trykk her

KOMMUNEPLAN 2010-2025 

SAMMEN FOR EN LEVENDE BY 

HØRINGSUTGAVE 

STAVANGER KOMMUNE 

1

3 

KOMMUNEPLAN 2010-2025 

SAMMEN FOR EN LEVENDE BY 

HØRINGSUTGAVE

Forord 

Den nye plan- og bygningsloven som trådte 

i kraft 1. juli 2009 har fått stor betydning for 

denne revisjonen av kommuneplanen. Loven 

stiller tydelige krav til samfunnsdelen i kommuneplanen. 

Rådmannen har vært opptatt av 

at samfunnsdelen skal være grundig gjennomarbeidet 

med særlig fokus på menneskene i 

byen. For å få et godt grep om dette arbeidet, 

ble scenariene Stavangerbilder 2025 utarbeidet. 

Deretter ble det gjennomført en omfattende 

medvirkningsprosess etter ønske om sterk 

deltakelse fra byens befolkning. Resultatene 

er dokumentert i vedlegg til kommuneplanen. 

Arealdelen er tilpasset ny lov i plankart, bestemmelser 

og retningslinjer, og ivaretar 

spesielt behovet for å følge opp klima- og 

miljøplanen. Derfor blir det viktig å lykkes med 

samordnet areal- og transportplanlegging og å 

fortette byen med god kvalitet. 

Kommunedelplanen for kulturminner er utarbeidet 

samtidig med kommuneplanen. Foreslåtte 

bestemmelser og retningslinjer i kulturminneplanen 

inngår også i kommuneplanen. 

Forslaget til revidert kommuneplan har tre hoveddeler. 

I – Innledning: Her omtales planens bakteppe, 

visjon, målstruktur, oppfølging/gjennomføring, 

og et sammendrag av planen. 

4 

II – Politikk for utvikling av Stavanger-samfunnet: 

De fem hovedmålene suppleres med delmål 

og strategier som gis en nærmere omtale. 

III – Arealforvaltning: Kommuneplanens arealdel 

med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. 

Planbeskrivelse som omtaler endringer som er 

gjort i arealdelen. 

Arbeidet med kommuneplanen ledes fra KBU 

ved kommuneplanavdelingen. Rådmannens 

lederteam er administrativ styringsgruppe. 

Alle kommunens hovedavdelinger er representert 

i prosjektgruppa: 

Ingvild Hauge Byberg, Økonomi/Oppvekst 

og levekår 

Carl Rees Halvorsen, Personal og organisasjon 

Sten Larsen, Oppvekst og levekår 

Bente Gunnarshaug, Oppvekst og levekår 

Christian Buch Hansen, Kommunikasjon 

Olav Stav, Bymiljø og utbygging 

Marit S. Storli, Kultur og byutvikling 

Mirjana Gvozdic, Kultur og byutvikling 

Kommuneplanen vil bli fulgt opp og konkretisert 

gjennom kommunens handlings- og økonomiplan. 

Stavanger 05.05.2010 

Inger Østensjø Halvor S. Karlsen 

rådmann direktør 

Gunn Jorunn Aasland 

kommuneplansjef 

Marit S. Storli 

prosjektleder 

Rådhuset med en del av Rettedal monumentet, 

Gunnar Torvund 2006. 

Foto: Egil Bjørøen

Innholdsfortegnelse 

DEL I. Innledning ...........................................................................................................9 

Muligheter og utfordringer .............................................................................................10 

Visjon og verdier............................................................................................................11 

Mål for langsiktig byutvikling..........................................................................................15 

Oppfølging og gjennomføring........................................................................................15 

Kryssende interesser.....................................................................................................15 

Sammendrag.................................................................................................................15 

DEL II. Politikk for utvikling av Stavangersamfunnet ..............................................25 

En god by å bo i 

Befolkning og boliger.....................................................................................................25 

Fortetting med kvalitet ...................................................................................................29 

Barn og unge.................................................................................................................33 

Levekår og folkehelse ...................................................................................................35 

Grønnstruktur ................................................................................................................39 

Senterstruktur................................................................................................................41 

Samordnet arealbruk og transport.................................................................................43 

Miljøprofil i bygg ...........................................................................................................49 

Samfunnssikkerhet........................................................................................................51 

Mangfold og deltakelse 

Mangfold........................................................................................................................55 

Samfunnsdeltakelse ......................................................................................................56 

Internasjonalt engasjement 

Internasjonalt engasjement ...........................................................................................59 

Stavanger i regionen .....................................................................................................60 

Kultur .............................................................................................................................63 

Robust og nyskapende næringsliv 

Næringsliv......................................................................................................................65 

Universitet og studenter ................................................................................................66 

Handlekraftig organisasjon 

Kommunens organisasjon.............................................................................................69 

DEL III. Arealforvaltning..............................................................................................71 

Boligbebyggelse ............................................................................................................72 

Bebyggelse for kominerte formål...................................................................................76 

Bebyggelse for offentlig tjenesteyting............................................................................79 

Byggeområder for idrettformål.......................................................................................80 

Senterstrukturen............................................................................................................83 

Kulturminner ..................................................................................................................83 

Grønnstrukturen ............................................................................................................84 

Omtale av arealplankart ................................................................................................85 

Omtale av bestemmelser og retningslinjer ....................................................................89 

Bestemmelser og retningslinjer .....................................................................................90 

Vedlegg....................................................................................................................... 111 

- Oversikt over gjeldende planer og planer under arbeid 

- Stavangerbilder 2025, ikke trykket vedlegg finnes på www.stavanger.kommune.no 

- Medvirkning ved kommuneplan 2010-2025. Datert september 2009. Eget hefte. 

5

7 

DEL I 

Innledning 

Muligheter og utfordringer 

Visjon og verdier 

Mål for langsiktig byutvikling 

Oppfølging og gjennomføring 

Kryssende interesser 

Sammendrag

Norsk oljemuseum. Foto: Egil Bjørøen 

”Epoken som ”oljeby” vil gå over i historien 

akkurat som ”sildebyen”, ”sjøfartsbyen” og ”hermetikkbyen”. 

Det er vi nødt til å forberede oss på. 

Nå er utfordringene så store at vi må tenke helt nytt” 

8

SAMMEN GIR VI LIV TIL BYEN 

Det er naturlig at Stavangers bysang starter 

med ”Rygjafylkets fjell og dype fjord, Jadarlandets 

brede, brune jord.” Stavanger har alltid 

vært preget av et godt samvirke med omgivelsene 

sine. Gjennom mange år har også mennesker 

fra andre steder flyttet hit og bidratt til å 

videreutvikle byen. 

Stavanger er virkelig en åpen by, vendt mot 

havet og verden. Fra havet har vi fått ressurser 

til næringsutvikling, og fra andre land har 

vi fått nye kulturelle impulser. Fortsatt utvikler 

vi Stavangers særpreg i et spennende samspill 

mellom inspirasjon utenfra, lokal skaperkraft 

og en ned-arvet mentalitet preget av 

sosiale likeverdsidealer. 

Vi vil at byen skal være kjent for å ha små 

sosiale forskjeller, et raust kulturelt mangfold 

og gode fellesskap i alle bydeler. Det skal 

være mange møteplasser hvor mennesker fra 

forskjellige miljøer kan treffes for trivelig samvær. 

Ingen trenger å komme til ferdig dekket 

bord. Alle kan bringe med seg noe til fellesskapet. 

Vi skal føle at vi er ønsket og at vi kan 

bidra, ja, rett og slett vite at vi er nødvendige. 

For i Stavanger har alle et forvalteransvar. 

Det skal vi ikke gi fra oss. Vi skal sikre trygghet 

og velferd sammen, men også stimulere 

til ny næringsutvikling og sosial og kulturell 

verdiskaping. 

I Stavanger kan vi gjerne bo tett inntil hverandre, 

men likevel nær grønne lunger og frisk 

sjøluft. Avstandene er korte både til alt vi må 

og til alt vi vil. Det er gode muligheter til å gå, 

sykle eller bruke buss og bane. Derfor vil vi 

legge forholdene til rette for det. Det er fint 

med det som er nært og kjært. Likevel påvirkes 

utviklingen vår i stor grad av krefter utenfor 

Stavanger. Da er det viktig at byens innbyggere 

er bevisste og aktive i de større sammenhengene. 

Vi kan tenke globalt og handle 

lokalt, men også delta og bry oss regionalt, 

nasjonalt og internasjonalt for å skape gode 

forutsetninger for utviklingen i vår egen by. 

9 

Epoken som ”oljeby” vil gå over i historien 

akkurat som ”sildebyen”, ”sjøfartsbyen” og 

”hermetikkbyen”. Det er vi nødt til å forberede 

oss på. Nå er utfordringene så store at vi må 

tenke helt nytt. Klimaendringene er et eksempel 

på det. I stedet for å sprenge grenser, må 

vi kanskje sette grenser og tenke mer helhetlig 

økologisk og etisk forsvarlig. I Stavanger kan 

vi våge å gå foran og ta de første skritt. 

Alt verdifullt, alt som vi setter pris på, men 

som ikke har noen pris, skal vi ta med. Vi kan 

skape kultur og næringsutvikling basert på 

god ressursforvaltning, på visdom og sosialt 

medansvar. Når vi forandrer vår måte å tenke 

på, skal vi også forandre vår måte å regne på. 

Da kan vi utvikle Stavanger på en troverdig og 

ansvarlig måte, og vi kan arbeide og puste fritt 

med god samvittighet. 

Vi kan alle sammen gi nytt liv til byen. Da blir 

Stavanger et godt sted å leve. For livet i byen 

skapes av luft og kjærlighet. Alt annet er ingenting 

uten det. 

Gunnar Roalkvam

Muligheter og utfordringer 

Stavanger er en av landets best stilte kommuner 

i et av verdens beste land å bo i. Byens 

og regionens innbyggere skal i årene framover 

høste gleden av tunge offentlige investeringer 

i kultur og infrastruktur som får en positiv 

langsiktig betydning for levekår og livskvalitet. 

Eksempler på dette er Stavanger 2008 

og de kulturinvesteringer som knytter seg til 

utbygging av kulturarenaer, og investeringer i 

dobbeltspor på Jærbanen, fornyelse av skolebygg- 

og skolegårder, stor barnehageutbygging 

og forbedring av ledningsnett i vann- og 

avløpssektoren. Slike investeringer hever kvaliteten 

på bystrukturen og tjenestetilbudet, og 

gir en tryggere ramme for videre byvekst og 

samfunnsutvikling. 

Siden forrige kommuneplan ble vedtatt våren 

2006 har kommunen opplevd en periode med 

stor aktivitet og økonomisk høykonjunktur. 

Befolkningen har vokst med 8 700 innbyggere 

og det er bygd 3 900 boliger. Det er rehabilitert 

seks skoler og bygd én ny skole. Sju nye og 

tre utbygde barnehager er tatt i bruk. Dobbeltsporet 

jernbane med turvei langs er bygd og 

tatt i bruk. Byveksten har for det meste skjedd 

ved gjenbruk av eksisterende byggeområder 

gjennom byfornyelse og fortetting. Både 

by- og tjenesteutvikling har som mål å skape 

gode livsbetingelser for menneskene i dag og 

i framtiden. 

Næringslivets investeringer gjennom en lengre 

periode med økonomisk vekst har gitt nye 

arbeidsplasser og mange innflyttere. Klar over 

regionens sårbarhet i forhold til petroleumsnæringen, 

har lokalt næringsliv, utdanningsinstitusjoner 

og myndigheter blant annet drøftet 

utviklingsscenarier og satt i gang viktig arbeid 

på flere innsatsområder. Ressursene på sokkelen 

kan nyttes mer effektivt og miljøvennlig, 

og kompetansen i petroleumsnæringen har 

også stor overføringsverdi til andre næringer. 

Det fokuseres på utvikling av flere næringsmessige 

fundamenter å stå på, og den samlede 

kompetanse skal økes både i bredden og 

dybden. 

Mange nasjonale og globale utviklingstrekk 

vil prege utviklingen i Stavanger. Det globale 

10 

fokuset på klima med påfølgende nasjonale 

planer og rammevilkår, vil bare øke i årene som 

kommer. Store folkemengder flytter på tvers 

av landegrensene. Informasjonsflyten skjer 

globalt og er svært omfattende. Gjennom flere 

år hatt Stavanger-regionen hatt landets største 

vekstrate utenfor hovedstadsområdet. Da 

blir det viktig å styre byutviklingen i en ønsket 

retning. Regionens felles marked for bosted, 

arbeidssted og daglige gjøremål utvides stadig. 

Velstanden øker, folk har bedre helse og lever 

lengre. Byens innbyggere har stadig høyere 

forventninger til kommunens tjenester, og færre 

deltar i frivillig arbeid. 

Våren 2009 utarbeidet kommunen scenarier, 

Stavangerbilder 2025, for å få et godt kunnskapsgrunnlag 

for revisjon av kommuneplanen. 

Stavangerbilder 2025 er et interaktivt verktøy 

som finnes på kommunens hjemmeside, og ble 

benyttet da medvirkningssamlingene ble gjennomført 

våren 2009. Scenariene får fram kommunens 

muligheter og utfordringer avhengig av 

globale og lokale påvirkningskrefter. 

Det er særlig tre utfordringer som vil prege bysamfunnet 

og som kommunen må innrette seg 

etter i kommuneplanperioden: 

Kommunen har vedtatt at byens klimagassutslipp 

skal reduseres med 20 % i 2020 sammenliknet 

med 1990-nivået. Det er utarbeidet 

en strategi for å nå disse målene, vedtatt i 

programmet for det nasjonale prosjektet Framtidens 

byer og konkretisert i klima- og miljøplanen 

2010-2025. Programmet er identisk med 

de forpliktelsene kommunen har gjennom ordføreravtalen 

(Covenant of Mayors) og i World 

Energy City Partnership (WECP). Særlig viktig 

er det at utslippene fra transportsektoren reduseres. 

Kommunen har kun 10 år på seg til å 

vise hvordan kursen skal endres. Kommunen 

må også tilpasse byen til konsekvenser av klimaendringene, 

som høyere vannstand. I kommuneplanen 

besvares denne utfordringen særlig 

i kapittelet om samordnet areal og transport. 

Andelen mennesker med livsstils- og aldersrelaterte 

sykdommer vil øke. Det vil fortsatt 

skje en økning innenfor store sykdomsgrupper, 

spesielt innenfor livsstilssykdommene. 

Da blir det viktig å satse på helsefremmende og

sykdomsforebyggende tiltak. Tjenestetilbudet 

må moderniseres, slik at eldre og mennesker 

med kroniske lidelser kan klare seg selv lengst 

mulig. Andelen eldre mennesker vil øke i perioden. 

Det er større helsemessige variasjoner 

minoritetsbefolkningen enn i befolkningen ellers. 

Kommunen må utvikle helsetilbud som 

fanger opp dette, både for bidra til bedre helse, 

og for å legge til rette for et velfungerende 

og aktivt liv. Det kan bety at et lavere antall 

yrkesaktive skal holde oppe kvaliteten på velferdsgodene 

til flere. En utfordring blir da å få 

rekruttert tilstrekkelig antall medarbeidere til å 

levere kommunens tjenestetilbud. Kapittel om 

levekår og kommunens organisasjon legger 

føringer for oppfølging i planperioden. 

Kommunens økonomi blir sannsynligvis mer 

anstrengt utover i planperioden. Inntektene blir 

trolig lavere sett i forhold til utgiftene. Andelen 

yrkesaktive går ned og skatteinntektene reduseres. 

Fortsatt høy investeringsaktivitet i ulike 

sektorer, med tilhørende rente- og driftskostnader, 

vil bli en utfordring. Temaet er omtalt i 

kapittel om kommunens organisasjon. Det blir 

også tema i Handlings- og økonomiplanen. 

Servicetorget, Stavanger kommune. Foto: Kjetil Alsvik 

11 

framtid. Sammen skal ansatte og folkevalgte legge til 

slik at Stavanger alltid er et godt sted å leve, bo og ar 

kommunen skape et dynamisk samfunn i takt med sin 

Verdiene uttrykker hvordan kommunen skal arbeide 

Visjon og verdier kjennetegne kommunens organisasjon: 

Er til stede: I Stavanger kommune er mennesker 

grav. I møte med oss opplever du tilstedeværelse 

Kommunens visjon “Sammen for en levende 

alle livets faser og situasjoner møter vi deg med å 

by” har vært ledestjernen også når vi ved ikke revisjonen er i direkte møte av med deg, men m 

kommuneplanen. Vil gå foran: I Stavanger kommune vil vi gå fora 

Sammen skal ansatte måte å i tenke Stavanger på. Vi søker kommune det fremragende i alle v 

forvalte de ressurser, Vi har tradisjoner, kunnskap og kvaliteter søker stadig og ny kunnskap. Vi 

verdier som er Stavanger. potensiale og Ansatte bidrar til og at folke- andre får utnytte sitt. Gj 

valgte har et felles handlinger ansvar gir for vi fortid, kommende nåtid generasjoner og muligh 

Skaper framtiden: I Stavanger kommune skaper 

framtid. Sammen skal ansatte og folkevalgte 

tankekraft og handlekraft til å fornye og sette plan 

legge til rette for 

på 

at 

en 

Stavanger 

slik måte at 

alltid 

våre 

skal 

produkter 

være 

og tjenester hold 

et godt sted å leve, til rette bo og for en arbeide. bærekraftig Sammen utvikling der god livsk 

med innbyggerne står skal sentralt. kommunen skape et 

dynamisk samfunn i takt med sin samtid. 

Verdiene uttrykker 

hvordan kommunen 

skal arbeide 

og lede mot 

visjonen. Disse 

verdiene skal 

kjennetegne 

kommunens 

organisasjon: Er 

til stede, Vil gå foran, 

Skaper framtiden. 

6

13 

BYEN VÅR 

Drivande skyer og solglimt i grått, 

ein himmel i stadig forvandling, 

øve et mangfold av stort og av smått, 

ein spennande, evig forandring. 

Dansande bølger og heftige kast, 

gjer bud om heilt nye tankar; 

ska me riva oss laus eller gro fast, 

heisa seil eller kasta anker? 

Legande vindar øve land og fjord, 

gjer lengsel te gadene våre. 

Adle som vandre og adle som bor 

lar drømmane seila av gårde. 

Herlige dråbar på håve og tag, 

de komme tebage fra havet. 

De spyle og vaske foran og bag 

og dempe ner jaget og kavet. 

Sånn vil me ha deg, om tidå hu går, 

og verden bler mindre og større. 

For veret det passe te byen vår; 

det e’kje om å gjørr å ver tørre. 

Gunnar Roalkvam

Kiellandstatuen, Magnus Vigrestad 1927. Foto: Egil Bjørøen 

Store nye tanker, som flytter støttene langt fremover, begynner alltid med å være umulige. 

I politikken kaller man dem utopier, og i musikken fremtidsmusikk; men overalt holder man 

seg for ørene. Ti således skal det gå, når støttene flyttes så langt frem, at menneskenes 

tunge masse roper: umulig, så langt når vi aldri, vi vil ikke engang. Men er de først satt – 

de fjerne merkepeler, så er det som de trekker massen til seg, og etter en forbausende kort 

tid, er vi der alle, forsamlet ganske usjenert omkring det umulige. 

Uten de store umulige krav, står alle ting stille. 

14 

Alexander L. Kielland, 1891

Mål for langsiktig byutvikling 

Kommuneplanen skal legge til rette for at 

kommunen og bysamfunnet jobber målbevisst 

over lang tid. Målmodellen ble vedtatt 

gjennom planprogrammet for revisjon av 

kommuneplanen. Visjonen danner retningen 

for byens utvikling. Bærekraftig utvikling er 

fellesnevneren for målene i modellen. Som 

del av bærekraftsbegrepet er det særlig viktig 

at hensynet til miljø, mangfold, folkehelse og 

samfunnssikkerhet ivaretas på tvers av alle 

planens tema. Alle målene skal avstemmes 

mot bærekraft. 

De vertikale søylene viser fem mål for langsiktig 

utvikling av Stavanger: 

1. En god by å bo i 

2. Mangfold og deltakelse 

3. Regionsenter med internasjonalt 

engasjement 

4. Nyskapende og robust næringsliv 

5. Handlekraftig organisasjon 

Kryssende interesser 

Mange strategier og tiltak passer godt inn under 

ett mål, men kan samtidig være i strid med 

ett eller flere andre mål i kommuneplanen. De 

mest åpenbare motsetningene mellom ulike 

interesser finnes mellom overordnet mål om 

bærekraft og noen av delmålene. 

Eksempelvis er det er miljøvennlig å bo i byer 

med høy tetthet, blant annet fordi slike byer 

kan tilby korte reiseavstander og miljøvennlige 

transporttilbud. Samtidig er faren til stede for 

at slitasje på friområdene øker og at naturmangfoldet 

reduseres, at landbruksområdene 

og uberørt natur settes under press og at livskvaliteten 

til innbyggerne til syvende og sist 

blir redusert. 

Kommunen må fortløpende avveie prioriteringer 

for å nå overordnede mål. Kryssende 

hensyn må avklares før beslutningstakere 

kan gjøre gode valg, finne kompromisser og 

redusere ulemper. I valg som blir gjort, er det 

avgjørende at samfunnet ikke tar ut ressurser 

økonomisk, sosialt eller miljømessig som gjør 

15 


Sammen for 

en levende by 


Regionsenter med internasjonalt 

engasjement 

Nyskapende og robust 

næringsliv 

Bærekraftig utvikling 

Handlekraftig 

organisasjon 

det vanskeligere for kommende generasjoner 

å få et godt liv i Stavanger. 

Oppfølging og gjennomføring 

Kommuneplanen følges opp gjennom de ulike 

virksomhetsområdenes strategiske og operative 

arbeid. Aktuelle mål og strategier nedfelles 

og konkretiseres i de enkelte avdelingers egne 

planer og/eller i handlings- og økonomiplanen, 

og ligger til grunn for saksbehandling og prosjektutvikling. 

I handlings- og økonomiplanen 

vil det også framgå hvilke deler av organisasjonen 

som får ansvaret for å følge opp de 

ulike satsingsområdene og strategiene i kommuneplanen. 

Kommunen ønsker en mer tydelig sammenheng 

mellom kommuneplanen og handlings- 

og økonomiplanen, og vil justere formen på 

sistnevnte slik at langsiktige og kortsiktige 

styringsdokumenter blir mer harmonisert. Det 

stilles også krav til slik sammenheng i den nye 

plan- og bygningsloven. 

Sammendrag 

På de neste sidene følger oppsummert delmålene 

og alle strategiene som er nedfelt i planforslaget, 

ordnet etter målområde og kapittel i 

planen.


Befolkning og boliger 

Delmål 

En by som tar vare på knappe 

arealer ved begrenset vekst og 

høy tetthet. 

Balansert befolkningssammensetning 

i alle bydeler. 

En by uten opphoping av dårlige 

levekår. 

Fortetting med kvalitet 

Delmål 

En grønn og vakker by med høy 

tetthet og gode levekår. 

Barn og unge 

Delmål 

Attraktive og utviklende 

oppvekstmiljø i hele kommunen 

16 

Strategier 

Planlegge bolig- og tjenesteproduksjon på 

grunnlag av en velfundert framskriving av 

folkemengden. 

• Videreføre en aktiv boligpolitikk som bidrar 

til likeverdige levekår i alle bydeler. 

• Unngå deling av boliger, og planlegge for 

flere større boliger i sentrumsnære områder 

med opphoping av levekårsproblemer. 

• Samordne boligbyggingen med skoletilbudet 

og tilgjengelighet til miljøvennlig transport. 

• Øke andelen universelt utformede boliger. 

Strategier 

• Planlegge for fortetting og effektiv utnytting 

av arealer i utvalgte områder i byen. 

• Se fortetting i bolig- og næringsområder i 

sammenheng med kvalitetskrav for utearealer 

i all planlegging og saksbehandling. 

• Planlegge for samlokalisering og felles 

bruk av grønne områder med tanke på 

rekreasjonstilbud til flere aldersgrupper. 

• Benytte levekårsrapporter og samordne 

fortettingsprosjektene innenfor nærmere 

avgrensede områder. 

• Utarbeide kvalitetskriterier for bolig- og 

næringsområder til bruk i planlegging og 

saksbehandling, samt utvikle virkemidler for å 

utnytte næringsområdene bedre. 

• Forebygge og redusere støyproblemer, samt 

prioritere stilleområder 

Strategier 

• Planlegge barnehage- og skoletilbud av 

høy kvalitet, for positiv utvikling og læring i 

nærmiljøet. 

• Tilrettelegge for god folkehelse med trygg, 

meningsfull og aktiv fritid. 

• Utvikle hensiktsmessige samarbeidsformer 

med barn, unge og deres foresatte


Levekår og folkehelse 

Delmål 

God helse for alle. 

Reduserte sosiale helseforskjeller. 

Grønnstruktur 

Delmål 

Stavanger skal være en by som 

ivaretar innbyggernes grunn- 

leggende behov for naturlige 

omgivelser. 

Alle innbyggerne skal ha tilgang til 

sammenhengende turveinett 

innen 500 meter fra boligen. 

Senterstruktur 

Delmål 

Stavanger skal ha en struktur 

med region- og kommunesenter, 

bydelssentre og lokale sentre. 

Hvert enkelt senter skal ha en klar 

rolle i forhold til sitt nærområde og 

omland. 

17 

Strategier 

• Forebygge og begrense sykdom, og 

tilrettelegge for at flere brukere skal kunne 

bo hjemme lengst mulig. 

• Følge opp kommunedelplanen for idrett, 

fysisk aktivitet og naturopplevelse, og stille 

økte kvalitetskrav til idrettsanlegg. 

• Ta i bruk ny tele- og velferdsteknologi, 

og utvikle tjenestene i samråd med 

utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer. 

• Økt samhandling for å sikre helhetlige 

og koordinerte tjenester, og systematisere 

samarbeid med brukerne om tjeneste- 

utvikling. 

• Sørge for kompetanseutvikling og karriere- 

tilbud for å beholde dyktige medarbeidere 

og sikre nyrekruttering 

Strategier 

• Styrke samarbeidet med nabokommunene 

om grønnstrukturen. 

• Balansere målkonflikter mellom bruk og 

vern i utviklingen av de grønne områdene. 

• Øke størrelsen og kvaliteten på grønne 

områder og 

• Dimensjonere drift og vedlikehold i forhold til 

befolkningsvekst og klimaendringer. 

• Gi strandsonen en særlig kritisk vurdering 

ved endringer i arealbruk. 

Strategier 

• Sentrene skal være kompakte og oversikt- 

lige med korte avstander til funksjoner og 

kollektivtransport. 

• Tilrettelegge for utvikling i Stavanger sentrum 

og ivareta sentrums historiske identitet 

som sjøfartsby, industriby og trehusby. 

• Plassere sentrene i den enkelte bydel ut fra 

nærhet og tilgjengelighet for innbyggerne. 

• Avgrense sentrene med hensyn til korte 

gangavstander og oversiktlighet.


Samordnet areal og transport 

Delmål 

Transportomfanget skal reduseres 

og miljøvennlige transportformer 

tas i bruk. 

Konkurransekraften for kollektivtransport 

skal økes i forhold til privatbilen. 

Stavanger kommune skal være en 

trygg og god by å være syklist i. 

Næringstransporten skal ha tilgang 

til en godt fungerende infrastruktur. 

Arbeidsplassintensive virksomheter 

skal ligge i bybåndet. 

Miljøprofil i bygg 

Delmål 

Stavanger by skal redusere energiforbruk 

i og klimagassutslipp fra 

bygg og anlegg i samsvar med 

ordføreravtalen. 

Samfunnssikkerhet 

Delmål 

En by som ivaretar innbyggernes 

liv og helse under ulike former for 

påkjenninger. 

18 

• Utforme sentrene basert på universell 

utforming og estetiske hensyn. 

• Legge til rette for innhold i sentrene som 

sikrer mangfold og attraktivitet. 

Strategier 

• Koordinere krav til fortetting, lokaliserings- 

styring, parkering og kollektivtransporttilbud. 

• Legge til rette for høyt antall arbeidsplasser 

nær Stavanger sentrum, i bybåndet og 

langs bybanetrasé gjennom Forus. 

• Bruke parkeringsnorm som virkemiddel i 

utviklingen av Stavanger som miljø- og 

klimavennlig by. 

• Legge til rette for gode sykkeltraseer og 

sikker sykkelparkering. 

• Kreve mobilitetsplan for nye virksomheter 

og næringsbygg. 

• Bruke bompenger som virkemiddel for å 

finansiere nye transportforbindelser. 

Strategier 

• Fremme bruken av energikilder som 

medfører lavest mulig utslipp av klimagasser. 

• Gå foran i arbeidet med å skape 

energieffektive bygg. 

• Fremme bruk av miljøvennlige bygnings- 

materialer og utfasing av uheldige materialer. 

• Bruke plankrav og utbyggingsavtaler aktivt 

for å stimulere til løsninger som fører til god 

måloppnåelse. 

• Ha reguleringsbestemmelser om kvalitets- 

program som er tilpasset aktuelle utbyggings- 

oppgaver, og som spesielt ivaretar miljømål. 

Strategier 

• Kartlegge risiko- og sårbarhetsforhold i 

kommunen. 

• Sikre beredskap for å kunne takle uventede 


• Planlegge for å forebygge vold i offentlige 

rom. 

• Arbeide systematisk med samordnet innsats 

for å bedre trafikksikkerheten.


Regionsenter med internasjonalt engasjement 

Mangfold 

Delmål 

En by preget av åpenhet, 

inkludering og mangfold. 

Trygghet mot diskriminering. 

Samfunnsdeltakelse 

Delmål 

Lokaldemokrati med god mulighet 

til samfunnsdeltakelse. 


Delmål 

En by preget av åpenhet, 

inkludering og mangfold. 

Stavanger kommune skal bidra 

lokalt til å utjevne global 

urettferdighet. 

Stavanger i regionen 

Delmål 

Attraktiv kunnskapsby for alle 

innbyggere i regionen. 

19 

Strategier 

• Benytte mangfold som en viktig ressurs i 

kommunens arbeid. 

• Ta i bruk gjeldende lovverk på området og 

arbeide aktivt for å hindre diskriminering. 

• Innarbeide prinsipper for universell 

utforming i kommunens planer. 

Strategier 

• Legge til rette for og oppmuntre til deltakelse 

• Sikres innbyggerne gode kanaler for å 

kommunisere med kommunen 

• Kommunisere aktivt og kontinuerlig med 

innbyggerne 

Strategier 

• Bygge videre på etablerte internasjonale 

nettverk og utvikle nye nettverk. 

• Bygge på innbyggernes internasjonale 

kontaktflate. 

• Utvikle og delta i klima- og miljøprosjekter 

sammen med næringsliv, universitet og 

forskningsmiljøer. 

• Øke deltakelsen i internasjonale forsknings- 

prosjekter innefor helse og velferd. 

Strategier 

• Utvide interkommunalt samarbeid om 

regionale planer, programmer og 

kommunale tjenester. 

• Styrke samarbeidet innenfor storbyområdet 

som naturlig geografisk enhet. 

• Arbeide for økt åpenhet og effektivitet i 

samarbeidet med andre kommuner i 

regionen.

Regionsenter med 

internasjonalt engasjement 

Robust og nyskapende næringsliv 

Handlingsrettet 

organisasjon 

Kultur 

Delmål 

En åpen og gjestfri kulturby 

basert på nyskaping og kvalitet. 

Næringsliv 

Delmål 

Stavanger skal være knutepunktet 

og drivkraften i næringsregionen. 

Universitet og studenter 

Delmål 

Universitetet skal ha en sentral 

rolle i kommunens langsiktige 

utvikling. 

En attraktiv og levende studentby. 

Utdannings- og forskningsmiljøer 

av høy kvalitet. 

Kommunens organisasjon 

Delmål 

Kommunens organisasjon skal 

være en aktiv samfunnsbygger. 

Godt tjenestetilbud i dag og i 

framtiden. 

20 

Strategier 

• Følge opp satsingsområdene i kulturplanen 

fram til 2017. 

• Videreutvikle etablerte og planlegge for nye 

kulturarenaer. 

• Planlegge kulturtilbud som gjenspeiler 

befolkningsutviklingen med økende andel 

innvandrere og eldre. 

Strategier 

• Delta i arbeidet med regionale planer og 

strategier for næringsutvikling og 

internasjonal konkurransekraft. 

• Utvikle virkemidler som gjør byen attraktivt 

for kunnskapsbedrifter. Utdanne, tiltrekke 

og beholde kompetent arbeidskraft. 

• Samarbeide med næringslivet om å 

inkludere innvandrere i arbeidslivet. 

• Samarbeide med næringslivet for å 

redusere utslipp av klimagasser. 

Strategier 

• Ha en aktiv rolle i utviklingen av Stavanger 

som student- og universitetsby og i planleg- 

ging av studentboliger. 

• Bidra til samarbeid om en helhetlig utbyg- 

ging av universitetsområdet. 

• Styrke utviklingen av infrastruktur som kan 

bidra til økt internasjonalisering av universi- 

tets- og forskningsmiljøene. 

• Styrke samarbeidet mellom utdannings- 

og forskningsmiljøene, næringslivet og 

kommunen. 

Strategier 

• Ha robuste fagmiljø og effektiv drift. 

• Være helhetsorientert og nytenkende. 

• Ha kompetente og myndiggjorte medarbeidere.

Detalj fra utsmykkingen av Paradis stasjon. Kunstner: Anna Sigmond Gudmundsdottir 

22

23 

DEL II 

Politikk for utvikling av 

Stavanger-samfunnet 



Barn og unge 


Grønne områder 


Samordnet arealbruk og transport 



Mangfold 




Kultur 

Næringsliv 


Kommunens organisasjon

Stavanger kommune vil viderføre en aktiv boligpolitikk 

som bidrar til likeverdige levekår i alle bydeler 

24

Vi blir flere og alle skal bo 


Delmål 

En by som tar vare på knappe arealer ved 

begrenset vekst og høy tetthet. 

Balansert befolkningssammensetning i alle 

bydeler. 

En by uten opphoping av dårlige levekår. 

Strategier 

Stavanger kommune vil: 

• planlegge bolig- og tjenesteproduksjon på 

grunnlag av en velfundert framskriving av 

folkemengden. 

• videreføre en aktiv boligpolitikk som bidrar 

til likeverdige levekår i alle bydeler. 

• unngå deling av boliger, og planlegge for 

flere større boliger i sentrumsnære områder 

med opphoping av levekårsproblemer. 

• samordne boligbyggingen med skoletilbudet 

og tilgjengelighet til miljøvennlig transport. 

• øke andelen universelt utformede boliger. 

Folketallsutvikling 

Befolkningsveksten i Stavanger har helt siden 

1965 vært jevn, rundt 1,0 prosent per år. 

Innenfor denne rammen har sammenhengen 

mellom aktiviteten i oljerettet virksomhet og 

antall nettoinnflyttinger vært tydelig, og gitt 

kortvarige perioder med lav eller høy vekst i 

takt med oljeprisen. I årene 2006-2009 har 

Fig 1 Befolkningsutvikling 1994-2025 fordelt på aldersgrupper. 

35000 

30000 

25000 

20000 

15000 

10000 

5000 

0 

1994 

1995 

1996 

1997 

1998 

1999 

2000 

2001 

2002 

2003 

2004 

2005 

2006 

2007 

2008 

2009 

2010 

2011 

25 

utviklingen i Stavanger vært preget av høykonjunktur 

og sterk innvandring fra land med 

lett adgang til det norske arbeidsmarkedet 

(EØS og/eller EFTA), sammen med betydelig 

innenlandsk flyttetap, i stor grad til nabokommunene. 

Befolkningsveksten i årene 2006- 

2009 er uten sidestykke den største i kommunens 

historie. 

Kommuneplanen bør derfor tilrettelegge for 

større vekst enn ved tidligere kommuneplanrevisjoner, 

men lavere enn i perioden 

2006-2009. Noe av veksten kommer av fødselsoverskudd, 

men hovedtyngden blir arbeidsinnvandring 

fra nye EU-land. Også etter 

2025 bør kommunen ha områder tilgjengelig 

for viktige behov, for eksempel tilknyttet offentlig 

tjenesteyting. For videre beregninger er 

befolkningsveksten derfor satt til 1,2 prosent. 

Botetthet 

Det enkleste målebegrepet for botetthet eller 

boligkonsum er personer per bolig. I 1970, 

1980 og 1990 var botettheten henholdsvis 

2,9, 2,6 og 2,3 personer per bolig. Fra 1990 lå 

botettheten stabilt på 2,3 personer per bolig til 

2005. Boligbyggingen tok seg sterkt opp etter 

århundreskiftet, samtidig som boligproduksjonen 

ble vridd fra større til mindre boligtyper 

som et resultat av økningen i antallet husholdningermed 

én til to personer. Dette reduserte 

botettheten til 2,1 personer per bolig. 

