Nr. 3 - Havforskningsinstituttet

More documents

Recommendations

Info

g@fmrrmiiet. og den vil kunne gi et nær middeis fangstgrunnlag i Lafoten. Med et visst forbehold om hvordan fiskef-ene fordeler seg, vil irnidlectid det totale fangstgrunnlaget i 1984 være svakere for de norske fiskefiene enn det var i 1983. Spesieit vil fangstgrunnlaget for vMorskefisket være svakt. Med de tildels ekstremt fatbge h- klassene 19-1 981 (~ldt3rsg~ppe 3- 5 i Fg. 2.1.3) m& en, for A kunne oppna ei rimelig fangstgrunnlag om 2-3 &r, sta begrense fisket alle aklers- grupper. Uten en slik begrensning er det fare for at og& gytebestanden blir si& lav om noen Ar at den blir en vesentlig hindring for gode bklasser, sebn&f~ldeneisjmneiiersmAtte være tilstede. Hvis en ikke venter til slutten av 1980-&a med for ahror å beskatte de gode 1982- og 1983- &Massene, vil d i i Wassene bare kunne gi en heit midleradig bedring i ressurssituasjonen. For A hindre denne utviklingen vil det blant annet være lotngende fangsbm av torsk (og hyse) i rekefisket holdes p4 et meget lavt nid hvilket bare kan oppds ved å stenge rekefisket pil felter med for stor innblanding av undetmails torsk. Havforskningsimtiluttet trappet i 1983 opp sin forskning pA torsk i Barentshavet og Spitsbergen-omddet fra 3 til 6 M i unders0keker. Dette skjedde ved en ompriontering av aktivi- tetene til forslaiingsfattqene, og denne aktiviteten vil en oppretthokk i 1984. Reguleringer Norge og USSR er bli enige om A fastsette totalkvoten for norsk-arktisk torsk i 1984 til 220 000 tonn (40 000 tonn Murmansk-torsk inkludert). Av totalkvoten ble 80 000 tonn tildelt Norge og 120 000 tonn (inkludert Murmansk- torsk) USSR. I tillegg ble Norge gitt anledning til å fiske 40 000 tonn kyst- torsk noid for 62"N. Med en overf0ring p4 60 000 tonn av sovjetisk kvote disponerer Norge 180 000 tonn torsk nord for 62"N. Partene ble videre enige om B avsette 20 000 tonn til tredjeland hvorav 4 000 tonn skai dekke tredje- lands ibke i Svalbard-sonen. De res- terende 16 000 tonn skal dekke tredje- landsfickeinorskogsovjetisksone. Den fastsatte totalkvoten er heie 70 000 tonn mere enn den totalkw ten ICES anbefalte. Avstanden mellom 70 F.G. nr. 3. uke 6, 1984 mzia N onk-wktislr€ar8k.AntaWavIkk~plck~r#sregni~.~ skmvmte reykns angir gjennonwnitiiig akkmhddlng I h m 1970-79, da si&wolmIbegyn~av19a4. anbefalt kvote og oppfiskei kvantum kan Mi enda mrre da avtalen gir rom for at fisket med gam, line og hAndsnere kan fortsette etter at den norske kvoten er tatt. For 1982 var anbefalingen fra RAdet at beskatningsgraden malte reduseres SA langt ned mot Fm som mulig, svarende til 240 000 tonn. Rgdet uttrykte riktignok at 300 000 tonn over en serie av Ar var den mm grense for beskatniin innen sikre biologiske grenser. Totalkvoten bie fastsatt til 300 000 tonn m m totaifangstm kom opp i 365 000 tonn. I anbefalingen for 1983 ble det sagt at beskatningen matte reduseres SA langi ned mot Fm-nivht som mulig, som for 1983 svarte til 200 000 tonn. Totalkvoten ble sait til 300 000 tonn, og totalfangsen kommer sannsynlig svært nær denne kvoten. For 1984 var av anbefalingen helt Mar. Fangsten matte begrenses til 150 000 tonn, svarende til F--niW for 1984, mens totalkvoten ble fastsatt til 220 000 tonn. For h 198143 ble det alt& fisket ca. 170 000 tonn mer enn de vedtatte kvoter, og 2!X400 000 tonn mer enn anbefalt av ICES. For 1984 er kvoten fastsatt til 70 000 tonn over anbefalt kvote. Den særdeles vanskeli be- standssituasjonen en har nå og vil ha de nærmeste Ara, m& delvis tilskrives denne uhekiii fowaltningsfmen. l
