Thor Flognfeldt jr., førsteamanuensis ved Høyskolen i Lillehammer

Hva kan og bør gjøres for å utvikle naturbaserte
opplevelsestilbud i fjellturismen?
Thor Flognfeldt jr.,
Førsteamanuensis
Høgskolen i Lillehammer
Sett i sammenheng med inntrykk
fra studieturen til Skottland.

Tittelen på dette innlegget er ikke min
Jeg ville heller sagt noe slik:
”Hva kunne norsk fjellturisme ha lært av
det vi så og erfarte i Skottland?”
For jeg mener vi kunne ha lært mye – om
viljen til å markedsorientere produktutviklingen
vår hadde vært tilstede.
Jeg kommer ikke først og fremst til så
snakke om terrengsykling, sjøl om dette
er hjertebarnet for ”Innovative turismekonsulenter
AS”, men om det å
formidle enkle naturopplevelser – om
ådrivelangsiktig og systematisk
reiselivsplanlegging.
Fjellturismeaktører rir i Cairngorms

Noen viktige erfaringer
Tenk om noen områder i Norge kunne sagt at
”Reiselivet er vårt områdes hovednæring!”
Da ville det vært mulig å utvikle et område for å
tilfredsstille de reisendes behov - samtidig som:
• Området kunne utvikles mot ”lokal bærekraft”
samtidig som det kunne være ”markedsorientert”
• Vi kunne bemannet området tilstrekkelig både
på kompetanse- og vaktmestersiden
• Vi kunne laget utviklingsstrategier for flere tiår
framover – altså utvikle kvalitetsprodukter

Norge: Vern bort fra turisters bruk av natur –
også midt i turistsesongen
Fokstumyrene i Dovre er viktige verneområder, men
de kunne kanskje vært tilrettelagte for turistbesøk –
gjerne med betalt guide og under mange restriksjoner.
I hvert fall kan man spørre om hensikten med
denne informasjonstavla plassert langs E-6.

Jeg baserer meg på inntrykk fra to nasjonalparker
– Loch Lomond & the Trossachs og Cairngorms
Den første har jeg mye faglig
dokumentasjon fra – samt også
et besøk i 2004 - og den andre
prøvde vi produkter i år
De er begge neste nye: utviklet i
vårt tiår – og de er også
prioriterte: de får en skikkelig
bemanning
Mennesker, også besøkende, er
satt i fokus – sammen med natur
og kulturlandskap
Skiltbruk i Balloch - administrasjonssenteret

Hva skiller de skotske nasjonalparkene
fra de norske?
Svaret er mest: Grunnholdningen til bruk av
verneområder i reiselivssammenheng:
• De omfatter både natur- og kulturlandskap. Kanskje er
det siste den viktigste ”ingrediensen” i helhetsproduktet
• De inkluderer bebyggelse og lokalbefolkning
• Utviklingsarbeidet planlegges ut fra ”at reiselivet er en
basisnæring” og derfor må få ”levedyktige vilkår”
• Det bygges opp en likeverdig verne- og utviklingsadministrasjon
hvor også forskningen har en plass
• Begrepet ”Nasjonalpark” oppfattes som en meget sterk
merkevare som har internasjonal gjennomslagskraft

Hovedoppgaver for nasjonalparkforvaltningen –
ut over tradisjonelt vern
ifølge Caron Tobin – utviklingsdirektør for LL&T-parken
Bevaring og regenerasjon av områder som ”har kommet
skjevt ut” – spesielt for å tilpasse disse til brukergrupper:
• Transportutvikling – parken er totalt biltilgjengelig uten
noen ”porter”, men håpet er å utvikle spennende nye ”low
impact” transportløsninger”. Prosjekter i dag:
– Solenergibåter – til bruk på de større sjøene
– Transportrute fra Glasgow med buss – leiesykkel –
båt/kano – ny sykkel – båt igjen
– Vandrestier etter behov hos ulike besøksgrupper
• Dessuten:
– Skilting og stiutforming – enorm bruk av brune skilt her
– Bebyggelsesplanlegging – hjelp til den som skal
utforme sin bolig eller sitt næringsbygg slik at dette
passer inn i nasjonalparkens arkitektur og kulturlandskap

Hvorfor skal ”reiselivet slippes til i nasjonalparkene
”–noen internasjonale betraktninger
• Promovere nasjonalparktanken (den opprinnelige hadde
presentasjon til tilreisende som en viktig premiss!)
• Sørge for at flere mennesker globalt setter pris på ”arven”
• Skaffe inntekter (til lokalsamfunnet) uten å ødelegge
• Turistene skal lære av og om andre – gjerne mot betaling
• Skaffe arbeidsplasser og inntekter til folk som bor i slike
områder –få lokale innbyggere til ”å tjene penger”
• Utvikle naturressursene til noe inntektsgivende som kan
kompensere for annen bruk av naturen
• Fremme forskning og skape et positivt eksperiment
Eagles & McCool 2002