2012 

2013 

2014 

2015 

2016 

2017 

2018 

2019 

2020 

2021 

2022 

2023 

2024 

2025 

Polen Storbritannia 

Tyrkia Somalia 

Tyskland Danmark 

Sverige Vietnam 

Pakistan India 

USA Bosnia-Hercegovina 

20-34 

35-49 

50-64 

65-79 

6-12 

13-19 

0-5 

80+

Framskriving av boligbehovet tar utgangspunkt 

i at dagens botetthet for de ulike aldersgruppene 

og husholdningstypene beholdes. 

Da må 13 600 boliger, eller i gjennomsnitt 850 

boliger per år, fullføres i kommuneplanperioden. 

Nye boliger skal komplettere boligmassen 

slik at den tilpasses strukturelle endringer i 

folkemengden. Mange i den sterkt voksende 

gruppa unge pensjonister disponerer store 

boliger, ofte i husstander med bare én eller to 

beboere. Tilbud av gode, universelt utformede 

boliger i alle bydeler kan frigi store boliger til 

store familier. 

Aldersgruppa 65-79 år øker i særklasse mest. 

De aller eldste - over 80 år - har sterkest vekst 

i slutten av kommuneplanperioden og bidrar til 

”eldrebølgen”. 

Sammensatte levekår 

Levekårsundersøkelsen dokumenterer at Stavanger 

har ujevn fordeling av gode levekår 

med lappeteppestruktur som ikke er knyttet til 

bydelsgrenser eller et klart øst/vest skille. Et 

sammenhengende område av sentrums- og 

sentrumsnære levekårsoner kommer dårligst 

ut. Området preges av småboliger og utleieboliger 

bebodd av husstander tidlig i boligkarrieren 

og/eller vanskeligstilte på boligmarkedet. 

De mindre sentrale utbyggingsbydelene 

domineres av større selveierboliger med stort 

innslag av barnefamilier. 

I sentrumsnære områder med opphoping av 

levekårsproblemer bør nye boligprosjekter 

inneholde et vesentlig innslag av større boliger. 

I slike områder skal deling av boliger som 

regel ikke tillates og sammenslåing av boliger 

stimuleres. Tilsvarende skal småboliger etableres 

i bydeler med lav andel unge voksne. 

Konsentrerte boligformer, som ivaretar mange 

av eneboligens fordeler, må utvikles i sentrumsnære 

områder og langs bybåndet nord/ 

sør. Kommunen er spesielt opptatt av å bygge 

gode boliger med godt bomiljø tiltenkt barnefamilier 

i disse områdene. Kommunen kan bidra 

med grundig planlegging, tilrettelegging av 

tomter og tilpassing av selvbyggermodellen til 

nye typer områder. 

I et deregulert boligmarked vil husstander med 

liten egenkapital og lav eller usikker inntekt 

26 

ofte ha problemer med å etablere seg i egen 

bolig. Særlig gjelder dette for pressområder 

med høy vekst, som i storbyområdet Stavanger, 

Sandnes, Randaberg og Sola. Den boligsosiale 

handlingsplanen definerer tiltak for husstander 

som har problemer med å komme inn 

på boligmarkedet. 

Alle skal kunne disponere en god bolig i et godt 

bomiljø. Hensynet til utjevning av levekårene 

skal vektlegges også i forhold til kommunale 

boliger. Når områder med mange kommunale 

boliger framstår som attraktive og gode boområder, 

vil det bidra til å utjevne forskjeller og 

medføre en variert befolkningssammensetning. 

Boligutbyggingen samordnes med transport- 

og skoletilbudet 

Boligutbyggingen skal knyttes til tilfredsstillende 

kollektivtilbud og sykkelveger. Om hensiktsmessig 

kan boligbygging utsettes til egen trasé 

eller andre framkommelighetstiltak for kollektivtrafikken 

og syklistene er fullført. Der kollektivtilbudet 

og sykkelvegene er tilfredsstillende, kan 

boligbygging framskyndes. 

Boligutbygging skal knyttes til områder med 

tilfredsstillende skoletilbud. Boligbygging skal 

utsettes i områder med liten kapasitet og framskyndes 

i områder med stor kapasitet. Tilfredsstillende 

skoleveg anses som del av skoletilbudet. 

Kvalitetskrav til boliger 

Gjennomsnittstørrelsen på boliger i Stavanger 

er redusert de siste ti årene. Antall rom per bolig 

er redusert og småboligene er blitt mindre. 

Det samlede boligtilbudet vil blant annet ha 

stor betydning for hvor godt rustet byen er til å 

håndtere et stadig økende antall eldre mennesker. 

Jo flere boliger som tilfredsstiller prinsippet 

om universell utforming, jo lavere blir behovet 

for spesialinstitusjoner og ombyggingstiltak. 

Folk kan bli boende hjemme i sin egen bolig 

lenger. For å tilpasse boligtilbudet til framtidige 

behov, anbefales at minst 70 prosent av nye 

boliger skal være universelt utformet med spesifikke 

krav angitt i bestemmelser. 

Plan- og bygningslovens formålsparagraf bestemmer 

at prinsippet om universell utforming 

skal ivaretas i planleggingen og kravene til det 

enkelte byggetiltak. Universell utforming er ikke 

et entydig definert begrep. Boliger uten heis

skal ha alle nødvendige funksjoner tilgjengelige 

på inngangsplanet. Rom i andre etasjer 

kommer i tillegg. Universell utforming i boliger 

er vanskelig å oppnå hvis boligens areal er 

mindre enn 55 m². 

Fortettingsandelen skal være 70 prosent 

Fortettingsandelen, dvs. andelen av nye boliger 

som årlig etableres innenfor eksisterende 

bystruktur, har steget til 90 prosent i perioden 

2006-2009, og den var i gjennomsnitt 

76 prosent i 2000-2009. Fortetting åpner for 

befolkningsvekst, begrenset transportbehov, 

miljøvennlig transport og mindre behov for 

nedbygging av jordbruksområder. Høy fortetting 

møter følgelig krav i forhold til bærekraftig 

utvikling og er i samsvar med kommuneplanens 

mål for langsiktig byutvikling. 

Erfaringer etter 2005 viser at fortettingsandelen 

bør reduseres noe for å oppnå bedre kvaliteter 

på bomiljøet. Fortettingsandelen i kommuneplanperioden 

bør være rundt 70 prosent. 

Det er behov for bedre styring av utbyggingen 

i sentrumsnære områder og langs bybåndet i 

samsvar med de boligpolitiske målene. 

Den aktive boligpolitikken skal videreføres 

og tilpasses nye utfordringer 

Stavanger kommune har helt fra 1960-tallet 

tradisjoner med aktiv boligpolitikk og gode resultater, 

både for den enkelte innbygger og for 

byen som helhet. Boligmassen, som ble utbygd 

under denne boligpolitikken, har en god 

struktur med relativt liten grad av segregering. 

Med dereguleringen av boligmarkedet og den 

reduserte feltutbyggingen er kommunens rolle 

endret. Kommunen opptrer i mindre grad som 

grunneier i områdene for byomforming enn i 

feltutbyggingsområdene. Gjennom område- 

og reguleringsplaner, strategiske grunnkjøp og 

utbyggingsavtaler er kommunen likevel aktiv 

i byomformingsområdene. Kommunens rolle 

ved prosjekter og ifylling har så langt vært liten. 

Kommunens rolle i byomformingsområdene 

og ved prosjekter og ifylling må gjøres klarere, 

og ansvar må fordeles tydeligere for at målene 

i boligpolitikken skal bli fullgodt ivaretatt. 

Kommunens boligutbyggingsplan som oppdateres 

jevnlig må ta stilling til hvilken rolle 

kommunen skal spille i de ulike kategoriene av 

27 

fortetting. Dessuten må boligutbyggingsplanen 

vurdere hvilke oppgaver som skal løses med 

planlegging og utbyggingsavtaler etter plan- 

og bygningsloven og hva som skal bestemmes 

av kommunen som grunneier. Boligutbyggingsplanen 

må videre foreslå et opplegg for 

informasjon og veiledning om ifylling. Planen 

må tilpasse kommunens virkemiddelbruk til 

fortetting av den utbygde by. 

Virkemidler finnes for planlegging av boligene 

i feltene, byomformingsområdene og prosjektene 

i forhold til de prioriterte boligpolitiske 

mål. Virkemidler finnes også for å tilpasse boligutbyggingens 

rekkefølge til infrastrukturens 

kapasitet og kvalitet. Oppstart og gjennomføring 

er imidlertid avhengig av private aktørers 

forventninger til markedet. Det krever tid og 

ressurser å ta i bruk nye virkemidler. 

Noen definisjoner: 

Feltutbygging: Samlet utbygging av 10 

boliger eller mer i ikke-utbygd område. 

Byomformingsområder: Samlet utbygging 

av 10 boliger eller mer i områder kommuneplanen 

avsetter som byomformings- 

område, dvs. utbygd område som får 

endret funksjon. 

Prosjekter: Samlet utbygging av 10 boliger 

eller mer i utbygd område eller område 

brukt til annet formål. 

Ifylling: Utbygging av færre enn 10 boliger. 

Søra Bråde. Foto: BitMap

Eiganes Park 

Stavanger kommune vil planlegge for fortetting og 

effektiv utnytting av arealer i utvalgte områder i byen 

28

Byen som lar oss komme 

nærmere hverandre 


Delmål 

En grønn og vakker by med høy tetthet og 

gode levekår. 

Strategier 


• planlegge for fortetting og effektiv utnytting 

av arealer i utvalgte områder i byen. 

• se fortetting i bolig- og næringsområder i 

sammenheng med kvalitetskrav for utearealer 

i all planlegging og saksbehandling. 

• planlegge for samlokalisering og felles bruk 

av grønne områder med tanke på rekrea- 

sjonstilbud til flere aldersgrupper. 

• benytte levekårsrapporter og samordne 

fortettingsprosjektene innenfor nærmere 

avgrensede områder. 

• utarbeide kvalitetskriterier for bolig- og 

næringsområder til bruk i planlegging og 

saksbehandling, samt utvikle virkemidler for 

å utnytte næringsområdene bedre. 

• forebygge og redusere støyproblemer, samt 

prioritere stilleområder 

Bakgrunn 

Diskusjonen omkring tetthet har pågått siden 

1970-tallet, da NBI-rapporten Tetthet i boligområder 

ble lansert. Problemstillinger knyttet 

til tetthet og bærekraft har fått fornyet fokus på 

grunn av klimaendringene. Samordnet areal- 

og transportplanlegging har dermed høy prioritet, 

og Stavanger satser nå sterkt på fortetting 

og byomforming. 

Samtidig tyder mye på at det skjer endringer i 

norske boligidealer (jfr Sintefs rapport om byboliger, 

2003). Særlig unge og eldre etterspør 

urbane boliger, men også barnefamilier er mer 

åpne for å bo i by. Arkitektur og vakre omgivelser 

har betydning for folk flest, men kommer 

i annen rekke i forhold til sosio-økonomiske 

hensyn. Kvaliteter som trekkes fram, er mangfold 

og valgfrihet, med nærhet til venner og 

jevnaldrende. Tilgangen på grønne arealer og 

uterom er også viktig, sammen med tryggheten 

som skapes gjennom godt naboskap. 

Rådmannen ser nå behov for å utvide og oppdatere 

kommunens regelverk for fortetting. 

29 

Tetthet og kvalitet 

Stavangers tetthetsnorm med to boliger per 

dekar for nye hovedutbyggingsområder er benyttet 

gjennom flere tidligere kommuneplanrevisjoner. 

Erfaringer tilsier at denne normen er 

lite hensiktsmessig i arbeidet med fortettingsprosjekter. 

Ved denne planrevisjonen er derfor 

et nytt begrep for grad av utnytting tatt i bruk: 

prosent BRA, (bruksareal delt på tomteareal 

i prosent). Begrepet benyttes i bestemmelser 

om tetthet i kommuneplanens arealdel. 

Bestemmelsene får konsekvenser for utforming 

av bebyggelse, for utearealer, for lokalklima 

og for sammenheng med de nærmeste 

omgivelsene. 

Andre viktige tema i fortettingsplaner er forholdet 

mellom boligstørrelser og ønsket husholdningsstruktur. 

Nye tekniske løsninger og hensynet 

til bokvalitet gir også store utfordringer. 

Nyere forskning har utredet kvalitetsbegreper 

og hvilke krav som må stilles til gode boligområder. 

Høy tetthet er forenlig med god livskvalitet, 

men her er behov for kvalitetskriterier: 

• knyttet til den enkelte bolig, med boligstør- 

relse og tilhørende utearealer 

• til boligområdet, med boligtyper, byggehøyder, 

romdannelser og trafikkløsning 

• til byområdet, med levekår, boligstørrelser, 

kapasitetshensyn, stedstilpasning, mv. 

Nærhet blir et viktig stikkord, med tilgang til 

kollektivtransport, tjenester og offentlige funksjoner. 

At et boligområde ligger nær arbeidsplasser 

og grønnstruktur, regnes også som 

en kvalitet. Sjekklister for bo- og livskvalitet i 

fortettingsområder kan også bli nyttige planverktøy. 

Rammer og retningslinjer for tetthet i 

Stavanger 

Effektiv arealutnytting og fortetting er strategisk 

viktig i samordnet areal- og transportplanlegging. 

For nye boligprosjekter i sentre og 

innenfor bestemte gangavstander til hovedtraseer 

for kollektivtrafikk, er det ønskelig med 

høy tetthet. Her er samtidig behov for enkle og 

anvendelige regler for planlegging og saksbehandling 

av fortettingsprosjekter. 

Kommunen har erfart at muligheten for å 

oppnå høy kvalitet i boligprosjekter reduseres 

sterkt når tomteutnyttingen i boligområder 

overstiger 100 prosent BRA. Ny bestemmelse

i kommuneplanens arealdel tar hensyn til dette. 

Her foreslås grad av utnytting i boligområder 

nær/i sentre og nær hovedkollektivtraseer 

til maks 100 prosent BRA. Det er maksimale 

gangavstander til sentre, bane og buss, som 

avgrenser områdene med høyest tetthet. 

For resten av byen settes graden av utnytting i 

nye boligprosjekter til maks 70 prosent BRA. 

I disse byområdene er det også utarbeidet forslag 

til generelle bestemmelser om fortetting 

og deling av tomter for eksisterende ene- og 

tomannsboliger. 

Høyere tetthet enn disse bestemmelsene angir, 

må bare vurderes for boligprosjekter av 

svært god kvalitet. 

Enkelte byområder og bomiljøer utenfor trehusbyen 

skal skjermes mot fortetting. Dette 

gjelder bebyggelse med et helhetlig arkitektonisk 

uttrykk. Områdene er vist på kart i kulturminneplanen. 

Tidligere retningslinjer for transformasjonsområder 

er bearbeidet og endret til bestemmelser 

for byomforming. Tilhørende tabell 

med grad av utnytting er også endret. Ny øvre 

grense for utnytting i ren næringsbebyggelse 

er i tabellen satt til 220 prosent BRA. Denne 

grensen anbefales å gjelde generelt, også for 

andre næringsområder i Stavanger kommune. 

For næringsområdene må det utvikles kvalitetskriterier, 

der estetiske hensyn med stedstilpasning 

og utforming av uteoppholdsarealer 

har betydning. 

Erfaringer med fortettingsprosjekter i Stavanger 

viser at bygninger over fem etasjer i de 

fleste tilfeller bør unngås av hensyn til eksisterende 

bebyggelse og stedskarakter. Kommuneplanen 

forslår derfor en generell bestemmelse 

med maksimalt fem etasjer i sentrale 

deler av byen, og maksimalt fire etasjer i andre 

byområder. 

Støy skal forebygges og reduseres 

Støy kan defineres som uønsket lyd. Støy 

er forurensning etter forurensningsloven og 

er et økende problem. Det henger sammen 

med økt trafikk, mer tungtransport, fortetting, 

arealbruk, 24-timers samfunnet, støyende fritidsaktiviteter 

og kulturarrangementer. Gode 

lydforhold der man bor og oppholder seg er 

viktig for trivsel og helse. Støyproblemer skal 

30 

forebygges og reduseres slik at hensynet til 

menneskenes helse og trivsel ivaretas. 

Den viktigste støykilden i Stavanger er biltrafikken. 

Det er mange støyutsatte boliger langs 

hovedvegene. Friområdene Sørmarka, Mosvatnet 

og Store Stokkavatn er sterkt eksponert 

for støy fra kyststamveien E39. 

For eksisterende boliger, skoler, barnehager 

og helseinstitusjoner gjelder forskrift om begrensning 

av forurensning, som setter grense 

for maksimalt støynivå innendørs til 42 desibel 

(dB). Dersom denne grensen overskrides, har 

anleggseier plikt til å gjøre nødvendige, støyreduserende 

tiltak. 

Støy i arealplanlegging og behandling av enkeltsaker 

etter plan- og bygningsloven skal 

håndteres iht. Miljøverndepartementets retningslinjer 

for behandling av støy i arealplanlegging 

(T-1442). Retningslinjene anbefaler 

at anleggseierne beregner to støysoner rundt 

støykilder: 

• Rød sone: Nærmest støykilder, angir et 

område som ikke er egnet for støyfølsomme 

bruksformål 

• Gul sone: Vurderingssone der støyfølsom 

bebyggelse kan oppføres 

Det er laget støysonekart for hovedveger, 

jernbanen og Stavanger lufthavn, samt skytebanen 

på Madla. Støy er beregnet for 

2009-situasjonen og en prognosesituasjon. 

På plankartet er støysonene vist på temakart 

med røde og gule støyhensynssoner. Bestemmelser 

stiller krav til planlegging av ulike typer 

områder, virksomheter og bebyggelse. 

T-1442 anbefaler at kommunen utarbeider 

støysonekart til kartlegging av eksisterende 

stilleområder. I tettstedsbebyggelse defineres 

stilleområder som et avgrenset område egnet 

for rekreasjonsaktivitet og hvor støynivået er 

under 50 dB Lden. Utenfor tettstedsbebyggelse 

er dette områder hvor støynivået er under 

40 dB Lden. Foreliggende støysonekart viser 

at deler av friområdene på Lundsneset, Store 

Stokkavatn og Hålandsvannet tilfredsstiller 

disse kravene. I planperioden vil kommunen 

jobbe videre med å prioritere stilleområder og 

gjennomføre tiltak for å sikre lavt støynivå i 

disse for framtiden.

Slik angis støynivå: ”Lden” er beregnet 

gjennomsnittlig støybelastning over året, 

medregnet både dag og natt. 

Antennemaster og anlegg for mobile kommunikasjonsnett 

Basestasjoner for mobiltelefoni må vurderes 

som søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. 

Det må kreves regulering til arealformål 

(helst samlet plan) tilsvarende som for 

transformatorstasjoner. Master over to meter 

er søknadspliktige. Det må også stilles krav til 

estetisk utforming av master og teknikkbokser. 

Samlokalisering med andre mobiloperatører 

eller med andre funksjoner kan kreves av hensyn 

til arealbruk og visuell støy. 

Statens strålevern anbefaler at man etterstreber 

å holde strålingsnivåene lavest mulig. Man 

bør også unngå at dekningsfeltene for to eller 

flere master overlapper hverandre. Dette kan 

løses ved god mobildekning, fordi strålingsnivåene 

blir lavere når basestasjonene står tett. 

Utsnitt fra støysonekart. 

Rød sone: Nærmest støykilder, angir et område som ikke er egnet for støyfølsomme bruksformål. 

Gul sone: Vurderingssone der støyfølsom bebyggelse kan oppføres 

31

Stavanger kommune vil utvikle gode samarbeidsformer 

i arbeidet med barn, unge og deres foresatte 

32

Små mennesker, stor framtid 

Barn og unge 

Delmål 

Attraktive og utviklende oppvekstmiljø i hele 

kommunen 

Strategier 


• planlegge barnehage- og skoletilbud av høy 

kvalitet knyttet til positiv utvikling og læring i 

nærmiljøet. 

• tilrettelegge for god folkehelse. 

• utvikle gode samarbeidsformer i arbeidet 

med barn, unge og deres foresatte. 

Utvikle attraktive oppvekstmiljø 

Trygghet er en forutsetning for en god oppvekst. 

Den utvikles best i et nært og godt 

oppvekstmiljø. Kommunen må legge vekt på 

tjenester som gir vilkår for gode familieliv. Barnehage, 

skole, idrettsanlegg, turområder og 

andre muligheter for fysiske og sosiale aktiviteter 

bør finnes i nærmiljøet. Et godt og stimulerende 

nærmiljø gir barn og unge et rikere liv 

gjennom sosial samhandling og kulturell utfoldelse. 

Gi det enkelte barn støtte 

Gode oppvekstmiljø krever tiltak som gir barn 

og unge positiv utvikling og trygghet. Forskning 

understreker betydningen av tidlig oppdaging 

av risikofaktorer og tidlig intervensjon. Både i 

helsestasjon, barnehage og skole er det viktig 

å fange opp barn med særskilte behov tidlig. 

Kommunen skal ha nødvendig kompetanse, 

gode støttesystemer og verktøy til å gi riktig 

hjelp til rett tid. 

Stavanger skal være en by hvor barn eller 

unge ikke lider som følge av alvorlig omsorgssvikt. 

Ulike kommunale tjenesteområder skal 

samarbeide om å prioritere tiltak som kan sikre 

barnas rettigheter og utvikle deres evne og mulighet 

til å mestre hverdagen. 

Sikre alle et barnehagetilbud av høy 

kvalitet i nærmiljøet 

Skole og barnehage er viktige elementer i et 

godt oppvekstmiljø. På samme måte som for 

skole, må det derfor utvikles inntakskriterier for 

barnehagen som tar utgangspunkt i avstanden 

33 

mellom hjem og barnehage. Et barnehagetilbud 

i nærmiljøet reduserer også foreldrenes 

bilavhengighet på reiser mellom hjem, barnehage 

og jobb. En egen plan for utbygging av 

barnehagene i Stavanger kommune vil utrede 

dette nærmere. 

Samtidig som målet om full barnehagedekning 

nås, må det fortsatt rettes fokus på kvalitet i 

innholdet. Barnehagen skal være en god læringsarena 

som inkluderer alle barn. Den er 

en viktig arena for å utvikle kulturell identitet, 

og barna skal få kulturelle erfaringer fra den 

lokale, nasjonale og globale verden. 

Stavanger kommune vil legge vekt på å utvikle 

en barnehage hvor alle barn skal oppleve 

glede og mestring i samvær med andre. Barnehagene 

skal anerkjenne og synliggjøre alle 

språk og kulturer, samt sikre god språkutvikling 

hos minoritetsbarn. 

Styrke elevenes muligheter for læring og 

mestring 

Stavangerskolen skal fortsette å stille seg 

høye læringsmål. Elevenes læring og mestring 

skal gi trivsel, og elevene skal gå ut av grunnskolen 

med god basiskompetanse i lesing, 

skriving, regning og IKT. Dette gir grunnlag for 

økte kunnskaper og ferdigheter i skolefagene 

og er en forutsetning for å motvirke ulikheter i 

samfunnet. 

Like viktig er det at skolen bidrar til å utvikle 

elevenes evne til å se seg selv og andre som 

medansvarlige for et godt fellesskap og en 

positiv samfunnsutvikling. I skolen skal elevene 

lære å sette pris på fysisk aktivitet, samt 

møte og lære å verdsette mangfoldet slik det 

uttrykkes blant annet gjennom kunst og kultur, 

i ulike livssyn, ulik etnisk bakgrunn og ulike 

familiemønstre. 

Skolebruksplanen som ble vedtatt i 2009, viser 

at det er nok skolekapasitet i de aller fleste 

bydeler. Et mulig unntak er Hinna bydel, der 

det knytter seg noe usikkerhet til utbyggingen 

av Jåttå nord. Det kan bli behov for utbygging 

på både barne- og ungdomstrinnet i denne 

bydelen. I forhold til ledig skolekapasitet kan 

det legges til rette for ytterligere utbygginger 

i bydelene Tasta og Hundvåg. Kvernevik i 

Madla bydel vil ha god kapasitet i forhold til 

utbygging på Nore Sunde.

Med bakgrunn i framtidige befolkningsframskrivinger 

vil skolebruksplanen bli løpende 

evaluert og videreutviklet. Skolebehovet vil bli 

utredet der. 

Tilrettelegge for en god, trygg, og aktiv 

fritid 

Barn og unge i Stavanger skal vokse opp i 

trygge og gode nærmiljø. Kommunen skal 

bidra til at de får tilgang til aktiviteter, opplevelser 

og tjenester som utvikler og beriker. Ungdom 

skal få anledning til å nytte sine ressurser 

til gagn for seg selv og andre. Nøkkelen er 

aktiv deltakelse. 

Fritidsarenaer skal være trygge og inkluderende. 

Ungdom med spesielle behov skal 

ivaretas med inkluderingstiltak eller spesielt 

tilrettelagte tiltak. Det er særlig viktig å mobilisere 

ressurser i nærmiljøet for å kombinere et 

bredt tilbud av fritidsaktiviteter med målrettet 

innsats for enkeltindivider og grupper. Det er 

et mål å motvirke tilstrømming av utsatt ungdom 

til sentrum. Samtidig må sentrum utvikles 

til et sted der de møter ulike kulturtilbud, et 

sted hvor det er trygt også for barn og unge å 

ferdes. 

Selv om det er viktig å prioritere tilbud i nærmiljøet, 

vil det ikke være mulig å gi tilbud av 

enhver art i ethvert nærområde. Det betyr at 

utbygging av sykkelveger og gode kollektivtilbud 

er en viktig forutsetning for aktivitet blant 

barn og unge, samtidig som viktige idretts-, 

kultur- og servicetilbud lokaliseres nær kollektivknutepunkt. 

Det mangler gode bydelshus/aktivitetshus i 

flere deler av byen. Eiganes og Våland bydel 

har ikke bydelshus og noen bydeler har lang 

avstand til bydelshus, for eksempel Madla bydel. 

Det er nødvendig å se videre på behovet 

for lokaler i de ulike bydelene. Eventuelle nye 

bydelslokaler skal plasseres i bydels- eller lokalsentrene. 

Tilrettelegge for god folkehelse og et 

helsetilbud i samsvar med behov 

Utfordringene knyttet til barns helse handler 

blant annet om økende forekomst av fedme 

og diabetes 2. Stavanger kommune vil jobbe 

for å utjevne sosiale helseforskjeller ved blant 

annet å ha fokus på sunt mattilbud i skole og 

barnehage. Kommunedelplan for idrett, fysisk 

aktivitet og naturopplevelse 2010-2022 skal 

34 

følges opp for å øke barn og unges fysiske 

aktivitet. 

Samtidig trengs det helsetilbud som er tilpasset 

barn og unge. Eksempelvis viser undersøkelser 

at 40 % av barn som vokser opp med 

vold i nære relasjoner utvikler omfattende helseskader. 

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten 

skal være et lavterskeltilbud for gravide, 

barn og ungdom i alderen 0-16 år og deres 

foreldre. 

Det er viktig å opprettholde det allmenne tilbudet 

til barn og unge. Gjennom regelmessig 

kontakt skal kommunen oppdage utviklingsproblemer 

og gjennomføre oppfølgingstiltak. 

Mange elever opplever skolehelsetjenesten 

som et sted der man kan drøfte vanskelige 

utfordringer i livet. Skolehelsetjenesten skal 

være tilgjengelig på den enkelte skole. 

Utvikle hensiktsmessige samarbeidsformer 

med barn, unge og deres foresatte 

I arbeidet med å tilrettelegge for gode oppvekstvilkår 

forutsettes tett dialog med barn, 

unge og deres foresatte. Det er disse som 

kjenner behovene best og det er gjennom dialog 

med dem de gode ideene kan fanges opp. 

Skoler og barnehager har gode tradisjoner 

for denne type samarbeid. Det er likevel viktig 

å være særlig oppmerksom på grupper som 

kan være vanskelige å nå. Brukermedvirkning 

og brukersamarbeid har som mål å ivareta og 

tilrettelegge for et godt oppvekstmiljø. Mens 

samarbeidsmøter kan være en naturlig samarbeidsform 

for ulike organisasjoner, kan brukerundersøkelser 

og dialogfora i bydelene være 

egnede virkemidler for kommunen som helhet.

Rett tiltak på rett sted til rett tid 


Delmål 

God helse for alle. 

Reduserte sosiale helseforskjeller. 

Strategier 


• forebygge og begrense sykdom, og tilrette- 

legge for at flere brukere skal kunne bo 

hjemme lengst mulig. 

• følge opp kommunedelplanen for idrett, 

fysisk aktivitet og naturopplevelse, og stille 

økte kvalitetskrav til idrettsanlegg. 

• ta i bruk ny tele- og velferdsteknologi, og 

utvikle tjenestene i samråd med utdan- 

ningsinstitusjoner og forskningsmiljøer. 

• økt samhandling for å sikre helhetlige og 

koordinerte tjenester, og systematisere 

samarbeid med brukerne om tjeneste- 

utvikling. 

• sørge for kompetanseutvikling og karriere- 

tilbud for å beholde dyktige medarbeidere 

og sikre nyrekruttering. 

Framtidens velferd og helsetjenestene handler 

i hovedsak om fire hovedutfordringer: 

Befolkningsutvikling og endret sykdomsbilde 

medfører nye og flere oppgaver, 

flere brukere med store og sammensatte behov, 

forventningsgapet truer økonomisk bæreevne, 

og sosiale ulikheter fører til ulikhet i 

helse. 

Hva er folkehelse? 

Folkehelsearbeid er samlebetegnelsen på 

samfunnets innsats for å fremme god helse i 

befolkningen og omfatter helsefremmende og 

sykdomsforebyggende tiltak. I planperioden 

vil Stavanger kommune øke fokus på forebygging 

og reduksjon av kronisk sykdomsutvikling. 

Dette er bedre for den enkelte bruker, og 

det er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt å 

sette inn tiltak tidlig i tiltakskjeden enn å behandle 

sykdom. 

Arbeid er et viktig tiltak for å bekjempe fattigdom 

og utjevne forskjeller i levekår. Kommunens 

viktigste ansvar er å bidra til at det legges 

til rette for arbeidstreningstiltak og varig 

tilrettelagte arbeidsplasser for mennesker som 

står langt fra det ordinære arbeidsmarkedet. 

35 

I internasjonal sammenheng har befolkningen 

i Norge god folkehelse. Morgendagens 

innbyggere vil likevel i større grad enn i dag 

oppleve utfordringer knyttet til utvikling av livsstilssykdommer. 

Barn og unge spiser for mye 

sukker og for lite frukt og grønt. Fysisk aktivitetsnivå 

reduseres markant i ungdomsårene, 

og bare halvparten av 15-åringene tilfredsstiller 

anbefalinger om minst 60 minutters fysisk 

aktivitet hver dag. Økt andel personer med 

overvekt og fedme fører til at flere får diabetes 

type 2, med påfølgende økt forekomst av hjerte- 

og karsykdommer. Det ventes dessuten 

økning av KOLS, spesielt blant kvinner, samt 

økt forekomst av kreftsykdom og demens på 

grunn av økt levealder. 

Sosiale helseforskjeller i befolkningen er synliggjort 

i levekårsundersøkelsen i Stavanger 

kommune. Fattigdom, diskriminering på grunn 

av etnisitet, kjønn eller alder, samt dårlige 

boforhold påvirker i hvilken grad mennesker 

mestrer livets utfordringer og er avgjørende for 

god helse. 

Helhetlig og tverrfaglig samarbeid er en forutsetning 

for godt folkehelsearbeid. Befolkningen 

er opptatt av offentlige tjenestetilbud, 

butikker, turstier og kulturaktiviteter i bydelene. 

Gode nærmiljøtiltak vil være viktige helsefremmende 

tiltak som hjelper innbyggerne med å 

ta ansvar for egen helse. 

Rekreasjon og fysisk aktivitet har stor egenverdi, 

men har også stor betydning for folkehelsa. 

Gjennom kommunedelplanen for idrett, 

fysisk aktivitet og naturopplevelse 2010-2022 

har kommunen mål om å få flere fysisk aktive 

i Stavanger. Skal planens mål nås, er det nødvendig 

å ta vare på eksisterende idretts- og friområder, 

og sikre nye arealer til fri ferdsel. De 

grønne områdene skal dekke grunnleggende 

rekreasjons- og aktivitetsbehov. Behovet for 

friområder ble ofte omtalt av beboerne som 

deltok i bydelsverkstedene våren 2009. 

Forventningsgapet og brukermedvirkning 

Selv om nordmenn generelt har god helse, er 

befolkningen storforbrukere av helsetjenester. 

De senere årene har det utviklet seg et forventningsgap 

mellom det innbyggerne ønsker 

fra helse- og sosialtjenestene og det som det 

er mulig å innfri. 

Ressurser, mestring og deltakelse er grunnprinsipp 

i helsefremmende arbeid. En viktig

strategi i årene som kommer blir å samarbeide 

med brukerne både om den enkelte brukers 

tilbud, og i utforming av tjenestetilbudene. I 

planperioden vil Stavanger kommune ta i bruk 

nye metoder for å sikre medvirkning, spesielt 

fra utsatte grupper som ikke er representert 

gjennom egne brukerorganisasjoner eller interessegrupper. 

Framtidens tjenestebrukere 

Om lag en fjerdedel av den norske befolkningen 

har en alvorlig kronisk lidelse. Av disse 

har enkelte flere kroniske sykdommer. Brukere 

med omfattende behov for sammensatte og 

koordinerte tjenester har hatt størst økning i 

den kommunale helse- og omsorgstjenesten 

de siste årene. Barn som er kronisk syke eller 

har en funksjonshemming blir stadig flere og 

har svært ulikt behov for oppfølging. Internasjonalt 

og nasjonalt settes nå søkelyset på 

manglende tilbud til ungdom innefor helsevesenet. 

Stavanger kommune må i større grad 

utvikle strategier og tiltak overfor ungdom med 

spesielle behov. 

I noen grad er det forskjeller mellom helse 

blant mennesker med innvandrerbakgrunn og 

etnisk norske. Blant annet kan eldre mennesker 

med innvandrerbakgrunn ofte bli sykere 

tidligere enn resten av befolkningen, uten 

at de i samme grad benytter seg av dagens 

tilbud innefor hjemmetjenester og sykehjem. 

Individuelt tilrettelagte tilbud, kompetanse, 

god kommunikasjon og informasjon om tilbud, 

samt rekruttering av personer med annen etnisk 

bakgrunn, blir derfor viktig innefor helse- 

og omsorgssektoren. 

Personer med psykiske lidelser og rusavhengighet 

får, som følge av et bedre samarbeid 

mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, 

tilbud om utredning, eventuelt en diagnose 

og behandling. Dette bidrar til en økning 

av den gruppen som trenger oppfølging fra 

kommunen. De fleste vil klare seg med hjelp 

i egen bolig, men flere enn tidligere trenger 

også bolig i bofellesskap eller andre tilrettelagte 

boliger. Det vil være en utfordring å sikre 

nær tilgang til arbeid, service- og, kulturtilbud 

og andre sosiale aktiviteter. I planperioden vil 

det bli nødvendig å etablere nye bofellesskap 

og øke antall boliger med tilhørende oppfølgingstjenester 

for disse gruppene. 

Strategidokumentet Omsorg 2025 ble vedtatt 

av bystyret i 2008, og har en rekke mål og 

36 

strategier for å møte utfordringene knyttet til 

økende antall eldre. Videreføring av disse strategiene 

blir viktig i kommuneplansammenheng. 

En av strategiene fra Omsorg 2025 er å legge 

til rette for at flere brukere skal kunne bo hjemme 

lengst mulig. Satsing på bruk av ny tele- og 

velferdsteknologi blir viktig, både for at tjenestebrukerne 

skal klare seg bedre selv og for at 

tjenesteyterne skal gjøre en bedre jobb. 

Samhandling 

En viktig strategi for å møte utfordringene blir 

oppfølging av den nye kommunerollen som er 

skissert i stortingsmelding nr. 47 (2008-2009), 

Samhandlingsreformen – Rett behandling – 

på rett sted – til rett tid. Reformen har følgende 

mål: Brukerne skal få bedre behandling der de 

bor. Det skal lønne seg å forebygge sykdom 

i forkant i stedet for å reparere i etterkant og 

det skal lønne seg for kommuner og sykehus 

å samarbeide. Reformen vil ha betydning i 

planperioden, fordi den omhandler økt vektlegging 

av helhetlige forløp innefor de kommunale 

tjenestene, herunder samhandling med skole, 

barnehage og frivillige sektor om problemstillinger 

som er viktig for helsen. Dessuten forutsetter 

reformen etablering av samarbeidsstrukturer 

mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, 

samt at kommunen får en ny rolle som fagutvikler. 

