Nr. 3 - Havforskningsinstituttet

RESSURSi
OVERSIKTEN
Norsk
vargytende sild
Det viktigste målet for reguleringen av
fisket pA norsk vArgytende sild i 70-&a
har vært å sikre vekst i gytebestanden.
Det vil si at hvis det skal foreligge
biologisk grunnlag for fangst, må det
ferst fivises vekst i bestanden, og
denne veksten mA være betydelig st0r-
re enn det som kan tilrådes fisket. I
motsatt fall vil et begrenset fiske kunne
forsinke gjenoppbyggingsprosesen
betydelig. Ut ha dette syn har en ikke
funnet at veksten i gytebestanden har
vært stor nok, og utsiktene for framtidig
rektutiering tilstrekkelig gode til å kun-
ne anbefale fangst av norsk vårgyt-
Fiskeridirektoratets Hav-
forskningsinstitutt har nå
lagt fram ressursoversi k-
ten for 1984. Vi presenterer
her et sammendrag av den-
ne oversikten. For de som
er interessert i mer utfyll-
ende opplysninger henvi-
ser vi til instituttets pub-
likasjon: fisken og Hav-
et» Særnummer 1 - 1984.
Ressursoversikten blir der
trykket uavkortet. Oversik-
ten omfatter en beskrivelse
av tilstanden for de viktigs-
te fiskebestandene i 1982
ende sild. Dette har vært i samsvar og Qå langt fram obsenra-
med tilddningene fra Det intemasjona-
le for havforskning (ICES) som sjonene rekker i 1983. For
inntil 1982 har anbefalt toialfrednina av noen av fiskeslagene er be-
- - - - - - - -
norsk vhmtende sild. Imidlertid, den regningene fis6 fram til
sterke A&klassen 1983 gjer at en må
forvente en betydelig vekst i gytebe-
standen i 1987-1988, og ICES har ph
dette grunnlag anbefalt en kvote pA
38 000 tonn (408 600 hl) for 1984.
Bakgrunn
I slutten av 1960-Ara ble den voksne
bestand av norsk vårgytende sild SA A
si helt oppfisket. En liten del av 1969-
Arsklassen overlevde som ungsild og
gylte for ferste gang i 1973. Hoved-
tyngden av gytingen foregikk da ved
Lofoten, men det var også noe gyting
ved Sunnmøre.
har silda holdt seg hele Aret
langs norskekysten i to forskjellige
komponentet. Den sørlige komponen-
ten har gytt pA Sunnmore og i sommer-
halvåret hatt beiteområde fra Mere til
Nordland. Den nordlige komponenten
har hatt gyting i området Nordmere til
Troms og beiieomdder fra det nordlige
Helgeland og nordover.
Under forwksfisket vinteren 1983 for
gjenfangster av merket sild ble det i
Lofoten fanget sild som var en blanding
- -
prognoser for tilstanden i
1984.
av &g og nordlig komponent. PA
Sunnmre ble det som tidligere bare
fanget eldre sild fra den sørlige kompo-
nenten, men fangstene var n& domi-
nert av forstegangsgytere fra årsklas-
sen 1979. Dette nye blandingsforhol-
det kompliserer bestandsberegninge-
ne bade når det gjelder status for de
eldste Arsklassene (eldre enn 1979) og
styrken av førstegangsgyiere. Resulta-
tet av bestandsberegningene for 1983
er derfor usikkert, men en antar at
bestandstilveksten i 1982-1 983 har
vært i starrelsesorden 200 000 tonn.
Det vil si at gytebestanden i 1983 har
vært omlag 700 000 tonn.
Silda rekrutterer til gytebestanden
4-5 år gammel. Da Arsklassene 1980-
81 er make. ventes det bare en svak
vekst i gytebestanden de ferste 2-3
h. En venter imidlertid en betydelig
vekst fra 1987 eller 1988 n& 1983-
Amklassen begynner A rekruttere til
gytebestanden.
'184
siste nahrdel av mai, og Norge tar
da sikte pA forhandlinger med EF
om fordelingen av kvoten for 1984
umiddelbart etter.
50.000 tonn sild for
Norge og EF Me under de andre
fiskerifornandlinger for 1984 enige
om & tillate en fore@@ fangst av
innW50000tonnsildipenodenl.
januar-31. mai 1984 i den sydkge,
senhale og nordlige delen av
Nordsjeen (ICES a m w IVa,
F.G. nr. 3, uke 6, 1984 67