bli med! - Bergen kommune

2 nr. 1/2008 nr. 1/2008 3
Foto: Endre Hovland
ROPeRTeN
De gode
historiene
Mediene omtaler ofte sykehjem
og eldreomsorg med negativt
fortegn. Vi hører om omsorg
på akkord og slitne ansatte.
Virkeligheten er heldigvis ikke
like svart. Mange ansatte og
beboere kan være enige om
at det finnes gode opplevelser
og lyse dager, også på et
sykehjem. Skal vi lykkes med
å få flere til å jobbe innen
eldreomsorgen, må vi begynne
å fortelle om lyspunktene. For
de finnes faktisk.
Nr. 1 – 2008 19. årg.
ANSvARlig RedAKTøR:
Informasjonsdirektør
Robert Rastad
RedAKTøR:
Kristin Hauge Klemsdal ☎ 55 56 66 43
RedAKSjONeN:
Tora Synøve Raundalen ☎ 55 56 58 26
Ellen Økland ☎ 55 56 58 10
Vibeke Vik Nordang ☎ 55 56 60 24
Endre Hovland ☎ 55 56 66 31
RedAKSjON Og uTgiveR:
Seksjon informasjon, Bergen kommune
Boks 7700, 5020 Bergen
☎ 55 56 66 43
E-post: fiin.gammel@bergen.kommune.no
ANNONSeR:
Cox Bergen AS
Elsa Bilsbak og Marit Sola
☎ 55 54 08 00
TeKNiSK uTgiveR,
lAYOuT Og MONTASje:
Cox Bergen AS
OPPlAg: Cirka 29 000
Fiin gammel er Bergen kommunes
senioravis. Den utkommer fire ganger
årlig og sendes til alle over 65 år bosatt
i Bergen. Ektefeller får en avis felles.
Redaksjonen avsluttet 1. februar 2008.
Forside:
Norvald Myrdal (70) og Roald Dale (72) på
skøyter i Slåtthaug idrettspark.
Foto: Kristin Hauge Klemsdal
Kristin H. Klemsdal
Redaktør
MILJØMERKET
Møte med skolehistorien
Bli med på en spennende reise gjennom den norske
skolens historie fra middelalderen og frem til i dag.
B
ergen skolemuseum holder til i den
gamle bygningen til Bergen katedralskole
som ble reist etter bybrannen i 1702.
Dette sjarmerende huset har i tillegg å
være skole, i perioder også fungert som
gamlehjem og barneasyl.
endringer i skolen
De ulike utstillingene forteller den norske
skolens historie, fra de første skolene som
oppsto på 1100-tallet rundt kirkene og
klostrene for å utdanne prester, til dagens
enhetsskole for alle barn. Skolens historie
er spesielt spennende siden den i stor grad
reflekterer samfunnets utvikling. I en av
utstillingene er temaet lærebøker. Her kan
man få et underholdende innblikk i
hvordan folk tenkte i ulike tidsepoker.
En av bøkene fra 1800-tallet inneholder
blant annet en beskrivelse av Australias
urbefolkning aborginerne som en gjeng
laverestående individer. Forfatteren selv
hadde sannsynligvis aldri satt sine ben i
Australia.
omfattende bildegalleri
Museets bildegalleri inneholder 800 bilder
fakta
BERGEN SkOLEMUSEUM
Lille Øvregate 38 (ved Domkirken)
☎ 55 96 18 90
Åpent søndager 12.00 – 16.00,
i sommerhalvåret tirsdag til søndag
kl. 12.00 – 16.00. Pris: 40 kroner.
http://www.bymuseet.no
sKolen i gamle Dager:
På Bergen Skolemuseum kan du
blant annet se et typisk klasserom
fra mellomkrigstiden, med store
trepulter og bildeplansjer.
tatt i skolesammenheng i Bergen gjennom
tidene. Her kan man finne bilder av skoleklasser
og skolebygg. Museet har dessuten
en samling med over 1000 vakre bildeplansjer
som ble brukt i undervisningen.
Skolemuseet viser at skolen har prøvd å
henge med på den teknologiske utviklingen
i samfunnet, og man kan se en
imponerende samling av teknologiske
nyvinninger som har blitt brukt i
undervisning gjennom årene.
