron), er preget av en jazzete<br />
rytmefølelse og til dels original<br />
koring. De mer intense gitarkaskadene<br />
kan minne en del om Porcupine<br />
Tree, mens enkelte av de tilbakelente<br />
temaene fører tankene i retning<br />
svenske Anekdoten. Vokalen er av<br />
det emosjonelle slaget i samme tradisjon<br />
som Steve Hogarth (Marillion)<br />
og Bono (U2).<br />
Høydepunktet er utvilsomt sporet<br />
All But Nothing som er preget av<br />
mektige sorgtunge mellotrontepper,<br />
feiende flott, fet bass og følsomme<br />
vokale partier. En mektig affære med<br />
enkelte overraskende vendinger og<br />
det nærmeste Pendulum kommer<br />
rendyrket symfonisk prog. Personlig<br />
kunne jeg savne litt mer trøkk i<br />
ymse passasjer, og noen av partiene<br />
blir litt i tammeste laget. Det blir<br />
dessuten litt mange gjentakelser her<br />
og der. Et annet aspekt er enkelte av<br />
de vokale prestasjonene som er noe<br />
anstrengende å lytte til.<br />
Flere av låtene inneholder like fullt<br />
interessante tendenser og hørbare<br />
temaer. Best blir Pendulum når de<br />
tør legge sjel bak temaene og pøse<br />
på med virkemidlene. Fortsetter de å<br />
lage låter av samme kaliber som All<br />
But Nothing vil det nok også bli trivelig<br />
med et gjenhør.<br />
tomerikloe@hotmail.com<br />
LIZARD<br />
psychopuls<br />
Det skulle herske liten tvil om at<br />
disse gutta har hørt mye på King<br />
Crimson opp gjennom årene. Navnevalget<br />
sier vel også sitt sitt, og faktum<br />
er at coverlåter signert nevnte<br />
band utgjorde en større del av<br />
Lizards liverepertoar i startfasen. På<br />
Psychopuls som er bandets tredje<br />
utgivelse viser de tegn på kompositorisk<br />
modning, i forhold til tidligere<br />
utgivelser. Fremdeles kan en del King<br />
Crimson-referanser spores i musikken<br />
(fortrinnsvis 90-talls Crimson), men<br />
låtene har fått et betydelig mer dystert<br />
uttrykk og en tyngde de ikke<br />
har vært i nærheten av tidligere. En<br />
vellykket bruk av ambiente synthtepper<br />
og til dels krasse klanger har<br />
gitt Lizard et bredere spekter, og de<br />
fremstår nå som et langt sikrere<br />
band med øre for innholdsrike,<br />
utfordrende komposisjoner. Definitivt<br />
et hyggelig comeback. Så gjenstår<br />
det å se om Lizard etterhvert vil<br />
greie å løsrive seg fra forbildene sine<br />
og skape noe genuint en gang i<br />
fremtiden... Polen 2003, Metal Mind<br />
Productions, www.metalopolis,pl (Jon<br />
Christian)<br />
Marillion<br />
Sted: Rockefeller, Oslo<br />
Dato: Tirsdag 11. mai 2004<br />
Fra <strong>Tarkus</strong>: Jon Christian Lie<br />
E<br />
På<br />
konsert<br />
t overraskende tettpakket Rockefeller<br />
kunne denne kvelden<br />
oppleve Marillion og oppvarmingsbandet<br />
Gazpacho. Sistnevnte<br />
påfallende nok et norsk band som<br />
har fulgt med på lasset under hele<br />
Marbles-turneen. Med et nytt og<br />
lovende Marillion-album i bagasjen<br />
var det i hvert fall ingenting å si på<br />
forventningene våre da vi spaserte<br />
inn på forhenværende Torggata Bad<br />
denne tirsdagskvelden...<br />
Gazpacho<br />
Oppvarmingsbandet Gazpacho fra<br />
Oslo viste seg å være i betydelig<br />
bedre form enn ved forrige møte på<br />
Amatøren og leverte sine saker med<br />
vellykket resultat. Musikken kan vel<br />
karakteriseres som en slags stemningsskapende<br />
poprock med teft og<br />
vri, samt symfoniske elementer.<br />
Ikke helt ulikt dagens Marillion faktisk.<br />
Ikke akkurat rendyrket progrock,<br />
men til denne type musikk å<br />
være, nokså variert og relativt interessant<br />
arrangert. Gazpacho har to<br />
album på samvittigheten og kan<br />
sjekkes ut nærmere på deres nettsted:<br />
http://www.gazpachoworld.com/<br />
Marillion<br />
Så over til hovedgrunnen til vår tilstedeværelse;<br />
