StIll goIng Strong lIvEt Er MEr Enn jobb Fra ManIla ... - Maritastiftelsen

marita.no

StIll goIng Strong lIvEt Er MEr Enn jobb Fra ManIla ... - Maritastiftelsen

FOTO: Bjørn Olav Thune

SIDE 4

SIDE 10

SIDE 14

Nyhetsmagasin fra MaritaStiftelsen Nr. 2 – 2013 – 21. årgang

Marianne på Maritakafeen

StIll goIng Strong

revisorgruppen

lIvEt Er MEr Enn jobb

gemma

Fra ManIla tIl MarIta


MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som

et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens

grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.

visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg,

og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og

meningsfullt liv uten rus.

Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane

viser Maritafilmen og holder rusforebyggende

foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre

over hele landet og i syv andre land i Europa.

Hans-Inge Fagervik, som har laget Maritasangen,

har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.

oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé

på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte,

arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og

fengselsarbeid.

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys oppfølging

og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i

bruktbutikken.

botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud

i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen.

Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.

Mercy House: et lavterskeltilbud i Skedsmo kommune

for mennesker som trenger støtte og fellesskap

i utfordrende livssituasjoner.

rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen

KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser

på fem forskjellige steder i Norge.

arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig

strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase

i livet. Arbeidstrening, veiledning og

oppfølging legges til rette individuelt.

Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i

Kambodsja, Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia,

Makedonia, Danmark og Island.

teen Challenge: Maritastiftelsen er representant

for den verdensomspennende organisasjonen Teen

Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane

siden 1957 og har virksomhet i 94 land.

www.teenchallenge.com

Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen

finansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er

vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00

Telefax: (+47) 22 04 54 10

E-post: marita@marita.no

Webside: www.marita.no

Fnr: NO 971275898

Bankgiro: 3000 17 15050

Ansv. redaktør: Leiv O. Holstad

Trykk: 07 Gruppen AS

Layout: Zoran Zivancevic

Leiv O. Holstad

Maritastiftelsens grunnlegger

Pinsens

HEMMELIGHET

Vi har nettopp lagt nok en pinse bak oss.

Flertallet av Norges befolkning kjenner

ikke til innholdet i pinsen, noe som er sterkt

beklagelig, da pinsen skjuler en stor hemmelighet.

Denne hemmeligheten forklarer

hvordan mennesker som er oppgitt både

av seg selv og andre, plutselig får livet

snudd opp ned, eller rettere sagt, ned

opp. Pinsedag var nemlig dagen da Gud

gjorde Sin Ånd og Sin kraft tilgjengelig for

vanlige mennesker. I det andre kapittelet

av Apostlenes gjerninger beskrives dagen

slik: Da pinsedagen kom, var alle samlet

på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen

som når en kraftig vind blåser, og lyden

fylte hele huset hvor de satt. Tunger som

av ild viste seg for dem, delte seg og satte

seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle

fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å

tale på andre språk etter som Ånden ga

dem å forkynne.

En enkel tro på guds kraft

Maritastiftelsen er en del av Teen Challenge,

en verdensomspennende bevegelse

som startet i 1958 da pinsepredikanten David

Wilkerson kjente seg ledet av Den Hellige

Ånd til å oppsøke de hardeste gjengmiljøene

i New York for å fortelle dem om

Jesus. Mange av de han møtte, var heroinavhengige.

Hadde Wilkerson vært faglig

informert, ville han ha visst at det ikke var

noe håp for slike mennesker, men denne

enfoldige unge predikanten hadde ingen

helsefaglig utdannelse, han hadde bare en

enkel tro på at Gud elsket alle mennesker

og at Guds kraft var i stand til å forvandle

selv den mest håpløse kriminelle narkoman.

Resten er historie. I dag finnes det

mer enn 1000 Teen Challenge senter i 94

land, og hundretusener av rusavhengige

har fått livet sitt rettet opp gjennom Teen

Challenge.

Hemmeligheten

I boken The Cross and the Switchblade

(1962) røper Wilkerson hemmeligheten til

denne enorme suksessen. I bokens nest

siste kapittel spør han Nicky Cruz, som

hadde vært gjengleder for Mau Mau-gjengen,

om når det var han merket at han hadde

fått seier over det gamle livet? – Det er

lett å svare på, sa Nicky. Det var da jeg ble

døpt i Den Hellige Ånd. Nicky utdypet svaret

med å forklare at noe vidunderlig hadde

hendt den første kvelden da han ble frelst,

men det var ikke før senere han opplevde

å bli virkelig fri – nemlig da han ble døpt

(eller fylt) med Den Hellige Ånd. Wilkerson

stilte flere av de andre guttene og jentene

samme spørsmål, og fikk samme svar.

Artikkelen om Gemma på side 14, er et

eksempel på det samme. Den største inspirasjonen

i arbeidet i Maritastiftelsen er å

stå ”ringside” som tilskuer til slike positive

personlighetsendringer. De siste ukene har

jeg sett flere slike under skje rett foran øynene

mine. Fortsatt god pinse!


Ӂrets

medmenneske”-

PRIS TIL

HANS-INGE

FAGERVIK

Inger Marie Nilsen var ei dame med et sterkt

sosialt engasjement. De siste årene kjempet hun

for sykehuset i Arendal gjennom store fakkeltog

som samlet flere tusen mennesker. Da hun døde

av kreft videreførte hennes ektemann og hennes

datter dette engasjementet, Inger Maries

Nilsens fakkelfond. Dette har også blitt til en

pris, Årets medmenneske, som hvert år deles ut

til mennesker som uten tanke på egen vinning

og ære gir til andre mennesker.

Den 11. april 2013 ble Hans-Inge Fagervik tildelt prisen Ӂrets

medmenneske”, sammen med Tove Skyttemyr. Bernt Henrik

Lund, som er et av de siste tidsvitnene fra de tyske konsen-

trasjonsleirene og har innehatt en rekke ledende posisjoner i

Norge, delte ut den mer enn fortjente prisen til prisvinnerne.

Prisen ble delt ut på Havnepuben i Arendal. Bernt H. Lund

holdt også et kort, men intenst og verdifullt foredrag, der han

fortalte om det å være medmenneske i tysk krigsfangenskap.

Maritastiftelsen gratulerer sin gode kollega, Rock mot rus-

artist, forebygger og ANT-konsulent med prisen

Fakkelprisen fra Inger

Marie Nilsens fakkelfond

ble overrakt til prisvinnerne

Hans-Inge Fagervik og

Tove Skyttemyr av Bernt

Henrik Lund.

GULLRUTEN

2013

Programmene om Maritastiftelsen ”En ny

start på livet” som ble vist på TV2 i desember

og januar, var nominert til Gullruten 2013 i

kategorien ”Beste dokusåpe”. Under Gullruten i

Bergen 11. mai ble vinneren kåret.

