Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet ... - Michael

48
opp i tverrfaglighetens iboende problem – den har lett for å bli betraktet
som utflytende.
Å finne felles arbeidsoppgaver, f.eks. i undervisningen, kan være en god
strategi, selvsagt for å fylle et behov, men også for å etablere et fagmiljø med
folk og finansiering. Nordmenn som ville videreutdanne seg i samfunnsmedisin,
hadde gjerne gjennomgått Helsedirektoratets kurs i offentlig helsearbeid
for leger, det såkalte Bygdøykurset som siden 1940-årene hadde
vært arrangert i Quislings tidligere residens Gimle på Bygdøy, senere på
Folkehelsa. Bygdøykurset var egentlig lenge Norges «School of public
health». Nærmeste sted i utlandet var Nordiska hälsovårdshögskolan i Göteborg,
der flere norske samfunnsmedisinere underviste, for eksempel professor
Haakon Natvig allerede i 1960-årene. Skolen i Göteborg var delfinan siert
over det norske statsbudsjettet. Men norske samfunnsmedisinere hadde
også reist avsted og gått på London School of Public Health and Tropical
Medicine eller til USA. Hva med å opprette en Oslo School of Public Health?
De fleste syntes dette var en god idé. Unntaket var professor Grete Botten.
Da diskusjonen kom opp for alvor, ledet hun avdelingen for helseadministrasjon
som først var en del av IASAM, deretter ble selvstendig.
I kjølvannet av den økende kompleksiteten og ledelsesproblemene i norsk
helsevesen, var det blitt opprettet et masterprogram i helseadministrasjon.
Grunnlaget var et meget populært kursopplegg på dette området ved statsviteren
Ole T. Berg (1944 – ). Dette var blitt utviklet til en egen enhet med
stor aktivitet og stor kontaktflate mot helsevesenet og samfunnet ellers.
Ernæringsforskeren Grete Botten (1943 – ), førsteamanuensis ved Institutt
for forebyggende medisin fra 1981 og med erfaring fra Institutt for ernæringsforskning
1973-79 og Folkehelsa 1991-93, fikk flyttet sin stilling over
til Senter for helseadministrasjon i 1993.
Dette senteret ble etter hvert en slags konkurrent til resten av det samfunnsmedisinske
miljøet ved fakultetet. Ved senterets 10-års-jubileum i
1996 skrev Grete Botten i forordet til publikasjonen fra jubileumsseminaret:
«Ambisjonene for de neste ti år ved Senter for helseadministrasjon, er
at vi i enda større grad skal bidra til å forbedre det faglige grunnlag for
beslutninger i og om norsk helsetjeneste.» 15 Dette er egentlig målsettingen
for samfunnsmedisin som sådan.
Ved IASAM var et miljø i internasjonal helse under oppbygging, heri
inkludert å bygge opp et masterprogram i international community health.
Forslaget fra instituttledelsen var å slå dette sammen med kurset i helsead-
15 Botten G, Børdahl P. (red.) Målrettet mangfold. Senter for helseadministrasjon ved 10 års jubileet.
Oslo: Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo, 1996.
M i c h a e l 2 0 1 1 ; 8 : S u p p l e m e n t 1 0