StIll goIng Strong lIvEt Er MEr Enn jobb Fra ManIla ... - Maritastiftelsen

FOTO: Bjørn Olav Thune 

SIDE 4 

SIDE 10 

SIDE 14 

Nyhetsmagasin fra MaritaStiftelsen Nr. 2 – 2013 – 21. årgang 

Marianne på Maritakafeen 

StIll goIng Strong 

revisorgruppen 

lIvEt Er MEr Enn jobb 

gemma 

Fra ManIla tIl MarIta

MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som 

et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens 

grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975. 

visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg, 

og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og 

meningsfullt liv uten rus. 

Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane 

viser Maritafilmen og holder rusforebyggende 

foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre 

over hele landet og i syv andre land i Europa. 

Hans-Inge Fagervik, som har laget Maritasangen, 

har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet. 

oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé 

på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, 

arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og 

fengselsarbeid. 

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys oppfølging 

og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i 

bruktbutikken. 

botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud 

i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. 

Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening. 

Mercy House: et lavterskeltilbud i Skedsmo kommune 

for mennesker som trenger støtte og fellesskap 

i utfordrende livssituasjoner. 

rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen 

KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser 

på fem forskjellige steder i Norge. 

arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig 

strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase 

i livet. Arbeidstrening, veiledning og 

oppfølging legges til rette individuelt. 

Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i 

Kambodsja, Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, 

Makedonia, Danmark og Island. 

teen Challenge: Maritastiftelsen er representant 

for den verdensomspennende organisasjonen Teen 

Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane 

siden 1957 og har virksomhet i 94 land. 

www.teenchallenge.com 

Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen 

finansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er 

vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l. 

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo 

Telefon: (+47) 22 04 54 00 

Telefax: (+47) 22 04 54 10 

E-post: marita@marita.no 

Webside: www.marita.no 

Fnr: NO 971275898 

Bankgiro: 3000 17 15050 

Ansv. redaktør: Leiv O. Holstad 

Trykk: 07 Gruppen AS 

Layout: Zoran Zivancevic 

Leiv O. Holstad 

Maritastiftelsens grunnlegger 

Pinsens 

HEMMELIGHET 

Vi har nettopp lagt nok en pinse bak oss. 

Flertallet av Norges befolkning kjenner 

ikke til innholdet i pinsen, noe som er sterkt 

beklagelig, da pinsen skjuler en stor hemmelighet. 

Denne hemmeligheten forklarer 

hvordan mennesker som er oppgitt både 

av seg selv og andre, plutselig får livet 

snudd opp ned, eller rettere sagt, ned 

opp. Pinsedag var nemlig dagen da Gud 

gjorde Sin Ånd og Sin kraft tilgjengelig for 

vanlige mennesker. I det andre kapittelet 

av Apostlenes gjerninger beskrives dagen 

slik: Da pinsedagen kom, var alle samlet 

på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen 

som når en kraftig vind blåser, og lyden 

fylte hele huset hvor de satt. Tunger som 

av ild viste seg for dem, delte seg og satte 

seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle 

fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å 

tale på andre språk etter som Ånden ga 

dem å forkynne. 

En enkel tro på guds kraft 

Maritastiftelsen er en del av Teen Challenge, 

en verdensomspennende bevegelse 

som startet i 1958 da pinsepredikanten David 

Wilkerson kjente seg ledet av Den Hellige 

Ånd til å oppsøke de hardeste gjengmiljøene 

i New York for å fortelle dem om 

Jesus. Mange av de han møtte, var heroinavhengige. 

Hadde Wilkerson vært faglig 

informert, ville han ha visst at det ikke var 

noe håp for slike mennesker, men denne 

enfoldige unge predikanten hadde ingen 

helsefaglig utdannelse, han hadde bare en 

enkel tro på at Gud elsket alle mennesker 

og at Guds kraft var i stand til å forvandle 

selv den mest håpløse kriminelle narkoman. 

Resten er historie. I dag finnes det 

mer enn 1000 Teen Challenge senter i 94 

land, og hundretusener av rusavhengige 

har fått livet sitt rettet opp gjennom Teen 

Challenge. 

Hemmeligheten 

I boken The Cross and the Switchblade 

(1962) røper Wilkerson hemmeligheten til 

denne enorme suksessen. I bokens nest 

siste kapittel spør han Nicky Cruz, som 

hadde vært gjengleder for Mau Mau-gjengen, 

om når det var han merket at han hadde 

fått seier over det gamle livet? – Det er 

lett å svare på, sa Nicky. Det var da jeg ble 

døpt i Den Hellige Ånd. Nicky utdypet svaret 

med å forklare at noe vidunderlig hadde 

hendt den første kvelden da han ble frelst, 

men det var ikke før senere han opplevde 

å bli virkelig fri – nemlig da han ble døpt 

(eller fylt) med Den Hellige Ånd. Wilkerson 

stilte flere av de andre guttene og jentene 

samme spørsmål, og fikk samme svar. 

Artikkelen om Gemma på side 14, er et 

eksempel på det samme. Den største inspirasjonen 

i arbeidet i Maritastiftelsen er å 

stå ”ringside” som tilskuer til slike positive 

personlighetsendringer. De siste ukene har 

jeg sett flere slike under skje rett foran øynene 

mine. Fortsatt god pinse!

”Årets 

medmenneske”- 

PRIS TIL 

HANS-INGE 

FAGERVIK 

Inger Marie Nilsen var ei dame med et sterkt 

sosialt engasjement. De siste årene kjempet hun 

for sykehuset i Arendal gjennom store fakkeltog 

som samlet flere tusen mennesker. Da hun døde 

av kreft videreførte hennes ektemann og hennes 

datter dette engasjementet, Inger Maries 

Nilsens fakkelfond. Dette har også blitt til en 

pris, Årets medmenneske, som hvert år deles ut 

til mennesker som uten tanke på egen vinning 

og ære gir til andre mennesker. 

Den 11. april 2013 ble Hans-Inge Fagervik tildelt prisen ”Årets 

medmenneske”, sammen med Tove Skyttemyr. Bernt Henrik 

Lund, som er et av de siste tidsvitnene fra de tyske konsen- 

trasjonsleirene og har innehatt en rekke ledende posisjoner i 

Norge, delte ut den mer enn fortjente prisen til prisvinnerne. 

Prisen ble delt ut på Havnepuben i Arendal. Bernt H. Lund 

holdt også et kort, men intenst og verdifullt foredrag, der han 

fortalte om det å være medmenneske i tysk krigsfangenskap. 

Maritastiftelsen gratulerer sin gode kollega, Rock mot rus- 

artist, forebygger og ANT-konsulent med prisen 

Fakkelprisen fra Inger 

Marie Nilsens fakkelfond 

ble overrakt til prisvinnerne 

Hans-Inge Fagervik og 

Tove Skyttemyr av Bernt 

Henrik Lund. 

GULLRUTEN 

2013 

Programmene om Maritastiftelsen ”En ny 

start på livet” som ble vist på TV2 i desember 

og januar, var nominert til Gullruten 2013 i 

kategorien ”Beste dokusåpe”. Under Gullruten i 

Bergen 11. mai ble vinneren kåret. 