Tommy Byggstøyl fra Maritakafeen

og hans søster June i en scene fra

serien En ny start på livet

FOTO: Eyvind Øyraas FOTO: TV Inter

Produsentforeningen og de fire TV-kanalene TV Norge, TV2,

NRK og TV3 samarbeider om prisen, som har vært delt ut årlig

siden 1998. Gullruten for ”Beste dokusåpe” gikk ikke til TV

Inter, men til ”Sirkus Northug”. Trøsten får være at vi er ikke de

eneste som har blitt slått av Northug på målstreken.

TV Inter som produserte “En ny start på livet” er naturligvis

glade for nominasjonen:

”En ny start på livet” som vi produserte for TV2 høsten 2012

er nominert til Gullruten 2013 i kategorien ”Beste dokusåpe”.

En stor takk til Maritastiftelsen som turte å åpne dørene for oss.”

“Fantastisk! Gratulerer til hele TV Inter-teamet! Vi ble nominert

til Gullruten innen kategori ”Beste dokusåpe”, sammen

med virkelig gode produksjoner:

EN NY START PÅ LIVET, PRODUSERT AV TV INTER FOR TV2

Forbindelser, produsert av Strix for FEM

Sirkus Northug, produsert av Globus Media for TV2

Åtte årstider, produsert av NRK for NRK

Herlig team som viser at det går an å lage tv om DE VIR-

KELIG store spørsmålene i livet på norsk riksdekkende kommersiell

tv!”

Responsen fra deltakerne er jo at vi allerede ”har vunnet”

bare ved å bli nominert. Nå kan du bestille DVD av hele serien.

Se egen annonse.

MARITANYTT | Nr. 2/2013 3


Marianne Michelsen har et

våkent blikk når hun går

oppsøkende i Oslos gater.

Mange blir med henne inn

på Maritakafeen for litt mat,

varme og mer prat. Slik har

hun fått mange gode samtaler.

Av Bjørn Olav Thune

Still going strong–

MarIannE på

MarITakafEEn

4

MARITANYTT | Nr. 2/2013

Marianne Michelsen er en av de som har jobbet lengst

som frivillig på Maritakafeen. Hun flyttet fra Stavanger til

Oslo i 2002 og har vært et kjent ansikt på tirsdagskvelder

helt siden 2003. Som utdannet vernepleier arbeider hun

nå som miljøterapeut i Oslo kommune med psykisk

utviklingshemmede og i rusomsorgen på P22, men ”still

going strong” som frivillig.


Marianne, hvordan kom du på å begynne

på Maritakafeen?

– Det var ei venninne av meg, Randi Søy-

seth, som hadde praksis der. Hun fortalte

at det var veldig gøy å jobbe der og invi-

terte meg til å være med en kveld. Det var

i desember i 2003. Jeg likte meg så godt

at nå har det vart i 9,5 år, så jeg har snart

10-årsjubileum, sier Marianne og smiler.

Utfordringer

Marianne hadde ikke kjennskap til rus-

miljøet fra før, så da hun kom til Oslo i

2002 ble hun sjokkert over å se det åpen-

lyse salg og kjøp av narkotika som florer-

te på Plata ved Østbanehallen. Det var

skummelt å se rusa folk, men likevel ville

hun gjerne hjelpe de ut av det og gjøre

noe for dem. Hun følte en sterk nød for

dem, sier hun, og visste nesten med en

gang at det var dette hun ville jobbe med.

I dag kan hun sette ord på både utfor-

dringer og gleder: – Folk må selv ville ta

imot hjelp og ta skrittet å bli rusfri, men

vi kan gå ved siden av dem og støtte,

oppmuntre og motivere. Det er klart at

enkelte av folka har jeg møtt i snart ti år

på kafeen. Men jeg gir aldri opp folk. Har

opplevd at folk har blitt rusfri etter ufatte-

lig mange år på kjøret.

Positivt

– Når folk kommer inn på kafeen, nedbrutt,

trist og lei og jeg får mulighet til å ha en fin

samtale som bygger opp og peker på håp

og muligheter, si at de er verdifulle, da er

det veldig positivt. Å se en forandring, et

håp i et menneskes ansikt, og at de går

ut av kafeen med mer tro på seg selv, er

veldig stort å se. Målet mitt er å fylle de

med positivitet og oppmuntre dem. Dette

er en kafé de kan komme til uten å pynte

seg opp, her blir de akseptert som den

de er. I løpet av en samtale kan livsgnis-

ten komme tilbake og noen ser at det er

lys i enden av tunellen. Selv tenker hun at

det å få peke på sterke sider de selv har

glemt de har, gi masse komplimenter og

vekke opp drømmene deres, er en gøy

måte å kommunisere på. – Jeg er ganske

FOTO: Bjørn Olav Thune

sikker på at selv om vi ikke får en samtale

med alle i løpet av en kveld, er bare det

å gi et vennlig smil og si hei noe som kan

redde dagen for noen. De kan ha hatt en

dårlig dag med mange stygge blikk og

opplevelser og det skal så lite til for å gi

noe positivt. Vi som jobber på kafeen er

kanskje de eneste rusfrie vennene de møter

i sin hverdag. Ved at folk bryr seg om

dem, ser de at de betyr noe og kan føle

seg inkludert. Det kan bety så ufattelig

mye for dem.

P22 hjelper med avrusning samt motivasjon

og forberedelse til rehabilitering og

en rusfri hverdag. De arbeider ut fra et

klart kristent verdisyn og er deltaker i Stiftelsen

KRAFT. P22 har i dag to avdelinger

som kan hjelpe folk ut av sitt rusmisbruk.

Det er veldig kort ventetid og folk kan

komme inn i løpet av et par dager. Avrusingsavdelingen

er et tilbud for brukere av

illegale stoffer. De tar imot rusmiddelavhengige

kvinner og menn over 18 år. Motivasjonsavdelingen

er skreddersydd for å

hjelpe mannlige rusmiddelavhengige over

18 år. P22 ligger i Osterhausgate 11 og

kan kontaktes på telefon 23 29 05 00

Så du er ikke helt på felgen og utslitt

etter en kveld blant rusmisbrukere?

– Nei, det gir meg ganske mye. Det gir

meg energi å se at folka trives og har det

bra på kafeen. Selvfølgelig kan jeg bli

vanlig sliten etter en lang dag og kveld,

men det gir meg så mye at jeg mange

ganger ikke gleder meg til å gå hjem.

Så helt motsatt enn å være på felgen, ja.

Du jobber med det samme på P22?

