Nr. 3 - Havforskningsinstituttet

More documents

Recommendations

Info

REKEFISKET I NORDSJBEN Totalt ble det fra d i i om&k rapportert landet ca. 1 1 300 tonn i 1982 mot ca. 7800 tonn i 1981 (Tabell 3.1.1). l Den vestlige Nordsjeen (Fladen) har Norge bare tatt ubeiydelii fangsterdesenere&r.For1984harNorge Det Mir imidlertid stilt spmmWegn en kvote 600 tonn i EF-sonen i ved -kken te W. i 1981 for enkel- Nordsjaen. Fwket i Skagerrak ga i 1982 et FraNod&wmr&detbkdeti1982 landet ca 3 000 tonn reker. btakmturn p& ca 8 200 tonn (Tabell 3.1.1). Det norske rekefisket i Skager- Det norske rekefisket ga i 1960- rakharværtjevntakendesiden 1975.1 h et Wg kvantum p4 3 000-4 000 1982 ga det en avkastning p4 3 900 tonn, men var sunket til ca. 150 tonn i tonn, og demied er kvantumet kommet 1975. Fra 1975 har det vaert en Mi, opp i den star- som var og fangstene var i 1982 kommet opp i vanlig i 1960-Arme. Fangsttabellene ca 1 500 tom (Tabell 3.1.2). Fang- W 1983 forelii enn4 ikke. sttallene for 1983 forelii end ikke. Dgmiaik ....... 2135 Norge .......... 1067 StoiMema..... . . 525 Swtip ........ 1998 2726 3592 2192 2348 1545 3127 198B 2019 2349 2533 2142 1607 1935 3003 547 1786 2952 4636 609 2158 5190 342 2241 3989 5434 354 1513 Vest-Tvskland . . 2 1 Skagerrak...... 3943 5618 4825 4205 5214 7298 5966 8249 Nordsjeen...... 2784 5240 3855 4426 2137 3060 1800 3041 Kilde: Bull. Stai. Reker ved Grenland Svalbard Det foreligger ingen nye bestandvurde- 1 1982 bie det totatt fisket 17 376 tonn ringer og kvoteanbefalinger for reker reker i Svalbardsonen (Tabell 3.1.3). ved 0st&mland og V&-~mland. Disse vil fm foreligge etter et mate i NAFWs vitenskapehi komite i slutten av januar 1984. Norge hadde i 1983 en kvote pA 2 000 tonn ved Øst-Gmland og 500 tonn ved Vest-Gmland. Fangstene ble henholdsvis 1 643 tonn og 484 tonn (kmbpige tall). For 1984 er Norge \fwelepig C W en kvote p& 2 000 tonn ved Øst-Gmland og 450 tonn ved Ve91Gmland. 76 F.G. nr. 3. uke 6. 1984 For 1983 er opplysrringene sparsom- me, men det antas at norske og sovje- tiske fiskere har landet henhokkvis 17 000 og 5 000 tonn, mens iæmyiske fiskere har landet ca. 5 100 tonn og an&e lands Mere ca. 2 300 tonn. Bgde i 1982 og 1983 var det et meget godt fiske nordvest av Amster- damw og larigs vest-w-twl- Det gode iisket har begge Arene vaert- basert p4 den rike 19~arsMassen. b&&ingml&i1982ombent 80% over det apihk. I talegg -atbeskatningsmensterca biokgisk sett er meget ugunstig p&gunnavdetomfam&~ketettersmassi.~ag en~svakreknrttersig harkalagytebestandennedpdet -lavt niv8 eOter 1976. t l= et beregnet til ca 140000tom, og noentmmthg ekring kan ikke ventes i h fremairerdersanikkebeskatnsigen reduseres. Eitef 1974 er det bare &sldassme 1978 og 1978 m har vært over middels telkike. Det er imidlerodildaeIdarebeviseriaratden kmddsnsmmkereknitteringen desistehskyldesdmh w, og det er tegn somtyderpAat1- erWtalkik. IhistoMcpecspsldiver mydlernid~krurolig- ende lav, og med den haye n& væmldebeskanikigenerdetetl betydeagtisikoforatbest;anden kan Mi ytterligere redusert. I &fall vil bare drasoske reguleringsabit lainnesikreengjenoppbyggingav bmanden. l h 1-1 982 bie den anbe- faltekvatenovemskstmedgjen- nomsnittlg 38000 t6nn pr. &r. I 1983 Mr owrbket ca. 30 000 tonn. 1 1984 bidrar den eMe be- skatningen de siste Ara til en belydelig sterre avstand meilom rg&btt &te og ventet fangst. "&ES anbefaler at beskatningefk -. . . m r-,** +B@bw&m
