Måling av klyngeeffekter – metode i NCE ... - Innovasjon Norge

Norwegian Centres of Expertise:
MRS-systemet og gjennomføring av
nullpunktsanalysen
Oxford Research AS i samarbeid med
Arne Isaksen og Björn Eriksson
November 2006
Forfatter: HF Sidst gemt: 24-08-2007 14:58:00 Sidst udskrevet: 11-06-2008 10:25:00
O:\Avsluttede prosjekter\Avsluttet 2007\44 NCE Nullpunkt\Endelig leveranse\NCE
Nullpunktsanalyse\Metodebeskrivelse.doc Revision: 56 Antal sider: 39

Innholdsfortegnelse
Kapitel 1. Innledning og generelle problemstillinger ..................................4
1.1 Innledning ..........................................................................................................4
1.2 Arbeidsprosessen ..............................................................................................5
Kapitel 2. Avgrensning og måleutfordringer................................................7
2.1 Avgrensing av regional næringsklynger..........................................................7
2.2 Klyngemekanismer............................................................................................9
2.3 Om måling av klyngeprosesser .....................................................................12
2.3.1 Hva som ikke måles.............................................................................13
2.4 Nasjonal referanseindeks ...............................................................................14
2.5 Internasjonal benchmark ...............................................................................15
2.6 Relasjonskart/ nettverksanalyse....................................................................16
2.7 Innsamlingsmetode og datakilder.................................................................16
2.8 Vurderinger av antall indikatorer ..................................................................17
Kapitel 3. MRS-systemet i NCE-projektet ................................................. 19
3.1 Bakgrunn ..........................................................................................................19
3.2 Forholdet mellom årsrapport og treårs evalueringer i NCE-prosjektet..19
3.3 Prinsippene bak årsrapporten........................................................................21
Kapitel 4. Årlig avrapportering ...................................................................22
4.1 Formelle krav til årsrapporten.......................................................................22
4.2 Beskrivelse av organisering, strategi og ressursforbruk.............................22
4.3 Avrapportering om aktivitet ..........................................................................22
4.4 Selvevaluering ..................................................................................................24
4.5 Storytelling og erfaringsutveksling................................................................25
4.6 Diskvalifikasjon og konsekvenser av årsrapporten....................................26
4.7 MRS-systemets incentiver..............................................................................26
Kapitel 5. Hvordan ble 0-punktsmålingen gjennomført?...........................28
5.1 Definisjon av klyngen i samspill med de enkelte NCE-er ........................28
5.2 Etablering av bedriftsdatabase ......................................................................29
5.3 Dialog med hvert enkelt NCE ......................................................................30
2

5.4 Avklaring av klyngespesifikke spørsmål ......................................................30
5.5 Innsamling av tilgjengelig statistikk ..............................................................30
5.6 Survey til virksomhetene................................................................................30
5.7 0-punktsmåling av FoU-aktører og øvrige aktører.....................................31
5.8 Analyse og avrapportering .............................................................................31
Kapitel 6. Appendiks 1: Loggbok til klyngefasilitatorene ..........................32
Kapitel 7. Appendiks 2: Utkast til standardisert tilfredshetsvurdering......35
Kapitel 8. Øvrige appendixer......................................................................39
8.1 Indikatorsett.....................................................................................................39
8.2 Spørreskjema til bedriftene............................................................................39
8.3 Spørreskjema til FoU-aktørene .....................................................................39
3

Kapitel 1. Innledning og generelle problemstillinger
1.1 Innledning
Norwegian Centre of Expertise (NCE) er iverksatt som et nytt innovasjonsprogram i
2006. Programmet er utviklet over et par år, og det ligger et betydelig arbeid til grunn
for oppstarten i 2006. De tre virkemiddelaktørene som ha ansvaret for programmet –
Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA, ønsker at programmet skal ha et
solid mål- og resultatsystem. Det ble derfor igangsatt et prosjekt for å videreutvikle
mål- og resultatsystemet (MRS) samt gjennomføre såkalte nullpunktsanalyser i de
klyngene som har fått status som Norwegian Centre of Expertise
Oxford Research ble engasjert for å bistå programmet i dette arbeidet. Oxford Research
samarbeidet med professor Arne Isaksen ved Høgskolen i Agder og Bjørn
Eriksson i Ekebacka Konsult AB. I Oxford Research har særlig Harald Furre (prosjektleder),
Tor Olav Holen, Henrik Mahncke, Simon Schou og Silje Gitlestad arbeidet
med analysen.
Denne rapporten utgjør den ene leveransen fra prosjektet. Den andre leveransen er
resultatene fra nullpunktsmålingen og består av en omfattende power-pointpresentasjon
levert på CD-rom.
Innholdet i dette notatet kan grovt beskrives slik:
Innledning og generelle problemstillinger
- Gjennomføring av
prosjektet
- Datakilder
Indikatorsett
- Avgrensinger
- Klyngespesifikke
spørsmål
MRS-systemet 0-punktsanalysen
Logg
Logg
Rapporterings
Rapporterings
maler
maler
Spørreskjema
Spørreskjema
Bestillings
Bestillings
liste
liste
til
til
NCE
NCE
4

Denne rapporten inneholder med andre ord bidraget til videreutvikling og konkretisering
av MRS-systemet samt utvikling av metoden for gjennomføring av nullpunktsanalysene.
1.2 Arbeidsprosessen
Utviklingen av dette notatet har skjedd gjennom en arbeidsprosess i 2006 som kan
beskrives som følger:
Oppstartmøte
med
oppdragsgiver
Utgangspunkt/ erfaringer
Skisse NCE
Internasjonale
erfaringer
Teoretisk
kunnskap
Notat
Notat
m/
m/
forslag
forslag
Workshop
NCE-team
Oxford Research
m/ samarbeidspartnere
I arbeidet med utviklingen av systemet, har vi lagt stor vekt på å innhente internasjonale
erfaringer. Disse er i stor grad dokumentert i arbeidsnotatet som lå til grunn for
workshopen 19. og 20. april. De viktigste internasjonale erfaringene har vi hentet fra:
• Klyngeprosjekter i Danmark, spesielt i Viborg Amt.
• Vinnväxt i Sverige
• Klynge- og bransjeprogrammer i Skottland drevet av Scottish Enterprise
• Klyngeprogrammer i Canada drevet av National Research Council (NRC).
• Spørreopplegget til ”Cluster Competitiveness Repport” med base i Barcelona,
Spania.
• Evalueringsopplegget brukt av Inter American Development Bank, Washington.
I tillegg har vi bygget på nasjonale erfaringer, i særdeleshet fra ARENA-programmet
og ”Regional omstilling”.
19. og 20. april ble det avholdt en workshop med deltakere fra konsulentteamet og
programledelsen. I wokshopen ble viktige avklaringer gjort, og det ble gitt en rekke
gode innspill til utvikling av MRS-systemet og metoden for nullpunktsanalysen. Følgende
deltok på workshopen:
• Elin Ersdal, programleder NCE, Innovasjon Norge
Utkast
Utkast
til
til
rapport 1
rapport 1
Drøfting med
programledelse
Drøfting med
NCEene
5
Endelig
Endelig
rapport
rapport
8.3 19-20.4 15.5 15-30.5 30-31.5 2.6/ 12.11

• Olav Bardalen, Innovasjon Norge
• Åse Kaurin, Norges forskningsråd
• Knut Senneseth, Innovasjon Norge
• Arne Isaksen, Høgskolen i Agder
• Bjørn Eriksson, Ekebacka Konsult
• Tor Olav Holen, Oxford Research
• Henrik Mahncke, Oxford Research
• Simon Schou, Oxford Research
• Harald Furre, Oxford Research
Etter workshopen har konsulentteamet skrevet dette notatet. Notater er videre drøftet
i NCEs programråd i september og det er i november 2006 gjort mindre justeringer
i den endelige versjonen.
6

Kapitel 2. Avgrensning og måleutfordringer
Norwegian Centres of Expertice (NCE) skal omfatte regionale næringsklynger med
betydelige potensial for vekst. Nullpunktanalysen skal gi et bilde av klyngene når det
gjelder næringsaktivitet, innovasjonsvirksomhet, samarbeidsmønster etc. når NCEprosjektet
starter opp i de utpekte klyngene, mens mål- og resultatstyringssystemet
skal måle utviklingen i sentrale indikatorer i klyngene.
Et slikt prosjekt bør baseres på en avklart forståelse av (i) hva som skal menes med
en regional næringsklynge, (ii) hva som er sentrale oppgraderingsmekanismer i klynger
(forhold som stimulerer innovasjonsevne og konkurransestyrke for klyngebedrifter)
og (iii) hvilke forhold ved klynger som er vanskelig å måle ved hjelp av kvantitative
indikatorer. Avklaring av slike faktorer sier noe om hvilke faktorer og indikatorer
som bør komme med i nullpunktanalysen og målesystemet og hvilke sentrale faktorer
som er vanskelig å fange opp. I det følgende drøftes disse spørsmålene.
2.1 Avgrensing av regional næringsklynger
Det finnes stort sett en enighet i forskerkretser om hva en forstår med regionale
næringsklynger. Porter avgrenser klynger til ’geographic concentrations of interconnected companies
and institutions in particular field’ 1 . I en rapport om regionale klynger i Europa fra
DG Enterprise i EU-kommisjonen avgrenses klynger på omtrent tilsvarende måte til
‘a concentration of “interdependent” firms within the same or adjacent industrial sectors in a small
geographical area’ 2 .
Disse to eksemplene og andre definisjoner har flere fellestrekk. Det første er at
klynger avgrenses til en konsentrasjon av bedrifter og arbeidsplasser i en bestemt
næring eller verdikjede i et mindre geografisk område. Porter er kritisert for å være
svært elastisk med avgrensingen av det geografiske området som definerer en geografisk
klynge. Men ofte tenkes området å omfatte en arbeidsmarkedsregion. Konsentrasjonen
måles ofte med såkalte lokaliseringskvotienter, som betyr at områder som
kvalifiserer til å være en regional klynge skal være overrepresentert med arbeidsplasser
i en eller flere næringer i forhold til landsgjennomsnittet.
Det andre kjennetegnet ved klynger er at bedrifter i klyngene skal ha noe med hverandre
å gjøre. Det er ikke nok at bedriftene er lokalisert i samme område for å kunne
betegne sammenklumpingen av bedrifter for en klynge. For å utgjøre en klynge skal
bedriftene inngå i samme verdikjede, ha nytte av de samme lokaliseringsfaktorene
1 Porter, M. (1998), Clusters and the new economics of competition. Harvard business Review November-Desember: 77-90.
2 European Commission (2002), Regional clusters in Europe. Observatory of European SMEs 2002 / No.
3. Enterprise Publications.
(http://europa.eu.int/comm/enterprise/enterprise_policy/analysis/observatory.htm)
7

