Nr. 3 - Havforskningsinstituttet

More documents

Recommendations

Info

giskets Gang SkjmWW hundllling av tldautvndlngen l produ- kiytta Ul isforholdmo. TldsuMldingen er hundlil rom et snHt im nord til iir. I. ~liuitepiankton (d ikgdiatar). 2 -. 3. mrnum bk mmsa av m k t o n . 4. ~ d n.v d.dt a dmkdmktan. 5. Produkrion av temperatur- og saimoiaQFii5~1n- gen viser dette tydelg. %r for Polarironten var det smI variasjoner i saithokligheten m& vertikait, den varierte meliom 35.05 og 35,10%0 gjennom hele vanmen. Temperaturen viste og& sm8 svingninger vertikalt, men helt i star var oppvarmingen sd vidt begynt. Denne oppvarmingen er tilsirekkdg til I gi en viss stabili i werfiatelaget. I frontomradet var det to horisontale fordyeiler i temperaturen nærmest ovefflaten. Under 50 m var det bare en markert temperaturforskjeil som falt sammen med forskjell i saltholdigheten. Temperaturen falt fra 1°C pa sarsiden av fronten til -1,5" C på nordsiden p4 mindre enn 10 nautiske mil. Salthoidigheten endret seg samtidi fra 35% til under 34%. 1 de averste 20 m avtok saltholdigheten enn& mer pd grunn av issmelting, men dette siqedde over et større område. Smelting bak isgrensen Saltholdyheten viser at smelting av is foregikk langt bak isgrensen, men at denne smelngen og& avtok dess lengre nord man kom. De laveste saitholdigheter fantes fra isgrensen og sarover, men inn til 40 nautiske mil bak isgrensen var det en tydeli vertikal saithoMghetsgradient pA grunn av is- smeiting. Smeltingen SA ikke ut til d ha kommet igang nord for 78" N. Ternpe- raturen var forholdsvis konstant pA 82 F.G. nr. 3, uke 6, 1984 -iis"-oom-arr- isdekte omradene under toktet. Den stabiliteten som fantes i overflatdaget skyidtes derfor ene og alene issmel- tingen. Næringsmidlene Fordelingen av næringssaher, repre- sentert ved nitrat og silikat viste. m i tidligere u- flere likhets- trekk med de hydrografiske forhold. I iskanten var næringssaltene opp- brukt i overlatelaget. Dette skyidtes oppblomstringen av planteplankton. Li- ke SBT for isgrensen gikk oppblornstrin- gen over i overflatelaget. Like nord for isgrensen ble maksimum klorofyll observert mere opp mot overflaten. Planteplanktonet i dette omradet besto hovedsaklig av diatornbr, en gruppe encellede planter som lever i sjm. Nord for Mol 5' ble det registrert lave verdier av klorofyll og det var mye næringssalter igjen. Her var ogsa en viss produksjon av srnd flagellater i de merste 20 m av vannsqien. Disse var tilsynelatende fde for raudte som var i siste modningsfase fer gyting. Modne hunner ble funnet i omdder i sar dominert av diatome-oppblomstringen. I Atlanterhavsvannet var oppblomstringen i werflatelaget ikke kommet SA langt. Dette er tydelg fordi det fortsatt var &I del næringssalter 91 dede. Som nevnt dannes stabilien her ved oppvarming av vannmassene, noe som har stor betydning for Mom- stringens intensitet. Det er derfor to vidt forskjeilige utviklinger, avhengig av od man befinnet seg i issoneomradet eller i Atianterhavsvannet iengre =r. Variasjoner i dyre-planktonmassen Like eiter toktei ble det gjort et grovt og midlectidg anslag av dyreplankion biomassen i vannsayien. Pa den nordligste stasjonen var biomassen forholdsvis moderat, og jevnt fordelt i de werste 50 m. Lengre sar var det ei tydelg maksimum mellom O og 15 meier. iengre sa var det m I markert oppblomstring i det mfre vannlag til utvokst vann med et velutviklet klorofyil maksimumslag p4 ca. 30 m. samtidig var det en tendens 91 at 'i toppen i dyteplanktonbiomasse Mei l i dypere, men hele tida nocr ' over maksimum i klorofyil. Forbruk av nærihgssaker og begreriset tilfarsel nedenfra p.g.a. hag stabilitet er Irsaken til at planteplanktonet forftyttes nedover. Dette ser igjen ut til a pavirke dyreplanktonets vertikaifordeling. 