Tommy Byggstøyl fra Maritakafeen 

og hans søster June i en scene fra 

serien En ny start på livet 

FOTO: Eyvind Øyraas FOTO: TV Inter 

Produsentforeningen og de fire TV-kanalene TV Norge, TV2, 

NRK og TV3 samarbeider om prisen, som har vært delt ut årlig 

siden 1998. Gullruten for ”Beste dokusåpe” gikk ikke til TV 

Inter, men til ”Sirkus Northug”. Trøsten får være at vi er ikke de 

eneste som har blitt slått av Northug på målstreken. 

TV Inter som produserte “En ny start på livet” er naturligvis 

glade for nominasjonen: 

”En ny start på livet” som vi produserte for TV2 høsten 2012 

er nominert til Gullruten 2013 i kategorien ”Beste dokusåpe”. 

En stor takk til Maritastiftelsen som turte å åpne dørene for oss.” 

“Fantastisk! Gratulerer til hele TV Inter-teamet! Vi ble nominert 

til Gullruten innen kategori ”Beste dokusåpe”, sammen 

med virkelig gode produksjoner: 

EN NY START PÅ LIVET, PRODUSERT AV TV INTER FOR TV2 

Forbindelser, produsert av Strix for FEM 

Sirkus Northug, produsert av Globus Media for TV2 

Åtte årstider, produsert av NRK for NRK 

Herlig team som viser at det går an å lage tv om DE VIR- 

KELIG store spørsmålene i livet på norsk riksdekkende kommersiell 

tv!” 

Responsen fra deltakerne er jo at vi allerede ”har vunnet” 

bare ved å bli nominert. Nå kan du bestille DVD av hele serien. 

Se egen annonse. 

MARITANYTT | Nr. 2/2013 3

Marianne Michelsen har et 

våkent blikk når hun går 

oppsøkende i Oslos gater. 

Mange blir med henne inn 

på Maritakafeen for litt mat, 

varme og mer prat. Slik har 

hun fått mange gode samtaler. 

Av Bjørn Olav Thune 

Still going strong– 

MarIannE på 

MarITakafEEn 

4 

MARITANYTT | Nr. 2/2013 

Marianne Michelsen er en av de som har jobbet lengst 

som frivillig på Maritakafeen. Hun flyttet fra Stavanger til 

Oslo i 2002 og har vært et kjent ansikt på tirsdagskvelder 

helt siden 2003. Som utdannet vernepleier arbeider hun 

nå som miljøterapeut i Oslo kommune med psykisk 

utviklingshemmede og i rusomsorgen på P22, men ”still 

going strong” som frivillig.

Marianne, hvordan kom du på å begynne 

på Maritakafeen? 

– Det var ei venninne av meg, Randi Søy- 

seth, som hadde praksis der. Hun fortalte 

at det var veldig gøy å jobbe der og invi- 

terte meg til å være med en kveld. Det var 

i desember i 2003. Jeg likte meg så godt 

at nå har det vart i 9,5 år, så jeg har snart 

10-årsjubileum, sier Marianne og smiler. 

Utfordringer 

Marianne hadde ikke kjennskap til rus- 

miljøet fra før, så da hun kom til Oslo i 

2002 ble hun sjokkert over å se det åpen- 

lyse salg og kjøp av narkotika som florer- 

te på Plata ved Østbanehallen. Det var 

skummelt å se rusa folk, men likevel ville 

hun gjerne hjelpe de ut av det og gjøre 

noe for dem. Hun følte en sterk nød for 

dem, sier hun, og visste nesten med en 

gang at det var dette hun ville jobbe med. 

I dag kan hun sette ord på både utfor- 

dringer og gleder: – Folk må selv ville ta 

imot hjelp og ta skrittet å bli rusfri, men 

vi kan gå ved siden av dem og støtte, 

oppmuntre og motivere. Det er klart at 

enkelte av folka har jeg møtt i snart ti år 

på kafeen. Men jeg gir aldri opp folk. Har 

opplevd at folk har blitt rusfri etter ufatte- 

lig mange år på kjøret. 

Positivt 

– Når folk kommer inn på kafeen, nedbrutt, 

trist og lei og jeg får mulighet til å ha en fin 

samtale som bygger opp og peker på håp 

og muligheter, si at de er verdifulle, da er 

det veldig positivt. Å se en forandring, et 

håp i et menneskes ansikt, og at de går 

ut av kafeen med mer tro på seg selv, er 

veldig stort å se. Målet mitt er å fylle de 

med positivitet og oppmuntre dem. Dette 

er en kafé de kan komme til uten å pynte 

seg opp, her blir de akseptert som den 

de er. I løpet av en samtale kan livsgnis- 

ten komme tilbake og noen ser at det er 

lys i enden av tunellen. Selv tenker hun at 

det å få peke på sterke sider de selv har 

glemt de har, gi masse komplimenter og 

vekke opp drømmene deres, er en gøy 

måte å kommunisere på. – Jeg er ganske 

FOTO: Bjørn Olav Thune 

sikker på at selv om vi ikke får en samtale 

med alle i løpet av en kveld, er bare det 

å gi et vennlig smil og si hei noe som kan 

redde dagen for noen. De kan ha hatt en 

dårlig dag med mange stygge blikk og 

opplevelser og det skal så lite til for å gi 

noe positivt. Vi som jobber på kafeen er 

kanskje de eneste rusfrie vennene de møter 

i sin hverdag. Ved at folk bryr seg om 

dem, ser de at de betyr noe og kan føle 

seg inkludert. Det kan bety så ufattelig 

mye for dem. 

P22 hjelper med avrusning samt motivasjon 

og forberedelse til rehabilitering og 

en rusfri hverdag. De arbeider ut fra et 

klart kristent verdisyn og er deltaker i Stiftelsen 

KRAFT. P22 har i dag to avdelinger 

som kan hjelpe folk ut av sitt rusmisbruk. 

Det er veldig kort ventetid og folk kan 

komme inn i løpet av et par dager. Avrusingsavdelingen 

er et tilbud for brukere av 

illegale stoffer. De tar imot rusmiddelavhengige 

kvinner og menn over 18 år. Motivasjonsavdelingen 

er skreddersydd for å 

hjelpe mannlige rusmiddelavhengige over 

18 år. P22 ligger i Osterhausgate 11 og 

kan kontaktes på telefon 23 29 05 00 

Så du er ikke helt på felgen og utslitt 

etter en kveld blant rusmisbrukere? 

– Nei, det gir meg ganske mye. Det gir 

meg energi å se at folka trives og har det 

bra på kafeen. Selvfølgelig kan jeg bli 

vanlig sliten etter en lang dag og kveld, 

men det gir meg så mye at jeg mange 

ganger ikke gleder meg til å gå hjem. 

Så helt motsatt enn å være på felgen, ja. 

Du jobber med det samme på P22? 

