Årsrapport 2004 - Cision

Årsrapport 

I 2004 

GJORDE VI 

DET MED 

VILJE

VIL

er det som skiller bankene fra 

hverandre? Renter, priser og produkter 

er ofte de samme. Men har du spurt 

banken din om hva den vil? Eller hvilken 

rolle den ønsker å spille? 

Hos oss er svaret enkelt. 

Hensikten med SpareBank 1 SR-Bank 

er å bidra til skape verdier for den 

regionen vi er en del av. Å bygge et 

samfunn er alles ansvar. I vår region er 

det mange som vil delta. Dugnadsånd 

er mer enn et festord. Det er vår filosofi. 

JEHva 

Alt vi bygger, bygger vi med vilje.

I januar var støpeformene ferdige side 12 

I februar ble de kåret til beste ungdomsbedrift side 14 

I mars begynte de å bøye side 16 

I april ble nettverket større side 70 

I mai fikk Stavanger nytt stadion side 72 

I juni startet han tidsmaskinen side 74

I juli ble det mye grising på Åse og Tobias side 86 

I august var Eirik god som gull side 88 

Innhold side 

SpareBank 1 SR-Bank konsernet 6 

Hovedpunkter 8 

Hovedtall 9 

Nøkkeltall 9 

Adm. direktørs artikkel 10 

Årsberetning 2004 18 

Innholdsfortegnelse årsregnskap 29 

Resultatregnskap 30 

Balanse 31 

Kontantstrømoppstilling 32 

Regnskapsprinsipper 33 

Noter til regnskapet 36 

Revisjonsberetning for 2004 62 

Kontrollkomitéens melding for 2004 62 

I september ble fjellet litt større side 96 

I oktober ble Stavanger en universitetsby side 98 

I november ble Ryfylke samlet side 104 

side 

Grunnfondsbevis 63 

Nøkkeltall siste 5 år 66 

Samfunnsregnskapet 68 

Eierstyring og selskapsledelse 

(corporate governance) 76 

Risiko- og kapitalstyring i 

SpareBank 1 SR-Bank 81 

Oversikt over våre kontorer 85 

Divisjon Bedriftsmarked 90 

Divisjon Personmarked 93 

Våre datterselskaper 100 

Humankapitalen 102 

Organisasjonskart 108 

Styrende organer 109 

Adresser 110 

I desember ble frokosten litt bedre side 106

SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 6 

SpareBank 1 SR-Bank 

konsernet 

HISTORIKK 

Sparebanken Rogaland, som er det juridiske navnet til 

SpareBank 1 SR-Bank, ble dannet 1. oktober 1976 som 

landets første regionsparebank ved sammenslåing av 22 

sparebanker. Etter 28 års virke og sammenslåing av totalt 

39 sparebanker framstår banken som Rogalands ledende 

bank. I november 1996 var Sparebanken Rogaland med å 

etablere SpareBank 1-alliansen, som er et nordisk bank- og 

produktsamarbeid. 

KONSERNET 

Konsernet består foruten banken av finansieringsselskapet 

SpareBank 1 SR-Finans AS, EiendomsMegler 1 Rogaland AS 

og bankens selskap for aktiv forvaltning, SR-Forvaltning 

ASA. Konsernet har 891 ansatte og en forvaltningskapital 

på 59,2 mrd kroner. 

BANKEN 

SpareBank 1 SR-Bank er landets nest største sparebank. 

Bankens markedsområde er Rogaland, Agder og 

Sunnhordland og banken har i dag 50 kontorer i sitt 

markedsområde. Hovedkontoret er i Stavanger. Den 

kunderettede virksomheten er organisert i en personmarkeds- 

og en bedriftsmarkedsdivisjon. 

Personmarked 

SpareBank 1 SR-Bank er den ledende personkundebanken i 

Rogaland med 183 700 kunder. Foruten personkunder 

betjener personmarkedsdivisjonen vel 8 600 småbedriftsog 

landbrukskunder. Banken leverer produkter og tjenester 

innen finansiering, plassering, betalingsformidling, 

pensjon samt skade- og livsforsikring. Ved utgangen av 

2004 hadde SpareBank 1 SR-Bank 69 200 kunder med 

skadeforsikring. 

Bedriftsmarked 

SpareBank 1 SR-Bank har en solid posisjon i bedriftsmarkedet. 

Omlag 40 prosent av alle næringsdrivende i 

bankens tradisjonelle marked oppgir SpareBank 1 SR-Bank 

som hovedbankforbindelse. I Agder-fylkene er banken 

relativt nyetablert på bedriftsmarkedet, men er også her i 

en positiv markedmessig utvikling. Totalt sett betjener 

bankens bedriftsmarkedsdivisjon ca 4 000 kunder innenfor 

næringsliv og offentlig forvaltning. I tillegg kommer 

8 600 småbedrifts- og landbrukskunder som betjenes av 

personmarkedsdivisjonen. 

EIENDOMSMEGLER 1 ROGALAND AS 

EiendomsMegler 1 kjeden er markedsleder på det norske 

markedet. EiendomsMegler 1 Rogaland AS er det største 

firmaet i kjeden og markedsleder i regionen. I 2004 

formidlet selskapet bortimot 5 000 boliger fordelt på 18 

meglerkontor i Rogaland og Agder. Selskapet har 105 

ansatte. Foruten boligmegling har EiendomsMegler 1 

Rogaland AS egen avdeling for nærings- og prosjektmegling, 

egen avdeling for salg av nye boliger i Spania, 

samt egen avdeling for formidling av borettslagsboliger. 

SPAREBANK 1 SR-FINANS AS 

SpareBank 1 SR-Finans AS er det ledende leasingselskap 

i Rogaland med vel 1,8 mrd kroner i forvaltningskapital og 

22 ansatte. For å styrke selskapets profil og tilhørighet til 

SpareBank 1 SR-Bank, har selskapet i første kvartal 2005 

endret navn fra Westbroker Finans AS. Selskapet er 

samlokalisert med bankens bedriftsmarkedsavdeling for 

Stavanger og Jæren på Forus utenfor Stavanger. 

SR-FORVALTNING ASA 

SR-Forvaltning ASA forvalter porteføljer for vel 1 300 

eksterne kunder og for SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 

1 SR-Banks pensjonskasse. SR-Forvaltnings målsetning er 

å være et lokalt alternativ med høy kompetanse innen 

området finansforvaltning. Selskapet har en forvaltningskapital 

på 3,0 mrd kroner og 7 ansatte. 

SPAREBANK 1-ALLIANSEN 

SpareBank 1-alliansens overordnede mål er å sikre den 

enkelte banks selvstendighet og regionale forankring 

gjennom sterk konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet. 

De norske bankene i alliansen samarbeider gjennom det 

felleseide holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. 

Foruten Sparebanken Rogaland er de andre deltakerbankene 

Sparebanken Nord-Norge, Sparebanken Midt- 

Norge og Samarbeidende Sparebanker AS (15 lokale 

sparebanker på øst- og nordvestlandet). Øvrige eiere og 

samarbeidspartnere gjennom SpareBank 1 Gruppen AS er 

FöreningsSparbanken AB (publ) i Sverige og 

Landsorganisasjonen i Norge (LO). SpareBank 1 Gruppen 

AS eier selskapene Bank 1 Oslo AS, SpareBank 1 

Livsforsikring AS, SpareBank 1 Fondsforsikring AS, 

SpareBank 1 Skadeforsikring AS, Odin Forvaltning AS, 

SpareBank 1 Bilplan AS (19,9 prosent) og First Securities 

ASA (33,3 prosent).


Konsernledergruppen i SpareBank 1 SR-Bank. Fra venstre Tore Medhus, Direktør bedriftsmarked, Tor Dahle, Direktør økonomi og risikostyring, 

Svein Ivar Førland, Direktør forretningsstøtte, Arild Langberg Johannessen, Personalsjef, Terje Vareberg, Adm.direktør, Sveinung Hestnes, 

Viseadm.direktør, Rolf Aarsheim, Direktør personmarked og Thor-Christian Haugland, Direktør informasjon og samfunnskontakt. 

STRATEGI 

SpareBank 1 SR-Bank skal være en lønnsom og solid bank 

som er attraktiv for kunder, kapitalmarkedene, grunnfondsbeviseiere 

og medarbeidere. Dette skal sikres gjennom: 

• En sparebankfilosofi med sterk merkevare og moderne 

drift hvor verdier skapes lokalt og pløyes tilbake til 

lokalsamfunnet 

• En klar prioritering basert på kundebehov og 

lønnsomhet 

• Et markedsområde som er primært Rogaland, Agder 

og Sunnhordland 

• En tydelig posisjon i spare-/pensjonsmarkedet 

• Dyktige medarbeidere som er stolte av å jobbe i 


VISJON 

”SpareBank 1 SR-Bank – den anbefalte banken“


Hovedpunkter 

• Meget gode resultater gjennom økte driftsinntekter og reduserte tap 

• Egenkapitalavkastning etter skatt: 19,5 % (15,2 %) 

• Konsernresultat etter skatt: 583 mill kroner (408 mill kroner) 

• Rentemargin: 2,03 % (2,12 %) 

• Netto andre driftsinntekter: 701 mill kroner (632 mill kroner) 

• Driftskostnader: 961 mill kroner (922 mill kroner) 

• Netto tap: 81 mill kroner (250 mill kroner), 0,1 % av brutto utlån 

• Brutto mislighold: 203 mill kroner (426 mill kroner) 

• Utlånsvekst siste 12 mnd: 11,4 % (7,5 %) 

• Innskuddsvekst siste 12 mnd: 17,0 % (2,3 %) 

• Utbytte pr grunnfondsbevis: 23 kroner (16,7 kroner) 

• Avsetting til gavefondet: 60 mill kroner (32 mill kroner) 

(tall i parentes er for 2003)

Hovedtall 

Nøkkeltall 


SpareBank 1 SR-Bank konsern (mill kroner) 2004 2003 2002 2001 2000 

Netto renteinntekter 1 129 1 095 1 050 979 934 

Netto andre driftsinntekter 701 632 163 397 332 

Sum driftskostnader 961 922 838 785 705 

Resultat før tap og nedskrivninger 869 805 375 591 561 

Tap og nedskrivninger 81 236 357 169 -72 

Resultat av ordinær drift før skatt 788 569 18 422 633 

SpareBank 1 SR-Bank konsern 2004 2003 2002 2001 2000 

Forvaltningskapital 31.12. (mill kroner) 59 198 52 642 49 538 48 471 43 624 

Netto utlån (mill kroner) 53 839 48 183 44 674 43 120 38 789 

Innskudd fra kunder (mill kroner) 33 062 28 266 27 634 24 011 22 120 

Utlånsvekst (brutto) 11 % 8 % 4 % 11 % 20 % 

Innskuddsvekst 17 % 2 % 15 % 9 % 15 % 

Kapitaldekningsprosent 11,57 12,32 10,81 12,69 11,65 

Kjernekapitalprosent 9,08 9,11 7,24 7,92 8,15 

Netto ansvarlig kapital (mill kroner) 4 411 4 213 3 519 4 059 3 444 

Egenkapitalavkastning (prosent) 19,5 15,2 -1,3 11,2 19,5 

Kostnadsprosent 54,5 57,0 61,8 56,9 56,2 

Antall årsverk 813 829 818 807 711 

Antall kontorer 50 52 53 53 50 

Børskurs ved årsslutt 360 269 150 205 206 

Resultat pr grunnfondsbevis 37,6 27,2 -2,3 20,6 33,7 

Utbytte pr grunnfondsbevis 23 16,7 8,3 15,8 17,5 

Effektiv avkastning på grunnfondsbeviset 40,0 85,0 -19,3 8,1 5,3 

RISK-beløp 01.01. påfølgende år 15,1 10,8 -2,4 7,9 15,4 

Det vises for øvrig til en fullstendig nøkkeltallsoversikt og definisjoner på side 63-67.


En bank med vilje og evne til å bidra 

2004 ble et meget godt år for SpareBank 1 SR-Bank. 

Kundenes tilfredshet med banken har økt ytterligere og 

bankens posisjon er styrket ved 2 400 nye kunder i løpet av 

året. Det økonomiske resultatet plasserer banken helt i 

fremste rekke blant norske banker. 

Vi har stor grunn til å takke våre kunder for den store 

tilliten de har vist oss ved å bruke våre tjenester. Det gir 

oss inspirasjon til å gjøre vårt ytterste for at den tilfredsheten 

varer ved. Som sparebank ønsker vi å være en 

annerledes bank. Å være en annerledes bank, sammenlignet 

med de nasjonale og internasjonale bankkonsern, betyr for 

oss å identifisere oss fullt ut med den regionen vi driver 

vår virksomhet i. For SpareBank 1 SR-Bank er det svært 

viktig at Rogaland og Agder kan utvikle seg videre som 

konkurransedyktige regioner å bo i og utvikle livskraftige 

bedrifter i. Vår eksistens er faktisk fullt ut knyttet til at det 

går bra med bedrifter og arbeidsplasser i regionen vår. 

Hvordan kan det at SpareBank 1 SR-Bank er en annerledes 

bank bidra til vekst og utvikling? Vi bidrar på en rekke felt. 

Som landsdelens ledende bank sørger vi for betydelig 

kapitaltilførsel til viktige investeringer i bygd og by. 

Konsernets samlede utlån var ved årsskiftet 54 mrd kr. 

Av hver krone som lånes ut, kommer 60 øre fra innskytere 

i regionen, mens banken låner inn 40 øre, vesentlig i 

utlandet. Slik sett dekker banken en vital oppgave i å skaffe 

kapital til mange gode investeringsformål. 

I tillegg til sine oppgaver som bank med økonomisk overskudd 

som mål, har SpareBank 1 SR-Bank et allmennyttig 

formål. Dette innebærer i praksis at vi fører en betydelig 

del av verdiskapingen tilbake til lokalsamfunnet. Gjennom 

å tydeliggjøre det allmennyttige formål og å gi det et 

praktisk og konkret innhold, markerer banken en klar vilje 

til å ta sin del av ansvaret for at Rogaland og Agder får en 

god utvikling. 

Denne viljen har banken vist ved å støtte en rekke viktige 

tiltak i bygd og by. Den 29. oktober 2004 godkjente 

regjeringen Høgskolen i Stavanger som nytt universitet – 

Universitetet i Stavanger. Vi er glad for å ha fått anledning 

til å bidra med 16 mill kr i det lokale spleiselaget som 

måtte til for å finansiere dette ekstra løftet. Dette er 

kanskje den beste investering vi har gjort, ved å legge til 

grunn et meget langsiktig perspektiv. 