Kommunen vil i planperioden videreutvikle 

og styrke samhandlingen med Helse Stavanger 

for å sikre helhet og kvalitet for brukerne, på 

tvers av kommunens tjenester. 

Stavanger helsehus planlegges i samarbeid 

med Stavanger Universitetssjukehus (SUS). 

Målgrupper og tjenesteinnhold vil være annerledes 

enn et sykehjem, f. eks forebyggende 

tiltak og lærings- og mestringssenter. Nærhet 

til kollektivtransport og nærhet til SUS, sentrum 

og kollektivakse er viktige kriterier for lokalisering. 

Kompetanseutvikling 

Forskning og utviklingsarbeid (FoU) innefor 

helse har i hovedsak vært rettet mot problemstillinger 

i spesialisthelsetjenesten. Framtidens 

utfordringer innefor helse- og sosialtjenesten 

må møtes med nye grep innenfor kompetanseutvikling. 

Det er derfor nødvendig å utvikle 

ny og nyttiggjøre seg etablert forskningsbasert 

kunnskap innefor kommunens tjenesteområder. 

FoU-virksomhet i kommunale tjenester vil 

derfor være et virkemiddel for å møte framtidens 

utfordringer og for å utvikle attraktive

samarbeidsstrukturer mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, samt at kommunen får 

en ny rolle som fagutvikler. Kommunen vil i planperioden videreutvikle og styrke 

samhandlingen med Helse Stavanger for å sikre helhet og kvalitet for brukerne, på tvers av 

kommunens tjenester. 

arbeidsplasser. Systematisk samhandling 

mellom Stavanger kommune og aktuelle utdannings- 

og forskermiljøer blir viktig i denne 

sammenheng. 

Nye sykehjemsplasser 

To hensyn er særlig viktige når kommunen 

planlegger for flere sykehjemsplasser i planperioden: 

• Parallelt med utbyggingen av sykehjemsplasser 

på grunn av økt antall eldre, 

skal kommunen bygge ned antall 

dobbeltrom. 

• Samhandlingsreformen kan medføre nye 

målgrupper og nye tjenesteområder. 

Diagrammet under viser eldres andel av folkemengden 

i Stavanger 2009-2030 og i Norge 

2009-2060. I diagrammet er ”eldre” mennesker 

eldre enn 80 år. Diagrammet viser at andel 

eldre over 80 år blir noe redusert fram mot 

1920. Samtidig skal kommunen tilrettelegge 

for at flere eldre mennesker skal kunne bo 

hjemme lengst mulig. 

Behovet for sykehjemsplasser vil likevel sannsynligvis 

øke også fram mot 2020. Viktige årsaker 

er at aldersgruppa 65-79 øker sterkt, at 

flere eldre mennesker oppnår høy alder og at 

andelen med demensdiagnose øker. 

I denne kommuneplanen er det vurdert areal 

til sykehjem i Lervig, Bekkefaret, Jåttå nord og 

Hundvåg. Tomt for nytt sykehjem på Hundvåg 

37 

skal vurderes i kommende reguleringsplaner. 

Eksisterende sykehjem er inneklemt mellom 

svært viktige turdrag, samtidig som adkomsten 

er problematisk. Utvidelse av sykehjemskapasiteten 

i bydelen bør derfor skje på ny 

tomt. 

Stavanger helsehus planlegges i samarbeid med Stavanger Universitetssjukehus (SUS). 

Målgrupper og tjenesteinnhold vil være annerledes enn et sykehjem, f. eks forebyggende 

tiltak og lærings- og mestringssenter. Nærhet til kollektivtransport og nærhet til SUS, sentru 

og kollektivakse er viktige kriterier for lokalisering. 

Allerede i kommuneplanen for 2014 – 2029 

må det sikres arealer til nye sykehjem og 

andre tilbud. Det økende antallet eldre mennesker 

i siste del av perioden vil trolig kreve 

videre utbygging. Fra 2021 vil andelen eldre 

over 80 år øke sterkt, og økningen flater kanskje 

ikke ut før 2055. Neste kommuneplan bør 

løfte blikket mot utfordringene i 2055. 

Kompetanseutvikling 

Forskning og utviklingsarbeid (FoU) innefor helse har i hovedsak vært rettet mot 

problemstillinger i spesialisthelsetjenesten. Framtidens utfordringer innefor helse- og 

sosialtjenesten må møtes med nye grep innenfor kompetanseutvikling. Det er derfor 

nødvendig å utvikle ny og nyttiggjøre seg etablert forskningsbasert kunnskap innefor 

kommunens tjenesteområder. FoU-virksomhet i kommunale tjenester vil derfor være et 

virkemiddel for å møte framtidens utfordringer og for å utvikle attraktive arbeidsplasser. 

Systematisk samhandling mellom Stavanger kommune og aktuelle utdannings- og 

forskermiljøer blir viktig i denne sammenheng. 

Bofellesskap 

I planperioden er det behov for flere nye boliger 

i bofellesskap blant annet for mennesker 

med psykisk utviklingshemming, psykiske 

lidelser, funksjonshemmede, rusavhengige og 

eldre. Arealbehovet for bofellesskap dekkes 

ved å kjøpe tomter i områder som er regulert 

til boligbebyggelse. 

Nye sykehjemsplasser 

To hensyn er særlig viktige når kommunen planlegger for flere sykehjemsplasser i 

planperioden: 

Parallelt med utbyggingen av sykehjemsplasser på grunn av økt antall eldre, skal 

kommunen bygge ned antall dobbeltrom. 

Samhandlingsreformen kan medføre nye målgrupper og nye tjenesteområder. 

Boligutbyggingsplanen tar opp slike boligbehov. 

Bofellesskap og andre tilrettelagte boliger 

bør avsettes på tomter med god tilknytning til 

holdeplass for kollektivtransport. 

Diagrammet under viser eldres andel av folkemengden i Stavanger 2009-2030 og i Norge 

2009-2060. I diagrammet er ”eldre” mennesker eldre enn 80 år. Diagrammet viser at andel 

eldre over 80 år blir noe redusert fram mot 1920. Samtidig skal kommunen tilrettelegge for a 

flere eldre mennesker skal kunne bo hjemme lengst mulig. 

Behovet for sykehjemsplasser vil likevel sannsynligvis øke også fram mot 2020. Viktige 

årsaker er at aldersgruppa 65-79 øker sterkt, at flere eldre mennesker oppnår høy alder og 

at andelen med demensdiagnose øker. 

Fig 2. Eldres andel av folkemengden i Stavanger 2009-2030 

27

Stavanger kommune vil styrke samarbeidet med 

nabokommunene om grønnstrukturen 

38

Grønt gras til alle 

Grønnstruktur 

Delmål 

Stavanger skal være en by som ivaretar innbyggernes 

grunnleggende behov for naturlige 

omgivelser. 

Alle innbyggerne skal ha tilgang til sammenhengende 

turveinett innen 500 meter fra boligen. 

Strategier 


• styrke samarbeidet med nabokommunene 

om grønnstrukturen. 

• balansere målkonflikter mellom bruk og vern 

i utviklingen av de grønne områdene. 

• styrke kvaliteten og tilgjengeligheten til de 

grønne områdene. 

• dimensjonere drift og vedlikehold i forhold til 

befolkningsvekst og klimaendringer. 

• gi strandsonen en særlig kritisk vurdering 

ved endringer i arealbruk. 

Bakgrunn 

Menneskers behov for naturlige omgivelser er 

et grunnleggende behov som må ivaretas i alt 

planarbeid. 

Stavanger kommune har i lang tid arbeidet for 

å legge til rette for at byens befolkning skal 

ha tilgang til turområder. Målet om å gi alle 

innbyggere tilgang til det sammenhengende 

turveinettet innen 500m fra sin bolig, nærmer 

seg fullføring og forutsettes oppnådd i løpet av 

planperioden. 

Stavanger bystyre vedtok Kommunedelplan 

for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 

2010 - 2022 i 2009. Planen etablerer mål og 

prioriteringer innen tilrettelegging for idrett, 

friluftsliv, parker, aktivitetsområder, naturvern 

og biologisk mangfold. Inkludert er også en 

prioritering av arealbehov for idrettsanlegg og 

friluftsanlegg. Oppfølging av kommunedelplanens 

innhold om idrett er omtalt i kapittel om 

levekår og folkehelse, samt i arealdelens kapittel 

om idrettsområder. 

I årene framover vil Stavanger kommune utvikle 

strategi og metoder for å tilpasse seg 

klimaendringer også i byens grønne områder. 

Økt gjennomsnittstemperatur vil gi lenger 

39 

vekstsesong og kan medføre endringer for 

mikroorganismene som igjen påvirker vannkvaliteten. 

Mer nedbør kan føre til flomskader, og 

havnivåstigning kan føre til utvasking av gangveger 

og anlegg i strandsonen. Til sammen 

kan dette gi økte kostnader til drift og vedlikehold. 

Nye arter kan også true levevilkårene for 

eksisterende dyre- og planteliv. 

Norge har forpliktet seg til å følge vilkårene 

som er satt i den europeiske landskapskonvensjonen 

som trådte i kraft i 2004. Konvensjonen 

skal styrke bevisstheten om at alle steder er 

landskap, også byens harde flater og urbane 

byrom. Medvirkning fra befolkningen er en 

vesentlig forutsetning i konvensjonen når kommunene 

skal planlegge framtidens landskapskvaliteter. 

Stavanger skal i løpet av første del 

av planperioden organisere sin oppfølging av 

den europeiske landskapskonvensjonen. 

Samarbeid med nabokommunene 

Stavangers befolkning får i dag dekket sine 

behov for rekreasjon og fysisk aktivitet utover 

kommunegrensen, særlig i nabokommunene. 

Stavanger kommune vil ta initiativ til å videreutvikle 

det regionale samarbeidet omkring de 

grønne områdene og idrettsområdene. Kommunen 

vil også styrke samarbeidet med friluftsrådene 

om tilrettelegging av utfartsområdene. 

Sammenhengen mellom turvegnettene i nabokommunene 

er noe mangelfull. Arealplankartet 

viser forslag til nye turvegforbindelser som skal 

binde kommunenes turvegnett bedre sammen. 

Gjennom å utvikle og forbedre kontakten med 

nabokommunenes turvegnett og friområdestruktur 

vil det oppstå nye og forbedrede turmuligheter. 

Dette kan redusere behovet for å 

bruke bil for å komme ut på tur. 

Målkonflikter 

Befolkningens bruk av turområdene og beskyttelse 

av det biolologiske mangfoldet i de 

samme områdene innebærer ofte betydelige 

målkonflikter. Med fortetting av byen vil belastningen 

på naturmangfoldet bli stadig større. 

Økt bruk av friområdene fører til aktivitet og 

slitasje som kan forverre livsgrunnlaget for ville 

dyr og planter. 

Stavanger kommune vil gjennomføre skjøtselstiltak 

og ferdselsregulerende tiltak i planperioden 

for å øke kvaliteten i naturområdene og 

ivareta naturmangfoldet. Det må stilles særlige

krav til utforming og tilpassing av bygg og anlegg 

som grenser mot natur- og parkområdene. 

Måltall og rammer for dette arbeidet er angitt i 

kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og 

naturopplevelse. 

EUs vanndirektiv har mål om å sikre god miljøstandard, 

dvs tilnærmet naturtilstand i ferskvann, 

grunnvann og kystvann. Det innebærer 

tiltak for å beskytte og forbedre vannressursene. 

Konsekvensene for Stavanger er ikke 

ferdig utredet. Utfra et kost/nytte-perspektiv 

er oppryddingstiltak innenfor jordbruket særlig 

viktige. 

Økt kvalitet og bedre tilgjengelighet til friområdene 

Økningen i Stavangers befolkning gjør at 

brukspresset på de grønne arealene er stadig 

økende. Kommunen vil sette de grønne arealene 

i stand til å tåle økt bruk gjennom ulike 

tilretteleggingstiltak. 

Graden av opparbeidelse må gjenspeile bruksfrekvensen: 

Jo flere brukere av et område, jo 

større slitasje, og jo større krav til opparbeidelse. 

Økt bruk kan også føre til konflikter mellom 

brukergrupper, for eksempel mellom syklister 

og turgåere på turvegnettet. Slike konflikter må 

kommunen avverge gjennom å skaffe oversikt 

over slitasjeskader og brukskonflikter, og med 

riktig planlegging og prioritering. 

Det er en overordnet strategi å fortette byen 

mellom Stavanger og Sandnes. I reguleringsplaner 

vil kommunen legge vekt på å etablere 

nye friområder og turveger, fordi dette vil være 

en del av infrastrukturen som er en forutsetning 

for å kunne fortette. Flere bydeler har stor 

knapphet på friområder, dette gjelder særlig i 

de eldre bydelene. Nye friområder i de eldre 

bydelene vil heve kvaliteten og tilbudet til beboere 

i områder som kommer dårlig ut i levekårsundersøkelsene. 

Turvegnettet 

Det er lagt ned et betydelig arbeid i å kartlegge 

hele turvegnettet i kommunen og foreta en 

omfattende opprydding i arealplankartet. Arealplankartet 

viser fire kategorier turveger som er 

underdelt i eksisterende og nye turveger. 

• Hovedturvegene ligger langs østre og vestre 

kystlinje, og sentralt i nord/sør-retning. Det er 

behov for å forbedre viktige ledd i hovedturveg- 

40 

nettet flere steder i kommunen. Dette gjelder 

fra Tasta til Stokkavatnet over E39, mellom 

Sørmarka og Jåttå over E39 og Diagonalen, 

samt overgangene til Sandnes og Sola i sør og 

sørvest, og Randaberg i nordvest. Det mangler 

også viktige lenker på østre og vestre kystlinje, 

særlig gjelder dette fra Vardeneset til Kalhammaren. 

• Lokale turveger består av turvegnettet som 

er registrert i friluftskartet for Stavanger. 

• Turforbindelser er i hovedsak gang- og 

sykkelveger eller lokalveger som er asfal- 

tert. 

• Grønne spaserdrag går gjennom boligområ- 

der i den utbygde byen. 

Friområdene i byområdet er en mosaikk av 

større og mindre områder. I deler av byen er det 

god sammenheng mellom de enkelte friområdene 

ved at det er etablert et nettverk av turveger 

og gang- og sykkelveger. I mange eldre bydeler 

framstår friområdene som isolerte øyer uten 

sammenheng med den øvrige friområdestrukturen. 

Kommunen vil prioritere arbeidet med å 

etablere turveger og grønne spaserdrag i de 

eldre bydelene, slik at friområdene blir bundet 

bedre sammen. 

Bynært landbruk 

Landbruksområdene har flere viktige funksjoner 

i kommunen. Produksjon av mat og økologisk 

landbruk er et satsingsområde i regionen. Mange 

av kommunens mest verdifulle kulturlandskap 

ligger i landbruksområdene. Landbruks-, 

natur- og friluftsområdene er del av den overordnede 

grønnstrukturen og flere nødvendige 

turforbindelser strekker seg gjennom disse områdene. 

Landbruket har også en viktig rolle i å 

bidra til bevaring av det biologiske mangfoldet. 

Ofte er det motstridende interesser når landbruket 

skal ivareta alle disse hensynene. Kommunen 

skal gjennom sine planer prioritere mellom 

disse ulike interessene. Kulturminneplanen 

som legges ut til offentlig ettersyn parallelt med 

kommuneplanen, beskriver mer om bevaring av 

kulturlandskapet. 

Den nye plan- og bygningsloven har nå åpnet 

for at det i kommuneplanens arealdel skal gis 

direkte styring for byggesaker. Derfor er det 

foreslått en bestemmelse om rammene for mulige 

tiltak i tilknytning til eksisterende boligbebyggelse.

Sentrum og delsentre som 

utfyller hverandre 


Delmål 

Stavanger skal ha en struktur med region- og 

kommunesenter, bydelssentre og lokale sentre. 

Hvert enkelt senter skal ha en klar rolle i forhold 

til sitt nærområde og omland. 

Sentrene skal være kompakte og oversiktlige 

med korte avstander til funksjoner og kollektivtransport. 

Strategier 


• tilrettelegge for utvikling i Stavanger sen- 

trum og ivareta sentrums historiske identitet 

som sjøfartsby, industriby og trehusby. 

• plassere sentrene i den enkelte bydel ut fra 

nærhet og tilgjengelighet for innbyggerne. 

• avgrense sentrene med hensyn til korte 

gangavstander og oversiktlighet. 

• utforme sentrene basert på universell utfor- 

ming og estetiske hensyn. 

• legge til rette for innhold i sentrene som 

sikrer mangfold og attraktivitet. 

Stavanger kommune viderefører senterstrukturen 

som er definert i fylkesdelplanen for 

langsiktig byutvikling på Jæren. Strukturen 

består av et hierarki av ulike typer sentre: 

Stavanger sentrum som region- og kommunesenter, 

bydelssentre og lokale sentre. Hvert 

enkelt senter har en klar rolle i forhold til sitt 

nærområde og omland. Senterstrukturen bidrar 

til en balansert bruk av tettstedsareal og 

demper transportomfanget. Det kan bli behov 

for å foreslå etablering av nye sentre i løpet av 

planperioden, dersom ny utbygging og befolkningsutvikling 

tilsier dette. 

Stavanger sentrum 

Stavanger sentrum er overordnet viktig for byregionens 

identitet og funksjonsdyktighet. Varehandel 

vil alltid være det bærende elementet 

i sentrumsutviklingen. Det er viktig å forsterke 

Stavanger sentrums rolle som handelsmotor 

og arbeidsplassområde – særlig for offentlig 

og privat tjenesteyting, kompetansebedrifter 

og nyskapingsmiljø. 

41 

Formannskapet vedtok 17.01.2008 at sentrum 

bør vurderes i forhold til utbyggingspotensial, 

mulige sentrumsutvidelser og særlige infrastrukturtiltak. 

Tilgang på arealer i sentrum 

ligger i nærheten av det som antas å være 

behovet når det gjelder handel. Andre funksjoner 

som kultur, arbeidsplasser, tjenester og 

uteliv, kan ligge utenfor, men i nær tilknytning 

til sentrum. Paradis-området bør sikres som 

avlastingsområde for arbeidsplassintensive 

kontorarbeidsplasser. 

Flere forbindelser ut fra sentrum til kulturarenaer 

må styrkes og utvikles videre: til Bjergsted, 

til Stavanger øst, til Rogaland kunstmuseum 

og til gamle Tou bryggeri. Disse korridorene 

skal ha sin individuelle egenart med 

forbindelseslinjer til sentrumskjernen. Utvikling 

av byens uterom og utvidelse av park- og rekreasjonsområder 

er viktige elementer i dette. 

Stavanger sentrum skal videreutvikles som 

regionalt kollektivknutepunkt. Etablering av 

sammenhengende gangveger, fortau og gågater 

skal øke sikkerhet og framkommelighet 

for myke trafikanter. Det skal også sikres gode 

sykkelruter og parkeringsanlegg for sykler. 

Et viktig mål blir å begrense bruk av privatbil 

i sentrum og unngå private parkeringsplasser. 

Dette vil kommunen oppnå ved å samle 

parkering i større, offentlige anlegg med tilbud 

for korttidsparkering og ved å gi busstrafikanter 

tydelige fordeler. Trafikksikker og effektiv 

varetransport bør skje på tidspunkt der det er 

minst konfliktpotensial med andre brukere. 

Kommende revisjon av kommunedelplanen for 

sentrum skal avklare nærmere arealkapasitet 

i sentrum. Både bybanetrasé gjennom sentrum 

og sentrums kollektivknutepunktfunksjon, 

samt problematikk knyttet til kaier for cruisetrafikk 

og parkering er viktige tema. 

Plassering 

I utgangspunktet er sentrene etablert og 

planlagt ut fra bydelsinndeling og historiske 

forhold. Ved denne rulleringen av kommuneplanen 

er det ikke kommet fram behov for å 

endre denne plasseringen. Disse sentrene 

opprettholdes: 

• Hundvågkrossen for Hundvåg bydel 

• Tastarustå for Tasta bydel 

• Madlakrossen for Madla bydel og Kverntorget 

som lokalt senter for Kvernevik 

• Hillevåg torg for Hillevåg bydel og Tjensvoll- 

senteret som lokalt senter for Tjensvoll

• Jåttåvågen for Hinna bydel og Gauselsente- 

ret som lokalt senter for Gausel, 

• Stavanger sentrum for Eiganes og Våland 

bydel og for Storhaug bydel. Tinnfabrikken 

som lokalt senter for Spilderhaug og Lervik i 

Storhaug bydel. 

Sentrene bør være kompakte og ha en utstrekning 

som gir korte interne avstander, god oversikt 

og korte gangavstander mellom funksjonene 

og kollektivtransport. 

Utforming 

Bebyggelsen skal som hovedregel være sammenhengende. 

Tomteutnyttelsen skal være 

høy. Første etasje forbeholdes publikumsrettet 

aktivitet. Det legges opp til samlokalisering 

med lokale kollektivknutepunkt. Tilgjengelighet 

med bil og parkeringsløsninger sikres i randsonen 

til senteret. Avgrensning og utforming av 

sentrene skal tilfredsstille prinsippene for universell 

utforming. Fysisk utforming skal bidra til 

at sentrene skal være trygge og sosialt attraktive. 

Interne gater og plasser skal opparbeides 

med høy standard og forbeholdes fotgjengere. 

Det skal være anlegg for lek, og det skal legges 

stor vekt på trafikksikkerhet i og omkring 

senteret. 

Innhold 

Resultater fra medvirkningsopplegg for kommuneplanen 

viser tydelig ønsket om nærhet til 

mange ulike tilbud. Senterområdene skal være 

de naturlige samlingsstedene i bydelene, med 

egenart, variasjon og mangfold av funksjoner 

og aktiviteter. Aktivitetene skal kunne pågå fra 

morgen til kveld. Gode lokale tjenestetilbud 

avhenger av at det legges opp til en rimelig fordeling 

mellom sentrene, med hensyn til omfang 

av ulike tilbud. Overdimensjonering av tilbudet i 

et område krever innpendling fra naboområder. 

Beboere i naboområder får redusert tjenestetilbud 

i eget nærmiljø. 

Ifølge fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling 

på Jæren skal all handel i kommunen plasseres 

i sentrene. Unntakene gjelder nærbutikkene 

og handel med plasskrevende varer. 

Stavanger sentrum har lenge hatt en svak 

vekst, sammenlignet med andre sentre i kommunen. 

Skal sentrum styrkes, er det nødvendig 

å dimensjonere handelsarealene i bydels- og 

lokalsentrene i forhold til den befolkningen de 

skal betjene. 

Bestemmelse bak i kommuneplanen angir endrede 

rammer for handel. Disse sentrene har 

fått økte arealrammer: Hundvågkrossen med 

42 

500 m², Kverntorget med 2.000 m² og Tinnfabrikken 

med 1.000 m². Endringene tar utgangspunkt 

i befolkningsveksten. 

Begrepet bruksareal (BRA) til handel som benyttes 

i bestemmelse er i samsvar med definisjon 

fra Miljøverndepartementet og inneholder salgsflate, 

lagerlokale, spiserom/kantine og kontorareal. 

Areal til parkering og til varelevering skal 

ikke regnes med. 

Kommunen må foreta en avveining av hvilke 

kommunale tjenester som kan organiseres etter 

nærhetsprinsippet, og hvilke som må sentraliseres. 

Når kommunen velger å desentralisere sine 

kommunale kontorer og tjenester, bør de plasseres 

i sentrene. Eksempler kan være bydelshus 

og ulike typer forsamlingslokaler, helsestasjon, 

lege, tannlege, fysioterapitjenester, fritids-, kultur- 

og idrettstilbud og bibliotek. Det kan også 

vurderes å plassere helse- og omsorgsinstitusjoner 

i tilknytning til sentrene. 

Handel utenfor sentrene 

Det er to typer handelsetableringer som tillates 

utenfor senterområder: 

• Nærbutikker 

• Forretninger med plasskrevende varer 

Nærbutikker på inntil 1000 m² og med dagligvareprofil 

kan etableres utenfor sentrene. Avstand 

mellom nærbutikker og bydels- og lokalsentre 

skal være minst 800 m. Avstanden er justert fra 

1000 m i gjeldende kommuneplan. Erfaringene 

med fortettingsprosjekter viser at et tilstrekkelig 

kundegrunnlag kan ligge innenfor kortere avstander. 

Kortere avstand til nærbutikk vurderes 

som en bedre løsning for kundene enn større 

nærbutikker. Avstanden må også vurderes ved 

større utbyggingskonsentrasjoner og ved barrierer 

som sterkt trafikkerte veger eller spesielt 

bratt terreng. 

I gjeldende fylkesdelplan for langsiktig byutvikling 

på Jæren kan handel med plasskrevende 

varer på Forus etableres utenfor influensområdet 

til framtidig bybane. Disse områdene er allerede 

regulert til dette formålet. 

Bestemmelser om handel med plasskrevende 

varer kan bli endret i den nye regionalplanen. 

Dette vil legge føringer for det videre arbeidet 

med handelsetablering i kommunen. 

Kjøpesenteret Forus vest (også kalt Tvedt-senteret) 

som ligger på Forus innenfor influensområdet 

for framtidig bybane, er fullt utbygd og tillates 

ikke utvidet.

Klar for en ny tid 

Samordnet arealbruk og transport 

Delmål 

Transportomfanget skal reduseres og miljøvennlige 

transportformer tas i bruk. 

Konkurransekraften for kollektivtransport skal 

økes i forhold til privatbilen. 

Stavanger kommune skal være en trygg og 

god by å være syklist i 

Næringstransporten skal ha tilgang til en godt 

fungerende infrastruktur 

Arbeidsplassintensive virksomheter skal ligge 

i bybåndet. 

Strategier 


• koordinere krav til fortetting, lokaliserings 

styring, parkering og kollektivtransporttilbud. 

• legge til rette for høyt antall arbeidsplasser 

nær Stavanger sentrum, i bybåndet og 

langs bybanetrasé gjennom Forus. 

• bruke parkeringsnorm som virkemiddel i 

utviklingen av Stavanger som miljø- og 

klimavennlig by. 

• legge til rette for gode sykkeltraseer og 

sikker sykkelparkering. 

• kreve mobilitetsplan for nye virksomheter og 

næringsbygg. 

• bruke bompenger som virkemiddel for å 

finansiere nye transportforbindelser. 

Mål om reduserte klimagassutslipp fra 

biltrafikken 

Det er en tydelig sammenheng mellom ambisjonsnivået 

for klimagassutslipp som omtales 

i klima- og miljøplanen og kommunens planer 

for transport gjennom kommuneplanen. Transport 

står for de klart største direkte utslippene 

av CO2. Det er derfor en viktig målsetting for 

arealdelen i denne kommuneplanrevisjonen å 

foreslå nye grep som reduserer transportomfanget 

og vrir transporten over på miljøvennlige 

transportformer. Transportsektoren må 

redusere CO2–utslippene med 45 000 tonn fra 

2010 og fram til 2020. Fortetting og økt bruk 

av miljøvennlige transportmidler trengs også 

fordi kommunen har stor arealknapphet. Mindre 

bilbruk reduserer arealforbruket. 

43 

I årene 1998 og 2005 ble det utført reisevaneundersøkelser 

på Jæren som viser en forskyvning 

fra reiser til fots over til private, motoriserte 

transportmidler. Undersøkelsen i 2005 viser 

at 71,4 prosent av reisevolumet på Nord-Jæren 

på hverdager blir foretatt med bil. Konkurransefortrinnet 

som bilen har hatt på vegnettet 

må reduseres, og de som reiser med buss, 

går eller sykler må gis tydelige fortrinn. 

Prinsipper for transportsystemet på Jæren 

Transportplanleggingen i Stavanger må skje 

i et regionalt samarbeid for et felles bolig- og 

arbeidsmarked på Jæren. Kommunene på 

Nord-Jæren må ha en felles plattform for 

areal- og transportplanlegging. 

Åpning av dobbeltsporet for tog mellom Stavanger 

og Sandnes var en milepæl i utviklingen 

av et tettere utbygd bånd mellom byene. 

Det gir nye muligheter for en mer planlagt utbygging, 

særlig rundt stasjonene. Regionen er 

på god veg til å realisere strategien for bybåndet 

som er lagt til grunn siden 1990-tallet. 

Konseptvalgutredning (KVU Jæren) for transportsystemet 

på Jæren gir anbefaling av prinsipper 

for kollektivtransport, vegsystem, gang- 

og sykkel, arealbruk og andre virkemidler. 

Konklusjonen er at kommunene, fylkeskommunen 

og Jernbaneverket anbefaler bybane 

som kollektivkonsept i korridorene med mest 

trafikk. I første fase vil dette være mellom 

Stavanger, Sandnes og Stavanger lufthavn, 

Sola. Regionen starter i 2010 et omfattende 

arbeid for å skaffe planer for bygging av bybane. 

Nord/sør forbindelsen vil stort sett følge 

fylkesvei 44, men unntak kan komme og skal 

avklares i egen kommunedelplan. Trinn 1 av 

bybanen kan tidligst stå ferdig i 2018. Fram til 

da blir det viktig å bedre busstilbudet. 

De store vegprosjektene Ryfast, Eiganestunnelen, 

Solasplitten, og E39 fra sør vil legge til 

rette for økt biltrafikk inn mot hovedvegnettet i 

Stavanger. Det blir en stor utfordring for byen 

å takle økt trafikk. Det blir avgjørende å holde 

press på planlegging og bygging av infrastruktur 

for miljøvennlig transport, sykkelstamvegen 

og bybanen, slik at vegkapasitet frigis til den 

økte biltrafikken inn og ut av kommunen.

fylkesvei 44, men unntak kan komme og skal avklares i egen kommunedelplan. Trinn 1 av 

bybanen kan tidligst stå ferdig i 2018. Fram til da blir det viktig å bedre busstilbudet. 

I tillegg til de definerte hovedkollektivrutene, 

vil det være flere kollektivtraseer som er viktig 

for et godt fungerende kollektivsystem. De er 

likevel ikke en del av den langsiktige og areal- 

Fig 2 Grunnstruktur for bybane i et 2020-perspektiv. styrende grunnstammen for kollektivtrafikken. 

Fig 3 Grunnstruktur for bybane i et 2020-perspektiv 

Kollektivtrafikk med buss og bane 

I De tråd store med vegprosjektene Stavangers ambisiøse Ryfast, klimamål Eiganestunnelen, er Solasplitten, og E39 fra sør vil legge til 

Fig 4 Kollektivtraséer som skal styre arealutviklingen 

hovedmålet rette for økt å biltrafikk øke konkurransekraften inn mot hovedvegnettet for kol- i Stavanger. Det blir en stor utfordring for byen 

lektivtransporten å takle økt trafikk. i forhold Det blir til avgjørende privatbilen. å holde press på planlegging og bygging av 

Et infrastruktur godt kollektivtilbud for miljøvennlig karakteriseres transport, ved sykkelstamvegen at det 

og bybanen, slik at vegkapasitet 

fysisk frigis til legges den økte til rette biltrafikken for en forutsigbar, inn og ut punkt- av kommunen. 

lig og komfortabel reise med kollektive transportmidler. 

Kollektivtrafikk med buss og bane 

Hovedrutene I tråd med Stavangers for kollektivtrafikken ambisiøse er klimamål ryggra- er hovedmålet å øke konkurransekraften for 

den kollektivtransporten i kollektivsystemet i forhold og framgår til privatbilen. av figur 4. Et godt kollektivtilbud karakteriseres ved at det 

Hovedrutene fysisk legges strekker til rette for seg en mellom forutsigbar, knutepunkt punktlig i og komfortabel reise med kollektive 

de transportmidler. 

ytre områdene og gjennom sentrum. Disse 

rutene skal gi grunnlag for en langsiktig og 

forutsigbar Hovedrutene kollektivsatsing for kollektivtrafikken i Stavanger. er ryggraden Ru- i kollektivsystemet og framgår av figur 4. 

tene Hovedrutene skal være strekker styrende seg for mellom den langsiktige knutepunkt i de ytre områdene og gjennom sentrum. Disse 

arealbruken, rutene skal gi som grunnlag igjen gir for grunnlag en langsiktig for et og godt forutsigbar kollektivsatsing i Stavanger. Rutene 

kollektivtilbud. skal være styrende Det skal for tilstrebes den langsiktige full framkom- arealbruken, som igjen gir grunnlag for et godt 

melighet kollektivtilbud. for kollektivtransport, Det skal tilstrebes slik full at buss framkommelighet og 

for kollektivtransport, slik at buss og 

bybane går tilnærmet upåvirket av av biltrafikken. 

Dette skal sikres ved et kollektivtilbud som har 

Dette egne traseer skal sikres og/eller ved et trafikkprioritering. 

kollektivtilbud som har 

egne traseer og/eller trafikkprioritering. 

Et knutepunkt kan defineres som de reisendes bindeledd mellom to transportmidler. 

Et Knutepunktfunksjonen knutepunkt kan defineres med som omstigninger de reisendes skal styrkes. Lokale knutepunkt samordnes med 

bindeledd mellom to transportmidler. Knutepunktfunksjonen 

med omstigninger skal styr- 36 

kes. Lokale knutepunkt samordnes med by- 

44 

delssentra og lokale sentra der dette er mulig. 

Figur 4 viser knutepunktene for kollektivtrafikk. 

Kartet skiller mellom regionale og lokale knutepunkt. 

Stavanger stasjon og Gausel stasjon 

defineres som regionale knutepunkt og er byttepunkt 

mellom lokale og regionale rutetilbud 

og fra bil til buss. Bortsett fra Universitetet i 

Stavanger (UIS) og kjøpesenteret Forus vest 

(også kalt Tvedt-senteret), sammenfaller alle 

de lokale knutepunktene med bydelssentrene. 

Stavanger Universitetsjukehus (SUS) og UIS 

er viktige målpunkt i regionen. Det skal være 

enkelt og raskt å ta seg fram til disse stedene 

med kollektiv- og sykkeltransport. Det er derfor 

viktig å få til gode traseer for syklende og 

for kollektivtransporten. Kommunen vil vurdere 

alternative traseer til UIS og SUS i samarbeid 

med fylkeskommunen. Ruten til SUS og UIS 

er vist på figur 4 med stiplet strek inntil dette 

blir avklart.

Det er Rogaland fylkeskommune som står for 

driften av kollektivtrafikken. Hovedkollektivrutene 

er basert på anbefalinger framkommet 

av KVU Jæren. Den samordnede areal- og 

transportplanleggingen som Stavanger legger 

opp til, vil være avhengig av et fortsatt godt 

samarbeid med Rogaland fylkeskommune om 

forutsigbarheten i driften av kollektivtransporten. 

Standarden på kollektivtilbudet i ulike traseer 

må formaliseres gjennom den kommende 

regionalplanen for langsiktig byutvikling på 

Jæren. Det må være tydelig samsvar mellom 

kommunens fortetting langs hovedkollektivaksene 

og fylkeskommunens prioritering av kollektivtilbudet 

i de samme aksene. 

Flere på sykkel 

Stavanger kommune skal være en trygg og 

god by å være syklist i. Kommunen skal tilrettelegge 

for at sykkel blir et naturlig og attraktivt 

valg som transportmiddel. Hovedrutene 

danner grunnstammen og skal tilby gode 

forbindelser over lange strekninger. Det er 

viktig å sikre høy standard på hovedrutene, 

spesielt sørover mot Forus og Sandnes, vestover 

mot Madla og nordover mot Dusavik og 

Randaberg, samt mot Universitetet i Stavanger. 

Langs disse aksene er det viktig å sikre 

jobbsyklistene gode forhold. Kommunen vil 

også arbeide for å få flere til å velge sykkel i 

rushtidene. Sykkelstamveg mellom Stavanger 

og Sandnes langs E39 er et viktig ledd i tilretteleggingen 

for arbeidsreiser. 

Kommunen vil prioritere å utvikle bydelsrutene 

i femkilometersonen rundt Stavanger sentrum 

og rundt bydelssentrene, fordi sykkel må bli 

et mer naturlig transportmiddel også på korte 

reiser i nærmiljøet. Gjennom kommunedelplanen 

for sentrum vil sykkeltilrettelegging være 

et viktig tema. Det skal være attraktivt å velge 

sykkel i sentrum og ved reiser til sentrum. 

Skilting av ruter, forbedring av standarden på 

rutene og sykkeloppstillingsplasser er viktig for 

å få folk til å bruke sykkelen. 

Effektiv og miljøvennlig næringstransport 

En transportløsning med økt andel miljøvennlige 

reiser vil frigi kapasitet på vegnettet til den 

nødvendige og verdiskapende næringstransporten. 

