HV-bladet 0411 - Heimevernet - Forsvaret

More documents

Recommendations

Info

SANITET: sanitetsbefalene sørger for at soldatene sitter igjen med best mulig utbytte av opplæringen. Heimevernsområder svekkes I uke 41 var soldater fra Heimevernsdistrikt 16, Harstadområde, innkalt til øvelse. Det var tre år siden sist, og oppmøte viser til et faktum som bekymrer mange i HV: Antall HV-soldater er i ferd med å minimaliseres. Det er tirsdag morgen, en fuktig oktoberdag like utenfor Harstad. Befalet ved området 16206 forbereder seg på å ta imot innkalte soldater i Trondenes leir. 109 soldater har mottatt innkallingen, 76 har møtt opp; ingen nye ansikter er heller å se. Det er kaptein Terje Thomsen som er sjef for området – han tjener i Heimevernet på vanlig vis; én ukentlig innkalling i året og en del administrasjon og kursing året rundt. Sivilt er han ansatt som førstelektor ved Høgskolen i Harstad. - Et ønskelig antall soldater i området er 170, sier Thomsen. Altså ligger området nesten hundre soldater etter det ønskelige målet. Det er også flere som permitteres på oppmøtet – de aller fleste etter legebesøk, så antall deltakende ligger på rundt 70. - Den største årsaken til det svekkede oppmøte er at vi ikke får tilført nye soldater. Det er færre som gjennomfører førstegangs- tjenesten, og da er det også færre som blir overført til HV. Dette er et stort problem for avdelingens videre utvikling, forklarer Thomsen. Kommer ikke videre - En annen vanskelighet er at det blir bevilget svært lite midler til øvelse, fortsetter kapteinen. – Dette fører til at det går lang tid mellom hver innkalling, og nå er det hele tre år siden sist vi øvde mannskapene. Følgene blir at ferdighetene hos soldatene sitter dårligere, og undervisningen må dermed fokusere på repetisjon og terping av gamle kunnskaper, heller enn videreutvikling av soldatene. Sånn blir de heller ikke bedre, forklarer områdesjefen. Tre år siden sist Personelloffiseren i området, fenrik Martin Andreassen, følger også med på utviklingen med kritiske øyne. Som følge av for lite etterfylling av nye soldater, kan han raskt peke ut flere svekkende faktorer. - At det er dårlig oppslutning av soldater fører først og fremst til at området blir mindre, forteller Andreasen. – Det blir færre som deltar, og dette påvirker Heimevernets evne til å løse oppdrag. Det er hele tre år siden noen nye ble rekruttert til oss, og at det ikke kommer nye soldater betyr også at gjennomsnittsalderen på deltagerne øker. Alle har blitt tre år eldre siden sist innkalling. Mange går etter hvert av for aldersgrensen, og om en tilføring av nye soldater ikke finner sted, er det ikke folk igjen til å delta på øvelser, sier han. Vanskelig å være borte - En annen grunn til at det ikke er flere deltagende, er at det er mange som ikke har mulighet til å tjenestegjøre i HV, forteller Andreasen. – Flere sliter med helsa, og dette er også en grunn til at det ble et lavere oppmøte. For enkelte er det vanskelig å være borte fra jobb. Mange i Harstad jobber i småbedrifter som er avhengig av å ha folk tilstede for at bedriften skal gå rundt. Å bli innkalt for å delta på øvelse kan fort bli økonomisk ugunstig for bedriften, sier personelloffiseren (totalt fikk fire stykker innvilget permisjon grunnet forhold knyttet til arbeid. Journ. anm.). Jonas Sundquist Ola Lysberg AG3: skyting er en viktig del av soldatlivet, derfor ble en hel dag dedikert til skytebanetjeneste. soldatene fikk prøve seg på Ag3, Mg3 og skarpskyttermerket. ØVELSE: Menig Ole Johan steinås, fenrik Bjørg Johnsen og sersjant Per-Harald simonsen. Tre på øvelse Menig Ole Johan Steinås deltok på øvelsen. - Jeg syns det er kjipt når innkallingen kommer, og jeg må dra på øvelse. Når jeg møter de andre soldatene skjer det likevel en positiv forandring som