– Det syns jeg er veldig bra, for hvis jeg

får gode motivasjonssamtaler på kafeen

kan jeg tipse om P22, noe jeg selvfølgelig

gjør. Der kan de komme inn raskt og

få god oppfølging. Å ha en slik jobb ser

jeg på som en styrke. Vi kan følge de opp

videre til motivasjon og behandling, hvis

de ønsker det. Det kommer ofte inn folk

som virkelig vil ut av rusen, er motiverte

Still going strong- Marianne på Maritakafeen

og klare for en avrusning og videre be-

handling. Å jobbe begge steder syns

Marianne bare er en fordel. Hun vet hva

hun kan anbefale til gjestene, og er en

sikker kilde for dem når hun forteller om

stedet siden hun jobber der.

Mariannes troshistorie

Maritastiftelsen har et kristent verdisyn

basert på Bibelen. Hvordan passer

det inn for deg?

– Jeg har vært kristen siden 16-årsalde-

ren. Vokste opp med en barnetro, men

den forsvant gradvis i 12-årsalderen. Et-

ter konfirmasjonen tenkte jeg mer på kris-

tendom og ville finne ut mer om Gud og

Jesus. Jeg begynte å gå på ungdoms-

møter i kirka og opplevde etter hvert et

møte med Gud der. Marianne er glad

for at det gjorde henne til en kristen. I

den alderen ville hun enten bli ateist el-

ler kristen. – Jeg opplevde et nærvær av

en kraft jeg ikke klarer å bortforklare, sier

hun for å forklare sin overbevisning.

Er troen din noe du bruker i jobb i

P22 og på Maritakafeen?

– Ja, på begge steder. På P22 har jeg

andakter og jeg ber for folk fordi jeg tror

det er makt i bønn. Bønn kan forandre et

liv, så det er ganske viktig for meg. Jeg

har selv opplevd bønnesvar og har en

sterk tro på at det er kraft i navnet Jesus.

Gud ser på alle som like verdifulle og

setter ikke prislapper på mennesker et-

ter hvor vellykket de er. Mennesker setter

prislapper på hverandre, og status, jobb

og familie blir ofte et hierarki der folk ser

ned på de som faller utenfor, hevder Ma-

rianne. En av grunnene til at hun liker å

være på kafeen og ”plukke folk opp av

søla” som hun sier, er at hun kan få bi-

dra med å gi dem selvtillit og troen på

seg selv tilbake. Da kan de virkelig få et

bedre liv og blomstre.

Hvilke oppgaver består en kveld på

kafeen av for deg?

– Jeg har samtaler for å motivere eller

hverdagslige samtaler med gjestene.

MARITANYTT | Nr. 2/2013 5


Still going strong- Marianne på Maritakafeen

Jeg går også oppsøkende på gata for

å treffe folka der og inviterer de inn på

kafeen. Vi selger mat og deler ut klær til

de av gjestene som trenger det. Takk-

nemligheten de viser, at de setter pris på

arbeidet vi gjør, samt at de trives og har

det bra, og føler at dette er ”deres kafé”,

gir meg veldig mye tilbake.

Hva gjør du for å koble av i

hverdagen?

– Jeg holder på med foto og tar ofte konsertbilder.

Har planer om å utvikle meg

innen foto. Jeg liker veldig godt musikk

og går ofte på konserter, helst punk rock.

Ellers spiller hun litt trommer og slapper

gjerne av sammen med venner. Er også

av og til innom på noen møter i Storsalen

menighet, som er en aktiv bymenighet

sentralt i Oslo tilsluttet Normisjon. De har

et eget team som har ansvar for Maritakafeen

annenhver fredagskveld.

om ventelister og oppfølging

Etter å ha tilbrakt mye tid på å snakke

med gjestene på kafeen har Marianne

noen synspunkter på den offentlige ruspolitikken:

– Det er alt for lange ventelister

på behandlingssteder og det er ille.

Hun mener også at ettervernet og oppfølgingen

er for dårlig, særlig i forhold til

6

MARITANYTT | Nr. 2/2013

å etablere et nytt sosialt nettverk. – Det å

få rusfrie venner, sunt arbeidsmiljø, sunne

interesser og oppfølging av psykolog er

svært viktig for å mestre en hverdag som

rusfri. Det som ofte skjer når de kommer

ut av behandling, og ikke har familie som

stiller opp, eller rusfrie venner, er at det er

lett å oppsøke gamle venner og dermed

kort vei til rusen. Er viktig at de får hjelp

til å få ting i orden i løpet av behandlings-

Jeg ber for folk fordi jeg tror

det er makt i bønn. Bønn kan

forandre et liv, så det er ganske

viktig for meg. Jeg har selv

opplevd bønnesvar og har en

sterk tro på at det er kraft i

navnet Jesus.

oppholdet så de ikke må begynne helt fra

”scratch”. Det kan være arbeidstrening, få

tak i bosted, begynne med sunne interesser

der de blir kjent med rusfrie folk. Det

er flere behandlingssentre som er flinke

til dette og det er også mange som får

et veldig bra ettervern etter dem er ferdig

med behandling. Det er supert. Men

det skulle ha blitt satt av flere ressurser

slik at alle blir fanget opp. Et nytt liv uten

rus kan ta flere år å stabilisere. Mange

For Oslo:

Maritabutikken, Markveien 67,

Tlf. 22 38 19 20

E-post: maritabutikken@marita.no

Åpningstider:

Mandag – fredag kl. 11.00 – 17.00,

lørdag kl. 11.00 – 17.00

kan slite med angst og andre psykiske

problemer og kan føle seg stigmatisert.

Dette kan føre til isolasjon og ensomhet.

Tett oppfølging fra psykolog og tilbud om

støttekontakt/kontaktperson og å bli aktivisert

tror jeg kan være en veldig bra ressurs

her for å hjelpe folk videre i livet som

rusfri. Det er også veldig individuelt hva

som kan bidra til å holde folk rusfri. Men

det viktigste av alt er at personen selv er

motivert til det nye livet som rusfri og er

forberedt på hard jobbing med seg selv.

Du må finne noe i livet ditt som utkonkurrerer

rusen. Ta i bruk dine sterke sider og

lag realistiske mål du klarer å nå slik at du

føler mestring.

Til slutt er det en ting Marianne kommer

på som er viktig å ha med: – Det kunne

vært meg som havnet i et dårlig miljø.

Det kan skje med alle, og med hvem som

helst som møter motgang i livet, får en

dårlig start eller er på feil sted til feil tid.

Dette intervjuet ble tatt opp på Egon

på Oslo S. Etterpå gikk vi ut og fotograferte

på Jernbanetorget, i Karl Johan og

ved Maritakafeen, der Marianne tilbringer

mange kvelder som frivillig. Er du en av

de heldige kan det være du som får en

guidet omvisning og noen gode råd og

tips av Marianne Michelsen når du begynner

som frivillig på Maritakafeen

Bor du i Oslo eller i Drammensområdet og har møbler, bøker eller

annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan også

levere direkte i åpningstiden.