eller på andre måter være koblet til hverandre. Det er imidlertid noe uenighet mellom
forskere om hvor sterk koblingen mellom bedrifter skal være for at en samling av
bedrifter skal kvalifisere til å være en klynge.
Det tredje kjennetegnet ved i hvert fall Porters definisjon, er at klynger omfatter både
bedrifter og (formelle) institusjoner, som undervisningsinstitusjoner, teknologisentre
og lignende. Porter er imidlertid også noe uklar på dette punktet idet han hevder at
noen klynger inneholder slike institusjoner, mens andre klynger ikke har institusjoner.
EU-definisjonen over tar kun med bedrifter som et nødvendig element for å avgrense
klynger.
I NCE-prosjektet er ikke poenget, slik vi ser det, å avgjøre om et regionalt næringsmiljø
utgjør en klynge eller ikke. Derimot kan det være analytisk fruktbart å kartlegge
”modenheten” til et regionalt miljø i klyngesammenheng, dvs. hvor utviklet klyngen
er og hvordan klyngen utvikler seg på noen sentrale indikatorer over tid. For det
formålet foreslår vi et hierarki av begreper som kombinerer ulike kjennetegn ved
klynger nevnt foran. Hierarkiet består fire begreper:
1) Agglomerasjon eller sammenklumping av bedrifter. Dette er en samling av bedrifter i
et område som ikke er koblet i noe særlig grad og som derfor ikke tilfredsstiller kriteriene
for å være en regional klynge.
2) Regional næringsklynge som er en konsentrasjon av ”avhengige” bedrifter innen
samme eller nærliggende bransjer (samme verdikjede) til et mindre geografisk område.
3) Regional klynge med innovative nettverk. Dette er en videreutvikling av klyngen til å
ha et mer organisert og formelt samarbeid om nyskaping mellom bedrifter 3 . I slike
tilfeller vil for eksempel leverandører ikke bare produsere komponenter og deler etter
tegninger og spesifikasjoner fra kunder, men også være involvert i utviklingen av nye
versjoner av ”sine” komponenter og deler. Et annet eksempel er lokale bedrifter på
samme trinn i verdikjeden som samarbeider om innovasjonsprosjekter.
4) Det neste trinnet i hierarkiet betegnes regionale innovasjonssystemer. Det betegner regionale
klynger der i hvert fall kjernebedrifter i klyngen samarbeider om innovasjonsvirksomhet
med kunnskapsorganisasjoner som teknologisentre, forskningsstifteleser,
universitet og høyskoler. Organisasjonene kan være lokale, nasjonale eller internasjonale.
Det er mulig å gjøre en enda mer detaljert inndeling i ulike typer av regionale klynger
og innovasjonssystemer. Formålet med en slik inndeling i denne sammenhengen kan
være å identifisere hvilke trinn i hierarkiet klyngene i NCE-prosjektet tilhører, samt å
kartlegge om bedriftene beveger seg i hierarkiet gjennom deltakelsen i prosjektet. Bak
det skisserte analytiske rammeverket ligger en antakelse om at klynger er mer ”modne”
og har større muligheter for å være innovative dess lengre de beveger seg oppover
i hierarkiet, fra agglomerasjoner til innovasjonssystemer. En slik antakelse kan
3 Jfr. Isaksen (2000), Kinnskapsaktører i teorien om regional innovasjonssystemer. I Gammelsæter, H. (red.), Innovasjonspolitikk,
kunnskapsflyt og regional utvikling. Tapir Akademisk Forlag, Trondheim.
8

diskuteres, men et rammeverk som skissert kan være et nyttig analytisk redskap i studier
av status og utvikling i NCE-klyngene.
Helt konkret må vi avklare hvilke aktører som skal inngå i MRS-systemet og nullpunktsanalysen.
Basert på diskusjonen over, mener vi de regionale klyngene som
deltar i NCE-prosjektet bør avgrenses på følgende måte:
• Medlemmene: Utgangspunktet for avgrensingen av klyngene er medlemmene i
NCE-inititativene; bedriftene i hver klynge som har forpliktet seg til å delta i
prosjektet.
• Relaterte virksomheter: Til klyngen hører også andre lokale bedrifter som er i samme
næringsbransje som medlemmene, eller som er sentrale leverandører av komponenter,
deler og ulike servicetjenester til medlemmene. Her inngår også ulike typer
av klyngeorganisasjoner som ofte er etablert av bedriftene, og som utfører
tjenester som flere bedrifter har nytte av. De relaterte virksomhetene er i stor
grad kjent av sentrale aktører i klyngene og også i noen grad navngitte i søknadene
til NCE-prosjektet.
• Forsknings- og utdanningsinstitusjoner: Det må i tillegg avgrenses hvilke forsknings-
og utdanningsinstitusjoner som inngår i klyngene. Her skilles det mellom institusjoner
som leverer utdanningstjenester og/eller FoU-tjenester til klyngens bedrifter.
Videre skilles det mellom om institusjonene er aktører i eller leverandører til
klyngen. Aktør betyr at institusjonen deltar aktivt i NCE-prosjektet, mens leverandør
betyr at institusjonen f. eks. utdanner kandidater som er en viktig rekrutteringskilde
for klyngens bedrifter.
Helt operasjonelt vil FoU og utdanningsinstitusjoner inngå i en av gruppene ”medlemmer”
eller ”relaterte virksomheter” slik at vi i praksis opererer med to grupper av
virksomheter knyttet til hvert enkelt NCE.
2.2 Klyngemekanismer
Oppmerksomheten om klynger baseres på at disse anses å ha noen egenskaper som
stimulerer innovasjonsevne og konkurransestyrke for bedrifter som er med i klynger.
Det vil si at omgivelsene i klyngene stimulerer bedrifters konkurransestyrke i større
grad enn tilsvarende bedrifter utenfor klyngene. Når vi skal måle egenskaper ved
klynger i nullpunktanalysen og utviklingen av klyngene deretter, må vi ha en oppfatning
av hva som er viktige forhold som bidrar til konkurransestyrke for klyngebedrifter.
Det er slike forhold og mekanismer vi bør få tak i gjennom de indikatorene som
velges for å karakterisere klynger.
Litteraturen nevner tre viktige oppgraderingsmekanismer ved dynamiske klynger, det
vil si forhold som stimulerer innovasjonsevnen til klyngebedrifter 4 . En grunnleggende
4 Reve, T. og E. W. Jakobsen (2001), Et verdiskapende Norge. Universitetsforlaget, Oslo.
9

oppgraderingsmekanisme er komplementaritet (eller ’localisation economies’ på forskerspråket),
som tenkes å oppstå når en næring oppnår en viss kritisk masse i et område.
Komplementaritet består i at bedrifter i området opparbeider en rekke felles produksjonsfaktorer.
De trekker til seg og lærer opp arbeidskraft som mange bedrifter har
nytte av. Bedriftene kan sammen gi et marked for mange underleverandører og servicebedrifter.
Det kan også oppstå spesialisert utdanning og forskning rettet mot den
dominerende lokale næringen, og teknologisk kunnskap og innovasjoner kan bygges
opp og spres mellom bedrifter i samme næring. I det videre i arbeid vil vi stort sett
bruke begrepet ”kritisk masse” i stedet for komplementaritet om denne oppgraderingsmekanismen.
Den andre oppgraderingsmekanismen er knyttet til innovasjonspress, som er en svært
sentral mekanisme i Porters analyser av klynger. Innovasjonspress oppstår særlig når
et område har krevende kunder og når det er flere lokale leverandører som konkurrerer
om å tilfredsstille kundene. Innovasjonspresset kan også spres bakover i verdikjeden
gjennom at leverandørene er krevende kunder for sine underleverandører. Ettersom
bedrifter gjerne opererer på et nasjonalt og internasjonalt marked, vil krevende
kunder som regel finnes utenfor regionen. I regionale klynger kan det imidlertid være
flere bedrifter som konkurrerer om leveranser til krevende nasjonale eller internasjonale
kunder. Kommunikasjonen mellom kunder og leverandører kan også bli spesielt
rik og åpen når disse er lokalisert i det samme området.
Den tredje mekanismen omfatter utvikling og spredning av kunnskap. Ny kunnskap spres
særlig raskt i regionale klynger gjennom at nærliggende bedrifter kopierer vellykkede
produkter og løsninger hos andre bedrifter, for deretter kanskje å utvikle innovasjonen
et skritt videre. Kunnskap spres når arbeidstakere bytter arbeidssted og tar kunnskap
med seg mellom lokale bedrifter, når bedrifter benytter de samme konsulenter
og spesialister som ”problemløsere”, gjennom uformell kontakt mellom ledere og
arbeidstakere i ulike bedrifter og ved formelt samarbeid. Videre spres kunnskap gjennom
etablering av nye bedrifter som knoppskyter fra universiteter og andre ”kunnskapsskapere”,
og der bedriftenes mål er å kommersialisere forskningsresultater.
Et poeng ved de tre oppgraderingsmekanismene som ofte ikke nevnes i litteraturen,
er at de stort sett kun krever at bedrifter er samlokaliserte, at de utgjør en agglomerasjon
eller en klynge. Bedriftene trenger ikke inngå i tett samarbeid med hverandre
for at oppgradering skal stimuleres. For eksempel kan komplementaritet oppstår når
bedrifter lærer opp arbeidskraft som andre, lokale bedrifter kan rekruttere, innovasjonspress
kan oppstå når bedrifter i samme område konkurrerer om de samme kundene
og markedene, mens kunnskapsflyt forekommer nå arbeidskraft bytter arbeidssted
og ved spinn-off. Dette er viktig å ha i mente ved analyse av NCE-klyngene.
NCE-progammet har blant annet som formål å utløse og forsterke samarbeidsbaserte
innovasjonsprosesser. Litteraturen hevder imidlertid at viktige innovasjonsprosesser
kan foregå uten at bedrifter inngår i tett lokalt samarbeid. Det er et synspunkt som er
viktig å ha i mente ved diskusjon av indikatorer for nullpunktanalysen og for måleog
resultatsystemet.
Det er imidlertid et viktig poeng ved de tre nevnte oppgraderingsmekanismene ovenfor
som bør diskuteres nærmere. Vi vil hevde at disse mekanismene først og fremst
10