gjør det hele helt greit. Vi finner motivasjon i hverandre og gjør det beste ut av øvelsen. For ellers er det ingen vits å være her, konkluderer han med. Fenrik Bjørg Johnsen er et av befalene som ser viktigheten i god motivasjon. - Vi er klar over problemet med manglende motivasjon hos mange. Det tar vi tak i når de kommer, og jeg ser det hjelper, de blir fort innstilt i rett øvelsemodus. Hadde vi hatt øvelser årlig, hadde vi ikke hatt problemet med at livet i Forsvaret blir fjernt for soldatene. Det igjen hadde ført til økt motivasjon og kompetanse, mener Johansen. I HV er det mange soldater som får stillinger som kler den sivile utdanning de har. Dette gjelder blant annet sersjant Per-Harald Simonsen. Til daglig jobber han som sykepleier, og på øvelser underviser han i sanitet. - Jeg syns det er bra at Heimevernet utnytter min sivile kompetanse som sykepleier. Sanitet har jeg holdt på med lenge og soldatene nyter godt av det. Min stilling gjør det lett for meg å fortelle om reelle situasjoner. Da blir det enklere å forstå viktigheten i det jeg lærer bort. Det er ikke bare til fordel for Heimevernet, men samfunnet da soldatene blir mer samfunnsnyttig, sier Simonsen.. 16 HV-bladet // Desember 2011 Desember 2011 // HV-bladet 17 Ola Lysberg Jonas Sundquist
MOBIL HJELPEPLASS: Førstelinjes sanitet i aksjon med figuranter under øvelse Gjallarhorn, men saniteten i HV har også en viktig funksjon i den skarpe beredskapen under øvelser (foto: Anton Ligaarden, FMS). Mer sanitet i HV Saniteten i Heimevernet er i vekst. Alle innsatsstyrkene har fått egne sanitetstropper, og leger på kontrakt. Resultatet blir bedre fagmiljø, og forsterket sanitetsberedskap under øvelser og operasjoner. Noen av innsatsstyrkene hadde allerede en sanitetstropp, men det har nå vært en solid økning i form av syv nye tropper. Totalt kan Heimevernet nå stille med 25 sanitetstropper. I tillegg er nye kurs og nytt materiell på vei inn. Tilhørighet og godt miljø – For oss som brenner for faget har dette vært en god periode, sier stabsoffiser sanitet i HV, kaptein Geir Ove Malvik. Sanitetspersonellet har ofte følt en manglende tilhørighet, der de har vært plassert i både stabstropper og i trentropper. Med egne sanitetstropper, nytilførte leger, nye kurs og nytt materiell, samt kapasiteter som mobil hjelpeplass, tror kaptein Malvik at sanitetstjenesten i HV blir en ressurs som vil bli lagt merke til, og trekke til seg enda flere ressurspersoner. – Heimevernet har stor pågang av dyktige folk innen sanitetsfeltet, og flere av sanitetstroppene har folk på ”venteliste”, forteller Malvik, og legger til, - innsatsstyrkene trener realistisk og har svært gode miljøer innen faget, dette trekker til seg de rette folkene. Generalinspektøren for Heimevernet, Kristin Lund har uttalt at hun ønsker en stor, god og robust sanitetsorganisasjon i Heimevernet. Det er også et NATO-krav at det skal være en sanitetsressurs av denne størrelsen i øvende avdelinger, som innsatsstyrkene i HV. Nytt materiell, nye kurs Heimevernets skole og kompetansesenter har startet flere nye kurs, som hjelpeplasskurs og troppsjef sanitet. I tillegg sendes folk til kurs i krigskirurgi og til Sverige for kurs innen drift av sanitet-OPS (PEC), som kan sammenlignes med en militær AMK (alarmsentral) som skal håndtere alle sanitetscaser, og ha oversikt over egne ressurser i operasjonsområdet Mobile hjelpeplasser er på plass i alle innsatsstyrkene. – Akkurat nå er pleiemottaksmoduler på vei inn. Noe som gir oss muligheten til å beholde soldater til mer langvarig behandling, og isolering av de med smittefare. Men det er fortsatt rom for forbedringer, mener kaptein Malvik. – Det som enda ikke er kommet på plass, og som er viktig for oss er ambulanser til alle innsatsstyrkene. Godt miljø og realistisk trening