For Mjøndalen:

Marita Brukthandel, Drammensveien 64 A,

rett etter brannstasjonen/legesenteret

Telefon: 32 87 67 67, E-post: mjondalen@

marita.no

Åpningstider: Tirsdag kl. 17.00 – 20.00,

lørdag kl. 11.00 – 14.00


Nikolay Balakirev bruker sin egen

erfaring med rusmisbruk i møte

med skoleklasser og foreldre. Det

er ikke få rusmisbrukere han har

blitt medvandrer og rådgiver for

også siden han jobber både med

forebygging og rehabilitering.

Takk fra

Maritastiftelsen har støttet film- og

foredragsholdere i både Russland

og Hviterussland. I 1999 ble Leiv

invitert av myndighetene til

Svetlogorsk i Hviterussland for å

trene opp et forebyggende team av

tidligere rusmisbrukere. Siden den Hviterussland

gang har programmet spredt seg til

stadig nye byer, også over grensen

til Russland. Fra 2013 har de selv

tatt ansvaret for å drive videre.

taKK!

Til Leiv og alle i staben på Maritastiftelsen:

Over flere år har det vært en glede

mange unge. Dette har ikke vært forgjeves.

Ofte møter vi ungdommer som fortsatt

husker foredragene på skolene og

Mange har bestemt seg for aldri å be-

gynne med stoff etter å ha vært på fore-

drag og filmopplegg. Andre som har be-

gynt på en ruskarriere fikk hjelp til å slutte

gjennom Teen Challenge Hviterussland.

Nikolay Balakirev er en av de som har

vist Maritafilmen i Hviterussland. Fra tid

til annen får vi takkebrev fra våre samar-

beidspartnere. Fra Nikolay og staben på

Return, som er et Teen Challenge rehab

senter i byen Baranovich i Hviterussland,

har vi mottatt dette:

En av guttene på rehabsenteret

Return på snekkerverkstedet i

Baranovich. Det er Teen Challenge

som driver dette senteret og det

er bare ett av tusen i 94 land!

å samarbeide med dere og motta støtte

både fra Maritastiftelsen og personlig.

Disse årene har vi kommet nærme hver-

andre og fått en god relasjon. Treffpunk-

tene, møtene og seminarene med deg/

dere har vært etterlengtet og matnyttige

– med god undervisning, utdannende og

forståelige.

For mange mennesker i nasjonen

vår har det forebyggende arbeidet vært

pleie og næring i åndelig vekst, og man-

ge har fått oppleve Gud gjennom dette.

Vi tror at foredragene og undervisningen

som har blitt holdt på skolene har berørt

Denne veggpryden er laget av guttene på rehabsenteret

Return og ble gitt som gave sammen med takkebrevet.

Det er hentet fra 1. Korinterbrev 15:58. På norsk betyr

det: ”Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig.

Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren

er ikke deres strev forgjeves.” Det sier noe om at jobben

vi gjør ikke er forgjeves

de som holdt dem.

Ditt/deres bidrag i å bygge opp og

utvikle det forebyggende arbeidet i Hvi-

terussland kan ikke roses høyt nok. Fak-

kelen som ble tent har blitt tatt videre til

andre byer utover landet vårt. Nå er det

ikke tid til tørre statistikker, men vi vil rette

en stor takk fra dypet av våre hjerter og

si TUSEN TAKK!

Takk for alle årene dere har støttet oss

og alle ressurser som har blitt lagt ned

for vårt prosjekt, og for at dere husker

oss i deres bønner. Vi kommer sikkert til

å møtes igjen.

MARITANYTT | Nr. 2/2013 7


Trygghet og

Teen Challenge (TC) er et

verdensomspennende arbeid blant

narkomane og Maritastiftelsen

er deres representant i Norge. De

har arbeid i 94 land og planlegger

arbeid i ytterligere 30 land.

(www.globaltc.org)

Av Bjørn Olav Thune

barMHjErtIgHEt

8 MARITANYTT | Nr. 2/2013


Vi har nylig mottatt rapporter fra mor/

barn-senteret Leiv O. Holstad var med

på å starte opp i Kambodsja i 2010, gjen-

nom Teen Challenge Women Centre. Her

er et lite innblikk i hverdagen der:

Historie 1 - trygghet

Sokha ble født på gata. Dette er ikke

hennes virkelige navn, men kalles det av

sikkerhetshensyn. Hun bor nå på mor/

barn-senteret utenfor Phnom Penh, mens

hennes foreldre og brødre fortsatt er ute

på gatene i storbyen. Begge foreldrene

I løpet av 2012 har 18 unge jenter/kvinner og 19

barn fått hjelp på jentesenteret. – Noe av det som

imponerer meg med arbeidet i Kambodsja, er at

de hele tiden tenker på hvordan de kan starte

virksomhet som gir beboerne noe å leve av etter at

de har gjennomført opplegget på senteret, sier Leiv.

er avhengig av methamfetamin og alko-

hol. Familien overlever ved stjeling og

narkotikasalg.

Overlatt til seg selv på gata ble hun

seksuelt misbrukt allerede som 11-åring

og foreldrene visste ikke hva som skjed-

de med henne.

En dag ble hun funnet, i elendig forfat-

ning, av det oppsøkende temaet fra mor/

barn-senteret og brakt i sikkerhet. Hun

følger nå TC-programmet og gjør frem-

skritt for hver dag som går. Hun har fått

et nytt håp i livet gjennom troen på Kris-

tus, og lærer seg skredderfaget som TC

tilbyr jentene som bor der.

”Jeg ønsker å fortsette min vandring i

min kristne tro og bli i stand til å livnære

FOTO: Koy Chhim

meg selv den dagen jeg blir ferdig utlært

som skredder,” sier Sokha. ”Jeg er

så takknemlig for at Teen Challenge ga

meg et trygt sted å leve.”

Historie 2 - barmhjertighet

Foran meg sitter en litt stille og beskjeden

kvinne. Hun fascinerer meg på

grunn av styrken og integriteten som

hun viser, selv om kroppen hennes virker

både skrøpelig og skjør. Jeg spør henne

om hun kan tenke seg å fortelle sin historie.

Hun svarer ja til det, mens øynene

– Aktivitetene er systue, frisøropplæring,

makeup shop, kurs i å drive skjønnhetssalong

og organisk hagebruk (grønnsaksdyrking).

Mange av dem har knapt

nok sett en symaskin før de kom til

senteret, men de er snare til å lære.

hennes fylles av tårer. Dette framkaller

forferdelige og smertefulle minner. Med

mot og verdighet begynner hun å fortelle

sin historie:

”Jeg levde nær grensen til Thailand

sammen med min mann og våre tre barn.