Vi vet at mange tusen nye, lønnsomme, arbeidsplasser må 

skapes de neste 10 til 15 årene. Mange av disse arbeidsplassene 

vil komme i bedrifter som i dag ennå ikke 

eksisterer. Det betyr at det er nødvendig med næringsut- 

vikling og tiltak for å fremme både etablering av nye 

bedrifter og utvikling av eksisterende. Ved at Norge er med 

i EUs indre marked betyr det at vårt næringsliv generelt 

sett må ha de samme rammevilkår som våre konkurrentland. 

Som langsiktig tiltak er like rammevilkår den absolutt 

viktigste forutsetning for god næringsutvikling. 

SpareBank 1 SR-Bank er en aktiv dialogpartner i arbeidet 

med å utvikle egenkapitalmiljøer i regionen, og var en av 

initiativtakerene til etableringen av Energivekst AS og 

deltar også med en mindre andel i Energy Ventures og 

Såkorn Invest. Det er positivt at Stortinget har bevilget 

midler til deltakelse i såkornfond knyttet opp til universitetsbyene. 

Banken deltar aktivt i arbeidet med å få etablert et 

slikt såkornfond i Stavanger. Kommersialisering av 

forskningsresultater er krevende, men svært nødvendig å 

lykkes med, dersom vi skal kunne leve av mer kunnskapsbaserte 

produkter og tjenester i framtida.


Vi vet at de nye arbeidsplassene i framtida i stor grad vil 

komme i små og mellomstore bedrifter, og ved at den 

enkelte etablerer egen bedrift. I dette perspektivet er 

såkornfond viktig. Utfordringen er ofte ikke kapital i seg 

selv, men koplingen mellom kommersielt levedyktige ideer 

og kompetent kapital. 

Nytten av, og gleden ved, å starte egen bedrift bør få større 

oppmerksomhet i samfunnet og særlig i skolen. Det er all 

grunn til å gi honnør til det arbeidet som Ungt Entreprenørskap 

driver med elevbedrifter i skolen. Dette skaper 

bevissthet rundt begrepet verdiskaping og interesse for å 

skape egen bedrift. Ungt Entreprenørskap Rogaland 

mottok i 2004 1 mill kr fra SpareBank 1 SR-Bank til støtte 

av driften. Banken ser dette arbeidet som svært viktig 

holdningsskapende arbeid blant barn og unge. 

Regionens livskraft er nøye knyttet til mangfoldet i næringslivet. 

Når strukturendringer i næringslivet ensidig fører til 

utflytting av bedrifters hovedkontorer, skjer det en gradvis 

utarming av mangfoldet i arbeidsmarkedet og påvirker 

dermed attraktiviteten som bo- og arbeidsområde for 

unge, dyktige mennesker. 

SpareBank 1 SR-Bank ønsker å stimulere til debatt om hva 

som driver den regionale utvikling i et 10 til 15 års perspektiv. 

Vi har derfor gitt et oppdrag til Rogalandsforskning 

med bistand av Agder-forskning, Scenarier Rogaland Agder 

Stavanger, mars 2005 

Terje Vareberg 

Adm. direktør 

2020. Vi ønsker å få belyst drivkrefter og konsekvenser på 

lang sikt. Resultatene fra dette arbeidet vil komme mot 

slutten av 2005 og vil forhåpentligvis kunne tjene som et 

godt grunnlag for debatten vi må ha om hva vi ønsker som 

utvikling i Agder og Rogaland fram mot 2020. 

SpareBank 1 SR-Bank lever i et skjebnefellesskap med de 

byer og bygder hvor vi driver virksomhet. Vi er avhengige av 

kunder som har bruk for oss, og vi må hver dag strekke 

oss slik at vi oppleves å leve opp til vårt mål om å være 

nære og dyktige. For å nå det målet, må vi i egen 

organisasjon endre oss like raskt som kundene endrer seg 

i deres markeder. Dette krever at kompetanse må utvikles 

og fornyes. 

SpareBank 1 SR-Bank anvender betydelige midler hvert år 

på omstillingstiltak, økt fagkompetanse, lederutvikling og 

talentprogram. Lønnsom drift gir rom for å investere 

langsiktig i humankapitalen på denne måten. Som 

kunnskapsbedrift er banken avhengig av å beholde dyktige 

medarbeidere, og å være attraktiv i markedet slik at unge, 

dyktige kvinner og menn ønsker å arbeide i SpareBank 1 

SR-Bank i framtida. 

SpareBank 1 SR-Bank har høy driftseffektivitet, lønnsomhet 

blant de fremste, høy trivsel blant medarbeiderne og hadde 

i 2004 et sykefravær på 3 prosent. Gode resultater leveres 

av stolte medarbeidere som trives og har det travelt.

Bankrådet på Bryne samlet i parken de 

har sin del av æren for. Fra venstre: 

Heidi Brosten Vaaland, Bjørn Moi, Arve 

Edland, Torvald Søiland (banksjef) og 

Anne Karin Undheim.


I 1983 betalte en bank for at det ble satt opp tre sverd i fjellet ved Hafrsfjord. Sverdene var laget av Fritz 

Røed som ble født på Bryne i 1928. Kanskje var det bare en tilfeldighet, men 20 år senere satte den 

samme banken fart i planene om å lage en skulpturpark med den samme kunstnerens arbeider midt i 

Bryne sentrum, faktisk bare 20 meter fra kunstnerens fødested. Bankrådets medlemmer var aldri i tvil. 

I JANUAR VAR 

STØPEFORMENE FERDIGE 

Det lokale bankrådet skal ha sin del av æren for skulpturparken 

med arbeider av Brynes egen Fritz Røed midt i 

Bryne sentrum. Riktignok var det ikke medlemmene som 

først kom med ideen. Men bankrådets vilje var avgjørende 

for at tanken kunne gå fra en god idé til en realitet. 

FRA GAVEFONDET 

Ideen ble først lansert av Bryne-patrioter og venner av 

kunstneren. Bankrådet ville føre ideen videre og i 2001 

sørget rådet for at det ble bevilget 400 000 kroner fra 

bankens gavefond til planene. I januar 2004 passerte de en 

viktig milepæl; formene til skulpturene var ferdige i Italia. 

Det var bare å helle på flytende bronse. Bryne og Rogaland 

kunne glede seg til åpningen i oktober. 

BANKRÅD I ALLE KOMMUNER 

Bjørn Moi er en av de lokale ressurspersoner som utgjør 

bankrådet på Bryne, og han har en klar oppfatning av 

rådets rolle. - Vår rolle er å bidra til å gjøre banken mer 

lokal, sier han. Vi er helt vanlige folk med antennene oppe. 

Vi skal bidra til å se muligheter og fange opp signaler om 

bankens virksomhet i lokalmarkedet. 

LOKALE MOTIVER 

Hvis du tror at bankrådet er en eksklusiv klubb med høy 

sigarfaktor, tar du feil. Medlemmene får et beskjedent 

møtehonorar. Banksjef Torvald Søiland i SpareBank 1 SR- 

Bank på Bryne spanderer en god middag en gang i året. 

Kanskje vanker det et fenalår til jul. Men rådet klager ikke. 

De har helt andre motiver for å delta. Som alle de andre 

124 medlemmene i de 31 bankrådene SpareBank 1 SR- 

Bank har, er bankrådet på Bryne opptatt av det som skjer i 

sitt lokalsamfunn. Og de kan mye om det. 

EN LYTTEPOST 

- For meg som banksjef er bankrådet en våken lyttepost 

som gir meg verdifulle tilbakemeldinger fra lokalmiljøet, 

sier banksjef Torvald Søiland. Som eksterne personer har 

bankrådet også lettere for å kritisere oss, når det er nødvendig. 

Ros er alltid bra, men velment kritikk kan i mange 

situasjoner være ubetalelig. 

FØRSTEHJELPERE FOR GODE IDEER 

- For oss i rådet er det viktig at banken virkelig betyr noe 

for lokalsamfunnet og for den enkelte, framhever Arve 

Edland. Hvordan bankens gavefond fordeles, kan bety mye 

i en enkelt sak, og her spiller vi en viktig rolle. Du kan gjerne 

si vi er fødselshjelpere for gode ideer. 

AVSETNINGEN TIL GAVEFOND ØKT TIL 60 MILLIONER 

I 2003 var SpareBank 1 SR-Banks avsetning til gavefond til 

allmennyttige formål på 32 millioner kroner. I 2004 er dette 

hevet til 60 millioner kroner. Fra og med 2004 ble 

representantskapet i SpareBank 1 SR-Bank redusert til 

56 medlemmer, og bankrådenes betydning er derfor enda 

viktigere enn før. Bankrådene fikk i 2004 i oppgave å 

skissere hvordan SpareBank 1 SR-Bank sentralt og lokalt 

kan bidra til lokal verdiskaping. 

SAMLET NÆRINGSLIVET 

Ikke minst barn har blitt begeistret av parken. Noen 

smårollinger kan navnet på alle skulpturene. Men også 

for næringslivet har den hatt innvirkning, til og med før 

åpningen. Parkplanene ble i 2002 overtatt av det da 

nystartede Byutviklingsprosjektet på Bryne. Her skjønte 

man at bedriftene måtte spille en rolle. På kort tid samlet 

et entusiastisk næringsliv seg bak planene. Prosessen i 

forkant var en god øvelse i samarbeid og felles løft. 

- Parken løftet fram den store 

dugnadsånden vi har på Jæren, 

sier Heidi Brosten Vaaland. 

Svært mange bedrifter har gitt 

støtte til skulpturene i parken, 

sier hun. En av skulpturene 

står det hele 15 bedrifter bak. 

Kunsten var det viktigste med 

dette prosjektet, sier Heidi, 

men det er flott at det også 

skapes nye nettverk. 

JANUAR: 

BANKRÅDENE 

SpareBank 1 SR-Bank har et bankråd 

i hver kommune banken er 

representert. Rådene består av 

lokale ressurspersoner og 

fungerer som rådgivere for de 

lokale bankkontorene. I rådet 

møter også lokal banksjef samt 

en representant fra de ansatte. 

Et bankråd skal bestå av fra tre 

til fem medlemmer, og blant 

oppgavene er arbeidet med lokal 

næringsutvikling og å sikre at 

bankens gavemidler får god 

anvendelse i lokalsamfunnet.

Fire av de gode hodene i 1,618 som i fjor 

ble beste ungdomsbedrift i Rogaland: 

Lena Suljanovic, Thomas Voilås, Ruth 

Siri Espedal og Margot Lande. Solveig 

Kvadsheim, Marita Skorpe, Ida Aase, 

Kristin Malde Lende, Christer B. Runde, 

Elisa Våge og Nadja Biscevic var også 

med i bedriften.


Spenningen var på bristepunktet. Kinosalen i Madlaleiren var proppfull av ungdom fra hele Rogaland. 

De hadde jobbet knallhardt, vært kreative og skapt sin egen bedrift fra null. Nå hadde dommerne sagt 

sitt. Det var på tide å rive opp konvolutten. På lappen stod det et tall: 1,618. 

I FEBRUAR BLE DE KÅRET TIL 

BESTE UNGDOMSBEDRIFT 

Tirsdagene var best. Da kunne de legge bort alt og bare 

jobbe med ungdomsbedriften sin. Her var det aldri snakk 

om å skulke. Du kan trygt si de var motiverte. 

Som elever på studieretningen ”medier og kommunikasjon” 

ved Forus videregående skole hadde de valgt å selge rimelige 

grafiske løsninger til næringslivet. Bedriften kalte de 

for 1,618, eller det gyldne snitt, forholdet som finnes i geometrien 

og naturen og som kombinerer ulike fagområder 

som matematikk, arkitektur, billedkunst og biologi. 

EKTE KUNDER 

– For oss var det en motiverende og realistisk øvelse i hva 

det vil si å starte en egen bedrift, sier Ruth Siri Espedal, 

markedsansvarlig i 1,618. Vi fikk fort ekte kunder. Vi jobbet 

blant annet for en trafikkskole, Rogaland fylkeskommune 

og det Europeiske ungdomsparlament. Vi stod på som 

bare det. Det var jo vår bedrift, med ekte kunder og 

oppgaver. Det ble mange kvelder med overtid. 

– Vi fikk mye oppmerksomhet da vi vant fylkesfinalen i 

Madlaleiren, sier personalansvarlig Thomas Voilås. Faktisk 

måtte vi si nei til flere kunder. Kundene strømmet på, men 

skoleåret nærmet seg slutten og vi kunne ikke ta på oss 

flere oppdrag. Vi fikk til og med en henvendelse fra den 

norske ambassaden i Seoul og måtte takke nei. 

SIMPLY THE BEST 

Noe av det første de lagde var en reklamefilm for seg selv. 

TV-Vest sponset bedriften med gratis kjøring i beste 

sendetid i dagene før fylkesmessen. – Det skapte selvsagt 

store forventninger til det vi drev med. Folk var nysgjerrige, 

sier PR-ansvarlig Lena Suljanovic. 

– Vi hadde tro på at vi kanskje kunne vinne pris for beste 

brosjyre, men at vi skulle stikke av med prisen for beste 

ungdomsbedrift, det hadde vi ikke våget å tro, forteller 

Margot Lande som var administrasjonsansvarlig. Under 

prisutdelingen spilte de ”Simply the best” med Tina Turner. 

Nå får jeg gåsehud bare jeg hører litt av den sangen. 

Noen uker senere ble fem av elevene sendt til Lillestrøm 

hvor landsfinalen gikk av stabelen. Der fikk de 2. plass for 

webside og 3. plass for reklamefilmen. 

STARTE SELV 

Selv om konkurranseelementet betydde mye, synes 

ungdommene i 1,618 at det viktigste var at de lærte hva 

det innebærer å starte sin egen bedrift. De trekker fram 

betydningen av samarbeid og hvor viktig det er å forholde 

seg til hverandre samtidig som at leveringsfristene skal 

overholdes. De lærte hva tidspress kan gjøre med et lag 

som jobber sammen, og hvordan man håndterer negative 

og positive situasjoner. 

1 MILLION I STØTTE 

SpareBank 1 SR-Bank har i flere år samarbeidet med Ungt 

Entreprenørskap i Rogaland. Nå har banken gitt organisasjonen 

1 million kroner over 

fem år til det viktige arbeidet 

de driver. Undersøkelser viser 

at blant unge som tidligere har 

drevet en ungdomsbedrift på 

skolen, er det fem ganger så 

mange som starter egen 

forretning enn blant de som 

ikke har hatt slik opplæring. 

I aldersgruppen 25 til 34 år 

har 20 prosent av disse 

etablert sin egen virksomhet. 

Den normale etableringsraten 

er 4 prosent. 

FEBRUAR: 

UNGT 

ENTREPRENØRSKAP 

Ungt Entreprenørskap er en 

organisasjon som bygger opp 

vilje og evne til selv å etablere 

en bedrift. I løpet av et år skal 

elever starte, drive og legge ned 

en bedrift. I skoleåret 2004/05 er 

omlag 900 elever i Rogaland 

involvert i en ungdomsbedrift. 

