trykk her

Recommendations

Info

Norsk oljemuseum. Foto: Egil Bjørøen ”Epoken som ”oljeby” vil gå over i historien akkurat som ”sildebyen”, ”sjøfartsbyen” og ”<strong>her</strong>metikkbyen”. Det er vi nødt til å forberede oss på. Nå er utfordringene så store at vi må tenke helt nytt” 8
SAMMEN GIR VI LIV TIL BYEN Det er naturlig at Stavangers bysang starter med ”Rygjafylkets fjell og dype fjord, Jadarlandets brede, brune jord.” Stavanger har alltid vært preget av et godt samvirke med omgivelsene sine. Gjennom mange år har også mennesker fra andre steder flyttet hit og bidratt til å videreutvikle byen. Stavanger er virkelig en åpen by, vendt mot havet og verden. Fra havet har vi fått ressurser til næringsutvikling, og fra andre land har vi fått nye kulturelle impulser. Fortsatt utvikler vi Stavangers særpreg i et spennende samspill mellom inspirasjon utenfra, lokal skaperkraft og en ned-arvet mentalitet preget av sosiale likeverdsidealer. Vi vil at byen skal være kjent for å ha små sosiale forskjeller, et raust kulturelt mangfold og gode fellesskap i alle bydeler. Det skal være mange møteplasser hvor mennesker fra forskjellige miljøer kan treffes for trivelig samvær. Ingen trenger å komme til ferdig dekket bord. Alle kan bringe med seg noe til fellesskapet. Vi skal føle at vi er ønsket og at vi kan bidra, ja, rett og slett vite at vi er nødvendige. For i Stavanger har alle et forvalteransvar. Det skal vi ikke gi fra oss. Vi skal sikre trygghet og velferd sammen, men også stimulere til ny næringsutvikling og sosial og kulturell verdiskaping. I Stavanger kan vi gjerne bo tett inntil hverandre, men likevel nær grønne lunger og frisk sjøluft. Avstandene er korte både til alt vi må og til alt vi vil. Det er gode muligheter til å gå, sykle eller bruke buss og bane. Derfor vil vi legge forholdene til rette for det. Det er fint med det som er nært og kjært. Likevel påvirkes utviklingen vår i stor grad av krefter utenfor Stavanger. Da er det viktig at byens innbyggere er bevisste og aktive i de større sammenhengene. Vi kan tenke globalt og handle lokalt, men også delta og bry oss regionalt, nasjonalt og internasjonalt for å skape gode forutsetninger for utviklingen i vår egen by. 9 Epoken som ”oljeby” vil gå over i historien akkurat som ”sildebyen”, ”sjøfartsbyen” og ”<strong>her</strong>metikkbyen”. Det er vi nødt til å forberede oss på. Nå er utfordringene så store at vi må tenke helt nytt. Klimaendringene er et eksempel på det. I stedet for å sprenge grenser, må vi kanskje sette grenser og tenke mer helhetlig økologisk og etisk forsvarlig. I Stavanger kan vi våge å gå foran og ta de første skritt. Alt verdifullt, alt som vi setter pris på, men som ikke har noen pris, skal vi ta med. Vi kan skape kultur og næringsutvikling basert på god ressursforvaltning, på visdom og sosialt medansvar. Når vi forandrer vår måte å tenke på, skal vi også forandre vår måte å regne på. Da kan vi utvikle Stavanger på en troverdig og ansvarlig måte, og vi kan arbeide og puste fritt med god samvittighet. Vi kan alle sammen gi nytt liv til byen. Da blir Stavanger et godt sted å leve. For livet i byen skapes av luft og kjærlighet. Alt annet er ingenting uten det. Gunnar Roalkvam
Page 1: KOMMUNEPLAN 2010-2025 SAMMEN FOR EN
Page 4 and 5: Forord Den nye plan- og bygningslov
Page 7: 7 DEL I Innledning Muligheter og ut
Page 11: sykdomsforebyggende tiltak. Tjenest
Page 14 and 15: Kiellandstatuen, Magnus Vigrestad 1
Page 16 and 17: En god by å bo i Befolkning og bol
Page 18 and 19: En god by å bo i Samordnet areal o
Page 20: Regionsenter med internasjonalt eng
Page 23 and 24: 23 DEL II Politikk for utvikling av
Page 25 and 26: Vi blir flere og alle skal bo Befol
Page 27 and 28: skal ha alle nødvendige funksjoner
Page 29 and 30: Byen som lar oss komme nærmere hve
Page 31 and 32: Slik angis støynivå: ”Lden” e
Page 33 and 34: Små mennesker, stor framtid Barn o
Page 35 and 36: Rett tiltak på rett sted til rett
Page 37 and 38: samarbeidsstrukturer mellom kommune
Page 39 and 40: Grønt gras til alle Grønnstruktur
Page 41 and 42: Sentrum og delsentre som utfyller h
Page 43 and 44: Klar for en ny tid Samordnet arealb
Page 45 and 46: Det er Rogaland fylkeskommune som s
Page 47 and 48: Gjennom bestemmelse om mobilitetspl
Page 49 and 50: Byen bygges for framtiden Miljøpro
Page 51 and 52: Varmere, våtere, villere Samfunnss
Page 53 and 54: Trafikksikkerhet Stavanger kommune
Page 55 and 56: 35000 30000 25000 20000 15000 10000
Page 57 and 58: Stavanger kommune må fortsatt arbe
Page 59 and 60:
Byen på kanten og åpen mot verden
Page 61 and 62:
Interkommunale samarbeid Kommunene
Page 63 and 64:
Byen som spiller på mange strenger
Page 65 and 66:
Robust og nyskapende Næringsliv De
Page 67 and 68:
Utdannings- og forskningsmiljøer a
Page 69 and 70:
Sammen for byen Kommunens organisas
Page 71 and 72:
71 DEL III Arealforvaltning Generel
Page 73 and 74:
Forusstranda sør På plankartet om
Page 75 and 76:
Alternativ 2. Skårane ligger på d
Page 77 and 78:
Endret arealbruk ble vurdert ved fo
Page 79 and 80:
Konsekvensutredning på kommuneplan
Page 81 and 82:
Nye spesialanlegg for idrett skal l
Page 83 and 84:
Samfunnssikkerhet Det går to 135 k
Page 85 and 86:
Langøy. Copyright Blom geomatics A
Page 87 and 88:
Figur…Områder vist til idrettsan
Page 89 and 90:
Omtale av bestemmelser og retningsl
Page 91 and 92:
Tematiske bestemmelser og retningsl
Page 93 and 94:
− Akse sør: Stavanger sentrum, i
Page 95 and 96:
1. Arealkrav og atkomst Arealbruken
Page 97 and 98:
1.10. Bestemmelser for den ubebygde
Page 99 and 100:
4. Utendørsarealer til støyfølso
Page 101 and 102:
1.18. Bestemmelser om brygger og na
Page 103 and 104:
3. Handel med plasskrevende varer k
Page 105 and 106:
6. Økt innsats i landskapskjøtsel
Page 107 and 108:
2. Nye tiltak innenfor området ska
Page 109 and 110:
til innbyrdes forhold og skala mell
Page 111 and 112:
VEDLEGG: Oversikt over gjeldende pl
show all

trykk her

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?