Internasjonal standard for varegruppering i statistikken over ...

Fra 1988 fOlger den mest detaljerte vare-
grupoeringen den nye internasjonale toll- og
statistikkromenklatur„ Det harmoniserte system,
(HS), representert ved nær 5 000 sekssifrede
koder. De forste fire siffer angir oppdelingene
i tollnomenklaturen, de to neste star for inter-
nasjonale statistiske oppdelinger. Den videre
påbyggingen er nasjonal og kan variere fra land
til land. I den detaljerte norske nomenklatur,
som har en åttesifret vare- kode og er tatt inn
i tolltariffen, representerer sjuende siffer en
eventuell norsk tolloppdeling og åttende siffer
en ytterligere nasjonal statistikkoppdeling. Den
statistiske varefortegnelse foreligger også trykt
i serien Norges offisielle statistikk (NOS). Den
blir delt ut gratis og legges ved statistikkpub-
likasjonene Månedsstatistikk over utenrikshandel-
en og Arspublikasjonen Utenrikshandel, hefte I.
Statistisk varefortegnelse for utenriks-
handelen (basert på HS) inneholder på det mest
detaljerte nivå 6 300 varenummer. Dette er om
lag 1 300 flere enn Aret fdr.
4.2. Mengdetall
Varer som er oppgitt med vekt, er regist-
rert med nettovekt. For innfdrte varer som for-
tolles etter vekt, vil det forekomme at enkelte
varer er fortollet med varens emballasje (særlig
matvarer i lufttett lukket emballasje). Tollta-
riffen med statistisk varefortegnelse viser også
hvilke varer som i tillegg til kg er registrert i
annen mengdeenhet. Statistikk blir publisert
etter begge mengdeenheter.
4.3. Verditall
Verdien av innfdrselen er i statistikken
oppgitt cif og verdien av utfdrselen fob norsk
havn eller grensestasjon, eventuelt henholdsvis
cif og fob ved operasjonsområdet innenfor den
norske del av kontinentalsokkelen. Verdien av
norskprodusert olje eksportert fra oljefeltene i
Nordsjden beregnes ved hjelp av blant annet admi-
nistrativt fastsatte normpriser eller andre di-
rekte verdioppgaver. Priser på gass eksportert i
rdrledninger til St. Fergus og Emden, blir derfor
foreldpig anslått av SSB på grunnlag av tilgjen-
gelige data fra andre kilder, blant annet mot-
takerlandenes offisielle importstatistikk, pub-
liserte meldinger om transportkostnader for
naturgass og anslag på terminalkostnader (se også
punkt 2).
4.4. Landgruppering
Fdlgende definisjoner er brukt:
Opprinnelsesland (produksjonsland) er for
råvarer det land varen er frembrakt, og for bear-
9
beidde (herunder raffinerte) varer det land hvor
varen har fått den form den har ved innfdrselen.
For norskproduserte varer som er solgt til utlandet
(og innfortollet der) og senere kjeipt
hjem, skal som opprinnelsesland (produksjonsland)
oppgis det land som varene er hjemfOrt fra.
Ompakking, sortering og blanding blir ikke regnet
som bearbeiding (unntatt blanding av te). Biler
satt sammen ved samlefabrikk blir regnet som
produsert i det land sammensetningen foregår.
Avsenderland er det land som en av fraktdokumentet
i Norge kan se er det fOrste landet
som varen er sendt fra under den samme handelstransaksjon
mellom kjOper (importer) og selger
(eksportdr). At varens selger er i et annet land
enn avsenderlandet, er uten betydning. Det er
derfor ikke landet for fakturautsteder so m . har
betydning for begrepet avsenderland, men avsen-
derlandet i transportdokumentet/fraktbrevet.
Omlasting underveis endrer ikke forholdet.
Bestemmelsesland er det land som på ut-
fOrselstidspunktet er det sist kjente land varen
er bestemt for, sendt direkte eller via annet
land uten mellomliggende handelstransaksjoner
der. Omlasting underveis endrer ikke forholdet.
Landkoden som nyttes på deklarasjonene
svarer til den bokstavkode som er utarbeidd av
Det internasjonale standardiseringsforbund (ISO).
I detaljdataene blir landopplysningene registrert
etter denne koden, men blir i noen grad slått
sammen ved utkjOring av statistikk. F.eks. om-
fatter Norge både fastlandet, den norske del av
kontinentalsokkelen, Svalbard og Jan Mayen (inkl.
BjOrnOya). I Månedsstatistikk over utenrikshan-
delen og en del andre tabeller nyttes fortsatt
den tidligere tresifrede landkode.
5. PUBLISERING AV STATISTIKK
Statistikk over utenrikshandelen blir
offentliggjort hver måned i SSBs serier Aktuell
statistikk (AS), i Statistisk ukehefte (SU), i
heftet Månedsstatistikk over utenrikshandelen
(MU) og i årspublikasjoner, for tiden ett hefte
med data gruppert etter den mest detaljerte vare-
nomenklatur (HS) som er tatt inn i tolltariffen
og et annet hefte der varene er gruppert etter
SITC-Rev. 3 (FNs handelsstatistiske nomenklatur).
Reparasjonshandelen holdes utenfor den ordinære
statistikken, men blir publisert særskilt
(verdien av reparasjonen tillagt transportkost-
nader).
Mot godtgjdrelse kan interesserte også
bestille spesialrapporter med statistikk for
enkeltvarer.