Marillion, som inntok<br />
scenen til toner fra det siste albumet<br />
Marbles. Faktisk var hele første<br />
sett viet dette albumet, som nesten<br />
ble fremført i sin helhet. En modig<br />
handling med tanke på at albumet<br />
som sådan var rimelig ferskt, og<br />
muligens ikke innarbeidet hos deler<br />
av publikum - skjønt Marillion-fans<br />
er vel neppe helt som andre fans...<br />
Etter en startfase som for meg<br />
fremstod som til dels innadvendt,<br />
bygde det seg opp en rett så suggererende<br />
stemning sterkt drevet frem<br />
av den habile rytmeseksjonen Pete<br />
Trewavas og Ian Mosley. Fascinerende<br />
å høre en rytmeseksjon som<br />
har holdt koken jevnlig i 20 år! Det<br />
naturlige midtpunkt var selvfølgelig<br />
vokalist Steve Hogarth, mens lys-og<br />
bildeshowet på sin side sørget for<br />
den rent visuelle delen av forestillingen.<br />
De øvrige medlemmene gjorde<br />
ikke så alt for mye ut av seg på<br />
scenen, men det var ikke så farlig<br />
da fremføringen var såpass hederlig.<br />
Spesielt gitarist Steve Rothery hadde<br />
en god dag på jobben. Og mange<br />
av de største øyeblikkene kom for<br />
min del under de mer dramatiske<br />
passasjene der Rothery pøste på i<br />
litt tyngre retning med et rett så<br />
smakfullt, Pink Floyd-aktig gitarspill.<br />
Vanvittig stemningsfullt,<br />
følelsesspekket og overraskende<br />
dystert...<br />
Etter en kort pause var Marillion på<br />
plass igjen og serverte et utvalg<br />
låter fra tidligere album, dog ikke<br />
fra Fish-perioden. Her var høydepunktene<br />
mange, som f.eks. Uninvited<br />
Guest, Cover My Eyes og The<br />
Bridge. Hyggelig å høre at de fremdeles<br />
spiller materiale fra albumet<br />
Brave, en utgivelse som er høyt<br />
verdsatt hos progfans og fanskaren<br />
generelt.<br />
For denne skribenten (som det må<br />
in<strong>nr</strong>ømmes først og fremst har et<br />
positivt forhold til Fish-perioden av<br />
Marillions historie), var dette livefremstøtet<br />
en positiv overraskelse<br />
av dimensjoner. Jeg kommer aldri til<br />
å hive de gamle Marillion-skivene, ei<br />
heller slutte å avnyte dem, men ble<br />
nok enda større fan da vi forlot Rockefeller<br />
denne kvelden - etter en<br />
ytterst proff og overbevisende konsert.<br />
Yes<br />
Sted: Oslo Spektrum<br />
Tid: Lørdag 5. juni<br />
Publikum: ca. 4000<br />
Fra <strong>Tarkus</strong>: Trond Gjellum<br />
E<br />
n Yes-konsert i Oslo Spektrum<br />
vil vel for mange kalles julekveld<br />
og bursdag på samme<br />
gang. Turneen var annonsert som 35<br />
års jubileumsturne, noe som drev<br />
forventningene i været; Yes har jo<br />
tross alt en imponerende katalog å<br />
hente låter fra.<br />
Etter den obligatoriske Ildfuglenåpningnen<br />
samtidig med avdekkingen<br />
av en scene som jeg er usikker på<br />
om var veldig kul eller veldig kitsch<br />
(eller kanskje begge deler?), kom<br />
bandet inn og dro i gang med Going<br />
for the one. En skikkelig tøff låt som<br />
egner seg godt som en konsertåpner.<br />
Men deretter å spille den ikke helt<br />
store Sweet dreams, var et av kveldens<br />
første merkelige musikalske<br />
valg. Deretter vraltet førstesettet av<br />
gårde med noe nytt og noe gammelt.<br />
Først med sistelåta Yours is no disgrace<br />
tok det seg skikkelig opp, og<br />
forventningene til andresettet ble<br />
større.<br />
Når scenen så ble rigget om og et<br />
lite trommesett og et lite el-flygel<br />
ble satt opp foran på scenen, tydet<br />
dette på at det skulle bli et litt mer<br />
dempet akustisk sett. Og her glitret<br />
bandet i all sin prakt! Intimiteten<br />
smittet over på spillegleden, og bandet<br />
virket mye mer tilstede og uanstrengt,<br />
og det virket som om de var<br />
glade over å kunne spille gamle klassikere<br />
