trykk her

i kommuneplanens arealdel tar hensyn til dette.
Her foreslås grad av utnytting i boligområder
nær/i sentre og nær hovedkollektivtraseer
til maks 100 prosent BRA. Det er maksimale
gangavstander til sentre, bane og buss, som
avgrenser områdene med høyest tetthet.
For resten av byen settes graden av utnytting i
nye boligprosjekter til maks 70 prosent BRA.
I disse byområdene er det også utarbeidet forslag
til generelle bestemmelser om fortetting
og deling av tomter for eksisterende ene- og
tomannsboliger.
Høyere tetthet enn disse bestemmelsene angir,
må bare vurderes for boligprosjekter av
svært god kvalitet.
Enkelte byområder og bomiljøer utenfor trehusbyen
skal skjermes mot fortetting. Dette
gjelder bebyggelse med et helhetlig arkitektonisk
uttrykk. Områdene er vist på kart i kulturminneplanen.
Tidligere retningslinjer for transformasjonsområder
er bearbeidet og endret til bestemmelser
for byomforming. Tilhørende tabell
med grad av utnytting er også endret. Ny øvre
grense for utnytting i ren næringsbebyggelse
er i tabellen satt til 220 prosent BRA. Denne
grensen anbefales å gjelde generelt, også for
andre næringsområder i Stavanger kommune.
For næringsområdene må det utvikles kvalitetskriterier,
der estetiske hensyn med stedstilpasning
og utforming av uteoppholdsarealer
har betydning.
Erfaringer med fortettingsprosjekter i Stavanger
viser at bygninger over fem etasjer i de
fleste tilfeller bør unngås av hensyn til eksisterende
bebyggelse og stedskarakter. Kommuneplanen
forslår derfor en generell bestemmelse
med maksimalt fem etasjer i sentrale
deler av byen, og maksimalt fire etasjer i andre
byområder.
Støy skal forebygges og reduseres
Støy kan defineres som uønsket lyd. Støy
er forurensning etter forurensningsloven og
er et økende problem. Det henger sammen
med økt trafikk, mer tungtransport, fortetting,
arealbruk, 24-timers samfunnet, støyende fritidsaktiviteter
og kulturarrangementer. Gode
lydforhold der man bor og oppholder seg er
viktig for trivsel og helse. Støyproblemer skal
30
forebygges og reduseres slik at hensynet til
menneskenes helse og trivsel ivaretas.
Den viktigste støykilden i Stavanger er biltrafikken.
Det er mange støyutsatte boliger langs
hovedvegene. Friområdene Sørmarka, Mosvatnet
og Store Stokkavatn er sterkt eksponert
for støy fra kyststamveien E39.
For eksisterende boliger, skoler, barnehager
og helseinstitusjoner gjelder forskrift om begrensning
av forurensning, som setter grense
for maksimalt støynivå innendørs til 42 desibel
(dB). Dersom denne grensen overskrides, har
anleggseier plikt til å gjøre nødvendige, støyreduserende
tiltak.
Støy i arealplanlegging og behandling av enkeltsaker
etter plan- og bygningsloven skal
håndteres iht. Miljøverndepartementets retningslinjer
for behandling av støy i arealplanlegging
(T-1442). Retningslinjene anbefaler
at anleggseierne beregner to støysoner rundt
støykilder:
• Rød sone: Nærmest støykilder, angir et
område som ikke er egnet for støyfølsomme
bruksformål
• Gul sone: Vurderingssone der støyfølsom
bebyggelse kan oppføres
Det er laget støysonekart for hovedveger,
jernbanen og Stavanger lufthavn, samt skytebanen
på Madla. Støy er beregnet for
2009-situasjonen og en prognosesituasjon.
På plankartet er støysonene vist på temakart
med røde og gule støyhensynssoner. Bestemmelser
stiller krav til planlegging av ulike typer
områder, virksomheter og bebyggelse.
T-1442 anbefaler at kommunen utarbeider
støysonekart til kartlegging av eksisterende
stilleområder. I tettstedsbebyggelse defineres
stilleområder som et avgrenset område egnet
for rekreasjonsaktivitet og hvor støynivået er
under 50 dB Lden. Utenfor tettstedsbebyggelse
er dette områder hvor støynivået er under
40 dB Lden. Foreliggende støysonekart viser
at deler av friområdene på Lundsneset, Store
Stokkavatn og Hålandsvannet tilfredsstiller
disse kravene. I planperioden vil kommunen
jobbe videre med å prioritere stilleområder og
gjennomføre tiltak for å sikre lavt støynivå i
disse for framtiden.