kan stimulere mindre, skrittvise innovasjoner 5 , som betyr å forbedre eksisterende
produkter, tjenester og produksjonsmåter. Selv om slike innovasjoner er viktige, kan
ikke bedrifter og klynger over tid opprettholde konkurransestyrke med kun å stole på
mindre, skrittvise innovasjonene. Bedrifter og klynger trenger også å utvikle eller
skaffe seg tilgang på helt ny kunnskap som kan gi opphav til mer radikale endringer i
produkter og produksjonsmåter. Klyngelitteraturen understreker ytterligere to viktige
oppgraderingsmekanismer som bakgrunn for utvikling av radikale innovasjoner,
nemlig lokal, kollektiv læring og over-regionale kontakter.
Kollektiv læring baseres på samarbeid og felles utvikling av kunnskap mellom partnere.
Tanken er at kunnskapen som utvikles ikke kan være utviklet av hver enkelt partner
alene 6 . Videre krever kollektiv læring tett samarbeid og utvikling av tillitsbaserte relasjoner
mellom partnere. Det anses å kreve tid for å utvikle slike relasjoner, det utvikles
gjennom stadig interaksjon mellom partnere, som kan være enklere å få til når
partnere er samlokaliserte. Tillit og felles forståelse anses nødvendig for utveksling av
strategisk viktig kompetanse mellom bedrifter, som er av stor viktighet for å samarbeid
om å utvikle mer omfattende innovasjoner. Tanken er altså at samlokalisering av
bedrifter i samme næring kan gi grunnlag for utvikling av mindre, stegvise innovasjoner,
mens utvikling av mer radikale innovasjoner krever tett og langvarig samarbeid
mellom bedrifter og med andre aktører. Og tanken er videre at denne typen samarbeid
stimuleres når bedrifter er lokalisert i det samme område.
Det anses imidlertid å være en mulig fare knyttet til tette, lokale nettverk. Det kan
føre til såkalt negativ ”lock-in” eller fastlåsing: tette nettverk mellom en fast kjerne av
bedrifter og andre institusjoner kan hindre at aktører får tilførsel av alternativ kunnskap
og andre måter å se verden på fra ”utenforstående”. Fastlåsing bidrar da til å
hindre innovasjonsvirksomhet. Løsningen på problemer med ”lock-in” anses å være
at i hvert fall noen viktige bedrifter og institusjoner i et område har kontakter ut av
områder, at de har såkalte global pipelines 7 . Spesielt anses det som viktig at noen
klyngebedrifter bygger opp tett relasjoner med kunnskapsrike bedrifter eller kunnskapsmiljøer
andre steder. Slike bedrifter vil da fungere som en slags kanal for klyngen
til ny kunnskap fra andre steder, og det er kunnskap som gjennom prosesser i
klyngen kan spres til andre lokale bedrifter. Klyngebedrifter kan også få tilførsel av ny
kunnskap og oppleve innovasjonspress gjennom deltakelse i globale verdikjeder og
gjennom å ha krevende kunder eller eiere utenfra.
De ulike oppgraderingsmekanismene kan oppsummeres i følgende figur:
5 Isaksen, A. (2006), Clusters, innovation and the local learning paradox. For publisering i International Journal of Entrepreneurship
and Innovation Management.
6 Asheim, B. T. and M. S. Gertler (2005), The Geography of Innovation: Regional Innovation Systems. In Fagerberg, J., D. C.
Mowery and R. R. Nelson (Eds.), The Oxford Handbook of Innovation. Oxford University Press, Oxford.
7 Bathelt, H., A. Malmberg and P. Maskell (2004), Clusters and knowledge: local buzz, global pipelines and the process of
knowledge creation. Progress in Human Geography, 28, 1.
11

Prosesser Effekter
Komplementaritet (som antall møteplasser, bruk av lokale
leverandører, antall elever/studenter i lokale utdanninger
rettet spesielt inn mot behov i klyngen)
Innovasjonspress (som omfang av lokale kunde - leverandørforhold
og tilstedeværelse av lokal rivalisering)
Utvikling og spredning av kunnskap (Local buzz) (som
andel av arbeidskraft rekruttert lokalt, antall spinn-off fra
lokale bedrifter og organisasjoner og antall klyngeorganisasjoner
av ulik type)
Gjensidig, kollektiv læring (som antall formelle samarbeidsprosjekter
mellom lokale bedrifter og/eller organisasjoner
og antall langvarige, lokale samarbeidskonstellasjoner)
Global pipelines (som antall strategisk viktige innovasjonspartnere
utenfor klyngen, innovasjonsprosjekter med
eksterne partnere, eksportandel, andel viktige utenlandske
kunder og leverandører)
Denne korte oppsummeringen av viktige oppgraderingsmekanismer i regionale
klynger vil danne utgangspunktet for kategorisering av indikatorer for å måle status
og utviklingstrekk i NCE-klyngene.
2.3 Om måling av klyngeprosesser
Utvikling av innovasjonsevne
og konkurransestyrke
for
klyngebedrifter
NCE-prosjektet skal måle status i utpekte regionale næringsklynger i 2006 og utviklingen
i klyngene de neste ti åra. Ut fra diskusjonen av klyngemekanismer foran, har
vi valgt en gruppering som i tabell 1 når det gjelder forhold i klyngene som ideelt sett
bør måles. Tanken er at vi bør måle hvordan klyngen skårer på de underliggende
oppgraderingsmekanismene som anses å stimulere innovasjonsaktivitet og konkurranseevne
til bedrifter i klyngene. De konkrete indikatorer for å måle oppgraderingsmekanismene
er vist i regnearket som er vedlagt notatet. Slike mekanismer omfatter
en del ”myke” faktorer som i sin natur er vanskelig å tallfeste. Vi mener imidlertid
at oppgraderingsmekanismene er de grunnleggende drivkreftene i klyngers utvikling
som det er viktig å måle så langt det er mulig. Vi mener også at indikatorene i
det vedlagte regnearket viser viktige elementer i oppgraderingsmekanismene.
Tanken bak tabell 1 er videre at både seleksjonsmekanismer og prosjektaktiviteter
analyseres i forhold til oppgraderingsmekanismene og resultatindikatorene. Seleksjonskriteriene
er de kriteriene som ble benyttet for å vurdere søknadene om NCEstatus
og for å plukke ut de seks næringsmiljøene som ble tildelt en slik status. Prosjektaktiviteter
er de konkrete aktivitetene som gjennomføres innenfor NCEprosjektet
og som tenkes å stimulere oppgraderingsmekanismene i ulik grad. Både
seleksjonsmekanismer og prosjektaktiviteter kan knyttes mot oppgraderingsmeka-
12

nismer og mot resultatindikatorene. Det kan for eksempel avklares hvilke aktiviteter i
NCE-prosjektene som tenkes å påvirke hvilke oppgraderingsmekanismer og hvilke
resultater som kan framkomme av aktivitetene.
Resultatindikatorene måler noen nøkkeltall for klyngen, samt gir indikatorer for innovasjonsaktivitet,
kunnskapsnivå og konkurransestyrke. Det vedlagte regnearket gir
en detaljert oversikt over konkrete indikatorer, hvordan data om indikatorene skal
samles inn og når de ulike indikatorene skal måles.
Tabell 1: Gruppering av indikatorer for å måle status og utvikling i NCE-klynger
Oppgraderingsmekanismer Seleksjonskriterier Prosjektaktiviteter Resultatindikatorer
Komplementaritet Gruppering av Aktiviteter som gjen- Nøkkeltall for klyngen
Innovasjonspress
Utvikling / spredning av
kunnskap
Gjensidig (kollektiv)
læring
kriterier for utvelging
av NCEklyngene
i forhold
til oppgraderingsmekanismene
og
hvordan bestemte
nomføres i hvert enkelt
NCE-prosjekt og
som bidrar til å stimulereoppgraderingsmekanismer
i ulik grad
Innovasjonsaktivitet
Arbeidskraft
Kunnskapsressurser
Finansiell kapital
Eksterne kontakter for klynger skårer på
kunnskapsoverføring de ulike seleksjonskriteriene
2.3.1 Hva som ikke måles
Et viktig spørsmål for nullpunktanalysen og MRS-systemet er hva som fanges opp og
hva som ikke fanges opp gjennom de valgte indikatorene. Vår vurdering er at resultatindikatorene
vil gi en god oversikt over status for de seks NCE-klyngene. Resultatindikatorene
viser både omfanget på klyngene og på NCE-aktiviteter i klyngene som
antall bedrifter, sysselsetting, omsetting og verdiskaping. Videre omfatter resultatindikatorene
vanlige mål for innovasjonsaktivitet, FoU-aktivitet, arbeidskraft og anvendelse
av kapital.
Medlemsbedriftene anses å være mer eller mindre forpliktet til å svare på denne typen
av undersøkelser, mens vi nok måtte regne med forholdsvis lav svarprosent ved slike
undersøkelser i relaterte virksomheter. På denne bakgrunn har vi for medlemsbedriftene
samlet inn informasjon både fra offentlige registre og gjennom en spørreundersøkelse,
mens når det gjelder relaterte virksomheter har vi kun basert oss på informasjon
fra offentlige registre.
Noen av resultatindikatorene gir dog informasjon om hele klyngen (og ikke bare
medlemmene i NCE-prosjektet). Det er også lagt opp til noe sammenlikning av bedrifter
i klyngen med statistikk for tilsvarende bedrifter andre steder i landet gjennom
såkalte referanseindikatorer. I tillegg er det lagt opp til case-studier (med intervjuer av
ulike aktører i klyngene) etter 3, 7 og 10 år. Til sammen mener vi dette gir en god
oversikt over utviklingen på viktige felter i medlemsbedriftenes og i stor grad også i
klyngene som helhet.
13