i ny drakt. En kul shuffleversjon<br />
av Roundabout og en meget<br />
omarrangert versjon av Owner of a<br />
lonely heart viste at dette var et<br />
konsept som funket meget bra. Etter<br />
en imponerende Steve Howe soloseksjon,<br />
bar det over i noen låter i stort<br />
format. Av disse fungerte And You<br />
and I og Starship Trooper enormt<br />
bra, mye fordi bandet føltes mer<br />
oppglødde og engasjerte.<br />
Alt i alt kan man vel si at Yes anno<br />
2004 var en blandet opplevelse, tidvis<br />
utrolig uengasjert og anstrengt,<br />
men tidvis også imponerende tilstede<br />
og frempå. Men kanskje kan det<br />
være en ide å kjøre en egen turne<br />
med bare akustiske versjoner? Da<br />
kommer i hvert fall jeg igjen!<br />
…og hva hører vi på da?<br />
Redaksjonens spilleliste<br />
Dette er platene som har fått mest spilletid hos <strong>Tarkus</strong>’ redaksjonsmedlemmer<br />
den seneste tid…<br />
Trond Jon Christian Sven<br />
Clouddead<br />
Ten<br />
Yes<br />
Close to the edge<br />
Robert Wyatt<br />
Rock Bottom<br />
Guapo<br />
Five suns<br />
Pat Metheny<br />
Imaginary Day<br />
På<br />
konsert<br />
Hawkwind<br />
Doremi Fasol Latido<br />
Yes<br />
The Yes Album<br />
Famlende Forsøk -<br />
One Night I Had A<br />
Frightful Dream<br />
Black Debbath<br />
Den 5. Statsmakt<br />
Equinox<br />
Auf Widersehen<br />
Marillion<br />
Marbles<br />
Iona<br />
The River Flows<br />
IQ<br />
Dark Matter<br />
Pekka Pohjola<br />
The Mathematical<br />
Air Display<br />
Zombies<br />
As Far As I Can See<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong> Side 31
Canterbury • Jethro Tull • Captain Beefheart • Frank Zappa • Hippotrip • Gong<br />
String Driven Thing<br />
Magma • 90-tallet • Kayak • GORGG • Eddy Zoltan<br />
Adventure • Rupert Hine • Eclection • Tortoise • Matheus • Sonic Debris<br />
Anekdoten • Marillion • Sonja Kristina • Novalis • Nearfest • The Morrigan<br />
Annonsering<br />
Betingelser, annonse- og filformater, materiellfrister etc. kan fås tilsendt ved<br />
henvendelse til <strong>Tarkus</strong> <strong>Magazine</strong> v/Sven Eriksen på telefon 906 73 821, eller<br />
du finner dem på våre websider www.tarkus.org<br />
Samarbeidspartnere<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>Magazine</strong> ønsker å knytte til seg samarbeidspartnere som formidler den<br />
musikken vi skriver om. Selvfølgelig vil vi oppfordre alle våre lesere til å<br />
handle hos disse, her får du den musikken du er interessert i!<br />
Annonsemateriell sendes til <strong>Tarkus</strong> <strong>Magazine</strong> v/Sven Eriksen pr post (se<br />
adresse side 2) eller på email til sven@tarkus.org<br />
Abonnement<br />
Et års abonnement (4 nummer) koster norske kr. 200,- fra Norge og kr. 250,-<br />
fra Norden forøvrig, fritt tilsendt.<br />
For å abonnere kan du:<br />
• Betale kr. 200,- (250,- utenfor Norge) til<br />
Sven Eriksen,<br />
Møllefaret 48B,<br />
0750 Oslo<br />
Konto <strong>nr</strong>. 6222.11.06658<br />
Merk giroen «<strong>Tarkus</strong>» samt hvilket nummer du vil starte abonnementet med.<br />
MERK: du kan bare starte abonnement fra seneste eller førstkommende utgave.<br />
• Tegne abonnement fra bladets hjemmesider www.tarkus.org<br />
• Ringe oss på telefon 906 73 821.<br />
Fornyelse av abonnement<br />
Når abonnementet er gått ut vil du automatisk få tilsendt giro for fornyelse.<br />
Dersom betalingen gjøres så sent at neste nummer allerede er sendt ut, vil<br />
abonnementet gjelde fra det påfølgende nummeret. Vi ettersender altså ikke<br />
ved for sen betaling.<br />
Abonnementsfordeler<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>Magazine</strong> har inngått avtaler<br />
med følgende selskaper om rabatter:<br />
Oslo Rock Antikvariat, Oslo<br />
Telefon 22 11 13 13<br />
15% avslag i pris på deler av katalogen.<br />
