Untitled - Ansatte - Troms fylkeskommune

Del II ­ Maritim utdanning i Tromsø fra 1964 – 2008
I 1964 ble skolen oppe på Rambergan i Tromsø
tatt i bruk og all sjømannsutdanning i Tromsø
var samlet under et tak med unntak av kokk‐ og
stuertutdanningen. Skolen ble bygget og drevet
for statlige midler og var sentralskole for
sjømannsutdanningen i Nord Norge. Kapasiteten
var ca. 500 elever, men allerede ved innvielsen
ble det vurdert utvidelse. I virkeligheten var det
to skoler i et og samme bygg, Tromsø Navigasjons‐ og radioskole og Tromsø maskinistskole med
skipselektrikerutdanningen som nå var på plass på Rambergan. I 1974 ble skolen ved en kongelig
resolusjon overført til Troms fylkeskommune.
I 1977 la departementet fram en stortingsmelding 12 om maritim utdanning. Meldingen slo fast at
sjømannsutdanningen måtte inneholde generell teknisk utdanning. Grunnopplæringen til sjøs måtte
fortsatt være fartstid/praksis, men i større grad kombinert med skole. Skoleutdanningen for
underordnet personell skulle i størst mulig utstrekning være lik både for dekks‐ og maskinpersonell.
Samtidig som sjømannsutdanningen skulle styrkes, skulle også kompetansen ovenfor yrker i land
styrkes. Lov om videregående opplæring ble gjort gjeldende for sjømannsutdanningen fra og med
1976.
Den 22. mai 1978 vedtok Stortinget at det skulle opprettes 7 maritime høgskoler. Fylkene sa seg
villige til å drive skolene i samarbeid med videregående opplæring. Først i 1981 kom maritim
høgskole i gang i Tromsø med nautisk linje, maskinlinje og elektroautomasjonslinje. Dette førte til at
skipsfører‐ og maskinsjefutdanningen ble avviklet i den videregående skole.
NIS – Norsk internasjonalt skipsregister ble etablert i 1987 og norske redere ”flagget” sine skip hjem.
Det oppsto mangel på skipsoffiserer og for å avhjelpe dette ble skipsfører‐ og maskinsjef‐
utdanningen på nytt opprettet i videregående opplæring 13 . Dermed fikk vi i Norge to parallelle
utdanningstilbud for skipsoffiserutdanningen, som vi fortsatt har.
Utviklingen i den maritime opplæring i Norge har fulgt de generelle endringer i utdanningsstrukturen
gjennom tidene. R‐94 resulterte i store endringer som har fått både negative og positive
konsekvenser for maritim opplæring. Det ble opprettet egen opplæring for matros‐ og
motormannsfaget 14 . Studieretning for sjøfartsfag opphørte og sertifikatopplæringen ble flyttet fra
12 St. meld. nr. 26 (1977‐78)
13 Læreplaner for Vk3 nautiske fag og skipsteknisk drift ble godkjent i 1991.
14 Opplæring for matroser og motormenn var tidligere ikke omfattet av fagopplæringsloven, men en ordning
for skipsmekanikere har vært forsøkt.
9