Nr. 3 - Havforskningsinstituttet

More documents

Recommendations

Info

Sishets Gang DEN VESTLIGE MAKRELLBESTANDEN stmebn pA den vestlige maikreilbestand er beregnet ut fra widersekekeraveggmengde i gyieomr&et mellom Irland og Biskaya i @oden maijunii983. Gytebestanden bie beregmt til 7 200 millier indiir, tiIsvamnde 22 millioner tonn. Dette er en stwre gytebestand enn det som var ventet etter tidiii prognoser. Undersekeisen i 1983 var imidlertid meget omfattende, og det er antait at beregningene er mer paliteli enn de som er uffert i tidligere gt. Mangler sikre data Beregninger av fremtidig b&andsutvikling er avhengig av Meringmili. Og& for den vestlige bestand mangler vi sikre m& p4 de nye Massene som vil komme inn i W. Ved utarbeiding av prognoser for utviklingen har vi antatt at 19824rsldassen er svak slik alderspraver fra fisket i 1983 viser. De foreahde grsldassene har vi bedre m& pB, og disse er rd& gode, særlig Arddassene 1979 og -1 980. Pa dette gninlag, og med antakelse om fortsait ureguleil fiske, vil gytebestanden i 1984 bli 1.8 miliioner tonn. Fortsatt nedgang Under disse fonnsetninger vil bestanden fortsette 4 98 ned fram til 1985 derm itsket ikke kommer under Ml. Del hmwjonale r& for havforskni har anbefalt at fskededeligheten i 1984 ikke overstiger 0.17 som er det optimale niv& Dette vil tiisvare en totaikvote foi den vesthi I bestand p4 500 000 tonn i 1984. Som tidligere omtalt vil en fangstkvote for den vest@ bestand dekke fisket i Norskehavet. Og& norsk fiske i: t 1 om- av De bitiske miyer inn* i kvoten. Ut fra rene bestandsmessige vurderinger synes det være et godt grunnhg for fisket i 1984 i d i omddene, men fangstmulighetene for norske fiskere vest av Odmyene m v vil Mi bestemt av fisketiavtalen med EF-landene. Nordsjøbrisling, og brisling i fjordene I Resursoversikt for 1982-1983 er det gjori rede for bestand og beskatning av brisling ut fra fangstopplysninger og beregninger som forela i febniar 1983. Etter denne serlige del. Til andre tider vil M- slingen antakelig forekomme Mandet med ungsiid. Ungsiidmengden har &t mens brisiingbe standen er redusert. Derfor vil fangsWantumet i forhold til l982 mens det i Vest-Norge gikk ned. Fangstmengderi i 1 983 var i stor grad bestemt av den tilgjengelige mengde brisling. Nedgangen i tid er det ikke utfart nye bestandsberegninger. innblandingen av sild i brislingfangstene Mi stor og i de fleste fangsikvantum fra Vest-Nqrge var ventet ut fra Havforskningsinstitut- Det norske fisket av brisling i Nordqm i 1983 foregikk i en tilfeller antakelig overskride 10% som er fastsatt som maksimal tets brislingundersekelser, men fangsten i Trondheimsfjorden ble meget kort periode i januar, og fangsten ble 12 145 tonn. Fisket bifangst av siid i brislingfangstene. Dette vil ytterligere redusere stam enn antatt. Havforskningsinstituttet gjenvar ikke begrenset av fangstkvoten i det fiskeriavtalen med EFkommisjonen ga adgang til en norsk fangst ph 40 000 tonn. Forlepet av fisket i 1983 synes a mulighetene for et effektivt brislingiiske. Den norske fangstkvoten for bisling i EF-farvann i Nordsjrden er satt til 25 000 tonn for 1984. nomfrarie i november-desember 1983 en unde&else av brisling i fjordene pa Vestlandet og i Nord- Norge. Undemkelsen tok sikte M h a kartlegge utbredelse og bekrefte bestandsberegningene som har vist at brislingbestanden i Nordslaen er sterkt redusert. mengde av Arsyngel av brisling for a kunne vurdere fangstmulighete- Ut fra det en ni vet om be- Brisling i norske fjorder " " '- Data fra undersakelsen er standsgninnlaget, m& en anta at Etter forkw@ fangstoppgaver ble under bearbeiding, og resultatene fangstmulighetene i 1984 er be- det i 1983 fisket omtrent 11 300 vil som tidligere bli publisert i tydelig mgere enn i tidligere gt. tonn brisling i fjordene. Av dette Fwkeis Gang i febniaMmrS Mulighetene synes best i vinter- bie halvpatten tait i omddet nord 1984. msnedene n& brislingen &r for Stad, mest i Trondheimsfjor- samlet i fordypninger i Nordsjeens den. I dette om- 8kte 74 F.G. nr. 3, uke 6, 1984