Min mann jobbet med å felle trær i skogene

ved grensen. En dag ble han skutt

og drept av en thai-soldat. Da var jeg

gravid i fjerde måned, så eneste utvei

for meg og barna var å reise hjem til min

mor i Phnom Penh og bo hos henne. Jeg

var ikke i stand til å arbeide og hun hadde

ikke nok penger til å kunne forsørge

oss. Jeg hadde heller ikke mulighet til

å sende barna til skolen. Jeg tydde til

alkohol for å flykte fra mine problemer.

Trygghet og barmhjertighet

Vi var alle sammen magre og sultne. En

dag fikk vi besøk av Yoeun, en i staben

på TC. Han forbarmet seg over oss og

tok opp situasjonen vår med lederen for

TC. Vi fikk beskjed om at jeg og barna

var velkommen til å bo på jentesenteret.

I dag helbreder Gud hjertet mitt og

jeg har håp om å kunne leve et nytt liv.

Hver gang jeg bekymrer meg over min

framtid, ber jeg til Gud og gir mine problemer

til ham. Hjertet mitt fylles med

glede. Jeg er så glad for de forskjellige

ferdighetene jeg kan lære meg på jente-

senteret, men jeg er spesielt glad over å

se at mine barn får gå på skole hver dag.

Jeg ber om at de må få en bedre framtid.”

gladmeldinger:

Den aller første babyen på mor/barnsenteret

har kommet til verden. Han har

fått navnet Jonathan.

Gausdal leirsted har hver sommer et

misjonsprosjekt. Årets misjonsprosjekt

skal gå til Teen Challenge’s mor/barnsenter

i Kambodsja, formidlet gjennom

Maritastiftelsen og Leiv O. Holstad.

Herved utfordres flere til å følge opp

og støtte mor/barn-senteret i Kambodsja.

Det er mulig enten man er russ eller jubilerer

på andre måter.

MARITANYTT | Nr. 2/2013 9

Bibel og bønn er en

viktig ingrediens i

kvinnenes nye liv.


Av Bjørn Olav Thune

Livet er mer enn jobb

På Rosenholm Campus, i det store IBM-hovedkvarteret ute på Trollåsen ved Kolbotn, har mange bedrifter

tilhold. En av dem er Revisorgruppen Mæland & Østbye AS (www.rg.no/Akershus-MO/akershus) som også

har all revisjon for Maritastiftelsen. I tillegg støtter de Maritastiftelsen gjennom det de kaller for CSR-bedrifters

samfunnsansvar. Maritanytt tok en prat med statsautorisert revisor Knut Østbye for å bli bedre kjent med de

som hvert år går oss nærmere etter i sømmene.

Fra venstre: Waqar

Zia, Knut Østbye

og Mari Finstad fra

Revisorgruppen Mæland

& Østbye AS

10 MARITANYTT | Nr. 2/2013

FOTO: Bjørn Olav Thune


Undertegnede lever ikke selv så mye i

tallenes verden, men mer med tekster,

så det blir jo spennende å få et innblikk

i revisorenes verden. På Maritakontoret

spøker jeg ofte med mine kollegaer og

spør om de driver med bokstaver eller

tall. Selv om vi jobber med mennesker

må vi nok forholde oss til både boksta-

ver og tall, siden regnskap, budsjetter

og rapporter også er en del av jobben.

Under en liten omvisning hos Revisor-

Gruppen får jeg vite at firmaet Mæland &

Østbye revisjon ble startet for 20 år siden

av Lars Håkon Mæland og Knut Østbye.

Etter hvert ble de en del av den nasjonale

RevisorGruppen.

Etter å ha satt oss ned på Knut Øst-

byes kontor, vil jeg gjerne gripe tak i noe

han skrev til oss før vi avtalte et intervju:

– Livet er mer enn jobb, hva tenker du om

det? – Ja, det er det jo. For tre år siden,

da jeg var daglig leder, var vi tre partnere

som ønsket en grundig gjennomgang internt

om hva er det vi vil, og hvilke verdier

er det som skal styre oss videre?

noe større å leve for

Det er lett å drukne i fag og jobb, og særlig

fordi vi har ganske lange dager i årsoppgjøret

med korte frister, der alt kommer

på én gang. Da blir det nødvendigvis

mye fokus på jobb og faget. Jeg tenker at

vi må ha noe større å leve for. Jeg har jo

en frikirkelig bakgrunn og et ståsted der,

og det har jeg prøvd å synliggjøre i mine

verdier. Jobb er ikke alt for meg, derfor ønsker

jeg å ha noe utenfor jobben som kan

være med å gi mer identitet. Samtidig er

vi veldig tydelige på at vi tar faget vårt på

alvor, så vi er veldig engasjerte i det faglige,

blant annet i revisorforeningen i Norge

hvor vår yngste partner, Jan Willem van

Woensel Kooy, har sittet i styret og vært

med å utvikle det revisjonsverktøyet vi

bruker. En av våre trofaste medarbeidere

er leder for fagutvalget for RevisorGruppen

i Norge, der vi noen dager hver høst

samler opptil 150 revisorer og har kurs. Så

det faglige er høyt oppe, vi kan ikke bare

ha fokus på myke verdier, men vi må gjøre

jobben vår ordentlig. For tre år siden fant

jeg ut at det var tid for å overlate roret til

yngre krefter og ikke lenger være daglig

leder. Jeg er fortsatt i styret og såkalt

ansvarlig partner og har min klientportefølje,

så lederrollen er like tydelig. Det var

viktig for meg da jeg skulle gi stafettpinnen

videre at vi hadde en grunnleggende

diskusjon om hvilke verdier vi skulle stå

for. Det har tatt vinter og vår og så har vi

“Ikke bare det å sende noen

penger, men også engasjere

oss der det er naturlig er bra.

Vi ”heier” på våre ansatte

som deltar i frivillig arbeid på

fritiden og vi tenker at ”frivillige

mennesker er JA- mennesker!”

Det trenger vi.”

landet på tre verdier: troverdighet, omsorg

og sosial samvittighet. Vi sier ikke at vi er

der, men dette er verdier vi skal strekke

oss mot innad, slik at de utenfor kanskje

kan merke det.

troverdighet

Knut vil gjerne definere hver verdi og

sier at i ordet troverdighet ligger det at

de som bedrift og ansatte holder ord

og leverer varene i forhold til skatte- og

regnskapsregler. Det fins ikke slingringsmonn.