1 Nærheten av iskanten bie det observert en markant &ni% i biomassen. Det ble ogcd funnet hcqe dyreplanktonkonsentrasjoner inne i isen. Mest rauate Pmer opparbeidet fra snittet Varde-N viser at forskjellige typer rauIte domi- nerer biassen. Den egentlige rauk ten bie imidlertid kun funnet lengst star 1 Merhavsvann. Det var W ungstadi- er i nord der gytingen &vidt hadde startet. Her var imidlertid store meng- der av kopepodier i stwrelser som d regnes som Ovennntringsindi. Voksne indiir ble praktisk talt ikke funnet star i Atlantehavmann, der gy- m.- 4
Bobbinsienke i reketrhlfisket. Bruk av grunnsabb. Forskrifter om forbud mot oppankring og mot fiske f ed visse redskaper i Statfjord-omrhdet mellom Statfjo B plattformen og tilharende lastebsye. § 2 Kommunal- og Arbeidsdepartementet opplyser i brev av 23.12.83 at faigende forskriker er fastsatt: I medhold av Q 4 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene, kgl. res. av 17. januar l Q64 og g 5 i Fiskeridepartementets forskritter av 6. aprll1982, har Fiskeridirektmen 18. januar 1984 fastsatt felgende forskrifter: § 1 Med bobbinslenke i reketrbl fords wire, Fastsatt ved kgl. res. 2.1 2.83 med hjemmel i lov av 21. junl l963 om utforskning og utnyttelse av undersjdske naturforekomster g 3 og lov av 17. desember 1976 om Norges skonomiske sone g 4. kombinasjonswire eller kjetting. pAtredd sirkelformede elementer (skiver, kuler (eventuelt halvkuler) e.1.) som festes under selve grunntelnen p4 trilen. Som bobbinslenke regnes i denne forbindelse ikke grunnsabb, SA framt del maksimale tverrmA1 noe sted pA sabben Ikke overstiger 7 cm og avstanden mellom overkanten av sabben og underkanien av grunntelnen ikke overstiger 25 cm. ' p& eller over havbunnen. 5 3 kommer Ul anvendelse pA forholt § 4 Disee forskrifter trer 1 kran sPek4 § 1 Forskriftene fAr anvendelse i et omrade innenfor de eksisterende 500 meters sikkerhetssoner rundt Statfjord B plaitiorm med Ulherende lastebye og omrAdet mellom disse avgrenset av to parallelle linjer tangensialt pB sikkerhetssonene. Unntatt er allikevel den del av omrAdet som faller utenfor norsk sektor. 9 2 Dim forrikrifter trer i kraft l. juni 1984. Fiskeridirektarens forskrifter av 29. november 1982 om bobblnslenke I trAllsket oppheves fra i dag.
Page 2 and 3: m. rllRO~rw Nr. 3 - Uke 6 - 1984 hw
Page 4 and 5: Sild i Skagerrak og Kattegat Bgde f
Page 6 and 7: g@fmrrmiiet. og den vil kunne gi et
Page 8 and 9: KOLMUL EFISKET Under gytesesongen 1
Page 10 and 11: Sishets Gang DEN VESTLIGE MAKRELLBE
Page 12 and 13: REKEFISKET I NORDSJBEN Totalt ble d
Page 14 and 15: REKEFISKET I DET NORDBSTLIGE ATLANT
Page 16 and 17: Nykonstruksjon betrar arbeidsmiljee
Page 21 and 22: Forskrifter for fiskerikyndig perso
Page 23: Om opprettelse av 20 verneområder
Page 27 and 28: i til iskerigrensen 12" 10,5' 0.1.
Page 30 and 31: Forskrifter for oppbevaring av sild
Page 32 and 33: SETT FRA Ved Svein At faktorer som
Page 34 and 35: Blant enkeltsakene som ble be- hand
Page 36 and 37: Ove -, Flekkeney, har f&t byve til
Page 38 and 39: Ilandkakt fisk i WiWags oiam i tide
Page 40 and 41: Fisk brakt l land i tiden 1/131/12
Page 42 and 43: Fisket etter sild, brisling, makrel
Page 44 and 45: Fisk brakt i land i tiden 1/l-15/1
Page 46 and 47: Iliindkdd fisk i Norges R&iWkga dis
Page 48: Forut for fremskritt og utvikling l

Nr. 3 - Havforskningsinstituttet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?