Hygiene og ”Pinaren”
Tanker om hygiene og samfunnshelse
kom på 1900-tallet til å prege elevenes
hverdag. Idrett, skolemat, vaksinering og
besøk hos skoletannlege og helsesøster
var en del av dette. Skolemuseet har i
samarbeid med Bergen Tannlegeforening
laget en utstilling der man har gjenskapt
en liten del av tannklinikken som åpnet på
Nygård skole i 1929. ”Pinaren” ble skoletannlegen
kalt, noe som er et klart uttrykk
for at tannlegebesøk var lite populært.
Konserter i museet
Hver vår og høst arrangeres det mellom åtte
og ti konserter i skolemuseet, i rommet kalt
Mesterlektien. Her fremføres populære
former for musikk fra renessansen og
barokken, og musikerne spiller med
autentiske instrumenter som fløyte, strykeinstrumenter,
cembalo og lutt. Konsertene
er inkludert i vanlig inngangspris for
museet.
TeksT og foTo: ANNe MARiT RYeN
et er tirsdag morgen en dag
i januar. På Parasollen er fire
ansatte i full sving med vekking
og morgenstell av de ti beboerne
på avdelingen. Målet er å få alle
opp til frokost, men det er ikke
alltid det går.
- Ting tar tid, og vi må skynde oss
langsomt. Hvis vi haster i vei, kan
det utløse en større floke, sier
avdelingsleder Reidun Fauske.
frokost og fløibanen
På kjøkkenet står frokostbordet
dekket med duk, blomster og lys.
Brød ligger oppskåret i en kurv.
Ulike typer pålegg er pent
dandert på flere tallerker. Når
maten er lagt frem slik, klarer de
fleste å forsyne seg selv. Rundt
bordet sitter fire beboere og
spiser. Assistent Siv Monica
Olsen hjelper dem som trenger
det og holder praten i gang. I dag
er Fløibanen 90 år. Da passer det
bra å mimre litt om gamle dager.
- Pleide du å ta banen, spør hun
en av beboerne.
- Nei, vi gikk alltid, får hun til
svar.
Reidun Fauske har vært innom et
rom med frokost på sengen til en
beboer. Nå kommer hun inn på
kjøkkenet med en annen beboer.
- Vi er litt sene i dag. Men så er
du jo heller ikke blant de første i
seng om kvelden, sier Fauske og
smiler lurt til mannen. Han kvitterer
med et smil tilbake.
Viktig å unngå uro
Etter frokosten er alle mette og
fornøyde. Noen vil hvile på rommet,
mens andre slår seg ned i
sofaen i dagligstuen.
- På denne tiden pleier vi å ha en
samlingsstund, hvor vi leser litt
aviser, prater og gjerne hører på
deMeNSOMSORg
for KroPP og sjel: Litt aktivitet gjør godt i en ellers stillesittende sykehjemshverdag. Sykepleier Kjersti Lien leder an dagens trim.
Intelligent omsorg
På demensavdelingen Parasollen på Gullstøltunet er det mye omsorg
og småprat. Men personalet har en bevisst tanke med det hele.
d
musikk, forteller Reidun Fauske.
Så sant det er beboere i dagligstuen,
er det alltid personale til stede.
- Da kan vi fange opp situasjoner
tidlig. Hvis det først oppstår uro,
kan den lett spre seg. Dette er
også grunnen til at noen beboere
må være atskilt fra de andre. Vi
må passe på at alle har det bra,
sier Fauske.
aktiviserer og inkluderer
Omtanke og respekt preger personalets
kontakt med beboerne.
De lytter oppmerksomt, snakker
pent til dem og er rause med smil
og hyggelige kommentarer. I
dagligstuen småprater sykepleier
Kjersti Lien med en beboer. Slike
samtaler er viktige for å aktivisere
dem. Ofte brukes dagens avis
som utgangspunkt, men
personalet må være selektive i
hvilke tema de bruker. En annen
‹‹
avveksling i hverdagen er kjøreturene
annenhver tirsdag. Noen
ganger er turene planlagt på forhånd;
andre ganger blir de til
underveis. Rett utenfor stuedøren
har Parasollen en flott terrasse.
Om sommeren bugner den av
blomster, og her er gode hagemøbler
å sitte i.
- Vi har utrolig mye glede av
terrassen. Alle dementavdelinger
burde ha et uteareal med god
tilkomst. Beboerne blir roligere
når de kan komme seg ut litt, sier
Reidun Fauske.
marte meo
I arbeidet på avdelingen brukes
den såkalte Marte Meo-metoden,
som i korthet går ut på å samhandle
på beboernes premisser
og med deres ressurser.
- Kommunikasjon er bærebjelken
i arbeidet vårt. Det må være en