SpareBank 1 SR-Bank ga i fjor 

1 million kroner til arbeidet.

Arild Jørgensen er daglig leder i RPT 

Production på Klepp.


Det handler litt om å bøye rør. Men mest om gründeren og stå-på viljen. RPT Production på Klepp stiller 

til start i Jærens favorittøvelse. Vilje til å skape noe. Få det til. Arild Jørgensen og Roald Aas var sveisere i 

verdensklassen hos Kværner og senere aktive i IKM-systemet. Men de gikk lei av vekst og oppkjøp, på 

bekostning av effektivisering. De tok med seg kompetansen sin, og etablerte seg nord for Skjævelandsbrua. 

Nå skulle de vise at det kunne skapes en bedrift i en bransje som alle andre dømte nord og ned. I 1999 

gikk de i gang, sammen med en gruppe ansatte. Og traff en bank som trodde på forretningsideen. 

Tror du det er enkelt å bøye et rør? Skal du drive med 

den slags for den internasjonale offshorebransjen, er 

utfordringene formidable. 

Da RPT AS ble etablert for fem år siden, opplevde selskapet 

en rask vekst. Dyktige fagfolk gjorde selskapet til en 

pålitelig underleverandør i offshoremarkedet. Byaser med 

jærsk dugnadsånd, bygde et moderne bygg på Klepp. De 

var eksperter på sveising av eksotiske materialer som titan, 

de mestret maskinsveising, påleggssveis og orbitalsveis. 

Kvalitet kom før kvantitet. Faglig kompetanse og et lass 

med vilje gav pene pluss på bunnlinjen hvert år. Alle 

respekterte hverandre. Det var et lavt sykefravær og lite 

gjennomtrekk. 

Likevel; det var noe de manglet. Testresultatene fra 

laboratoriet. Et bevis på at de kunne bøye rør ihht Norsok 

og ASME. Det ville gi dem enda større muligheter. Og i 

mars 2004 kom det endelig. 

SMARTERE 

Gründer Arild Jørgensen skritter over en stabel med 

gassrør de har sveiset sammen for Godalen videregående 

skole. En truck suser forbi med splitter nye ståltanker til 

Ormen Lange. Sjefen sjøl bykser fram og legger ned et par 

paller slik at truckføreren kan sette lasten pent ned på 

betonggulvet. På Jæren er det ingen som er redde for å bli 

skitne på fingrene. 

- Hvis vi her oppe i Norge skal være konkurransedyktige i 

en arbeidsintensiv industri som vår, må vi være smartere, 

sier Arild. Vi må ha bedre metoder og kompetanse. 

Regionalt må vi løfte sammen og innse at vi alle er en del 

av et fellesskap. Jeg vil heller at en konkurrent på Jæren får 

et oppdrag enn at det går til utlandet. 

GODT MED KRAV FRA BANKEN 

En sub-sea sensor til Roxar står på en tralle. Aarbakke har 

laget komponentene. Sveiseguruene i RPT har satt den 

I MARS BEGYNTE 

DE Å BØYE 

sammen. Den er så avansert at fotografen får streng 

beskjed om å ikke ta bilder av den. 

Da Jørgensen og kollegene bestemte seg for å starte for 

seg selv i 1999, var de avhengige av en bank som trodde 

på dem. Det fant de i SpareBank 1 SR-Bank. 

- SpareBank 1 SR-Bank viste oss tillit fra første stund. Og 

de stilte krav til oss. Det opplevde vi som betryggende, sier 

han. Han nevner at da de bygget det nye bygget på Klepp, 

la aksjonærene ned en enorm dugnadsinnsats, for å 

redusere behovet for egenkapital. 

- Dugnaden viste banken at vi virkelig ville, og da ville de 

også, smiler Arild. Vi er flinke på det vi kan. Banken er 

flinkere med penger og er gode rådgivere og støttespillere. 

- Vi har hele tiden lagt stor vekt på å være dønn ærlige 

med banken, sier han. Klart det kan være flaut å innrømme 

problemer og spørre: Hva gjør vi nå? Men banken er der 

når vi trenger hjelp. De sier de er i samme båt som oss, og 

det tror vi de mener. 

GIR GASS 

Det har han har rett i. Hvis ikke 

kundene til SpareBank 1 SR- 

Bank lykkes, så lykkes ikke 

banken heller. Nå ser det ut til 

at Klepp-bedriften også skal 

lykkes med gass. Typisk nok la 

de ansatte 1,7 millioner 

kroner på bordet i emisjonen 

som måtte til for å starte opp 

RPT Gass. Det sier mye om 

hva de synes om arbeidsplassen 

sin. 

MARS: 

GRÜNDEREN I VEKST 

RPT Production AS på Klepp ble 

startet i 1999 av Arild og Roald. 

Selskapet har i dag 30 ansatte, 

hvorav 20 av dem eier nybygget 

de holder til i. Virksomheten er 

delt i 3 bedrifter og omsatte for 

omlag 50 millioner kroner i 

2004. Selskapet har tjent penger 

hvert år siden oppstarten.


Årsberetning 2004 

SpareBank 1 SR-Bank oppnådde et konsernresultat før 

skatt på 788 mill kr i 2004. Dette er 219 mill kr bedre enn 

resultatet for 2003. Resultatet etter skatt var 583 mill kr, 

opp fra 408 mill kr i 2003. Egenkapitalavkastningen etter 

skatt utgjorde 19,5 prosent mot 15,2 prosent i 2003. 

Det meget gode resultatet skyldes generell framgang i alle 

forretningsområder, herunder god underliggende bankdrift, 

resultatforbedring i datterselskap og SpareBank 1 Gruppen 

AS, samt gode verdipapirgevinster og lave tap. 

Styret er meget tilfreds med resultatet for 2004. 

Konsernet har i 2004 hatt en utlånsvekst på 11,4 prosent 

og en innskuddsvekst på 17,0 prosent. 

Innskudd målt i prosent av brutto utlån utgjorde 60,7 

prosent ved utgangen av året. Netto renteinntekter økte 

med 34 mill kr i 2004. 

Rentemarginen i 2004 var 2,03 prosent. Dette er en 

nedgang fra 2,12 prosent i 2003. 

Andre inntekter (eksklusive kursgevinst verdipapirer, 

utbytte og inntekter av eierinteresser) økte i 2004 med 14,5 

prosent og utgjorde 34,5 prosent av sum inntekter. 

Kostnadene har økt med 4,1 prosent i 2004. Kostnadsprosenten 

for morbanken var 49,9. Netto tap var 81 mill kr, 

en reduksjon på 169 mill kr fra 2003. 

Misligholdet er redusert med 223 mill kr i 2004 og utgjorde 

203 mill kr. 

Av resultatet foreslår styret disponert 208 mill kr til utbytte 

eller 23 kr pr grunnfondsbevis, 132 mill kr i avsetning til 

utjevningsfond og 60 mill kr til gavefond. 

KONSERNETS UTVIKLING 

Resultatforbedringen skyldes en generell framgang i alle 

konsernets forretningsområder. Konsernet har befestet sin 

posisjon i Rogaland som markedsleder innen personmarkedet, 

bedriftsmarkedet og eiendomsmegling og har 

også hatt en fin utvikling både i person- og bedriftsmarkedet 

på Agder. Dette har bidratt positivt gjennom tilgang på nye 

kunder og økt produktdekning pr kunde. Samhandlingen 

mellom personmarked, bedriftsmarked, datterselskap og 

bankens spesialavdelinger innen valuta/renter, cash 

management og forsikring er en viktig årsak til resultatforbedringen 

som har skjedd i 2004. 

Det lave rentenivået har holdt seg stabilt gjennom 2004. 

Dette har bidratt til økt aktivitet i bankens markedsområde 

hvor det mot slutten av 2004 var en vekst i utlånsvolumene 

til bedriftsmarkedet for første gang på over ett år. 

Konsernet har i 2004 arbeidet aktivt med overgang til nye 

regnskapsregler IFRS (International Financial Reporting 

Standard), som trådte i kraft fra 1. januar 2005, samt 

tilpasning til de nye internasjonale kapitaldekningsreglene 

BASEL II, som trer i kraft 1. januar 2007. Innenfor begge 

områdene er banken i rute med nødvendige tilpasninger. 

Konsernet var i 2004 måloppfyllende med minimum 15 

prosent egenkapitalavkastning etter skatt, 8 prosent 

kjernekapital. Kapitaldekningen var 11,57 prosent. 

Bankens mål om en kostnadsprosent (kostnad i forhold til 

inntekter) på 50 prosent i morbanken er også oppfylt, selv 

med et lavt rentenivå. Kostnadsprosenten i morbanken 

endte på 49,9 prosent. 

Styret mener at det er viktig for næringslivet at SpareBank 

1 SR-Bank som en solid lokalt forankret bank, kan tilføre 

nødvendig kapital til vekst og utvikling i bankens markedsområde 

som primært er Rogaland, Agder og Sunnhordland. 

UTVIKLING I KONSERNETS MARKEDSOMRÅDE 

Norsk økonomi passerte en konjunkturbunn i første 

halvdel av 2003. I 2004 har økonomien vært i markert 

bedring, og det forventes en god utvikling også i 2005. 

Konjunkturoppgangen ser ut til å bli sterkere enn tidligere 

antatt, og ventes ifølge SSBs Konjunkturrapport å strekke 

seg fram mot 2007. Det forventes likevel ikke at høykonjunkturen 

blir så markert som på slutten av 1990-tallet. 

Det lave rentenivået har bidratt til en betydelig vekst i 

privat konsum og boliginvesteringer. Husholdningenes 

etterspørsel fortsetter å øke og bidrar til høy aktivitet i flere 

bransjer. Særlig gjelder dette innen tjenesteytende næringer, 

varehandel og bygge- og anleggsbransjen. De høye 

oljeinvesteringene, oppsvinget i internasjonal økonomi og 

svekkelsen av kronekursen gjennom fjoråret har bedret 

forholdene i industrien og ført til styrket lønnsomhet. 

Oljeinvesteringene ventes å holde seg høye også i 2005. 

I fastlandsøkonomien er investeringslysten økende, men 

her ventes veksten å være moderat. Lav inflasjon tilsier at 

det innenlandske rentenivået kan bli liggende på et lavt 

nivå en tid, men dette vil avhenge både av hvor ekspansiv 

finanspolitikken blir innenlands og av hvor sterk


konjunkturoppgangen blir internasjonalt. Sysselsettingen 

har hittil ikke økt i samme takt som økonomien. 

Erfaringsmessig kommer sysselsettingsveksten senere i 

konjunkturoppgangen. På denne bakgrunn ventes det i 

henhold til SSBs Konjunkturrapport at arbeidsledighetsraten 

vil synke noe i tiden framover. 

Det siste offentliggjorte ”Konjunkturbarometer for 

Rogaland” viser at store deler av næringslivet venter 

positiv markedsutvikling med økt lønnsomhet og flere 

ansatte i 2005. Næringslivet i regionen vil også nyte godt 

av høye investeringer innen oljevirksomheten i 2005. Det 

ventes i tillegg økte investeringer innen offentlig virksomhet, 

mens det i næringslivet for øvrig ventes et lavere investeringsnivå. 

Næringslivet i regionen har mange bein å stå på 

og har tradisjon for å takle omstillinger. Tapte arbeidsplasser 

i den landbaserte industrien de siste årene er så langt blitt 

kompensert av nye arbeidsplasser i annen virksomhet. 

Næringslivets omstillingsevne gir derfor grunn til å se 

positivt på utsiktene for Rogaland de nærmeste årene. 

Det nylig offentliggjorte ”Konjunkturbarometer for Agder” 

bekrefter at også på Agder er næringslivet inne i en god 

utvikling med økende omsetning, lønnsomhet og sysselsetting. 

Det siste året har Agder-fylkene også hatt en 

kraftigere nedgang i arbeidsledigheten enn noen andre 

fylker. Det er mye som tyder på at den gode økonomiske 

utviklingen vil fortsette i 2005, og det ventes økte 

investeringer i de fleste næringer kommende år. 

Ved utgangen av desember 2004 var antallet helt ledige 

personer i Rogaland 6 887. Dette utgjør 3,3 prosent av 

arbeidsstyrken og er en nedgang på 1 116 personer (minus 

0,6 prosentpoeng) sammenlignet med utgangen av 2003. 

Arbeidsledigheten i Rogaland var i desember 2004 noe 

lavere enn landsgjennomsnittet på 3,6 prosent. Det er bare 

Agder-fylkene som kan vise til en større prosentvis nedgang 

i arbeidsledigheten siste år enn Rogaland. I Agderfylkene 

var det ved utgangen av desember 2004 registrert 

4 900 helt ledige personer, tilsvarende 3,8 prosent av 

arbeidsstyrken (fordelt med 3,5 prosent i Vest-Agder og 

4,2 prosent i Aust-Agder). Det er en nedgang på 1 062 

personer (minus 0,8 prosentpoeng) sammenlignet med 

utgangen av 2003. 

Rogaland hadde 392 150 innbyggere ved utgangen av 

3. kvartal 2004. Befolkningen i fylket økte med 3 302 

personer (0,8 prosent) de tre første kvartalene i 2004. Det 

er bare Oslo og Akershus som kan vise til en høyere 

befolkningsvekst enn Rogaland. Det er kommunene på 

Jæren, inklusive Stavanger og Sandnes, som har høyest 

prosentvis vekst i fylket. Antall innbyggere i Agder-fylkene 

var 264 528 ved utgangen av 3. kvartal 2004. Det er en 

økning på 1 027 (0,4 prosent) de tre første kvartalene i 

2004. Befolkningsveksten i Agder-fylkene er noe svakere 

enn veksten for hele landet i samme periode på 0,5 prosent. 

Også i Agder-fylkene er de regionale forskjellene store. 

Den prosentvise veksten er sterkest i Kristiansand og de 

omkringliggende kommunene. 

RESULTATUTVIKLINGEN 

NETTO RENTEINNTEKTER 

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter var 1 129 mill kr 

(2,03 prosent) som er 34 mill kr høyere enn i 2003. 

Rentemarginen er redusert med 9 rentepunkter fra 2003. 

I juni 2004 ble det vedtatt å slå sammen Sparebankenes 

Sikringsfond og Forretningsbankenes Sikringsfond. Som 

følge av sammenslåingen vil sparebankene få premiefritak 

for sikringsfondsavgift i en periode på tre år fra og med 

2004. For SpareBank 1 SR-Bank innebar dette reduserte 

rentekostnader på 40 mill kr i 2004. 

ANDRE INNTEKTER 

Andre inntekter (eksklusive kursgevinst verdipapirer, utbytte 

og inntekter av eierinteresser) utgjorde 34,5 prosent av 

sum inntekter. Konsernets netto provisjonsinntekter økte 

med 12,5 prosent i 2004 fra 303 mill kr til 341 mill kr. 