– Det syns jeg er veldig bra, for hvis jeg 

får gode motivasjonssamtaler på kafeen 

kan jeg tipse om P22, noe jeg selvfølgelig 

gjør. Der kan de komme inn raskt og 

få god oppfølging. Å ha en slik jobb ser 

jeg på som en styrke. Vi kan følge de opp 

videre til motivasjon og behandling, hvis 

de ønsker det. Det kommer ofte inn folk 

som virkelig vil ut av rusen, er motiverte 

Still going strong- Marianne på Maritakafeen 

og klare for en avrusning og videre be- 

handling. Å jobbe begge steder syns 

Marianne bare er en fordel. Hun vet hva 

hun kan anbefale til gjestene, og er en 

sikker kilde for dem når hun forteller om 

stedet siden hun jobber der. 

Mariannes troshistorie 

Maritastiftelsen har et kristent verdisyn 

basert på Bibelen. Hvordan passer 

det inn for deg? 

– Jeg har vært kristen siden 16-årsalde- 

ren. Vokste opp med en barnetro, men 

den forsvant gradvis i 12-årsalderen. Et- 

ter konfirmasjonen tenkte jeg mer på kris- 

tendom og ville finne ut mer om Gud og 

Jesus. Jeg begynte å gå på ungdoms- 

møter i kirka og opplevde etter hvert et 

møte med Gud der. Marianne er glad 

for at det gjorde henne til en kristen. I 

den alderen ville hun enten bli ateist el- 

ler kristen. – Jeg opplevde et nærvær av 

en kraft jeg ikke klarer å bortforklare, sier 

hun for å forklare sin overbevisning. 

Er troen din noe du bruker i jobb i 

P22 og på Maritakafeen? 

– Ja, på begge steder. På P22 har jeg 

andakter og jeg ber for folk fordi jeg tror 

det er makt i bønn. Bønn kan forandre et 

liv, så det er ganske viktig for meg. Jeg 

har selv opplevd bønnesvar og har en 

sterk tro på at det er kraft i navnet Jesus. 

Gud ser på alle som like verdifulle og 

setter ikke prislapper på mennesker et- 

ter hvor vellykket de er. Mennesker setter 

prislapper på hverandre, og status, jobb 

og familie blir ofte et hierarki der folk ser 

ned på de som faller utenfor, hevder Ma- 

rianne. En av grunnene til at hun liker å 

være på kafeen og ”plukke folk opp av 

søla” som hun sier, er at hun kan få bi- 

dra med å gi dem selvtillit og troen på 

seg selv tilbake. Da kan de virkelig få et 

bedre liv og blomstre. 

Hvilke oppgaver består en kveld på 

kafeen av for deg? 

– Jeg har samtaler for å motivere eller 

hverdagslige samtaler med gjestene. 


Still going strong- Marianne på Maritakafeen 

Jeg går også oppsøkende på gata for 

å treffe folka der og inviterer de inn på 

kafeen. Vi selger mat og deler ut klær til 

de av gjestene som trenger det. Takk- 

nemligheten de viser, at de setter pris på 

arbeidet vi gjør, samt at de trives og har 

det bra, og føler at dette er ”deres kafé”, 

gir meg veldig mye tilbake. 

Hva gjør du for å koble av i 

hverdagen? 

– Jeg holder på med foto og tar ofte konsertbilder. 

Har planer om å utvikle meg 

innen foto. Jeg liker veldig godt musikk 

og går ofte på konserter, helst punk rock. 

Ellers spiller hun litt trommer og slapper 

gjerne av sammen med venner. Er også 

av og til innom på noen møter i Storsalen 

menighet, som er en aktiv bymenighet 

sentralt i Oslo tilsluttet Normisjon. De har 

et eget team som har ansvar for Maritakafeen 

annenhver fredagskveld. 

om ventelister og oppfølging 

Etter å ha tilbrakt mye tid på å snakke 

med gjestene på kafeen har Marianne 

noen synspunkter på den offentlige ruspolitikken: 

– Det er alt for lange ventelister 

på behandlingssteder og det er ille. 

Hun mener også at ettervernet og oppfølgingen 

er for dårlig, særlig i forhold til 

6 


å etablere et nytt sosialt nettverk. – Det å 

få rusfrie venner, sunt arbeidsmiljø, sunne 

interesser og oppfølging av psykolog er 

svært viktig for å mestre en hverdag som 

rusfri. Det som ofte skjer når de kommer 

ut av behandling, og ikke har familie som 

stiller opp, eller rusfrie venner, er at det er 

lett å oppsøke gamle venner og dermed 

kort vei til rusen. Er viktig at de får hjelp 

til å få ting i orden i løpet av behandlings- 

Jeg ber for folk fordi jeg tror 

det er makt i bønn. Bønn kan 

forandre et liv, så det er ganske 

viktig for meg. Jeg har selv 

opplevd bønnesvar og har en 

sterk tro på at det er kraft i 

navnet Jesus. 

oppholdet så de ikke må begynne helt fra 

”scratch”. Det kan være arbeidstrening, få 

tak i bosted, begynne med sunne interesser 

der de blir kjent med rusfrie folk. Det 

er flere behandlingssentre som er flinke 

til dette og det er også mange som får 

et veldig bra ettervern etter dem er ferdig 

med behandling. Det er supert. Men 

det skulle ha blitt satt av flere ressurser 

slik at alle blir fanget opp. Et nytt liv uten 

rus kan ta flere år å stabilisere. Mange 

For Oslo: 

Maritabutikken, Markveien 67, 

Tlf. 22 38 19 20 

E-post: maritabutikken@marita.no 

Åpningstider: 

Mandag – fredag kl. 11.00 – 17.00, 

lørdag kl. 11.00 – 17.00 

kan slite med angst og andre psykiske 

problemer og kan føle seg stigmatisert. 

Dette kan føre til isolasjon og ensomhet. 

Tett oppfølging fra psykolog og tilbud om 

støttekontakt/kontaktperson og å bli aktivisert 

tror jeg kan være en veldig bra ressurs 

her for å hjelpe folk videre i livet som 

rusfri. Det er også veldig individuelt hva 

som kan bidra til å holde folk rusfri. Men 

det viktigste av alt er at personen selv er 

motivert til det nye livet som rusfri og er 

forberedt på hard jobbing med seg selv. 

Du må finne noe i livet ditt som utkonkurrerer 

rusen. Ta i bruk dine sterke sider og 

lag realistiske mål du klarer å nå slik at du 

føler mestring. 

Til slutt er det en ting Marianne kommer 

på som er viktig å ha med: – Det kunne 

vært meg som havnet i et dårlig miljø. 

Det kan skje med alle, og med hvem som 

helst som møter motgang i livet, får en 

dårlig start eller er på feil sted til feil tid. 

Dette intervjuet ble tatt opp på Egon 

på Oslo S. Etterpå gikk vi ut og fotograferte 

på Jernbanetorget, i Karl Johan og 

ved Maritakafeen, der Marianne tilbringer 

mange kvelder som frivillig. Er du en av 

de heldige kan det være du som får en 

guidet omvisning og noen gode råd og 

tips av Marianne Michelsen når du begynner 

som frivillig på Maritakafeen 

Bor du i Oslo eller i Drammensområdet og har møbler, bøker eller 

annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan også 

levere direkte i åpningstiden. 