Oppgraderingsmekanismene er vanskeligere å måle ved hjelp av indikatorer. Mekanismene
omfatter ulike ”myke” forhold som f. eks. spredning av kunnskap innen
klyngen, oppbygging av tillitsfulle relasjoner mellom medlemmer i klyngen og oppbygging
av internasjonale kontakter. Indikatorer for oppgraderingsmekanismene omfatter
hovedsakelig måling av ulike aktiviteter i klyngene og klyngeaktørers vurdering
av forhold vi anser av betydning for oppgraderingsmekanismer. Vi mener at spesielt
endringer i indikatorene for oppgraderingsmekanismene kan gi nyttig informasjon
om utviklingen i klyngene. Endringene i indikatorene f. eks. de tre første årene sier
mye om hvilke aktiviteter som har økt eller minket i omfang og i hvilken grad aktørene
har endret oppfatning at hvordan ulike forhold i klyngen fungerer. Dette gir
etter vår oppfatning gode muligheter for å analysere viktige forhold knyttet til oppgraderingsmekanismene
i klyngene, selv om det ikke er mulig med en nøyaktig måling
av disse mekanismene.
2.4 Nasjonal referanseindeks
Oxford Research har valgt å tilføre nullpunktsanalysen en nasjonal referanseindeks.
Vi mener denne vil gi et bilde av klyngens situasjon i forhold til næringslivet innen
tilsvarende bransjer i resten av landet. Det er viktig at referanseindeksen ikke behandles
som en ”absolutt sannhet”, men som et supplement til de andre analysene.
Når man designer og anvender en slik indeks er det derfor svært viktig å være klar
over hvilke begrensninger den har. Stikkordet for indeksen er definering av nacekoder.
Når man definerer dominerende nace-koder for en klynge vil man alltid ha
tilfeller av at bedrifter i relevante næringer faller utenfor og at bedrifter utenfor
klyngen (som ikke er med i klyngeaktiviteter, er leverandører til sentrale ”klyngebedrifter”,
etc.) blir tatt med.
Vi har valgt følgende fremgangsmåte for referanseindeksen:
Trinn 1: Ut fra en individuell vurdering har vi definert et antall dominerende nacekoder
for hver klynge, maksimalt fem. Vurderingen er foretatt i samarbeid med den
aktuelle klyngefasilitatoren.
Trinn 2: Vi kjører referanseindeks på følgende indikatorer:
• Omsetningstall
• Antall nyetableringer
• Sysselsetting
• Utdanningsnivå
• Endring i indikatorene mellom måletidspunkter
Trinn 3: Vi har analysert og presenterer dataene hvor vi sammenlikner klyngens resultater
mot det nasjonale nivået.
Tre år tilbake: I tillegg har vi kjørt spørring på data som går tre år tilbake i tid. Dvs
at vi kan få en viss informasjon om klyngens utvikling fram til den får NCE-status.
14

Konsernproblematikk: Vi har hatt en stor utfordring knyttet til bedrifter som er del
av konsern. For å få riktige økonomiske nøkkeltall har vi måttet henteinformasjon
direkte fra bedriftene. Dette arbeidet har dels vært koordinert gjennom fasilitator.
Det er fremdeles noen ”huller” i denne informasjonen. Dette skyldes for det første at
en del bedrifter ikke ønsker å oppgi denne informasjonen. I tillegg er det noen bedrifter
som det ikke har vært mulig å komme i kontakt med, verken på e-post eller
telefon.
2.5 Internasjonal benchmark
Fra oppdragsgivers side har det vært ytret ønske om å kunne vurdere NCEprogrammet
opp mot andre klyngestimulerende programmer internasjonalt. Dette
vil kunne innebære sammenlikning av utviklingen i det enkelte NCE og for programmet
som sådan.
Konsulenttemaet har søkt etter muligheter for å realisere denne ambisjonen. Vi har
sett spesielt på en studie av ScanBelt-initativet der det har vært gjort forsøk på å
sammenlikne klynger i ulike land med hverandre. Vi har fått informasjon om det
prosjektet som FORA i Danmark har igangsatt finansiert av Nordisk Innovasjons
Center (NICE). Vi har endelig satt oss inn i ”The Cluster Competitiveness Report”
som tilbys av stiftelsen Clusters and Competitiveness Foundation i Barcelona.
Vår vurdering er at det på nåværende tidspunkt ikke foreligger noen gode modeller
for sammenlikning av klynger og deres utvikling på tvers av landegrensene. Det finnes
heller ingen gode modeller for sammenlikning av klyngeprogrammer som sådan.
Basert på dette vil vi anbefale følgende:
• Hvert år bør NCE-programmet gjøre en oppsummering av hva som skjer innen
klyngeutvikling internasjonal, herunder hvilke evalueringer som er gjort og hva
som kan læres fra disse. Deltakelse på den årlige kongressen i TCI (The Competitiveness
Insitute) bør kunne gi inspirasjon i dette arbeidet.
• NCE-programmet bør følge med i den videre utviklingen av prosjektet som
FORA har satt i gang. Dette prosjektet er blitt en del av InnoNet-aktiviteten i
EU, en aktivitet Innovasjon Norge er engasjert i allerede.
• The Cluster Competitiveness Report (CCR) er et system for benchmarking av
klyngeinitativ. Dette systemet kunne ha vært brukt for å gjennomføre nullpunktsanalysene,
og Oxford Research har fått tilbud om å benytte dette systemet
gratis for å gjennomføre web-undersøkelsene i nullpunktsanalysen. Vi har imidlertid
ikke valgt å gjøre dette da det vil binde programmets MRS-system til en organisasjon
med en noe uklar forretningsmodell. Med unntak av kostnadsbesparelse,
vil en slik løsning heller ikke gi oss så mye fordi systemet i dag ikke inneholder
data fra andre klynger som vi kan sammenlikne de norske NCE-ene med.
Vi har imidlertid valgt en modell der en del av spørsmålene i spørreskjemaet til
bedriftene i nullpunktsanalysen er formulert identisk med CCR. Dette er markert
i spørreskjemaet. Dermed vil vi både kunne gi input til CCR og sammenlikne
enkelte spørsmål med de klyngene som etter hvert vil bruke CCR.
15

2.6 Relasjonskart/ nettverksanalyse
Det har vært ytret ønske om å kunne presentere et kart med relasjonene i NCEklyngene
i forbindelse med nullpunktsanalysen. Et slikt kart må baseres på en nettverksanalyse.
For å få et fullstendig relasjonskart må hver bedrifts relasjoner kartlegges
relativt omfattende. Det vil si at alle bedriftene må oppgi bl.a. hvem de har relasjoner
med og hvor ofte. Man kan også tenke seg å kartlegge hva relasjonene dreier
seg om, eks. ulike temaer som markedsføring, hms, rekruttering, mv.
Vi har vurdert nytten av en slik analyse til å være betydelig lavere enn kostnadene
forbundet med å utføre den og har derfor ikke inkludert dette i nullpunktsanalysen.
2.7 Innsamlingsmetode og datakilder
Det er benyttet følgende innsamlingsmetoder og datakilder i MRS-systemet og nullpunktsanalysen:
Tabell 2: Innsamlingsmetode og datakilder
Innsamlingsmetode Datakilde(r) Bruksområde
Kvalitative intervju i form av - Klyngefasilitator
- Nullpunktsanalysen og treårs,
personlig oppmøte og/ eller per - Representanter for relevante utdan- sjuårs og sluttevalueringer
telefon
ningsinstitusjon(er)
- Representanter for relevant forskningsinstitusjon(er)
- Representant for relevante offentlige
institusjoner
- En til to representanter fra sentrale
bedrifter
Studie av tilgjengelig materiell - Klyngens søknad om NCE status - Nullpunktsanalysen
Loggbok - Klyngefasilitator - Årlig rapportering og som
basis for treårs, sjuårs og
sluttevalueringer
Webundersøkelse - Medlemsbedriftene
- Nullpunktsanalysen
- Utdannings- og forskningsinstitusjoner - Årlig rapportering
- Treårs, sjuårs og sluttevalueringer
Registerdata - SSB
- Nullpunktsanalysen og treårs,
- Proff forvalt (privat tilbyder av bedrifts- sjuårs og sluttevalueringer
informasjon)
- Referanseindekser
Egenevaluering - Medlemsbedriftene
- Årlig rapportering og som
Kilde: Oxford Research
- Klyngefasilitator
basis for treårs, sjuårs og
sluttevalueringer
Det har vært en forutsetning for gjennomføringen av både de kvalitative intervjuene
og webundersøkelsen at klyngefasilitator bidrar med relevant og oppdatert kontaktinformasjon.
16

Vi har benyttet en privat leverandør av regnskapstall fra bedriftene. Det er en løsning
som både er billigere og enklere å administrere for analyseteamet. Proff Forvalt er
eid av Findexa AS (tidligere Telenor Media). Deres kilder er: Brønnøysundregistrene,
Statistisk sentralbyrå og Findexa. Databasen oppdateres daglig. Vi vurderer det til å
være en trygg og stabil leverandør av regnskapstallene vi trenger til nullpunktsanalysen.
Det finnes andre tilsvarende leverandører i markedet, noe som gjør at vi ikke er
avhengige av denne ene leverandøren.
Ytterligere beskrivelse av innsamlingsmetodene er gitt under kapitlene 3 - 5.
2.8 Vurderinger av antall indikatorer
Basert på en teoretisk forståelse av oppgraderingsmekanismer i klynger, NCEprogrammets
delrapport om prosjektseleksjon og resultatoppfølgning, internasjonale
erfaringer og prosjektdeltakernes diskusjoner, er det utviklet et omfattende sett av
resultat- og prosessindikatorer for å følge utviklingen av NCE-programmet. Indikatorene
er dokumentert i vedlagte regneark.
Ved første øyesyn, kan indikatorsettet fremstå som skremmende omfattende. Vi har
derfor også delt det opp slik at det fremgår hva som skal inngå i analysen på ulike
tidspunkt (nullpunkt, årlige rapporter, tre- syvårs- og sluttanalyser). Også med en slik
oppdeling blir indikatorsettet komplekst. Vi vil imidlertid argumentere for at et slikt
komplekst system er nødvendig for NCE-pogrammet. Dette er et omfattende og
langsiktig program, og vi vet at det å dokumentere effekter av klyngestimulerende
programmer er vanskelig og derfor trenger ulike angrepsvinkler.
Det er for så vidt ikke noe problem at systemet er komplekst for konsulentene som
gjennomfører analysene, ei heller for programledelsen som har totaloversikten. Behovet
for enkelthet fremkommer først og fremst i forhold til NCE-ene selv, og ikke
minst bedriftene i klyngen. Derfor er det lagt stor vekt på å gjøre spørreopplegg etc.
enkelt og forståelig, selv om det må forventes at bedriftene som er medlemmer i
NCE-ene er villige til å bruke en del tid på rapportering. I vår utforming av spørreopplegg
overfor bedriftene og NCE-sekertariatene har vi lagt vekt på dette. Vi foreslår
også at det utarbeides en egen loggbok som kan tilbys NCE-sekretariatene for å
lette registreringen av det som skal rapporteres videre.
Oppdragsgiver har vært opptatt av å utvikle et indikatorsett som er enkelt, men samtidig
robust. Punktet om robusthet har vi løst ved å benytte anerkjente definisjoner
på ulike punkter. Videre mener vi at det å ha relativt mange indikatorer også vil gjøre
systemet robust. Dette fordi analysemulighetene om 3, 7 og 10 år ikke begrenses for
mye ved at MRS-systemet kun følger et fåtall faktorer.
Spørsmålet om enkelhet gjelder som nevnt overfor NCE-ene og klyngebedriftene,
men naturligvis også i programmets kommunikasjon med omverdenen. Både i presentasjon
av nullpunktanalysene og i programmets videre rapportering av prosess- og
resultatindikatorer, vil det være enkelte punkter som er viktigere enn andre. Økt verdiskapning
står eksempelvis helt sentralt i målsettingen for programmet, og dette vil
være et naturlig punkt å fokusere presentasjonene omkring. Ønsket om å fremheve
17