Næringstransporten er avhengig av 

godt fungerende infrastruktur som grunnlag for 

utvikling og verdiskaping. Gods- og varetransport 

anses som nødvendig næringstransport. 

Ansattes reiser til og fra arbeid er ikke en del 

45 

viktig tema. Det skal være attraktivt å velge sykkel i sent 

Skilting av ruter, forbedring av standarden på rutene og 

å få folk til å bruke sykkelen. 

Fig. 5 Prinsippskisse for sykkelstamveg Stavanger-Foru 

Fig. 5 Prinsippskisse for sykkelstamveg Stavanger- 

Forus-Sandnes. 

Effektiv og miljøvennlig næringstransport 

En transportløsning med økt andel miljøvennlige reiser v 

nødvendige og verdiskapende næringstransporten. Nær 

fungerende infrastruktur som grunnlag for utvikling og ve 

anses som nødvendig næringstransport. Ansattes reiser 

denne trafikken, men er reiser som opptar svært stor de 

reiser i arbeidstiden må vurderes nærmere i dette bildet. 

for at ansattes reiser skal skje uten bil. 

av denne trafikken, men er reiser som opptar 

svært stor del av vegnettets kapasitet. Ansattes 

reiser i arbeidstiden må vurderes nærmere 

i dette bildet. Næringslivet må ta et tungt ansvar 

for at ansattes reiser skal skje uten bil. 

Trafikksikker varelevering skal sikres gjennom 

krav til areal for dette på egen grunn. Gode 

forhold for varelevering i Stavanger sentrum er 

en utfordring som må løses gjennom kommunedelplanen 

for sentrum. 

Trafikksikker varelevering skal sikres gjennom krav til ar 

forhold for varelevering i Stavanger sentrum er en utford 

kommunedelplanen for sentrum. 

Aktiv lokaliseringsstyring 

Lokaliseringsstrategien som innebærer plassering 

av arbeidsplassintensive virksomheter 

langs bybåndet har lagt til grunn for planlegging 

i mange år. Begrunnelsen for dette er 

styrket ved at det øker kundegrunnlaget til 

den nye grunnstrukturen for bybanen. Bybanen 

skal gå i bybåndet mellom Stavanger og 

Sandnes og fra Forus til Sola. Rådmannen 

foreslår retningslinjer om at arbeidsplasser 

med mange ansatte og/eller mange besøkende 

skal primært plasseres nær Stavanger 

sentrum, i bybåndet og langs bybanetraseen 

gjennom Forus. 

38

Det er ønskelig å legge til rette for utbygging 

av økt antall arbeidsplasser langs bybanetraseen 

gjennom Forus. Dette kan ikke skje 

før parkeringsnormene på Forus er strammet 

inn. Bilbruken til og fra Forus er høy, og ytterligere 

utbygging av arbeidsplassintensive 

virksomheter krever en svært stor omstilling til 

bruk av miljøvennlige transportformer. Fram 

til sluttbehandlingen av kommuneplanen antas 

at staten er ferdig med sin behandling av 

konseptvalgutredningen for Jæren, og kommunedelplanen 

for parkeringsnormer på Forus 

er kommet flere skritt videre. 

Fig. 6. Influensområdene til hovedkollektivnettet før 

etablert bybane 

Det skal være en viss balanse mellom boligmasse 

og tilgang på arbeidsplasser i bydelene. 

Sekundært kan det derfor tillates lokalisering 

av virksomheter med mange ansatte 

eller besøkende langs de andre hovedkollektivaksene 

og nær bydelssentrene Madlatorget, 

Tastarustå og Hundvågkrossen. 

Det er en utfordring å finne virkemidler for å 

oppnå fortetting i eksisterende næringsområder 

i bybåndet. Kommunen vil ta en aktiv 

rolle som avtalepart når grunneiere starter 

utbyggingsprosjekter. I planperioden skal 

46 

kommunen jobbe spesielt med utviklingen av 

bybåndet. Planlegging av områdene langs 

aksen skal ta hensyn til at det skal etableres 

en bybane. Nye grøntområder nye gang- og 

sykkelforbindelser skal sikres. Utnyttelsen av 

næringsområdene skal økes. 

Kommunen vil planlegge for blandet bymessig 

bebyggelse langs viktige gangstrøk i bybåndet 

nord/sør og i Urban sjøfront i Stavanger øst. 

Det gir mangfold med arbeidsplasser nær boligene 

og arbeidsplasser med god kollektivtilgjengelighet. 

Kommunen foreslår ny retningslinje 

hvor førsteetasjene i disse områdene skal 

ha minste nettohøyde på 4,0 m. Gangstrøk 

med krav til utforming av førsteetasjene innarbeides 

i reguleringsplaner. Kommunen vil 

også benytte utbyggingsavtaler for å få til slik 

blandet bymessig bebyggelse. 

Kommunen har lang erfaring med aktiv utbyggingspolitikk 

gjennom å være grunneier, tilrettelegger 

og utbygger av infrastruktur i hovedutbyggingsområdene 

Dette er virkemidler som 

kommunen vil utvikle videre. Boligutbyggingsplanen 

kan utvikles til å bli et virkemiddel for å 

styre rekkefølgen mellom utbyggingsområder. 

For å utnytte det etablerte kollektivtilbudet effektivt, 

bør det tilstrebes en balansert utbygging 

av boliger og næringsvirksomheter i alle 

bydeler. 

Reduksjon av biltransport må være ett av 

de viktigste kriteriene for plassering av nye 

idrettsanlegg. Anlegg som skal dekke behov 

som går ut over en enkelt bydel må plasseres 

nær hovedkollektivårene. Videre er det viktig å 

samordne etablering av nye spesialanlegg for 

idrett med nabokommunene. Når nye anlegg 

skal plasseres, må muligheten for innpassing 

i eksisterende områder og bedre utnyttelse av 

disse vurderes. 

Regionens innkreving av bompenger er helt 

nødvendig for å følge opp fortettingsstrategien 

med infrastruktur for de miljøvennlige transportformene 

i byområdet. Regionens samarbeid 

for å vedta transportplanen Jærenpakke 

2 er derfor en forutsetning for at Stavanger 

kommune kan realisere de intensjonene som 

er innarbeidet i kommuneplanen. 

Mobilitetsplan 

I arbeidet med å nå de definerte klimamålene 

i Stavanger er det viktig at næringslivet bidrar.

Gjennom bestemmelse om mobilitetsplan vil 

alle nye etableringer over 50 ansatte eller utbygging 

av næringsareal på minimum 1000 

m² måtte dokumentere sine transportbehov 

og transportløsninger. Kravet gjelder for alle 

nyetableringer på alle plannivå, fra utarbeiding 

av konsekvensutredning til søknad om bruksendring. 

I en mobilitetsplan skal virksomhetene eller 

utbygger gjøre rede for totalt transportomfang 

til/fra virksomheten, hvordan denne transporten 

skal fordeles på typer transportmiddel, og 

hvordan en skal tilrettelegge for den ønskede 

fordelingen mellom transportmidler. Det vil bli 

utarbeidet veileder for hva en slik mobilitetsplan 

skal inneholde. 

Dette er et tiltak som ikke er prøvd i Norge 

tidligere. I Sveits har byen Cham benyttet seg 

av krav om mobilitetsplan. Her er kravet rettet 

mot virksomheter som ønsker å etablere 50 

eller flere parkeringsplasser. EU har også innført 

krav om mobilitetspolicy for sine virksomheter 

i Brussel. 

Kommunen vil høste verdifull erfaring med 

denne type mobilitetsplanlegging. Opplegget 

blir evaluert etter av kravet har vært prøvd ut 

en tid. Mobilitetsplaner vil sette utbygger og 

kommunen i stand til å lage klimaregnskap i 

saksbehandlingen. På sikt er målet at mobilitetsplanene 

skal sees i sammenheng med 

konkrete klimamål rettet mot ulike typer virksomheter 

og ulike lokaliseringer. 

Parkering 

Ny norm for parkering i plan- og byggesaker 

er vist i bestemmelser i kommuneplanen. For 

å oppnå økt bruk av miljøvennlige transportmidler, 

er det avgjørende at dagens konkurransefortrinn 

for privatbilen endres. Et viktig 

virkemiddel for å få dette til er bevisst bruk av 

parkeringskrav. 

Det er viktig å ha god kontroll over kortsiktige 

og mulige uheldige konsekvenser av parkeringsnormen. 

Utbygging av et bedre kollektivtilbud 

i regionen de kommende årene vil gi 

grunnlag for restriksjoner på parkering ut over 

det denne revisjonen viser. Parkeringsnormen 

vil bli vurdert endret ved alle kommende kommuneplanrevisjoner. 

Felles parkeringsanlegg bør ha en gangavstand 

til målpunktene som ikke er kortere enn 

47 

gangavstanden til holdeplass for kollektivtransport. 

Forslag til parkeringsnorm omfatter ikke næringsområdene 

på Forus, i påvente av pågående 

interkommunalt samarbeid for felles 

parkeringspolitikk for alle næringsområdene 

på Forus og Lura. Et sprengt vegnett og nye 

klimamålsettinger er bakgrunnen for at kommunene 

vurderer å stramme inn på parkeringsnormen 

i området. 

Ny norm skiller mellom bolig og næring. Norm 

for næring er delt i tre soner med bakgrunn i 

dagens tilgjengelighet for kollektivtransport, 

gående og syklende: 

• Sone 1: utvidet sentrumsområde, Paradis 

og Jåttåvågen 

• Sone 2: hovedakser for kollektivtransport 

inkludert bydelssentra og universitets- 

området 

• Sone 3: resten av kommunen 

Normen henger nært sammen med retningslinjen 

om lokaliseringsstyring, og er avhengig 

av at den følges. Krav til parkering i sone 1 

og 2 er tilpasset virksomheter med mange 

ansatte og/eller besøkende. Krav til parkering 

i sone 3 er tilpasset lager- og industrivirksomheter. 

Ved etablering i strid med retningslinjen 

for lokalisering, for eksempel kontor som lokaliseres 

i sone 3, skal parkering dimensjoneres 

ut fra tilliggende akseptert soneplassering. 

Ved slike tilfeller skal det gis egen utredning 

for dekning av parkering som del av mobilitetsplan. 

Forslag til parkeringsnorm for boliger i Stavanger 

er basert på vurderinger av bilhold i ulike 

områder og ulike typer bolig. Det er lavere 

bilhold i Stavanger sentrum enn i boligområdene 

utenfor sentrum. Det er også en annen 

tilnærming til parkering i fellesanlegg tilknyttet 

boligprosjekter enn for enebolig- og rekkehusområder. 

Bilfrie boligområder, med parkering 

ved innkjørsel til feltet, skal vurderes.

Marilunden, Hinna bydel 

Stavanger kommune vil gå foran i arbeidet 

med å skape energieffektive bygg 

48

Byen bygges for framtiden 


Delmål 

Stavanger by skal redusere energiforbruk i og 

klimagassutslipp fra bygg og anlegg i samsvar 

med ordføreravtalen. 

Strategi 


• fremme bruken av energikilder som medfø- 

rer lavest mulig utslipp av klimagasser. 

• gå foran i arbeidet med å skape energieffek- 

tive bygg. 

• fremme bruk av miljøvennlige bygningsma- 

terialer og utfasing av uheldige materialer. 

• bruke plankrav og utbyggingsavtaler aktivt 

for å stimulere til løsninger som fører til god 

måloppnåelse. 

• ha reguleringsbestemmelser om kvalitets- 

program som er tilpasset aktuelle utbyg- 

gingsoppgaver og som spesielt ivaretar 

miljømål. 

Bakgrunn 

Målet i klima- og miljøplanen er at CO2-utslippene 

fra bygningsmassen i Stavanger skal 

reduseres med 50 prosent innen 2020, sammenliknet 

med utslippsnivået i 1990. Målet 

om utslippsreduksjon er svært ambisiøst, og 

det har lenge vært klart at for å nå målet om 

utslippsreduksjon må kommunen ta i bruk 

sterke virkemidler. Selv etter den omfattende 

revisjonen av plan- og bygningsloven i 2008 

og 2009 vil ikke loven gi kommunen gode nok 

verktøyer til å nå målet om utslippsreduksjon 

Virkemidler i plan- og bygningsloven 

Gjeldende lovverk gir ikke muligheter for å 

pålegge private aktører å gjennomføre tilstrekkelige 

tiltak for å kunne oppnå miljømålet. Det 

vil derfor være nødvendig med en sterk kommunal 

deltagelse i videreutviklingen av byen, 

også innenfor områder som i dag hovedsakelig 

eies av privat sektor. For å redusere klimagassutslipp 

og energibruk for private aktører 

må Stavanger kommune spille på lag med og 

påvirke private aktører gjennom å stille krav 

ved innkjøp og gjennom bruk av privatrettslige 

avtaler. 

Krav om å utarbeide kvalitetsprogram må 

gjelde både for kommunale og private utbyg- 

49 

gingsprosjekter. Kvalitetsprogrammet skal 

omhandle alle miljøtema: Transport, arealbruk, 

energiløsning, materialbruk, universell 

utforming avfallsløsning med mer. Kommunen 

som planmyndighet må formulere aktuelle 

kravspesifikasjoner som sikrer at miljømål ivaretas, 

og det enkelte kvalitetsprogrammet skal 

beskrive hvordan miljømål ivaretas gjennom 

dokumentasjon av tekniske og organisatoriske 

løsninger. 

Andre virkemidler 

Det er aktuelt å ta i bruk en rekke virkemidler 

utover plan- og bygningsloven for å oppnå miljømålet: 

Kommunen kan fastlegge miljøkrav i 

privatsrettslige avtaler ved salg av eiendom. 

Videre er oppkjøp av utbyggingsområder, 

kommunal tilrettelegging for utbygging og 

privatrettslige avtaler ved videresalg til utbyggere 

velprøvde virkemidler som kommunen 

kan bruke for å nå miljømålet. Kommunen kan 

også ta initiativ til utbygging av infrastruktur for 

nye energiløsninger basert på fornybar energi, 

med utgangspunkt i lokale forutsetninger. Dette 

kan for eksempel være varmepumpeanlegg 

som henter energi fra sjøvann eller jordvarme, 

solvarmeanlegg, overskuddsvarme fra bygg/ 

anlegg eller andre løsninger. 

Tidligfaserådgivning fra Norwegian Wood-prosjektet 

til pilotprosjekter er besluttet videreført. 

Rådgivningstjenesten innebærer at kommunen 

i samarbeid med ENOVA, Husbanken og 

Innovasjon Norge gir gratis kompetansestøtte 

til arkitekt og rådgivere innenfor energiløsninger 

og miljøvennlig materialbruk. Kommunen 

vil også kunne gi informasjon om aktuelle støtteordninger 

via internett, ved henvendelse til 

Servicetorget eller direkte kontakt med kommunens 

ansatte. 

Stavanger kommune vil også vurdere å utvikle 

egne insentivordninger. 

Den såkalte Stavanger-modellen ble i sin tid 

etablert for å sikre utbyggingsarealer til byvekst. 

Ved å videreføre bruk av modellen med 

oppkjøp av eiendom og utbyggingsareal kan 

Stavanger kommune sikre at de gunstigste 

løsningene blir valgt for å oppnå miljømålet. 

Der kommunen ikke selv står for utbyggingen, 

må kommunen så langt som mulig stille krav 

om passivhusstandard gjennom utbyggingsavtaler 

og intensjonsavtaler.

Kommunen går foran - velger miljøriktige 

løsninger i egne bygg 

Stavanger kommune vil arbeide kontinuerlig 

for å få egen organisasjon og egne virksomheter 

til å ta i bruk strategiene for å nå klimamålet. 

Strategiene er også viktige med hensyn 

til økonomisk bærekraft. I denne sammenhengen 

er det også viktig å ta i bruk såkalt LCCanalyse 

(Life-Cycle Cost) for å synliggjøre livsløpskostnader 

for investeringer. Slike analyser 

påviser at riktig nivå på investeringer ofte fører 

til betydelige besparelser på forvaltning, drift 

og vedlikehold. For eksempel vil kommunen 

kunne redusere kostnadene til oppvarming 

betydelig ved å legge passivhusstandard til 

grunn for kommunale bygninger. 

Kommunen vil gå foran og sørge for særlig 

gunstige løsninger for egen bygningsmasse. 

Nybygg må tilfredsstille krav om passivhusstandard, 

og krav til lavenergistandard må 

tilfredsstilles ved rehabilitering av eksisterende 

Egenes park 

50 

kommunale bygg. For kommunen som utbygger 

for egne bygg foreligger allerede Energi- 

og miljøplan for kommunale bygg vedtatt i 

2008. Klima- og miljøplanen vil gi ytterligere 

føringer for hele kommunen når den foreligger. 

Bygninger skal oppføres og rehabiliteres med 

metoder som medfører lavest mulig energiforbruk. 

Livsløpskostnader for alle utbyggingstiltak 

skal utredes ved hjelp av LCC-analyse. 

Analysen skal gi grunnlag for å fastlegge riktig 

investeringsnivå for alle utbygginger. 

• Etter årsskiftet 2012/13 skal kommunale 

nybygg ha passivhusstandard. 

• Etter rehabilitering av kommunale bygninger 

skal disse ha lavenergi standard (energi- 

klasse B) eller bedre. 

• For alle kommunale bygninger skal det ut 

arbeides et klimaregnskap og plan for 

oppfølging.

Varmere, våtere, villere 


Delmål 

En by som ivaretar innbyggernes liv og helse 

under ulike former for påkjenninger 

Strategier 

Stavanger kommune vil 

• kartlegge risiko- og sårbarhetsforhold i 

kommunen. 

• sikre beredskap for å kunne takle uventede 


• planlegge for å forebygge vold i offentlige 

rom. 

• arbeide systematisk med samordnet innsats 

for å bedre trafikksikkerheten. 

Stavanger kommune har et grunnleggende 

ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet 

og trygghet innenfor kommunens geografiske 

område. Kommunen utgjør det lokale fundamentet 

i den nasjonale beredskapen. 

Samfunnssikkerhet må være integrert i planleggingen. 

Arealer som kommunen vurderer å 

ta i bruk til utbyggingsformål kan være utsatt 

for ulike farer. For å kunne forebygge mot tap 

av liv, helse og materielle verdier er det helt 

nødvendig å undersøke tidlig i arealplanprosesser 

om det foreligger risiko. Kunnskap om 

risiko må ligge til grunn for planleggingen. 

Dette gir god mulighet for å forebygge mot 

uønskede hendelser. For å kunne forebygge 

mot skade og redusere omfanget av skader, 

må kommunen ha oversikt over risiko og sårbarhet 

innenfor alle samfunnsområder. 

Kartlegge risiko- og sårbarhetsforhold i 

kommunen 

Et nytt geografisk informasjonssystem for å 

kartfeste og presentere risiko- og sårbarhetsanalyser 

er under implementering og skal gjøre 

informasjon om risikoforhold lett tilgjengelig for 

kommunens saksbehandling. 

Kommuneplanen inneholder konsekvensutredning 

på grovt nivå for områder som foreslås 

endret fra landbruks-, natur- og friluftsområde 

til byggeområde. Konsekvensutredningen 

inneholder også en grov risiko- og sårbarhetsanalyse 

for disse områdene. Utredningen 

skal finne aktuelle risikoforhold, og beskrive 

51 

de tiltakene som virker risikoreduserende eller 

fjerner risiko. Tiltak kan forebygge og/eller 

redusere konsekvenser. 

Kommunen skal til enhver tid ha kunnskap om 

det nasjonale trusselbildet. Morgendagens 

samfunn blir mer sårbart enn før. Vårt moderne 

samfunn er svært avhengig av digitale 

løsninger. En svikt i noen få avgjørende samfunnsfunksjoner 

kan føre til at store deler av 

samfunnet får omfattende problemer. Svikt i 

telekommunikasjon og kraftforsyning kan virke 

spesielt lammende på samfunnet. Sikkerhetsutfordringene 

er betydelig forandret i forhold 

til for bare få år siden. Internasjonal terrorisme 

vil fortsatt prege trusselbildet i Norge i årene 

framover. Trusselbildet kan endres raskt, og 

terroraksjoner kan gjennomføres uten at det 

kommer indikasjoner på eller varsel om dette i 

forkant. 

Ved denne kommuneplanrevisjonen har kommunen 

kartlagt radonforekomster i kommunen. 

Resultatene må følges opp i planperioden 

for å redusere risiko for lungekreft. 

En robust by som også tåler uventede 

påkjenninger 

En forventet sterk befolkningstilvekst og stadig 

tettere befolket by vil kreve økt og til dels ny 

kompetanse på områder som dagens samfunn 

ikke er organisert for å håndtere. Det er 

viktig å etablere nye arenaer og videreutvikle 

eksisterende arenaer for dialog og risikokommunikasjon 

i regionen. 

Stavanger kommune må stille krav til eiere 

og leverandører av kritisk infrastruktur (strøm, 

vann, avløp, tele, veger, osv) om høy leveringssikkerhet 

og derved robusthet i forsyningen. 

Dersom et brudd i forsyningen likevel 

oppstår, må det være en beredskap på plass. 

Tilpassing til et annerledes klima 

Stavanger kommune deltar i flere statlige prosjekter 

knyttet til klimaendringer, blant annet 

Framtidens byer og Noradapt. Gjennom prosjektene 

er målet å gjøre kommunen i stand 

til å takle et framtidig endret klima. Stavanger 

kommune har startet arbeidet med å lage en 

risiko- og sårbarhetsanalyse om klimaendringer. 

Gjennom å kartlegge konsekvenser av endrede 

vindforhold, økt nedbør, økt temperatur, økt

luftfuktighet, økt erosjon som konsekvens av 

ekstremvær og konsekvenser av havstigning, 

får kommunen oversikt over hvilke forebyggende 

tiltak som bør iverksettes. For eksempel 

ligger det eksisterende avløpssystemet i 

Stavanger så lavt at havstigning kan redusere 

funksjonaliteten til systemet, og ledningsnettet 

utsettes for korrosjon. 

Rådmannen har gjennom kommuneplanarbeidet 

vurdert om det bør innføres en nedre 

grense for gulv i ny bebyggelse uten flomvern. 

Konsekvensene av å innføre en slik grense er 

ikke nok utredet til at det kan anbefales i denne 

revisjonen. Imidlertid anbefales en retningslinje 

om at bebyggelse som har lavere gulv enn 

+3.0 meter over havet, må vurderes med hensyn 

til flomfare. 

Framtidig økning i nedbørsintensitet og -mengder 

gjør at kommunen må ha økt fokus på 

håndtering av overvann. Midlertidige nye dimensjoneringskriterier 

er nylig innført for å øke 

sikkerheten. Ved all arealplanlegging skal det 

foreligge en vurdering av overvannshåndtering. 

En slik vurdering skal omfatte alternative vannveger 

og fordrøyning av overvann. 

Videre skal kommunen planlegge og iverksette 

infrastrukturtiltak basert på gjennomførte risiko- 

og sårbarhetsanalyser. For transportsektoren 

vil dette være tiltak som gir økt trafikksikkerhet, 

eller som skal gi sikrere transport av farlig 

52 

gods. For energisektoren vil satsing på flere 

typer energibærere kunne gi økt leveringssikkerhet 

for energi til drift av samfunnsviktige 

funksjoner. I et langt perspektiv vil overgang 

fra fossile til fornybare energikilder også kunne 

gi redusert risiko og sårbarhet i samfunnet. 

Forebygge bruk av vold i offentlige rom 

Innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført 

i februar 2009 viste at 52 prosent av de spurte 

kjente utrygghet ved å ferdes i sentrum på 

kveldstid. Undersøkelsen viser også et sterkt 

behov for å kjenne seg trygg når man ferdes i 

sentrum på kveldstid. Bydelsverkstedene som 

ble gjennomført våren 2009, bekreftet beboernes 

behov for trygge nærområder og en trygg 

by å bo i. 

Kommunen vil samordne arbeidet med andre 

aktører og prioritere tiltak som forebygger vold 

i offentlige rom, særlig i Stavanger sentrum. 

Kommunen trenger et godt statistisk grunnlag 

for å vurdere voldssituasjonen i sentrum og 

andre deler av kommunen. Politiets registre 

gir ikke denne oversikten, fordi mange voldsskader 

ikke blir anmeldt. Norsk pasientregisterforskrift 

trådte i kraft 15. april 2009 og vil 

sørge for at legevaktene i landet registrerer 

voldsskader. Informasjon om gjerning, sted, tid 

og gjerningsmann vil gi nyttig informasjon når 

kommunen skal planlegge forebyggende tiltak.

Trafikksikkerhet 

Stavanger kommune støtter seg til visjonen 

om null drepte eller alvorlig skadde i trafikken. 

Trafikksikkerhetsplanen for Stavanger gir retning 

i trafikksikkerhetsarbeidet, og skal rulleres 

hvert fjerde år. Kommunen skal rapportere 

jevnlig om ulykkessituasjonen og prioritere 

årlige tiltak for gjennomføring. 

En god by å bo i kjennetegnes blant annet av 

trygge boligområder. Ved planlegging av nye 

boligområder skal bilens plass i bomiljøet vurderes. 

Bebyggelse nær sjøen 

Ny bebyggelse nær sjøen skal ha tilstrekkelig 

avstand til sjøen for å eliminere risiko for 

skade ved pårenning av skip. Brannvesenet 

skal ha adgang med vanlig slokkemateriell til 

alle sider av bebyggelse. 

Brannsikkerhet 

Det er avdekket at fleretasjers boligbebyggelse 

i praksis har økt risikoklasse. Dette er boliger 

med mange beboere som ikke er i stand 

til å rømme selv i situasjoner der heis ikke kan 

benyttes. Følgelig bør det stilles krav til automatisk 

slokkeanlegg for å oppnå økt sikkerhet, 

for eksempel i form av boligsprinkling. Utrykningsetatene 

må ha tilkomst til all bebyggelse 

for brannslukning og redning. 

53 

Stavanger har i dag den største sammenhengende 

trehusstrukturen i Europa. Trehusbyen 

Stavanger omfatter sentrum og boligbebyggelsen 

på de tilstøtende platåene. Området 

med ca 8 000 trehus har svært mange 

kvaliteter og er en svært viktig del av byens 

identitet og særpreg. Stavanger kommune har 

arbeidet målrettet med brannsikkerhetsarbeid 

i flere år, og har utarbeidet en overordnet 

brannsikkerhetsplan for området. Detaljerte 

planer og tiltak er iverksatt for de eldste delene 

av byen, og arbeidet med å sikre de 

omliggende områdene vil måtte pågå i flere år 

framover. 

Transport av farlig gods 

Daglig transporteres store mengder farlig gods 

gjennom kommunen. Selv om slik transport 

normalt foregår på en betryggende måte, er 

potensialet alltid til stede for en større ulykke 

med mange skadde dersom det først skjer 

et uhell. Det er i dag ingen begrensninger for 

hvor eller når slike transporter skjer. Transportøren 

frakter godset på den måten som passer 

vedkommende best og det tas normalt liten 

eller ingen hensyn til tredjepart. Dette er ikke 

tilfredsstillende, og det foreslås derfor at det 

gjennomføres et prosjekt som utreder forholdet 

og som lister forslag til risikoreduserende 

tiltak.

Stavanger kommune vil benytte mangfold 

som en viktig ressurs i kommunens arbeid 

54

35000 

30000 

25000 

20000 

15000 

10000 

5000 

0 

Byen med mange stemmer 

Mangfold 

Delmål 

En by preget av åpenhet, inkludering og 

mangfold. 

Trygghet mot diskriminering. 

Strategier 


• Benytte mangfold som en viktig ressurs i 

kommunens arbeid. 

• Ansatte i kommunen skal ta i bruk gjeldende 

lovverk på området og arbeide aktivt for å 

hindre diskriminering. 

• Innarbeide prinsipper for universell 

utforming i kommunens planer. 

Å leve med forskjellighet 

Et velfungerende demokrati er avhengig av 

at alle mennesker har like muligheter til deltakelse 

på alle samfunnsområder, og er sikret 

likebehandling i møte med det offentlige systemet. 

Politikere og kommunens ansatte har 

et særlig ansvar for å sikre at innbyggerne i 

Stavanger behandles likeverdig og rettferdig. 

Alle skal inkluderes, få anledning til å påvirke 

1994 

1995 

1996 

1997 

1998 

1999 

2000 

2001 

2002 

2003 

2004 

2005 

2006 

2007 

2008 

2009 

Fig. 7. Innvandrerbefolkningen i Stavanger i 2009 

2010 

2011 

55 

demokratiske prosesser, samt ha en reell innflytelse 

på beslutninger vedrørende eget liv. 

Stavanger kommune har et spesielt ansvar for 

å jobbe målrettet for likebehandling og et godt 

og inkluderende arbeidsmiljø ved de virksomheter, 

bedrifter og organisasjoner som kommunen 

selv eier og driver. 

For at dette skal lykkes, er det avgjørende 

at kommunen ikke bare erkjenner at byen er 

preget av mangfold, men aktivt velger å satse 

på mulighetene det gir. Kommunen må ta lovverket 

mer aktivt i bruk og sikre at lovenes intensjoner 

får en tydelig forankring i forvaltning 

og praksis. Det er utfordrende for et samfunn 

å leve med forskjelligheter, men enda verre å 

være uten. 

Tilpasset kommunikasjon 

Prioritering av ressurser til styrket mangfold og 

lik tilgang til samfunnsdeltakelse må stå i forhold 

til utviklingen i befolkningssammensetningen. 

Dagens teknologi kan utvikles med tanke 

på å nå forskjellige grupper på ulike måter. 

Kommunikasjonen må tilpasses målgruppene, 

og kommunens ansatte må ha kunnskap om 

mangfold og systematisk bruke denne kunn- 0-5 

skapen i tjenesteutvikling og dialog med bru- 80+ 

kerne. 

2012 

2013 

2014 

2015 

2016 

2017 

2018 

2019 

2020 

2021 

2022 

2023 

2024 

2025 

Polen Storbritannia 

Tyrkia Somalia 

Tyskland Danmark 

Sverige Vietnam 

Pakistan India 

USA Bosnia-Hercegovina 

Iran Russland 

Filippinene Thailand 

Frankrike Irak 

Kina Serbia/Kosovo 

Etiopia Nederland 

Eritrea Chile 

Sri Lanka Indonesia 

Litauen Burma 

Finland Afghanistan 

Venezuela Island 

Canada Marokko 

Italia Romania 

Nigeria Colombia 

Brasil Ghana 

Australia Ukraina 

Hong Kong Syria 

Bulgaria Libanon 

Tsjekkia Spania 

Algerie Aserbajdsjan 

Serbia Kamerun 

Peru Ungarn 

Slovakia Tunisia 

20-34 

35-49 

50-64 

65-79 

6-12 

13-19

Et inkluderende samfunn med universell 

utforming 

Et inkluderende samfunn vil arbeide for at alle 

samfunnsfunksjoner skal være godt tilgjengelige 

for alle innbyggere, også de med nedsatt 

funksjonsevne. 

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 

med flere har utarbeidet handlingsplanen 

Norge universelt utformet 2025. Hensikten 

med planen er å samle og styrke innsatsen 

for økt tilgjengelighet til bygninger, utemiljø, 

produkter og andre viktige samfunnsområder. 

Stavanger kommune skal utarbeide en egen 

kommunedelplan for universell utforming med 

en tilsvarende visjon som regjeringens handlingsplan: 

Stavanger universelt utformet 2025. 

Etnisk mangfold 

Stavanger er en internasjonal og mangfoldig 

by. Befolkningen med innvandrerbakgrunn, 

som utgjør summen av de som selv innvandret 

samt dem som har én eller to foreldre som har 

innvandret, er 18 434 pr. 6.5.2009 (Stavangerstatistikken), 

noe som utgjør i overkant av 

15 prosent. 

I 1999 utgjorde innvandrerbefolkningen 

10 659 personer i Stavanger. I løpet av tiårsperioden 

har tallet nesten doblet seg. Hvis denne 

utviklingen fortsetter, vil Stavanger ha en stadig 

økende andel innbyggere med innvandrerbakgrunn. 

I et velfungerende samfunn vil etnisk mangfold 

bidra til å styrke enkeltmenneskets forståelse 

av seg selv og andre. De viktigste integrasjonstiltakene 

må rettes mot språk og kvalifisering 

for arbeid, samt muligheten for å skape nettverk 

og gode relasjoner der man bor, arbeider 

og går på skole. 

Medvirkning 

Medvirkningsopplegget som Stavanger kommune 

utførte i forbindelse med revisjonen av 

kommuneplanen, tok mål av seg å inkludere 

grupper i samfunnet som normalt ikke lar seg 

høre i planprosesser. Det ble laget et eget opplegg 

for representanter for innvandrerorganisasjoner 

og for ressurspersoner med tilknytning til 

personer med rus/psykiatriske utfordringer. 

Innvandrerorganisasjonene pekte på arbeidslivet 

som en avgjørende faktor for å lykkes med 

integreringsarbeidet. For gruppene med problemstillinger 

knyttet mot rus og psykisk helse 

56 

ble det trukket fram at hjelpe- og behandlingstilbud 

etter behov er avgjørende for å lykkes. 

Arbeidslivet ble også her trukket fram som en 

avgjørende faktor. 

For begge gruppene, i likhet med resultater fra 

bydelsverkstedene, anser rådmannen at universelle 

velferdsgoder som skoler, barnehager, 

helsetjenester og eldreomsorg må tilrettelegges 

slik at alle innbyggere opplever tilbudene som 

likeverdige og inkluderende. Dette stiller særlig 

krav til medvirkning og god dialog mellom tjenesteutøver 

og mottaker. 

Byen hvor alle får bidra 


Delmål 

Lokaldemokrati med god mulighet til samfunnsdeltakelse. 

Strategier 

Stavanger kommune vil 

• legge til rette for og oppmuntre til deltakelse 

• sikre innbyggerne gode kanaler for å kom- 

munisere med kommunen 

• kommunisere aktivt og kontinuerlig med inn- 

byggerne 

I Norge har samfunnet lang tradisjon for å knytte 

demokratiske verdier til samfunnsstrukturen. 

Den demokratiske rollen som har tilfalt kommunene 

er viktig, ettersom store deler av ansvaret 

for velferdsområdet er plassert her. Dette skal 

være et system som sikrer innbyggerne kort 

veg til og bedre innflytelse over tjenestene de 

bruker. 

Deltakelse kan finne sted på flere nivåer. I strategiske 

planprosesser som kommuneplanarbeidet 

gjennomføres målrettet medvirkningsarbeid 

for å få innspill til langsiktige strategier. I tillegg 

foregår en kontinuerlig brukerdialog på flere 

tjenesteområder. 

Deltakelse handler mye om tilrettelegging. Ressurser 

og innflytelse er ulikt fordelt i samfunnet. 

Alle innbyggere må sikres mulighet til å delta 

og kommunisere med kommunen om de tjenester 

som er aktuelle for hver enkelt.

Stavanger kommune må fortsatt arbeide aktivt 

for å oppmuntre innbyggere som av forskjellige 

grunner har vanskeligheter med å delta 

i samfunnslivet og samfunnsdebattene, til å 

medvirke i planlegging og utvikling av tjenestetilbudet. 

Kommunen må kontinuerlig føre en 

aktiv dialog med disse gruppene. 

Innbyggernes engasjement og deltakelse 

utenom ordinære valg er en forutsetning for 

et levende og aktivt samfunnsdemokrati. 

Deltakelse handler om å være opptatt av at 

fellesskapet går i den retningen man ønsker, 

både i forhold til sine egne behov, og med 

tanke på å styrke de strukturene som et fellesskap 

bygger på. I et samfunn som stadig 

blir mer mangfoldig, med mennesker med 

ulik bakgrunn og ulike behov, blir medvirkning 

og samfunnsdeltakelse et viktig middel for å 

skape fellesskap. 

Direkte deltakelse 

Stavanger kommune ønsker i større grad å 

benytte en mer direkte form for deltakelse. 

Her ble det også lagt opp til å nå grupper som 

vanligvis er vanskelige å nå i slike prosesser: 

Innvandrere, unge, samt personer med rusproblemer 

og/eller psykiske lidelser. 

Det ble gjort flere erfaringer i forbindelse med 

gjennomføringen av medvirkningsopplegget 

i revisjon av kommuneplanen. Dette var et 

omfattende opplegg med bydelsvise verksted, 

der målet var å samle så mange beboere og 

medlemmer av bydelsutvalg som mulig. De 

bydelene som hadde hatt lignende opplegg 

tidligere hadde høyest deltakelse. Dette viser 

at i framtiden vil regularitet på slike prosesser 

være viktig, fordi deltakerne får opplæring i 

hvordan denne typen deltakelse fungerer. 