Provisjonsinntektene fra betalingsformidling i morbanken 

bidrar fortsatt mest til andre inntekter og utgjorde 152 mill


kr i 2004. Forsikringsinntektene viser også i 2004 en god 

utvikling og var 83 mill kr i 2004, en økning på 23 prosent. 

Provisjonsinntekter fra salg av fond og strukturerte 

produkter(aksjeindeksobligasjoner) økte med 17 prosent 

og utgjorde 56 mill kr. Inntekter fra rente- og valutahandel 

økte med 15 prosent i 2004 til 64 mill kr. 

Utbytte og inntekter fra eierinteresser var 39 mill kr, en 

økning på 457 prosent. Forbedringen skyldes i hovedsak at 

konsernets andel av resultatet i SpareBank 1 Gruppen AS 

er økt fra minus 7 mill i 2003 til 25 mill kr i 2004. Resultatet 

i SpareBank 1 Gruppen AS er basert på foreløpig regnskap. 

Endelige tall fra SpareBank 1 Gruppen AS vil foreligge i 

slutten av februar og vil bli innarbeidet i bankens regnskap 

1. kvartal 2005. 

Bankens beholdning av aksjer og grunnfondsbevis utgjorde 

294 mill kr ved årets utgang mot 260 mill kr i 2003. 

Kursgevinstene var 61 mill kr mot 86 mill kr i 2003. 

DRIFTSKOSTNADER 

Kostnader i forhold til inntekter i morbanken var 49,9 

prosent og for konsernet 54,5 prosent i 2004 mot 

henholdsvis 53,5 prosent og 57,0 prosent i 2003. 

Konsernets driftskostnader var 961 mill kr i 2004 mot 

922 mill kr i 2003, en økning på 4,1 prosent. 

Personalkostnadene i konsernet økte med 9,0 prosent fra 

483 mill kr i 2003 til 527 mill kr i 2004. Økningen i 

personalkostnadene skyldes i tillegg til lønnsoppgjøret, 

avsetning på 18 mill kr til omstilling og kompetansebyggende 

tiltak samt nyrekruttering innen risk management, 

cash management og bedriftsmarkedet. Den underliggende 

veksten i personalkostnadene er på 5,3 prosent. 

Øvrige kostnader viser en nedgang på 1,3 prosent. 

Driftskostnadene utgjorde 1,72 prosent av gjennomsnittlig 

forvaltningskapital mot 1,78 prosent i 2003. 

TAP OG MISLIGHOLD 

Misligholdet i konsernet viser en god utvikling og ble i 

2004 mer enn halvert og dermed redusert med 223 mill kr 

til 203 mill kr. Brutto mislighold i prosent av brutto utlån 

var 0,37 prosent pr 31.12.2004, ned fra 0,87 prosent ved 

utgangen av 2003. 

Netto tap på utlån i konsernet var 81 mill kr, en nedgang 

på 169 mill kr fra 2003. 

Tap i bedriftsmarkedet var 80 mill kr, mens tap på personmarkedet 

utgjorde 1 mill kr. 

Tap i prosent av brutto utlån var 0,15 prosent mot 0,51 

prosent i 2003. 

Samlede spesifiserte tapsavsetninger pr 31.12.2004 var 

222 mill kr, mens uspesifiserte tapsavsetninger utgjorde 

372 mill kr, 0,68 prosent av samlede utlån. 

BALANSEN 

Konsernets forvaltningskapital pr 31.12.2004 var 59,2 

mrd kr, en økning på 6,6 mrd kr fra 2003.


Utlånsveksten i 2004 var 11,4 prosent og samlede utlån pr 

31.12.2004 utgjorde 54,4 mrd kr. Lån til personmarkedet 

økte med 3,9 mrd kr, en økning på 11,7 prosent, mens lån 

til bedriftsmarkedet og offentlig sektor økte med 1,6 mrd 

kr, en økning på 10,6 prosent. Fordelingen mellom lån til 

personmarkedet og bedriftsmarkedet er henholdsvis 68,5 

prosent og 31,5 prosent. 

Samlede innskudd utgjorde 33,1 mrd kr, en økning på 

17,0 prosent pr 31.12.2004. Veksten i person- og bedriftsmarkedet/offentlig 

sektor var henholdsvis 5,3 prosent 

og 32,1 prosent. 

Innskuddsdekningen er forbedret i 2004 og er pr 

31.12.2004 60,7 prosent. 

DATTERSELSKAPENE 

Datterselskapene gir gjennom sine produkter og tjenester 

konsernet et bredere tilbud til kundene. Gjennom 

samhandling og felles markedsføring skal konsernet 

fremstå som en totalleverandør av finansielle tjenester og 

produkter. 

EiendomsMegler 1 Rogaland AS er den ledende eiendomsmegler 

i Rogaland med en markedsandel og posisjon 

tilsvarende banken. I tillegg har selskapet de siste årene 

etablert seg med betydelige markedsandeler i Lyngdal, 

Mandal og Kristiansand. Det er nå besluttet at selskapet 

sammen med banken etablerer kontor i Grimstad våren 

2005. Selskapet driver sin virksomhet innen bolig, næring 

og prosjektmegling og omsatte i 2004 5 000 eiendommer 

til en samlet verdi av 9 mrd kr. Totale inntekter i 2004 beløp 

seg til 180 mill kr. Resultat før skatt utgjorde 23,7 mill kr. 

Westbroker Finans AS tilbyr kompetanse og produkter 

innen leasing. I tillegg til bankens markedsområde i 

Rogaland og Agder, har selskapet distribusjonsavtaler med 

Sparebanken Vest, samt 12 banker i SamSpar. For å styrke 

selskapets profil og tilhørighet til SpareBank 1, har 

selskapet i første kvartal 2005 endret navn til SpareBank 

1 SR-Finans AS. Porteføljen økte i 2004 med 10 prosent til 

1,6 mrd kr. Resultat før skatt ble 20,8 mill kr. 

Forvaltningen av kunders og bankens porteføljer i verdipapirer 

er organisert i selskapet SR-Forvaltning ASA. 

Selskapet har 7 ansatte som forvalter verdipapirer for 

privatpersoner, selskap, pensjonskasser samt banken og 

bankens pensjonskasse. Forvaltningen økte i 2004 med


32 prosent til 3,0 mrd kr. Resultat før skatt utgjorde 13,3 

mill kr. 

SPAREBANK 1-ALLIANSEN 

SpareBank 1 Gruppen AS eies med 15,46 prosent hver av 

SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 Midt-Norge, 

SpareBank 1 Nord-Norge og Samarbeidende Sparebanker 

AS. Øvrige eiere er FöreningsSparbanken AB (19,5 prosent), 

LO (10 prosent) og Sparebanken Vest (8,67 prosent). 

Finanskonsernet SpareBank 1 Gruppen AS eier 100 prosent 

av virksomhetene Bank 1 Oslo AS, SpareBank 1 

Livsforsikring AS, SpareBank 1 Fondsforsikring AS, 

SpareBank 1 Skadeforsikring AS og ODIN Forvaltning AS – 

samt 33,3 prosent i First Securities ASA og 19,9 prosent i 

SpareBank 1 Bilplan AS. 

Samtidig har SpareBank 1 Gruppen AS administrativt 

ansvar for banksamarbeidsprosessene i SpareBank 1alliansen, 

der IT-drift, forvaltning og utvikling, merkevare, 

kompetansebygging, felles prosesser/utnyttelse av beste 

praksis og innkjøp står sentralt. Alliansen har også etablert 

to kompetansesentra for henholdsvis Betalingsområdet 

(i Trondheim) og Kreditt (i Stavanger). 

Resultatutviklingen i SpareBank 1 Gruppen AS de siste år 

viser at ambisjonene om en tilfredsstillende egenkapitalavkastning 

innen utgangen av 2004 er oppnådd. 

SpareBank 1 Gruppen AS leverer i 2004 bedre resultater 

på alle områder, og resultatene av den snuoperasjon 

som ble igangsatt i 2002 er meget tilfredsstillende. Det 

gjennomførte effektiviseringsprogrammet ga i 2004 

kostnadsbesparelser på 242,6 millioner kr i forhold til 

utgangspunktet høsten 2002. En klimaundersøkelse 

gjennomført blant alle 934 medarbeidere viser også at 

medarbeidertilfredsheten er økt i SpareBank 1 Gruppen AS. 

SpareBank 1 Gruppens produktselskaper leverer gode og 

konkurransedyktige produkter til bankene innenfor spare-, 

pensjons- og forsikringsområdet. Særlig utviklingen i 

Odins aksjefond har vært god i 2004. 

Det er i 2004 foretatt en revisjon av SpareBank 1-alliansens 

strategi for 2004 – 2007. Dette arbeidet bekrefter at 

alliansen står samlet om hovedutfordringene og at 

ambisjonsnivået for banksamarbeidet er økt. 

KAPITALDEKNINGEN 

Ved utgangen av 2004 var kapitaldekningen for konsernet 

11,57 prosent, hvorav 9,08 prosent var kjernekapital. For 

morbanken var de tilsvarende nøkkeltall henholdsvis 11,88 

prosent og 9,32 prosent. I mars 2004 ble det tatt opp et 

nytt tidsbegrenset ansvarlig lån på EUR 65 mill. Dette lånet 

erstatter et tidsbegrenset ansvarlig lån på USD 84 mill 

som ble innfridd i august 2004. 

Det er ikke utstedt nye fondsobligasjoner i 2004. 

Fondsobligasjonene bidro pr 31.12.2004 med 1,19 prosent 

i konsernets kjernekapital- og kapitaldekning. Inntil 15 

prosent av kjernekapitalen kan bestå av fondsobligasjoner. 

Eventuelt overstigende beløp inngår som ansvarlig lån i 

kapitaldekningen. 

Konsernets målsetting er en kjernekapitaldekning på 8 

prosent og en kapitaldekning på 12 prosent. 

IFRS-/IAS-OVERGANG TIL NY REGNSKAPSSTANDARD 

(INTERNATIONAL FINANCIAL REPORTING STANDARD) 

Børsnoterte selskap i EU/EØS skal fra 2005 rapportere 

konsernregnskapet etter IFRS/IAS. Målsettingen er at den 

nye regnskapsstandarden skal føre til økt bruk av virkelige 

verdier slik at regnskapet i større grad reflekterer selskapenes 

reelle balanseverdier. Overgangen til IFRS/IAS vil 

medføre både positive og negative regnskapsmessige 

effekter. Disse effektene vil i henhold til overgangsreglene 

kunne føres direkte mot egenkapitalen. Konsernet har ikke 

konkludert endelig på alle områder knyttet til overgangen 

til IFRS/IAS. Foreløpige beregninger av konsekvenser og 

estimater knyttet til engangseffekter av overgangsreglene 

viser en samlet negativ effekt etter skatt på konsernets 

kjernekapital på ca 100 mill kr, eller 0,3 prosent-poeng


i redusert kjernekapitaldekning. De endelige økonomiske 

effektene av overgangen til IFRS/IAS vil være klar innen 

utgangen av 1. kvartal 2005. 

BASEL II 

SpareBank 1 SR-Bank konsernet har i 2004 videreført 

prosessen med å tilpasse seg det nye rammeverket for 

risikostyring og nye kapitaldekningskrav i henhold til det 

internasjonale regelverket, BASEL II. Målsettingen er å 

etablere effektive risikostyringssystemer på høyde med de 

internasjonalt beste små og mellomstore bankene. 

BASEL II vil tre i kraft 1.1.2007. Det er grunn til å anta at 

implementering av BASEL II-regelverket vil ha positiv effekt 

på konsernets kapitaldekning. 

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE 

GOVERNANCE) I SPAREBANK 1 SR-BANK 

Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank1 SR-Bank 

omfatter de mål og overordnede prinsipper som konsernet 

styres og kontrolleres etter for å sikre grunnfondsbeviseiernes, 

innskyternes og andre gruppers interesser i 

banken. Konsernets virksomhetsstyring skal sikre en 

forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for at 

kommuniserte mål og strategier blir nådd og realisert. 

Banken har som et resultat av dette fastlagt følgende 

hovedprinsipper for eierstyring og selskapsledelse som 

bygger på tre hovedpilarer; åpenhet, forutsigbarhet og 

gjennomsiktighet: 

• Verdiskaping for grunnfondsbeviseierne og øvrige 

interessegrupper 

• En struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring 

og kontroll 

• Systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring 

• En effektiv risikostyring 

• Oversiktlig, lett forståelig og rettidig informasjon 

• Likebehandling av grunnfondsbeviseiere og balansert 

forhold til øvrige interessegrupper 

• Overholdelse av lover, regler og etiske standarder 

En nærmere beskrivelse av konsernets policy for eierstyring 

og selskapsledelse finnes i eget kapittel i årsrapporten. 

RISIKOSTYRING 

Konsernet legger stor vekt på en løpende styring og 

oppfølging av risiko for å nå sine strategiske mål gjennom 

effektive risikostyringssystemer på høyde med de beste 

små og mellomstore internasjonale bankene. Banken har 

en moderat risikoprofil der ingen enkelthendelser skal 

kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. 

Kredittrisiko 

Kredittrisiko defineres som faren for tap som følge av at 

kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle 

sine forpliktelser overfor banken. Bankens hovedstrategi 

inneholder mål for bankens risikoprofil og vedtas i styret 

årlig. 

Risikoprofilen og styringen av utlånsporteføljen skjer 

gjennom bankens kredittstrategi med måltall for forventet 

mislighold og forventede tap samt måltall for konsentrasjonsrisikoer 

knyttet til geografiske områder, størrelse på 

enkeltengasjementer i forhold til ansvarlig kapital, andel 

store engasjementer i prosent av portefølje og vekst i 

porteføljen. 

Oppfølgingen av utviklingen skjer gjennom kvartalsvise 

rapporter til styret. 

Bevilgningsreglementet og fullmakter er knyttet til sannsynligheten 

for mislighold og sikkerhetsdekning og gjelder 

innenfor kredittstrategi og overordnede kredittpolitiske 

retningslinjer og evalueres i styret årlig. 

Bedriftsmarkedet 

Risikoklassifiseringssystemet har siden 2001 vært basert 

på en ratingmodell som grunnlag for beregning av 

forventet sannsynlighet for mislighold og tap. 

Klassifiseringsmatrisen omfatter 55 risikoklasser i forhold 

til sannsynlighet for mislighold og sikkerhetsdekning. 

Banken har en restriktiv praksis for innvilgning av nye 

høyrisikoengasjementer. Sammen med andre tiltak, deriblant 

vektlegging av risikojustert avkastning, har dette i 2004 

medvirket til en risikoprofil med lavere andel høyrisiko. 