enkelte punkter i ekstern kommunikasjon bør imidlertid ikke utelukke at også andre
indikatorer følges over tid, også indikatorer som kan bidra til å forklare hvordan visse
effekter oppstår.
Vårt valg ble derfor et omfattende indikatorsett, men med stor vekt på enkelhet i
spørreopplegg mot bedriftene og i programmets eksterne kommunikasjon.
18

Kapitel 3. MRS-systemet i NCE-projektet
3.1 Bakgrunn
Dette kapittelet har til formål å bidra med konkrete innspill til det MRS-systemet som
skal anvendes i forbindelse med NCE-prosjektet. Målsetningen med MRS-systemet
er å få et overblikk over de aktiviteter, resultater og effekter, som skapes i de seks
utvalgte klyngeprosjektene. Kun gjennom dette kan hele NCE-programmets suksess
og betydning for næringsutviklingen vurderes. Omvendt er det viktig at fokus ikke
flyttes fra å skape konkrete aktiviteter og resultater til å levere avrapportering til
myndighetene. Dette vil ikke være hensiktsmessig for prosjektet som helhet.
Det er avgjørende at det etableres et fornuftig system, som skaper en balanse mellom
korrekte og fyllestgjørende mål for aktiviteter, resultater og effekter og den tid, som
sekretariatet og virksomhetene, som deltaker i klyngene, skal bruke på avrapportering.
Det er derfor viktig å skape en ”arbeidsdeling” mellom den årlige avrapportering i
form av årsrapporter og den mer grundige evaluering, som foretas med tre års mellomrom
med utgangspunkt i den nullpunktsanalysen som gjennomføres ved prosjektstart.
Dette notatet er et innspill til Delrapport 3: Prosjektleksjon og resultatoppfølging.
Grunnlaget for vårt arbeid er derfor delrapport 3 og Oxford Researchs innspill skal
derfor kunne brukes til å videreutvikle rapporten.
Et viktig poeng for oss har vært å forenkle og operasjonalisere MRS-systemet, så det
blir overskuelig og praktisk anvendelig.
3.2 Forholdet mellom årsrapport og treårs evalueringer i NCEprosjektet
Det legges i dette notatet opp til en klar atskillelse mellom de årlige avrapporteringer
og de treårige evalueringer. Grovt sagt kan forskjellen oppstilles på denne måten:
Mål med MRS-systemet:
Overblikk over aktiviteter
Tilfredshet blant deltakere
Klarhet over resultater
Måling av effekter
Årsrapporter
Treårige evalueringer
19

Det skilles mellom aktiviteter, deltakertilfredshet, resultater og effekter. Det krever en
god definisjon av de anvendte begreper:
Aktiviteter: dekker over alle de initiativer som settes i verk i klyngen gjennom det sekretariat
som opprettes i forbindelse med klyngens status som NCE. Aktiviteter kan
også være markedsføring av selve prosjektene i klyngen med henblikk på å utbre
kjennskap til NCE-prosjektetet.
Deltakertilfredshet: gjennomføres som årlige løpende vurderinger av måloppfyllelse og
generelt utbytte av aktivitetene i klyngen. Tjener i høy grad også til intern evaluering i
klyngen.
Resultater: Er konkrete og avsluttede prosjekter eller delmål, som oppnås. Det kan for
eksempel være innsending av søknad til EU-midler, avholding av en internasjonal
salgsturné på fjerne markeder, kurs eller lignende. Grunnleggende sett blir en aktivitet
til et resultat når aktiviteten eller delaktiviteten er avsluttet.
Effekter: Er andre ordens effekt av resultatene for de deltakende virksomhetene. Det
kan for eksempel måles i nye patenter, nye samarbeidsmønstre, flere kunnskapsarbeidere
eller lignende effekter av klyngeaktiviteter, som alle kan gi styrking av oppgraderingsmekanismene
i en klynge. Effektene forekommer ofte på lang sikt og forventes
å kunne måles over tid i NCE-prosjektet.
En viktig anbefaling fra vår side, som forslaget i dette notatet er basert på, er at måling
av effekter ikke gjøres årlig, men hvert tredje år da det skal foretas en ekstern
evaluering av NCE-ene.
I det følgende gis det en anbefaling av hva som er hensiktsmessig å måle hvert år og
hva det er rimelig å måle i forbindelse med de treårige evalueringene. I denne forbindelse
skal det skilles mellom ”need to know” og ”nice to know”, og det skal vurderes
på en helt konkret og praktisk måte, hvordan denne informasjon skal innhentes og
hvem som skal gjøre det.
Skjemaet nedenfor viser forskjellen mellom årsrapporter og de treårige evalueringer,
med identifikasjon av den ansvarlige som skal utføre oppgaven og metoden som skal
ta i bruk.
Tabell 3: Forskjell mellom årsrapport og treårige evalueringer
Års-rapport Klyngesekretariat
Treårige
evalueringer
(0, 3, 7
og slutt)
Ansvarlig Primær
informasjonskilde
Eksternt konsulentfirma
Aktivitetsoversikt
(loggbok)
Spørreskjemaundersøkelse
i klyngen
Registerdata
Virksomhetenes
bidrag
Nei Kortfattet tilfredshetsmåling
ved epostsurvey
og ev.
også møte
Ja Besvarer omfattende
spørreskjema og
deltar i kvalitative
intervjuer
Rapportens
hovedfokus
Aktiviteter
Effekt
20

3.3 Prinsippene bak årsrapporten
Grunnprinsippet bak årsrapporten er at den skal kunne leveres av sekretariat i de seks
klyngene med så liten belastning av virksomhetene i klyngen som mulig. Derfor avrapporteres
de aktivitetene som sekretariatet har (med-)ansvar for og de resultater
som oppnås løpende. Det vil sekretariatsledelsen kunne gjøre uten å inndra virksomhetene.
Oxford Research foreslår at programmet utvikler et registreringsverktøy, som
tilbys de seks NCE-er. Dette vil kunne være en enkel database, hvor alle elementene i
programmets MRS-system inngår, men hvor også lokale behov for informasjonsoppsamling
inngår. Oxford Research har erfaring med å konstruere en slik registreringsloggbok
og tilbyr derfor å utvikle et ensartet verktøy som kan anvendes til at føre en
detaljert oversikt over gjennomførte aktiviteter (se appendiks). Dette må imidlertid
gjøres gjennom et tilleggsoppdrag.
Medlemsvirksomhetene skal likevel bidra til årsrapporten i form av en årlig tilfredshetsmåling,
som gjennomføres av sekretariatsledelsen i de seks klyngene. Denne
selvevalueringen skal inngå i årsrapporten og vil i praksis fungere som en indikator på
tilfredsheten med prosjektene som i høy grad kan anvendes lokalt hos sekretariatet.
Hovedprinsippet er dermed at virksomhetene i NCE-klyngene kun hvert tredje år
skal bidra med grundig informasjon. Med dette sikres en balanse mellom behovet for
løpende kontroll og kunnskap overfor hensynet om å anvende en ikke-byråkratisk
modell.
I tillegg fokuserer årsrapporten kun på de virksomheter som inngår som formelle
medlemmer av klyngen. Det er de virksomhetene som aktivt deltar i prosjekter eller
har tegnet medlemskap i klyngen. Dette prinsippet er igjen valgt for å gjøre kommunikasjonen
mellom klyngesekretariatet og de virksomhetene som skal bidra til årsrapporten
så enkel som mulig.
I de treårige evalueringene vil også relaterte virksomheter som ikke er aktive eller
formelle medlemmer i klyngen bli inndratt.
Det kan diskuteres hvorvidt programledelsen av NCE-prosjektet skal delta i de årlige
selvevalueringsmøter.
Fordelen ved at delta i selvevalueringsmøtene er at programledelsen med dette får en
direkte mulighet for å lodde stemningen blant virksomhetene i NCE-klyngene. Foruten
dette er det en mulighet til å videreformidle kunnskap og gode erfaringer fra de
andre NCE-klyngene når programledelsen på den måten er på turne rundt til klyngene.
Det kan videre være en effektiv måte å formidle best practice.
Omvendt er det ressurskrevende og det kan i tillegg påvirke selvevalueringen at programledelsen
deltar.
Oxford Research anbefaler at programledelsen overveier disse hensyn i dialog med
det enkelte NCE.
21