Lav terskel for deltakelse 

Ifølge innbyggerundersøkelsen Stavanger 

kommune gjennomførte våren 2009, opplever 

kun 30 prosent av innbyggerne at kommunen 

tilrettelegger i noen eller stor grad for at de 

skal kunne påvirke innholdet i de kommunale 

tjenestene de benytter. Brukerundersøkelser 

og innbyggerundersøkelser er sentrale verktøy 

i utviklingen av de kommunale tjenestene. 

Slike undersøkelser kan blant annet påvise 

gap mellom innbyggernes forventninger og 

kommunens tjenestetilbud. 

57 

Innbyggerne har behov for å nå gjennom med 

innspillene sine, men det viser seg ofte at når 

anledningen til å engasjere seg er til stede, lar 

mange likevel være å bruke den. Terskelen 

for å delta må gjøres lavere og innbyggerne 

må motiveres til å delta. Dersom motivasjonen 

ikke er tilstrekkelig stor, vil det heller ikke hjelpe 

å legge til rette for medvirkning. Stavanger 

kommune skal jobbe for å øke vilje og mulighet 

til å delta. 

Frivillighet 

Frivillige organisasjoner knytter til seg folk 

med felles interesser på tvers av sosiale skillelinjer, 

og er et godt utgangspunkt for sosial 

integrering. Enkeltpersoner blir knyttet til 

samfunnslivet gjennom deltakelse på ulike 

arenaer. 

Stavanger kommune bør stimulere til økt deltakelse 

blant grupper som er underrepresentert 

i de ulike frivillige organisasjonene. Blant 

barn og unge må internasjonal deltakelse og 

erfaring sees på som verdifullt. Dette er med 

på å redusere intoleranse og fremmedfrykt. 

Mindre oppslutning 

Utviklingen går i retning av mindre oppslutning 

om det representative demokratiet, i form av 

lavere valgdeltakelse. Endring i styrkeforholdet 

mellom brukerdemokrati og det representative 

folkevalgte demokratiet viser seg i form 

av engasjement i enkeltsaker. Dette kan gå på 

bekostning av de mer helhetlige og kollektive 

løsningene. Her må kommunen sørge for å 

sikre en god balanse mellom ulike deltakelsesformer.

58 

KOM UT PÅ KANTEN 

Kom ut på kanten, 

av der du bor, 

på kanten 

av det du tror. 

Kom ut på kanten, 

av der du e, 

på kanten 

av det 

du kan se. 

På kanten, på grenså, 

begynnelse og slutt, 

gammalt og nytt, 

på kanten, på grenså 

må du tenka deg om, 

- kom! 

Kom ut på grenså, 

av det du tør, 

på grenså - 

ja, kom og spør. 

Nærmast e de 

på den andra sidå, 

Så rekk meg håndå, 

heilt utpå kanten 

tvers øve grenså, 

- og hold meg fast. 

Gunnar Roalkvam 

Foto: Egil Bjørøen

Byen på kanten og åpen 

mot verden 


Delmål 

En by preget av åpenhet, inkludering og 

mangfold. 

En by som bidrar lokalt til å utjevne global 

urettferdighet. 

Strategier 


• bygge videre på etablerte internasjonale 

nettverk og utvikle nye nettverk. 

• bygge på innbyggernes internasjonale 

kontaktflate. 

• utvikle og delta i klima- og miljøprosjekter 

sammen med næringsliv, universitet og 

forskningsmiljøer. 

• øke deltakelsen i internasjonale forsknings- 

prosjekter innefor helse og velferd. 

Open port 

Stavanger-regionens internasjonale tilknytning 

er et godt utgangspunkt for å bygge et 

samfunn preget av åpenhet, inkludering og 

mangfold. Stavanger skal være en ”åpen havn” 

overfor ulike kulturer, ideer, meninger og uttrykksformer. 

Stavanger skal fortsatt være et 

fristed for ytringsfrihet som friby for forfulgte 

forfattere og gjennom ICORN (International 

City of Refuge Network). 

59 

Samtidig skal Stavanger være seg bevisst 

sin rolle i forhold til omverdenen. I klima- og 

miljøspørsmål, rundt menneskerettigheter og 

i konfliktsituasjoner utenfor landets grenser 

skal kommunen bidra i fora, prosjekter, tiltak 

og avtaler, og tilrettelegge for at kommunens 

handlinger er med og skaper den ønskede 

framtiden for andre land. 

Klima og miljø 

Det er et paradoks at deler av verden som 

bidrar minst til klimagassutslippene, i mange 

tilfeller er land som vil oppleve de største konsekvensene 

av utslippene. Det er stort spenn 

mellom forbrukersamfunn og klimagassutslipp 

i den vestlige verden og internasjonale klimatrusler 

og matvarekrise i andre deler av verden. 

Nye verdensomspennende utfordringer 

har ført verdensdelene nærmere hverandre. 

Digitale og internasjonale medier har bidratt til 

økt felles forståelse. Stavanger kommune skal 

bidra lokalt til å utjevne global urettferdighet. 

Blant annet har kommunen utviklet en målrettet 

politikk for etisk handel. 

Strategier for å nå mål om reduserte klimagassutslipp 

er konkretisert i klima- og miljøplanen 

2010-2025. Sammen med de andre norske 

storbyene skal Stavanger legge strategier 

og gjøre valg i forhold til klimautfordringene 

gjennom prosjektet Framtidens byer. Dette 

skal bidra til at Norge kan være aktiv i global 

sammenheng.

Demokrati, forskning og bærekraftig 

utvikling 

Stavanger kan ved utadrettet engasjement 

bidra til styrket global bærekraftig utvikling 

gjennom bruk av ansattes kompetanse på demokratiutvikling, 

utdanning, kultur, helse, miljø, 

klima og energi. Kommunen skal fortsette 

sitt samarbeid med land både i og utenfor EU. 

Over tid kan avtaler med nye land bli aktuelt i 

samarbeid med regionale aktører innefor næringsliv, 

utdanning og forskning. 

Utviklingen har gått i retning av å inngå avtaler 

med andre byer om målrettet samarbeid omkring 

utvalgte tema. Samtidig har Stavanger 

bygget opp, og vil fortsette å styrke noen få, 

sterke internasjonale relasjoner, i utgangspunktet 

for å styrke utviklingen av næringslivet 

og kompetansemiljøene hos alle parter. 

Samarbeid med UiS, IRIS og det regionale 

næringslivet er sentralt ved bygging av internasjonale 

relasjoner. 

Kommunen har en økende andel innbyggere 

med annen etnisk bakgrunn enn norsk, blant 

annet som følge av arbeidsinnvandring. 

Det betyr at stadig flere innbyggere har en internasjonal 

kontaktflate. Denne kontaktflaten 

er en ressurs, den åpner for andre kontaktpunkter, 

profilering og innpass på nye arenaer, 

men også nye muligheter for å få ideer og 

kunnskap. 

Kommuner som går i takt 


Delmål 

Attraktiv kunnskapsby for alle innbyggere i 

regionen. 

Strategier: 


• utvide interkommunalt samarbeid om 

regionale planer, programmer og kommu- 

nale tjenester. 

• styrke samarbeidet innenfor storbyområdet 

som naturlig geografisk enhet. 

• arbeide for økt åpenhet og effektivitet i sam- 

arbeidet med andre kommuner i regionen. 

Stavanger-regionen og storbyområdet 

Stavanger-regionen med sine vel 297 000 

innbyggere er én av Norges mest ekspansive 

byregioner. Regionen består av 14 kommuner 

Kommuner som går i takt 

Stavanger kommune bør øke deltakelsen Stavanger i i regionen (fig. 8). Nesten tre fjerdedeler av befolkningen 

internasjonale forskningsprosjekter, og særlig i regionen (ca. 217 000) bor i storbyområdet. 

Delmål 

EU-finansierte programmer som bidrar til Storbyområdet består av Stavanger som regi- 

Attraktiv kunnskapsby for alle innbyggere i regionen. 

å knytte bånd mellom regionene i Europa. onhovedstad, Sandnes som den nest største 

En satsing på internasjonale forskningspro- 

Strategier: byen i fylket, samt Sola og Randaberg kom- 

Stavanger kommune 

sjekter og utviklingsprogrammer vil også muner. vil: 

gjøre kommunen til en attraktiv arbeidsgiver. tjenester. 

Utvekslingen kan bidra til å øke kompetansen Stavanger-regionen er en såkalt ABS-region 

både i egen organisasjon og hos samarbeids- med et tett integrert arbeids-, bolig- og serpartene. 

Stavanger-regionen vicemarked. og storbyområdet Ved utgangen av 2007 reiste 

60.000 arbeidstakere (40 %), til arbeid i en 

Kontakt som utvider horisonten 

annen kommune enn den de bodde i. 

Å være åpen for å hente impulser utenfra, 

samtidig som en profilerer Stavanger kommuner. nasjonalt 

og internasjonalt, er helt sentralt i arbeidet 

Fig. 8. Regionens kommuner 

med å skape framtiden. Det handler om å set- 

annen kommune enn den de bodde i. 

te byen på kartet for å beholde og trekke studenter, 

kultur og næringsvirksomhet til byen. 

Men det handler mest om hva Stavanger kan 

lære av andre. Kommunen får ny kompetanse 

ved å hente impulser, ved å engasjere seg 

utenfor landegrensene og ved å samarbeide. 

utvide interkommunalt samarbeid om regionale planer, programmer og kommunale 

styrke samarbeidet innenfor storbyområdet som naturlig geografisk enhet. 

arbeide for økt åpenhet og effektivitet i samarbeidet med andre kommuner i regionen. 

Stavanger-regionen med sine vel 297 000 innbyggere er én av Norges mest ekspansive 

byregioner. Regionen består av 14 kommuner (fig. 1). Nesten tre fjerdedeler av befolkningen 

i regionen (ca. 217 000) bor i storbyområdet. Storbyområdet består av Stavanger som 

regionhovedstad, Sandnes som den nest største byen i fylket, samt Sola og Randaberg 

Stavanger-regionen er en såkalt ABS-region med et tett integrert arbeids-, bolig- og 

servicemarked. Ved utgangen av 2007 reiste 60.000 arbeidstakere (40 %), til arbeid i en 

Figur. Regionens kommuner. 

Interkommunale samarbeid 

Kommunene har etablert en lang rekke organisasjoner, selskaper og plansamarbeid for å 

løse viktige fellesoppgaver 60 sammen. En oversikt fra 2009 over alle 

samarbeidsforhold/nettverk for de fire kommunene i storbyområdet, viser 78 interkommunale 

samarbeid. Resultatene er positive, men samtidig er styringsstrukturen blitt mer

Interkommunale samarbeid 

Kommunene har etablert en lang rekke organisasjoner, 

selskaper og plansamarbeid for 

å løse viktige fellesoppgaver sammen. En 

oversikt fra 2009 over alle samarbeidsforhold/ 

nettverk for de fire kommunene i storbyområdet, 

viser 78 interkommunale samarbeid. Resultatene 

er positive, men samtidig er styringsstrukturen 

blitt mer ressurskrevende og kompleks. 

Interkommunale prosesser tar ofte lang 

tid. Det knytter seg praktiske og prinsipielle 

problemstillinger til lokaldemokrati og effektivitet 

i samarbeidet. Enkelte av samarbeidsoppgavene 

er organisert i egne selskaper. Stavanger 

skal praktisere åpenhet omkring disse 

selskapenes virksomhet. 

Det kan knyttes store besparelser til å utvide 

det interkommunale samarbeidet innenfor 

flere av kommunens ordinære tjenester. 

Dette vurderes fortløpende. 

Regional slagkraft 

Storbyene konkurrerer om nasjonale økonomiske 

overføringer til egne planer og programmer. 

Grunnlaget for prioritering og tildeling er 

gjerne folketall og dokumenterte behov. Kommunestrukturen 

i Stavanger-regionen har her 

Regional slagkraft 

vist seg å gi utslag i mindre statlige overføringer 

enn hva befolkningsgrunnlaget i storbyområdet 

tilsier. Figur 9 viser prosentvis fordeling 

av befolkningen i storbyer med tilhørende omlandskommuner. 

Storbyområdet i regionen har 

et sammenhengende tettstedsareal på tvers 

av kommunegrensene mellom Stavanger, 

Det er det sammenhengende storbyområdet 

som må være beregningsgrunnlaget når sentrale 

storbymidler skal fordeles. Dette vil gi 

Stavanger og regionen en mer rettferdig og 

likeverdig behandling i nasjonale planer og 

budsjetter som omhandler storbytema. 

Regional identitet i storbyområdet 

Lokal tilhørighet er viktig for alle. Vi er gjerne 

rogalendinger og jærbuer, samtidig som vi er 

knyttet til en bestemt kommune og bydel eller 

bygd. Boliger og arbeidsplasser, service- og 

kulturtilbud er felles for innbyggerne på tvers 

av kommunegrensene. Det samme gjelder 

regionale rekreasjons- og utfartsområder. 

Kommunen ønsker å styrke opplevelsen og 

forståelsen hos innbyggerne i Stavanger, 

Sandnes, Sola og Randaberg av storbyområdet 

(Stor-Stavanger) som naturlig geografisk 

enhet med rolledeling mellom etablerte sentra. 

Klimaendringer og bærekraftig framtid 

Stavanger-regionen med storbyområdet vil 

møte økte klimautfordringer i årene framover. 

Det kan knyttes store besparelser til å utvide det Samtidig interkommunale gir ny Plan- samarbeidet og bygningslov innenfor og flere re- 

av kommunens ordinære tjenester. Dette vurderes 

gionale 

fortløpende. 

planer økt mulighet for innflytelse over 

areal- og transportplanarbeidet i kommunene. 

Viktig blir også den langsiktige regionale sam- 

Storbyene konkurrerer om nasjonale økonomiske overføringer til egne planer og 

ordningen av boligbygging, energiløsninger, 

programmer. Grunnlaget for prioritering og tildeling er gjerne folketall og dokumenterte 

nye næringsområder, handel og miljøvennlig 

behov. Kommunestrukturen i Stavanger-regionen har her vist seg å gi utslag i mindre statlige 

overføringer enn hva befolkningsgrunnlaget i storbyområdet 

transport. Spørsmålet 

tilsier. Figur 

om 

2 

bedre 

viser prosentvis 

organisering i 

fordeling av befolkningen i storbyer med tilhørende 

storbyområdet 

omlandskommuner. 

av hensyn 

Storbyområdet 

til klima og krav 

i 

om 

regionen har et sammenhengende tettstedsareal bærekraftig på tvers av utvikling, kommunegrensene må bli besvart mellom lenge før 

Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Det er kommuneplanperiodens det sammenhengende storbyområdet slutt i 2025. som 

Sandnes, må være Sola beregningsgrunnlaget og Randaberg. når sentrale storbymidler skal fordeles. Dette vil gi Stavanger 

og regionen en mer rettferdig og likeverdig behandling i nasjonale planer og budsjetter som 

omhandler Fig. 9. Storbyenes storbytema. befolkning fordelt på bykommune og omland 

Prosent 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

Storbyområdet 

Senterkommune Omlandskommune 

Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 

Figur. Storbyenes befolkning fordelt på bykommune og omland. 

Regional identitet i storbyområdet 

Lokal tilhørighet er viktig for alle. Vi er gjerne rogalendinger 61 

og jærbuer, samtidig som vi er 

knyttet til en bestemt kommune og bydel eller bygd. Boliger og arbeidsplasser, service- og

Stavanger kommune vil videreutvikle etablerte 

og planlegge for nye kulturarenaer 

62

Byen som spiller på 

mange strenger 

Kultur 

Delmål 

En åpen og gjestfri kulturby basert på nyskaping 

og kvalitet. 

Strategier 


• følge opp satsingsområdene i kulturplanen 

fram til 2017. 

• videreutvikle etablerte og planlegge for nye 

kulturarenaer. 

• planlegge kulturtilbud som gjenspeiler 

befolkningsutviklingen med økende andel 

innvandrere og eldre. 

Kultur må ses i sammenheng med utviklingen 

ellers i bysamfunnet. Et variert kulturtilbud 

med spennende nærmiljøer gir grunnlag for å 

leve et godt liv. 

Fram mot 2017 

Stavangers femte kulturplan, Kulturbyen Stavanger 

2010-2017. Planen legger opp til en 

kulturpolitikk i Stavanger som integrerer kultur 

i byutviklingen. Planen legger også opp til å 

stimulere enkeltpersoner og kulturinstitusjoner 

via økonomisk bistand, kompetanseheving og 

gjennom etablering av møteplasser der kulturaktørene 

kan møtes på tvers av miljøene. I 

utviklingen av kulturbyen Stavanger skal gjestfrihet, 

tilgjengelighet, nyskaping og kvalitet 

vektlegges spesielt. 

Kulturplanen omhandler fire satsingsområder 

fram til 2017: 

- utvikle Bjergsted til et nasjonalt kraftsenter 

for musikk og kunst 

- utvikle Tou-visjonen, med gamle Tou bryg- 

geri som regionalt og nasjonalt senter for 

kunst og kultur 

- gjøre Stavanger til en attraktiv by for kunst- 

nere 

- gjøre Stavanger til en attraktiv universitets- 

og studentby 

Planen inneholder to kulturkart som viser 

dagens kulturarenaer og aktuelle prosjekter. 

Kulturarenakartet må utvikles videre til å 

63 

dekke hele kommeplanperioden fram til 2025. 

Kartet må knyttes til planer for byutvikling og 

til planleggingen i andre sektorer i kommunen. 

Forholdet til langsiktig utvikling av Stavanger 

sentrum blir her et særdeles viktig tema. 

Framtidsmusikk 2017 – 2025 

I 2017 vil nytt konserthus i Bjergsted ha vært i 

drift noen år. På den andre siden av sentrum 

skal da gamle Tou bryggeri være i ferd med å 

befeste seg som regionalt og nasjonalt senter 

for kunst og kultur i Stavanger. Nye arenaer 

som litteraturhus, mellomstor scene og lokaler 

for byens voksende scene- og dansekunstmiljø 

skal etableres. Nytorget har et spesielt 

potensial for å utvikle et mangfoldig kulturliv 

med utgangspunkt i kulturkirken St. Petri, Rogaland 

kunstsenter og ungdomskulturhuset 

Metropolis. 

Innenfor tidshorisonten fram til 2025 er det 

også naturlig å løfte visjonen om å utvikle det 

nye Stavanger museum til et høyt internasjonalt 

nivå. Stavanger kommune ønsker at 

naturvitenskap, kulturhistorie og samtidskunst 

skal samles i et felles opplevelsessenter som 

knytter sammen fortid, nåtid og framtid før 

byjubileet i 2025. Innenfor samme tidshorisont 

bør det finnes kulturskoletilbud i alle bydeler. 

Mange sider ved befolkningsutviklingen har 

også betydning for kommunens tilrettelegging 

for kulturtilbud. Dette gjelder kanskje først 

og fremst den økende andelen brukere med 

innvandrerbakgrunn og økende andel eldre. 

Et inkluderende kulturtilbud innebærer at kommunen 

aktivt må jobbe for å redusere og helst 

fjerne fysiske, sosiale og kulturelle terskler 

som hindrer innbyggerne fra å delta. Stor 

bredde i tilbudet vil sikre at flest mulig deltar i 

byens kulturliv.

Stavanger kommune vil delta i arbeidet med regionale planer og 

strategier for næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft 

64

Robust og nyskapende 

Næringsliv 

Delmål 

Stavanger skal være knutepunktet og drivkraften 

i næringsregionen 

Strategier 


• delta i arbeidet med regionale planer og 

strategier for næringsutvikling og internasjo- 

nal konkurransekraft. 

• utvikle virkemidler som gjør byen attraktivt 

for kunnskapsbedrifter. Utdanne, tiltrekke og 

beholde kompetent arbeidskraft. 

• samarbeide med næringslivet om å inklu- 

dere innvandrere i arbeidslivet. 

• samarbeide med næringslivet for å redu- 

sere utslipp av klimagasser. 

Regionalt samarbeid om næringsutvikling 

Stavangerregionen Næringsutvikling - nå 

Greater Stavanger - vedtok sin tredjegenerasjons 

strategiske næringsplan for Stavangerregionen 

i desember 2008. Stavangers bystyre 

vedtok i september 2009 at ”næringsplanen 

skal søkes innarbeidet i egne kommunale 

planer der dette er relevant. 

Sysselsetting i Stavanger i 2025 og behov 

for nye næringsarealer 

Stavanger har en høy andel sysselsatte sammenlignet 

med de andre store byene. Det blir 

fortsatt viktig å stimulere til lavt sykefravær, at 

eldre og friske mennesker står lenge i jobb, 

og at innvandrere rekrutteres til og blir inkludert 

i arbeidslivet. Det er et mål å øke antallet 

tilrettelagte arbeidsplasser for mennesker med 

spesielle behov. 

Det er godt samsvar mellom framskrevet befolkningsvekst, 

framskrevet sysselsetting og 

tilgang på næringsarealer i kommunen. I løpet 

av de siste kommuneplanperiodene er areal 

til næringsformål redusert. Avsatte næringsområder 

skal beholdes til næringsformål, og 

randsonen mellom bolig- og næringsområder 

skal utvikles slik at det ikke oppstår konflikter 

mellom formålene. Kommunen må utvikle 

virkemidler for å oppnå økt arealutnytting i eksisterende 

næringsområder. Randsonen rundt 

sentrum, Paradis, Hillevåg og Mariero må få et 

betydelig økt antall arbeidsplasser. 

65 

Planlegging på regionalt nivå konkluderer med 

behov for nye næringsarealer til industri- og 

lagerformål. Regionen har særlig behov for 

slike arealer for å kunne utvikle næringsklynger 

innefor fornybar energi. 

Nye næringsklynger og nyskaping 

Næringslivet i regionen er sterkt og internasjonalt 

orientert. Ingen andre storbyer har så 

stor andel sysselsatte i privat sektor. Næringsstrukturen 

er imidlertid sårbar, med stor avhengighet 

av petroleumsnæringen. 

Den strategiske næringsplanen har utredet 

muligheten for etablering av nye næringsklynger. 

Stavanger har en spesiell rolle i videre 

arbeid og et spesielt ansvar som vertskommune 

for kunnskapsmiljøer, og for nye satsingsområder 

som kultur og reiseliv, finans 

og medisin. Det er et mål å beholde de godt 

etablerte næringsmiljøene. Samtidig skal regionens 

oljeposisjon utvikles til en energiposisjon. 

Regionens sterke tradisjon for nyskaping 

er et godt utgangspunkt. Kommunen vil stille 

tydelige krav til energiøkonomisering i bygg og 

anlegg. Dette vil berede grunnen for en nyskapende 

energi- og byggenæring. 

Tiltrekke kompetansebedrifter 

Kompetansebedrifter har høyt utdannings- og 

teknologinivå. Det er nødvendig å se på slike 

kompetansebedrifter i et verdikjedeperspektiv. 

Komplette næringsmiljø eller næringskjeder 

består av aktører innefor offentlig myndighetsutøving, 

forskning og utdanning, sammen 

med bedrifter av ulike kategorier, som store 

selskaper av nasjonalt og/eller internasjonalt 

format. Disse selskapene er ofte hovedaktører 

med strategiske ledelses- og utviklingsfunksjoner 

og en underskog av industri-, service- og 

leverandørbedrifter av ulikt slag og størrelse. 

Service- og leverandørbedriftene har kompetanse 

i form av fagkompetent bemanning og 

teknologi. Arbeidet med å tiltrekke seg kompetansebedrifter 

blir dermed et spørsmål om 

å skape gode lokaliseringsmuligheter for hele 

verdikjeder i regionen. 

En god by å bo i er avhengig av et konkurransedyktig 

næringsliv med attraktive arbeidsplasser. 

Næringslivet på sin side er avhengig 

av en attraktiv by med god infrastruktur, kulturliv 

og gode kommunale tjenester for å tiltrekke 

seg kompetente mennesker og bedrifter.

Internasjonal konkurransekraft 

Strategien for internasjonalisering ble behandlet 

i styret for Greater Stavanger i juni 2009. 

Internasjonal flyplass, gode havnefasiliteter, 

utdannings- og forskningsinstitusjoner, samt 

en rekke internasjonale nettverk, er forutsetninger 

for at Stavanger skal være konkurransedyktig 

internasjonalt. International School of 

Stavanger, Universitetet i Stavanger, IRIS og 

Petrad er eksempler på institusjoner som Stavanger 

skal ivareta vertsrollen for. 

Kommune og næringsliv som gjør 

hverandre gode 

Kommunen skal tilby effektive tjenester med 

god kvalitet i møte med næringslivet, og gjennomføre 

tiltak som bidrar til at næringslivet når 

sine utviklingsmål. Ettersom kommunen har et 

helhetlig samfunnshensyn å ivareta, må næringslivets 

optimale vilkår samtidig balanseres 

mot andre samfunnsbehov. Eksempelvis må 

kommunen stille krav i plan- og byggesaker 

som setter byen i stand til å nå miljø- og klimamål. 

Stavanger deltar i det nasjonale prosjektet 

Framtidens byer, og byens næringsliv skal 

trekkes inn i samarbeidet. 

En offensiv strategi for å rekruttere og inkludere 

innvandrere i arbeidslivet, vil gjøre at regionens 

næringsliv oppnår fortsatt god tilgang 

på arbeidskraft. Aktivt bruk av de ressursene 

som finnes i innvandrerbefolkningen vil berike 

næringslivet og gi signaler om en by som ser 

på innvandrere som en ressurs. Medvirkningsarbeidet 

våren 2009 viser at det å bli sett og 

brukt som en ressurs for arbeidslivet betyr 

mye for innvandrere, både i forhold til selvfølelse 

og inkludering i samfunnet for øvrig. 

66 

Kunnskapsbyen 


Delmål 

Universitetet skal ha en sentral rolle i kommunens 

langsiktige utvikling. 

En attraktiv og levende studentby. 

Utdannings- og forskningsmiljøer av høy kvalitet. 

Strategier: 


• ha en aktiv rolle i utviklingen av Stavanger 

som student- og universitetsby og i planleg- 

ging av studentboliger. 

• bidra til samarbeid om en helhetlig utbyg- 

ging av universitetsområdet. 

• styrke utviklingen av infrastruktur som kan 

bidra til økt internasjonalisering av universi- 

tets- og forskningsmiljøene. 

• styrke samarbeidet mellom utdannings- og 

forskningsmiljøene, næringslivet og kommu- 

nen. 

Ny kunnskap er et viktig grunnlag for å utvikle 

bysamfunnet i en god retning. Kunnskapsutvikling 

gir innspill til et nyskapende samfunn 

og bidrar til nye arbeidsplasser. Studenter og 

ungdom representerer en viktig kraft i utviklingen 

av Stavanger. Gode kommunale tjenester 

er avhengig av kunnskap. 

Universitetet ble etablert i 2005, og flere forhold 

må ses i lyset av at Stavanger er en ung 

universitetsby. Stavanger har ca. 10 000 studenter, 

hvorav 8 500 er knyttet til UiS. BI og 

Misjonshøgskolen er også viktige utdanningsinstitusjoner. 

Ifølge UiS sitt strategidokument 

(2009-2020) er målet for 2020 at UiS skal ha 

9 000 studenter, inkludert en vesentlig økning 

i andel masterstudenter og internasjonale 

studenter. Stortingsmelding nr. 44 Utdanningslinja 

(2008-2009) og i Stjernø-utvalgets offentlige 

utredning (NOU 2008:3 Sett under ett 

- ny struktur i høyere utdanning) gir prognoser 

for en sterk økning i studentantallet fram mot 

2025. UiS vil aktivt arbeide for at Staten skal 

øke basisfinansieringen med sikte på å øke 

studentantallet ut over 9 000. 

Denne og neste side: Universitetet i Stavanger

Utdannings- og forskningsmiljøer av høy 

kvalitet 

Stavanger kommune vil bidra til utvikling av 

kunnskapssentre, og særlig universitets- og 

forskningsmiljøene på Ullandhaug. Kunnskapssentrene 

må være kjent for høy kvalitet 

generelt, og for internasjonal spisskompetanse 

på utvalgte felt. Stavanger vil videreutvikle 

sin posisjon som ledende ressurs- og kompetansemiljø 

innefor olje og gass, og samtidig utvikle 

posisjonen som et ledende senter innefor 

ny energi- og miljøteknologi. Andre områder 

med gryende og framtidsrettede næringsklynger 

er innenfor mat/næringsmiddel, kultur, 

helse og finans. Disse kan blant annet styrkes 

gjennom studietilbud. 

Kommunen ønsker samarbeid innefor flere 

studieretninger for å tilføre kommunen arbeidskraft, 

eksempelvis helsestudier som relateres 

til kommunens behov for arbeidskraft 

innefor levekårsområdet. 

Kommunen vil samarbeide aktivt med næringslivet 

for å identifisere forsknings- og utdanningsinstitusjoner 

som skal nyetableres 

eller flytte, og gjøre det attraktivt for dem å 

flytte til Stavanger. Dette gjelder både offentlige 

institusjoner og bedrifter med egne 

forsknings- og utviklingsavdelinger. Det blir 

viktig å få et tydelig grep om rollefordelingen 

mellom alle aktører som jobber for utvikling av 

universitetsbyen. Samarbeidet mellom UIS, 

Universitetsfondet, næringslivet og kommunen 

skal være målrettet, og kommunen vil arbeide 

for at universitetene i Norge tilbys like rammevilkår. 

Tilbud til studenter 

Stavanger skal oppleves som en attraktiv by 

av både norske og internasjonale studenter. 

Et av de viktigste grepene er å bygge flere 

studentboliger. Antallet og kvaliteten på studentboliger 

skal opp på et nivå som gjør det til 

en fordel å velge Stavanger som studiested. 

Stavanger kommune vil arbeide sammen med 

Studentsamskipnaden i Stavanger om strategier 

og langsiktige planer for å oppnå dette. 

Et virkemiddel vil være å samarbeide med 

Studentsamskipnaden om å utarbeide en 

handlingsplan for bygging av studentboliger. 

Studentene og universitetet bør bli mer synlig 

tilstede i Stavanger sentrum. Balansen mellom 

tilrettelegging av universitetsområdet på 

67 

Ullandhaug og i sentrum må vurderes videre i 

kommende planer. Stavanger kommune har et 

særlig ansvar for å avklare lokaliseringsstrategier 

for studentboliger nær sentrum. 

Stavanger kommune vil arbeide for gode og 

miljøvennlige transporttilbud. Her må det samarbeides 

med fylkeskommunen for å oppnå et 

godt kollektivtilbud til Ullandhaug. Kommunen 

vil ta spesielt ansvar for å få til god forbindelse 

mellom universitetsområdet og framtidig sykkelstamveg 

langs E39. 

Vertskapsfunksjonen skal videreutvikles, og 

Stavanger kommune vil vurdere tiltak for å sikre 

at det finnes gode lokaliteter for et levende 

studentsamfunn i sentrum. Stavanger kommune 

vil også spille en aktiv rolle i utviklingen av 

gode nettverk mellom studentorganisasjoner, 

sentrums- og kulturorganisasjoner og Stavanger 

kommune. 

Samarbeid om utvikling av universitetsområdet 

på Ullandhaug 

Innhold og arkitektoniske utforming skal ha en 

verdimessig forankring. Innovative og bærekraftige 

løsninger skal gjenspeiles i langsiktig 

utvikling. Området er delt mellom Sola og Stavanger 

kommuner, og eiendommene er fordelt 

på både offentlige og private eiere. Stavanger 

kommune har en særlig rolle som planmyndighet, 

og vil samarbeide med Sola kommune, 

Universitetsfondet, UiS, Statsbygg og andre 

store grunneiere og utviklingsaktører i området 

om utarbeiding av en områdeplan for universitetsområdet.

Kommunen skal sørge for å være helhetsorienterte og nytenkende 

68

Sammen for byen 

Kommunens organisasjon 

Delmål 

Kommunens organisasjon skal være en aktiv 

samfunnsbygger. 

Godt tjenestetilbud i dag og i framtiden. 

Strategier: 

Kommunen skal sørge for: 

• å ha robuste fagmiljø og effektiv drift. 

• å være helhetsorientert og nytenkende. 

• å ha kompetente og myndiggjorte medarbei- 

dere. 

Robuste fagmiljø og effektiv drift 

Organisasjonen skal ha robuste fagmiljø og 

levere tjenester av god kvalitet med effektiv 

ressursbruk. Vektlegging av kjerneoppgavene 

er nødvendig for å kunne sikre framtidig økonomisk 

handlingsrom og tjenestetilbud. 

Kommunen skal ha oversikt over, utfordre og 

stimulere til god ressursbruk og gode resultater. 

Organisasjonen skal kontinuerlig søke etter 

forbedringspotensial ved oppgaveløsning, 

blant annet ved bruk av ny teknologi. 

En helhetsorientert og nytenkende 

organisasjon 

Organisasjonen skal gjennom åpenhet 

fremme helhet, dialog og nytenking. Helhet 

kan være tverrfaglighet og kan omfatte brukergrupper, 

frivillig, privat og offentlig sektor, 

nabolag, bydeler og region. Kunnskapen om 

behov og tjenester blir stadig bedre, men også 

mer sammensatt. Det stiller krav til økt kompetanse 

og mer forskning. Arenaer for dialog er 

viktig for å vurdere ideer, spre kunnskapen og 

gi bred handlekraft. 

Kunnskapen om behov og tjenester blir stadig 

bedre, men også mer sammensatt. Det stiller 

krav til økt kompetanse og mer forskning. 

Arenaer for dialog er viktig for å vurdere ideer, 

spre kunnskapen og gi bred handlekraft. 

Organisasjonen skal utfordre og stimulere 

til dialog og nytenking. Organisasjonen skal 

være god på prosesser og ha teknologiske 

løsninger som fremmer åpenhet og dialog. 

69 

Kompetente og myndiggjorte 

medarbeidere 

Organisasjonen skal rekruttere og beholde 

medarbeidere som er kompetente og myndiggjorte. 

Kompetanse og myndiggjøring er nødvendige 

forutsetninger for å kunne være en aktiv samfunnsbygger 

og tjenesteleverandør. Organisasjonen 

skal utfordre og stille krav til medarbeidere, 

men også gi tillit og aktiv støtte. 

Det etniske mangfoldet i samfunnet øker. Å ta 

i bruk det potensial som mangfoldet i samfunnet 

representerer, stiller krav til en moderne 

organisasjon. Dette utfordrer organisasjonen 

på alle nivåer. Organisasjonen skal være i 

stand til å håndtere og ta i bruk mangfold på 

en inkluderende og ressursorientert måte. 

Foto: Elisabeth Tønnesen

Kvernevik og Nore Sunde. Foto: BitMap 

70

71 

DEL III 

Arealforvaltning 

Generelt om arealdelen 

Boligbebyggelse 

Bebyggelse for kombinerte formål 

Bebyggelse for offentlig tjenesteyting 

Byggeområde for idrettsformål 


Kulturminner 

Grønnstrukturen 

Omtale av arealplankart 

Omtale av bestemmelser og 

retningslinjer

Generelt om arealdelen 

Kommuneplanens arealdel skal ifølge plan- og bygningsloven omfatte plankart, bestemmelser 

og planbeskrivelse. Dette kapittelet gir en planbeskrivelse og omtaler endringer som foreslås i 

kommuneplanens arealdel. Planbeskrivelsen omhandler først og fremst endrede arealformål 

og hensynssoner etter ny lov. 

Fylkeskommunen arbeider med revisjon av fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren. 

Den nye regionalplanen kommer sannsynligvis på høring før kommuneplanen sluttbehandles. 

Det kan komme endringer i ny regionalplan som får betydning for innholdet i kommuneplanen. 

Boligbebyggelse 

Samlet areal til boligbebyggelse utgjør ca 23 000 dekar. Av dette er ca 38 dekar foreslått nytt 

areal til boligbebyggelse og omtales nedenfor. 

Det er behov for 13 600 nye boliger i planperioden. Av disse skal 4 100 dekkes i felt, 6 800 i 

prosjekter og 2 700 som ifylling. 

Noen definisjoner: 

Feltutbygging: Samlet utbygging av 10 boliger eller mer i ikke-utbygd område. 

Prosjekter: Samlet utbygging av 10 boliger eller mer i utbygd område eller område brukt til 

annet formål. 

Ifylling: Utbygging av færre enn 10 boliger. 

Det er ikke avsatt nye feltutbyggingsområder i kommuneplanforslaget da det er tilstrekkelig 

kapasitet i områder som allerede er avsatt i gjeldende kommuneplan 2006-2021. Arealbehovet 

til fortetting i form av prosjekter og ifylling er dekket innenfor områder vist som eksisterende bebyggelse. 