MAKRELL I NORDSJØEL Merkeresultatene viser at fisket i Norskehavet hovedsakelig er basert pA makrell fra den vestlige bestand. Fisket vest av Orkmyene beskatter en blanding, men Mde i 1981 og 1982 dominerte vestlig makrell. Disse resultatene er benyttet i bestandsberegningene, og de er lagt til grunn ved anbefalin- - - ger om reguleringer i 1984, Tiur 1.3.1 viser bestandsutviklingen siden 1969. Den jern nedgangen er i det vesentlige et resuitat av mangelen pA rekruttering. Alle Arskiassene i 1970.&ra var svake, og med unntak av 1974-brsklassen var alle d svake at iiiskuddet til bestanden, målt som l-Aringer, ikke var tilstrekkelig til å oppveie naturlig dedelighet. Selv uten fiske ville bestanden derfor ha blitt redusert med 35 % i penoden 1971-1 980. En analyse av fangstdata fra fisket av pir (0- og 1- gruppemakrell) og aldersprmer fra fangster i 1982 har vist at 1980-Arsklassen er sterkere enn de foregAende. Denne Massen vil gi et tilskudd til bestanden, men styrken synes A være bare en sjudel av 1969-hklassen som var den siste sterke årsklassen (Fig. 1.3.1 .). 1200 1000 - 5 aoo- O C O I 600- W g wio- W x A GYTEBESTANO Foreløpig vet vi lite om 1981 -årsklassen. Makrell av denne drsklassen er observert i Nordsjeen i 1983, men ga ikke noe fiske av pir pA Norskekysten. Bestandsutviklingen i Bra framover vil bli bestemt av de rekrutterende årsklasser. Prognosene viser at den antatte rekrutteringen ikke er stor nok til 4 oppveie fisket. Antakelig vil det i 1983 bli fisket minst 50000 tonn makrell av nofdq&estanden, og legges prognosene fra Det intemasjo- nale rM for havforskning til grunn, vil utgangspunktet for fisket i 1984 vaere en gytebestand på rundt 120 000 tonn. Imidlertid viser Havforskningsinstituttets undersekelser av eggmengder i 1983 at gytebestanden var p6 samme nivA som i 1982. Dette skyldes at 1980-drsklacsen antakelig er noe si0rre enn antatt i prognosene. Fortsetter fisket i 1984 p& samme nivA som i 1982 og 1983, vil gytebestanden i 1985 bli mindre enn i 1983. gishets Gang Ut fra dette har Det internasjonale rAd for havforskning fortsatt anbefalt stans i fisket etter makrell fra nordsj0bestan- den. Derved vil en hindre at gytebestanden reduseres si mye at det er fare for at nye, sterkere årsklasser ikke kan produseres. Tross denne anbefaling er det rimelig å vente at EF-kommisjonen og Norge i forhandlinger blir enge om et visst fiske av makrell i Nordqm ogsi i 1984. Merkeresultatene har vist at fisket i Norskehavet hovedsakelig er basert p4 makrell fra den vestlige bestanden. Det intemasjonaie &d for havforskning har derfor gatt inn for at fangster tatt i ornddet rna regnes med i den anbefalte maksimale kvote for den vestlige makrellbestand. Fiskerifor- vaitningen er imidlertid komplisert fordi fangstfeltet dekkes av de akonomiske soner for Færøyene, Stohritannia og Norge samt internasjonalt farvann. I tillegg kommer at den vestlige makrellbestand ikke er anerkjent som en fellesbe- P: W 0 2 O z 1500- - d 2 - x t iooa - J -1 4 C æ f den8 Fig. 1.3.1. Makrell. Nordsjebastandcn. A Kunren visar endringer i -Ise. hk- 1969 tWte til en ekning i bastadm mens nedgangen senere har sammenheng med den svake dmtteringen i 19iNra. B. Seylene ubm- m8itsom antall* gsr av hvei Biddasse. Etter l969 har alle hkhser værl svake, men fonleplga bedm -ng fra B REKRUTTERING stand av de berørte parler. Som et resultat av dette har fisket i norsk Bkonomisk sone vært forvaltet av Norge uavhengig av regulerinser i andre deler av bestandens utbredelsesom- rade, og norske fiskere har etter avtaler med Færøyene og EF-kommisjonen hatt adgang til fiske av bestemte kvoter i disse lands soner. Det norske fisket i 1983 foregikk i juli-august i samme område som i 1982. Etter forebpige oppgaver ble det tatt 37 700 tonn. Dette er en økning i forhold til foregående år, noe som i stor grad har sammenheng med lettere adgang til levering for oppmaling. Bestandsgrunnlaget for fisket i Norskehavet i 1984 vil antagel'g Mi omtrent com i 1982 og 1983. Den vestige makrellbestanden har fortsatt god rekruttering (se neden- for). og utbyttet av det norske fisket vil i stor grad være bestemt av innsats og leveringsmulgheter. F.G. nr. 3, uke 6. 1984 75
Page 2 and 3: m. rllRO~rw Nr. 3 - Uke 6 - 1984 hw
Page 4 and 5: Sild i Skagerrak og Kattegat Bgde f
Page 6 and 7: g@fmrrmiiet. og den vil kunne gi et
Page 8 and 9: KOLMUL EFISKET Under gytesesongen 1
Page 12 and 13: REKEFISKET I NORDSJBEN Totalt ble d
Page 14 and 15: REKEFISKET I DET NORDBSTLIGE ATLANT
Page 16 and 17: Nykonstruksjon betrar arbeidsmiljee
Page 18 and 19: giskets Gang SkjmWW hundllling av t
Page 21 and 22: Forskrifter for fiskerikyndig perso
Page 23: Om opprettelse av 20 verneområder
Page 27 and 28: i til iskerigrensen 12" 10,5' 0.1.
Page 30 and 31: Forskrifter for oppbevaring av sild
Page 32 and 33: SETT FRA Ved Svein At faktorer som
Page 34 and 35: Blant enkeltsakene som ble be- hand
Page 36 and 37: Ove -, Flekkeney, har f&t byve til
Page 38 and 39: Ilandkakt fisk i WiWags oiam i tide
Page 40 and 41: Fisk brakt l land i tiden 1/131/12
Page 42 and 43: Fisket etter sild, brisling, makrel
Page 44 and 45: Fisk brakt i land i tiden 1/l-15/1
Page 46 and 47: Iliindkdd fisk i Norges R&iWkga dis
Page 48: Forut for fremskritt og utvikling l

Nr. 3 - Havforskningsinstituttet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?