De skal bidra til at kundene holder

seg innenfor loven. Om tidsfrister til kunder

ikke overholdes noen ganger, skal

det kommuniseres hvorfor, og at det nødvendigvis

ikke er dem det står på, osv.

omsorg

Den andre verdien er omsorg. – Vi ønsker

å ta vare på hverandre innad når det er

nødvendig. Alle har vi mørke dager og

da er det bra å ha noen kollegaer rundt

seg som kan vise omsorg. Det syns jeg

mine kolleger er flinke til, berømmer Knut,

mens han forteller et godt eksempel som

Livet er mer enn jobb

gjør inntrykk på meg, men som forblir

mellom oss… Han har mer på hjertet:

– Omsorgen overfor kundene og deres

historier er like viktig. Vi kommer ofte tett

innpå folk, for noe av det mest personlige

folk utleverer er jo selvangivelsen sin,

ikke sant? Vi kommer utenfra, en nøytral

tredjeperson, så da blir det ofte til at vi er

noen de kan snakke med. Det kan være

regnskapsmedarbeidere som har litt tøffe

dager. Dette har resultert i at klienter i

nød har ringt hjem til meg, en revisor, på

en lørdagskveld, nettopp fordi de vet om

mitt frikirkelige ståsted. Det er ikke det

normale at du ringer din revisor, men vi

hadde pratet mye om livet. Jeg ønsker

å være et medmenneske og jeg blir lei

meg hvis jeg hører at kunder syns det er

skremmende og truende å få revisor på

besøk. Selv om vi skal ivareta myndighetenes

regelverk er vi også på kundens

parti og kommer ikke for å ”arrestere”

dem, men ønsker å hjelpe kundene til å

ivareta deres store ansvar som leder og

styremedlemmer. Det er den holdningen

vi ønsker å ha, selv om det ikke alltid er

like lett å kommunisere.

Sosial samvittighet

Den tredje og siste verdien Knut trekker

fram er sosial samvittighet. – Jeg satt i

mange år i styret i Kirkens Nødhjelp og

var med på å gjøre vedtak om etablering

av Initiativ for etisk handel (IEH). Jeg har

også lest og studert en del det som går

på et kjernebegrep og en betegnelse i

businessverden: CSR – Corporate Social

Responsibility. Bedrifters samfunnsansvar

heter det på godt norsk. Dette satte

seg i ryggraden. Jeg har også en datter

som har jobbet på prosjekt for Kirkens

Nødhjelp i Mellom-Amerika. Selv tok hun

en bachelor i utviklingsstudier, så jeg føler

at jeg får den sosiale samvittigheten

trykket på meg fra den yngre generasjonen

også. Det tenker jeg er bra. Hun holder

meg våken. Knut blir engasjert når

han prater om dette: – Bedrifters samfunnsansvar

berører f eks det å ikke utnytte

barnearbeidere i Sørøst-Asia, men

MARITANYTT | Nr. 2/2013 11


Livet er mer enn jobb

jeg tenker også at vi kan godt engasjere

oss i vårt eget nærområde! Derfor dukket

Maritastiftelsen opp, fordi det er et

arbeid jeg har kjent til i mange år og har

veldig tillit til. Våre medarbeidere, Mari

Finstad og Waqar Zia, har jo kommet begeistret

tilbake på kontoret etter arbeidsdager

på Maritakontoret og sagt: ”Det er

flotte mennesker. Der gjøres det mye flott

arbeid!” Derfor har vi bestemt oss for å

heie på dere i fellesskap, så det er den

konkrete bakgrunnen.

Frivillighet

Knut er opptatt av at de ikke bare skal

bidra med støtte i form av kroner, slik de

har gjort til Maritastiftelsen: – I det store

budsjettet er ikke vårt bidrag så mye, og

så store er vi ikke, men tenk om vi kunne

fått til at våre medarbeidere kunne se

arbeidet på nært hold, gjøre et arbeidsslag

og treffe mennesker. Min erfaring er

at det vil gjøre noe med oss som mennesker.

Det ønsker vi å få inn i vår egen

organisasjon, så vi ikke blir for selvgode

og for opptatte. Konkurransesituasjonen

er en kjensgjerning, revisorene i Norge er

ganske godt betalte og vi lever i verdens

rikeste land i det århundre hvor folk aldri

har hatt det bedre rent økonomisk. Nettopp

ved det å ha kontakt med den virkelige

verden, vil vi oppleve noe godt. Det

kan åpne våre øyne for at ikke alle har

det like godt som oss, noe som kan være

lett å glemme. Som revisor kan vi ikke involvere

oss slik at det kommer i konflikt

med uavhengigheten som revisor, men vi

AVTALEGIRO

12

MARITANYTT | Nr. 2/2013

er alltid åpne for å lære mer om virksomheten

og forstå den bedre, og da kan en

praktisk ”dugnad” være en god måte å

bli bedre kjent med noen av menneskene

i Maritastiftelsen.

Ikke bare det å sende noen penger,

men også engasjere oss der det er naturlig

er bra. Vi ”heier” på våre ansatte

som deltar i frivillig arbeid på fritiden og

vi tenker at ”frivillige mennesker er JAmennesker!”.

Det trenger vi. I tillegg støtter

vi ”Pengekabalen”, et gratiskurs i privatøkonomi

for folk flest – for at de ikke

skal havne i luksusfellen. Dette er menighetsbasert

og vi som firma har støttet

litt økonomisk. Jeg har personlig vært

med på å utvikle kurset og er også med

på undervisningen. Vi tenker at dette er

også måter å vise CSR – bedrifters samfunnsansvar,

konkretiserer Knut.

Vi i Maritastiftelsen utfordrer gjerne

andre bedrifter til også å vise samfunnsansvar

ved å støtte med en gave slik

RevisorGruppen og andre gjør.

bønn og omsorg

For deg som frikirkemedlem er det

sikkert normalt å be til Gud?

Knut slår ut med hendene og peker mot

kontorpulten mens han sier: – Kontoret

is my sanctuary (fristed). Jeg må mange

ganger søke råd og hjelp hos Gud, også

på det faglige. Når du har et sjefsansvar

må du også noen ganger stå til ansvar

når vi konfronteres med avgjørelser vi har

tatt. Det er jo det som er ulempen, sier

Knut, og ler litt for seg selv.

– Da må jeg søke råd og veiledning,

konstaterer han.

Det har blitt en god vane for meg å

være med på morgenbønn i det som heter

Bønn for Oslo. Der møtes vi, en del

mennesker fra ulike menigheter i Oslo

klokka sju om morgenen hver tirsdag.

Særlig i travle hverdager, når du vet at

arbeidsdagen går mot Kveldsnytt, er det

utrolig flott å ha en slik oase og en morgen

i stillhet. Knut mener bønnene er bra

for Oslo by, men at det også gjør godt for

ham selv. Når det har stormet litt i livet,

og det er utfordringer både i jobb og livet

ellers har det vært en god kilde for å fokusere

på det livet egentlig handler om.

– For meg handler ikke livet om tall, men

om mennesker. Jeg sier til mine medarbeidere

og andre, at vi har kjedelige arbeidsdager

vi som alle andre, men det

som gjør yrket spennende er ikke først

og fremst hvor store tallene er, men alle

de fascinerende mennesker man treffer,

i livets ulike situasjoner, som holder på

med sitt, avslutter Knut.