P 'M "'=KER - -B I NOR, ,EHAVET . Delte statistiske omrhdet omfatter felter i kyst- og fjordomrlidene fra 62"N til Nordkapp, Nordkappbanken og feltene ved Jan Mayen. 1 1982 landet norske fiskere 6 343 tonn fra disse områdene. Starsteparten av kvantumet er fisket i Nord-Troms og Vest-Finnmark. Antydninger fra fiskerhold tyder p& at fisket i disse omrCidene har gitt et hayt utbytte ogsl i 1983, og kvantumet er ansl& til 6 000 tonn. PB grunn av stor innblanding av torsk- og hyseyngd på rekefeltene i Barentshavet ble store områder stengt for norske fiskere i 1983. Forbudet ble gjort gjeldende fra 8. april. Gradvis leitelser ble foretatt fra 24. mai og utover. Dette medfrarte at undersekelsene i 1983 for en stor del ble foretatt før et intenst fiske kom i gang mas undersekelsene i 1981 og 1982 foregikk etter at et intenst fiske hadde startet. Etter en nedgang i bestanden p& felter langs kysten av Øst-Finnmark (ornrlide 1-3) fra 1981 til 1982 var den i 1983 tilbake pA samme nivå som i 1981.1 Barentshavet (omddene 4-1 3) ble det observert en svak aning av bestanden fra 1981 til 1982 og en &ing p6 37% fra 1982 til 1983. 0kningen gjorde seg særlig gjeldende pA felter i områdene ved Tiddlybanken og Thor Iversen-banken. På feltene syd og sydest av Hopen (områdene 14-1 8) har bestanden vært økende etter 1981. Særlig markert var økningen fra 1982 til 1983, med hele 83%. Økningen på 39% i bestandsgrunnlaget for feltene i Barentshavet, Hopenfeitet inkludert, kan tilskrives at den sterke 1977-årsklassen sammen med de nærmest etterfølgende årsklasser som og& er gode, har rekruttert den fiskbare bestanden. En kan ikke se bort fra at stengingen av felter i begynnelsen av sesongen kan ha medfart en for stor 8kning i det beregnede bestandgrunnlag sammenlignet med 1982. Tross dette må det kunne regnes med at bestandsgrunnlaget vil holde seg på et hayt nivA ogsl i 1984. I områdene (1!3-22) syd og syd& av Bjmmya har bestanden holdt seg p6 rundt 40 000 tonn i hvert av åra 1981-1983 (Tabell 3.1 5). Bestanden i Kveithola og Storfjordrenna (omriidene 23 og 24). innen fiskevemsonen ved Svalbard, har derimot vist en stigning fra 1982 til 1983 p6 28%. PA feltene langs Vest-Spitsbergen ble derimot bestandsgrunnlaget redusert fra 1982 til 1983 med 24%. Samlet for feltene i dypet 200400 m i fiskevemsonen (unntatt feltene syd og sydvest av Hopen og syd og sydøst av Eijernøya) har den fiskbare bestanden utgjort ca. 36 000 tonn i bade 1982 og 1983. 