Personmarkedet 

Risikoklassifiseringssystemet basert på kundens økonomiske 

evne til betjening av nye lån, er i 2004 videreutviklet 

til en ratingmodell som grunnlag for beregning av forventet 

sannsynlighet for mislighold og tap. 

Klassifiseringsmatrisen omfatter 55 risikoklasser i forhold 

til sannsynlighet for mislighold og sikkerhetsdekning. 

Markedsrisiko 

Markedsrisiko gir resultatutslag ved verdiendringer i rente-, 

valuta- og verdipapirporteføljene. Styringen av markedsrisiko 

skjer gjennom definerte rammer for blant annet 

investeringer i aksjer, obligasjoner og for posisjoner i 

rente- og valutamarkedene, og rapporteres til styret hver 

måned. Rammene blir gjennomgått og vedtatt av bankens 

styre minimum en gang årlig. Banken har konservative


rammer for markedsrisiko som ligger godt innenfor 

maksimalgrenser fastsatt av myndighetene. 

Likviditetsrisiko 

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å 

oppfylle sine forpliktelser ved forfall. 

Styringen av bankens finansieringsstruktur tar utgangspunkt 

i en overordnet likviditetsstrategi som blir gjennomgått 

og vedtatt av styret minimum en gang i året. Likviditetsstrategien 

gjenspeiler bankens konservative risikoprofil. 

Likviditetsrisikoen reduseres gjennom spredning av 

innlånene på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter 

og løpetider. 

Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde 

og innskuddsdekningen i konsernet har økt fra 57,8 

prosent pr 31.12.2003 til 60,7 prosent pr 31.12.2004. 

Bankens likviditetssituasjon pr 31.12.2004 er god. Av 

bankens totale netto refinansieringsbehov pr 31.12 2004 er 

det kun 22 prosent som skal refinansieres i 2005. Det er 

jevn fordeling mellom internasjonale og nasjonale fundingkilder. 

I tillegg har banken utrukne kommitterte trekkrettigheter 

på 270 millioner EURO. 

Operasjonell risiko 

Operasjonell risiko kan defineres som risikoen for tap som 

følge av: 

• Utilstrekkelig kompetanse 

• Menneskelig svikt 

• Svikt i rutiner, interne systemer og prosesser 

• Kriminalitet og misligheter 

• Eksterne hendelser 

Banken har i 2004 implementert en ny helhetlig prosess og 

nye systemer for effektiv måling og styring av operasjonell 

risiko. Dette innbefatter implementering av nye systemer 

for identifisering og oppfølging av uønskede hendelser 

som skyldes operasjonell risiko. 

Banken har videre gjennomført omfattende risikoanalyser av 

den operasjonelle risikoen i bankens forretningsprosesser, 

og flere nye tiltak er implementert i løpet av året for å 

redusere den operasjonelle risikoen i forretningsprosessene. 

TILTAK FOR RESULTATFORBEDRING 

OG REDUSERT RISIKO 

Styret er opptatt av tiltak som kan sikre gode og stabile 

resultater i konsernet. 

I 2004 har styret blant annet hatt fokus på følgende 

områder: 

• Videreutvikling av samarbeidet i SpareBank 1-alliansen 

• Kompetansebygging og nyrekruttering for 

videreutvikling av bedriftsmarkedet, herunder styrking 

av kredittanalysefunksjonen for å øke kvaliteten på 

kredittvurderingene ytterligere 

• Bankens fundingstrategi for ytterligere å redusere 

sårbarheten ved markedssvingninger 

• Styrking av risikostyringsfunksjonen innenfor kreditt, 

valuta/finans og operasjonell risiko, herunder utvikling 

av system for helhetlig risikostyring som en del av 

tilpasningen til Basel II 

• Økt fokus på andre inntekter, spesielt innenfor spare- og 

forsikringsområdet 

• Tiltak for å øke driftseffektiviteten ytterligere 

Det er styrets vurdering at tiltakene innenfor ovennevnte 

områder har bidratt til en positiv resultatutvikling, bedre 

kredittkvalitet og redusert volalitet i konsernets resultat. 

REVISJON 

Ekstern revisjon 

Bankens ekstern revisor er PricewaterhouseCoopers. 

Intern revisor 

Internrevisjonen blir ivaretatt av Ernst & Young. 

Internrevisjonen rapporterer til bankens styre. 

ANSATTE OG ARBEIDSMILJØ 

Ved utgangen av 2004 hadde konsernet 891 ansatte 

tilsvarende 813 årsverk. Bemanningen er i løpet av året 

redusert med 16 årsverk. Den største nedgangen skyldes 

virksomhetsoverdragelse av bankens nattsafeavdeling til 

Norsk Kontantservice AS pr 31.12.2003. 

Konsernet har også i år gjennomført organisasjons- og 

arbeidsmiljøundersøkelser som viser at ansatte har et godt 

forhold til bedriften som arbeidsgiver. Konsernet preges av 

ansatte med salgsinnstilling, vilje og evne til omstilling og 

ønske om ytterligere kompetanseheving. Sykefraværet er 

ytterligere redusert i 2004 og er lavt målt mot andre 

finansinstitusjoner. Nedgangen fra 2003 til 2004 er på ett 

prosentpoeng, fra 4,1 prosent til 3,1 prosent. Spesielt 

langtidsfraværet er redusert, blant annet gjennom 

deltakelse i Inkluderende Arbeidsliv (IA). 

Det arbeides aktivt innenfor helse, miljø og sikkerhet, og 

herunder en kontinuerlig styrking av bankens sikkerhetsopplegg. 

Banken har ikke vært utsatt for ran i 2004, men


testet beredskap og oppfølging av medarbeidere i 

forbindelse med Nokas-ranet i april. 

Ytre miljø 

Det anvendes ikke innsatsfaktorer eller produksjonsmetoder 

som har konsekvenser av betydning for det ytre miljø. 

Konsernets påvirkning av det ytre miljø er begrenset til 

materiell og energi som er nødvendige for at konsernet 

skal kunne drive sin virksomhet. Det arbeides kontinuerlig 

med overgang til elektronisk kommunikasjon internt og 

eksternt som også bidrar til redusert papirforbruk. 

Etter styrets oppfatning forurenser virksomheten i liten 

grad det ytre miljø. 

Forvaltning av konsernets samlede kompetanse 

Konsernet er opptatt av en kontinuerlig kompetanseheving 

for alle medarbeidere. Kompetanse ses på som samspillet 

mellom kunnskap, ferdigheter og holdninger, og man 

satser på kontinuerlig kompetanseheving innen alle disse 

områdene. Det innebærer at alle medarbeidere gjennomsnittlig 

er på kurs, trener eller studerer på egenhånd fem 

prosent av samlet arbeidstid. 

I 2004 og for de neste 2 årene er det satt fokus på lederutvikling 

som er en kritisk suksessfaktor for videre utvikling 

som totalleverandør av finansielle tjenester. For øyeblikket 

har konsernet ca 100 medarbeidere i gang med kompetansehevende 

kurs via høyskoler hvorav 60 ledere og nøkkelpersoner 

deltar i et lederutviklingsprogram over halvannet 

år i et samarbeidsprosjekt med Handelshøyskolen BI. 

I 2004 er det disponert ca 7,5 mill kr til kompetansehevende 

tiltak i tillegg til medgått tid. 

Livsfasepolitikk 

SpareBank 1 SR-Bank har vedtatt en livsfasepolitikk som 

skal stimulere eldre arbeidstakere til å stå lengre i jobb. 

Konsernets mål er at gjennomsnittlig pensjonsalder skal 

økes fra 60 år til 63 år innen utgangen av 2006. Virkemidler 

her er individuell tilpasning og fleksibilitet. Det er innført 

årlig helsesjekk for alle over 58 år, trimtilbud og tilpasset 

kompetanseheving. Ved fylte 62 år innføres en individuell 

tilpasning av arbeidstid og -oppgaver med tanke på å 

utsette pensjonsalderen. 

Likestilling 

Av konsernets 813 årsverk utgjør kvinneandelen 55 prosent. 

Prosentandelen har de senere år vært stabil. 

Konsernledelsen består av syv personer hvorav syv er menn. 

I utvidet konsernledergruppe er det 35 medlemmer hvorav 

26 er menn og ni er kvinner. 

Gjennomsnittslønnen for bankansatte er kr 340 000,hvorav 

gjennomsnittslønnen for henholdsvis kvinner og 

menn er kr 310 000,- og kr 385 000,-. 

Konsernet nyrekrutterte i 2004 27 personer hvorav 16 er 

kvinner og 11 er menn. 

Antall personer med redusert arbeidstid er 200 personer 

som utgjør 137 årsverk. Av dette er 11 menn med fem 

årsverk og 189 er kvinner med 132 årsverk. 

Konsernet har over flere år arbeidet for å øke kvinneandelen 

i ledende stillinger. Følgende tiltak er iverksatt de seneste 

årene blant annet for å fremme likestilling: 

• Vedtatt målsetting om å øke kvinneandelen i ledende 

stillinger 

• Etablert talentutviklingsprogram hvor størstedelen av 

deltakerne er kvinner 

• Tilrettelagt for fleksibilitet i arbeidsforhold 

• Foretatt lønnsgjennomgang for å sikre at konsernet har 

lik lønn for likt arbeid 

Satsningen har resultert i at kvinneandel i ledende stillinger 

er økt fra 14 prosent til 32 prosent de siste fem årene. 

BANKRÅD 

Bankrådene skal bidra til å se muligheter og fange opp 

signaler om bankens virksomhet i lokalmarkedet. De er 

sammensatt av lokale ressurspersoner og skal fungere 

som rådgivere for lokalkontorene i deres markedsarbeid. 

SpareBank 1 SR-Bank har lokale bankråd i de kommuner 

banken er representert, og aktiviteten har gjennomgående 

vært god. Lederne for lokale bankråd var også i 2004 

samlet i et felles møte der bankens ledelse blant annet fikk 

viktige innspill knyttet til bankens arbeid med næringsutvikling 

og bruk av gavemidler. Bankrådene disponerer 

deler av bankens gavemidler og har engasjert seg i at 

midlene får god anvendelse i lokalsamfunnet. 

GRUNNFONDSKAPITALEN 

Ved utgangen av 2004 var det registrert 8 080 eiere av 

bankens grunnfondsbevis. Det er en økning på 1 015 

(tilsvarende 14 prosent) i forhold til utgangen av 2003. 

Andelen av grunnfondsbevis eid av utlendinger var 14,4 

prosent (17,1 prosent), mens 47,2 prosent (48,8 prosent) 

var hjemmehørende i Rogaland og Agder. De 20 største 

eierne kontrollerte 30,3 prosent (34,6 prosent) av grunn-


fondsbeviskapitalen ved årets utgang. 

I 2004 ble det omsatt grunnfondsbevis tilsvarende 27 

prosent av antall utstedte bevis. Dette er noe lavere enn i 

2003 da 31 prosent av antall utstedte bevis ble omsatt. 

Ved utgangen av 2004 var kursen på bankens grunnfondsbevis 

360 kroner, mot 269 kroner ved utgangen av 2003 

(justert for fondsemisjonen som fant sted i mars 2004). 

Inklusiv utbetalt utbytte har bankens grunnfondsbeviskapital 

gitt en effektiv avkastning på 40,0 prosent i 2004. Til 

sammenligning har grunnfondsbevisindeksen på Oslo 

Børs (GFBX) steget med 38,4 prosent i 2004. 

Banken har i løpet av 2004 netto solgt 38 088 egne grunnfondsbevis, 

og beholdningen pr 31.12.2004 var på 574 

grunnfondsbevis. Også i 2004 benyttet banken seg av 

fullmakt fra representantskapet til å selge egne grunnfondsbevis 

(totalt 79 620 bevis) med rabatt til ansatte i 

stedet for forhøyelse av grunnfondsbeviskapitalen i 

forbindelse med emisjon til ansatte. 

I mars 2004 ble det gjennomført en fondsemisjon som 

medførte at det ble overført 150,8 mill kr fra utjevningsfondet 

og utstedt 1 507 640 nye grunnfondsbevis (fribevis) 

med emisjonskurs og pålydende pr bevis på kr 100. Fem 

gamle bevis ga rett til ett nytt grunnfondsbevis. 

Styret foreslår overfor representantskapet å gjennomføre 

en splitting av grunnfondsbevisets pålydende i to, og at 

det gjennomføres en fondsemisjon. Forslaget innebærer at 

grunnfondsbevisene splittes i to og antall grunnfondsbevis 

vil da utgjøre 18 091 668 pålydende 50 kr. Deretter 

gjennomføres en fondsemisjon ved at det overføres 

226 145 850 kr fra utjevningsfondet til grunnfondskapitalen. 

Fire gamle grunnfondsbevis gir rett til et nytt 

grunnfondsbevis. Det utstedes 4 522 917 nye grunnfondsbevis 

(fribevis). Antall grunnfondsbevis vil etter splitt og 

fondsemisjon utgjøre 22 614 585. De nye grunnfondsbevisene 

gir rett til utbytte fra og med regnskapsåret 2005. 

Resultat pr grunnfondsbevis for 2004 ble 37,6 kr. Basert på 

bankens utbyttepolitikk og øvrige vurderinger foreslår 

styret å utbetale et utbytte på 23 kr pr grunnfondsbevis for 

2004. RISK-beløpet pr 1.1.2004 er fastsatt til 10,8 kroner pr 

grunnfondsbevis (justert for fondsemisjon), mens RISKbeløpet 

pr 1.1.2005 er beregnet til 15,1 kroner pr grunnfondsbevis. 

GAVEFOND 

I henhold til sparebankloven er det adgang til å sette av 

maksimum 25 prosent av sparebankfondets andel av 

overskuddet til gavefond med allmennyttige formål. Styret 

foreslår at det avsettes 60 mill kr (tilsvarende 25 prosent) 

til gavefond for 2004. 

FORTSATT DRIFT 

Resultatutsiktene og de makroøkonomiske rammebetingelser 

sammen med iverksatte og planlagte tiltak gir 

gode forutsetninger for framgang for konsernet i 2005. 

Kjernekapital og kapitaldekning viser god soliditet og er 

godt over myndighetenes krav. 

Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. 

DISPONERING AV ÅRSRESULTAT/UTBYTTE 

Styret anbefaler at årsoverskuddet for 2004 disponeres 

som følger: 

Mill kr 

Årets overskudd 583 

Fond for vurderingsforskjeller/konsernbidrag 0 

Til disposisjon 583 

Utbytte (23 kr pr grunnfondsbevis) 208 

Utjevningsfond 132 

Sparebankens fond 183 

Gavefond 60 

Sum 583


FRAMTIDSUTSIKTER 

Rentenivået har holdt seg på et stabilt lavt nivå gjennom 

2004 som vi forventer vil holde seg utover i 2005. 

