Lende'n i Storm og Striregn

En gang i 1920-årene uttalte en språkforsker at stavangersk var den
fineste dialekt i Norge. Lars H. Lende tok dette til seg, og sa: «Når
stavangersk e' de' finaste språge i lanne', må eg vera ein av di finaste
mennene i larme'.)) Han var da også virkelig en språklig nyskaper. Jeg
husker at han i et foredrag på Torget om «Då eg va' hos Kongenn, uttalte
om Haakon VI1 at «han va' så enkel og primative». Oppfatning om
stavangersk, ganske visst i en mer sleben versjon enn Lendes, kom for
noen år siden til uttrykk i ((Lillehammer Tilskuer». Det var fra Stavanger
blitt sendt et radioprogram som ble meget rost i avisen, og omtalen
sluttet slik: «Og så språket! Stavangersk må være det språk englene
bruker om søndagenn.
Lendeminner
Av det omfattende stoffet som ble brukt i den 16-sidige ekstrautgaven av
«FAGAMATDREN» som ble utgitt i 1976 tas med en del her i boken, og
begynner med diverse ~ttalelser av folk som kjente Lende:
Agent Leif Malthus som i 1981 fylte 85 år, har fulgt Lende og hans
«meritter» fra han startet, så å si. Det var den kjente fabrikkeieren og
eventyreren Thor Egeland som fikk arrangert de første offentlige møter
med Lende som trekkplaster, mener Malthus. Egeland og Lende var
gode «kompisser» og spaserte ofte sammen, begge med stokker. Mens
den f~rste var elegant kledd, gikk Lende i arbeidsklær under frakken.
Malthus mener at Egeland fikk Lende fram i lyset, han samlet inn penger
til sin venn for å finansiere møtene, som til å begynne med samlet mye
folk. Lende var med på å forbedre og reparere hermetikkmaskinene for
Egeland, som b1.a. startet A/S Kippers i Lervik. De guttene som Lende
tok seg av og ga opplæring hadde alltid bedre muligheter for å få seg
arbeid.
Husker godt en gang for flere år siden. Jeg reiste med Jernbanen til Oslo,
Lende satt i samme vognen og pratet med noen passasjerer fra andre
landsdeler. De trodde nok til å begynne med at han var en «raring», men
etterhvert forsto de at det var en forstandig og erfaren mann de hadde
med å gjøre.