Beste praksis for miljøarbeid i skipsverft – utslipp og ... - Norsk Industri

Norsk Industri • Beste praksis for miljøarbeid i skipsverft
44
blir uforholdsmessig kostbart i de aller fleste
tilfelle, i middel mellom 1,5 og to millioner
kroner.
• Oppsamling av spylevann må sees i sammenheng
med kostnader til vannbehandling
av oppsamlet vann, enten i egen regi eller ved
å benytte andre avfallsbehandlingsanlegg for
flytende avfall. Investering i eget anlegg ligger
i middel på ca 700 000 kroner. Det er de
samlede kostnader til oppsamling og vannbehandling
som avgjør om tiltaket kan anses
rimelig i forhold til forurensningslovens § 7,
andre ledd og § 11, 4. ledd.
11.3 Tiltak ved tørrdokker
Tørrdokker er gravd/sprengt ut til et nivå under
havoverflaten og så murt opp med steinblokker
og betong. Tørrdokker er dermed avhengige av
pumping for å tørrlegges. De er også avhengig
av å ha tette sidevegger og dokkporter for at ikke
vann skal sive inn fra omgivelsene. Dette er ikke
alltid tilfelle på eksisterende tørrdokker, noe som
medfører et stadig tilsig av vann. I tillegg har
tørrdokkene samme problem som flytedokker:
de kan motta store nedbørsmengder på kort tid.
Både lekkasjevannet og regnvannet utgjør en stor
utfordring, da disse mengdene ofte vil overstige de
mengder med spylevann som produseres i dokka.
Det finnes eksempler på overbygde tørrdokker,
bl.a. i Florø, men de er ikke mange i Norge. Med
overbygg er regnvannsproblemet eliminert.
Det er gjort et overslag over tilleggskostnader
ved å bygge oppsamling av spylevann fra en
tørrdokk som skal bygges ny i Nord-Norge.
Tilleggskostnaden var anslått til ca 300 000,
med tillegg av ca 400 000 for andel i eget
vannbehandlingsanlegg.
Konklusjonen for tørrdokker er:
• Beste praksis er å holde tørrdokka renest mulig
til enhver tid så ikke ulike former for avfall
kan spres i omgivelsene med vind og blandes
med regnvann.
• Beste praksis er å samle opp fast avfall i
merkede containere, hver avsatt for spesifikke
avfallstyper. Malingsrester, oljerester, sandblåsingssand
og andre materialrester holdes
adskilt og tømmes regelmessig eller tas på land
straks de er fulle.
• Beste praksis er at når dokka skal fløs, skal
dokka være helt rein.
• Beste praksis er at nye tørrdokker bygges med
oppsamling, lagring og pumping av spylevann
og med gode løsninger som gjør det lett å spyle
og holde dokkbunnen ren. De bør bygges med
gode muligheter til å holde eventuelt lekkasjevann
borte fra det vann som produseres
i dokka, men ideelt sett er nye dokker helt
tette. Dokkbunnen bør deles i soner, slik at
nedbør som faller i de deler av dokka der det
ikke er virksomhet, kan pumpes ut, utenom
et oppsamlingsanlegg for spylevann. Om
det forekommer oljesøl i dokka til tider der
ikke oppsamlingsanlegget for spylevann er i
bruk, bør det installeres ekstra oljeavskiller på
regnvannsavløpet. Overbygget tørrdokk er det
beste, som for eksempel den ved Helgeland
Maritime AS i Nesna. Den tørrdokka er også
bygget for oppsamling av spylevann.
• Som for slipper: Har man oppsamling av spylevann
i dokka, bør det også bygges oljeavskiller,
slik at det meste av eventuelt oljespill fra
arbeide på hydraulikk, akslinger med mer kan
fanges opp og skilles fra, dersom en selv skal
behandle vannet i et lokalt renseanlegg.
• Ombygging av eksisterende tørrdokker for
å samle opp alt spylevann er svært kostbart.
Ombygging av en dokk i Harstad er kostnadsberegnet
til tett opp mot fire millioner
kroner. Vannrenseanlegg kommer i tillegg. I
fall en slik ombygging foretas, bør en ivareta
de samme betraktninger som nevnt for nye
tørrdokker. Oppsamling av spylevann må sees
i sammenheng med kostnader til vannbehandling
av oppsamlet vann, enten i egen regi eller
ved å benytte andre avfallsbehandlingsanlegg
for flytende avfall. Investering i eget anlegg
ligger i middel på ca 700 000 kroner. Det
er de samlede kostnader til oppsamling og
vannbehandling som avgjør om tiltaket kan
anses rimelig i forhold til forurensningslovens
§ 7, andre ledd og § 11, 4. ledd.