Konjunkturutsiktene for næringslivet ser positive ut ved 

inngangen til 2005 og styret forventer en økning i etterspørselen 

etter lån fra næringslivet. Det forventes i liten 

grad at dette gir seg utslag i ytterligere redusert 

arbeidsledighet. 

Det lave rentenivået gir også positive effekter for husholdningssektoren 

med reduserte kostnader og dermed 

muligheter for finansiell sparing. Utlånsveksten innenfor 

personmarkedet forventes å ligge på samme nivå som i 

2004. Det forventes en lavere innskuddsvekst i 2005 enn i 

2004. Dette har sin årsak i lavt rentenivå, forventet økning i 

investeringer i næringslivet, høyt privat forbruk samt at 

bankinnskudd i større grad enn i 2004 må konkurrere med 

andre plasseringsalternativer. 

Styret forventer en ytterligere styrking av bankens posisjon 

i sitt markedsområdet i 2005. Styret legger vekt på at 

SpareBank 1 SR-Bank fortsatt skal være en lønnsom og 

solid bank som er attraktiv for kunder, kapitalmarkedene, 

grunnfondsbeviseiere og medarbeidere. Dette skal sikres 

gjennom: 

• En sparebankfilosofi med sterk merkevare og moderne 

bankdrift hvor verdier skapes lokalt og pløyes tilbake til 

lokalsamfunnet 

Geir Worum 

Styreleder 

Kristian Eidesvik 

Nestleder 

Stavanger, 3. mars 2005 

Styret i Sparebanken Rogaland 

• En klar prioritering basert på kundebehov og lønnsomhet 

• Et markedsområde som er primært Rogaland, Agder og 

Sunnhordland 

• En tydelig posisjon i spare-/pensjonsmarkedet 

• Dyktige medarbeidere som er stolte av å jobbe i 


Økte krav og forventninger fra kundene kombinert med 

stadige teknologiske framskritt stiller store krav til 

organisasjonens evne til omstilling. 

Styret er av den oppfatning at banken står godt rustet til å 

håndtere disse utfordringene i årene framover. 

Samarbeidet i SpareBank 1-alliansen er viktig i denne 

sammenheng, hvor banken kan dra nytte av stordrift 

innenfor merkevarebygging, teknologi og konkurransedyktige 

produkter. 

Styret forventer ytterligere press på rentemarginen i 2005, 

men gjennom økning av andre inntekter, kostnadseffektiv 

drift samt moderate tap, forventer styret en god utvikling 

for konsernet i 2005. 

Styret vil takke konsernets ansatte for innsatsen og deres 

bidrag til bankens resultat i 2004. 

Styret vil også takke konsernets kunder og tillitsvalgte for 

god oppslutning om SpareBank 1 SR-Bank i 2004. 

Ole Gladhaug Anne Elisabeth Kroken 

Gunn-Jane Håland John P. Hernes 

Magne Vathne Torstein Plener Terje Vareberg 

Adm. direktør


Styret i SpareBank 1 SR-Bank. Fra venstre: John Peter Hernes, Geir Worum, Anne Elisabeth Kroken, Kristian Eidesvik, Terje Vareberg, 

Ole Gladhaug, Gunn-Jane Håland, Magne Vathne og Torstein Plener. 

Geir Worum 

Født: 1947 

Styreleder 

Første gang valgt: 1999 

Valgt i denne periode til: 2006 

Adm. direktør Woco AS, Haugesund 

Styreleder i : 

Oma Baatbyggeri AS og datterselskap 

Oma Slipp og Mekaniske Verksted 

Solve IT-Stavanger AS 

Rasmussen Elektro AS 

Helifuel AS 

Teleconsult AS 

Woco AS 

Karmsundgaten 77 AS 

Styremedlem i: 

Sinvest ASA 

Data Design System ASA 

Carbontech Holding AS og datterselskap 

Carbontech AS 

Haugaland Gass AS 


Født: 1945 

Nestleder 



Skipsreder, Bømlo 

Styreleder i : 

Wilson AS 

Green Reefers ASA 

Caiano AS 

Ole Gladhaug 

Født: 1954 



Finansdirektør 

Kristian Gerhard Jebsen Group, London 

Anne Elisabeth Kroken 

Født: 1962 



Advokat - egen praksis 

Gunn-Jane Håland 

Født: 1963 



Senior rådgiver, Petoro AS, Stavanger 

John Peter Hernes 

Født: 1959 



Daglig leder, SåkornInVest, Forus 

Styreleder i: 

Kino 1 Stavanger/Sandnes AS 


Novel Diagnostics ASA 

Nordic Sounds AS 

Magne Vathne 

Født: 1944 



Adm. direktør Coop Økonom BA, 

Stavanger 


OBS AS 

Coop Økonom BA 

Marieroparken AS 

Terje Vareberg 

Født: 1948 

Adm. direktør SpareBank 1 SR-Bank 

Nestleder i : 

Rogaland Teater 

Styremedlem i : 

SpareBank 1 Gruppen AS 

Sparebankforeningen 

Torstein Plener 

Født: 1961 



Konserntillitsvalgt i 



SpareBank 1 Gruppen AS


Årsregnskap 

INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 

Resultatregnskap 30 

Balanse 31 

Kontantstrømoppstilling 32 

Regnskapsprinsipper 33 

NOTER 

Note 1 Renteinntekter og -kostnader 36 

Note 2 Netto andre driftsinntekter 36 

Note 3 Lønn og generelle adm. kostnader 37 

Note 4 Andre driftskostnader 38 

Note 5 Tap på utlån og garantier 38 

Note 6 Tap/gevinst finansielle anleggsmidler 38 

Note 7 Skatter 39 

Note 8 Fordringer på kredittinstitusjoner 39 

Note 9 Brutto utlån til kunder 40 

Note 10 Tapsavsetninger 40 

Note 11 Misligholdte tapsutsatte engasjementer og nullforrentede lån 41 

Note 12 Risikoklassifisering av utlånsmassen 42 

Note 13 Tap på utlån og garantier i 2004 fordelt på næring 45 

Note 14 Sertifikater og obligasjoner 45 

Note 15 Aksjer og eierinteresser 46 

Note 16 Varige driftsmidler 49 

Note 17 Andre eiendeler 50 

Note 18 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 50 

Note 19 Gjeld til kredittinstitusjoner 50 

Note 20 Innskudd fra kunder 50 

Note 21 Obligasjonsgjeld og andre langsiktige låneopptak 51 

Note 22 Avsetning til forpliktelser og kostnader 51 

Note 23 Pensjonsordninger 51 

Note 24 Ansvarlig lånekapital 53 

Note 25 Grunnfondsbeviskapital, eierstruktur og egenkapitalbevegelse 53 

Note 26 Garantiansvar/pantstillelser 55 

Note 27 Valutaposisjon og valuta renteavtaler 55 

Note 28 Betingede forpliktelser 56 

Note 29 Fordeling av utlån, garantier og innskudd på næringer og geografiske områder 56 

Note 30 Transaksjoner med datterselskaper 57 

Note 31 Kapitaldekning 58 

Note 32 Restløpetid og rentebindingstid 59 

Note 33 Regnskapssammendrag for datterselskaper 61 

Revisors beretning/Kontrollkomiteens melding 62 

Grunnfondsbevis 63 

Nøkkeltall siste 5 år 66


Resultatregnskap 

SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 SR-Bank konsern 

2002 2003 2004 NOTE 2004 2003 2002 

3 593 2 921 2 081 Renteinntekter 1 2 143 3 009 3 696 

2 588 1 871 999 Rentekostnader 1 1 014 1 914 2 646 

1 005 1 050 1 082 Netto renteinntekter 1 129 1 095 1 050 

-115 14 77 Utbytte 2 39 7 -135 

345 360 386 Provisjonsinntekter 2 405 369 352 

-74 -67 -65 Provisjonskostnader 2 -64 -66 -73 

-115 163 131 Netto kursgevinst/-tap 2 131 163 -115 

8 8 9 Andre driftsinntekter 2 190 159 134 

49 478 538 Netto andre driftsinntekter 701 632 163 

1 054 1 528 1 620 Sum driftsinntekter 1 830 1 727 1 213 

571 622 643 Lønn og generelle adm. kostnader 3 769 727 666 

54 55 49 Av- og nedskrivninger 16 57 63 61 

69 83 83 Andre driftskostnader 4 135 132 111 

694 760 775 Sum driftskostnader 961 922 838 

360 768 845 Resultat før tap og nedskrivninger 869 805 375 

335 218 76 Tap på utlån og garantier 5, 13 81 250 341 

16 -14 0 Tap/gevinst finansielle anleggsmidler 6 0 -14 16 

9 564 769 Resultat av ordinær drift 788 569 18 

43 156 186 Skattekostnad 7 202 160 51 

-34 408 583 Årsresultat 586 409 -33 

Herav minoritetsinteresser 3 1 1 

-75 -151 -208 Utbytte -208 -151 -75 

124 0 0 Overført fra fond for vurderingsforskjeller 0 0 124 

20 -95 -132 Overført til/fra utjevningsfond -132 -95 20 

-35 -130 -183 Overført til sparebankens fond -183 -130 -35 

0 -32 -60 Overført til gavefond -60 -32 0 

34 -408 -583 Sum disponering av årets resultat -583 -408 34 

-2,3 27,2 37,6 Resultat pr grunnfondsbevis 37,6 27,2 -2,3 

Geir Worum 

Styreleder 


Nestleder 

Ole Gladhaug Anne Elisabeth Kroken 

Gunn-Jane Håland John P. Hernes 

Magne Vathne Torstein Plener Terje Vareberg 

Adm. direktør

Balanse 



2002 2003 2004 NOTE 2004 2003 2002 

Eiendeler 

631 545 942 Kontanter og fordringer på sentralbanker 942 545 631 

333 668 1 610 Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 8 67 149 144 

44 078 47 379 52 789 Brutto utlån til kunder 9,11,12,29 54 433 48 874 45 445 

-383 -299 -208 Spesifiserte tapsavsetninger 10 -222 -316 -396 

-360 -360 -360 Uspesifiserte tapsavsetninger 10 -372 -375 -375 

43 335 46 720 52 221 Netto utlån til kunder 53 839 48 183 44 674 

1 0 0 Overtatte eiendeler 17 0 32 2 

2 268 2 375 2 867 Sertifikater og obligasjoner 14 2 867 2 375 2 268 

1 094 769 813 Aksjer og eierinteresser 15 661 617 940 

104 34 31 Immaterielle eiendeler 16 52 65 151 

322 309 297 Varige driftsmidler 16 309 321 332 

61 69 112 Andre eiendeler 17 159 48 95 

300 300 294 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 18 302 307 301 

48 449 51 789 59 187 Sum eiendeler 59 198 52 642 49 538 

Gjeld og egenkapital 

5 066 4 928 2 749 Gjeld til kredittinstitusjoner 19 2 690 4 912 4 959 

26 716 27 548 33 382 Innskudd fra kunder 20, 29 33 062 28 266 27 634 

31 782 32 476 36 131 Sum innskudd 35 752 33 178 32 593 

4 535 2 248 2 000 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak 2 000 2 248 4 535 

7 316 11 412 15 111 Obligasjonsgjeld og andre langsiktige låneopptak 21 15 111 11 412 7 316 

11 851 13 660 17 111 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 17 111 13 660 11 851 

142 94 63 Finansielle derivater 63 94 142 

281 403 560 Annen gjeld 838 452 414 

278 362 283 Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 344 415 376 

139 150 154 Avsetning til forpliktelser og kostnader 22, 23 163 157 144 

1 420 1 835 1 720 Ansvarlig lånekapital 24 1 760 1 875 1 460 

747 750 905 Grunnfondsbeviskapital 905 750 747 

16 18 20 Overkursfond 20 18 16 

0 0 0 Fond for vurderingsforskjeller 0 0 0 

1 002 1 132 1 313 Sparebankens fond 1 313 1 132 1 002 

16 37 69 Gavefond 69 37 16 

775 872 858 Utjevningsfond 858 872 775 

0 0 0 Minoritetsinteresser 2 2 2 

2 556 2 809 3 165 Sum egenkapital 25 3 167 2 811 2 558 

48 449 51 789 59 187 Sum gjeld og egenkapital 59 198 52 642 49 538 

For poster utenom balansen, se note 26 og 27.


Kontantstrømoppstilling 


2002 2003 2004 2004 2003 2002 

-34 408 583 Årsresultat 583 408 -34 

124 0 0 Tilbakeholdt overskudd i døtre og felles virksomhet 0 0 0 

-75 -151 -208 Utbytte til grunnfondsbeviseierne -208 -151 -75 

20 7 38 Utbytte fra datterselskapene 0 0 0 

1 1 6 Tap/gevinst finansielle anleggsmidler 6 1 1 

15 -15 -6 Opp/nedskrivninger finansielle anleggsmidler -6 -15 15 

54 55 49 Av- og nedskrivninger 57 63 61 

335 218 76 Tap på utlån 81 250 341 

440 523 538 Tilført fra årets virksomhet 513 556 309 

-1 781 -3 520 -5 486 Endring brutto utlån til kunder -5 639 -3 680 -2 020 

2 1 0 Endring overtatte eiendeler 32 -30 4 

92 -239 -1 030 Endring fordringer på kredittinstitusjoner 0 91 157 

3 817 831 5 835 Endring innskudd fra kunder 4 796 632 3 623 

-1 265 -138 -2 179 Endring gjeld til kredittinstitusjoner -2 222 -47 -866 

-352 -107 -493 Endring sertifikater og obligasjoner -493 -107 -352 

303 -29 -129 Endring øvrige fordringer -198 42 302 

108 159 -63 Endring annen kortsiktig gjeld 285 25 218 

1 364 -2 519 -3 007 A Netto likviditetsendring fra virksomheten -2 926 -2 518 1 375 

-60 -37 -32 Endring varige driftsmidler -37 -43 -63 

448 340 -44 Endring aksjer og eierinteresser -45 337 396 

388 303 -76 B Netto likviditetsendring investeringer -82 294 333 

-50 0 0 Endring innskudd fra Norges Bank 0 0 -50 

-1 086 1 808 3 451 Endring gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 3 451 1 808 -1 086 

-703 417 -59 Endring annen langsiktig gjeld -128 425 -659 

-1 839 2 225 3 392 C Netto likviditetsendring finansiering 3 323 2 233 -1 795 

-87 9 309 A+B+C Netto endring likvider i året 315 9 -87 

771 684 693 Likviditetsbeholdning 01.01 694 684 771 

684 693 1 002 Likviditetsbeholdning 31.12 1 009 693 684 

-87 9 309 Netto endring likvider i året 315 9 -87 

Likviditetsbeholdningen inkluderer kontanter og fordringer på sentralbanker, samt den del av sum innskudd i og utlån til 

kredittinstitusjoner som gjelder rene plasseringer i kredittinstitusjoner. 