For Mjøndalen: 

Marita Brukthandel, Drammensveien 64 A, 

rett etter brannstasjonen/legesenteret 

Telefon: 32 87 67 67, E-post: mjondalen@ 

marita.no 

Åpningstider: Tirsdag kl. 17.00 – 20.00, 

lørdag kl. 11.00 – 14.00

Nikolay Balakirev bruker sin egen 

erfaring med rusmisbruk i møte 

med skoleklasser og foreldre. Det 

er ikke få rusmisbrukere han har 

blitt medvandrer og rådgiver for 

også siden han jobber både med 

forebygging og rehabilitering. 

Takk fra 

Maritastiftelsen har støttet film- og 

foredragsholdere i både Russland 

og Hviterussland. I 1999 ble Leiv 

invitert av myndighetene til 

Svetlogorsk i Hviterussland for å 

trene opp et forebyggende team av 

tidligere rusmisbrukere. Siden den Hviterussland 

gang har programmet spredt seg til 

stadig nye byer, også over grensen 

til Russland. Fra 2013 har de selv 

tatt ansvaret for å drive videre. 

taKK! 

Til Leiv og alle i staben på Maritastiftelsen: 

Over flere år har det vært en glede 

mange unge. Dette har ikke vært forgjeves. 

Ofte møter vi ungdommer som fortsatt 

husker foredragene på skolene og 

Mange har bestemt seg for aldri å be- 

gynne med stoff etter å ha vært på fore- 

drag og filmopplegg. Andre som har be- 

gynt på en ruskarriere fikk hjelp til å slutte 

gjennom Teen Challenge Hviterussland. 

Nikolay Balakirev er en av de som har 

vist Maritafilmen i Hviterussland. Fra tid 

til annen får vi takkebrev fra våre samar- 

beidspartnere. Fra Nikolay og staben på 

Return, som er et Teen Challenge rehab 

senter i byen Baranovich i Hviterussland, 

har vi mottatt dette: 

En av guttene på rehabsenteret 

Return på snekkerverkstedet i 

Baranovich. Det er Teen Challenge 

som driver dette senteret og det 

er bare ett av tusen i 94 land! 

å samarbeide med dere og motta støtte 

både fra Maritastiftelsen og personlig. 

Disse årene har vi kommet nærme hver- 

andre og fått en god relasjon. Treffpunk- 

tene, møtene og seminarene med deg/ 

dere har vært etterlengtet og matnyttige 

– med god undervisning, utdannende og 

forståelige. 

For mange mennesker i nasjonen 

vår har det forebyggende arbeidet vært 

pleie og næring i åndelig vekst, og man- 

ge har fått oppleve Gud gjennom dette. 

Vi tror at foredragene og undervisningen 

som har blitt holdt på skolene har berørt 

Denne veggpryden er laget av guttene på rehabsenteret 

Return og ble gitt som gave sammen med takkebrevet. 

Det er hentet fra 1. Korinterbrev 15:58. På norsk betyr 

det: ”Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. 

Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren 

er ikke deres strev forgjeves.” Det sier noe om at jobben 

vi gjør ikke er forgjeves 

de som holdt dem. 

Ditt/deres bidrag i å bygge opp og 

utvikle det forebyggende arbeidet i Hvi- 

terussland kan ikke roses høyt nok. Fak- 

kelen som ble tent har blitt tatt videre til 

andre byer utover landet vårt. Nå er det 

ikke tid til tørre statistikker, men vi vil rette 

en stor takk fra dypet av våre hjerter og 

si TUSEN TAKK! 

Takk for alle årene dere har støttet oss 

og alle ressurser som har blitt lagt ned 

for vårt prosjekt, og for at dere husker 

oss i deres bønner. Vi kommer sikkert til 

å møtes igjen. 


Trygghet og 

Teen Challenge (TC) er et 

verdensomspennende arbeid blant 

narkomane og Maritastiftelsen 

er deres representant i Norge. De 

har arbeid i 94 land og planlegger 

arbeid i ytterligere 30 land. 

(www.globaltc.org) 


barMHjErtIgHEt 

8 MARITANYTT | Nr. 2/2013

Vi har nylig mottatt rapporter fra mor/ 

barn-senteret Leiv O. Holstad var med 

på å starte opp i Kambodsja i 2010, gjen- 

nom Teen Challenge Women Centre. Her 

er et lite innblikk i hverdagen der: 

Historie 1 - trygghet 

Sokha ble født på gata. Dette er ikke 

hennes virkelige navn, men kalles det av 

sikkerhetshensyn. Hun bor nå på mor/ 

barn-senteret utenfor Phnom Penh, mens 

hennes foreldre og brødre fortsatt er ute 

på gatene i storbyen. Begge foreldrene 

I løpet av 2012 har 18 unge jenter/kvinner og 19 

barn fått hjelp på jentesenteret. – Noe av det som 

imponerer meg med arbeidet i Kambodsja, er at 

de hele tiden tenker på hvordan de kan starte 

virksomhet som gir beboerne noe å leve av etter at 

de har gjennomført opplegget på senteret, sier Leiv. 

er avhengig av methamfetamin og alko- 

hol. Familien overlever ved stjeling og 

narkotikasalg. 

Overlatt til seg selv på gata ble hun 

seksuelt misbrukt allerede som 11-åring 

og foreldrene visste ikke hva som skjed- 

de med henne. 

En dag ble hun funnet, i elendig forfat- 

ning, av det oppsøkende temaet fra mor/ 

barn-senteret og brakt i sikkerhet. Hun 

følger nå TC-programmet og gjør frem- 

skritt for hver dag som går. Hun har fått 

et nytt håp i livet gjennom troen på Kris- 

tus, og lærer seg skredderfaget som TC 

tilbyr jentene som bor der. 

”Jeg ønsker å fortsette min vandring i 

min kristne tro og bli i stand til å livnære 

FOTO: Koy Chhim 

meg selv den dagen jeg blir ferdig utlært 

som skredder,” sier Sokha. ”Jeg er 

så takknemlig for at Teen Challenge ga 

meg et trygt sted å leve.” 

Historie 2 - barmhjertighet 

Foran meg sitter en litt stille og beskjeden 

kvinne. Hun fascinerer meg på 

grunn av styrken og integriteten som 

hun viser, selv om kroppen hennes virker 

både skrøpelig og skjør. Jeg spør henne 

om hun kan tenke seg å fortelle sin historie. 

Hun svarer ja til det, mens øynene 

– Aktivitetene er systue, frisøropplæring, 

makeup shop, kurs i å drive skjønnhetssalong 

og organisk hagebruk (grønnsaksdyrking). 

Mange av dem har knapt 

nok sett en symaskin før de kom til 

senteret, men de er snare til å lære. 

hennes fylles av tårer. Dette framkaller 

forferdelige og smertefulle minner. Med 

mot og verdighet begynner hun å fortelle 

sin historie: 

”Jeg levde nær grensen til Thailand 

sammen med min mann og våre tre barn. 

