Beste praksis for miljøarbeid i skipsverft – utslipp og ... - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

Norsk Industri • Beste praksis for miljøarbeid i skipsverft 30 8.0 Prosjektets undersøkelser Prosjektet har innhentet vannprøver fra spyling av bunnstoff og fått disse analysert i to omganger. Metode for oppsamling av vann, de første vannprøvene og alle analyser i prosjektet er utført av Bioforsk på Ås, og resultatene det bygges på er oppsummert i to rapporter fra Bioforsk. I tillegg er det innhentet vann for analyse fra vannrenseanlegget ved Ballstad Slip i to omganger. En Norconsult-rapport fremlagt for Klif vedrørende vannoppsamling og rensing er også benyttet som referansemateriale. Kostnadsestimater (basert på en grov engineering av løsninger for ombygging) for ulike typer nybygg og ombygginger av slipper og dokker er også innhentet fra deltakere i arbeidsgruppen, og disse tallene er lagt til grunn. 8.1 Spylevann I det etterfølgende redegjøres det for vannet som renner av skutesiden ved høytrykksspyling for å fjerne rester av gammelt bunnstoff og løs maling før påføring av nytt bunnstoff. Spyling skjer med høytrykksspyling ved 200-500 bars trykk. Vannforbruket per m2 varierer noe med ulikt trykk, og det er lettere å fjerne dypere lag av gammelt bunnstoff ved høyere trykk. For alle spylinger er vannforbruket målt eller beregnet ut fra pumpens karakteristika. En kan konkludere med at vannforbruket har ligget mellom åtte og 15 liter per m2 , med et gjennomsnitt på tolv liter per m2 , som senere vil legges til grunn ved beregninger av de totale utslipp. 8.1.1 Spylevannsprøver – analyse av konsentrasjoner og beregning av avspylte mengder Spylevannsprøver er samlet inn etter samme skriftlige prosedyre i to omganger, hver fra tre skip. Prosedyren for oppsamling følger av vedlegg A. Det er lagt vekt på at vannprøvene i størst mulig grad skulle være representative også 16 «Utslippsreduserende tiltak på skipsverft i Nord-Norge», 7. des. 2008, Rapport 5006273-J3. for grovere partikler/bunnfall, og det er derfor presisert at oppsamlet vann skal ristes kraftig før prøven blir tatt ut fra oppsamlingskaret. Den første prøven (fra skip 1, Bergen) ble analysert for en rekke organiske miljøgifter, bl.a. polyklorinerte bifenyler (PCB), polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og uorganiske som bly og kvikksølv. Ettersom denne prøven var negativ for disse stoffene, ble det besluttet å begrense videre analyseprogram til de stoffer som med rimelighet inngår i dagens malingssystemer, dette også ettersom bunnstoffets levetid settes til maksimalt fem år. Av dette følger at bunnstoffrester som ble spylt av i 2008 og 2009, var produsert etter TBT-forbudet kom, og at det ikke fremkom opplysninger fra malingsfabrikanter som kunne understøtte påstandene om PCB, PAH og uorganiske gifter som bly og kvikksølv som komponenter i bunnstoff de siste 20 år. Det videre analyseprogrammet omfattet således de aktive stoffene kobber, TBT, sink samt aluminium, bly, jern, kadmium, nikkel, tinn, vanadium og totalt organisk karbon (TOC). Ettersom analysene også omfattet prøver som var behandlet med fellingskjemikalier, var metaller som aluminium og jern av interesse, selv om disse ikke har noen rolle i selve bunnstoffet. Resultatene for de to prøveseriene med i alt seks båter er vist i tabell under. Her er også tatt med vannprøver fra Lofoten Sveiseindustri, tatt i 2007, hentet fra rapport utført av Norconsult for verftsringen Nord-Norge 16 . Som en ser av tabell 15 er det stor variasjon i verdiene fra de ulike prøvene, men visse trekk kan antydes: De to høyeste verdiene for kobber er på linje med de som ble påvist i Lofoten, men en del er til dels mye lavere. Sinkverdiene er gjennomgående lavere enn for kobber. For TBT er verdiene