Forusstranda sør. Copyright Blom geomatics AS 

72

Forusstranda sør 

På plankartet omdisponeres Forusstranda sør fra erverv til boligformål, med hensynssone 

som krever felles plan for flere eiendommer. Arealet som omdisponeres til boligformål er 14,5 

dekar. Friområde og turveg er lagt inn i strandsonen. 

Konsekvensutredning på kommuneplannivå for Forusstranda sør 

Transport Området ligger utenfor 300 meter avstand fra busstilbud. Biladkomst 

må skje gjennom boliggata Oddahagen. Skolekapasiteten vil være 

tilstrekkelig. Avstanden til Gausel skole er 1,4 kilometer i luftlinje og 

skolevegen krysser flere hovedveger. Rekkefølgekrav som bedrer 

trafikksikkerheten på skolevegen må vurderes i reguleringsplanen. 

Landbruk Området er utbygd. 

Naturmangfold Lite relevant. 

Landskap Bygningen Ryggjastabburet, industribygg oppført i 1919 i jugendstil, 

inngår i kulturminneplanen. Bygningen har vært brukt som kornsilo. 

Området preges også av kai på stor fylling i sjø. 

Risiko og sårbarhet Gjennomkjøring i boliggate er konfliktfull, men i forhold til nåværende 

arealformål (erverv, industri i reguleringsplan og erverv i kommune- 

planen) vil boligformål gi redusert konfliktnivå. 

Kalhammaren øst 

På plankartet omdisponeres Kalhammaren øst fra erverv til boligformål, med hensynssone 

som krever felles plan for flere eiendommer. Arealet som omdisponeres til boligformål er 12,5 

dekar. Området ligger åpent mot fjorden med gode lys- og utsiktsforhold, men er østvendt og 

har begrenset ettermiddags- og kveldssol. Middels høy utbyggingstetthet kan tillates, dvs. 

BRA 70 prosent. Allmennhetens interesser for turområde sikres i strandsonen. En trasé for 

turveg er foreslått gjennom området. 

Konsekvensutredning på kommuneplannivå for Kalhammaren øst 

Transport Området bør ikke utnyttes til næringsformål da tilgjengeligheten med 

bil og buss er dårlig både på kort og lang sikt. Området ligger 200 

meter fra busstrasé uten hovedrutetilbud. Biladkomsten er tilfredsstil 

lende, og omdisponering til boligformål vil gi en mindre konfliktfylt 

situasjon enn dagens industritransport. Avstanden til Kampen skole er 

1,1 kilometer og skolevegen krysser flere hovedveger. Kryssing med 

Tanke Svilands gate er sikret med lyssignal. Rekkefølgekrav som 

bedrer trafikksikkerheten på skolevegen må vurderes i regulerings- 

planen. 

Landbruk Området er utbygd. 

Naturmangfold Lite relevant. 

Landskap Landskapsvirkning fra sjøsiden må ivaretas i videre planlegging. 

Risiko og sårbarhet Boligene vil bli utsatt for støy fra skipstrafikk og industri. Fasadeisole 

ring mot støy må utredes. Det foreligger en risiko- og sårbarhetsana 

lyse som viser at virksomheten til Henriksen oljetransport er risikofylt 

for omkringliggende boligbebyggelse og bør flyttes. Forurensing i 

grunnen og andre risikomomenter må utredes ytterligere. 

73

Sølyst 

På plankartet foreslås LNF-området på Sølyst omdisponert til boligformål og friområde. Nærhet 

til sentrum, til boligbebyggelsen på Grasholmen og til hovedkollektivtrasé tilsier at omdisponeringen 

vil være forsvarlig. Arealet som omdisponeres til boligformål er 1,1 dekar. Boligområdet 

må inneholde et variert boligtilbud. Det kreves felles reguleringsplan for nytt boligområde og 

friområde. 

Konsekvensutredning på kommuneplannivå for Sølyst 

Transport Området ligger i akseptabel gangavstand fra busstrasé med hoved- 

rutetilbud. Biltilgjengeligheten er god med nærhet til Bybrua, men 

kapasitetsproblemer på Bybrua har ført til utsettelse av boligprosjekter 

i Hundvåg bydel. Avstanden til Buøy skole er 1,5 kilometer. Skolevegen 

har adskilt gang- og sykkelveg. 

Landbruk Området er i gjeldende kommuneplan 2006-2021 avsatt til LNF-formål 

og inneholder gartneri. 

Naturmangfold Lite relevant. Området som foreslås omdisponert til boligformål er 

utbygd med veksthus. 

Landskap Området som ikke bebygges omdisponeres fra LNF-område til friom- 

råde. Det gir et viktig supplement når boligområdet på Sølyst utvides, 

og det gir beboere på fastlandet et nytt tilbud. Konsekvenser av ny 

boligbebyggelse for nærliggende vernede bygningsmiljø må utredes i 

reguleringsplanen. 

Risiko og sårbarhet Ikke relevant. 

Austre Åmøy 

Etter politiske vedtak om ønsket boligbygging på Austre Åmøy, er flere alternative felt vurdert i 

en omfattende saksbehandling. Det har vært en klar politisk føring at et nytt boligområde skal 

avsettes nær skolen og nær etablerte boligfelt på Austre Åmøy. Boligfeltet bør ikke være i konflikt 

med jordvern, biologisk mangfold, estetiske hensyn og landskaps- og kulturminneverdier. 

En avklaring skal kunne skje gjennom behandling av kommuneplan 2010-2025. To ulike områder 

legges fram til behandling: Meling vest og Skårane. 

Alternativ 1. Meling vest ligger på dyrket mark nær skolen. Alternativet ligger nær eksisterende 

bebyggelse på Austre Åmøy. 

Konsekvensutredning på kommuneplannivå for Meling vest 

Transport Utbygging vil føre til utstrakt bilbruk mot daglige servicetilbud som 

butikk og arbeidsplassområder, særlig til fastlands-Stavanger. 

Tilknytningen til skolen er meget god med kort gangavstand. 

Landbruk Utbygging krever omdisponering av dyrket mark/innmarksbeite. 

Naturmangfold Ingen spesielle biotoper er avdekket. Området er dyrket mark. 

Landskap Utbygging gir inngrep i et vakkert kulturlandskap med nær tilknytning 

til helleristningsfelt. 

Risiko og sårbarhet Ingen risikomomenter har kommet fram i saksbehandlingen. 

74

Alternativ 2. Skårane ligger på dyrka mark, innmarksbeite og annet lite produktivt markslag. Avstanden 

til skolen vil bli 1,2 kilometer mens avstanden til boligfeltene i Åmøydalen blir mer enn 

1,7 kilometer. Alternativet er i konflikt med politisk vedtak om at boligområdet skal plasseres nær 

skolen og etablerte boligfelt. Et nytt boligfelt på Austre Åmøy bør ha som mål å forsterke etablerte 

sosiale nettverk og ikke etableres som et nytt lokalsamfunn. 

Konsekvensutredning på kommuneplannivå for Skårane 

Transport Utbygging vil føre til utstrakt bilbruk mot daglige servicetilbud som 

butikk og arbeidsplassområder, særlig i fastlands-Stavanger. 

Området ligger langt fra skole og fra øvrig boligbebyggelse på Austre 

Åmøy. Før det gis brukstillatelse må skolevegen sikres med gang- og 

sykkelveg. 

Landbruk Utbygging krever omdisponering av dyrka mark/innmarksbeite. 

Naturmangfold Ingen spesielle biotoper er avdekket. 

Landskap Boligområdet vil eksponere seg sterkt i et meget åpent kulturlandskap. 

Risiko og sårbarhet Ingen risikomomenter har kommet fram i saksbehandlingen. 

Konklusjon: På plankartet som legges ut til offentlig ettersyn, er begge områdene vist med omtrentlig 

størrelse. Rådmannen vurderer å ikke tilrå at LNF-område omdisponeres til boligformål 

på Austre Åmøy, og at begge områdene tas ut av plankartet før endelig behandling av kommuneplanen 

for 2010-2025. Det har ikke vært mulig å tilfredsstille kravene i kommunalstyret for 

byutvikling sitt vedtak fra 2006 om at boligfeltet ikke bør være i konflikt med jordvern, biologisk 

mangfold, estetiske hensyn eller landskaps- og kulturminneverdier. Videre vurderinger vil også 

vektlegge de transportmessige konsekvensene av en utbygging på Åmøy som følge av de nyeste 

strategiene og forpliktelsene knyttet til klimaendringene. Dersom ett av de to boligfeltene 

skal foreslås, bør Meling vest velges da det strider minst mot kommunalstyret for byutvikling 

sine intensjoner fra 2006. Åmøy skole og barnehage har kapasitet til å ta mot en eventuell boligutbygging 

på Åmøy. 

Nore Sunde 

På plankartet er avgrensningen av Nore Sunde foreslått endret for å oppnå bedre kontakt mellom 

boligområdet og lokalsenteret i Kvernevik, og for å oppnå bedre vegtilknytning mellom lokalsenteret 

og Kverneviksveien. Landbrukssjefen og rådmannen har kommet fram til en omforent 

løsning som vist på plankartet. 

Konsekvensutredning på kommuneplannivå for Nore Sunde 

Transport Endret avgrensning gir tilknytning til planlagt rundkjøring ved lokal- 

senteret og åpner for bedre interne vegføringer i feltet. 

Landbruk Forslaget er et kompromiss mellom landbruks- og planinteressene. 

Det er balanse mellom arealet som omdisponeres til LNF-område og 

det arealet som gis tilbake. 

Naturmangfold Ingen spesielle biotoper er avdekket i pågående planarbeid. 

Landskap Ingen vesentlige endringer i forhold til eksisterende arealdel. 

Risiko og sårbarhet Ingen vesentlige endringer i forhold til eksisterende arealdel. 

75

Bebyggelse for kombinerte formål 

Madla - Revheim 

Området mellom Madlaleiren og Regimentveien inngår i hensynssone med krav om felles områdeplan. 

Område II i kommuneplanen for 2006-2021 nord for Revheimsveien inngår i samme 

hensynssone. Kommunen skal utarbeide konsekvensutredning og gjennomføre plankonkurranse 

i forbindelse med utarbeidelse av overordnet plan for området. 

Rådmannen har drøftet prinsipper for framtidig kryssplassering på Revheimsveien med Statens 

vegvesen. Prinsippet inneholder kulvert forbi Revheim kirke, omlegging av Regimentveien og et 

hovedkryss som betjener tilliggende nytt utbyggingsområde. Videre planlegging av riksveg 509 

og kryssplassering på riksveg 509 og på Regimentveien kan dermed skje uavhengig av framdriften 

av kommunens planlegging av utbyggingsområdet. 

Madlaleiren beholdes til forsvarsformål i denne revisjonen av kommuneplanen. Se omtale av ny 

hensynssone for naturmiljø langs Madlaforen på side 84. 

Madla - Revheim sett fra sør. Foto: BitMap 

Forusstranda nord 

På plankartet er Forusstranda nord vist som hensynssone med krav om felles områdeplan. 

Friområde og turveg er foreslått lagt inn i strandsonen i tråd med overordnet mål for framtidig 

utvikling. Friområde er foreslått i strandsonen. 

76

Endret arealbruk ble vurdert ved forrige rullering av kommuneplanen. Det var da viktig å sikre 

eksisterende sjørettede næringsområder. Analyser av risiko og sårbarhet utelukket boligbygging 

i en faresone på 300 meter rundt asfaltverket. Erverv ble derfor vedtatt opprettholdt som arealformål. 

Det er et mål at området får høyere utnytting. Kommunen vil derfor ta opp med fylkeskommunen 

og nabokommunene spørsmål om lokalisering av asfaltverket i regional sammenheng. 

Paradis 

Forslaget til reguleringsplan er vist på plankartet. Paradis er vist som utbyggingsområde for 

kombinerte formål. Driftsområdet for Jernbaneverket er vist som hensynssone for omformingsområde. 

Kommunen ønsker å legge til rette for endret arealbruk i videre planlegging. 

Kommuneplanenen for 2006-2021 viser areal for småbåthavn i Hillevågsvatnet som er mindre 

enn nåværende situasjon. Bystyret vedtok utvidelse av småbåthavnen i Hillevågsvatnet i behandlingen 

av kommunedelplanen for småbåthavner etter høringsprosessen. Foreslått utvidelse 

samsvarer med eksisterende etablerte småbåthavn og bystyrevedtaket. Endringen legges ut til 

offentlig ettersyn ved kommuneplanrevisjonen. 

Kalhammarvigå 

På plankartet er Kalhammarvigå vist som hensynssone med krav om felles områdeplan. 

Området kan bygges ut med kombinerte formål. Kalhammarvigå har lav tilgjengelighet med kollektivtransport. 

Området kan ikke utnyttes til besøksintensive næringsformål. Arealbruk, utbyggingstetthet 

og mobilitetsplan må gjenspeile tilpasses tilgjengeligheten. Hovedsykkelruten langs 

Byfjorden skal bygges ut koordinert med utviklingen av området. 

Dusavik II 

I foreløpige notater som inngår ved revisjon av fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren 

karakteriseres Dusavik som et strategisk viktig næringsområde for lager- og produksjonsvirksomheter. 

Området egner seg godt til oljerelatert virksomhet og bedrifter med behov for nærhet 

til dypvannskai. Dusavik er av regional betydning, men har få tilgjengelige tomter for utbygging. 

Rådmannen anbefaler på bakgrunn av dette at næringsområdet utvides med Dusavik II. 

På plankartet er området vist med hensynssone som krever felles områdeplan for hele området 

innbefattet framtidig gravplass øst for Tastamyrveien. Det er satt av areal til grøntdrag langs 

Tastamyrveien. I framtidig områdeplan skal det vurderes om et idrettsanlegg skal innpasses. 

Dusavik. Copyright Blom geomatics AS 

77

LNF-området utenfor langsiktig grense for landbruket foreslås omdisponert til næringsformål. 

Forslag til ny retningslinje tillater ”energirelaterte industri- og lagerbedrifter med tilhørende kontorer”. 

Retningslinjen anbefaler også at områdeplan for området kan tillate maksimum 15 prosent 

av utbyggingsarealet (BRA) i hvert byggeprosjekt disponeres til kontorformål. Resten av 

bygningsmassen skal reguleres og utnyttes til industri- og lagervirksomhet. 

Rådmannens begrunnelse for å foreslå utvidelsen er å bidra til næringslivets utvikling innenfor 

fornybar energi, og øke muligheten for kompetanseoverføring mellom olje og gass og nye energiformer. 

Det er også aktuelt å flytte hit industri- og lagerbedrifter som i dag er uheldig lokalisert i 

bybåndet nord/sør, der det i stedet er ønsket virksomheter med mange ansatte og besøkende. 

Gjennom boligutbyggingsplanen vil kommunen ta stilling til om Dusavik II-området skal bli et 

hovedutbyggingsområde for næringsformål. Hensikten vil være å oppnå best mulig styring med 

utviklingen i området. Det er viktig å unngå at Dusavik utvikles til et handels- og kontorområde. 

Konsekvensutredning på kommuneplannivå for Dusavik II 

Transport Østlig del får middels høy kollektivbetjening, vestlig del lav kollektiv- 

betjening. Biltilgjengeligheten er god med nærhet til E39. Bruken av 

området skal begrenses til bedrifter innenfor industri og lager og kun 

kontorer som er nødvendig for driften. Hvis den faktiske bruken blir 

endret, får det svært uheldige konsekvenser med økende bilbruk til 

persontransport. I utstrekning er nytt og gammelt Dusavik-område 

til sammen nesten like stort som Forus vest. 

Landbruk 250 dekar LNF-område omdisponeres til annet formål. Av dette er 

omtrent 170 dekar fulldyrket jord. 

Naturmangfold Det er ikke påvist viktige biotoper i pågående planarbeid. 

Konsekvenser må vurderes nærmere i arbeidet med områdeplanen. 

Landskap Konsekvenser for landskap må utredes og visualiseres i område- 

planen. 

Risiko og sårbarhet Det finnes en rekke utskilte tomter med boliger i området. 

Konsekvenser for disse og tilliggende boligområder må vurderes 

nærmere i arbeid med områdeplanen. 

Plassering av tunnelmasser fra Ryfast og Eiganestunnelen 

Områder for plassering av tunnelmasser er vist på plankartet med hensynssone for omforming. 

Massene krever et deponivolum på ca 3,8 mill m 3 anbrakte masser. Bestemmelse forutsetter at 

områdene kun kan benyttes til plassering av massene etter nærmere utredning av logistikk og 

etter vedtatt områdeplan. 

Massene transporteres på lektere, eventuelt store dumpere med akseltrykk som ikke er tillatt på 

ordinært vegnett. Med tanke på støy, støv og trafikksikkerhet er det en fordel om transport kan 

skje på egne anleggs- eller på hovedveger. Kjøreavstandene bør være kortest mulig. 

Buøy og Jåttåvågen er vurdert som aktuelle for utfylling. Deponi i sjø er aktuelt begge steder og 

må godkjennes av overordnede myndigheter. 

78

Konsekvensutredning på kommuneplannivå for plassering av tunnelmasser 

Område Størrelser Status Vurdering 

Buøy 

Jåttåvågen 

2 500 000 m 3 

(+ 2 m) 

med tilleggskapasitet 

+140 000 m 3 

(+ 3 m) 

Dybde 5 - 33 m 

Areal ca 

140 dekar 

Dokker 

950 000 m 3 

På land 

250 000 m 3 

(+1 m, kan økes) 

Areal 

250 - 300 dekar 

Bebyggelse for offentlig tjenesteyting 

Allerede godkjent utfylling 

på ca 350 000 m 3 

anbrakte masser utvides. 

Krever tillatelse etter forurensnings-, 

havne- og farvannsloven. 

Forsvarets interesser på 

Ulsnes må avklares. 

Det må utarbeides reguleringsplan 

og krav om 

konsekvensutredning må 

avklares. 

Grunneier er privat. Det 

må avklares hvem som er 

forslagsstiller for reguleringsplan 

og tiltakshaver 

for utbygging. Det må gjøres 

avtale med grunneier. 

Utfylling på land er allerede 

godkjent. Krever tillatelse 

etter forurensnings-, 

havne- og farvannsloven. 

Reguleringsplan utarbeides 

og krav om konsekvensutredning 

må 

avklares. 

Kommunen er forslagsstiller 

for reguleringsplan 

og tiltakshaver for utbygging 

og må avklare forholdene 

til leietakerne. 

79 

Grunnundersøkelser og 

kartlegging av forurensning 

gjennomføres. 

Utfyllingen gir en svakt 

redusert strømvolum og 

strømhastighet gjennom 

Byfjorden. Det vil bli en 

lokal økning i strømningshastighet, 

men tverrsnittet 

er bredt og strømmen liten. 

Utfyllingen gir ikke høyere 

strømningshastighet ved 

Bybrua eller ved Kalhammarodden. 

Området ligger gunstig til 

med tanke på massetransport. 

Stabiliseringstiltak må ikke 

gjøres. 

Grunnundersøkelser og 

kartlegging av forurensning 

gjennomføres. 

Terrenget kan heves med 

tanke på framtidig stigning i 

havnivå. 

Området ligger gunstig til 

med tanke på transport av 

masser. 

Barnehagebruksplanen vil foreslå nye barnehager i områder med lav dekning. Målet er akseptabel 

gangavstand fra bolig til barnehage og liten trafikkbelastning av boligområder. I områder 

med overkapasitet vil barnehager som ikke møter dagens krav, bli vurdert avviklet. Det er ikke 

avsatt tomter til nye barnehager i denne kommuneplanen. Med bakgrunn i barnehagebruksplanen, 

vil det bli avsatt tomter i reguleringsplaner og i kommuneplan for 2014 – 2029. 

Det er ikke avsatt nye arealer til skoleformål i denne kommuneplanen. Skolebehovet vil bli utredet 

i skolebruksplanen, med bakgrunn i framtidige befolkningsframskrivinger. 

I denne kommuneplanen er vurdert areal til sykehjem i Lervig, Jåttå Nord, Bekkefaret og Hundvåg. 

Tomter til de to førstnevnte avklares i pågående planprosesser. Tomt i Bekkefaret bør 

vurderes i kommende reguleringsplaner og kommuneplan for perioden 2014-2029. Tomt til nytt

sykehjem på Hundvåg skal vurderes i kommende reguleringsplaner. Eksisterende sykehjem på 

Hundvåg er inneklemt mellom svært viktige turdrag samtidig som adkomsten er problematisk. 

Utvidelse av sykehjemskapasiteten i bydelen bør derfor skje på ny tomt. 

Byggeområder for idrettsformål 

Endringer som følge av ny lov 

Plan- og bygningsloven er endret slik at idrettsanlegg som tidligere var en del av friområder nå 

skal vises som byggeområde for idrettsanlegg, mens friområder skal være del av grønnstruktur 

og i prinsippet holdes byggefrie. Dette innebærer at det er gjort omdisponeringer i kommuneplanens 

arealdel: 

• Idrettsområder som er regulert til friområde med idrettsformål, har fått endret status til 

byggeområde for idrett. 

• Eksisterende idrettsområder med stor grad av organisert idrett er omdisponert fra friområde 

til byggeområde for idrett. 

Det finnes også idrettsanlegg som omfattes av offentlig/almennyttig formål i kommuneplanen for 

2006-2021, og som ikke påvirkes av denne endringen. Disse er beholdt uendret i revidert planforslag. 

Disse områdene er omdisponert fra friområde til byggeområde for idrettsformål som følge av 

lovendringen: 

• Tasta idrettspark 

• Buøy idrettspark 

• Hundvåg idrettspark 

• Vassøy idrettsanlegg 

• Lassa idrettspark 

• Stavanger stadion 

• Golfbanen 

• SIF stadion 

• Madla idrettspark 

• Midjord idrettspark 

• Jarlabanen 

• Kvalaberg idrettsanlegg 

• Sørmarka idrettspark 

• Vaulen idrettsanlegg 

• Hinna idrettspark 

• Treningsbane ved Viking stadion 

• Hinna idrettspark 

• Knudamyrå idrettspark 

• Forus travbane 

Rådmannen vil med utgangspunkt i høringsuttalelser og egne analyser vurdere kriteriene for å 

sortere mellom byggeområder for idrett og idrettsområder vist som friområder. Idrettsområder 

som er anlagt i sentrale deler av overordnet grønnstruktur, bør beholdes som friområder i kommuneplanen. 

I tillegg til gjeldende regulerte idrettsområder og områder med stor grad av organisert 

idrett, bør det vurderes hvilken grad av opparbeiding i friområder som kan aksepteres før 

området må vises som byggeområde for idrettsformål (jfr. omtale av Sørmarka idrettspark nedenfor). 

Dette må ses i lys av hva som er intensjonen bak lovendringen, og konsekvensene av å 

velge byggeområde idrett eller friområde som arealformål. 

Gjennom de fleste idrettsområdene går viktige turveier som er vist på plankartet. Golfbanen 

er vist som idrettsområde, da dette er hovedformålet. Et område mellom Golfbanen og Store 

Stokkavatn er vist som friområde. 

80

Nye spesialanlegg for idrett skal lokaliseres i utbyggingsområder. Flere av idrettsanleggene som 

er prioritert i kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse, har avklart tomt 

og vil bli gjennomført i løpet av kommende fireårsperiode. Det gjenstår å avklare tomt for svømmehallene 

i Kvernevik og Hundvåg. Kommunedelplan Jåttå nord er under utarbeidelse. Planen 

vil avklare omfang og plassering av nye idrettsanlegg. 

Nytt er at regattaområdet ved Pinå øst for Sølyst og Grasholmen er vist som egen hensynssone. 

Sørmarka idrettspark 

Bystyret vedtok i september 2009 kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelser, 

hvor Sørmarka idrettspark er forutsatt opparbeidet. Det foreligger også en vedtatt disposisjonsplan 

for idrettsparken, som inneholder fotballbaner og garderobeanlegg tiltenkt Tjensvoll 

idrettslag, sykkelbaner, bane for stadiontrial samt baner for tennis og sandvolleyball. Gjeldende 

reguleringsplan for området, plan 631 som ble vedtatt 1972 gir rom for anlegg til idrett og sport 

på deler av området. 

Rådmannen anbefaler å legge ut til offentlig ettersyn to alternative løsninger for området sør 

for flerbrukshallen. Dette fordi det foreligger lite erfaringer med ny lov vedrørende skille mellom 

grønnstruktur og idrettsområder. I høringsperioden må dette belyses og vurderes nærmere. 

Alternativ 1 (anbefales, se avgrensing i arealplankartet): 

Planen omdisponerer areal til byggeområde for idrett i samsvar med gjeldende reguleringsplan. 

Dvs. at del av reguleringsplan 631 som viser område for sport og idrett er tatt med som byggeområde 

for idrettsanlegg, mens areal vest for dette er vist som grønnstruktur. Dette innebærer 

at opparbeiding av anlegg i grønnstrukturen må være innenfor rammen av arealbruksformålet, 

og uten større konflikt med friluftslivet i Sørmarka. 

Alternativ 2 (se eget vedlagt utsnitt av arealplankartet): 

Planen omdisponerer et større areal til byggeområde for idrettsanlegg, og legger på en hensynssone 

for grønnstruktur med bestemmelser som inneholder krav til opparbeidingen. Det 

kreves at deler av arealet holdes ubebygd, at det gjennomføres turveg/sykkelstamveg gjennom 

området, at aktiviteter ikke skal generere økt biltrafikk og støy i området osv. Kravene må ivaretas 

gjennom ny reguleringsplan. 

Sørmarka idrettspark under oppføring 

81

Konsekvensutredning på kommuneplannivå for Sørmarka, alternativ 2 

Basert på vedtatt disposisjonsplan 

Tema Vurdering 

Atkomstsituasjon Områdets atkomstforhold for bil er endret i forhold til Sørmarka fler- 

brukshall, som vil stå ferdig i løpet av høsten 2010. Bro over E39 er 

i ferd med å bli utvidet, og det etableres parkeringsplasser tilknyttet 

flerbrukshallen. Aktiviteter vest for flerbrukshallen kan medføre økt 

biltrafikk på dagens lite trafikkbelastede veg som primært brukes 

som turveg. 

Transport Auglendsdalen har som nærmeste veg med kollektivrute et begren- 

set kollektivtilbud til området. Det vil være tungvint for ungdom som 

er avhengig av buss å komme til og fra området. Dette gjør området 

mindre egnet til funksjoner som skal være bydekkende/regionale. 

Det meste av transport til området må forventes å skje med bil, til fots 

eller på sykkel. Flere anlegg kan over tid generere publikumstilstrøm- 

ming som det ikke er tatt høyde for i reguleringsplan. 

Sykkelstamveg Tiltaket vil kunne samordnes med planer for gjennomføring av syk- 

kelstamveg gjennom området. Traseen må sikres fra evt. konflikter 

med kryssende bruk i området/bruk av stamveien som internrute. 

Støysituasjon Kommunen har vedtatt at støy i viktige friområder skal bekjempes, 

bl.a. i Sørmarka. Opparbeiding av området til idrettsformål vil sam- 

tidig medføre støyskjerming mot E39. Dette vil ha en positiv virkning 

for Sørmarka som turområde. Imidlertid vil introduksjon av nye støy- 

kilder bak støyskjermen tilføre ny uønsket støy til området. Trialkjø- 

ring og generelt bilkjøring til området er eksempler på ny støy i om- 

rådet. Lokalisering av motorsportanlegg generelt er vanskelig da det 

innebærer et vesentlig støyelement. I Sørmarka er det fra før en 

støybelastning fra E39 som ønskes redusert. Et trialanlegg vil gi støy 

belastning til området.Temaet anbefales utredet nærmere. 

Luftforurensning Området er pga. terrengets form en såkalt ”kaldluftsjø” hvor foru- 

renset luft fra bl.a. E39 kan samle seg opp på dager med kald, stille- 

stående luft. Området har redusert luftutskifting/liten drenering. 

Støyvoll kan i verste fall forsterke denne situasjonen. Opphold i 

denne sonen kan være problematisk for mennesker med luftveisproblemer. 

Temaet anbefales utredet nærmere. 

Forholdet til regional Området inngår i regional grønnstruktur fastlagt i fylkesdelplanen for 

grøntstruktur langsiktig byutvikling på Jæren. 

Landskapsvurdering Området er i landbruksdrift, tidligere dyrket og beitet, og nyttes nå 

til grasproduksjon. Forslaget innebærer terrengbearbeiding og 

opparbeiding av anlegg for turveier og div. baner. Området er godt 

synlig og tilgjengelig fra Sørmarksveien, som er en viktig turtrase 

gjennom Sørmarka, og er også godt eksponert fra østskråningen fra 

Ullandhaug. Tiltaket får betydning for tur- og landskapsopplevelsen 

i dette området. Selv om området får en grønn profil, vil virkningen 

være liten. Trafikk og markerte anlegg som blir dominerende innslag i 

arealbruken vil påvirke landskapsopplevelsen negativt. 

82

Samfunnssikkerhet Det går to 135 kV høyspentlinjer gjennom området. Sikringssonen 

omkring disse uegnet for opphold. Tiltaket omfatter ikke konkrete 

anlegg i denne sonen. Publikumsfunksjoner på hver side vil likevel 

kunne medføre økt opphold også her dersom ikke konkrete tiltak 

gjennomføres for å unngå dette. 

Funksjonsanalyse av Det foreslåtte anlegget ligger adskilt pga. sikringssone rundt høy- 

anlegg for dirt jump spentlinjer. Dette medfører at den samlede utstrekningen av område 

med landskapsinngrep blir større. Tiltaket medfører ikke økt støy i 

seg selv (BMX-sykling), men kan medføre økt biltrafikk fram til an- 

legget. Dagens veg er lite trafikkbelastet og brukes primært som tur- 

veg. Konkret utforming og grønn profil vil avgjøre betydningen for 

landskapsopplevelse, da anlegget vil ligge lengst sør og nærmest 

kjerneområdet i Sørmarka. 

Kulturminner Det er ikke kjente automatisk freda kulturminner i området. 

Med mindre området reguleres til spesialområde bevaring, må det 

foretas arkeologisk forundersøkelse i forbindelse med regulerings- 

plan for området. Evt. verneverdi av bygninger og kulturminner i 

området må også vurderes i denne sammenhengen. 

Senterstrukturen 

For tre bydelssentre er det foreslått justert avgrensing på plankartet: 

• Areal ved Madlatorget, øst for Madlamarkveien, tas ut av senterområdet og omdisponeres til 

næringsformål. 

• Areal nordvest for Hillevåg torg, regulert til offentlige tjenester, tas ut av senterområdet og 

omdisponeres til offentlig tjenesteyting og samsvarer med gjeldende reguleringsplan. 

• Område ved Hundvågkrossen, regulert til og utbygd med boliger, tas ut av senterområdet og 

omdisponeres til boligformål. 

Kulturminner 

Forslag til kommunedelplan for kulturminner legges ut til offentlig ettersyn samtidig med revidert 

kommuneplan. Arealplankartet i kommuneplanen viser områdene med ulike verneformål omtalt i 

kommunedelplanen. 

I arealplankartet er det lagt inn hensynsssone båndlegging etter kulturminenloven, som omfatter 

automatisk fredede kulturminner og vedtaksfredede kulturminner. Dette er forhold som ikke er 

gjenstand for vurdering i kommuneplanarbeidet. 

Aerealplankartet viser følgende hensynssoner for bevaring av kulturmiljø: 

• Trehusbyen med lik avgrensing som i kommuneplan 2006-2021. Tidligere estetiske retnings- 

linjer for trehusbyen er omarbeidet til generelle bestemmelser i revidert kommuneplan. 

• Kulturhistorisk havnelandskap med tilhørende retningslinjer er nytt i denne kommuneplanen. 

Kulturminneplanen gir utfyllende informasjon om verneformål som er foreslått i kommuneplanens 

arealdel. 

83

Grønnstrukturen 

Arealregnskap 

Idrettsanlegg vises nå på plankartet som eget formål under byggeområder. Det medfører at 

arealregnskapet for de grønne områdene må føres på ny. Alle områder er digitalisert, og denne 

revisjonen av planen vil dermed danne grunnlag for arealregnskapet for framtiden. 

I kommuneplanen for 2006-2021 ligger regionalt grøntdrag som et ”retningsgivende” tilleggsformål 

over hovedformålet. Arealene er i samsvar med den overordnede grønnstrukturen i den 

gjeldende fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren. 

Ved denne revisjonen av kommuneplanen vises den regionale grønnstrukturen som hensynssone 

grønnstruktur. Avgrensing av hensynssonen er nå tilpasset den nye plan- og bygningsloven. 

Det innebærer at de delene av hensynssonen som ligger over hovedformål friområde er fjernet. 

Hensynssoner for vern av naturmiljø 

Hensynssoner i arealplankartet skal balansere målkonflikter. Natur- og landskapsvernområder 

som var vist som båndlagte områder for regulering i kommuneplan for 2006-2021 er nå vist på 

arealplankartet som hensynssone for naturmiljø. Bestemmelsene til hensynssonene angir hvilke 

hensyn som skal tas, og om det er nødvendig å regulere områdene. 

Det er foreslått flere nye områder og utvidelser av eksisterende områder: 

• Øygruppa som består av Langøy, Sandøy, Klovningen, Egrøy, Litla Lindøy, Davidsholmen 

med flere, er vist med hensynssone for naturmiljø. Øygruppa er det største inngrepsfrie 

området i kommunen og er svært verdifullt som utfartsområde. Behovet for utfartsområder er 

stadig økende, og konfliktgraden mellom boligutbygging og friluftsliv på Langøy øker for hvert 

år som går. Reguleringsplan 1201 Langøy gir mulighet for økning av boligtallet fra 10 boliger 

i dag til minst 40 boliger ved full utbygging. Årsaker til at området ikke er bygget ut ennå, er at 

det ikke foreligger utslippstillatelse for avløpsvann, og at det er krav om samlet plan og utbyg- 

ging av infrastruktur før nye boliger kan bygges. Langøy har båtanløp på grunn av fast 

bosetting. Hensynssonen foreslås utvidet slik at den også omfatter søre del av Langøy. 

Det er derfor behov for å vurdere området på nytt, og det foreslås at reguleringsplan 1201 

Langøy oppheves eller erstattes av ny plan. 

• I Madlaforen er det våtmarksområder og beite- og rasteområder for trekkfugl og her skal 

plante- og dyrelivet ha førsteprioritet. Dette er ivaretatt med en ny hensynssone som forplik- 

ter Forsvaret til å ta særlige hensyn ved ulike tiltak. 

• Hensynssonen ved Håhammarbrautane skal sikre den naturlige strandengen ved skyte- 

banen. 

• Hensynssonen for våtmarksområdet på Resnes ved Hålandsvatnet er foreslått for å sikre 

tilstrekkelig vanntilførsel til området. For å beskytte området mot uønsket næringstilførsel fra 

de tilstøtende jordbruksarealene, må kommunen som jordbruksmyndighet også inngå avtaler 

med de enkelte grunneierne om begrensninger i bruk av gjødsel. 

• Hensynssonen ved Litle Stokkavatn er redusert slik at den nå er i samsvar med gjeldende 

reguleringsplan. 

Brygge/naust-områder 

I kommuneplanen for 2006-2021 er brygge/naustområdene vist som friområder. Hensikten var å 

sikre allmenn tilgang til strandsonen. Et begrenset antall naust ble sett på som en naturlig del av 

strandsonen. Gjennom årenes løp er mange områder i strandsonen blitt stadig tettere utbygd av 

brygger og naust. Den opprinnelige intensjonen om allmenn tilgang til strandsonen er vanskelig 

å oppnå. Dette gjelder særlig på Hundvåg og de andre øyene. 

På arealplankartet er arealformålet for brygge/naustområdene endret fra friområde til annet område 

for bebyggelse og anlegg. Det gir hjemmel for bestemmelser som hindrer videre utbygging. 

84

Langøy. Copyright Blom geomatics AS 

Områdene anses som fullt utbygd, og gjennom framtidig reguleringsarbeid vil Stavanger kommune 

arbeide for å bedre tilgangen til strandsonen for allmennheten. Hensynssone grønnstruktur 

er lagt over hovedformålet for å gi signal om kommunens intensjon knyttet til allmenn ferdsel 

i strandsonen. 

Landbruks-, natur- og friluftsområder 

Landbruksområdene i kommuneplanen for 2006-2021 videreføres med følgende endring: et område 

på 250 daa ved Dusavik foreslås omdisponert til næringsformål, se side 78. Ved Nore Sunde 

foreslås det en justering av den langsiktige grensen for landbruk, uten arealmessige konsekvenser. 

Se omtale side 75. 

Omtale av arealplankartet 

Arealplankartet følger kommuneplanen som eget trykket kart. Plankartet er revidert i henhold 

til den nye plan- og bygningsloven med de nye arealformålene og med bruk av hensynssoner. 