Kapitel 4. Årlig avrapportering
4.1 Formelle krav til årsrapporten
Årsrapporten skal romme følgende formelle punkter:
1. Omtale av prosjektets organisering, strategi og ressursforbruk. Herunder redegjørelse
for eventuelle endringer i mål, strategier, ressursdisponering mv. i forhold
til den opprinnelige planen.
2. Rapportering av aktiviteter og resultater etter en felles standard som finnes i prosjektenes
loggbok.
3. Tilfredshetsvurdering av utviklingsprosessenes fremdrift og kvalitet basert på en
standardisert tilfredshetsvurdering og egenevaluering.
4. Omtale av interessante erfaringer og resultater som kan danne utgangspunkt for
læring i forhold til andre NCE-klynger.
De enkelte punkter presenteres mer detaljert i dette kapittelet.
4.2 Beskrivelse av organisering, strategi og ressursforbruk
Innledningsvis skal årsrapporten redegjøre for de formelle elementer i driften av
klyngen.
Det omhandler prosjektets organisering på medarbeidernivå og endringer i de forhold
som er opplyst om tidligere.
I tillegg skal alle vesentlige endringer i NCE-klyngernes strategiske virke beskrives,
slik at programledelsen og involverte virksomheter får innblikk i de strategiske disposisjoner
som foretas.
4.3 Avrapportering om aktivitet
Det er viktig å få en presis årlig redegjørelse om aktivitet fra de seks klyngene. Det er
gjennom konkrete aktiviteter at det skapes resultater og effekter i klyngen og gjennom
en grundig dokumentasjon kan forholdet mellom aktivitet og effekt undersøkes.
Oxford Researchs erfaring fra andre lignende prosjekter er at det er nødvendig med
en ensartet og standardisert avrapportering av aktiviteter så det unngås at det er forskjellige
definisjoner av hva en aktivitet er.
I vedlagt appendiks er det beskrevet en case fra Viborg Amt i Danmark, hvor det ble
utarbeidet en meget detaljert loggbok, som verktøy til de ansvarlige i klyngen.
22

Det foreslås at det utvikles et tilsvarende verktøy til de seks NCE-klyngene. Detaljnivået
skal være høyt, så verktøyet kan brukes til å styre den kontakten som klyngesekretariatet
har med virksomhetene. Erfaringen fra Viborg viser at en detaljert loggbok
er et meget anvendelig redskap, særlig når der skjer utskifting i klyngesekretariatets
bemanning. Her har det stor verdi at nye medarbeidere kan følge tidligere medarbeideres
arbeid og kontakter til virksomhetene.
Det betyr ikke at alle detaljer skal avrapporteres til myndighetene (for eksempel telefonisk
kontakt som i Viborgcasen) – det kan avklares nærmere med klyngene. Men
det er en fordel at verktøyet både kan tjene til intern bruk og benyttes til å generere
gode opplysninger til anvendelse i årsrapporten.
Hovedelementene i aktivitetsavrapporteringen vil være:
A: Deltakere
B: Prosjekter
Realisert
gjennom
direkte bistand
fra NCE
Aktivitetsindikatorer Referanse til
totaloversikt
over indikatorer
Antall formelle medlemmer i klyngenettverket R 1.1
Antall deltagende FoU-miljøer på møteplasser, nettverk og fora P 1.3
Antall øvrige utviklingspartnere i ulike kategorier som har deltatt direk- P 1.4
te/indirekte
Andel kvinner – menn som deltar i NCEs ledelse og arbeidsgrupper P 1.5
Antall nyetablerte virksomheter innenfor klyngens kjernevirksomhet (estimert
av klyngeledelsen)
R 1.1 og 2 og
P 3.3
Aktivitetsindikatorer Referanse til
totaloversikt
over indikatorer
Antall felles søknader om støttemidler R 5.4
Årlig utløste midler fra EU R 5.3
Årlig utløste FoU/innovasjonsmidler fra VMA R 5.1
Antall foretak involvert i innovasjonsprosjekter med deltakelse fra flere
bedrifter (bedriftsnettverk)
Antall iverksatte innovasjonsprosjekter i samarbeid med FoU-miljøer
Antall iverksatte innovasjonsprosjekter med internasjonale partnere
R 2.8 og 9
P 4.2
Antall prosjekter med sikte på internasjonal forretningsutvikling P 5.2
Antall prosjekter med sikte på internasjonal kunnskapsutvikling P 5.3
Antall profileringsaktiviteter (internt i klyngen og eksternt nasjonalt og
internasjonalt)
P 1.6
Antall faste møtesteder, åpne fora og fagnettverk P 1.1 og 1.2
Antall deltakere på møtesteder, åpne fora og fagnettverk P 1.1 og 1.2
Antall utenlandske deltakere i NCE-klyngens initiativer P 5.1
23

4.4 Selvevaluering
En del av årsrapporten skal være en selvevaluering som forsøker best mulig å oppfylle
de målsetninger som NCE-klyngen arbeider etter. Konkret utføres selvevalueringen
av NCE-styringsgruppen og prosjektledelsen basert på innspill fra medlemmene
gjennom en web-basert spørreundersøkelse.
Det kan også vurderes å gjennomføre evalueringen i et medlemsmøte i NCE-et, men
dette må vurderes ut fra medlemsantall og sammensetning. Også i dette tilfellet bør
resultatene fra en medlemsundersøkelse ligge til grunn.
I begge tilfeller bør hvert enkelt NCE vurdere å trekke inn en nøytral prosessfasilitator.
Hvorvidt programledelsen skal delta i evalueringsmøtene avklares mellom programledelsen
og hvert enkelt NCE.
Vi foreslår altså at det utarbeides en web-basert undersøkelsen der virksomhetene
svarer på et antall enkle spørsmål (se forslag nedenfor), som kan danne bakgrunn for
en dialog i styringsgruppen eller på et felles møte.
Dette er en modell som atskiller seg fra ARENA-programmets og ”regional omstilling”
sin modell ved at virksomhetenes synspunkter kommer klarere frem. Når flere
aktørers mening høres, øker naturligvis analysens verdi.
I skjemaet nedenfor ses en oversikt over de åtte områder, hvor det skal utarbeides en
selvevaluering som inngår i årsrapporten (se også utkast til konkret survey i appendiks
2).
Oxford Research har tatt utgangspunkt i delrapport 3 (side 9), men har lagt mye vekt
på å gjøre spørreskjemaet så enkelt som overhodet mulig. Vi vil heller at flere svarer
og deltar i evalueringen, enn å lage et avansert spørreskjema med den risiko at bedriftene
ikke tar seg tid til å svare på det.
Innhold i NCE-prosjektenes selvevaluering
1 Målene for NCE Er det sammenheng mellom definerte mål og klyngens behov?
2 Strategiene og tiltakene Er strategiene relevante i forhold til målene?
Hvor godt mobiliseres klyngens aktører til å delta i gjennomføringen?
3 Organiseringen og
forankringen
4 Samspillet og samarbeidet
mellom aktørene
5 Den internasjonale
orienteringen
6 Kompetanseutvikling og
læring
Har prosjektledelsen tilfredsstillende kapasitet, kompetanse og legitimitet?
Fungerer Styringsgruppen som en aktiv og strategisk ressurs?
Er det etablert bedre samspill og samarbeid mellom næringsaktørene i
klyngen?
Er det etablert bedre samspill og samarbeid mellom næringslivet og
FoU?
Har NCE bidratt til økt dialog med internasjonale kunnskapsmiljøer?
Har NCE bidratt til økt dialog med internasjonale forretningspartnere?
Har NCE bidratt til økt kunnskapsutveksling og kontakt med andre
nasjonale klynger/næringsmiljøer?
Har NCE etablert velfungerende arenaer for dialog innenfor klyngen?
7 Kommunikasjon Fungerer prosjektets nettsted som en god og aktiv kommunikasjonskanal?
Hvor godt anvendes regionale medier for formidling av nyheter?
24

Innhold i NCE-prosjektenes selvevaluering
Hvor aktivt brukes seminarer, konferanser, o.l til å kommunisere prosjektets
aktiviteter og resultater?
8 NCEs bidrag til klyngens
utvikling
Har NCE-prosjektet gitt bedre innsikt i klyngens utviklingspotensialer
og -barrierer?
Klarer NCE-prosjektet å iverksette prosesser og prosjekter som gir klare
positive effekter for klyngens utvikling?
Erfaringen fra andre lignende undersøkelser er at hvis man kan gjøre det enkelt og
hurtig for virksomheten å besvare, får man et sterkere indikasjon av tilfredshetssituasjonen
i klyngen.
De åtte områder er derfor helt bevisst gjort enkle og operasjonelle. Denne formen
for selvevaluering bør ikke være for omfattende, da dens ”vitenskapelige” anvendelse
ikke er høy. I stedet gir det en løpende feedback, som klyngesekretariatet kan bruke i
dialogen med virksomheter og kunnskapsinstitusjoner, samt i den løpende dialog
med de nasjonale myndigheter.
Derimot skal det i forbindelse med de treårige evalueringer lages en grundig og velfundert
metodikk til å avdekke tilfredsheten med prosjektet, måloppfyllelsen og
fremdriften i klyngens aktiviteter.
4.5 Storytelling og erfaringsutveksling
En vesentlig del av en årsrapport handler om å fortelle om de spennende prosjekter
og aktiviteter, som har vært gjennomført i årets løp.
Det har naturligvis verdi for programledelsen, men også for interesserte virksomheter,
som er relatert til klyngen, men som enda ikke er aktive. Gjennom årsberetningen
kan de få en bedre forståelse for de aktiviteter som foregår.
I tillegg kan årsberetningen bidra til gjensidig læring mellom de seks NCE-klyngene
ved å gi best practice og innsikt i de aktiviteter som gjennomføres i de forskjellige
klyngene.
Det unike ved klyngearbeidet er jo at det ikke umiddelbart er konkurranse mellom
virksomhetene på tvers av de forskjellige klyngene. Det kan anvendes til gjensidig
læring om hvordan klyngeaktiviteter kan styrke konkurransesituasjonen for virksomhetene.
Foruten dette, kan gode cases også anvendes aktivt i forhold til pressen og kommunikasjon
av prosjektenes resultater. Det gagner både det politiske plan, programledelsen
og de enkelte klynger. Gjennom synlighet skapes suksess.
Årsrapportens krav om storytelling kan derfor være et godt incitament til å få formulert
de gode historier i en journalistisk bearbeidet form.
25