Min mann jobbet med å felle trær i skogene 

ved grensen. En dag ble han skutt 

og drept av en thai-soldat. Da var jeg 

gravid i fjerde måned, så eneste utvei 

for meg og barna var å reise hjem til min 

mor i Phnom Penh og bo hos henne. Jeg 

var ikke i stand til å arbeide og hun hadde 

ikke nok penger til å kunne forsørge 

oss. Jeg hadde heller ikke mulighet til 

å sende barna til skolen. Jeg tydde til 

alkohol for å flykte fra mine problemer. 

Trygghet og barmhjertighet 

Vi var alle sammen magre og sultne. En 

dag fikk vi besøk av Yoeun, en i staben 

på TC. Han forbarmet seg over oss og 

tok opp situasjonen vår med lederen for 

TC. Vi fikk beskjed om at jeg og barna 

var velkommen til å bo på jentesenteret. 

I dag helbreder Gud hjertet mitt og 

jeg har håp om å kunne leve et nytt liv. 

Hver gang jeg bekymrer meg over min 

framtid, ber jeg til Gud og gir mine problemer 

til ham. Hjertet mitt fylles med 

glede. Jeg er så glad for de forskjellige 

ferdighetene jeg kan lære meg på jente- 

senteret, men jeg er spesielt glad over å 

se at mine barn får gå på skole hver dag. 

Jeg ber om at de må få en bedre framtid.” 

gladmeldinger: 

Den aller første babyen på mor/barnsenteret 

har kommet til verden. Han har 

fått navnet Jonathan. 

Gausdal leirsted har hver sommer et 

misjonsprosjekt. Årets misjonsprosjekt 

skal gå til Teen Challenge’s mor/barnsenter 

i Kambodsja, formidlet gjennom 

Maritastiftelsen og Leiv O. Holstad. 

Herved utfordres flere til å følge opp 

og støtte mor/barn-senteret i Kambodsja. 

Det er mulig enten man er russ eller jubilerer 

på andre måter. 

MARITANYTT | Nr. 2/2013 9 

Bibel og bønn er en 

viktig ingrediens i 

kvinnenes nye liv.


Livet er mer enn jobb 

På Rosenholm Campus, i det store IBM-hovedkvarteret ute på Trollåsen ved Kolbotn, har mange bedrifter 

tilhold. En av dem er Revisorgruppen Mæland & Østbye AS (www.rg.no/Akershus-MO/akershus) som også 

har all revisjon for Maritastiftelsen. I tillegg støtter de Maritastiftelsen gjennom det de kaller for CSR-bedrifters 

samfunnsansvar. Maritanytt tok en prat med statsautorisert revisor Knut Østbye for å bli bedre kjent med de 

som hvert år går oss nærmere etter i sømmene. 

Fra venstre: Waqar 

Zia, Knut Østbye 

og Mari Finstad fra 

Revisorgruppen Mæland 

& Østbye AS 

10 MARITANYTT | Nr. 2/2013 

FOTO: Bjørn Olav Thune

Undertegnede lever ikke selv så mye i 

tallenes verden, men mer med tekster, 

så det blir jo spennende å få et innblikk 

i revisorenes verden. På Maritakontoret 

spøker jeg ofte med mine kollegaer og 

spør om de driver med bokstaver eller 

tall. Selv om vi jobber med mennesker 

må vi nok forholde oss til både boksta- 

ver og tall, siden regnskap, budsjetter 

og rapporter også er en del av jobben. 

Under en liten omvisning hos Revisor- 

Gruppen får jeg vite at firmaet Mæland & 

Østbye revisjon ble startet for 20 år siden 

av Lars Håkon Mæland og Knut Østbye. 

Etter hvert ble de en del av den nasjonale 

RevisorGruppen. 

Etter å ha satt oss ned på Knut Øst- 

byes kontor, vil jeg gjerne gripe tak i noe 

han skrev til oss før vi avtalte et intervju: 

– Livet er mer enn jobb, hva tenker du om 

det? – Ja, det er det jo. For tre år siden, 

da jeg var daglig leder, var vi tre partnere 

som ønsket en grundig gjennomgang internt 

om hva er det vi vil, og hvilke verdier 

er det som skal styre oss videre? 

noe større å leve for 

Det er lett å drukne i fag og jobb, og særlig 

fordi vi har ganske lange dager i årsoppgjøret 

med korte frister, der alt kommer 

på én gang. Da blir det nødvendigvis 

mye fokus på jobb og faget. Jeg tenker at 

vi må ha noe større å leve for. Jeg har jo 

en frikirkelig bakgrunn og et ståsted der, 

og det har jeg prøvd å synliggjøre i mine 

verdier. Jobb er ikke alt for meg, derfor ønsker 

jeg å ha noe utenfor jobben som kan 

være med å gi mer identitet. Samtidig er 

vi veldig tydelige på at vi tar faget vårt på 

alvor, så vi er veldig engasjerte i det faglige, 

blant annet i revisorforeningen i Norge 

hvor vår yngste partner, Jan Willem van 

Woensel Kooy, har sittet i styret og vært 

med å utvikle det revisjonsverktøyet vi 

bruker. En av våre trofaste medarbeidere 

er leder for fagutvalget for RevisorGruppen 

i Norge, der vi noen dager hver høst 

samler opptil 150 revisorer og har kurs. Så 

det faglige er høyt oppe, vi kan ikke bare 

ha fokus på myke verdier, men vi må gjøre 

jobben vår ordentlig. For tre år siden fant 

jeg ut at det var tid for å overlate roret til 

yngre krefter og ikke lenger være daglig 

leder. Jeg er fortsatt i styret og såkalt 

ansvarlig partner og har min klientportefølje, 

så lederrollen er like tydelig. Det var 

viktig for meg da jeg skulle gi stafettpinnen 

videre at vi hadde en grunnleggende 

diskusjon om hvilke verdier vi skulle stå 

for. Det har tatt vinter og vår og så har vi 

“Ikke bare det å sende noen 

penger, men også engasjere 

oss der det er naturlig er bra. 

Vi ”heier” på våre ansatte 

som deltar i frivillig arbeid på 

fritiden og vi tenker at ”frivillige 

mennesker er JA- mennesker!” 

Det trenger vi.” 

landet på tre verdier: troverdighet, omsorg 

og sosial samvittighet. Vi sier ikke at vi er 

der, men dette er verdier vi skal strekke 

oss mot innad, slik at de utenfor kanskje 

kan merke det. 

troverdighet 

Knut vil gjerne definere hver verdi og 

sier at i ordet troverdighet ligger det at 

de som bedrift og ansatte holder ord 

og leverer varene i forhold til skatte- og 

regnskapsregler. Det fins ikke slingringsmonn. 