Kontantstrømanalysen viser hvordan henholdsvis SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 SR-Bank konsern har fått tilført likvide midler 

og hvordan disse er brukt. 

Totalt øker likviditetsbeholdningen i SpareBank 1 SR-Bank konsern med 315 millioner kroner. 

Virksomheten i 2004 er preget av økt utlånsvekst og økt vekst i kundeinnskudd. 

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer er økt mens gjeld til kredittinstitusjoner er redusert.


Regnskapsprinsipper 

GENERELT 

Årsregnskapet for 2004 er satt opp i samsvar med 

gjeldende lover, forskrifter og god regnskapsskikk. Alle 

beløp er oppgitt i millioner kroner dersom ikke annet er 

angitt. Samme regnskapsprinsipp anvendes i morbankens 

og konsernets regnskap. 

KONSOLIDERING DATTERSELSKAP 

Konsernregnskapet omfatter SpareBank 1 SR-Bank og 

selskaper hvor SpareBank 1 SR-Bank direkte og indirekte 

eier mer enn 50 prosent av aksjene eller har bestemmende 

innflytelse på selskapets drift. Investeringene i datterselskapene 

er presentert etter oppkjøpsmetoden i konsernregnskapet 

og etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. 

TILKNYTTET SELSKAP 

Selskaper hvor banken har en langsiktig investering med 

eierandel mellom 20 og 50 prosent og hvor banken har 

vesentlig innflytelse defineres som tilknyttede selskaper. 

Slike investeringer er vurdert til egenkapitalmetoden både i 

selskapsregnskapet og konsernregnskapet. 

FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET 

Felleskontrollert virksomhet er økonomisk virksomhet 

regulert med avtale mellom banken og en eller flere 

deltakere slik at banken og deltakerne har felles kontroll 

over virksomheten. Ingen deltaker alene har bestemmende 

innflytelse. Banken eier i samarbeid med SpareBank 1 

Nord-Norge, SpareBank 1 Midt-Norge, Sparebanken Vest 

og Samarbeidende Sparebanker AS SpareBank 1 Gruppen 

AS. Partene eier 15,46 prosent hver av aksjene i selskapet, 

med unntak av Sparebanken Vest som eier 8,67 prosent. I 

tillegg eier svenske FöreningsSparbanken AB 19,5 prosent 

av aksjene i selskapet og Landsorganisasjonen i Norge og 

forbund tilsluttet LO 10 prosent av aksjene. Styringsstrukturen 

for SpareBank 1 samarbeidet er regulert i en 

avtale mellom eierne. I regnskapet for SpareBank 1 SR- 

Bank er aksjene i Sparebank 1 Gruppen AS vurdert etter 

egenkapitalmetoden både i selskapsregnskapet og i 

konsernregnskapet da virksomheten til SpareBank 1 

Gruppen er vesentlig forskjellig fra bankens øvrige 

virksomhet der bruk av bruttometoden vil gi vanskelig 

tilgjengelig regnskapsinformasjon. 

INNTEKTSFØRING OG KOSTNADSFØRING 

Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter 

hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som 

kostnader. Gebyrer som er en direkte betaling for utførte 

tjenester tas til inntekt når de erverves. Gebyrer for 

etablering av låneavtaler tas til inntekt i samsvar med 

kostnadene som påløper ved lånebehandlingen. Forskuddsbetalte 

inntekter og påløpte ikke betalte kostnader ved årsslutt 

periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente, 

ikke betalte inntekter tas til inntekt og føres som fordring i 

balansen. Aksjeutbytter og utbytte fra pengemarkedsfond 

inntektsføres det året de mottas. Aksjeutbytte og konsernbidrag 

fratrukket utsatt skatt fra datterselskaper, tilknyttede 

selskaper og felleskontrollerte virksomheter føres direkte 

mot bokført eierandel i tilhørende virksomhet. Gevinst/ 

tap ved salg av verdipapirer beregnes ut fra gjennomsnittlig 

kostpris på avhendede papirer. Kjøp og salg av verdipapirer 

bokføres på oppgjørstidspunktet. 

AKSJER OG ANDELER 

Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond som 

omsettes på børs eller i et regulert marked og har god eierspredning 

og likviditet, inngår i handelsporteføljen og er 

vurdert til markedsverdi på balansedagen. Dersom det ikke 

er et kontinuerlig marked, blir verdien beregnet med 

utgangspunkt i den beste markedsforståelse som selskapet 

har. Ikke børsnoterte verdipapirer vurderes til laveste av 

anskaffelseskost og kalkulert markedsverdi. Langsiktige 

investeringer i aksjer er vurdert til anskaffelseskost. 

Dersom den virkelige verdien er vesentlig lavere enn 

anskaffelseskost og verdifallet ikke anses å være forbigående, 

skrives aksjen ned til virkelig verdi. Nedskrivningen 

reverseres når grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er 

til stede. 

SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER 

Sertifikater og obligasjoner er klassifisert som handelsportefølje 

og vurderes til markedsverdi på balansedagen. 

VALUTA 

Bankens fordringer og gjeld i utenlandsk valuta er omregnet 

til midtkurser pr 31.12. Inntekter og kostnader i valuta 

er omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. 

Valutapostene er hovedsakelig sikret ved 

tilsvarende poster på motsatt side av balansen eller ved 

sikringsposter utenfor balansen. 

FINANSIELLE INSTRUMENTER 

Finansielle instrumenter omfatter omsettlige finansielle 

eiendeler og gjeldsposter samt finansielle derivater. 

Finansielle instrumenter på balansen omfatter aksjer, 

grunnfondsbevis, obligasjoner, sertifikater og andeler i 

pengemarkedsinstrumenter samt finansielle derivater. 

Finansielle derivater er avtaler som inngås med finansinstitusjoner 

eller kunder for å fastsette finansielle verdier i 

form av rentevilkår, valutakurser og verdi på egenkapitalinstrumenter 

for bestemte perioder. Slike avtaler omfatter


valutaterminkontrakter, rentebytteavtaler (valutaswapper), 

valuta- og renteopsjoner og avtaler om fastsettelse av 

fremtidige rentebetingelser (FRA'er). 

Det gjøres et skille mellom avtaler som inngår som ledd i 

egenhandel for å oppnå fortjeneste ved prisforskjeller og 

prisendringer (handelsporteføljen), og avtaler som inngås i 

den ordinære virksomheten. Rente- og valutaavtaler 

klassifiseres på inngåelsestidspunktet som en del av 

handelsporteføljen eller bankvirksomheten, avhengig av 

den enkelte avtale. Handelsporteføljen består av sertifikater 

og obligasjoner, aksjer og grunnfondsbevis på bankens 

balanse, samt av valuta-, rente- og egenkapitalinstrumenter 

utenfor balansen. 

Utenombalanseporteføljer vurderes etter markedsverdiprinsippet 

og endringer i markedsverdiene føres i resultatregnskapet 

under posten netto kursgevinst/tap. Avtaler 

som er inngått for å redusere bankens eksponering overfor 

svingninger i rente og/eller valutakursene på poster 

innenfor balansen defineres som sikringsforretninger. 

For at en valuta- eller renteavtale skal defineres som 

sikringsforretning, kreves det at forventet verdiutvikling på 

sikringsforretningen må ha nær sammenheng med den 

balanseposten som sikres. 

Inntekter og utgifter vedrørende sikringsavtalene og de 

tilhørende balansepostene periodiseres og klassifiseres på 

samme måte. 

TAP PÅ UTLÅN 

Utlån vurderes til nominelle verdier med unntak for 

tapsutsatte, misligholdte og reforhandlede lån. 

MISLIGHOLDTE/TAPSUTSATTE 

Samlet engasjement fra en kunde regnes som misligholdt 

og tas med i bankens oversikter over misligholdte engasjementer 

når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt 90 

dager etter forfall eller rammekreditter er overtrukket i 90 

dager eller mer. Utlån og andre engasjementer som ikke er 

misligholdte, men hvor kundens økonomiske situasjon 

gjør det sannsynlig at banken vil bli påført tap, klassifiseres 

som tapsutsatte. 

SPESIFISERTE TAPSAVSETNINGER 

Når engasjementer er misligholdt i mer enn 60 dager eller 

klassifiseres som tapsutsatte, tilbakeføres ikke-betalte 

renter og videre inntektsføring stanses med mindre det er 

dekning i underliggende verdier i engasjementet. 

Forskjellen mellom engasjementet og verdien av sikkerheten 

justert for kundens antatte betjeningsevne, kostnadsføres 

under tap på utlån og garantier. Verdivurderingene av 

sikkerhetene er basert på objektive verdivurderingsregler 

for maksimalverdi og objektive nedjusteringsregler. Det 

knytter seg dog likevel noe usikkerhet til den reelle realisasjonsverdien 

av de enkelte sikkerhetsobjektene og til 

kundens økonomiske betjeningsevne. 

USPESIFISERTE TAPSAVSETNINGER 

Uspesifiserte tapsavsetninger skal dekke tap som ut fra 

forhold som foreligger på balansedagen må antas å 

komme i tillegg til tap som er identifisert og beregnet på 

enkeltkunder. Slike tapsavsetninger beregnes basert på 

porteføljevurderinger, erfaringer og generelle utviklingstrekk. 

Endring i størrelsen på utlånsporteføljen hensyntas. 

KONSTATERTE TAP 

Når det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige, 

klassifiseres tapene som konstaterte tap. Konstaterte tap 

som er dekket ved tidligere foretatte spesifiserte tapsavsetninger 

føres mot avsetningene. Konstaterte tap uten 

dekning i tapsavsetningene, samt over- eller underdekning 

i forhold til tidligere tapsavsetninger resultatføres. 

OVERTATTE EIENDELER 

Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, 

overtar banken i en del tilfeller eiendeler som har vært 

stillet som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse 

verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. 

Overtatte eiendeler som skal realiseres klassifiseres som 

omløpsmidler. Eventuelle tap/gevinster ved avhendelse 

eller revurdering av verdi på slike eiendeler føres som 

tap/reduksjon i tap på utlån. 

LEASING 

Leasingporteføljen er regnskapsmessig klassifisert som 

leiefinansieringsavtaler under hovedposten utlån til og 

fordringer på kunder. Leasinginntekter er ført som leiefinansieringsinntekter 

under renteinntekter og kostnader 

som rentekostnader. 

VARIGE DRIFTSMIDLER 

Varige driftsmidler er i regnskapet oppført til anskaffelseskost 

tillagt tidligere oppskrivninger, fratrukket nedskrivninger 

og ordinære akkumulerte avskrivninger. 

Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og 

avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes 

økonomiske levetid. Er den virkelige verdi av et varig 

driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi og 

verdiforringelsen ikke kan forventes å være av forbigående 

karakter, foretas nedskrivning til virkelig verdi.


Nedskrivningen reverseres når grunnlaget for nedskrivningen 

ikke lenger er tilstede. 

UTSTEDTE OBLIGASJONER OG ANDRE INNLÅN 

Utstedte obligasjoner er oppført i balansen til pålydende 

verdi med tillegg av overkurs og fradrag av underkurs. 

Overkurs inntektsføres og underkurs kostnadsføres planmessig 

som en justering av de løpende rentekostnader 

fram til obligasjonens forfall, eventuelt fram til første 

rentereguleringstidspunkt. Kapitalrabatt ved opptak av 

andre langsiktige lån er behandlet på tilsvarende måte. 

Direkte kostnader ved opptak av obligasjonslån og andre 

innlån kostnadsføres planmessig som en justering av de 

løpende rentekostnader fram til obligasjonens eller lånets 

forfall. 

ANSVARLIGE LÅN/FONDSOBLIGASJONER 

Ansvarlige lån har lavere prioritet enn obligasjonslån og 

dermed høyere pris. Tidsbegrenset ansvarlig lån kan telle 

med 50 prosent av kjernekapitalen i kapitaldekningen, 

mens evigvarende ansvarlige lån kan telle med inntil 100 

prosent av kjernekapitalen. 

SpareBank 1 SR-Bank utstedte i april 2003 et fondsobligasjonslån 

på USD 75 mill. En fondsobligasjon er et såkalt 

”hybrid” som ligger mellom egenkapital og ansvarlige lån 

bl a med hensyn til prioritet. En fondsobligasjon er et 

rentepapir, men bankene har ikke plikt til å betale ut renter 

i en periode hvor det ikke betales utbytte, og investor har 

heller ikke senere krav på renter som ikke er blitt utbetalt, 

dvs rentene akkumuleres ikke. Fondsobligasjoner kan 

maksimum utgjøre 15 prosent av samlet kjernekapital. 

Utstedelse av fondsobligasjoner påvirker ikke bokført 

egenkapital. Kostnader i forbindelse med låneopptaket blir 

periodisert over lånets løpetid. 

PENSJONSFORPLIKTELSER 

Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter 

lineær opptjening basert på forutsetninger om diskonteringsrente, 

fremtidig regulering av lønn, pensjoner og 

ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler 

samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, 

frivillig avgang osv. I balansen presenteres netto pensjonsmidler 

innenfor den kollektive ordningen som anleggsmidler, 

mens netto udekkede pensjonsforpliktelser 

klassifiseres som langsiktig gjeld. I beløpet for udekkede 

pensjonsforpliktelser inngår også arbeidsgiveravgift som 

vil påløpe etter gjeldende satser. Netto pensjonskostnad 

klassifiseres i sin helhet under lønnskostnader i resultatregnskapet 

og omfatter periodens pensjonsopptjening og 

rentekostnad på forpliktelsen fratrukket estimert 

avkastning på pensjonsmidlene. Den økonomiske 

konsekvens av endringer i pensjonsplaner periodiseres 

over gjenværende opptjeningstid. Andre endringer eller 

avvik vurderes samlet mot størrelsen av høyeste verdi av 

de samlede pensjonsforpliktelser og samlede pensjonsmidler. 

Dersom samlede endringer og estimatavvik ved 

begynnelsen av regnskapsåret utgjør mer enn 10 prosent 

av dette grunnlaget, blir det overskytende periodisert i 

resultatregnskapet over gjennomsnittlig gjenværende 

opptjeningstid. 

SKATT 

Årets skattekostnad i resultatregnskapet består av betalbar 

skatt på årets inntekt justert med for mye/for lite avsatt 

tidligere år samt endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes 

på bakgrunn av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige 

og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. 

Ved beregningen benyttes nominell skattesats. Positive og 

negative forskjeller vurderes mot hverandre og vises netto 

i balansen. Utsatt skattefordel oppstår dersom en har 

midlertidige forskjeller som gir opphav til skattemessige 

fradrag i fremtiden. 

GJELD 

Gjeld er bokført til opptakskurs. Renter blir løpende utgiftsført 

i resultatregnskapet. 

