Årsrapport 2004 - Cision

More documents

Recommendations

Info

SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 18 Årsberetning 2004 SpareBank 1 SR-Bank oppnådde et konsernresultat før skatt på 788 mill kr i 2004. Dette er 219 mill kr bedre enn resultatet for 2003. Resultatet etter skatt var 583 mill kr, opp fra 408 mill kr i 2003. Egenkapitalavkastningen etter skatt utgjorde 19,5 prosent mot 15,2 prosent i 2003. Det meget gode resultatet skyldes generell framgang i alle forretningsområder, herunder god underliggende bankdrift, resultatforbedring i datterselskap og SpareBank 1 Gruppen AS, samt gode verdipapirgevinster og lave tap. Styret er meget tilfreds med resultatet for 2004. Konsernet har i 2004 hatt en utlånsvekst på 11,4 prosent og en innskuddsvekst på 17,0 prosent. Innskudd målt i prosent av brutto utlån utgjorde 60,7 prosent ved utgangen av året. Netto renteinntekter økte med 34 mill kr i 2004. Rentemarginen i 2004 var 2,03 prosent. Dette er en nedgang fra 2,12 prosent i 2003. Andre inntekter (eksklusive kursgevinst verdipapirer, utbytte og inntekter av eierinteresser) økte i 2004 med 14,5 prosent og utgjorde 34,5 prosent av sum inntekter. Kostnadene har økt med 4,1 prosent i 2004. Kostnadsprosenten for morbanken var 49,9. Netto tap var 81 mill kr, en reduksjon på 169 mill kr fra 2003. Misligholdet er redusert med 223 mill kr i 2004 og utgjorde 203 mill kr. Av resultatet foreslår styret disponert 208 mill kr til utbytte eller 23 kr pr grunnfondsbevis, 132 mill kr i avsetning til utjevningsfond og 60 mill kr til gavefond. KONSERNETS UTVIKLING Resultatforbedringen skyldes en generell framgang i alle konsernets forretningsområder. Konsernet har befestet sin posisjon i Rogaland som markedsleder innen personmarkedet, bedriftsmarkedet og eiendomsmegling og har også hatt en fin utvikling både i person- og bedriftsmarkedet på Agder. Dette har bidratt positivt gjennom tilgang på nye kunder og økt produktdekning pr kunde. Samhandlingen mellom personmarked, bedriftsmarked, datterselskap og bankens spesialavdelinger innen valuta/renter, cash management og forsikring er en viktig årsak til resultatforbedringen som har skjedd i 2004. Det lave rentenivået har holdt seg stabilt gjennom 2004. Dette har bidratt til økt aktivitet i bankens markedsområde hvor det mot slutten av 2004 var en vekst i utlånsvolumene til bedriftsmarkedet for første gang på over ett år. Konsernet har i 2004 arbeidet aktivt med overgang til nye regnskapsregler IFRS (International Financial Reporting Standard), som trådte i kraft fra 1. januar 2005, samt tilpasning til de nye internasjonale kapitaldekningsreglene BASEL II, som trer i kraft 1. januar 2007. Innenfor begge områdene er banken i rute med nødvendige tilpasninger. Konsernet var i 2004 måloppfyllende med minimum 15 prosent egenkapitalavkastning etter skatt, 8 prosent kjernekapital. Kapitaldekningen var 11,57 prosent. Bankens mål om en kostnadsprosent (kostnad i forhold til inntekter) på 50 prosent i morbanken er også oppfylt, selv med et lavt rentenivå. Kostnadsprosenten i morbanken endte på 49,9 prosent. Styret mener at det er viktig for næringslivet at SpareBank 1 SR-Bank som en solid lokalt forankret bank, kan tilføre nødvendig kapital til vekst og utvikling i bankens markedsområde som primært er Rogaland, Agder og Sunnhordland. UTVIKLING I KONSERNETS MARKEDSOMRÅDE Norsk økonomi passerte en konjunkturbunn i første halvdel av 2003. I 2004 har økonomien vært i markert bedring, og det forventes en god utvikling også i 2005. Konjunkturoppgangen ser ut til å bli sterkere enn tidligere antatt, og ventes ifølge SSBs Konjunkturrapport å strekke seg fram mot 2007. Det forventes likevel ikke at høykonjunkturen blir så markert som på slutten av 1990-tallet. Det lave rentenivået har bidratt til en betydelig vekst i privat konsum og boliginvesteringer. Husholdningenes etterspørsel fortsetter å øke og bidrar til høy aktivitet i flere bransjer. Særlig gjelder dette innen tjenesteytende næringer, varehandel og bygge- og anleggsbransjen. De høye oljeinvesteringene, oppsvinget i internasjonal økonomi og svekkelsen av kronekursen gjennom fjoråret har bedret forholdene i industrien og ført til styrket lønnsomhet. Oljeinvesteringene ventes å holde seg høye også i 2005. I fastlandsøkonomien er investeringslysten økende, men her ventes veksten å være moderat. Lav inflasjon tilsier at det innenlandske rentenivået kan bli liggende på et lavt nivå en tid, men dette vil avhenge både av hvor ekspansiv finanspolitikken blir innenlands og av hvor sterk
SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 19 konjunkturoppgangen blir internasjonalt. Sysselsettingen har hittil ikke økt i samme takt som økonomien. Erfaringsmessig kommer sysselsettingsveksten senere i konjunkturoppgangen. På denne bakgrunn ventes det i henhold til SSBs Konjunkturrapport at arbeidsledighetsraten vil synke noe i tiden framover. Det siste offentliggjorte ”Konjunkturbarometer for Rogaland” viser at store deler av næringslivet venter positiv markedsutvikling med økt lønnsomhet og flere ansatte i 2005. Næringslivet i regionen vil også nyte godt av høye investeringer innen oljevirksomheten i 2005. Det ventes i tillegg økte investeringer innen offentlig virksomhet, mens det i næringslivet for øvrig ventes et lavere investeringsnivå. Næringslivet i regionen har mange bein å stå på og har tradisjon for å takle omstillinger. Tapte arbeidsplasser i den landbaserte industrien de siste årene er så langt blitt kompensert av nye arbeidsplasser i annen virksomhet. Næringslivets omstillingsevne gir derfor grunn til å se positivt på utsiktene for Rogaland de nærmeste årene. Det nylig offentliggjorte ”Konjunkturbarometer for Agder” bekrefter at også på Agder er næringslivet inne i en god utvikling med økende omsetning, lønnsomhet og sysselsetting. Det siste året har Agder-fylkene også hatt en kraftigere nedgang i arbeidsledigheten enn noen andre fylker. Det er mye som tyder på at den gode økonomiske utviklingen vil fortsette i 2005, og det ventes økte investeringer i de fleste næringer kommende år. Ved utgangen av desember 2004 var antallet helt ledige personer i Rogaland 6 887. Dette utgjør 3,3 prosent av arbeidsstyrken og er en nedgang på 1 116 personer (minus 0,6 prosentpoeng) sammenlignet med utgangen av 2003. Arbeidsledigheten i Rogaland var i desember 2004 noe lavere enn landsgjennomsnittet på 3,6 prosent. Det er bare Agder-fylkene som kan vise til en større prosentvis nedgang i arbeidsledigheten siste år enn Rogaland. I Agderfylkene var det ved utgangen av desember 2004 registrert 4 900 helt ledige personer, tilsvarende 3,8 prosent av arbeidsstyrken (fordelt med 3,5 prosent i Vest-Agder og 4,2 prosent i Aust-Agder). Det er en nedgang på 1 062 personer (minus 0,8 prosentpoeng) sammenlignet med utgangen av 2003. Rogaland hadde 392 150 innbyggere ved utgangen av 3. kvartal 2004. Befolkningen i fylket økte med 3 302 personer (0,8 prosent) de tre første kvartalene i 2004. Det er bare Oslo og Akershus som kan vise til en høyere befolkningsvekst enn Rogaland. Det er kommunene på Jæren, inklusive Stavanger og Sandnes, som har høyest prosentvis vekst i fylket. Antall innbyggere i Agder-fylkene var 264 528 ved utgangen av 3. kvartal 2004. Det er en økning på 1 027 (0,4 prosent) de tre første kvartalene i 2004. Befolkningsveksten i Agder-fylkene er noe svakere enn veksten for hele landet i samme periode på 0,5 prosent. Også i Agder-fylkene er de regionale forskjellene store. Den prosentvise veksten er sterkest i Kristiansand og de omkringliggende kommunene. RESULTATUTVIKLINGEN NETTO RENTEINNTEKTER Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter var 1 129 mill kr (2,03 prosent) som er 34 mill kr høyere enn i 2003. Rentemarginen er redusert med 9 rentepunkter fra 2003. I juni 2004 ble det vedtatt å slå sammen Sparebankenes Sikringsfond og Forretningsbankenes Sikringsfond. Som følge av sammenslåingen vil sparebankene få premiefritak for sikringsfondsavgift i en periode på tre år fra og med 2004. For SpareBank 1 SR-Bank innebar dette reduserte rentekostnader på 40 mill kr i 2004. ANDRE INNTEKTER Andre inntekter (eksklusive kursgevinst verdipapirer, utbytte og inntekter av eierinteresser) utgjorde 34,5 prosent av sum inntekter. Konsernets netto provisjonsinntekter økte med 12,5 prosent i 2004 fra 303 mill kr til 341 mill kr. Provisjonsinntektene fra betalingsformidling i morbanken bidrar fortsatt mest til andre inntekter og utgjorde 152 mill
Page 1 and 2: Årsrapport I 2004 GJORDE VI DET ME
Page 3 and 4: er det som skiller bankene fra hver
Page 5 and 6: I juli ble det mye grising på Åse
Page 7 and 8: SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 200
Page 9 and 10: Hovedtall Nøkkeltall SpareBank 1 S
Page 17: SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 200
Page 31 and 32: Balanse SpareBank 1 SR-Bank Årsrap
Page 43 and 44: Forts. NOTE 12 SpareBank 1 SR-Bank
Page 49 and 50: NOTE 16 VARIGE DRIFTSMIDLER SpareBa
Page 69 and 70:
SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 200
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Foto: Anne Lise Norheim, unntatt si
show all

Årsrapport 2004 - Cision

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?