De skal bidra til at kundene holder 

seg innenfor loven. Om tidsfrister til kunder 

ikke overholdes noen ganger, skal 

det kommuniseres hvorfor, og at det nødvendigvis 

ikke er dem det står på, osv. 

omsorg 

Den andre verdien er omsorg. – Vi ønsker 

å ta vare på hverandre innad når det er 

nødvendig. Alle har vi mørke dager og 

da er det bra å ha noen kollegaer rundt 

seg som kan vise omsorg. Det syns jeg 

mine kolleger er flinke til, berømmer Knut, 

mens han forteller et godt eksempel som 


gjør inntrykk på meg, men som forblir 

mellom oss… Han har mer på hjertet: 

– Omsorgen overfor kundene og deres 

historier er like viktig. Vi kommer ofte tett 

innpå folk, for noe av det mest personlige 

folk utleverer er jo selvangivelsen sin, 

ikke sant? Vi kommer utenfra, en nøytral 

tredjeperson, så da blir det ofte til at vi er 

noen de kan snakke med. Det kan være 

regnskapsmedarbeidere som har litt tøffe 

dager. Dette har resultert i at klienter i 

nød har ringt hjem til meg, en revisor, på 

en lørdagskveld, nettopp fordi de vet om 

mitt frikirkelige ståsted. Det er ikke det 

normale at du ringer din revisor, men vi 

hadde pratet mye om livet. Jeg ønsker 

å være et medmenneske og jeg blir lei 

meg hvis jeg hører at kunder syns det er 

skremmende og truende å få revisor på 

besøk. Selv om vi skal ivareta myndighetenes 

regelverk er vi også på kundens 

parti og kommer ikke for å ”arrestere” 

dem, men ønsker å hjelpe kundene til å 

ivareta deres store ansvar som leder og 

styremedlemmer. Det er den holdningen 

vi ønsker å ha, selv om det ikke alltid er 

like lett å kommunisere. 

Sosial samvittighet 

Den tredje og siste verdien Knut trekker 

fram er sosial samvittighet. – Jeg satt i 

mange år i styret i Kirkens Nødhjelp og 

var med på å gjøre vedtak om etablering 

av Initiativ for etisk handel (IEH). Jeg har 

også lest og studert en del det som går 

på et kjernebegrep og en betegnelse i 

businessverden: CSR – Corporate Social 

Responsibility. Bedrifters samfunnsansvar 

heter det på godt norsk. Dette satte 

seg i ryggraden. Jeg har også en datter 

som har jobbet på prosjekt for Kirkens 

Nødhjelp i Mellom-Amerika. Selv tok hun 

en bachelor i utviklingsstudier, så jeg føler 

at jeg får den sosiale samvittigheten 

trykket på meg fra den yngre generasjonen 

også. Det tenker jeg er bra. Hun holder 

meg våken. Knut blir engasjert når 

han prater om dette: – Bedrifters samfunnsansvar 

berører f eks det å ikke utnytte 

barnearbeidere i Sørøst-Asia, men 



jeg tenker også at vi kan godt engasjere 

oss i vårt eget nærområde! Derfor dukket 

Maritastiftelsen opp, fordi det er et 

arbeid jeg har kjent til i mange år og har 

veldig tillit til. Våre medarbeidere, Mari 

Finstad og Waqar Zia, har jo kommet begeistret 

tilbake på kontoret etter arbeidsdager 

på Maritakontoret og sagt: ”Det er 

flotte mennesker. Der gjøres det mye flott 

arbeid!” Derfor har vi bestemt oss for å 

heie på dere i fellesskap, så det er den 

konkrete bakgrunnen. 

Frivillighet 

Knut er opptatt av at de ikke bare skal 

bidra med støtte i form av kroner, slik de 

har gjort til Maritastiftelsen: – I det store 

budsjettet er ikke vårt bidrag så mye, og 

så store er vi ikke, men tenk om vi kunne 

fått til at våre medarbeidere kunne se 

arbeidet på nært hold, gjøre et arbeidsslag 

og treffe mennesker. Min erfaring er 

at det vil gjøre noe med oss som mennesker. 

Det ønsker vi å få inn i vår egen 

organisasjon, så vi ikke blir for selvgode 

og for opptatte. Konkurransesituasjonen 

er en kjensgjerning, revisorene i Norge er 

ganske godt betalte og vi lever i verdens 

rikeste land i det århundre hvor folk aldri 

har hatt det bedre rent økonomisk. Nettopp 

ved det å ha kontakt med den virkelige 

verden, vil vi oppleve noe godt. Det 

kan åpne våre øyne for at ikke alle har 

det like godt som oss, noe som kan være 

lett å glemme. Som revisor kan vi ikke involvere 

oss slik at det kommer i konflikt 

med uavhengigheten som revisor, men vi 

AVTALEGIRO 

12 


er alltid åpne for å lære mer om virksomheten 

og forstå den bedre, og da kan en 

praktisk ”dugnad” være en god måte å 

bli bedre kjent med noen av menneskene 

i Maritastiftelsen. 

Ikke bare det å sende noen penger, 

men også engasjere oss der det er naturlig 

er bra. Vi ”heier” på våre ansatte 

som deltar i frivillig arbeid på fritiden og 

vi tenker at ”frivillige mennesker er JAmennesker!”. 

Det trenger vi. I tillegg støtter 

vi ”Pengekabalen”, et gratiskurs i privatøkonomi 

for folk flest – for at de ikke 

skal havne i luksusfellen. Dette er menighetsbasert 

og vi som firma har støttet 

litt økonomisk. Jeg har personlig vært 

med på å utvikle kurset og er også med 

på undervisningen. Vi tenker at dette er 

også måter å vise CSR – bedrifters samfunnsansvar, 

konkretiserer Knut. 

Vi i Maritastiftelsen utfordrer gjerne 

andre bedrifter til også å vise samfunnsansvar 

ved å støtte med en gave slik 

RevisorGruppen og andre gjør. 

bønn og omsorg 

For deg som frikirkemedlem er det 

sikkert normalt å be til Gud? 

Knut slår ut med hendene og peker mot 

kontorpulten mens han sier: – Kontoret 

is my sanctuary (fristed). Jeg må mange 

ganger søke råd og hjelp hos Gud, også 

på det faglige. Når du har et sjefsansvar 

må du også noen ganger stå til ansvar 

når vi konfronteres med avgjørelser vi har 

tatt. Det er jo det som er ulempen, sier 

Knut, og ler litt for seg selv. 

– Da må jeg søke råd og veiledning, 

konstaterer han. 

Det har blitt en god vane for meg å 

være med på morgenbønn i det som heter 

Bønn for Oslo. Der møtes vi, en del 

mennesker fra ulike menigheter i Oslo 

klokka sju om morgenen hver tirsdag. 

Særlig i travle hverdager, når du vet at 

arbeidsdagen går mot Kveldsnytt, er det 

utrolig flott å ha en slik oase og en morgen 

i stillhet. Knut mener bønnene er bra 

for Oslo by, men at det også gjør godt for 

ham selv. Når det har stormet litt i livet, 

og det er utfordringer både i jobb og livet 

ellers har det vært en god kilde for å fokusere 

på det livet egentlig handler om. 

– For meg handler ikke livet om tall, men 

om mennesker. Jeg sier til mine medarbeidere 

og andre, at vi har kjedelige arbeidsdager 

vi som alle andre, men det 

som gjør yrket spennende er ikke først 

og fremst hvor store tallene er, men alle 

de fascinerende mennesker man treffer, 

i livets ulike situasjoner, som holder på 

med sitt, avslutter Knut. 