Kartet har målestokk 1:20 000. På plankartet er det i tillegg vist egne oversiktskart for følgende 

fem tema: Hovedkollektivnett, hovedsykkelvegnett, soner for parkeringsnorm, hensynssoner 

for båndlegging etter kulturminneloven og hensynssoner for støy. Arealplankartet finnes også 

digitalt, utført i henhold til nasjonale standarder for framstilling av kommuneplankart. 

På de neste sidene finnes tre oversiktskart som viser endringer i revidert arealplankart i 

kommuneplanen for 2010-2025. 

85

Figur… Endringer i arealbruk og hensynssoner i kommuneplanen for 2010-2025. 

75 86

Figur…Områder vist til idrettsanlegg, hensynssoner grønnstruktur og brygger og naust i 

kommuneplanen for 2010-2025. 

76 

87

Figur …Turveier i revidert arealplankart. Nye turveier er både de som har vært vedtatt 

gjennom tidligere planrevisjoner (men ikke etablert), og nye turveier i kommuneplanen for 

2010-2025. 

77 

88

Omtale av bestemmelser 

og retningslinjer 

Plan- og bygningsloven som gjelder fra juli 2009 gir mange nye muligheter 

for generelle bestemmelser. En del retningslinjer fra tidligere plan 

er derfor omformet til generelle bestemmelser. Vedtekter om skilt og 

reklame i gjeldende kommuneplan 2006-2021 er videreført uten endringer. 

Disse bør revideres ved neste kommuneplanrullering. 

Plandelen av plan- og bygningsloven er vedtatt og har trådt i kraft. 

Bygningsdelen er også vedtatt, men trer i kraft 1. juli 2010. 

Miljøverndepartementet har derfor utarbeidet en forskrift om samvirke 

som omtaler hvordan henvisningene i plandelen skal ”veiledes” mot 

den gamle bygningsdelen. 

89

Kommuneplan 2010 - 2025 

Bestemmelser og retningslinjer 

Innhold ............................................................................................................................ side 

1. Generelle bestemmelser og retningslinjer........................................................................ 92 

1.01. Bestemmelser med krav om reguleringsplan ................................................................... 92 

Retningslinjer for videre arbeid med reguleringsplan - samfunnssikkerhet........................ 92 

1.02. Innhold i utbyggingsavtaler............................................................................................... 92 

1.03. Bestemmelser om rekkefølgekrav ................................................................................... 92 

1.04. Bestemmelser om universell utforming ............................................................................ 93 

1.05. Bestemmelser om tetthet og byggehøyder ...................................................................... 93 

1.06. Bestemmelser om tomtedeling uten krav om ny reguleringsplan..................................... 94 

1.07. Bestemmelser om boligstørrelser..................................................................................... 94 

1.08. Bestemmelse om riving av boliger ................................................................................... 94 

1.09. Bestemmelser om uterom, innbefattet lekeplasser .......................................................... 94 

1.10. Bestemmelser om den ubebygde del av tomten .............................................................. 97 

1.11. Bestemmelser om parkering............................................................................................. 97 

Retningslinjer om parkering ............................................................................................. 97 

1.12. Bestemmelser om ladestasjoner for elbil ......................................................................... 98 

1.13. Bestemmelser om støy..................................................................................................... 98 

Retningslinjer om støy...................................................................................................... 99 

1.14. Bestemmelser om miljøprofil ved nybygg og rehabilitering .............................................. 99 

1.15. Bestemmelser om estetikk, identitet og landskapsmessig tilpasning............................. 100 

1.16. Bestemmelser om antennemaster og anlegg for mobile kommunikasjonsnett .............. 100 

Retningslinjer om antennemaster og anlegg for mobile kommunikasjonsnett ............... 100 

1.17. Bestemmelser om kulturlandskap .................................................................................. 100 

1.18. Bestemmelser om brygger og naust .............................................................................. 101 

1.19. Bestemmelser om tiltak i enhetlige områder .................................................................. 101 

1.20. Bestemmelser om trehusbyen ....................................................................................... 101 

2. Tematiske bestemmelser og retningslinjer ............................................................................ 102 

Tematiske bestemmelser og retningslinjer: Bebyggelse og anlegg 

2.01. Bestemmelse om boligområde på Kalhammaren øst .................................................... 102 

2.02. Bestemmelser om områder for idrettsanlegg ................................................................. 102 

2.03. Bestemmelser om brygge- og naustområder ................................................................. 102 

2.04. Bestemmelser om etablering av handel ......................................................................... 102 

2.05. Bestemmelse om kjøpesenter Forus vest (Tvedt-senteret) ........................................... 103 

Retningslinjer for sentrene ............................................................................................ 103 

2.06. Bestemmelser om mobilitetsplan ................................................................................... 103 

Retningslinjer for lokalisering av virksomheter............................................................... 103 

90

Tematiske bestemmelser og retningslinjer: Samferdsel, teknisk infrastruktur 

2.07. Bestemmelser om Fv 44 og Rv 509, kollektiv og sykkel ................................................ 104 

Retningslinjer for kollektivtraseer ................................................................................... 104 

2.08. Bestemmelser om stoppesteder for kollektivtrafikk og kollektivknutepunkter ................ 104 

2.09. Bestemmelse om sykkelstamveg ................................................................................... 104 

2.10. Bestemmelser om sykkelruter ........................................................................................ 104 

Tematiske bestemmelser og retningslinjer: Grønnstruktur 

2.11. Bestemmelser om grønnstruktur .................................................................................... 104 

Retningslinjer om grønnstruktur ..................................................................................... 104 

2.12. Bestemmelser om turveger ............................................................................................ 105 

Tematiske bestemmelser og retningslinjer: LNF-områder 

2.13. Bestemmelser om boliger i LNF-områder.................................................................. 105 

3. Bestemmelser og retningslinjer knyttet til hensynssoner ............................................ 106 

3.01. Retningslinjer til hensynssone for bevaring av naturmiljø .............................................. 106 

3.02. Retningslinjer til hensynssone for bevaring av kulturmiljø.............................................. 106 

3.03. Retningslinjer til hensynssone for båndlegging etter naturvernloven ............................. 107 

3.04. Retningslinjer til hensynssone for båndlegging etter kulturminneloven.......................... 107 

3.05. Bestemmelser og retningslinjer til hensynssone for felles planlegging .......................... 107 

3.06. Bestemmelser til hensynssone for omforming ............................................................... 107 

Vedtekter om skilt og reklame (videreført fra kommuneplan 2006-2021) ........................ 108 

91

1. Generelle bestemmelser og retningslinjer 

1.01. Bestemmelser med krav om reguleringsplan (pbl § 11.9, punkt 1) 

1. Arbeid og tiltak som er nevnt i plan- og bygningslovens § 93, samt fradeling til slike formål, 

kan ikke finne sted før området inngår i en reguleringsplan. 

2. Unntatt er deling og tiltak for å sikre eller gi tilgang til offentlige friområder. 

3. Det skal foreligge områderegulering før detaljregulering for følgende utbyggingsområder: 

− Madla-Revheim 

− Forusstranda nord 

− Dusavik II 

Retningslinjer for videre arbeid med reguleringsplaner - samfunnssikkerhet 

1. Til behandling av ulike typer arealplaner og byggesaker i kommunen skal det utarbeides og 

benyttes sjekkliste for beredskapshensyn. 

2. Som hovedregel skal det utføres en analyse av risiko og sårbarhet for det arealet som 

behandles i kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. I tilknytning til utarbeiding 

og behandling av arealplaner, samt dele- og byggesaker, skal risikoen for natur- og 

virksomhetsbasert sårbarhet vurderes nøye. Trafikksikkerhet vurderes etter Statens 

vegvesens håndbok 222. 

3. Et prosjekts risiko skal alltid være vurdert før endelig vedtak fattes i kommunen. Som et 

minimum skal tiltakshaver alltid utrede og beskrive konsekvenser for samfunnssikkerhet 

og beredskap av det planlagte tiltaket. Dybde og omfang av analysen skal gjenspeile 

arealets risiko, slik at alle forhold ved arealet før utbygging er kjent. Hvis man finner at 

risiko og sårbarhet ikke er et aktuelt tema for angjeldende areal, skal dette bemerkes i 

saksfremlegget. 

4. All bebyggelse som har gulv lavere enn + 3.0 meter over havet må vurderes med hensyn 

til flomfare. 

5. Ved planlegging av ny bebyggelse nær sjøen skal bygningene ha tilstrekkelig avstand til 

sjøen for å eliminere risiko for skade ved pårenning av skip. 

Brannvesenet skal ha adgang med vanlig slokkemateriell til alle sider av bebyggelse. 

1.02. Innhold i utbyggingsavtaler (pbl § 11.9, punkt 2) 

1. Utbyggingsavtale skal brukes der det er nødvendig å sikre at utbyggingen skjer i samsvar 

med intensjoner i kommuneplanens arealdel, reguleringsplan, boligutbyggingsplan og 

handlings- og økonomiplan. 

Det vises til kommunestyrets ”Forutsigbarhetsvedtak om utbyggingsavtaler”, datert 

21.08.2006, der forutsetningene for bruk av utbyggingsavtaler er definert. 

1.03. Bestemmelser om rekkefølgekrav (pbl § 11.9, punkt 4) 

1. Utbygging kan ikke skje før teknisk infrastruktur, samfunnsservice og grønnstruktur 

infrastruktur er tilstrekkelig etablert. 

2. Rekkefølge og utbyggingstempo fastsettes i kommunens boligutbyggingsplan ihht 

kommunale tjenester og arealforvaltning. 

3. For områder beskrevet nedenfor (se temakart Hovedkollektivnett) skal det ved 

reguleringsplanlegging tas stilling til rekkefølgekrav knyttet til gjennomføring av tiltak for 

økt framkommelighet for kollektivtransport, gående og syklende. 

92

− Akse sør: Stavanger sentrum, influensområde 700 meter – Sandnes grense, influensområde 

500 meter på hver side av hovedkollektivtrasé Fv 44. 

− Akse vest: Stavanger sentrum – Sola grense, influensområde 300 meter på hver side av 

hovedkollektivtrasé Rv 509. 

§ Reguleringsplan for Nore Sunde skal inneholde rekkefølgekrav om kollektivfelt og egne 

traseer for gående og syklende fra Sundekrossen til Søra Bråde. 

§ Reguleringsplan for Madla-Revheim skal inneholde rekkefølgekrav om kollektivfelt og egne 

traseer for gående og syklende fra Søra Bråde til Ragbakken øst. 

− Akse nord: Stavanger sentrum – Randaberg grense, influensområde 300 meter på hver 

side av hovedkollektivtrasé. 

− Akse øst: Stavanger sentrum – Leirvig – Hundvåg, influensområde 300 meter på hver side 

av hovedkollektivtrasé. 

− Akse UIS: Stavanger sentrum – SUS – UIS, influensområde 300 meter på hver side av 

hovedkollektivtrasé. 

1.04. Bestemmelser om universell utforming (pbl § 11.9, punkt 5) 

1. I all plan- og byggesaksbehandling skal det redegjøres for hvordan universell utforming er 

ivaretatt. Prinsippene for universell utforming skal følge til enhver tid gjeldende krav. 

2. Det skal særlig legges vekt på å legge til rette for universell utforming i områder og bygninger 

som er offentlig tilgjengelige. 

3. Universelt utformede områder skal knyttes sammen for å sikre tilgjengelighet. 

4. Parkering for funksjonshemmede og heiser fra etablerte parkeringsanlegg skal ha en 

strategisk plassering i forhold til universelt utformede gangvegsystemer. 

1.05. Bestemmelser om tetthet og byggehøyder (pbl § 11.9, punkt 5) 

1. Fortetting skal foregå med sikte på at nærmiljøet tilføres nye eller forbedrede kvaliteter, 

spesielt i forhold til grønnstruktur og trafikksikkerhet. Det skal stilles høye krav til innhold 

i reguleringsplaner og til arkitektonisk utforming av bebyggelse og utomhusanlegg. 

Ny bebyggelse skal ta hensyn til eksisterende omgivelser. 

2. Innenfor 500 meter langs hovedkollektivakse sør og fra lokale knutepunkt og innenfor 

300 meter langs andre hovedkollektivtraseer (se temakart for hovedkollektivnett), gjelder 

følgende 

2. a) Grad av utnytting for nye boligprosjekter (ti boliger eller mer) skal være mellom 80 og 

100 prosent BRA. Bebyggelsen i boligprosjektene skal ha maksimalt fem etasjer. 

2. b) For byomformingsområder gjelder følgende bestemmelse (tall i prosent): 

Tillatt maks BRA Boligandel Andel andre formål 

100 (130) 100 0 

120 (140) 70 30 

140 (150) 30 70 

160 10 90 

220 0 100 

I tilfeller hvor bestemmelser for uteoppholdsarealer kan dokumenteres tilfredsstilt utenfor 

netto tomt, kan det tillates en prosent BRA opp til tallene som er angitt i parentes. 

Byggehøyder vurderes individuelt ut fra tomtens karakter, tilstøtende omgivelser og 

prosjektets arkitektoniske utforming. 

93

2. c) For områder som reguleres for blandet formål, kan det godkjennes en utnyttelsesgrad 

inntil 160 prosent BRA innenfor samme rammer som i tabell for byomformingsområder, 

ref. punkt 2. b). Gode bo- og nærmiljøkvaliteter må dokumenteres. 

3. For boligprosjekter (ti boliger eller mer) i alle andre områder enn nevnt under punkt 2 

gjelder en utnyttelsesgrad mellom 25 prosent BRA og 70 prosent BRA. 

Bebyggelsen i boligprosjektene skal ha maksimalt fire etasjer. 

4. For næringsområder skal utnyttelsesgraden som hovedregel være mellom 70 og 220 

prosent BRA. Utnytting og byggehøyder fastlegges i reguleringsplan. 

5. For sentrumsområdet skal utnyttelsesgraden utredes og fastsettes i egen plan. 

1.06. Bestemmelser om tomtedeling uten krav om ny reguleringsplan (pbl § 11.9, pkt 5) 

1. For delingssøknader med fire eller flere boliger kreves reguleringsplan. For trehusbyen 

gjelder egne bestemmelser. 

2. For at deling av bebygde eneboligtomter skal kunne godkjennes, skal størrelsen på 

gjenværende og nye tomter normalt ikke være mindre enn 500 m². 

3. Der det er bestemt i reguleringsplan, kan det i tillegg tillates en underordnet leilighet på inntil 

60m². En slik leilighet utløser krav til parkering og uterom. 

4. For tomannsboliger skal tomtestørrelsen normalt ikke være mindre enn 700 m². 

5. Det skal legges særlig vekt på vurdering av tiltakets plassering på tomten, topografi, 

adkomstforhold, parkering, uterom (jfr uteromsbestemmelser punkt 8) og forholdet til 

nærområdets bebyggelsesstruktur og områdekarakter. 

6. For hver boenhet skal normalt opparbeides minst 100 m² egnet uteareal for opphold på 

bakkeplan med minimum 10 meters dybde på solrikt areal (mot vest/syd). 

1.07. Bestemmelser om boligstørrelser (pbl § 11.9, punkt 5) 

1. Det skal etableres et bredt spekter av boligtyper og boligstørrelser i alle bydeler. Levekårsundersøkelsen 

skal legges til grunn ved vurdering av boligsammensetning. 

2. I nye planer med fem boliger eller mer, skal 70 prosent av boligene tilfredsstille prinsippet 

om universell utforming. Dette gjelder både for oppføring og/eller vesentlig endring av 

bolig. 

3. Universelt utformede boliger skal ha bruksareal på minimum 55 m². Universelt utformede 

boliger uten heis skal ha bruksareal på inngangsplan på minimum 55 m², og alle 

nødvendige funksjoner (wc, bad, ett soverom, kjøkken og oppholdsrom/stue) skal være 

tilgjengelige på dette planet. 

4. Summen av privat og felles bruksareal for hver bolig i bofellesskap skal være minimum 

55 m 2 . Studentboliger er unntatt dette kravet. 

1.08. Bestemmelse om riving av boliger (pbl § 11.9, punkt 5) 

Det må foreligge særskilt tillatelse fra kommunen for å rive bygninger som inneholder 

boliger innenfor trehusbyen. 

1.09. Bestemmelser om uterom, innbefattet lekeplasser (pbl § 11.9, punkt 5) 

Bestemmelsene gjelder for alle arealplaner med boliger. Med uterom menes arealer som 

kommunen har vurdert som egnet uteoppholdsareal på bakken for alle aldersgrupper og 

som oppfyller krav til arealstørrelse og kvalitet. Overdekte arealer og arealer på tak skal 

som hovedregel ikke regnes med. 

Arealene kan både være offentlige friområder og private fellesarealer for et enkelt 

boligfelt. Private arealer for den enkelte bolig skal ikke regnes med. 

94

1. Arealkrav og atkomst 

Arealbruken vurderes ut fra prosjektenes størrelse og kvaliteten på uteområder i og rundt 

tomten. 

Når uterommet må opparbeides med buffersone mot nabo, veg, frisiktsone, eller 

opparbeiding av uteområder krever terrengbearbeiding, skal det avsettes særskilte areal til 

dette. 

Areal som kreves ut over det som følger av tabellen, skal benyttes til større lekeplasser, 

eventuelt til andre typer uterom. 

Type Antall boliger Minimumsstørrelse 

Sandlekeplass 25 

150 m 2 

flere kan slås sammen 

Kvartalslekeplass 25 - 200 1,5 dekar (dekar) 

Ballfelt 150 - 600 

2,5 dekar 

må gi plass for en 

bane på 22 x 42 m, 

buffersone i tillegg 

95 

Maksimal avstand 

fra bolig, atkomst og 

plassering 

50 meter 

skal ha innsyn fra boligene 

og ligge skjermet for 

trafikken 

150 meter 

uten konflikt med kjørende 

trafikk 

400 meter 

skal ikke ligge så nær 

gate eller bebyggelse at fri 

utfoldelse hindres 

Sentralt lekefelt 600 - 1200 6 dekar tilgjengelig for hele området 

2. Uteoppholdsareal i sentrumsområder 

Med sentrumsområder menes Stavanger sentrum og bydels- og lokalsentre slik de er 

avgrenset i kommuneplanens arealdel. 

Felles uteoppholdsareal på bakken skal være på minimum 16 m² pr bolig. Arealet skal 

fordeles på sandlekeplasser, kvartalslekeplasser, ballfelt og evtentuelt sentrale lekefelt. 

Der det ikke samlet kan settes av 16 m² pr bolig, må planen vise tilfredsstillende 

kompensasjon i form av felles terrasser. Dette arealet kan maksimalt utgjøre 50 prosent av 

det totale arealkravet. 

Krav til uterom for sentrumshalvøya (begrenset av Klubbgata, Kongsgata, Domkirkeplassen 

og Torget) skal vurderes i egen reguleringsplan. 

3. Generelle kvalitetskrav 

Uterom skal ha en utforming og en opparbeidelse som gir mulighet for opphold, rekreasjon, 

lek og spill på tvers av aldersgrupper, med nødvendig utstyr, bord og benker. Sandlekeplass 

skal ha minimum tre lekeapparater. Det skal tilrettelegges for aktiviteter for alle årstider. 

Uterom skal være mest mulig sammenhengende, ha lun og solrik beliggenhet, utformes 

etter prinsippene om universell utforming og være skjermet mot trafikkfare og forurensing. 

Blokker skal ha solrike sittegrupper og benker nær inngangsdørene. Areal som skal brukes 

til stille opphold og rekreasjon, skal helst lokaliseres slik at deler er uten sjenerende innsyn 

fra boligene.

Dersom en utbygging antas å medføre økt bruk av eksisterende friområde, må det vurderes 

om det skal tilpasses en mer intensiv bruk. Det må stilles krav om slik opparbeiding i plan- 

bestemmelser. 

Terreng og vegetasjon 

Eksisterende naturskapte kvaliteter som terrengformer, vegetasjon og vann skal, så langt det 

er mulig og hensiktsmessig, beholdes og innarbeides i utformingen av områdene. 

Utearealene skal opparbeides med en grønn profil. Beplantingen skal gjenspeile årstidene. 

Der det er hensiktsmessig skal stedsegne vekster prioriteres. 

Terreng skal ikke være brattere enn 1:3, unntatt der det tilrettelegges som akebakke. 

§ Sandlekeplasser må ha hensiktsmessig form/arrondering og helningsforhold. 

§ Kvartalslekeplass bør ha variert terreng. 

§ Ballfelt bør være så plant som mulig fra naturens side, slik at store masseinngrep kan 

unngås. 

Uterom på underjordiske anlegg (f.eks parkeringskjeller) 

Uterom for felles bruk kan lokaliseres på parkeringskjeller eller andre underjordiske anlegg. 

Uterommet kan da ikke underbygges med mer enn 50 prosent. Slike underjordiske anlegg må 

dimensjoneres for å tåle en jordoverdekking på minimum 100 cm. Det skal være mulig å plante 

store trær og feste store lekeapparater. 

Private uterom 

Alle nye boligprosjekter skal ha et minste uteoppholdsareal (MUA) på 6 m², direkte tilknyttet 

boligen. For boliger på bakkeplan skal arealet ligge på bakken. For boliger som ikke ligger på 

bakkeplan skal dette sikres som balkonger, verandaer, altaner eller takterrasser. 

Solforhold 

Utearealene skal etableres der solforholdene er best. I plansaker med boliger skal det legges 

ved sol- og skyggediagram som viser forholdene både før og etter utbygging for minst disse to 

tidspunktene: 

§ kl. 15.00 ved vårjevndøgn 

§ kl. 18.00 ved sommersolverv 

Ved begge disse tidspunktene skal det være sol på minimum 50 prosent av uterommet. 

Medvirkning 

Kommunen kan kreve at brukerne, særlig barn og unge, inviteres til å uttale seg om 

utformingen av felles uterom og lekeplasser, og også medvirke til utformingen. 

4. Krav til dokumentasjon 

Maksimalt tillatt antall boliger skal være angitt i alle saker. Arealkravet for uterommet iht 

§ 1 skal regnes ut og vises i planmaterialet. For større prosjekter skal det i plansaker 

ligge ved en illustrasjonsplan, i byggesaker en utomhusplan. Planene skal vise entydig 

hvordan areal- og kvalitetskravene er oppfylt, og skal være mål- og høydesatt med angivelse 

av terrenghøyder og -behandling, veger og parkeringsplasser. Planene skal også vise 

bebyggelse med innganger og vegetasjon, avgrensing av areal for lek for små og større barn 

og for sittegrupper, samt prinsipper for materialbruk. 

Utomhusplan skal godkjennes av kommunen før rammetillatelse gis. Opparbeiding av 

alle uterom skal sikres ved rekkefølgebestemmelser i arealplaner. Uterom skal være 

opparbeidet før ferdigattest gis. 

96

1.10. Bestemmelser for den ubebygde del av tomten (pbl § 11.9, punkt 5) 

I reguleringsplaner og ved søknad om byggetillatelse, skal det gjøres rede for plassering 

av de anlegg som er nevnt i § 69, punkt 1. I den grad behovet er dekket på tilstøtende 

areal, må dette dokumenteres. 

1. I reguleringsplaner og ved søknad om byggetillatelse skal det ligge ved en plan i 

bestemt målestokk for utforming av ubebygd areal. Den skal vise utforming 

av forstøtningsmurer, sikringsgjerder, terrassering, planering, beplantning, 

søppeloppbevaring, kjøre- og gangveger og avkjørsler til offentlig veg, samt 

oppstillingsplasser for biler og sykler. 

2. Etter at planen er godkjent av kommunalstyret for byutvikling, plikter eieren/festeren å 

opparbeide arealet i overensstemmelse med planen. Opparbeidingen av utomhusanlegg 

skal normalt ferdigstilles samtidig med bebyggelsen og senest første vekstsesong etter 

ferdigstilling. 

1.11. Bestemmelser om parkering (pbl § 11.9, punkt 5) 

1. Næringsvirksomhet (se temakart for soneavgrensing på arealplankartet) 

I arealplaner og i bygge- og delesaker skal det avsettes plass for biler og sykler i samsvar 

med tabellen under. Det skal være regulert inn plass til overdekket/innelåst 

sykkelparkering på egen grunn. 

Type 

SONE 1 

Utvidet 

sentrumsone, 

Paradis og 

Jåttåvågen 

SONE 2 

Hovedakser for kollektivtrafikk 

(influensområde 300 og 500 

meter), inkludert bydelssentra 

og universitetet 

97 

SONE 3 

Ytre 

Bil 0,9 Maks. 1,2 Min. 1,0 

Sykkel Min. 3,0 Min. 2,0 Min. 1,5 

For Stavanger sentrum gjelder krav om frikjøp for bilparkering. Ved frikjøp gjelder 0,9 

parkeringsplasser pr 100m 2 som fastkrav. 

2. Boligbebyggelse 

I arealplaner og i bygge- og delesaker skal det avsettes plass for biler og sykler i samsvar 

med tabellen under. Det skal være regulert inn plass til overdekket/innelåst 

sykkelparkering på egen grunn. 

BIL: Parkeringsplasser pr bolig Beboere Gjester Sum 

Individuell parkering 1 1 2 

Boliger med felles gjesteparkering 1 0,2 Maks. 1,2 

Boliger i Stavanger sentrum 

(avgrensing definert i arealplankartet) 

med felles parkeringsanlegg 

Antall parkeringsplasser pr 100 m 2 

0,75 0,1 0,85 

For Stavanger sentrum gjelder krav om frikjøp for bilparkering.

SYKKEL: 

Parkeringsplasser 

pr bolig 

Sentrum Utenfor sentrum 

Individuell parkering Min. 4 Min. 4 

Felles parkering Min. 2 Min. 3 

3. Annen bebyggelse 

Parkeringskrav for offentlige anlegg som skoler, barnehager, kirker, sykehjem og 

idrettsanlegg vurderes spesielt og fastsettes av kommunalstyret for byutvikling i hvert 

enkelt tilfelle. Tilsvarende gjelder for nærbutikker i sone 3. 

Retningslinjer om parkering 

1. Ved all reguleringsplanlegging skal parkering planlegges samlet og primært være løst i 

fellesanlegg. Ved planlegging av fellesanlegg for sambruk mellom bolig og næring, skal 

det vurderes lavere parkeringsdekning enn normene for bolig og næring til tilsier sammen. 

Parkeringsanlegg skal i størst mulig grad plasseres slik at gangavstanden fra bebyggelse 

til kollektivholdeplass er kortere eller like lang som avstanden mellom bebyggelse og 

parkeringsanlegg. 

2. Ved utbygging av nye områder skal parkering primært være løst i fellesanlegg som legger 

til rette for sambruk. Disse fellesanleggene skal vurderes lagt under bakken. 

1.12. Bestemmelse om ladestasjoner for elbil (pbl § 11.9, punkt 5) 

Ved alle større utbyggingsprosjekter skal det tilrettelegges for ladestasjoner for elbiler. 

Disse skal utgjøre minimum treprosent av den samlede parkeringsdekningen. 

1.13. Bestemmelser om støy (pbl § 11.9, punkt 6) 

Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) 

skal legges til grunn ved planlegging og bygging til støyfølsom bruk (boliger, sykehus, 

pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager) og støyende virksomheter. 

1. Områder utenfor gul og rød hensynssone for støy: 

Ved planlegging og oppføring av ny bebyggelse til støyfølsomt bruk som ligger tydelig 

utenfor rød og gul hensynssone for støy, behøves ikke støyfaglig utredning. 

Dersom det aktuelle området er utsatt for støy fra andre støykilder som gir grunn til å tro 

at grenseverdiene for gul støysone overskrides, skal det likevel utarbeides en støyfaglig 

utredning. 

2. Gul hensynssone for støy: 

For byggeområder som ligger i gul støysone, skal det i plan- og byggesaker utarbeides 

en støyfaglig utredning før området kan utnyttes til støyfølsom bruk. Utredningen må 

dokumentere at krav vedrørende innendørs støynivå iht. teknisk forskrift oppnås. 

3. Rød hensynssone for støy: 

I rød støyhensynssone tillates ikke oppført ny bebyggelse til støyfølsom bruk. Dette kravet 

kan avvikes hvis en utreding og planbehandling viser at støykravene vil bli ivaretatt. 

Gjenoppbygging, ombygging og utvidelse av bebyggelse til støyfølsom bruk kan tillates, 

men ikke slik at antall enheter økes. 

98

4. Utendørsarealer til støyfølsom bruk: 

Utendørsarealer i brukshøyde (ca to meter) skal være lavere enn grenseverdien for gul 

støysone. Uterom med en høyere støybelastning skal ikke regnes med i samlet uterom og 

lekearealer i henhold til arealkrav i uteromsnormen. 

5. Friområder: 

Hvis en etablering av støyende virksomhet fører til at friområder får en økt støybelastning, 

skal friområdet støyskjermes. Støyskjermingen skal føre til at den totale støybelastningen 

for friområdet reduseres. 

6. Støyskjerming - utforming og absorbering: 

Avbøtende tiltak mot støy velges i arealplan. Tiltakets plassering, materialbruk og 

utforming skal ta hensyn til landskap og bebygde omgivelser, og oppføres med robuste 

materialer. Alle støyskjermer skal være mest mulig absorberende. Dette må imidlertid 

veies opp i mot støyskjermens visuelle utforming. 

Retningslinjer om støy 

1. Gul hensynssone for støy: 

Minst halvparten og minimum ett av soverommene skal ha vindu mot stille side. 

Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon. 

Stille side skal også være skjermet fra eventuelt andre støykilder. 

2. Rød hensynssone for støy: 

Dersom det tillates etablert boliger, skal retningslinje 1 gjelde med hensyn til 

funksjonsplassering og balansert ventilasjon. 

1.14. Bestemmelser om miljøprofil ved nybygg og rehabilitering (pbl § 11.9, punkt 6) 

Kvalitetsprogram 

1. Alle byggeprosjekter skal planlegges med optimale løsninger for å ivareta miljømål. 

2. Ved utvikling av nye bygninger skal det utarbeides kvalitetsprogram som skal sikre optimale 

løsninger i forhold til miljø. Kvalitetsprogrammet skal være tilpasset hver enkelt utbygging. 

For utbyggingsprosjekter med færre enn femti boliger eller under 5000 m² BRA kan 

kommunen godkjenne et forenklet kvalitetsprogram. 

3. Kravet om å utarbeide kvalitetsprogram gjelder både for kommunale og private utbyggingsprosjekter. 

Kommunen som planmyndighet må formulere aktuelle kravsspesifikasjoner 

som sikrer at miljømål ivaretas, og det enkelte kvalitetsprogrammet skal beskrive hvordan 

miljømål ivaretas gjennom dokumentasjon av tekniske og organisatoriske løsninger. 

Retningslinjer om miljøprofil ved nybygg og rehabilitering 

Nybygging og ombygging, generelt 

1. Det skal brukes energikilder som medfører lavest mulig utslipp og på sikt utfasing av 

klimagasser. 

2. Følgende energiløsninger og –tiltak basert på fornybar energi skal prioriteres: 

- Varmepumpeanlegg som utnytter lokale varmeressurser (jordvarme, fra sjøvann mv). 

- Lavverdig energi skal velges til oppvarming av bygningsmasse og tappevann. 

- Legge til rette for energifleksible løsninger, som for eksempel vannbåren varme. 

3. Alle nybygg skal som minimum tilfredsstille energiklasse B. 

4. Alle bygningsmaterialer skal være miljøvennlige. 

5. Stavanger kommune skal stille krav om passivhusstandard gjennom utbyggingsavtaler, 

samt gjennomførings- og kjøpsavtaler. 

99

1.15. Bestemmelser for estetikk, identitet og landskapstilpassing (pbl § 11.9, punkt 6) 

1. Siktlinjer 

Bebyggelsen skal ikke sperre for viktige siktlinjer i byen. Det skal særlig tas hensyn til 

siktlinjer mot sjø, gater, parker og grøntdrag. 

2. Landskap 

Bebyggelsen skal underordne seg betydningsfulle enkeltbygninger, byens silhuett og 

viktige landskapstrekk som byens høydedrag, skrentene, strandsonen og det åpne 

jordbrukslandskapet. Fjernvirkningen, sett fra sjøen og sentrale standpunkt på land, skal 

dokumenteres. 

3. Bygde omgivelser 

Bygninger og anlegg skal utformes i samspill med de bygde omgivelsenes karakter og 

form. Bebyggelsen skal ha en helhetlig form- og volumoppbygging og fremme gode gate- 

og uterom. Det skal legges særlig vekt på tiltakets form, skala, fasade og materialvalg, slik 

at gate- eller plassrommet blir understreket og forsterket. 

Der man ønsker at nye byggetiltak skal skape visuelt tydelige bymessige uterom, skal det 

reguleres inn byggelinjer som fastsetter fasadeliv. 

3. Parkering 

Parkering på tak av bygning tillates som hovedregel ikke. Parkeringsrampe skal etableres 

som en integrert del av bygningsvolumet. Parkeringsareal på bakken skal differensieres 

gjennom bruk av grøntarealer og vegetasjon. 

1.16. Bestemmelser om antennemaster og anlegg for mobile kommunikasjonsnett 

(pbl § 11.9, punkt 6) 

1. Stavanger kommune krever at operatører utarbeider en samlet plan for utbygging av 

antennemaster og tilhørende tekniske anlegg. Planen skal vise omfang og plassering av 

planlagte anlegg, sett i forhold til eksisterende anlegg. Alle nye plasseringer av anlegg 

skal visualiseres og dekningsgraden dokumenteres. Dette gjelder også utskifting av 

eksisterende master. 

Planen skal bidra til å sikre at enkeltavgjørelser kan sees i sammenheng, slik at 

kommunen kan ivareta en helhetlig forvaltning. 

Retningslinjer om antennemaster og anlegg for mobile kommunikasjonsnett 

1. Plassering skal ikke forekomme i friområder, vernede og naturbeskyttede områder, 

strandsonen og i/på bevaringsverdige områder eller bygninger. 

2. Antennemaster skal stilles til rådighet for andre antenneformål så langt dette er mulig. 

Utskifting av eksisterende master skal være hovedregel fremfor anlegg av nye master. 

3. Mobilmaster, antenner og tilhørende anlegg skal gjennom utforming, fargebruk og 

avskjermende beplantning tilpasses bybilde, landskap og eksisterende arkitektur best 

mulig. Det stilles krav til høy arkitektonisk kvalitet i utforming av anlegg og omgivelsene. 

Teknikkrom plasseres så vidt det er mulig i eksisterende bygninger. 

1.17. Bestemmelser om kulturlandskap (pbl § 11.9, punkt 6) 

1. Kulturhistorisk verdifulle landskap, med høy konsentrasjon av spor etter tradisjonell 

landbruksdrift, skal bevares for å opprettholde helhetsopplevelsen. 

2. Åkrer, slåtteenger, beitemarker, lyngheier og lauvingslier, steingarder, bakkemurer, veier, 

stier og andre fysiske spor etter tradisjonell landbruksdrift skal bevares. 

3. Nybygg på gårdsbruk skal tilpasses landskap, topografi og eksisterende bebyggelse. 

4. I vurdering av søknad om nydyrking skal det tas hensyn til om denne vil endre eller 

forringe landskapskvalitetene i området. 

5. I områder som omfattes av illustrasjonskart for kulturlandskap i kommunedelplanen for 

kulturminner, skal det foreligge stedsanalyse som grunnlag for vurderingen av tiltak etter 

plan- og bygningsloven. 

100

1.18. Bestemmelser om brygger og naust (pbl § 11.9, punkt 6) 

1. Landskapstilpassing 

I forbindelse med bygging av naust eller brygger skal det som hovedregel ikke graves, 

sprenges eller fylles opp slik at opprinnelig terreng forstyrres. Der det er mulig, skal 

nødvendig fundamenteringer finne sted ved peling eller punktfundament. 

2. Plassering og størrelse 

Naustene skal oppføres med en enkel bygningskropp. Naust kan oppføres enkeltvis 

eller i grupper, og kan legges i eiendomsgrense. Nye naust skal tilpasses eksisterende 

terreng. Ved fornying eller gjenoppbygging skal nye naust normalt ha samme plassering 

og størrelse som opprinnelig bygning. Det samme gjelder fornying eller gjenoppbygging 

av brygge. Naust skal ikke ha grunnflate større enn 30 m 2 og mønehøyde kan være på 

maksimalt fem meter målt fra topp ferdig gulv. 

3. Materialbruk 

Nye brygger skal være i tre eller naturstein, og i dimensjon tilpasset omgivelsene. Nye 

naust skal utføres med materialer i tre eller naturstein. Tegl eller skifer skal benyttes til 

taktekkingsmateriale. 