µg/l Cu Ni Zn TBT Bergen (1) 46 000 110 5 800 5,6 Bergen (2) 50 000 18 3 400 67 Bergen (3) 2 900 5,4 11 000 180 Wärtsila 28 000 16 25 000 1 30017 Drammen18 15 1,7 6 800 0,053 Kimek 13 800 83,5 17 500 0,855 Gjennomsnitt 23 452 29,94 10 380 258,9 Alternativt gjennomsnitt 28 140 50,7 Lofoten (2007) 16 46 200 - 58 700 530 Tabell 5. Analyseresultater spylevannsprøver tatt på ulike skip. gjennomsnittlig lavere, men én verdi er høyere enn i Lofoten. To båter (Wärtsila og Drammen) er svært avvikende, og det er derfor beregnet et alternativt gjennomsnitt uten disse verdiene. Kobberkonsentrasjonene ligger i området 24 mg per liter (0,015-50) med en båt som skiller seg klart ut med bare 15 µg/liter. Denne båten er bygget i 2008 og hadde helt nytt malingssystem uten kobber. Den båten hadde da heller ikke TBT-utslipp 19 . TBT var med ett unntak enten moderate verdier som i Bergen med et middel på 84 µg/l eller svært lave verdier 0,05 (egentlig 0) og 0,86 µg/liter ved Drammen og Kimek. Tas båten Wärtsila (eksepsjonelt høyt) ut av gjennomsnittet, ligger gjennomsnittet for TBT nede på 51 µg/liter. På båten som skiller seg ut, var gammelt TBTholdig bunnstoff forseglet som reglene krever, men forseglingen ble delvis brutt under spyling. Dette kan skyldes dårlig grunnarbeid tidligere. Dermed kom en del gammelt TBT-holdig bunnstoff ut med spylevannet. Medregnet denne båten er gjennomsnittlig utslipp av TBT for årene 2008 og 2009 om lag 0,26 mg TBT/liter. Der ikke annet er anført, er det denne TBT-verdien som legges til grunn for videre beregninger. Sinkkonsentrasjonene ligger i området 10 mg/l (6,8-25). Utslippsmengde per minutt 20 blir 85 mg Cu per minutt og mann, 37 mg Zn per minutt og mann, 4,7 mg TBT per minutt og mann for båten ved Wärtsila, som var den høyeste verdien, og 0,18 mg TBT per minutt og mann som middel for de øvrige skipene, utslipp som bare skjer under spylearbeid, for det største verftet i Norge om lag 2700 manntimer. Som sammenligning var minuttutslippene for VEAS-anlegget ved Oslo 11 ganger større i 2009 og pågikk teoretisk i alle årets timer. Eksempel på utslipp per skip: Omregnet til et middels skip på ca 1000 m 2 våt flate blir da bruttoutslipp i g per 1000 m 2 følgende, basert på 12 000 liter vann (12 liter/m 2 ), dersom en benytter de konsentrasjoner som er funnet ved de enkelte verft. (Se tabell 6.) 17 Dette er en gammel ferge. Denne TBT-verdien er unikt høy – og bidrar til å fem-doble gjennomsnittet i forhold til snittet for de øvrige prøver. 18 Dette skipet er bygget i 2008, med nyere malingssystemer – og har som en ser langt lavere utslipp av spesielt kobber, men noe høyere sink-verdier. 19 Det ble funnet spor, men i prøven som var tilsatt fellingskjemikalier, økte TBT-verdiene. Årsaken må ligge i urenheter i prøveutstyr, analyseutstyr eller manglende analysespesifisitet. 20 2 2 Basert på 12 liter vann/m og 18 m spylt per mann som spyler og per time. Norsk Industri • Beste praksis for miljøarbeid i skipsverft 31
Page 1 and 2: Beste praksis for miljøarbeid i sk
Page 3: Beste praksis for miljøarbeid i sk
Page 7 and 8: Forord Når alle enkeltbedrifter i
Page 9 and 10: 1.0 Sammendrag med konklusjon Verft
Page 11 and 12: eller en ny dokk er imidlertid fra
Page 13 and 14: 2.1 Avgrensninger Det er verft som
Page 15 and 16: 4.0 Miljøvirkninger Miljøvirkning
Page 17 and 18: kap. 9 om virkeområder): Rensing a
Page 19 and 20: 4.4.5 Tributyltinn, TBT: Til tross
Page 21 and 22: 5.1.2 Sandblåsing: Sandblåsing p
Page 23 and 24: Sammensetning av bunnstoff endres:
Page 25 and 26: 6.3.1 Flytedokker: Flytedokk hos Fi
Page 27 and 28: 7.0 Dagens situasjon ved norske ver
Page 29: mange oppdrag ut av landet. Med en
Page 33 and 34: tatt rett fra det som faller ned fr
Page 35 and 36: 1000 100 10 Fellingsresultater, 2 u
Page 37 and 38: (AA-MAC) for TBT som ligger 7,5 gan
Page 39 and 40: 10.0 Hva gjøres i andre land? For
Page 41 and 42: 11.0 Løsningsforslag for spylevann
Page 43 and 44: Ved seksjonert bunn er ofte tre til
Page 45 and 46: 11.4 Løft ut av vannet, oppstillin
Page 47 and 48: 12.0 Løsningsforslag for vannbehan
Page 49 and 50: automatisert mating fordelt på 360
Page 51 and 52: 13.0 Samlede utslipp, samlede inves
Page 53 and 54: Investeringer samlet for Norge- omb
Page 55 and 56: Utslipp g/år ved 1 000 m 2 /år An
Page 57 and 58: pilotskala under norske vinterforho
Page 59: 15.0 Noen referanser www.dtic.mil/c
Page 62 and 63: Norsk Industri • Beste praksis fo
Page 72: Norsk industri er Norges framtid NO

Beste praksis for miljøarbeid i skipsverft – utslipp og ... - Norsk Industri

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?