Jeg blir invitert med på lunsj i kantinen 

hvor jeg får hilse på flere av kollegene. 

Spagetti bolognese ble mitt valg. Etter 

et godt måltid og en god samtale tar vi 

farvel, og idet jeg går ut av Rosenholm 

Campus og ser taxier gå i skytteltrafikk 

og dresskledde skyndte seg til og fra 

inngangen, tenker jeg: Det handler ikke 

om tall, men om mennesker ;) I dag har 

jeg møtt mennesker og sannelig tror jeg 

ikke Gud var der inne på kontoret (fristedet) 

også 

Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen ved bruk av Avtalegiro. 

Fordelene ved Avtalegiro er: 

■ Kontoen belastes automatisk. Du slipper å betale giroen i banken/ 

nettbanken. Du varsles minst syv dager før forfall – som vil være 

den 20. i mnd. 

■ Du kan stoppe tjenesten når du vil 

Det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med oss enten på telefon 

22 04 54 00 eller epost marita@marita.no for å få tilsendt skjema som 

du må underskrive og sende tilbake til oss.

Når nattens mulm og mørke har inntatt 

byen vår og de fleste er på vei i 

seng, er det noen som starter sin dag 

på jobb. På strøket i Oslo finnes det, 

tross en sexkjøplov som siden 2009 

forbyr kjøp av sex, fortsatt mange utenlandske 

kvinner i prostitusjon som frivillig 

eller under tvang selger sex. Noen 

hadde kanskje en helt vanlig jobb i Sør- 

Europa, men finanskrisen gjorde dem 

arbeidsledige og de endte opp på gata 

i Oslo, tvunget til å selge sex for å overleve. 

Mange har barn og familie de skal 

forsørge i sitt hjemland og flere er bundet 

til halliker og menneskehandlere, 

som gjennom press og trusler krever 

gjeld tilbakebetalt. 

Siden høsten 2010 har Marita Women 

holdt Maritakafeen åpen én natt i 

uka, for å gi håp, oppmuntring og hjelp 

til utenlandske kvinner i gateprostitusjon; 

et fyrlys i mørket. Marita Women’s 

mål er at mennesker i prostitusjon/human 

trafficking skal gis mulighet for endret 

liv og få hjelp til ordinært arbeid, 

i hjemland, lovlig oppholdsland eller 

Norge. 

Mange av gjestene deler vår kristne 

tro og håp på en nådig og barmhjertig 

Gud, som kan gi oss en ny fremtid og 

håp i livet. Siden åpningen av Nattkafeen 

har det vært enorm etterspørsel 

etter engelske bibler blant de nigerianske 

kvinnene, og vi har siden 2011 delt 

ut 600-700 bibler gratis, takket være et 

godt tilbud på bibler fra Bibelselskapet. 

Vi formidler informasjon om andre hjelpetiltak 

i nettverket, hjelper praktisk og 

deler informasjon om menighetsnettverk. 

Siden åpning har det vært i gjennomsnitt 

50 gjester innom hver åpen 

natt. Kvinnene selv ønsker at vi er der. 

I brukerundersøkelsen høsten 2012, 

uttrykte noen av gjestene på Nattkafeen 

hva den betyr for dem slik: 

■ The coffe house is very special 

and homely 

■ They keep me company and give 

me the word of God, and it energizes 

me to come closer to God, 

FOTO: Stephen Folde 

the Marita house gives me word 

of encouragement 

■ Here is lovely. The people here 

are kind, they are respectful, 

they give courage to the people 

who are discouraged. 

■ Yes, I like this place is the only 

place I can really serve God very 

well and pray in lot of people and 

talk to God what I want him to 

do for me. I like it here so much 

■ I believe that God is using the 

workers mightly and we appreciate 

the coffe and the work God 

is doing. Pls keep it on, it saves 

so many lifes thank u 

■ Well I think that open 2 times in 

a week is the best. We love this 

place and cheering it. 

■ It is nothing much, But it is very 

good workers and I believe that 

God is using them, to help so 

many soul pls keep it up is very 

important to so many life. 

■ Yes, prayer, the word of God, 

christian music. Here is a place 

I can serve God with all my mind 

and tell him all I need him to do 

for me. I like it here so much 

Uten din hjelp, klarer vi ikke å holde 

Nattkafeen åpen for disse kvinnene! 

Du kan være med i bønn, som frivillig 

medarbeider eller ved å gi en pengegave 

til utgifter for bibler, kaffe/frukt 

og andre kostnader for å holde åpent. 

Bruk Maritastiftelsens gavekonto: 3000 

17 15050, og merk gaven med ”Marita 

Women Nattkafé”. Takk for at du vil 

hjelpe oss å hjelpe! 

Kontakt oss gjerne på: 

women@marita.no 

eller tlf: 474 66 562. 

”…slik er mitt ord, som går ut av min 

munn: Det vender ikke tomt tilbake til 

meg, men gjør det jeg vil og fullfører 

det jeg sender det til” (Jesaja 55:11). 

Av Jofrid Landa 

Hjelp oss å holde 

fyrlyset i natten 

tent… 

…for de som 

fortsatt holdes 

fanget i mørket. 

Temaet fra Marita Women har 

tillit og inngang i en verden du 

ikke vanker, men du kan gi dem 

din støtte til å gjøre jobben. De 

trenger bønner og kroner :) 


Gemma er en person som 

sprer glede og det merkes. 

Gleden kommer innenfra 

og ut fra et levd liv. 

Av Karen Leon 

Fra Manila 

til Marita 

Gemma husker fortsatt telefonoppringningen hun fikk fra 

Leiv Holstad høsten 2007. For henne var det et bønnesvar 

da han spurte om hun ville være med på prosjektet Ny 

karriere, som har som mål å gi kvinner i prostitusjon 

muligheter til å finne alternativt arbeid. Hun trengte ikke 

lang betenkningstid for å takke ja, og kort tid etter ble 

Marita Women en virkelighet. 

14 MARITANYTT | Nr. 2/2013 FOTO: Bjørn Olav Thune

Gemma er en vakker, morsom, livlig og 

lidenskapelig person. Hun ble født på 

Filippinene og bor nå i Norge med sin 

mann og deres sønn. Det var i hennes 

hjemby Manila at Gemma først kjempet 

med de vanskelige spørsmålene om 

hvordan hun kunne hjelpe familien sin 

ut av fattigdommen de levde i. I likhet 

med altfor mange kvinner rundt omkring 

i verden var mulighetene til en bedre 

økonomisk framtid begrenset når du er 

født inn i et hjem som sliter med å få 

endene til å møtes. Gemma drømte om 

å få en god utdanning og gjennom det 

kunne åpne opp en dør til en verden 

av muligheter for seg selv og familien. 

Hun arbeidet hardt og begynte på en utdannelse 

for å få en høyskolegrad. Det 

virket nesten som om hennes drømmer 

var i ferd med å gå i oppfyllelse da familien 

mistet det lille de eide av penger 

og gikk konkurs. 

