trykk her

strategi i årene som kommer blir å samarbeide
med brukerne både om den enkelte brukers
tilbud, og i utforming av tjenestetilbudene. I
planperioden vil Stavanger kommune ta i bruk
nye metoder for å sikre medvirkning, spesielt
fra utsatte grupper som ikke er representert
gjennom egne brukerorganisasjoner eller interessegrupper.
Framtidens tjenestebrukere
Om lag en fjerdedel av den norske befolkningen
har en alvorlig kronisk lidelse. Av disse
har enkelte flere kroniske sykdommer. Brukere
med omfattende behov for sammensatte og
koordinerte tjenester har hatt størst økning i
den kommunale helse- og omsorgstjenesten
de siste årene. Barn som er kronisk syke eller
har en funksjonshemming blir stadig flere og
har svært ulikt behov for oppfølging. Internasjonalt
og nasjonalt settes nå søkelyset på
manglende tilbud til ungdom innefor helsevesenet.
Stavanger kommune må i større grad
utvikle strategier og tiltak overfor ungdom med
spesielle behov.
I noen grad er det forskjeller mellom helse
blant mennesker med innvandrerbakgrunn og
etnisk norske. Blant annet kan eldre mennesker
med innvandrerbakgrunn ofte bli sykere
tidligere enn resten av befolkningen, uten
at de i samme grad benytter seg av dagens
tilbud innefor hjemmetjenester og sykehjem.
Individuelt tilrettelagte tilbud, kompetanse,
god kommunikasjon og informasjon om tilbud,
samt rekruttering av personer med annen etnisk
bakgrunn, blir derfor viktig innefor helse-
og omsorgssektoren.
Personer med psykiske lidelser og rusavhengighet
får, som følge av et bedre samarbeid
mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten,
tilbud om utredning, eventuelt en diagnose
og behandling. Dette bidrar til en økning
av den gruppen som trenger oppfølging fra
kommunen. De fleste vil klare seg med hjelp
i egen bolig, men flere enn tidligere trenger
også bolig i bofellesskap eller andre tilrettelagte
boliger. Det vil være en utfordring å sikre
nær tilgang til arbeid, service- og, kulturtilbud
og andre sosiale aktiviteter. I planperioden vil
det bli nødvendig å etablere nye bofellesskap
og øke antall boliger med tilhørende oppfølgingstjenester
for disse gruppene.
Strategidokumentet Omsorg 2025 ble vedtatt
av bystyret i 2008, og har en rekke mål og
36
strategier for å møte utfordringene knyttet til
økende antall eldre. Videreføring av disse strategiene
blir viktig i kommuneplansammenheng.
En av strategiene fra Omsorg 2025 er å legge
til rette for at flere brukere skal kunne bo hjemme
lengst mulig. Satsing på bruk av ny tele- og
velferdsteknologi blir viktig, både for at tjenestebrukerne
skal klare seg bedre selv og for at
tjenesteyterne skal gjøre en bedre jobb.
Samhandling
En viktig strategi for å møte utfordringene blir
oppfølging av den nye kommunerollen som er
skissert i stortingsmelding nr. 47 (2008-2009),
Samhandlingsreformen – Rett behandling –
på rett sted – til rett tid. Reformen har følgende
mål: Brukerne skal få bedre behandling der de
bor. Det skal lønne seg å forebygge sykdom
i forkant i stedet for å reparere i etterkant og
det skal lønne seg for kommuner og sykehus
å samarbeide. Reformen vil ha betydning i
planperioden, fordi den omhandler økt vektlegging
av helhetlige forløp innefor de kommunale
tjenestene, herunder samhandling med skole,
barnehage og frivillige sektor om problemstillinger
som er viktig for helsen. Dessuten forutsetter
reformen etablering av samarbeidsstrukturer
mellom kommune og spesialisthelsetjenesten,
samt at kommunen får en ny rolle som fagutvikler.
Kommunen vil i planperioden videreutvikle
og styrke samhandlingen med Helse Stavanger
for å sikre helhet og kvalitet for brukerne, på
tvers av kommunens tjenester.
Stavanger helsehus planlegges i samarbeid
med Stavanger Universitetssjukehus (SUS).
Målgrupper og tjenesteinnhold vil være annerledes
enn et sykehjem, f. eks forebyggende
tiltak og lærings- og mestringssenter. Nærhet
til kollektivtransport og nærhet til SUS, sentrum
og kollektivakse er viktige kriterier for lokalisering.
Kompetanseutvikling
Forskning og utviklingsarbeid (FoU) innefor
helse har i hovedsak vært rettet mot problemstillinger
i spesialisthelsetjenesten. Framtidens
utfordringer innefor helse- og sosialtjenesten
må møtes med nye grep innenfor kompetanseutvikling.
Det er derfor nødvendig å utvikle
ny og nyttiggjøre seg etablert forskningsbasert
kunnskap innefor kommunens tjenesteområder.
FoU-virksomhet i kommunale tjenester vil
derfor være et virkemiddel for å møte framtidens
utfordringer og for å utvikle attraktive