Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet ... - Michael

Figur 16: For ledelsen ved de nye, store instituttgruppene arrangerte fakultetet flere ledersamlinger.
Bildet er fra et slikt ledermøte på Klækken Hotell i februar 1999. Fra venstre sees
kontorsjefene Jens Andreas Wold, Solveig Hatling og Svein Haglund, foreleseren, psykologiprofessor
Carl-Erik Grenness og dekanus Stein A. Evensen. (Foto: Øivind Larsen)
sykehusene som fenget studentene og som lærerne var interessert i. I 1950-
og 1960-årene var også sykehusvesenet under sterk utbygging. Det sto jobber
klare, riktignok ikke spesielt godt betalt, men godt nok, for de unge
som kom ut fra studiet og hadde gjort seg ferdig med halvannet års turnustjeneste
på sykehus og i distrikt, og for de mannlige studentenes vedkommende,
dvs. de flestes, ett års tjeneste som militærlege. Få gikk rett inn i
primærlegestillinger. De som gjorde det, var ofte der bare en kort tid, og da
for å få betalt ned studiegjelden fortest mulig. Så kallet sykehusmedisinen!
Det var der det skjedde! Det var der framtida lå! Dette til tross for at det
var åpenbart for svært mange at det var i primærhelsetjenesten behovene ville
melde seg etter hvert, slik planene for helsevesenet tok form i Norge.
Allmennmedisinen ble forgubbet i 1960-årene. Rekrutteringen var ikke
god. Prestisjen gikk ned, tross gode kår. Hvordan skulle dette gå? Da ble
det tatt initiativ fra framsynte allmennmedisinere og fra Den norske lægeforening.
Allmennmedisin måtte bli et eget fag, et akademisk fag. Og det
ble det, da Institutt for allmennmedisin ble opprettet ved Universitetet i
I n s t i t u t t f o r a l l m e n n - o g s a m f u n n s m e d i s i n v e d U n i v e r s i t e t e t i O s l o 31