Utnyttet 

Det var da en venn av familien tilbød seg 

å hjelpe familien og støtte utdannelsen 

hennes. – Vi trodde han hadde ærlige 

hensikter og at han bare ønsket å hjelpe 

oss, men etter to år med støtte fra ham, 

ble hans sanne motiv tydelig. Han sa at 

nå var det min tur til å betale ham tilbake 

i form av sex. 

Jeg var ung, forvirret og desperat 

etter å få et bedre liv, fullføre utdannelsen 

og hjelpe familien min. På den tiden 

levde jeg i fattigdom og situasjonen ga 

ikke rom for mange valg. Jeg var redd 

og følte meg utnyttet av ham, men jeg 

trodde ikke at jeg kunne si nei og nekte 

ham den sexen han krevde. Vi hadde 

ubeskyttet sex og jeg ble gravid. Da jeg 

fortalte ham det, avviste han både meg 

og barnet vårt. Han stanset den økonomiske 

støtten og jeg satt alene tilbake 

uten å kunne fullføre utdannelsen som 

jeg var kommet halvveis på. 

Virkeligheten på Filippinene er at uten 

en ordentlig utdannelse er det nærmest 

umulig å finne et arbeid du kan leve av. 

Gemma følte seg desperat og alene. 

Uten å vite hvordan hun kunne overleve 

og støtte familien sin, babyen og seg 

selv, tydde hun til sexarbeid, slik mange 

sårbare kvinner i hennes situasjon gjør. 

Mens hun reflekterer over dette, sier hun; 

– Mitt håp og min bønn for landet mitt er 

at det skal skje en endring slik at fattige 

kvinner og jenter vil ha flere muligheter til 

utdannelse og arbeid i framtiden. 

Knust igjen 

Gemma jobbet på gata i nesten ett år og 

fortsatte å drømme om at hun på en eller 

annen måte kunne tjene nok penger til å 

brødfø seg selv og den lille jentebabyen. 

Dessverre ble drømmene hennes knust 

nok en gang, da hennes seks måneder 

gamle datter brått døde. Hun kunne ikke 

forstå årsaken til datterens død den gangen. 

Senere fikk Gemma vite at både hun 

og babyen hadde blitt hivsmittet fra barnets 

far. I sin smerte, sorg og ensomhet 

fortsatte Gemma å selge sex på gatene 

i Manila. Det viste seg snart at hun var 

gravid igjen, denne gang med en av kundene. 

Hun forteller videre at en misjonær 

fra Norge kom til henne på denne tiden 

og sa: – Hvis du slutter med det du gjør 

og ber Gud tilgi deg, så vil Han tilgi deg 

og gi deg en bedre framtid enn du noen 

gang kan forestille deg. Gemma husker 

at hun ikke forsto hva han snakket om. 

Alt hun brydde seg om var at hun trengte 

penger til å kjøpe melk og andre nødvendige 

ting til sitt barn. Det gikk noen måneder 

og Gemma tenkte fortsatt på hva 

den norske misjonæren hadde prøvd å 

fortelle henne. Hun bestemte seg for å 

kontakte ham. 

Hjulpet 

Da hun kom til Youth With A Mission-senteret 

for jenter som misjonæren brakte 

henne til, skjønte Gemma at han virkelig 

hadde et hjerte for å hjelpe kvinner og 

jenter i hennes situasjon. Her kunne hun 

kjenne seg akseptert og godt ivaretatt, 

ettersom de også ga henne opplæring 

og veiledning i hvordan hun kunne utvikle 

seg som person. 

Fra Manila til Marita 

Gemma lot seg også teste og prøven 

viste at hun var hivsmittet. Etter at hun 

hadde vært syk og døden nær, fryktet hun 

for barnets fremtid dersom hun skulle gå 

bort. Derfor adopterte hun barnet bort 

til en amerikansk familie, som hun har 

jevnlig kontakt med. I dag sier Gemma 

at hun er lykkelig over å vite at hennes 

datter er en frisk og sunn jente. Etter et 

par år med rehabilitering på Filippinene 

begynte Gemma å arbeide på senteret 

og hjelpe jenter som hadde vært i samme 

situasjon som henne. Senere ble hun 

spurt om å komme til Norge og det førte til 

et engasjement i Maritastiftelsen fra 1999. 

Hjelp og håp til andre 

Telefonen hun mottok høsten 2007 fra Leiv 

Holstad kom også som et svar på bønner 

bedt over flere år. Gemmas reise begynte 

med et lite håp om å kunne skaffe et godt 

liv for familien, men det har vokst til også 

å omfatte alle kvinner og jenter som er 

fanget i fattigdom og prostitusjon. 

Gjennom arbeidet med Marita Women 

kan Gemma nå dele sin historie og inspirere 

kvinner som har mistet alt håp om et 

annerledes liv, ved å fortelle at Gud ser 

dem og vil endre deres situasjon hvis de 

åpner dørene inn til sine hjerter for Ham, 

så Han kan virke i deres liv. Gemma deler 

ofte et spesielt løfte fra profeten Jeremias 

bok i Bibelen med kvinnene: ”For 

jeg vet hvilke planer jeg har med dere, 

sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. 

Jeg vil gi dere fremtid og håp.” 

(Jer 29:11). 

Hun sier at selv om hun ikke er stolt 

over sin fortid, er hun takknemlig for alle 

de herlige tingene hun har fått i livet, selv 

om de har kommet gjennom å gå en vanskelig 

vei. 

Gemma fortsetter å være en sterk 

talsmann for kvinner i prostitusjon og for 

mennesker som er smittet og berørt av 

hiv i Norge. Med lidenskap siterer hun 

ordet i Romerbrevet 8:28 hver gang hun 

deler livshistorien sin: ”Vi vet at alt tjener 

til det gode for dem som elsker Gud, dem 

han har kalt etter sin frie vilje.”

Postabonnement B 

RETUR: 

Maritanytt 

Holsts gate 6, 

N-0473 Oslo 

SJEKK NYE WEBSIDER PÅ 

www.marita.no 

Du så kanskje dokumentarserien En ny start på livet på TV2 som handlet om deler av 

Maritastiftelsens arbeid? Serien ble også nominert til Gullruten i 2013. 

Nå kan du kjøpe DVD med alle seks episodene for kr 250,- inkl. frakt og slik støtte Maritastiftelsen. 

Send oss gjerne en bestilling på e-post: 

marita@marita.no eller ring 2204 5400 på dagtid. 

MARITASTIFTELSEN 

Skattefrie gaver til Gjennom stiftelsen KraFt er Maritastiftelsen godkjent for 

å motta gaver som gir rett til skattefradrag for giverne. 

Du vil kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr 12.000,- pr. år fra din skattbare 

inntekt. Det er viktig å være oppmerksom på at skattefradraget gjelder kun 

for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant. 

Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må 

du gi oss fullmakt til å sende informasjon til skattemyndighetene. 

Ta kontakt med oss på 

tlf 22 04 54 00 eller epost 

marita@marita.no for å få 

tilsendt fullmaktskjema, eller last 

det ned på www.marita.no 

Du vil motta en årsoppgave fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som 

er innrapportert til skattemyndighetene.

StIll goIng Strong lIvEt Er MEr Enn jobb Fra ManIla ... - Maritastiftelsen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?