4.6 Diskvalifikasjon og konsekvenser av årsrapporten
Et viktig spørsmål i forbindelse med den årlige avrapportering er hvordan den skal
anvendes av programledelsen.
I skjemaet under ses et forslag til hvordan årsrapporten kan ses i forhold til følgeevalueringer
og treårlige evalueringer. Hensikten er å avklare internt i programledelsen
hvilke konsekvenser og virkemidler som kan tas i bruk overfor de enkelte NCEklynger,
hvis det spores utilfredsstillende resultater.
Tabell 4: De ulike rapporteringsrundene, anvendelse og konsekvenser
Anvendelse Konsekvens
Årsrapport Overordnet oversikt
Fornemmelse av tilfredshet
Tilsyn med aktiviteter
Møte med klyngeledelsen
Avtale om justerte milepæler og målsetninger
Følgeevaluering Detaljert innblikk i prosjektene Alvorlig henstilling
Krav om konkret handling og
ytelsesforbedring
Tre-årlig evaluering Grundig vurdering av effekt
Grundig vurdering av aktivitetsnivå
Avklaring om kontraktfornyelse
Kilde: Oxford Research
Vurdering av hvorvidt bevilgningen skal
fortsette.
Diskusjon av bemanning, strategi og
virkemåte
Oxford Research anbefaler at programledelsen overveier realistiske ”worst case” i
forhold til årsrapporter, følgeevalueringer og 3-årsevalueringer. Det er ikke realistisk å
stanse bevilgningen til en NCE-klynge på bakgrunn av kun en svak årsrapport eller
en problematisk følgeevaluering.
Derfor skal det overveies hvilke konkrete skritt man vil ta i forhold til klyngeledelsen.
I overstående skjema legges opp til dialog omkring strategi og virkemidler, mens alvorlige
konsekvenser i form av bevilgningsopphør eller lignende først i realiteten blir
aktuelle etter den grundige 3-års evalueringen.
4.7 MRS-systemets incentiver
En meget vesentlig overveielse i forbindelse med MRS-systemer er
incentivstrukturen. Grunnleggende kan man hevde at det som etterlyses i rapporter
og som er evalueringskritierier, er det som man får.
Hvis man for eksempel måler antallet av artikler om klyngen i landsdekkende medier,
så vil man antagelig se relativt mange artikler i forhold til en situasjon, hvor proaktivitet
ikke inngår i vurderingsbildet. Derfor er det viktig å overveie nøye hvilke
incentiver avrapporteringen gir.
Det handler i denne forbindelse om å lage et avrapporteringsverktøy som har fokus
på aktiviteter. Det er det som er klyngeprogrammets ”formel”. Og det er gjennom
26

aktivitetene at "andre-ordens" effekter i form av økt innovasjon og bedret konkurransedyktighet
oppstår.
Oxford Research har utarbeidet dette innspillet til MRS-systemet med utgangspunkt i
kunnskap om oppgraderingsmekanismer, som beskrives andre steder i dette notatet.
Derfor er MRS-systemet innrettet slik at avrapporteringen omhandler de mekanismene
som teoretisk er med til å utvikle klyngene. Med dette søkes den nyere klyngeteori
omsatt i konkret praksis.
27

Kapitel 5. Hvordan ble 0-punktsmålingen
gjennomført?
Hensikten med dette kapittelet er å beskrive mer konkret hvordan nullpunktsmålingen
ble gjennomført. 0-punktsmålingen ble gjennomført gjennom følgende trinn:
5.1 Definisjon av klyngen i samspill med de enkelte NCE-er
Før man kan starte en 0-punktsmåling er det avgjørende å være 100 pst. presise i
forhold til hvordan vi definerer klyngen som skal være gjenstand for 0punktsmålingen.
8 Dette arbeidet er avgjørende for suksessen i de senere effektevalueringer.
I praksis vil det meste av dette definisjonsarbeidet i NCE - programmet allerede være
utført som et ledd i søknadsprosedyren, og definisjonen vil kunne utarbeides ut fra
disse søknadene og ytterligere dialog med de forskjellige NCE - er
Boksen nedenfor gir et overblikk over hvilke konkrete elementer i en klynge man ut
fra et overordnet teoretisk rammeverk kan måle på:
Grunnleggende elementer i klynger som kan være gjenstand for måling
En klynge består i praksis av en kombinasjon av 5 kjerneelementer.
1. Private virksomheter i alle deler av verdikjeden
2. Støtteaktører: FoU - institusjoner, ministerier, lokale, regionale myndigheter m.fl.
3. (Oftest) En klyngeorganisasjon eller et klyngesekretariat
4. Individuelle personer og ildsjeler
5. Relasjoner mellom de overnevnte
På tvers av de 5 kjerneelementer er det en rekke grupperinger som er viktig å få definert:
De 5 kjerneelementer er til dels lokalisert i en eller annen form for geografisk avgrenset enhet –
men det gjelder for alle elementene, at det vil være viktige elementer som ligger uten for den geografisk
avgrensede enhet. Dvs. det gir mening å oppdele mellom elementer i geografisk nærhet
og elementer utenfor den geografiske nærhet.
Hvis det gjelder en formell klyngeorganisasjon vil det som oftest gi mening å oppdele gruppe 1 og
2 i medlemsvirksomheter og ikke-medlemsvirksomheter. Hvis det gjelder en formell klyngeorganisasjon
gir det som oftest også mening at skille mellom deltakere i konkrete prosjekter og
ikke-deltagere i konkrete prosjekter. Her kan det forventes et visst sammenfall mellom medlemmer/ikke-medlemmer,
prosjektdeltagere/ikke - prosjektdeltagere, men det behøver ikke være
100 pst. sammenfall.
Både når det gjelder aktører og relasjoner kan det gi mening å oppdele i en form for kjerne og
periferi. Eksempelvis virksomheter og FoU - institusjoner som direkte forventes å bli del av effekter
av initiativer og aktører som kun mer indirekte forventes å bli del av de avledete effektene.
Begge grupper er viktige – og det gir seg selv at oppdelingen mellom kjerne og periferi er en balanse
som kan avveies.
28
8 Dette er bl.a. inspirert av erfaringene fra Skottland

I den konkrete 0-punktsmåling av NCE -klyngene tar Oxford Research utgangspunkt
i den enkle avgrensning som vi har definert i kapittel 2.1:
Medlemsvirksomhetene – denne gruppen er definert i søknadene, men den ble
oppdatert av klyngefasilitatorene.
Relaterte klyngevirksomheter – denne gruppen er også definert i noen av søknadene,
men det har vært behov for å gå i dialog med det enkelte NCE-sekretariat om
den endelige definisjonen.
De viktigste FoU - aktører og andre aktører – dvs. kjerneaktørene. Disse aktørene
ble plassert i en av de to ovennevnte grupper. Aktørene vil også fremgå av søknaden,
men også her har vi vært i dialog med NCE-sekretariatene om den detaljerte
utvelgelsen. Det vil bli foretatt en kategorisering basert på om aktørene er lokale eller
lokalisert utenfor klyngens geografi og om de er aktører i eller leverandører til klyngen.
Det er viktig at det i denne klyngedefinisjonen gjøres plass til at det vil skje forskyvninger
i klyngen underveis. Nye virksomheter, virksomheter som har slått seg sammen,
virksomheter, som ikke lenger er en del av klyngen etc. skal på en slik måte
registreres løpende av det lokale NCE. Dette for at samme inndelingsmetode skal
kunne benyttes ved 3års-, 7års- og sluttevalueringen.
Oxford Research sendte en bestilling til hvert enkelt NCE der klyngefasilitatoren
måtte registrere alle aktørene i sin klynge i henhold til ovennevnte kategorisering.
Oversikten ble returnert til oss.
Vi ba samtidig be om at klyngefasilitatoren sendte oss alle tidligere analyser som er
foretatt av den aktuelle klyngen og øvrig materiale som kunne gi oss en best mulig
”kontektskunnskap”.
5.2 Etablering av bedriftsdatabase
Etter at definisjonen av klyngen kom på plass, etablerte Oxford Research i samspill
med NCE– sekretariatene en virksomhetsdatabase i Excel. Disse databaser ble dels
brukt til utsendelse av surveys og dels til innsamling av registerdata.
Databasen inneholder følgende grunninformasjon:
• Virksomhetsnavn
• Virksomhetsadresser
• Kontaktpersoner, stilling, e-postadresser og telefon.
• Hjemmeside
• Organisasjonsnummer slik at det kan utvikles statistikk på de enkelte virksomhetene.
• NACE-kode.
• Kategorisering av virksomheter i medlemmer/relaterte virksomheter.
29

5.3 Dialog med hvert enkelt NCE
Oxford Research gikk i dialog med hvert enkelt NCE. En person fra vår side besøkte
senteret for å få en bedre forståelse av klyngen og kartlegge:
• Samtale med NCE-ledelsen: Forståelse av klyngens historiske utvikling og situasjon,
konkret gjennomføring av nullpunktsanalysen, bl.a. hvorvidt den utarbeidede
bedriftsdatabasen er dekkende.
• Dybdeintervju med utvalgte virksomheter: Disse intervjuene gjør det mulig senere
å identifisere detaljerte sammenhenger mellom input fra NCE - programmet
og de målte effekter og resultater. Ved å gjenta de detaljerte casebeskrivelsene etter
en årrekke oppnås den ”best mulige” løsning i forhold til å kunne måle sammenhengen
mellom input og output. En utfordring som i praksis er umulig å
løse 100 prosent når man skal evaluere klyngeprosjekter.
5.4 Avklaring av klyngespesifikke spørsmål
Nullpunktsanalysene skulle kunne inneholde et begrenset antall spørsmål som er
spesifikke for det enkelte NCE. Det har vært en premiss for prosjektet at dette vil
være et begrenset antall punktet, og at det er programmet sentralt som skal fastlegge
disse.
For å identifisere mulige tilleggspunkter, gjennomgikk Oxford Research de innvilgede
søknadene og dessuten fikk vi innspill fra NCE-ene. Resultatet ble at de generelle
indikatorene vi valgte ble påvirket av innspillene fra NCE-ene, men til slutt fant vi
ikke behov for å lage noen klyngespesifikke spørsmål.
5.5 Innsamling av tilgjengelig statistikk
Dette ble gjort på to nivå.
• Dels en generell registerbasert statistikkutkjøring på bakgrunn av organisasjonsnumrene
fra databasen.
• Dels gjennomgang av eksisterende analyser
5.6 Survey til virksomhetene.
Et webbasert spørreskjema ble utsendt til alle virksomheter som ble definert som en
del av klyngen under Trinn 1. Her rettes fokus på de opplysningene som ikke kan
finnes gjennom statistikk, dvs. især relasjonene mellom virksomhetene, den sosiale
kapital, finansiell kapittel, etc. Systematisk kartlegging av relasjonene mellom virk-
30

somheter og andre aktører er avgjørende del av 0-punktsmålingen av rammebetingelsene.
Spørreskjema følger vedlagt.
5.7 0-punktsmåling av FoU-aktører og øvrige aktører
FoU-aktørene inngikk i nullpunktsanalysen. Ettersom disse har en annen rolle og
organisering enn næringslivet som inngår i NCE-et, ble det hentet data gjennom et
selvstendig spørreskjema. Svar på dette ble innhentet via en webundersøkelse. Undersøkelsen
ble rettet mot de FoU-aktører som ble definert som aktører i klyngen.
Denne målgruppen ble avklart i dialog med hvert enkelt NCE.
Øvrige aktører utgjorde i alle hovedsak offentlige aktører, og disse ble det gjennomført
telefonintervju med.
Spørreskjemaet til FoU-aktørene er vedlagt.
5.8 Analyse og avrapportering
Etter at alle data var samlet inn ble dataene samlet i en database (exel-ark) og fremstilt
i en avansert power-point-presentasjon. Presentasjonen gjør det mulig å se på
resultatene for alle indikatorene for hver enkelt NCE og NCE-ene samlet. På de
aller fleste punkter er det mulig å sammenlikne hvert enkelt NCE og de øvrige NCEene
på en enkel måte.
31