To land med ulike utfordringer, først Skottland
Den første skotske nasjonalparken
Loch Lomond & the Trossachs ble
etablert i 2002. Sjøl har jeg besøkt
denne to ganger i 2004 og 2008.
Det er informasjon fra disse
besøkene samt mange skriftlige
kilder jeg baserer meg på.
Egentlig er dette et område som er
prioritert for massiv reiselivsutvikling,
prioritert framfor andre
næringer, men med langt større
vekt på bærekraftig utvikling enn
de verbale utsagn dette bygges på
i Norge.

La oss tenke oss en alternativ
utviklingsmodell – også i Norge - hvor…
• …reiseliv var hovedsatsingsområdet i en region.
Og hvor:
• Merkevaren ”nasjonalpark” skulle brukes til å bygge ut et
totalprodukt hvor
• offentlige penger (i kombinasjon med private investeringer)
skulle prioritere reiselivsinfrastruktur framfor andre
alternativer, men hvor…
• …de andre ble utviklet først og fremst der hvor de støttet
utviklingen av reiselivsprodukter, men også hvor…
• …det bygges opp en sterk faglig kompetanse på
reiselivsområdet, f eks minst på linje med den vi i Norge
har hatt for landbruket til nå.

Altså en forvaltning med fagfolk bl. a. innenfor:
• Landskapsutvikling – herunder også etablering av vandrestier,
vakre veger, omgivelser og parker rundt reiselivsbygg
og attraksjoner – også ”monotoring”
• Offensivt kulturminnevern – ikke bare akutte nødløsninger,
men også tilrettelegging for nye bruk av verneverdige
bygninger og kulturtiltak som festivaler og arrangement
• Systematisk utdanning både på akademisk og praktisk
nivå, helst med kvalitetssikring i form av autorisasjon.
• Profesjonell markedskompetanse med systematiske
analyser av endringer i markedspreferanser hos ulike
segment
• Innovasjonstiltak – vurderes opp mot ”det andre”
• Profesjonelle og høykvalifiserte naturguider
• Et ”vaktmesterkorps” med høy håndverkskompetanse som
systematisk tar seg av vedlikehold og produktforbedringer

Men dette krever jo ressurser!
• Jo, naturligvis – for å kunne konkurrere med Skottland og
andre land som tar reiselivet seriøst, så MÅ slike jobber
betales av storsamfunnet – om det skal gis markedsmuligheter
til å etablere konkurransekraft innenfor suprastruturen
(overnatting, servering, transport og handel).
• Minst 100-120 offentlig betalte årsverk rundt Hardangervidda
og minst 30 i Setesdal Vesthei må til om vi virkelig
ønsker det som står i våre strategidokument.
• Om Norge har råd til dette – JA, men om vi egentlig har
vilje til å bygge opp en sterk næring, Nei, antagelig ikke:
Reiseliv blir fortsatt betraktet som ”attåtnæring!!
• Så tilbake til noe av det Skottland har gjort.

Kvalitetsssikring a la Skottland
http://www.visitscotland.com/quality-assurance/stargrading-scheme/
Sjøl har jeg ikke funnet noe bedre kvalitetssikringssystem
enn det skotske:
De bruker et femstjerners system med
inspeksjon til å klassifisere både:
• Attraksjoner – mange ulike typer
• Overnattingstilbud
Og følger dette opp med et skiltsystem
utenfor inngangen til produsentene med
stjerner samt nå også et ”velkomstsystem”
(se bildene på siden her)
Lett å forstå – gir vegfarende muligheter til å
velge undervegs hvor de vil stoppe.

Segmentert informasjon – eksempel
vandrere http://walking.visitscotland.com/
Det å lage spesialiserte hjemmesider
mot ulike grupper av besøkende
Green - Moderate Walks - walks up to 5 miles/8
kms in length;
Blue - Longer Walks - walks over 5 miles/8 kms;
Black - Long Distance Walks - walks usually of
more than 25 miles/40 kms;
Red - Hill & Mountain Walks - strenuous walks
which involve prolonged ascent and descent.
Turene er altså inndelt etter hvor vanskelige
de er å gjennomføre:
Moderate turer
Lengre turer
Langdistanse turer
Ås- og høyfjellsturer
Vandreskoens farge indikerer vanskelighetsgrad
Også her kan du vandre.
ikke bare på fjellet.

