Garden vinner! - Hans Majestet Kongens Garde

Tekst: Gardist Jacob Barth Telle Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm
12 GARDISTEN
Det bør straks klargjøres at de to
korporalene ikke valgte å bli nestlagsførere
fordi de dyrker latskapen
– snarere tvert imot. Larsen ble,
som mange andre NLFer, spurt
direkte av befalet på Terningmoen
om å ta på seg rollen, mens Dame
søkte om å få bli i Elverum. En
felles motivasjon var å få slippe
SLO, og å få delta på langt flere
øvelser enn gardister flest. Begge
guttene trives bedre i det grønne enn
med vaktoppdrag i hovedstaden, og
det har kanskje litt å si at ingen av
NLFene vi møtte sognet til Oslo
opprinnelig.
Respekter korporalloven
At man får være med på flere artige
øvelser som NLF enn som vanlig
gardist var en viktig faktor for de
to korporalene – de har nylig hatt
Korporalene Dame og Larsen ligger lettere
henslengt opp mot en trestamme ved siden
av radiomasten de reiste tidligere. Resten av
gardeskolen er ute i skogen og marsjer for andre
døgn på rad. Dame leser litt i en bok og spikker en
tvilsom treskulptur, mens Larsen syr igjen buksa
si og fikler litt med radioen. De er begge nestlagsførere,
dog for anledningen lagløse.
en hel uke SIBO – men en annen
grunn til å bli NLF ligger nettopp i
korporaltittelen.
– Du blir mer eller mindre
automatisk korporal når du er
NLF.» Samtidig er NLF en populær
post, og kun de som virker skikkelig
motiverte til å gjøre en god innsats
blir valgt ut. Da er det kanskje
heller ikke så unaturlig at de etter
hvert blir korporaler, forteller
Dame.
De nyter også stor respekt blant
rekruttene, som skiftes ut hver
tredje måned, før mange av dem
har rukket å innse at gardelua og
korporalstripene ikke er et tegn på
befal.
– De to første ukene går alle og
hilser til deg, sier Larsen, vel tilfreds.
Man får også anledning til å lede
større grupper soldater som NLF.
– Lagene her er alt fra 8 til 30
mann. Med rekrutter som klarer å
gjøre de rareste ting.
Det virker som at mye av gleden ved
å være NLF er det tette forholdet
man får til rekruttene, og sjansen til
å fungere som et respektert bindeledd
mellom befal og rekrutter.
Mange roller
Etter at Dame og Larsen har ventet
i drøye tre timer på at første lag skal
passere radioposten deres kommer
nettopp en gruppe rekrutter, deres
lagfører og nestlagsfører marsjerende.
Lagføreren går i front med
oversikt over kart og eventuelle
snikangrep, mens nestlagsfører
Vik trasker på siden av rekrutt-
kolonnen og oppmuntrer de slitne
guttene. De har vært ute på marsj
i over 30 timer, men korporal Vik
holder humøret oppe, og smitter
troppen med entusiasmen sin så
godt det lar seg gjøre. Han fungerer
litt som kompis, litt som sjef og litt
som storebror til den trette troppen.
«Jeg kokte egg til gutta der. Når de
sov, så måtte jeg lage mat til dem.»
Bindeledd
Lagleder går taus i front, målrettet
og skjerpet, og overlater ansvaret
for troppens sinnsstemning til den
entusiastiske korporalen, som var på
øvelse sist uke, denne uken, og skal
igjen neste uke. Ber man om grønn
tjeneste så får man grønn tjeneste
– skjønt Vik, som Larsen, ble bedt
spesifikt om å ta på seg jobben
som NLF. Det medfører lange dager,
ofte 3. økt sammen med rekruttene,
som man er avhengig av å knytte et
sterkt forhold til for å kunne trives
som NLF.
«Gutta holder seg positive, selv om
de ikke får mat og søvn så er de jo
en fryd å jobbe med.»
Og rekruttene er takknemlige for
å NLFene sine. Det eneste laget
Gardistens utsendinger møter
uten noen NLF er også det mest
nedbrutte. De mangler det naturlige
bindelendet mellom lagfører og
resten av laget, noen som midt i
mestringen kan hjelpe dem å holde
fokus på de positive tingene.