Sanitetstroppen i innsatsstyrke Rype er fullt oppsatt med flere på kandidater på venteliste. – Mye på grunn av kameratrekruttering av dyktige fagfolk fra avdelingene på St. Olavs Hospital, forteller troppssjefen, kaptein Geir Gulbrandsen. – Vi har få som slutter fordi sanitetstjenesten blir verdsatt og brukt og fordi vi har ett godt miljø i troppen. Innsatskommandoene i HV er bevisste på å bruke sanitetstroppene til å støtte innsatstroppene i deres oppdragsløsning. Det vektlegges derfor mye grønn tjeneste i troppene. – Både ambulansene og hjelpeplassen er ute og støtter troppene, og må kunne enkeltmannsdisipliner og felttjeneste på lik linje med innsats- og jegertroppene, forteller Gulbrandsen. – Vi har valgt å vektlegge førstehjelp i strid, og har tilpasset de amerikanske TCCCprinsippene til bruk i Heimevernet. Med stridsvest, våpen og lys- og lyddisiplin øker utfordringene. – Opplevelsen blir noe annet for deltagerne når de må ut i mørket og trene på patrulje hvor de får skadde, forklarer troppsjefen. Troppen har også evakueringsdukker som kan sminkes og ligge ute i skogen uansett vær. – Dette gir oss flere realistiske oppdrag å trene på. Utfordringen framover i Heimevernet er å bruke sanitetsressursene korrekt både med tanke på oppdrag og utdanning. Reell ulykke Ulykken fant sted 30 meter unna der soldatene fra innsatsstyrke Rype trente, og førte til at sanitetstroppen i ettertid bestemte seg for å gjennomføre kurs i skadestedsledelse. Korporal Trond Sverre Grudt tok ledelsen ved ulykken, og forteller at ulykken viste viktigheten av skadestedsledelse, noe kurset poengterer. Livreddende førstehjelp Soldatene fra innsatsstyrke Rype startet med livreddende førstehjelp og hadde kontroll på skadestedet til politiet kom. De fem mennene som satt i ulykkesbilen ble sendt til sykehus med bruddskader. – Det var veldig tilfeldig og heldig for de involverte at vi var der med godt utdannede folk. Vi hadde kontroll på situasjonen, og at en av oss tok ansvaret som skadestedsleder tror jeg spilte en stor rolle for det gode resultatet, sier Grudt. Relevant for befal Grudt var også med som deltaker på skadestedsledelses-kurset, sammen med troppssjefer, befal og vanlige soldater fra innsatsstyrken. Kursleder løytnant Geir Gulbrandsen forteller at kurset er veldig relevant for befal, og at det er viktigst for dem å trene på skadestedsledelse. – Det er alltid en sjanse for å møte på slike ulykker når man trener ute der folk ferdes, slik som Heimevernet gjør, og da er det ofte befalet soldatene vil snu seg til på et skadested, sier Gulbrandsen. 18 HV-bladet // Desember 2011 Desember 2011 // HV-bladet 19 Rune Haarstad Rune Haarstad Under en øvelse var heimevernssoldater de første på stedet etter en bilulykke. Erfaringene resulterte i eget kurs i skadestedsledelse. SKADESTEDSLEDER: Soldatene delte seg i en gruppe markører og en gruppe behandlere. Behandlerne bestemte seg i mellom om hvem som skulle være skadestedsleder. Ola Lysberg
Page 1 and 2: ladet HV nr. 4 2011 Forsvarssjefen
Page 3 and 4: s6 Forsvarssjefens fagmilitære rå
Page 5 and 6: FMR FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE UT
Page 7 and 8: FMR Distriktsstab, skole og kompeta
Page 9: FMR Spørsmål: 1. Hvordan vil fors
Page 13 and 14: FULL ACTION: Soldatene må passe p
Page 15 and 16: UTDANNER TROPPSJEFER: Heimevernets
Page 17 and 18: URBANT: Grebe trener i Hamar sentru
Page 19 and 20: MARSJ: Flyttingen fra Oslo til Tern
Page 21 and 22: Forsvarets mediesenter Ref. 0728 38
Page 23 and 24: Landsrådets uttalelse september 20
Page 25 and 26: PLA N Sjef planavdelingen Oberst Ka
Page 27 and 28: Nytt og nyttig Gadgets - vinteren V
Page 29: Skjer det noe i HV-Norge? Kontakt o

HV-bladet 0411 - Heimevernet - Forsvaret

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?