Egen organisasjon for hendelser (events) i
Nasjonalparkene
Det anses som viktig å få aktivisert folk til å
bruke nasjonalpartene mer og ofte!
En katalog med et årsprogram for viktige hendelser utgis –
noe som gir deg muligheter til å planlegge dine besøk
Hendelsene i oktober 2008 er mange, blant andre:
• Kunstuke - Jazzfestival - flere slike arrangement
• Autumn watch – mengder av små guidete turer for å se hva
høsten gjør med landskap og vegetasjon
• Soppsankingsfestivaler – se, lær og spis!
• Flere arrangementer omkring historiske hendelser på ulike
steder
Slik fortsetter eventprogrammet måned for måned

Noen nøkkeltall for Loch Lomond & the
Trossachs Nasjonalpark
• 1865 kvadrat-km
• 15.600 lokale innbyggere
• 3 millioner mennesker
bosatte innenfor en times
bilkjøring fra parkgrensen
• 120 helårs ansatte i
parkforvaltningen pluss
sommeransatte og 300
frivillige ”parkvenner” som
hjelper til
Hvileplass ved et vegvalgsområde
langs Loch Lomond
Informasjons- og servicebygg i ytterkant
av vandrestiene (nær Balloch)

Også vegservicetilbudet blir utviklet bevisst!
Stoppested ”Bruar” med
både kafeer, spesialbutikker
og en stor og
¨velassortert” turistshop
som hadde fem stjerner
og ”levde opp til” dette
kvalitetsstempelet.
Å skaffe fram gode salgsmuligheter
for våre lokale
og regionale matprodukt
er viktig ----
Også ved de vegene som
turistene kjører på.
Får vi noen gang kvalitetssikrete turistbutikker langs vegene?

Hva kan vi lære – hvis vi vil?
Vi kan lære at reiselivsutvikling basert på natur og
kultur alltid vil kreve en sterk statlig medvirkning i
form av:
• Tilrettelegging og vedlikehold av infrastruktur
• Utviklings av ”visitor management-strategier” som er
målrettet mot ulike segment av besøkende
• Forskning på ulike ”prosjekter” med henblikk på å få en
mest mulig bærekraftig utvikling – men også en lønnsom en
• Etablering av innovative opplevelsesprodukter også
innenfor parkens grenser – både på transport og
overnattingssiden
• Erkjennelse av at dette krever ”ressurser” på mange felt –
ikke minst på personalsiden

Kommersialisering – hva kan selges som
opplevelsesprodukter?
Her har vi kanskje mest å lære:
• Enkel naturformidling med hjelp
av gode guider er et vekstområde,
fordi mye gammelt visdom er på
veg til å forsvinne.
• Turer som har lav eller middels
utfordring til kundenes fysiske
kondisjon er viktige
• Turer som varer 2 - 4 timer også
• God skilting/merking for den
som tar seg rundt på egenhånd
Guiden lurer på hva et ”kosedyr” gjør i en nasjonalpark

Oppsummering:
Et vidt område blir valgt ut til å være
Nasjonalpark, og:
• Det nasjonalparkutviklingen gis da
prioritet innenfor stedsutvikling
• Forvalterne av nasjonalparken gis så
tilstrekkelig med ressurser (penger
og arbeidsplasser) til å kunne nå
målet: En førsteklasses
opplevelsespark med vekt på en
bærekraftig utviklingsmodell.
• Utviklingen av øvrige næringer i
dette (avgrensete) området blir så
underordnet nasjonalparkutviklingen.
Altså tas reiselivets
utviklingsbehov på
alvor!
Ikke bare som en
Festtaleytring!

Informasjonsstien – her var Hovden tidlig ute
Under deler av vandrestien
langs Otra er det gravet avløp
for kloakk fra hyttene på Hovden.
Det går altså an å dekke mange
ulike utfordringer om man lager
en helhetlig utviklingsprosess.
Det lille ”Hovden Jernvinnemuseum” var et av
de første i sitt slag i Norge. Her ble et lite
informasjonsanlegg kombinert med en vandresti
med informasjonsskilter.
De som har tid bør rusle denne i løpet av oppholdet – for å markedsorientere seg!

Til slutt: Thors drøm
Tenk om vi kunne sette av et større område – f eks
store deler av en eller flere nasjonalparkkommuner –
til et slikt ”bærekraftig reiselivsutviklingsområde”!
Da ville vi kunne forsøke å:
• Forene bærekraftig og markedsorientert næringsutvikling
med lokal jobbskaping – arbeidstilbud for høgt utdannete
fagfolk -- også i høgfjellsområdene
• Skape noen reiselivsopplevelser i norske høyfjell (og
fjordområder) som Europa knapt har maken til
• Trygt kunne vedstå oss det som i dag brukes i markedsføring
av Norge – og som dessverre enda ikke er noen realitet!
Takk for meg