1 1983 ble bestanden mellom 400 og 800 m beregnet til 17 000 tonn slik at den totale bestanden dette Aret 1 pA ca. 53 000 tonn. Av denne bestanden utgjorde små hanner en meget liten andel hvilket kan tyde på at rekrutteringen er i ferd med A svikte i disse områdene. Hos torsk og hyse er årsklassene 1982 og 1983 betydelig sterkere enn de foreghende. Dette medfarer at ett og to år gammel torsk og hyse vil være tallrike pa flere av rekefeltene i havom- radene og i kyst- og fjordomriidene. For å hindre en for sterk beskatning av disse aldersgrupper vil felter med stor innblanding av smAtorsk og smAhyse i rekefangstene bli stengt kortere eller lengre tid. Hvoridt stenging av rekefelter vil bli & omfattende at dette vil bli begrenset totalt oppfisket kvantum reke, kan ikke sies. Dette vil blant annet avhenge av om fiskeflåten vil finne felter utenfor de stengte områder med tilstrekkelig tett- het av reker for Iwmsom drift. Slike felt er vanligvis smA av utstrekning, og de utgjer en svært liten del av de felter som omfattes av undersøkelsene. Fal- gen blir at bare en mindre del av beregnet bestand vil være tilgjengelig for fisket. Et omfattende program er lagt opp for h kartlegge mengden av torsk og hyse i rekefangstene fra uke til uke, både på havfelter og felter i fjorder og kystomrhder nord for Vestfjorden. Dis- se undersakelsene vil gi grunnlag for å stenge eller Bpne felter. Tiltakene vil bli satt i verk på kort varsel. Det er forelapig ikke lagt opp til en regulering av rekefisket ut fra hensynet til rekebestanden. Tiltak som kan hindre for hard beskatning av smareke og gytebestanden. kan være aktuelle re- guleringsformer. Øvreba Fiskeoppdrett Als, v/ Ame , Tore og Steinar Øvrebø, Føresvik, har fått konsesjon for bygging og etablering av anlegg for klekking av rogn og foring av settefisk for en årlig produksjon på inntil 100.000 stk. sjødyktig settefisk av laks. Dersom konsesjonen ikke er benyttet innen to år, faller den bod. Innen den tid skal også byggetegninger og fotografi av anlegget være sendt Fiskeridirek- toratet. F.G. nr. 3. uke 6. 1984 n
Page 2 and 3: m. rllRO~rw Nr. 3 - Uke 6 - 1984 hw
Page 4 and 5: Sild i Skagerrak og Kattegat Bgde f
Page 6 and 7: g@fmrrmiiet. og den vil kunne gi et
Page 8 and 9: KOLMUL EFISKET Under gytesesongen 1
Page 10 and 11: Sishets Gang DEN VESTLIGE MAKRELLBE
Page 14 and 15: REKEFISKET I DET NORDBSTLIGE ATLANT
Page 16 and 17: Nykonstruksjon betrar arbeidsmiljee
Page 18 and 19: giskets Gang SkjmWW hundllling av t
Page 21 and 22: Forskrifter for fiskerikyndig perso
Page 23: Om opprettelse av 20 verneområder
Page 27 and 28: i til iskerigrensen 12" 10,5' 0.1.
Page 30 and 31: Forskrifter for oppbevaring av sild
Page 32 and 33: SETT FRA Ved Svein At faktorer som
Page 34 and 35: Blant enkeltsakene som ble be- hand
Page 36 and 37: Ove -, Flekkeney, har f&t byve til
Page 38 and 39: Ilandkakt fisk i WiWags oiam i tide
Page 40 and 41: Fisk brakt l land i tiden 1/131/12
Page 42 and 43: Fisket etter sild, brisling, makrel
Page 44 and 45: Fisk brakt i land i tiden 1/l-15/1
Page 46 and 47: Iliindkdd fisk i Norges R&iWkga dis
Page 48: Forut for fremskritt og utvikling l

Nr. 3 - Havforskningsinstituttet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?