Progrock.no, Harøy<br />
Telefon 71 27 69 32<br />
10% avslag i pris på deler av katalogen.<br />
«Back Issues»<br />
Følgende eldre utgaver av <strong>Tarkus</strong> <strong>Magazine</strong> er<br />
tilgjengelige:<br />
Merk at du må være abonnent for<br />
å dra fordel av disse rabattene.<br />
Butikkene har oppdaterte lister slik<br />
at de til enhver tid vet hvem som<br />
har gyldig abonnement.<br />
Det dukker også opp andre abonnementstilbud<br />
med ujevne mellomrom,<br />
som f.eks rabatt på konsertbilletter o.l.<br />
Oslo Rock Antikvariat<br />
Oslo Rock Antikvariat ligger i Fredensborgveien 17 i Oslo og har et stort<br />
utvalg av vinyl innenfor mange kategorier musikk. Her finner du også nye og<br />
brukte CD-er. Åpningstider 12-18 (12-16). Telefon 22 11 13 13.<br />
Progrock.no<br />
Progrock.no (tidligere Oddity Music) gir 10% rabatt til <strong>Tarkus</strong>-abonnenter på<br />
alt prog-relatert stoff samt rock og hard-rock fra 70-tallet. Selskapet distribuerer<br />
musikk fra flere spennende små plateselskaper rundt i verden, og har<br />
også startet egen label. Progrock.no treffer du på telefon 71 27 69 32 eller<br />
på internett: www.progrock.no<br />
OsloProg 04<br />
Vi minner om OsloProg 04 som går av stabelen på Amatøren,<br />
Sogn Studentby i Oslo 17. - 19. september.<br />
Detaljer finner du på www.panzerpappa.com/osloprog04.htm<br />
Utgavene fra <strong>nr</strong>. 8 til <strong>nr</strong>. 24 koster kr. 45,- +<br />
porto. Fra og med <strong>nr</strong>. 25 er prisen kr. 50,- +<br />
porto.<br />
Bladene kan fortrinnsvis bestilles fra vår internettside<br />
www.tarkus.org, alternativt på telefon<br />
906 73 821, eller pr. email til sven@tarkus.org<br />
Tidsskrift for progressiv rock<br />
15<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 15<br />
Desember 2000<br />
Kr. 45,-<br />
Tidsskrift for progressiv rock<br />
17<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 17<br />
Juni 2001<br />
Kr. 45,-<br />
Tidsskrift for progressiv rock<br />
18<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 18<br />
September 2001<br />
Kr. 45,-<br />
Merk: Det er ikke flere eksemplarer igjen av platen<br />
som fulgte med <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 9<br />
Tidsskrift for progressiv rock<br />
19<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 19<br />
Desember 2001<br />
Kr. 45,-<br />
m a g a z i n e<br />
T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 22 • September 2002 • Løssalg kr. 45,-<br />
22<br />
23<br />
m a g a z i n e<br />
T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 23 • Desember 2002 • Løssalg kr. 45,-<br />
Stort julenummer – 48 sider!<br />
OsloProg02 Gåte•Styx Kerrs Pink<br />
White Willow 21st Century Tomas Bodin<br />
Anthony Phillips Schizoid Band<br />
Steve Hackett<br />
Fruitcake<br />
m a g a z i n e<br />
T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 24 • Mars 2003 • Løssalg kr. 45,-<br />
24<br />
Adrian Belew<br />
Paatos<br />
Änglagård<br />
Tangerine Dream<br />
Østeuropisk prog<br />
Kraftwerk<br />
Tømrerclaus<br />
Journey<br />
m a g a z i n e<br />
T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 26 • September 2003 • Løssalg kr. 50,-<br />
26<br />
m a g a z i n e<br />
T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 28 • Mars 2004 • Løssalg kr. 50,-<br />
Peter Hammill<br />
Van der Graaf<br />
Carptree<br />
Kraftwerk<br />
Dream Theater<br />
Psykedelia<br />
Thijs van Leer<br />
Amerikansk prog<br />
28<br />
Progartister idag<br />
Ekseption<br />
Barclay James<br />
Harvest<br />
The Enid<br />
Pretty Things<br />
Gjest: willy b<br />
Derek Shulman<br />
Steinar Remme<br />
Kestrel<br />
Rock am Sogn<br />
Nordisk prog<br />
Haikara<br />
Boston/Kansas<br />
Side 32 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong>