Sosiolognytt nr. 2 2010 - Sosiologen
Sosiolognytt nr. 2 2010 - Sosiologen
Sosiolognytt nr. 2 2010 - Sosiologen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
sjon har svaret mindre å tilby sosiologisk teori og<br />
lavere samfunnsmessig relevans.<br />
På nabokontorene gjør psykologene genetisk<br />
informerte studier som kontrollerer for seleksjon,<br />
og økonomene arbeider med statistiske metoder<br />
som gir bedre muligheter for kausale slutninger.<br />
Disse vil ikke ha problemet med uobserverte<br />
faktorer, og vil bli mer lest og er viktigere for<br />
samfunnet enn den sosiologens arbeid.<br />
Arvbarhet og makrostruktur, hurra!<br />
En typisk innvending mot genetikkens relevans<br />
er synspunkter som ”Vi studerer sosial endring, og<br />
dét kan ikke genetikken hjelpe oss med” og ”genetikk<br />
har bare noe å si på individnivå”. Selv om slike<br />
konklusjoner er fristende, er de dessverre feilslutninger.<br />
Ikke nok med at sosiale strukturer er produkter<br />
av individers handling, og at genetikken<br />
derfor er en indirekte komponent i makrososiale<br />
endringer. Studier av arvbarhet på tvers av sosiale<br />
kontekster kan også gi ny sosiologisk kunnskap.<br />
Heritabilitetskoeffisienter er upresise forenklinger,<br />
slik som andre modeller. Slike målinger<br />
kan likevel være nyttige for sosiologer, nettopp<br />
fordi arvbarhet varierer mellom populasjoner.<br />
Variasjonen kan gi oss sosiologisk kunnskap om<br />
makrostrukturelle forhold. Et eksempel er genetisk<br />
informerte studier som sammenligner land<br />
eller regioner med hensyn på arvbarhet. Ved å<br />
sammenligne arvbarheten i røykevaner på tvers<br />
av amerikanske stater viser Jason Boardman<br />
(2009) oss hvordan sosialpolitikk former atferd<br />
som røyking.<br />
Studier av samspillet mellom<br />
genetikk og miljø, hurra!<br />
Hvorfor har de samme sosiale årsakene så ulik<br />
effekt på relativt like personer? Genetiske disposisjoner<br />
kan være en av nøklene til å besvare slike<br />
spørsmål. En berømt studie av barn med genetisk<br />
informasjon avslørte at mishandling i barndommen<br />
hadde sammenheng med gutters antisosiale<br />
atferd, men sammenhengen var avhengig av om de<br />
hadde en bestemt genetisk disposisjon (Caspi m.fl.<br />
2002).<br />
36 <strong>Sosiolognytt</strong> 2/10<br />
Elstad skriver om tvillingene Tone og Kari,<br />
hvor førstnevnte er såvidt smartere fra naturens<br />
side. Selv om hun i hovedsak deler miljø med<br />
søsteren selekteres Tone inn i et bedre miljø (ser<br />
på «Hjernevask» og går på bibliotek), og dette<br />
øker Tones forsprang på søsteren. I klassiske tvillingstudier<br />
havner et slikt forsprang i ”boksen for<br />
genetikk”. Elstad spør om den burde klassifiseres<br />
som miljøpåvirkning siden den involverte TVtitting<br />
og bibliotek. Selv om det er et reelt problem<br />
ved tvillingstudier at hele samspillseffekten<br />
havner i kategorien for genetikk, ville det ikke<br />
være riktigere om den havnet i kategorien for<br />
miljø. Samspill kan ikke reduseres til en av delene.<br />
Genetikken må altså være med, men genetiske<br />
faktorer utspiller seg alltid i et (sosialt) miljø.<br />
Det er derfor blitt stadig vanligere blant atferdsgenetikere<br />
å snakke om arv via miljø, istedenfor<br />
arv versus miljø.<br />
Spørsmål til diskusjon<br />
Det at enkelte sosiologer fortsatt har vanskelig<br />
for å ta innover seg genetikkens betydning reiser<br />
også spørsmål. Et spørsmål er om sosiologer som<br />
er kritiske til atferdsgenetikken og dens metoder<br />
ville fått publisert egne arbeider om de møtte<br />
samme metodekrav til egen forskning? Et annet<br />
om det finnes målbare sammenhenger mellom<br />
skepsis til genetikk og andre sosiologiske variable,<br />
slik som eksamensår, fødselskohort, politiske<br />
holdninger og metodekunnskaper? Og et vitenskapssosiologisk<br />
spørsmål er: Hvilken rolle har<br />
positivismedebatten spilt for hvor godt sosiologer<br />
selv forstår de problemer og muligheter genetikken<br />
gir dem?<br />
Referanser<br />
Boardman, J. (2009) “State-level moderation of genetic tendencies to smoke”,<br />
American Journal of Public Health 99: 480-486.<br />
Caspi A., McClay J, Moffitt T.E., Mill, J., Martin, J., Craig I.W., Taylor, A. og<br />
Poulton, R.. (2002) “Role of Genotype in the Cycle of Violence of Maltreated<br />
Children”, Science 297: 851-854.<br />
Freese, J. (2008) “Genetics and the Social Science Explanation of Individual<br />
Outcomes”, American Journal of Sociology 114: S1-S35.<br />
Freese, J. og Shostak, S. (2009) “Genetics and Social Inquiry”, Annual Review<br />
of Sociology 35:107-128.<br />
Turkheimer E. (2000) “Three Laws of Behavior Genetics and What They<br />
Mean”, Current Directions in Psychological Science 9:160-164.
Change language