Det er karakteristisk for denne bestanden at Arsklassestyrken har variert sterkt. Denne variasjonen har O@ gitt store utslag i den fiskbare bestanden, som her er regnet som vekten av tre og eidre fisk. En rik Wclasse gir gjeme en topp i totalbestanden tre-iire &r senere. Et eksempel pA dette er den meget rike 1969-Amklassen som farte ti1 en kraitig rakning i totalbestanden i 1972. Reduksjon Tatalbestanden av hyse ble kram redusert fra 1973 til 1978 (Fg. 2.2.2). Dette skyldes hovedsaklig at den rike 1969-alsklassen Me oppfisket. Den svake dmingen fra 1978 til 1979 skyldes rekruitering av de middels sterke gisklassene 1975 og 1976. Etter 1979 - har SA totalbestanden avtatt til ei ventet minimum pB 145 000 tonn i 1984. Totalbestanden er ventet A &e li i 1985 som fdge av rekruitering av 1982-grsklassen. Denne *ingen er svaert avhengig av styrken pB 1982- grsklassen og fisket i 1984. Dersom en fonitsetter at 1982-Arsidassen er av samme styrke som 1976-hklassen. og at fangstkvantumet i 1984 Mir 35 000 tonn, som vil bestanden ake til 21600 tonn i 1985. Usikkerhet Det knytter seg ogd stor usikkerhet til beregningene av gytebestanden. De viser at gytebestanden avtok fra vel 300 000 tonn i 1976 til knapt 100 000 tonn i 1980 for d I &e til vel 100 000 tonn i 1983. Det er ventet at gytebestanden vil ligge ph samme nivI ogd i 1984. Alle Irsklassene fra 1977 til 1981 er svært svake, og det er disse som skal rekruttere gytebestanden i bene som kommer. En mA derfor vente at gytebestanden vil avta ytterligere fram til 1987 nAr 1982aisklassen begynner A bli kjennsmoden. Generelt er usikkerhetene i prognosene for norsk-arktisk hyse betydelg stene enn for torsk. Ibyakbigheten i datagrunnlaget er dWgere. Mde hva ang& aldersfordelingene, fiskeinnsatsen rekruiteringsm8ilene. Hysebestanden er mye mindre enn bestanden for 'GARKTISK - HYSE norsk-arktisk torsk. og den pnisentivse urinyakagheten i resuktene fra for- skningstoktem blir derfor og& stam. Dersom mB;let for forvaltningen av hy- SebeStandenskalvmAsilaeen rimelig stmmb p4 gytebestanden wer en lengre periode, m& det med dagenssituasjonibestandeniegges opp til en forsildig linje i fonralbiingen. Disse fwtiold kan i fwge Det intemasjo- nale KM for havfmkning best ivaretas med totakwten M20 000 tonn i 1984. En totalkvote p4 dette niviet svarer til en lavere besktrbiingsgrad enn den m er anbefalt for torsk. Del er imid- lerod vanskel'g A regulere hysefisket _helt
Page 2 and 3: m. rllRO~rw Nr. 3 - Uke 6 - 1984 hw
Page 4 and 5: Sild i Skagerrak og Kattegat Bgde f
Page 8 and 9: KOLMUL EFISKET Under gytesesongen 1
Page 10 and 11: Sishets Gang DEN VESTLIGE MAKRELLBE
Page 12 and 13: REKEFISKET I NORDSJBEN Totalt ble d
Page 14 and 15: REKEFISKET I DET NORDBSTLIGE ATLANT
Page 16 and 17: Nykonstruksjon betrar arbeidsmiljee
Page 18 and 19: giskets Gang SkjmWW hundllling av t
Page 21 and 22: Forskrifter for fiskerikyndig perso
Page 23: Om opprettelse av 20 verneområder
Page 27 and 28: i til iskerigrensen 12" 10,5' 0.1.
Page 30 and 31: Forskrifter for oppbevaring av sild
Page 32 and 33: SETT FRA Ved Svein At faktorer som
Page 34 and 35: Blant enkeltsakene som ble be- hand
Page 36 and 37: Ove -, Flekkeney, har f&t byve til
Page 38 and 39: Ilandkakt fisk i WiWags oiam i tide
Page 40 and 41: Fisk brakt l land i tiden 1/131/12
Page 42 and 43: Fisket etter sild, brisling, makrel
Page 44 and 45: Fisk brakt i land i tiden 1/l-15/1
Page 46 and 47: Iliindkdd fisk i Norges R&iWkga dis
Page 48: Forut for fremskritt og utvikling l

Nr. 3 - Havforskningsinstituttet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?