Beste praksis for miljøarbeid i skipsverft – utslipp og ... - Norsk Industri

12.0 Løsningsforslag for
vannbehandling
12.1 Anlegg uten sandfilter
Fra Norge er det innhentet opplysninger fra tre
skipsverft som har bygget små enkle setlingsanlegg.
Vann fra et slikt anlegg er analysert (Ballstad Slip,
Vestvågøy, se kapittel 8.3) og viste en rensegrad
på ca 98 prosent for kobber og sink. Noe gikk
galt med TBT-analysene, men prøve tatt senere
indikerer at anlegget ikke er like effektivt overfor
TBT. Renseanlegget til Ballstad Slip er basert på
selvsetling uten kjemikalietilsetting og er på ca
14 m3 , fordelt på tre kamre der det største er på
ca åtte m3 , de neste på vel tre m3 hver. På Ballstad
er det ikke installert en buffertank i forkant av
setlingskarene.
Skarvik AS i Svolvær vurderer en lignende løsning.
Lofoten Sveiseindustri i Svolvær har et anlegg der
det ble tilsatt aluminiumklorid, men der man
har gått over til luttilsetning, da myndighetene
ikke ga tillatelse til utslipp av aluminiumsrester
med det rensede vannet. Anlegget er omtalt
i Norconsultrapporten, omtalt i kapittel 8.3.
Konsekvensen av luttilsetting er at slammengden
har økt til det femdobbelte og at slambehandlingskostnaden
(i Mo i Rana) således har økt til
nærmere 10 000 kroner per m 3 . 32
12.2 Anlegg med sand og kullfilter
Det er innhentet opplysninger om de løsninger
som er benyttet i Danmark fra DVS Vandteknik
Industri A/S i Slagelse. De bygger også renseanlegg
på Mongstad. Deres anlegg for verftsindustrien
omfatter gjerne et sandfilter og evt. også et
kullfilter.
Før vannet ledes til sandfilteret, tilrås sterkt et
setlingsanlegg. Setlingsanlegget bør kunne gi
vannet en oppholdstid på minimum 48 timer i
32
Pers. Med. fra Brynjar Krogstad, Lofoten Sveiseindustri.
33
Bly (Pb): 200 µg/liter, kobber m.fl. Cu, Cr, Ni, Zn: 1000 µg/liter, organotinn (Sn): 20 µg/liter
største kammer. En buffertank før setlingsanlegget
vil kunne utligne den hydrauliske belastningen
på setlingsanlegget ved svært uregelmessig drift,
og kan gjøre det mulig å redusere dimensjonene
av setlingsanlegget vesentlig. Ettersom det er mer
kostbart per volumenhet å bygge setlingsanlegg
enn en buffertank, kan en buffertank tilrås.
Er det mer enn små spor av olje i vannet etter setlingsanlegget,
vil en direkte kjøring av vannet mot
et sandfilter føre til at funksjonstiden for sanden i
sandfilteret går kraftig ned, selv ved små mengder.
Da tilrås et fellingsanlegg med båndfilter innskutt
i linjen før sandfilter. Et anlegg med kapasitet
på én til to m 3 /time vil kjøre med tilsetning av
jernklorid, lut (pH-justering) og polyacrylat, noe
som fører til flokkulering og slammet kan tas ut
på et båndfilter. Investering i et slikt innskutt
fellingsanlegg øker raskt kostnaden med én million
kroner. Mindre fellingsanlegg vil kunne være noe
rimeligere og kan i beste fall kjøres kun med tilsetting
av «et pulver», slik leverandøren uttrykker det.
Etter det eventuelle fellingsanlegget med båndfilter
følger en dobbel oppsats av sandfiltre (fylt med
en velegnet kvartssand) utstyrt med opplegg for
tilbakespyling for å ta av filterkaken på tuppen, og
kjøre den ut i et lite posefilter med slamuttak.
Etter dette sendes vannet til et kullfilter, og
deretter kan det slippes rett ut og vil da oppfylle de
generelle danske krav til utslipp. 33
Et anlegg som skissert i figur 2, med fellingsanlegg
og båndfilter, kommer raskt opp i 1,1 millioner
kroner, uten buffertank og setlingsanlegg. Om
båndfilter ikke er nødvendig, synker kostnadene
derimot til 200 000-300 000 kroner, fortsatt uten
buffertank og setlingsanlegg. Alt etter slamavskiller
kan det muligens bygges så kompakt at det kan
Norsk Industri • Beste praksis for miljøarbeid i skipsverft
47