trykk her

fylkesvei 44, men unntak kan komme og skal avklares i egen kommunedelplan. Trinn 1 av
bybanen kan tidligst stå ferdig i 2018. Fram til da blir det viktig å bedre busstilbudet.
I tillegg til de definerte hovedkollektivrutene,
vil det være flere kollektivtraseer som er viktig
for et godt fungerende kollektivsystem. De er
likevel ikke en del av den langsiktige og areal-
Fig 2 Grunnstruktur for bybane i et 2020-perspektiv. styrende grunnstammen for kollektivtrafikken.
Fig 3 Grunnstruktur for bybane i et 2020-perspektiv
Kollektivtrafikk med buss og bane
I De tråd store med vegprosjektene Stavangers ambisiøse Ryfast, klimamål Eiganestunnelen, er Solasplitten, og E39 fra sør vil legge til
Fig 4 Kollektivtraséer som skal styre arealutviklingen
hovedmålet rette for økt å biltrafikk øke konkurransekraften inn mot hovedvegnettet for kol- i Stavanger. Det blir en stor utfordring for byen
lektivtransporten å takle økt trafikk. i forhold Det blir til avgjørende privatbilen. å holde press på planlegging og bygging av
Et infrastruktur godt kollektivtilbud for miljøvennlig karakteriseres transport, ved sykkelstamvegen at det
og bybanen, slik at vegkapasitet
fysisk frigis til legges den økte til rette biltrafikken for en forutsigbar, inn og ut punkt- av kommunen.
lig og komfortabel reise med kollektive transportmidler.
Kollektivtrafikk med buss og bane
Hovedrutene I tråd med Stavangers for kollektivtrafikken ambisiøse er klimamål ryggra- er hovedmålet å øke konkurransekraften for
den kollektivtransporten i kollektivsystemet i forhold og framgår til privatbilen. av figur 4. Et godt kollektivtilbud karakteriseres ved at det
Hovedrutene fysisk legges strekker til rette for seg en mellom forutsigbar, knutepunkt punktlig i og komfortabel reise med kollektive
de transportmidler.
ytre områdene og gjennom sentrum. Disse
rutene skal gi grunnlag for en langsiktig og
forutsigbar Hovedrutene kollektivsatsing for kollektivtrafikken i Stavanger. er ryggraden Ru- i kollektivsystemet og framgår av figur 4.
tene Hovedrutene skal være strekker styrende seg for mellom den langsiktige knutepunkt i de ytre områdene og gjennom sentrum. Disse
arealbruken, rutene skal gi som grunnlag igjen gir for grunnlag en langsiktig for et og godt forutsigbar kollektivsatsing i Stavanger. Rutene
kollektivtilbud. skal være styrende Det skal for tilstrebes den langsiktige full framkom- arealbruken, som igjen gir grunnlag for et godt
melighet kollektivtilbud. for kollektivtransport, Det skal tilstrebes slik full at buss framkommelighet og
for kollektivtransport, slik at buss og
bybane går tilnærmet upåvirket av av biltrafikken.
Dette skal sikres ved et kollektivtilbud som har
Dette egne traseer skal sikres og/eller ved et trafikkprioritering.
kollektivtilbud som har
egne traseer og/eller trafikkprioritering.
Et knutepunkt kan defineres som de reisendes bindeledd mellom to transportmidler.
Et Knutepunktfunksjonen knutepunkt kan defineres med som omstigninger de reisendes skal styrkes. Lokale knutepunkt samordnes med
bindeledd mellom to transportmidler. Knutepunktfunksjonen
med omstigninger skal styr- 36
kes. Lokale knutepunkt samordnes med by-
44
delssentra og lokale sentra der dette er mulig.
Figur 4 viser knutepunktene for kollektivtrafikk.
Kartet skiller mellom regionale og lokale knutepunkt.
Stavanger stasjon og Gausel stasjon
defineres som regionale knutepunkt og er byttepunkt
mellom lokale og regionale rutetilbud
og fra bil til buss. Bortsett fra Universitetet i
Stavanger (UIS) og kjøpesenteret Forus vest
(også kalt Tvedt-senteret), sammenfaller alle
de lokale knutepunktene med bydelssentrene.
Stavanger Universitetsjukehus (SUS) og UIS
er viktige målpunkt i regionen. Det skal være
enkelt og raskt å ta seg fram til disse stedene
med kollektiv- og sykkeltransport. Det er derfor
viktig å få til gode traseer for syklende og
for kollektivtransporten. Kommunen vil vurdere
alternative traseer til UIS og SUS i samarbeid
med fylkeskommunen. Ruten til SUS og UIS
er vist på figur 4 med stiplet strek inntil dette
blir avklart.