Jeg blir invitert med på lunsj i kantinen

hvor jeg får hilse på flere av kollegene.

Spagetti bolognese ble mitt valg. Etter

et godt måltid og en god samtale tar vi

farvel, og idet jeg går ut av Rosenholm

Campus og ser taxier gå i skytteltrafikk

og dresskledde skyndte seg til og fra

inngangen, tenker jeg: Det handler ikke

om tall, men om mennesker ;) I dag har

jeg møtt mennesker og sannelig tror jeg

ikke Gud var der inne på kontoret (fristedet)

også

Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen ved bruk av Avtalegiro.

Fordelene ved Avtalegiro er:

■ Kontoen belastes automatisk. Du slipper å betale giroen i banken/

nettbanken. Du varsles minst syv dager før forfall – som vil være

den 20. i mnd.

■ Du kan stoppe tjenesten når du vil

Det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med oss enten på telefon

22 04 54 00 eller epost marita@marita.no for å få tilsendt skjema som

du må underskrive og sende tilbake til oss.


Når nattens mulm og mørke har inntatt

byen vår og de fleste er på vei i

seng, er det noen som starter sin dag

jobb. På strøket i Oslo finnes det,

tross en sexkjøplov som siden 2009

forbyr kjøp av sex, fortsatt mange utenlandske

kvinner i prostitusjon som frivillig

eller under tvang selger sex. Noen

hadde kanskje en helt vanlig jobb i Sør-

Europa, men finanskrisen gjorde dem

arbeidsledige og de endte opp på gata

i Oslo, tvunget til å selge sex for å overleve.

Mange har barn og familie de skal

forsørge i sitt hjemland og flere er bundet

til halliker og menneskehandlere,

som gjennom press og trusler krever

gjeld tilbakebetalt.

Siden høsten 2010 har Marita Women

holdt Maritakafeen åpen én natt i

uka, for å gi håp, oppmuntring og hjelp

til utenlandske kvinner i gateprostitusjon;

et fyrlys i mørket. Marita Women’s

mål er at mennesker i prostitusjon/human

trafficking skal gis mulighet for endret

liv og få hjelp til ordinært arbeid,

i hjemland, lovlig oppholdsland eller

Norge.

Mange av gjestene deler vår kristne

tro og håp på en nådig og barmhjertig

Gud, som kan gi oss en ny fremtid og

håp i livet. Siden åpningen av Nattkafeen

har det vært enorm etterspørsel

etter engelske bibler blant de nigerianske

kvinnene, og vi har siden 2011 delt

ut 600-700 bibler gratis, takket være et

godt tilbud på bibler fra Bibelselskapet.

Vi formidler informasjon om andre hjelpetiltak

i nettverket, hjelper praktisk og

deler informasjon om menighetsnettverk.

Siden åpning har det vært i gjennomsnitt

50 gjester innom hver åpen

natt. Kvinnene selv ønsker at vi er der.

I brukerundersøkelsen høsten 2012,

uttrykte noen av gjestene på Nattkafeen

hva den betyr for dem slik:

■ The coffe house is very special

and homely

■ They keep me company and give

me the word of God, and it energizes

me to come closer to God,

FOTO: Stephen Folde

the Marita house gives me word

of encouragement

■ Here is lovely. The people here

are kind, they are respectful,

they give courage to the people

who are discouraged.

■ Yes, I like this place is the only

place I can really serve God very

well and pray in lot of people and

talk to God what I want him to

do for me. I like it here so much

■ I believe that God is using the

workers mightly and we appreciate

the coffe and the work God

is doing. Pls keep it on, it saves

so many lifes thank u

■ Well I think that open 2 times in

a week is the best. We love this

place and cheering it.

■ It is nothing much, But it is very

good workers and I believe that

God is using them, to help so

many soul pls keep it up is very

important to so many life.

■ Yes, prayer, the word of God,

christian music. Here is a place

I can serve God with all my mind

and tell him all I need him to do

for me. I like it here so much

Uten din hjelp, klarer vi ikke å holde

Nattkafeen åpen for disse kvinnene!

Du kan være med i bønn, som frivillig

medarbeider eller ved å gi en pengegave

til utgifter for bibler, kaffe/frukt

og andre kostnader for å holde åpent.

Bruk Maritastiftelsens gavekonto: 3000

17 15050, og merk gaven med ”Marita

Women Nattkafé”. Takk for at du vil

hjelpe oss å hjelpe!

Kontakt oss gjerne på:

women@marita.no

eller tlf: 474 66 562.

”…slik er mitt ord, som går ut av min

munn: Det vender ikke tomt tilbake til

meg, men gjør det jeg vil og fullfører

det jeg sender det til” (Jesaja 55:11).

Av Jofrid Landa

Hjelp oss å holde

fyrlyset i natten

tent…

…for de som

fortsatt holdes

fanget i mørket.

Temaet fra Marita Women har

tillit og inngang i en verden du

ikke vanker, men du kan gi dem

din støtte til å gjøre jobben. De

trenger bønner og kroner :)

MARITANYTT | Nr. 2/2013 13


Gemma er en person som

sprer glede og det merkes.

Gleden kommer innenfra

og ut fra et levd liv.

Av Karen Leon

Fra Manila

til Marita

Gemma husker fortsatt telefonoppringningen hun fikk fra

Leiv Holstad høsten 2007. For henne var det et bønnesvar

da han spurte om hun ville være med på prosjektet Ny

karriere, som har som mål å gi kvinner i prostitusjon

muligheter til å finne alternativt arbeid. Hun trengte ikke

lang betenkningstid for å takke ja, og kort tid etter ble

Marita Women en virkelighet.

14 MARITANYTT | Nr. 2/2013 FOTO: Bjørn Olav Thune


Gemma er en vakker, morsom, livlig og

lidenskapelig person. Hun ble født på

Filippinene og bor nå i Norge med sin

mann og deres sønn. Det var i hennes

hjemby Manila at Gemma først kjempet

med de vanskelige spørsmålene om

hvordan hun kunne hjelpe familien sin

ut av fattigdommen de levde i. I likhet

med altfor mange kvinner rundt omkring

i verden var mulighetene til en bedre

økonomisk framtid begrenset når du er

født inn i et hjem som sliter med å få

endene til å møtes. Gemma drømte om

å få en god utdanning og gjennom det

kunne åpne opp en dør til en verden

av muligheter for seg selv og familien.

Hun arbeidet hardt og begynte på en utdannelse

for å få en høyskolegrad. Det

virket nesten som om hennes drømmer

var i ferd med å gå i oppfyllelse da familien

mistet det lille de eide av penger

og gikk konkurs.