Kapitel 6. Appendiks 1: Loggbok til klyngefasilitatorene
I forbindelse med den internasjonale erfaringsoppsamling til MRS-systemet, har vi
identifisert noen spennende erfaringer med selvevaluering ved å utarbeide en løpende
loggbok i Viborg-prosjektet fra Danmark.
I Viborg-prosjektet etablerte man en ”Loggbok” hvor den klyngeansvarlige løpende
kunne oppdatere aktiviteter. Til den løpende selvevaluering ble det her utarbeidet en
”loggboksdatabase” i Access. I denne databasen registrerte klyngekonsulentene alle
de aktiviteter som fant sted underveis i forløpet. På den måten har det vært mulig å
følge løpende klyngeforløpene for de enkelte virksomhetene i prosjektet. Loggboken
i Viborg-prosjektet tjente overordnet 2 forskjellige formål:
For det første har den vært en stor hjelp, når det eksempelvis har vært utskiftet sentrale
personer fra klyngetemaet underveis i prosjektperioden. All erfaring viser at det
vil komme en del viktige personutskiftinger underveis i et langvarig klyngeprosjekt. I
Viborg-prosjektet hadde det en meget stor verdi at man via en detaljert database
kunne finne opplysninger om alle former for kontakter det har vært i forhold til virksomheter
og andre aktører underveis i forløpet.
For det andre ble loggboken brukt i de årlige selvevalueringene og i den avsluttende
eksterne evaluering. Ved en gjennomgang og analyse av loggbøkene, ble det i evalueringene
gitt et løpende detaljert bilde av aktivitetene i klyngen.
Tabellen under angir et eksempel på de typer av aktiviteter som kunne oppgis på
bakgrunn av de løpende loggboksopptegnelser. Her er det oppgitt i detaljer hvor
mange ganger klyngekonsulenten har vært i kontakt med virksomheter – og hvilken
form denne kontakt har hatt: Skriftlige, telefoniske, personlige møter etc.
Tabel 4.4 Antall kontakter til virksomheter fordelt på kontakttyper
Jern & Metall Tre & møbel Næringsmiddel
Kjøler Metall
Antall virksomhetskontakter totalt 122 133 179 174
- Andel skriftlige orienteringer 9 22 % 20 % 24 % 48 %
- Andel telefon/mail 10 73 % 71 % 60 % 46 %
- Andel personlig møter 11 5 % 9 % 16 % 6 %
Deltakelse i nettverksmøter 20 17 21 27
9 Større skriftlige orienteringer, f.eks. informasjonsbrev, invitasjoner eller møtereferater ol. Kan både være på brev og e-post.
10 Telefonsamtaler og løpende e-postkorrespondanse. Det skilles ikke mellom korte telefonsamtaler og langvarige telefondiskusjoner.
11 Klyngekonsulenten har besøkt eller deltatt i møte på virksomheten, men det kan også være aktuelt med langvarige forhandlingsaktige
diskusjoner i forbindelse med forskjellige nettverksarrangementer.
32

På bakgrunn av dette kunne man i den fremadrettede sluttevaluering identifisere
sammenhenger mellom de metoder man hadde brukt til å kontakte virksomheter i de
forskjellige klynger – og de resultater og effekter man har erfart på bakgrunn av aktivitetene.
På tilsvarende vis er det i figuren nedenfor gitt et eksempel på en angivelse av nettverksaktiviteter
i de forskjellige klyngene. I noen klynger har man hatt mange mindre
møter med få deltakere – mens man i andre har hatt få store møter med mange deltakere.
På bakgrunn av dette ble det i sluttevalueringen gitt en rekke læringsbaserte
konklusjoner i forhold til verdien og effektene av de forskjellige strategier i forhold til
nettverksdannelse.
Figur 4.1: Virksomhetsdeltakelse i nettverksarrangementer
Antall deltakende virksomheter fordelt på de aktive nettverk innenfor
d 3 kl
Klynge
Total
Kjøler
6
5 6 5 6
Metall
5 4 2 4 2
11
56
Metall
Næringsmi
ddel
Møbel- og
tre
Havner 3 3 1
Markedsføringsøkonom 6
9
Rommelighet
Lean
Optimeri
2 5
sep nov jan mar mai jul sep nov
Kilde: Loggboksgjennomgang og opplysninger
f kl k l t
5 17 4
2004-
1
9
1
0
6
31
1
29
Planlagte
arrangementer
Helt konkret var loggboken i Viborg-prosjektet oppbygd som en accesdatabase med
følgende overordnede kolonner:
• Faktaopplysninger om virksomheten
• Kontaktpersoner
• Bakgrunnsopplysninger om virksomheter
• Detaljerte kontakt- og dialogopplysninger
• Tilknytning til det bestemte prosjektet i regi av klyngeprosjektet
• Om virksomheten har besvart spørreskjemaer
• Om virksomheten har deltatt i personlige eller telefoniske intervjuer
33

• Begrunnelser til virksomhetenes deltakelse eller manglende deltakelse i forskjellige
prosjekter.
• Eventuelle opplevde resultater eller effekter som følge av klyngeinitiativet
Basert på bedriftsdatabasen som etableres gjennom nullpunktsanalysen samt de indikatorer
som skal følges over tid, vil det kunne utarbeides en database for de seks
NCE-ene. Det bør legges vekt på å utarbeide et opplegg for loggbok som ikke er for
omfattende å holde a jour for klyngefasilitatorene og som oppfattes som en hjelp for
disse i sitt daglige arbeid. Dvs. loggboken må først og fremst være et nyttig redskap
for klyngefasilitatorene og ikke kun et ”datasett” til bruk for evaluererne.
34

Kapitel 7. Appendiks 2: Utkast til standardisert
tilfredshetsvurdering
Under ses et utkast til selvevalueringsskjema til virksomhetene. Dette kan anvendes
som minisurvey med en 1-5 score, hvor 1 er i meget stor grad og 5 er i svært liten
grad (skalaen vil bli vurdert snudd).
1. Er det sammenheng mellom definerte mål og klyngens behov?
1. I meget stor grad
2. I stor grad
3. I middels grad
4. I liten grad
5. I svært liten grad
2. Er strategiene for klyngen relevante i forhold til målene?
1. I meget stor grad
2. I stor grad
3. I middels grad
4. I liten grad
5. I svært liten grad
3. Hvor godt mobiliseres klyngens aktører til å delta i gjennomføringen?
1. I meget stor grad
2. I stor grad
3. I middels grad
4. I liten grad
5. I svært liten grad
4. Har prosjektledelsen tilfredsstillende kapasitet, kompetanse og legitimitet?
1. I meget stor grad
2. I stor grad
3. I middels grad
4. I liten grad
5. I svært liten grad
35

5. Fungerer Styringsgruppen som en aktiv og strategisk ressurs?
1. I meget stor grad
2. I stor grad
3. I middels grad
4. I liten grad
5. I svært liten grad
6. Er det etablert bedre samspill og samarbeid mellom næringsaktørene i klyngen?
1. I meget stor grad
2. I stor grad
3. I middels grad
4. I liten grad
5. I svært liten grad
7. Er det etablert bedre samspill og samarbeid mellom næringslivet og FoU?
1. I meget stor grad
2. I stor grad
3. I middels grad
4. I liten grad
5. I svært liten grad
8. Har NCE bidratt til økt dialog med internasjonale kunnskapsmiljøer?
1. I meget stor grad
2. I stor grad
3. I middels grad
4. I liten grad
5. I svært liten grad
9. Har NCE bidratt til økt dialog med internasjonale forretningspartnere?
1. I meget stor grad
2. I stor grad
3. I middels grad
4. I liten grad
5. I svært liten grad
36

10. Har NCE bidratt til økt kunnskapsutveksling og kontakt med andre nasjonale klynger/næringsmiljøer?
1. I meget stor grad
2. I stor grad
3. I middels grad
4. I liten grad
5. I svært liten grad
11. Har NCE etablert velfungerende arenaer for dialog innenfor klyngen?
1. I meget stor grad
2. I stor grad
3. I middels grad
4. I liten grad
5. I svært liten grad
12. Fungerer prosjektets nettsted som en god og aktiv kommunikasjonskanal?
1. I meget stor grad
2. I stor grad
3. I middels grad
4. I liten grad
5. I svært liten grad
13. Hvor godt anvendes regionale medier for formidling av nyheter?
1. I meget stor grad
2. I stor grad
3. I middels grad
4. I liten grad
5. I svært liten grad
37

14. Hvor aktivt brukes seminarer, konferanser, o.l. til å kommunisere prosjektets aktiviteter og resultater?
1. I meget stor grad
2. I stor grad
3. I middels grad
4. I liten grad
5. I svært liten grad
15. Har NCE-prosjektet gitt bedre innsikt i klyngens utviklingspotensialer og –barrierer?
1. I meget stor grad
2. I stor grad
3. I middels grad
4. I liten grad
5. I svært liten grad
16. Klarer NCE-prosjektet å iverksette prosesser og prosjekter som gir klare positive effekter for klyngens
utvikling?
1. I meget stor grad
2. I stor grad
3. I middels grad
4. I liten grad
5. I svært liten grad
38

Kapitel 8. Øvrige appendixer
Følgede appendixer følger som egne dokumenter på grunn av deres form og omfang:
8.1 Indikatorsett
Oversikt over alle indikatorer brukt for å kartlegge status og utvikling i klyngene
(exel-dokument)
8.2 Spørreskjema til bedriftene
Dette er et relativt omfattende spørreskjema som bedriftene besvarte via web.
8.3 Spørreskjema til FoU-aktørene
Dette skjemaet ble også besvart via web.
39