Sosiolognytt nr. 2 2010 - Sosiologen
Sosiolognytt nr. 2 2010 - Sosiologen
Sosiolognytt nr. 2 2010 - Sosiologen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Hans Skjervheim<br />
Deltakar og tilskodar<br />
Av: Cathrine Holst<br />
Å bli gjort til objekt kan være ubehagelig. Når<br />
geskjeftige sosiologer avslører at du sier og<br />
mener som du gjør fordi du er kvinne, tjener<br />
litt over gjennomsnitt og bor i Oslo, kan de jo<br />
være inne på noe. Likevel kommer ubehaget.<br />
Likevel? Hvorfor skulle ubehaget ikke komme?<br />
Du tror du følger egne overbevisninger, men i<br />
realiteten følger du flokken. Å bli fratatt illusjoner<br />
er ikke behagelig.<br />
Men ubehaget kan også skyldes noe annet<br />
og mer aktverdig. Dette er tema for essayet Deltakar<br />
og tilskodar av filosofen Hans Skjervheim,<br />
første gang publisert i 1957 i stensilserien ved<br />
Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo.<br />
Sosiologer som objektiverer, unnlater gjerne<br />
å ta på alvor innholdet i det som sies. De spesialiserer<br />
seg på ”mistankens hermeneutikk”, for å<br />
låne et uttrykk fra Paul Ricœur som Skjervheim<br />
skulle bruke senere; de analyserer og forklarer<br />
andre mennesker som faktum, som<br />
objekter, uten samtidig å se dem som frie og<br />
ansvarlige subjekter, som noen som sier og<br />
mener ting man kan ta stilling til og vurdere. De<br />
er ”tilskuere” til sosialt liv, de ”deltar” ikke.<br />
Og når noen stiller seg utenfor slik, når noen<br />
fratar andre subjektstatus og tildekker eget<br />
”engasjement”, da bør vi faktisk reagere. Ubehaget<br />
vi kjenner da er et ubehag vi rakrygget<br />
kan vedkjenne oss, ifølge Skjervheim. Problemet<br />
da er ikke vårt, men den totaliserende tilskuersosiologens,<br />
”sosiologismens”, eller ”psykologismens”,<br />
for det er like mye overmodige<br />
tilskuerpsykologer Skjervheim vil til livs.<br />
Da Dagbladet i 2008 skulle kåre de viktigste<br />
sakprosatekstene i norsk etterkrigstid sto Deltakar<br />
og tilskodar selvsagt på listen. Men hva gjør<br />
en filosof i norsk sosiologisk kanon? Positivis-<br />
FAKTA<br />
Hans Skjervheim (1926-1999), magister i filosofi<br />
ved Universitetet i Oslo i 1957, professor ved<br />
Universitetet i Bergen fra 1982. Særlig kjent for<br />
sine artikler og essays om emner innen kunnskapssosiologi,<br />
vitenskapsteori og politisk<br />
teori.<br />
mestridens betydning for den empiriske sosiologien<br />
kan diskuteres. Striden var imidlertid det<br />
sentrale vitenskapsteoretiske omdreiningspunktet<br />
gjennom tiår, også i norsk sosiologi. I denne<br />
sammenheng er postivismekritikeren Skjervheim<br />
uomgjengelig. Skjervheims magisteravhandling<br />
Objectivism and the Study of Man var<br />
banebrytende, også i internasjonal sammenheng.<br />
Sosiologien var hovedtema i essays som Sosiologi<br />
og ideologianalyse og Sosiologien som vitskap: positiv<br />
eller kritisk disiplin?. Men størst utbredelse fikk<br />
<strong>Sosiolognytt</strong> 2/10 23<br />
Foto: Jon Rogstad
Change language