Utnyttet

Det var da en venn av familien tilbød seg

å hjelpe familien og støtte utdannelsen

hennes. – Vi trodde han hadde ærlige

hensikter og at han bare ønsket å hjelpe

oss, men etter to år med støtte fra ham,

ble hans sanne motiv tydelig. Han sa at

nå var det min tur til å betale ham tilbake

i form av sex.

Jeg var ung, forvirret og desperat

etter å få et bedre liv, fullføre utdannelsen

og hjelpe familien min. På den tiden

levde jeg i fattigdom og situasjonen ga

ikke rom for mange valg. Jeg var redd

og følte meg utnyttet av ham, men jeg

trodde ikke at jeg kunne si nei og nekte

ham den sexen han krevde. Vi hadde

ubeskyttet sex og jeg ble gravid. Da jeg

fortalte ham det, avviste han både meg

og barnet vårt. Han stanset den økonomiske

støtten og jeg satt alene tilbake

uten å kunne fullføre utdannelsen som

jeg var kommet halvveis på.

Virkeligheten på Filippinene er at uten

en ordentlig utdannelse er det nærmest

umulig å finne et arbeid du kan leve av.

Gemma følte seg desperat og alene.

Uten å vite hvordan hun kunne overleve

og støtte familien sin, babyen og seg

selv, tydde hun til sexarbeid, slik mange

sårbare kvinner i hennes situasjon gjør.

Mens hun reflekterer over dette, sier hun;

– Mitt håp og min bønn for landet mitt er

at det skal skje en endring slik at fattige

kvinner og jenter vil ha flere muligheter til

utdannelse og arbeid i framtiden.

Knust igjen

Gemma jobbet på gata i nesten ett år og

fortsatte å drømme om at hun på en eller

annen måte kunne tjene nok penger til å

brødfø seg selv og den lille jentebabyen.

Dessverre ble drømmene hennes knust

nok en gang, da hennes seks måneder

gamle datter brått døde. Hun kunne ikke

forstå årsaken til datterens død den gangen.

Senere fikk Gemma vite at både hun

og babyen hadde blitt hivsmittet fra barnets

far. I sin smerte, sorg og ensomhet

fortsatte Gemma å selge sex på gatene

i Manila. Det viste seg snart at hun var

gravid igjen, denne gang med en av kundene.

Hun forteller videre at en misjonær

fra Norge kom til henne på denne tiden

og sa: – Hvis du slutter med det du gjør

og ber Gud tilgi deg, så vil Han tilgi deg

og gi deg en bedre framtid enn du noen

gang kan forestille deg. Gemma husker

at hun ikke forsto hva han snakket om.

Alt hun brydde seg om var at hun trengte

penger til å kjøpe melk og andre nødvendige

ting til sitt barn. Det gikk noen måneder

og Gemma tenkte fortsatt på hva

den norske misjonæren hadde prøvd å

fortelle henne. Hun bestemte seg for å

kontakte ham.

Hjulpet

Da hun kom til Youth With A Mission-senteret

for jenter som misjonæren brakte

henne til, skjønte Gemma at han virkelig

hadde et hjerte for å hjelpe kvinner og

jenter i hennes situasjon. Her kunne hun

kjenne seg akseptert og godt ivaretatt,

ettersom de også ga henne opplæring

og veiledning i hvordan hun kunne utvikle

seg som person.

Fra Manila til Marita

Gemma lot seg også teste og prøven

viste at hun var hivsmittet. Etter at hun

hadde vært syk og døden nær, fryktet hun

for barnets fremtid dersom hun skulle gå

bort. Derfor adopterte hun barnet bort

til en amerikansk familie, som hun har

jevnlig kontakt med. I dag sier Gemma

at hun er lykkelig over å vite at hennes

datter er en frisk og sunn jente. Etter et

par år med rehabilitering på Filippinene

begynte Gemma å arbeide på senteret

og hjelpe jenter som hadde vært i samme

situasjon som henne. Senere ble hun

spurt om å komme til Norge og det førte til

et engasjement i Maritastiftelsen fra 1999.

Hjelp og håp til andre

Telefonen hun mottok høsten 2007 fra Leiv

Holstad kom også som et svar på bønner

bedt over flere år. Gemmas reise begynte

med et lite håp om å kunne skaffe et godt

liv for familien, men det har vokst til også

å omfatte alle kvinner og jenter som er

fanget i fattigdom og prostitusjon.

Gjennom arbeidet med Marita Women

kan Gemma nå dele sin historie og inspirere

kvinner som har mistet alt håp om et

annerledes liv, ved å fortelle at Gud ser

dem og vil endre deres situasjon hvis de

åpner dørene inn til sine hjerter for Ham,

så Han kan virke i deres liv. Gemma deler

ofte et spesielt løfte fra profeten Jeremias

bok i Bibelen med kvinnene: ”For

jeg vet hvilke planer jeg har med dere,

sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker.

Jeg vil gi dere fremtid og håp.”

(Jer 29:11).

Hun sier at selv om hun ikke er stolt

over sin fortid, er hun takknemlig for alle

de herlige tingene hun har fått i livet, selv

om de har kommet gjennom å gå en vanskelig

vei.

Gemma fortsetter å være en sterk

talsmann for kvinner i prostitusjon og for

mennesker som er smittet og berørt av

hiv i Norge. Med lidenskap siterer hun

ordet i Romerbrevet 8:28 hver gang hun

deler livshistorien sin: ”Vi vet at alt tjener

til det gode for dem som elsker Gud, dem

han har kalt etter sin frie vilje.”


Postabonnement B

RETUR:

Maritanytt

Holsts gate 6,

N-0473 Oslo

SJEKK NYE WEBSIDER PÅ

www.marita.no

Du så kanskje dokumentarserien En ny start på livet på TV2 som handlet om deler av

Maritastiftelsens arbeid? Serien ble også nominert til Gullruten i 2013.

Nå kan du kjøpe DVD med alle seks episodene for kr 250,- inkl. frakt og slik støtte Maritastiftelsen.

Send oss gjerne en bestilling på e-post:

marita@marita.no eller ring 2204 5400 på dagtid.

MARITASTIFTELSEN

Skattefrie gaver til Gjennom stiftelsen KraFt er Maritastiftelsen godkjent for

å motta gaver som gir rett til skattefradrag for giverne.

Du vil kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr 12.000,- pr. år fra din skattbare

inntekt. Det er viktig å være oppmerksom på at skattefradraget gjelder kun

for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant.

Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må

du gi oss fullmakt til å sende informasjon til skattemyndighetene.

Ta kontakt med oss på

tlf 22 04 54 00 eller epost

marita@marita.no for å få

tilsendt fullmaktskjema, eller last

det ned på www.marita.no

Du vil motta en årsoppgave fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som

er innrapportert til skattemyndighetene.

More magazines by this user
Similar magazines