Sosiolognytt nr. 2 2010 - Sosiologen

LEDERENS SPALTE RANDI WæRDAHL
“I feel the earth move under my feet, I feel the sky
tumbling down…” Carol King synger i bakgrunnen
og jeg tenker at det er et ganske passende
akkompagnement for året så langt. Vi skriver
15. april og året har allerede budt på flere rystelser.
Jeg nevner bare noen.
12. januar 2010. Jordskjelvet på Haiti setter
en hel verden i beredskap. 230.000 antatt døde,
300.000 skadede og over en million hjemløse.
Det var vanskelig å få fram hjelpesendinger når
flyplassen og havna var sammenrast. Ville ikke
vi kunne fått nødhjelp gjennom Sverige hvis
Norge skulle begynne å smuldre i vest?
3. mars 2010. NRK har premiere på serien
«Hjernevask» med sosiologen Harald Eia i
hoverollen som vitenskapelig mesterdetektiv.
Ikke så mange falne, men mange opplever seg
såret.
21. mars 2010. Vulkanen ved isbreen Eyjafjallajökull
våknet til liv, og lagde en 500 meter
lang flenge i isen. Flere hundre mennesker evakueres.
Det er 187 år siden sist denne vulkanen
var aktiv, og islendingene får anledning til å vise
sin sanne speiderånd om alltid å være beredt.
14. april 2010. Jordskjelv i Qinghai provinsen
i Kina. 760 døde, 243 savnede og over
100.000 hjemløse. En hel hær av soldater kom
raskt til for å hjelpe fra sin ordinære utplassering
i naboprovinsen Tibet. Så kom de til nytte
da, soldatene i Tibet.
15. April 2010. Nyheten om at ytterligere
døde er funnet og enda flere er livstruende skadet
i Kina, drukner i en askesky fra vulkanutbruddet
på Island, som rammer flytrafikken i
hele Norge, og hele Nord-Europa før dagen er
omme. NRK Østlandssendingen melder om
mange ulike ”tragiske skjebner” fra Gardermoen
flyplass. På Island har breen sluppet vannet
ut i voldsomme masser. Noen måtte løpe veldig
fort, men det er fortsatt ingen som må sove ute.
Det er ingen nyhet at naturkatastrofer rammer
de fattigste hardest. Det kommer heller
4 Sosiolognytt 2/10
ikke som en overraskelse at en skarp humorist
kan terge på seg bade gråstein og edelstener.
Men hvis man først skal begynne å diskutere
arv og miljø på sosiologisk vis, så er vel de
menneskelige konsekvensene i de fleste av
eksemplene over en effekt av miljø? Det rammer
ulikt. Arv rammer også ulikt. Noen arver
for eksempel en leilighet på Frogner i Oslo. Det
er et godt utgangspunkt for å bli rik og frisk.
I 2010 er jeg takknemlig for at jeg bor i et
land på god avstand fra kontinentalplatene, med
ressurser nok til at vi kan forlyste oss med å diskutere
til dels underlige problemstillinger. Når
tenåringssønnen min stikker hodet inn i stua og
spør: ”Du! Hvis Dovre faller, slutter Grunnloven
å gjelde da?”, kan jeg med moderlig naturvitenskapelig
overbevisning slå fast at ”Dovre
faller ikke! Grunnloven gjelder for evig og alltid”.
”Men hva om Dovre falt?” Hangen til
hypotetiske spørsmål har han arvet fra sin mor.
Det, og pollenallergi, som visstnok ikke er
genetisk, men et resultat av at vi har delt kretsløp
i 9 måneder – altså mer et miljøspørsmål
igjen. Det er ikke helt enkelt dette med arv og
miljø. Gener er enda vanskeligere å forstå for en
som aldri har satt sin fot i et laboratorium. Jeg
har også til gode å treffe et sannhetsvitne på at
det faktisk var mennene som jaktet og kvinnene
som lagde mat i steinalderen. Hvordan kan
vi være så sikre på det? Og ville Norge fått
nødhjelp gjennom Sverige hvis Dovre falt og
vestkysten smuldret ut i havet?
randi.wardahl@sosiologi.uio.no
NORSK SOSIOLOGFORENING
www.sosiologforeningen.no
NSF