Untitled - Ansatte - Troms fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Del II Maritim utdanning i Tromsø fra 1964 – 2008 I 1964 ble skolen oppe på Rambergan i Tromsø tatt i bruk og all sjømannsutdanning i Tromsø var samlet under et tak med unntak av kokk‐ og stuertutdanningen. Skolen ble bygget og drevet for statlige midler og var sentralskole for sjømannsutdanningen i Nord Norge. Kapasiteten var ca. 500 elever, men allerede ved innvielsen ble det vurdert utvidelse. I virkeligheten var det to skoler i et og samme bygg, Tromsø Navigasjons‐ og radioskole og Tromsø maskinistskole med skipselektrikerutdanningen som nå var på plass på Rambergan. I 1974 ble skolen ved en kongelig resolusjon overført til Troms fylkeskommune. I 1977 la departementet fram en stortingsmelding 12 om maritim utdanning. Meldingen slo fast at sjømannsutdanningen måtte inneholde generell teknisk utdanning. Grunnopplæringen til sjøs måtte fortsatt være fartstid/praksis, men i større grad kombinert med skole. Skoleutdanningen for underordnet personell skulle i størst mulig utstrekning være lik både for dekks‐ og maskinpersonell. Samtidig som sjømannsutdanningen skulle styrkes, skulle også kompetansen ovenfor yrker i land styrkes. Lov om videregående opplæring ble gjort gjeldende for sjømannsutdanningen fra og med 1976. Den 22. mai 1978 vedtok Stortinget at det skulle opprettes 7 maritime høgskoler. Fylkene sa seg villige til å drive skolene i samarbeid med videregående opplæring. Først i 1981 kom maritim høgskole i gang i Tromsø med nautisk linje, maskinlinje og elektroautomasjonslinje. Dette førte til at skipsfører‐ og maskinsjefutdanningen ble avviklet i den videregående skole. NIS – Norsk internasjonalt skipsregister ble etablert i 1987 og norske redere ”flagget” sine skip hjem. Det oppsto mangel på skipsoffiserer og for å avhjelpe dette ble skipsfører‐ og maskinsjef‐ utdanningen på nytt opprettet i videregående opplæring 13 . Dermed fikk vi i Norge to parallelle utdanningstilbud for skipsoffiserutdanningen, som vi fortsatt har. Utviklingen i den maritime opplæring i Norge har fulgt de generelle endringer i utdanningsstrukturen gjennom tidene. R‐94 resulterte i store endringer som har fått både negative og positive konsekvenser for maritim opplæring. Det ble opprettet egen opplæring for matros‐ og motormannsfaget 14 . Studieretning for sjøfartsfag opphørte og sertifikatopplæringen ble flyttet fra 12 St. meld. nr. 26 (1977‐78) 13 Læreplaner for Vk3 nautiske fag og skipsteknisk drift ble godkjent i 1991. 14 Opplæring for matroser og motormenn var tidligere ikke omfattet av fagopplæringsloven, men en ordning for skipsmekanikere har vært forsøkt. 9
videregående skole til Teknisk fagskole. Tilbudene i Teknisk fagskole som omfattet elektrofag og maskinfag ble nedlagt på grunn av lav søkning og etablert som ”nettbaserte tilbud” med Breivika videregående skole som tilbyder. Dette har på sikt svekket maritim opplæring i Troms. Etter et langvarig arbeid for å etablere en egen lov for Teknisk fagskoleutdanning i Norge, ble all fagskoleutdanning samlet i en egen lov som trådte i kraft 20. juni 2003. Ansvaret for fagskoleutdanningen som tidligere lå hos fylkeskommunene, ble nå overflyttet til Kunnskapsdepartementet 15 . Videregående opplæring R‐94 ga ungdom mellom 16 og 19 år rett til videregående opplæring. Dette endret til en viss grad rekrutteringsgrunnlaget for de maritime fagene ved at voksne søkere nærmest ble utelukket fra grunnopplæringen. Det var også uheldig for den maritime opplæringen at studieretningen for sjøfartsfag ikke ble opprettholdt. Vk1 sjøfartsfag ble plassert under elektrofag og Vk1 skipsteknisk drift i studieretning for mekaniske fag. Siden 1995 og fram til i dag har ca 450 ungdommer gjennomført Vk1 innenfor matros‐ eller motormannsopplæringen ved Tromsø maritime skole. Figurene 4 og 5 viser andelen av elever som har gjennomført opplæring på normert tid og antall elevplasser ved skolen. Hele perioden fra 1995 ‐ 2007 har vært preget av varierende søknad til Vk1 sjøfartsfag og vk1 skipsteknisk drift og en merkbar nedgang i antall søknader i slutten av perioden. Antall elevplasser ved Tromsø maritime skole ble etter hvert redusert fra 60 til 30 elevplasser. Fra og med høsten 2007 er vk1 kursene erstattet av Vg2 maritime fag. Vg2 maritime fag er på mange måter oppfyllelse av Stortingets intensjon i 1977 om lik utdanning for underordnet personell. Innholdet i Vg2 maritime fag bygger på kompetanseplattformene for matros‐ og motormannsfaget, men det er i tilbudets formål en klar intensjon om at det også er et grunnlag for videreutdanning. Stilling som matros eller motormann er omfattet av forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på 15 I St. meld. nr. 12 (2006‐2007) Regionale fortrinn – regional framtid, foreslår Kommunal‐ og regiondepartementet at ansvaret for drift og finansiering av fagskoleutdanning blir overført til regionene 10
Page 2 and 3: Innhold Forord ....................
Page 4 and 5: Maritim opplæring i Troms Del I -
Page 6 and 7: videregående opplæring som det of
Page 8 and 9: vanskelig å anslå. De fleste som
Page 12 and 13: norske skip, fiske‐ og fangstfart
Page 14 and 15: Et utvalg oppnevnt av Kirke‐, utd
Page 16 and 17: I mai 2003 besluttet fire skoler 26
Page 18 and 19: Strukturkvalitet ”Strukturkvalite
Page 20 and 21: Kompetansekravet for å undervise i
Page 22 and 23: kostbare simulatoranlegg. Dagens 3D
Page 24 and 25: felles forståelse av objektet. Vel
Page 26 and 27: Oppsummering: Regjeringens klare ut
Page 28 and 29: Regjeringens nye maritime strategi
Page 30 and 31: Oppsummering: Det vil bli stor konk

Untitled - Ansatte - Troms fylkeskommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?