4. Utforming 

Naust skal ha sadeltak med takvinkel mellom 30 og 40 grader. Overgang mellom tak 

og vegg skal utformes med vannbord og vindskie. Naust skal ha treporter i en enkel 

utførelse, dører med glassfelt tillates ikke. Naustene kan ha maksimalt tre stk vinduer på 

inntil 0,75 m² karmmål. Vinduene skal plasseres slik at de visuelt ikke framstår som et 

samlet vindusfelt. 

1.19. Bestemmelser om tiltak i enhetlige områder (pbl § 11.9, punkt 6) 

Enhetlige områder er der bebyggelsen inngår i en sammenheng og er utformet med sikte 

på å oppnå et helhetlig arkitektonisk uttrykk. Dette gjelder særlig enhetlige boligområder. 

1. Områdets enhetlige uttrykk skal opprettholdes. 

2. Nye tiltak som påvirker bygningenes karakter kan kun tillates dersom løsningen framgår 

av plan. Dette gjelder alle tiltak som berører fasade og tak, påbygg, tilbygg, garasjer, 

carporter, hageboder og lignende. 

1.20. Bestemmelser om trehusbyen (pbl § 11.9, punkt 7) 

1. Kvartalsstruktur, gateløp, parker, hageareal og verdifulle trær skal bevares. 

2. Alle byggearbeider som berører bygningers utseende, herunder tak, skal byggemeldes. 

Som grunnlag for behandling skal det redegjøres for nødvendigheten av tiltakene. Det 

skal beskrives hvordan endringen forholder seg til bygningenes opprinnelige stiluttrykk og 

utseende. Forhold til nabobebyggelse skal framgå av situasjonsplan og fasadeoppriss. 

3. Originale bygningselementer som vinduer, dører, gerikter, fasadekledning og taktekkings- 

materiale, skal bare fornyes når disse ikke lenger tilfredsstiller rimelige tekniske krav, eller 

er så skadet at reparasjon er uaktuelt. 

4. Ved nødvendig fornyelse skal bygningselementer tilpasses husets opprinnelige byggestil 

og materialbruk. Det gjelder særlig vindustyper, ytterdører, gerikter og annet fasadeutstyr, 

fasadekledning og taktekkingsmateriale. 

5. Tilbygg skal tilpasses eksisterende bebyggelse og underordnes denne. Tilbygg kan gjerne 

gis en moderne utforming. Tilsvarende gjelder nybygg. 

6. Ny altan eller veranda skal bare anlegges i tilknytning til hus hvor den inngår som et 

naturlig stilhistorisk element. Uteplasser bør primært arrangeres på bakkeplan. 

7. Murer, gjerder, portstolper, utendørsbelysning og utvendig belegg skal med hensyn 

til utforming og materialvalg være i tråd med opprinnelig eller dominerende formtradisjon i 

området. 

101

2. Tematiske bestemmelser og retningslinjer 

Tematiske bestemmelser og retningslinjer: Bebyggelse og anlegg 

2.01. Bestemmelse om boligområde på Kalhammaren øst (pbl § 11.10) 

1. Det skal reguleres en hovedturveg gjennom området. 

2.02. Bestemmelser om områder for idrettsanlegg (pbl § 11.10) 

1. Gjennom idrettsområdene skal det etableres turveger og turdrag som binder friområdene 

sammen. 

2.03. Bestemmelser om brygge- og naustområder (pbl § 11.10) 

1. Områdene anses som fullt utbygd. Dette gjelder ikke der plassering av nye naust/brygger 

er spesifikt markert i gjeldende reguleringsplan. 

2. Generelle bestemmelser for brygger og naust, sammen med gjeldende reguleringsplan, 

legges til grunn for endringer av eksisterende brygger og naust. 

3. Dersom det i saksbehandlingen avdekkes manglende samsvar mellom generelle 

bestemmelser og plan, må primært planen vurderes endret. 

4. Det skal ikke tillates endringer av naturlig terreng ut over det som er nødvendig for bruken 

til lagring av båter, med mindre dette er spesifikt tillatt i gjeldende reguleringsplan. 

5. Der tur- eller gangveg ikke er vist i gjeldende reguleringsplan, skal tiltak som kan forhindre 

etablering av en slik forbindelse ikke tillates. 

2.04. Bestemmelser om etablering av handel (pbl § 11.10) 

1. Detaljhandel skal lokaliseres i senterområder slik de er definert på plankartet og innenfor 

de rammene for m2 BRA som er gitt i tabellen under. 

Arealrammer for handel skal løpende vurderes i forhold til byutvikling og utviklingen av 

handelen generelt, og tas opp til behandling hver gang kommuneplanen rulleres. 

Bydel Senter Type senter m² BRA detaljhandel 

Kommunen 

Stavanger 

Sentrum 

Regionalt senter 

Bydelssenter 

for bydelene 

Eiganes- Våland og 

Storhaug 

102 

Fri etablering 

Hundvåg Hundvågkrossen Bydelssenter 10.500 

Tasta Tastarustå Bydelssenter 10.000 

Madla 

Eiganes 

- Våland 

Madlakrossen Bydelssenter 30.000 

Kverntorget Lokalsenter 4.500 

Storhaug Tinnfabrikken Lokalsenter 4.000 

Hillevåg 

Hinna 

Hillevåg torg Bydelssenter 40.000 

Tjensvollsent Lokalsenter 1.500 

Jåttåvågen Bydelssenter 10.000 

Gauselsenteret Lokalsenter 2.300 

2. Nærbutikker med dagligvareprofil og et forretningsareal på inntil 1.000 m² BRA kan 

etableres i tilknytning til boligområder utenfor sentre. Avstand mellom nærbutikker og 

mellom nærbutikker og bydels- og lokalsentrene skal være minst 800 meter.

3. Handel med plasskrevende varer kan etableres i regulerte forretningsområder på Forus, 

utenfor influensområdet for kollektivtrafikk. 

2.05. Bestemmelse om kjøpesenter Forus vest (Tvedtsenteret) (pbl § 11.10) 

1. Det tillates handel med totalt inntil 15.000 m2 BRA salgsareal. 

Retningslinjer for sentrene 

1. Senterområdene er avgrenset i kommuneplanen. Senterstrukturen består av Stavanger 

sentrum og bydels- og lokalsentre. 

2. Kommunale og regionale funksjoner som dekker behov for hele befolkningen skal 

fortrinnsvis ligge i Stavanger sentrum og sentrumsnære områder. 

3. Offentlige og private servicefunksjoner skal fortrinnsvis knyttes til bydels- og lokal- 

sentrene. Det kan være forsamlingslokaler, ungdomshus, helsestasjon, lege, tannlege, 

fysioterapi, fritids-, kultur- og idrettstilbud, bibliotek, postkontor med mer. Det kan også 

vurderes å plassere dag- og eldresenter eller andre pleie- og omsorgsinstitusjoner i 

tilknytning til sentrene. 

4. Det skal legges til rette for annen næringsvirksomhet og for boliger i sentrene. 

5. Det skal være anlegg for lek. 

6. Sentrene skal være konsentrert og ikke større enn at det sikres korte avstander og god 

oversikt. 

7. Interne gater og plasser skal forbeholdes fotgjengere og opparbeides med høy standard. 

8. Første etasje skal forbeholdes handel og publikumsrettet service. 

9. Sentrene skal ha oversiktlige atkomstforhold og felles kundeparkering, gjerne i 

flerplansanlegg /parkeringshus. 

10.Sentrene skal ligge ved hovedkollektivnettet, og busstopp skal ligge i eller i tilknytning til 

senteret. 

2.06. Bestemmelser om mobilitetsplan (pbl § 11.10) 

1. Ved etableringer av virksomheter over 50 ansatte eller utbyggingsprosjekter større 

enn 1.000 m² BRA, skal det utarbeides mobilitetsplan for den samlede transporten som 

virksomheten skaper. Kravet skal også dekke søknad om bruksendring. 

2. Mobilitetsplanen skal inneholde dokumentasjon på /vurdering av: 

− Antall ansatte 

− Besøksintensitet 

− Omfang av vareleveranse og eventuelt godstransport. All transport inn og ut av 

virksomheten (personreiser til/fra jobb, reiser i arbeid, besøksreiser, varelevering, 

godstransport) 

− Fordeling av transporten gjennom døgnet. 

− Fordeling av virksomhetens samlede transport per transportmiddel 

− Tilrettelegging for ønsket reisemiddelfordeling 

3. Eventuell konsekvensutredning, skal alltid omfatte mobilitetsplan. 

Retningslinjer om lokalisering av virksomheter 

1. Arbeids- og besøksintensive virksomheter skal lokaliseres innenfor følgende 

influensområde (se temakart for Hovedkollektivnett på plankartet): 

a) primært innenfor 1000 m fra Stavanger stasjon, samt innenfor 500 m-sonen langs 

kollektivakse sør, inkludert bybaneakse gjennom Forus. 

b) sekundært kan slike virksomheter plasseres innenfor 500 m fra lokale knutepunkter 

(sammenfaller med bydelssentrene Madlatorget, Tastarustå og Hundvågkrossen), samt 

innenfor 300 m-sonen langs de øvrige hovedkollektivtraseer. Ved etablering her stilles det 

krav om parkeringsnormen som gjelder parkeringssone 1. 

2. I nye planer skal industri- og lagervirksomheter ikke plasseres i områdene beskrevet i 

punkt 1a. 

103

Tematiske bestemmelser og retningslinjer: Samferdsel og teknisk infrastruktur 

2.07. Bestemmelse om Fv 44 og Rv 509, kollektiv og sykkel (pbl § 11.10) 

1. Rv 509 og Fv 44 skal gi ha egne felt for kollektivtransport og eget tilbud for syklister. 

Retningslinjer for kollektivtraseer 

1. Langs hovedårene for kollektivtrafikk (temakart) skal buss/bybane sikres full framkom- 

melighet gjennom egne felt eller andre tiltak for kollektivprioritering. 

2. Syklister skal sikres god og sikker framkommelighet langs de samme hovedårene. 

2.08. Bestemmelser om stoppesteder for kollektivtrafikk og kollektivknutepunkter 

(pbl § 11.10) 

1. Kollektivknutepunkter og stoppesteder for buss/bybane skal ivareta tilgjengelighet for alle 

brukergrupper, med utforming i henhold til krav om universell utforming. 

2. For alle bussholdeplasser skal det avsettes plass for leskur med minimumsstørrelse 

4,0 X 2,5 meter. Ved kollektivknutepunkt skal det avsettes areal for doble leskur, 

sanntidsinformasjon og sykkelparkering 

2.09. Bestemmelse om sykkelstamveg (pbl § 11.10) 

1. Det skal sikres areal og påkoblingspunkter for en sykkelstamveg langs E39 fra Stavanger 

sentrum til Forus. 

2.10. Bestemmelser om sykkelruter (pbl § 11.10) 

1. Sykkelvegnettet skal planlegges ut fra de to standardene hovedrutenett og bydelsnett. 

2. Ved bygging av nye sykkelveger og ved forbedring av eksisterende vegnett, skal et 

ensartet system og en helhetlig standard tilstrebes. 

Tematiske bestemmelser og retningslinjer: Grønnstruktur 

2.11. Bestemmelser om grønnstruktur (pbl § 11.10) 

1. Det skal sikres god og sammenhengende kontakt innenfor og mellom friområdene. 

2. All opparbeidelse og skjøtsel skal skje på måter som ivaretar landskapets karakter og 

egenart. 

3. Vegetasjon skal være naturlig og stedegen. 

4. Biologisk mangfold skal ivaretas, og det skal legges stor vekt på sikre grunnlag for 

biologisk mangfold. 

Nye utbyggingsområder: 

5. Minste bredde på hovedgrøntdrag er 40 meter. Unntaksvis kan bredde ned til 20 meter 

tillates på kortere strekninger hvor bebyggelse, o.a. ikke gjør 40 meter bredde mulig. 

6. Største avstand mellom bolig og sikker atkomst til nære turområder skal være 500 meter 

Friområde ved Madlatuå: 

7. Militær øvingsaktivitet, inkludert øvelseskyting på eksisterende baner, kan finne sted ved 

Madlatuå, så lenge aktiviteten er betinget av forsvarets tilstedeværelse i Madlaleiren. 

Retningslinjer om grønnstruktur 

2. Anlegg og installasjoner i de grønne områdene skal ha lavest mulige livsløpskostnader. 

Kommunen skal investere med sikte på lavest mulig driftskostnader ved at anlegg og 

installasjoner skal være vakre og robuste, og med lite behov for vedlikehold. 

Skjøtsel av turområder: 

3. Skjøtsel skal som hovedprinsipp ta sikte på å utvikle et sterkt og mangfoldig naturpreg. 

4. Anlegg skal skjøttes slik at de tilfredsstiller funksjonelle og sikkerhetsmessige behov, og 

fremmer trivsel for mennesker, dyre- og fugleliv. 

Natur og biologisk mangfold: 

5. Det skal lages skjøtselsplaner for alle større kommunalt eide naturområder i løpet av 

planperioden. 

104

6. Økt innsats i landskapskjøtsel skal finansieres i kommende rulleringer av handlings- og 

økonomiplaner. 

7. Viktige naturtyper skal sikres gjennom riktig skjøtselsarbeid. 

8. Inngrep skal unngås i områder som er kategorisert som svært viktige (A) i Stavanger 

kommunes naturdatabase. Dersom tiltak likevel er nødvendig, skal det utløse en plikt til 

å gjennomføre en detaljert kartlegging av det biologiske mangfoldet innenfor området i 

forkant av tiltaket. Tiltaket skal tilpasses slik at en unngår at naturverdier forringes. 

2.12. Bestemmelser om turveger (pbl § 11.10) 

1. Turvegnettet i Stavanger er vist på arealplankartet: 

2. Hovedturvegene ligger langs østre og vestre kystlinje og sentralt i nord/sør-retning. 

3. Lokale turveger består av turvegnettet som er registrert i friluftskartet for Stavanger. 

4. Turforbindelser er i hovedsak gang- og sykkelveger eller lokalveger som er asfaltert. 

5. Grønne spaserdrag går gjennom boligområder i den utbygde byen. 

6. Turvegene skal opparbeides med visflate (synlig overflate) 2 - 2,5 meter og 

reguleringsbredde 3 meter, og skal opparbeides med grusdekke. Grusdekket skal 

ha riktig kvalitet (siktekurve) som sikrer universell utforming, spesielt med tanke på 

framkommelighet for bevegelseshemmede. 

7. Turforbindelser og grønne spaserdrag kan ha annet dekke enn turvegene, men det 

skal framgå av vegutformingen at disse to kategoriene turveger er en del av turvegnettet i 

Stavanger. 

8. Alle turveger skal tilfredsstille prinsippet om universell utforming. Stigningsforhold skal 

også være tilpasset det eksisterende terrenget. Deler av turvegnettet vil derfor kun være 

tilgjengelig med motorisert rullestol, og informasjon om stigningsforhold må skiltes. 

9. Vegens sideareal inngår som del av hovedturvegene. Her skal det tilrettelegges for 

opphold og rasting. Benker, bord og avfallsbeholdere skal plasseres langs vegen som en 

del av anlegget, og skal tilfredsstille prinsippet om universell utforming. 

10. Det skal tilrettelegges for bademuligheter der vegen ligger i tilknytning til vann og sjø. 

11. Turveger som inngår i det kommunale gang- og sykkelvegnettet skal ha parkbelysning. 

Turveger i landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder): 

12. Turveger i landbruksområder skal inngjerdes. 

13. Krav til opparbeidelse defineres forøvrig i bruksavtaler som inngås. 

14. Allmennheten skal ha god adgang til LNF-områder for å øke effekten av områdene som 

supplement til de nære turområdene. 

Turveger i strandsonen: 

15. Manglende lenker i hovedturdragene langs strandsonen er vist på plankartet. Fra 

Bjergsted over Kalhammaren til Dusavik skal det etableres ny turveg som forlengelse av 

turvegen langs østre kystlinje. 

Turveger gjennom idrettsområder: 

16. Grøntdrag med turveger skal gå gjennom idrettsanleggene med en korridorbredde på 

minimum 10 meter. 

Tematiske bestemmelser og retningslinjer: LNF-områder 

2.13. Bestemmelser om boliger i LNF-områder (pbl § 11.11) 

1. Eksisterende lovlig fradelte og bebygde boligeiendommer i LNF-områder inngår i planen. 

2. Erstatningsboliger, tilbygg og påbygg på eksisterende lovlig etablert bolig kan tillates 

inntil BRA 160 m² 

3. Maksimal gesimshøyde skal være 4,7 meter og maksimal mønehøyde 7,7 meter målt fra 

gjennomsnittlig planert terreng 

4. Bebyggelse skal ha saltak. 

5. Nye boliger og etablering av flere boenheter tillates ikke. 

105

3. Bestemmelser og retningslinjer knyttet til hensynssoner 

3.01. Retningslinjer til hensynssoner for bevaring av naturmiljø (pbl § 11.8 c) ) 

Tjuvholmen, Majoren, Plentingen, Skeieholmen, Svartaskjeret, Ormøyholmen: 

viktige hekkeplasser for sjøfugl 

− land- og vannarealene skal forvaltes på en måte som sikrer områdets fugleliv. 

− skjøtsel av området skal tilpasses hekkende fuglearter. 

− alle tekniske inngrep, unntatt sjømerker, skal unngås. 

− området skal ikke tilrettelegges for opphold eller ilandstigning. 

− ferdsel i hekkesesongen må unngås. 

Hestnes: våtmarksområder og viktige beite- og rasteområder for trekkfugl 

− dyrelivet i området skal ikke forstyrres. 

− land- og vannarealene skal forvaltes på en måte som sikrer områdets fugleliv. 

− alle tekniske inngrep skal unngås; masseuttak og utfylling i sjø- og landarealer 

skal ikke forekomme. 

− strandsonen skal ivaretas; utfylte arealer skal vurderes tilbakeført til tilnærmet 

naturtilstand. 

− området skal ikke tilrettelegges for opphold eller ilandstigning; eksisterende turveger 

skal vurderes beholdt. 

Austre Åmøy: våtmarksområder og beite- og rasteområder for trekkfugl 

− land- og vannarealene skal forvaltes på en måte som sikrer områdets vegetasjon og 

fugleliv. 

− områdets helhetlige kulturlandskap skal opprettholdes. 

− nye tekniske inngrep skal unngås; det tillates ingen inngrep som endrer terreng- eller 

vegetasjonstype i området; dette gjelder også nydyrking, gjødsling og drenerende tiltak. 

− strandsonen skal ivaretas; utfylte arealer skal vurderes tilbakeført til tilnærmet 

naturtilstand. 

Store Stokkavatn - Madlaforen: våtmarksområder og beite- og rasteområder 

for trekkfugl 

− land- og vannarealene skal forvaltes på en måte som sikrer områdets dyre- og fugleliv; 

bekkedragets kantsoner skal ivaretas. 

− viktige frilufts-, natur- og landskapsverdier skal ivaretas og skjøttes. 

− tilsig av næringsstoffer til Møllebekken må ikke forekomme. 

− områdets betydning for sammenhengende grønnstruktur skal ivaretas. 

Langøy og Sandøy-arkipelet: særlig verdifullt natur- og kulturlandskap 

− nye tekniske inngrep skal unngås; inngrep som endrer terreng- eller vegetasjonstype i 

området skal unngås; dette gjelder også nydyrking, gjødsling og drenerende tiltak. 

− det kan tilrettelegges for enkelt friluftsliv, unntak for Sandøy nord. 

− Land- og vannarealene skal ivaretas og skjøttes på en måte som ivaretar områdets 

landskapsverdi, vegetasjon, dyre- og fugleliv. 

− kulturlandskapspreget skal opprettholdes. 

Resnes ved Hålandsvatnet: særlig verdifullt natur- og kulturlandskap 

− området skal skjøttes på en måte som ivaretar områdets landskapsverdi, vegetasjon, 

dyre- og fugleliv. Kulturlandskapspreget skal opprettholdes. 

− nye tekniske inngrep skal unngås; inngrep som endrer terreng- eller vegetasjonstype i 

området skal unngås; dette gjelder også nydyrking, gjødsling og drenerende tiltak. 

− biotopforbedrende tiltak skal vurderes igangsatt. 

3.02. Retningslinjer til hensynssoner for bevaring av kulturmiljø (pbl § 11.8 c) 

Trehusbyen: 

1. Den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart og områdenes 

særpregede miljø skal sikres og videreutvikles, jf. generelle bestemmelser for trehusbyen. 

Kulturhistorisk havnelandskap 

1. Innenfor hensynssonen skal minnene etter sjørelaterte næringer framstå som et 

sammenhengende lesbart historisk kulturmiljø. 

106

2. Nye tiltak innenfor området skal utformes slik at de viderefører tradisjonelle byggemetoder 

i bygg og anlegg tilknyttet det maritime miljøet, og ellers sikrer sammenhengen mellom de 

ulike elementene i det kulturhistoriske havnelandskapet. 

3.03. Retningslinjer til hensynssoner for båndlegging etter naturvernloven (pbl § 11.8 d) 

To områder er båndlagte naturreservater etter naturvernloven: 

− Gauselskogen (edelløvskog) 

− Litle Marøy (fuglereservat) 

3.04. Retningslinjer til hensynssoner for båndlegging etter kulturminneloven (pbl § 11.8 d) 

Områdene er fredet i henhold til vedtak gjort etter lov om kulturminner, og omfatter 

fornminner og bygninger. 

Søknad om tiltak som berører disse områdene skal forelegges Rogaland fylkeskommune 

v/fylkeskonservator. 

3.05. Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner for felles planlegging (pbl § 11.8 e) 

Bestemmelse som gjelder alle områdene nedenfor: 

− Eksisterende bygningsmessige og naturgitte kvaliteter skal sikres og innarbeides i en 

helhetlig plan. 

Madla-Revheim: 

− Bestemmelse: Området skal planlegges for blandet formål 

(bolig, næring, offentlig med mer). 

Forusstranda nord: 

− Bestemmelse: Området skal planlegges for næring eller blandet formål. 

− Bestemmelse: Det tas stilling til rekkefølgekrav i forbindelse med flytting av asfaltverket 

og etablering av turdrag i strandsonen. 

Dusavik II: 

− Bestemmelse: Området kan reguleres til følgende formål: næring, idrett og friområde 

med turforbindelse 

− Retningslinje: Området skal reguleres til energirelaterte industri- og lagerbedrifter med 

tilhørende kontorer. 

− Retningslinje: Maksimum 15 prosent av utbyggingsarealet (BRA) i utbyggingsprosjekter 

i området skal tillates for kontorformål. 

Forusstranda sør 

− Bestemmelse: Området skal reguleres til boligformål. Friområde sikres med 

hovedturveg langs sjøen. 

Sølyst 

− Bestemmelse: Område skal reguleres til boligformål og friområde. Drift av gartneri 

tillates opprettholdt. 

Kalhammarvigå 

− Bestemmelse: Området tillates regulert til blandet formål bolig og næring. 

− Bestemmelse: Utnyttelse må ta hensyn til lav tilgjengelighet med kollektivtransport. 

− Bestemmelse: Det skal reguleres hovedturveg gjennom området. 

− Bestemmelse: Hovedsykkelruten langs Dusavikveien (Byfjordruten) skal planlegges for 

høg standard og bygges ut på store deler av strekningen før området tas i bruk. 

3.06. Bestemmelser til hensynssone for omforming (pbl § 11.8 e) 

Området for avsetting av Ryfast-massene ved Jåttåvågen og ved Buøy 

− Området tillates tatt i bruk for plassering av massene fra utbyggingen av 

Eiganestunnelen og/eller Ryfast etter en nærmere utredet logistikk for prosjektene. 

− Områdeplanen skal avklare mengden masse som kan plasseres, og tidsavhengighet 

mellom utbygging i områdene og massedeponering. 

Paradis - området som disponeres av Jernbaneverket 

− Området kan ikke opparbeides før det er funnet annen plassering for Jernbaneverkets 

driftsanlegg. 

107

Vedtekter for skilt- og reklameinnretninger 

Vedtekt til plan- og bygningsloven § 107. Trådte i kraft 01.04.1998. Sist justert 27.03.2006. 

1.0 Alminnelige bestemmelser 

1.1 Formål 

1.11 Vedtekten skal sikre at Stavanger kommunes planer om estetisk vurdering og 

rehabilitering av våre felles omgivelser blir fulgt opp. 

1.12 Vedtekten krever at det legges vekt på forholdet til natur, omgivelser og bebyggelse. 

Arbeidet med et helhetlig uttrykk og utforming av arkitektoniske elementer, skilt, grafisk 

design, lys og fargebruk skal ha høy prioritet. 

1.2 Definisjoner 

Reklameinnretning omfatter plakater, skilt, bilder, symboler, figurer, ballonger, 

vimpler, flagg, lys, markiser, seil, transparenter som reklamerer for varer, tjenester og 

arrangementer. 

§ Reklametavle: Faste standardtavler vesentlig beregnet for oppklistring av reklame- 

plakater med tidsbegrenset varighet (board). 

§ Tilfeldig reklame: Reklameinnretning og plakater som klistres eller henges på vegger, 

stolper, gjerder mv. 

§ Variabel reklame: Reklameinnretning hvor budskapet endres mer enn én gang i 

døgnet, uansett om vekslingen skjer mekanisk, elektronisk, optisk eller på annen måte. 

§ Lysreklame: Alle typer reklameinnretninger som har lys eller er belyst. 

§ Lyskasser: Tavler med innebygd belysning, plassert mot bakgrunn eller i fri silhuett. 

§ Løsfotreklame: Flyttbare plakater, vimpler, flagg, vippeskilt, vareeksponering mv. 

§ Skilt er informasjons- og virksomhetsskilt som ikke inneholder reklamebudskap. 

§ Visuell eksponeringsflate: Flaten innenfor en tenkt omramming av ytterpunktene til 

reklameinnretningen alene eller i kombinasjon med andre reklameinnretninger som 

visuelt virker sammen. Bakgrunnsplater mv og andre markerte festeinnretninger er en 

del av eksponeringsflaten. 

1.3 Søknad 

1.31 Skilt, reklameinnretninger ol kan ikke settes opp uten at kommunen etter søknad har gitt 

tillatelse. Tillatelse kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom. 

1.32 Med unntak for lysreklame kreves ikke søknad for en enkelt reklameinnretning med 

eksponeringsflate under 0,7 m som settes opp flatt på byggverk eller innhegning, og som 

ikke bryter med bestemmelser i vedtekten. Innretninger som nevnt i første setning, og 

som har eksponeringsflate over 0,7 m² må ikke settes opp uten søknad. 

1.4 Dispensasjon 

Kommunalstyre kan gi dispensasjon fra denne vedtekt når det foreligger særlige grunner. 

2.0 Reklameinnretninger, områdehensyn 

Kommunen kan utarbeide eller kreve utarbeidet samlet skiltplan for et avgrenset område 

eller en bygning under ett. 

2.1 Generelle bestemmelser 

2.11 Lysreklame og variabel reklame må ikke oppføres, med unntak for forretningsstrøk, 

bydels- og bysentra. Lysreklame som er til sjenanse for boliger tillates ikke. 

2.2 Naturlandskap og friområder 

2.21 I naturlandskap, landbruksområder, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke 

oppføres reklameinnretninger. 

2.22 Det samme forbud som fremgår av punkt 2.21 gjelder for skilt og reklame som er rettet 

mot slike områder, dersom det virker sjenerende eller skjemmende for områdene. 

2.3 Bevaringsverdige og særpregede miljøer 

2.31 Innenfor særpregede og historisk interessante miljøer kan det bare oppføres reklamer 

som i grafisk utforming, materialbruk, utførelse og farger er underordnet og tilpasset 

miljøets karakter. Dette gjelder uansett innretningens størrelse. Det skal også tas hensyn 

108

til innbyrdes forhold og skala mellom de aktuelle skilt og reklameinnretninger. 

2.32 Reklametavler (boards) med skiftende reklame for varer, produkter og tjenester, tillates 

ikke oppsatt innenfor bevaringsverdige og særpregede miljøer. 

2.33 Skilt og reklame som retter seg mot bevaringsverdige og særpregede miljøer, tillates ikke 

dersom de virker sjenerende eller skjemmende for dette miljøet. 

2.34 Skilting langs sjøhusrekken i Vågen, Skagen 7-35, underlegges spesielle hensyn som 

følge av den byfasaden dette sammenhengende området utgjør. Det legges vekt på at 

skilting tilpasses miljøet og fasadene som en helhet. Reklame tillates ikke. 

2.4 Boligområder 

2.41 I boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på 

forretninger, kiosker o.l. kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene. 

2.42 Skilt og reklame som retter seg mot boligmiljøer tillates ikke dersom det virker sjenerende 

eller skjemmende for dette miljøet. 

2.5 Områder for forretninger og kontorer, senterområder 

Bestemmelsene i punkt 2.1 gjelder tilsvarende. ersom slike områder kommer inn under 

område for bevaring, gjelder bestemmelsene i punkt 2.3 i tillegg. 

2.6 Industriområder 

Bestemmelsene i punkt 2.1 gjelder tilsvarende. Dersom slike områder kommer inn under 

område for bevaring, gjelder bestemmelsene i punkt 2.3 i tillegg. 

3.0 Formingskriterier 

3.1 Generelt 

3.11 Skilt og reklameinnretninger skal utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn 

i seg selv og i forhold til bygningen/bakgrunnen, og omgivelsene. Skjemmende utførelse 

og farger er ikke tillatt, og kan kreves endret. 

3.12 På byggverk skal skilt og reklamer være underordnet, og harmonere med bygningens 

utforming, proporsjoner og karakter, og det skal tas hensyn til nabobebyggelse. 

Dominerende reklame tillates ikke. Skilt skal ikke være eller virke sammenhengende 

over hele eller store deler av fasaden. Farger og hovedoppdeling av fasader på bygget 

og nabobyggene skal respekteres. Skilt skal ikke strekke seg over på nabobygninger, og 

skal fortrinnsvis plasseres lavt på fasaden, normalt ikke over 1. etasje på småhus og ikke 

over vinduer i 2. etasje på større bygg. 

3.13 Skilt, reklamer ol skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene. 

3.14 I områder der reklametavler tillates, må det ikke oppføres innretninger med større 

sammenhengende areal enn 7,0 m². Ved flere tavler nær hverandre regnes den samlede 

visuelle eksponeringsflate som ett skilt. 

3.15 I industri og næringsområder hvor det er flere virksomheter, skal informasjons- og 

henvisningsskilt så langt som mulig være samlet i felles presentasjon, fortrinnsvis på 

bygning. Skilt skal ikke være dominerende. 

3.16 Frittstående reklamesøyler for skiftende reklame tillates ikke. Frittstående plakatsøyler 

beregnet for lokale oppslag skal avpasses, og stå i forhold til omgivelsene og eventuell 

annen reklame i området. Plasseringen må ta hensyn til siktlinjer og fotgjengertrafikk. 

3.2 Lysende og variabel reklame 

Skilt og reklame i form av lyskasser skal ikke benyttes. Lyskasser kan likevel tillates i 

forretningsstrøk, bydelssentre og sentrale byområder, dersom utformingen er med lukket 

front og sider, slik at bare tekst og/eller symboler gir lys. 

3.3 Skilt og reklame på bygninger og faste innretninger 

3.31 Uthengsskilt på bygninger ol skal ikke ha større bredde enn 100 cm. Fri høyde over 

grunnen skal være minst 250 cm. Framspringet må ikke være lenger ut enn at det er 

minst 50 cm fri horisontal avstand til fortauskant. 

3.32 For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt. Antallet kan 

økes for arealkrevende virksomheter og for virksomheter som disponerer flere fasader 

langs fortau eller gate. 

3.33 Skilt og reklame må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk eller gesims. Kommunen 

kan gjøre unntak for åpne lysrørskilt med frittstående bokstaver ol. 

109

3.34 Skilt og reklame på vinduer, herunder plakater, maling eller plastfolie omfattes av 

vedtekten, såfremt innretningene ikke er naturlig del av en skiftende vindusutstilling. 

3.35 Markiser skal avpasses etter bygningens oppdeling, ha samme bredde som vinduer 

og døråpninger og skal ikke være dominerende. Som hovedregel tillates ikke reklame 

på markiser. Etter en helhetsvurdering kan virksomhetens firmanavn/logo aksepteres. 

Markiser som vender mot offentlig sted skal ha fri høyde min 220cm over grunnen. 

Fremspringet må ikke være lenger ut fra veggliv enn 200cm i sentrumssonen, og slik at 

det er minst 50 cm fri horisontal avstand til fortauskant. 

3.4 Bensinstasjoner og kiosker 

3.41 Skiltvedtekten gjelder for bensinstasjoner og kiosker. 

3.42 Pumper og annet utstyr skal ha moderat merking. På pumpetak eller gesims tillates ikke 

lysende reklamebord. 

3.5 Diverse reklameinnretninger 

3.51 Tversoverreklame (over gate, plass mv) og løsfotreklame, som flyttbare innretninger for 

plakater, vimpler, flagg, vippeskilt mv tillates ikke. Unntak kan gis for helt bestemte 

områder og/eller situasjoner. 

3.52 Transparenter, seil, flaggstenger, flagg, vimpler, bannere, ballonger mv omfattes av 

vedtekten. For særlige, kortvarige tilfeller kan det gis unntak fra vedtekten. 

3.53 Arenareklame, som ikke orienteres inn mot selve området, omfattes av vedtekten. 

4.0 Pålegg om fjerning og endring 

4.1 Kommunen kan gi pålegg om å fjerne eller endre reklamer som er i strid med denne 

vedtekt. 

110

VEDLEGG: 

Oversikt over gjeldende planer og planer under arbeid 

Gjeldende planer: 

• “Stadig bedre”. Kvalitetsplan for 2007-2011, barnehage, vedtatt 2007 

• “God, bedre, best!”. Kvalitetsplan for 2007-2011, skole, vedtatt 2007 

• “Fritid på skolen”. Kvalitetsplan for 2007-2011, SFO, vedtatt 2007 

• Skolebruksplan med prosedyrer for elevinntak 2008-2014, vedtatt 2009 

• Omsorg 2025 (strategidokument), vedtatt 2008 

• Plan for psykisk helsearbeid i Stavanger kommune 2007-2010, vedtatt 2007 

• Plan for fysioterapi- og ergoterapitjenestene i Stavanger kommune (2010) 

• Boligsosial handlingsplan 2010-2015, vedtatt 2010 

• Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile i Stavanger 2007-2010, 

vedtatt 2007 

• Smittevernplan, vedtatt 2009 

• Pandemiplan, vedtatt 2009 

• Plan mot fattigdom, vedtatt 2004 

• Ruspolitisk handlingsplan 2004-2008, vedtatt 2004 

• Handlingsplan mot vold, vedtatt 2004 

• Handlingsplan mot menneskehandel, vedtatt 2007 

• Strategisk plan for samfunnssikkerhet, vedtatt 2002 

• Kommunedelplan for Sentrum, vedtatt 02.09.2005 

• Kommunedelplan for Jåttåvågen, vedtatt 11.06.2001 

• Kommunedelplan for Paradis og Hillevåg, vedtatt 2005 

• Kommunedelplan for Husabø, vedtatt 30.09.1996 

• Kommunedelplan for dobbeltsporet, vedtatt 19.01.2001 

• Kommunedelplan for kunst og kultur, Kulturbyen Stavanger 2010-2017, vedtatt 2009 

• Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og naturopplevelse, vedtatt 2009 

• Kommunedelplan for småbåthavner, vedtatt 08.12.2008 

Planer under arbeid: 

• Kommunedelplan for Jåttå nord 

• Kommunedelplan for klima og miljø 2010-2025 

• Kommunedelplan for kulturminner 2010-2025 

• Kommunedelplan for universell utforming 

• Trafikksikkerhetsplan for Stavanger 2009-2012 

• Handlingsplan for sykkel og syklister 2011-2015 

• Kommunedelplan for sykkelstamveg på Nord-Jæren 

• Kommunedelplan for parkering på Forus (interkommunal plan) 

• Barnehagebruksplan 2010 – 2016 (behandles 2010) 

• Barnehagebruksplan (kommer 2010) 

• Ruspolitisk handlingsplan (det foreligger vedtak om revisjon, oppstart i 2010) 

• Plan for psykisk helsearbeid i Stavanger kommune (revideres 2010/2011) 

• Pandemiplan 

• Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø 

De fleste planene som er vist i denne oversikten, er vedtatt eller skal vedtas av bystyret. 

111

Foto: Egil Bjørøen 

Grafisk utforming: Egil Bjørøen. Foto hvor ikke annet er angitt: Siv Egeli. Trykk: Gunnarshaug trykkeri AS 

112

trykk her

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?