VIRKSOMHETSOMRÅDER 

SpareBank 1 SR-Bank vurderer virksomheten i banken som 

et samlet virksomhetsområde.


Noter 

til regnskapet 


2002 2003 2004 NOTE 1 RENTEINNTEKTER OG -KOSTNADER 2004 2003 2002 

79 40 37 Renter av fordringer på kredittinstitusjoner 22 30 73 

3 360 2 753 1 971 Renter av utlån til kunder 2 047 2 851 3 469 

154 128 73 Renter av sertifikater og obligasjoner 74 128 154 

3 593 2 921 2 081 Renteinntekter 2 143 3 009 3 696 

365 194 184 Renter på gjeld til kredittinstitusjoner 185 193 347 

1 441 961 423 Renter på innskudd fra kunder 436 1 003 1 514 

673 617 323 Renter på utstedte verdipapirer 323 617 673 

73 59 69 Renter på ansvarlig lånekapital 70 61 76 

36 40 0 Avgift til Bankenes sikringsfond 0 40 36 

2 588 1 871 999 Rentekostnader 1 014 1 914 2 646 

I juni 2004 ble det vedtatt å slå sammen Sparebankenes Sikringsfond og Forretningsbankenes Sikringsfond. Som følge av 

sammenslåingen vil sparebankene få fullt fritak for sikringsfondsavgiften i en periode på tre år fra og med 2004. 

2002 2003 2004 NOTE 2 NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER 2004 2003 2002 

33 14 14 Inntekter av aksjer 14 14 33 

-168 -7 25 Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper 25 -7 -168 

20 7 38 Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper 0 0 0 

-115 14 77 Utbytte 39 7 -135 

29 25 23 Interbankprovisjoner 23 25 29 

21 21 20 Garantiprovisjoner 18 21 21 

171 178 189 Betalingsformidling/betalingsterminaler 189 178 171 

47 48 56 Verdipapiromsetning og forvaltning 77 60 56 

58 68 83 Forsikringsprodukter 83 68 58 

19 20 15 Andre provisjoner og gebyrer 15 17 17 

345 360 386 Provisjonsinntekter 405 369 352 

20 18 17 Interbankprovisjoner 17 18 20 

46 41 42 Betalingsformidling 42 41 46 

8 8 6 Andre provisjoner 5 7 7 

74 67 65 Provisjonskostnader 64 66 73 

-25 22 6 Netto gevinst/tap på sertifikater og obligasjoner 6 22 -25 

-118 86 61 Netto gevinst/tap på aksjer og grunnfondsbevis 61 86 -118 

28 55 64 Netto gevinst/tap på valuta og finansielle derivater 64 55 28 

-115 163 131 Netto gevinst/tap 131 163 -115 

6 5 6 Driftsinntekter faste eiendommer 6 4 5 

2 3 3 Andre driftsinntekter 4 3 2 

0 0 0 Eiendomsomsetning 180 152 127 

8 8 9 Andre driftsinntekter 190 159 134 

49 478 538 Netto andre driftsinntekter 701 632 163



2002 2003 2004 NOTE 3 LØNN OG GENERELLE ADM. KOSTNADER 2004 2003 2002 

262 293 316 Lønn 393 358 320 

34 46 46 Pensjoner 52 51 38 

37 38 40 Sosiale kostnader 53 47 46 

23 23 25 Øvrige personalkostnader 29 27 27 

356 400 427 Personalkostnader 527 483 431 

111 123 119 IT kostnader 124 127 114 

33 27 32 Markedsføring 44 37 41 

36 38 33 Porto/telefon 35 40 38 

21 19 20 Reiser/møter/rekvisita 24 23 25 

14 15 12 Øvrige administrasjonskostnader 15 17 17 

215 222 216 Generelle administrasjonskostnader 242 244 235 

571 622 643 Lønn og generelle administrasjonskostnader 769 727 666 

Bemanning 

700 708 686 Antall årsverk 31.12. 813 829 818 

763 767 756 Antall ansatte 31.12. 891 894 891 

771 760 752 Gjennomsnittlig antall ansatte 886 888 892 

(honorar i hele tusen kroner) 

Honorarer til styret 1 178 

Honorarer til kontrollkomité 347 

Honorarer til representantskapet 445 

Godtgjørelse til administrerende direktør var 2 321 tusen kroner. Administrerende direktør kan ved fylte 62 år gå av med en pensjon 

tilsvarende 70 prosent av lønnen på fratredelsestidspunktet. Det er ikke avtalefestet bonusordning, opsjonsordning eller vederlag ved 

opphør av ansettelsesforholdet for daglig leder, styrets formann, de enkelte styremedlemmene eller hver enkelt ledende ansatt. 

Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer 

Administrerende direktør 

Lånesaldo i tusen kroner 

4 113 

Styrets formann 0 

Kontrollkomiteens formann 0 

Representantskapets formann 

Styremedlemmer med lån i banken 

0 

Kristian Eidesvik 10 639 

Gunn Jane Håland 2 278 

John Peter Hernes 178 

Magne Vathne 636 

Torstein Plener 

Ledende ansatte 

1 434 

Viseadministrerende direktør 2 461 

Direktør Økonomi og Risikostyring 2 700 

Direktør Forretningsstøtte 2 225 

Direktør Bedriftsmarked 1 399 

Direktør Personmarked 2 580 

Personalsjef 2 200 

Kontrollkomité 1 713 

Representantskapet 30 122 

Ingen sikkerhetsstillelse er gitt. Vilkårene på lånene avviker ikke fra generelle vilkår for ansatte.



2002 2003 2004 NOTE 4 ANDRE DRIFTSKOSTNADER 2004 2003 2002 

20 21 21 Driftskostnader faste eiendommer 22 22 21 

15 16 17 Eksterne honorarer 20 18 17 

34 46 45 Øvrige driftskostnader 93 92 73 

69 83 83 Andre driftskostnader 135 132 111 

Bankens kostnadsførte honorar til revisor utgjør 1 410 926 kr (1 815 297 kr for konsernet). Av dette utgjør 547 745 kr ordinære 

revisjonstjenester (782 130 kr for konsernet), mens 863 181 kr gjelder andre revisjonsrelaterte tjenester (1 033 167 kr for konsernet). 

I tillegg er det kostnadsført 46 531 kr for andre tjenester (51 367 kr for konsernet). Alle beløp er inklusiv merverdiavgift. Revisors 

honorar er splittet i "revisjon" og "andre tjenester" i tråd med Den Norske Revisorforenings anbefaling. 

2002 2003 2004 NOTE 5 TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER 2004 2003 2002 

334 210 89 Periodens endring i spesifiserte tapsavsetninger 92 220 341 

19 0 0 Periodens endring i uspesifiserte tapsavsetninger -3 0 19 

Konstaterte tap på engasjement som det 

2 18 5 tidligere ikke er avsatt for 12 41 3 

-20 -10 -18 Inngang på tidligere konstaterte tap -20 -11 -22 

335 218 76 Tap på utlån og garantier 81 250 341 


233 294 180 tidligere år er avsatt spesifisert tapsavsetning for 186 300 234 


2 18 5 tidligere år ikke er avsatt for 12 41 3 

235 312 185 Sum konstaterte tap 198 341 237 

NOTE 6 TAP/GEVINST FINANSIELLE 

2002 2003 2004 ANLEGGSMIDLER 2004 2003 2002 

17 4 3 Nedskrivninger verdipapirer 3 4 17 

-2 -19 -9 Reversering av tidligere nedskrivning verdipapirer -9 -19 -2 

1 1 6 Netto tap/gevinst verdipapirer 6 1 1 

16 -14 0 Tap/gevinst finansielle anleggsmidler 0 -14 16



2002 2003 2004 NOTE 7 SKATTER 2004 2003 2002 

Skattegrunnlag 

9 564 769 Resultat før skattekostnad 788 569 18 

129 -20 -116 Permanente forskjeller -77 -12 151 

-1 -58 -8 Konsernbidrag 0 0 0 

126 -228 6 Endring i midlertidige forskjeller -20 -277 152 

263 258 651 Årets skattegrunnlag 691 280 321 

74 72 182 Årets inntektsskatt (betalbar skatt) 193 78 90 

Skattekostnad 

74 72 182 Inntektsskatt 193 78 90 

0 16 2 Skatteeffekt av konsernbidrag 0 0 0 

3 4 4 Formuesskatt 4 4 3 

-35 64 -2 Endring utsatt skatt 5 78 -43 

1 0 0 For mye/lite avsatt skatt tidligere år 0 0 1 

43 156 186 Sum skattekostnad 202 160 51 

Midlertidige forskjeller 

-70 -65 -63 Anleggsmidler -120 -153 -203 

31 29 28 Oppskrivning 28 29 31 

65 127 136 Fordring pensjonsmidler 140 133 67 

-190 0 -1 Verdipapirer 0 0 -190 

-138 -149 -154 Pensjonsforpliktelser -162 -156 -143 

-18 -35 -48 Andre negative forskjeller -57 -41 -27 

-320 -93 -102 Netto midlertidige forskjeller -171 -188 -465 

-90 -26 -28 Utsatt skatt/(skattefordel) -48 -53 -130 

Forklaring til hvorfor årets skattekostnad 

ikke utgjør 28% av resultat før skatt 

3 157 215 28% skatt av resultat før skatt 220 161 11 

36 -5 -33 28% av permanente forskjeller * -22 -5 36 

1 0 0 For mye/lite avsatt skatt tidligere år 0 0 1 

3 4 4 Formuesskatt 4 4 3 

43 156 186 Beregnet skattekostnad 202 160 51 

* inkluderer skattefritt utbytte, ikke fradragsberettigede kostnader, netto skattefri gevinst ved realisasjon av aksjer etter 26. mars 2004, 

risk på solgte verdipapirer før 26. mars samt fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttede selskaper (resultatandel trekkes ut ettersom 

den allerede er skattelagt hos det enkelte selskap). 

Urealisert gevinst/tap på aksjer og mottatt utbytte er behandlet som permanent forskjell i henhold til fritaksmodellen. Av den grunn er 

endring i midlertidige forskjeller delvis hensyntatt i permanente forskjeller. 

Risk-regulering 

Risk-reguleringsbeløpet 01.01.2004 for bankens grunnfondsbevis er blitt fastsatt til kr 12,93. 01.01.2005 er risk-reguleringsbeløpet 

beregnet til kr 15,14 pr grunnfondsbevis. 

2002 2003 2004 NOTE 8 FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER 2004 2003 2002 

52 149 60 Fordringer uten avtalt løpetid/oppsigelsesfrist 67 149 52 

281 519 1 550 Fordringer med avtalt løpetid/oppsigelsesfrist 0 0 92 

333 668 1 610 Fordringer på kredittinstitusjoner 67 149 144



2002 2003 2004 NOTE 9 BRUTTO UTLÅN TIL KUNDER 2004 2003 2002 

2 427 2 906 4 485 Kasse/drifts- og brukskreditt 4 485 2 906 2 427 

1 127 948 1 448 Byggelån 1 499 962 1 127 

40 524 43 525 46 856 Nedbetalingslån 47 000 43 672 40 694 

0 0 0 Leiefinansieringsavtaler 1 449 1 334 1 197 

44 078 47 379 52 789 Brutto utlån til kunder 54 433 48 874 45 445 

Herav ansvarlig lånekapital 

60 60 60 Ansvarlig kapital i kredittinstitusjoner 0 0 0 

43 43 43 Ansvarlig kapital i øvrige finansinstitusjoner 43 43 43 

33 33 0 Øvrig ansvarlig kapital 0 33 33 

136 136 103 Ansvarlig lånekapital bokført under utlån 43 76 76 

Utlån til ansatte 

625 702 726 Lån til ansatte 888 839 736 

16 18 9 Rentesubsidiering av lån til ansatte 11 21 19 

Det er ikke gitt spesielle vilkår på disse lånene utover ordinære funksjonærvilkår. 

2002 2003 2004 NOTE 10 TAPSAVSETNINGER 2004 2003 2002 

Spesifiserte tapsavsetninger: 

282 383 299 Spesifiserte tapsavsetninger 01.01. 316 396 290 

-233 -294 -180 - Konstaterte tap i perioden der det tidligere -186 -300 -234 

er foretatt tapsavsetninger 

334 210 89 +/- Periodens spesifiserte tapsavsetninger 92 220 340 

383 299 208 Spesifiserte tapsavsetninger 31.12. 222 316 396 

Uspesifiserte tapsavsetninger: 

341 360 360 Uspesifiserte tapsavsetninger 01.01. 375 375 356 

19 0 0 +/-Periodens endring i uspesifiserte tapsavsetninger -3 0 19 

360 360 360 Uspesifiserte tapsavsetninger 31.12. 372 375 375



NOTE 11 MISLIGHOLDTE, TAPSUTSATTE 

2000 2001 2002 2003 2004 ENGASJEMENTER OG NULLFORRENTEDE LÅN 2004 2003 2002 2001 2000 

Misligholdte engasjementer 

Personmarked: 

147 164 166 163 93 Brutto misligholdte engasjementer 93 163 167 166 157 

59 71 72 78 49 Spesifiserte tapsavsetninger 49 78 72 72 59 

88 93 94 85 44 Netto misligholdte personmarkedsengasjementer 44 85 95 94 98 

40 % 43 % 43 % 48 % 53 % Avsetningsgrad personmarked 53 % 48 % 43 % 43 % 38 % 

Bedriftsmarked: 



79 75 92 176 77 Netto misligholdte bedriftsmarkedsengasjementer 80 203 108 82 90 

44 % 43 % 28 % 23 % 22 % Avsetningsgrad bedriftsmarked 27 % 23 % 28 % 42 % 45 % 

Totalt: 



167 168 186 261 121 Netto misligholdte engasjementer 124 288 203 176 188 

42 % 43 % 37 % 33 % 37 % Avsetningsgrad utlån 39 % 32 % 36 % 43 % 41 % 

Herav brutto nullstilte lån: 

76 97 104 124 80 Personmarked 80 124 105 99 84 

67 35 31 120 49 Bedriftsmarked 56 142 38 40 88 

143 132 135 244 129 Sum 136 266 143 139 172 

Tapsavsatte ikke misligholdte engasjementer 

Personmarked: 

71 99 119 157 139 Tapsavsatte ikke misligholdte engasjementer 139 157 119 99 72 


37 62 73 109 95 Netto tapsavsatte personmarkedsengasjementer 95 109 73 62 37 

48 % 37 % 39 % 31 % 32 % Avsetningsgrad personmarked 32 % 31 % 39 % 37 % 49 % 

Bedriftsmarked: 



277 189 348 122 145 Netto tapsavsatte bedriftsmarkedsengasjementer 148 132 395 200 281 

30 % 38 % 40 % 50 % 39 % Avsetningsgrad bedriftsmarked 40 % 50 % 38 % 38 % 30 % 

Total: 



314 251 421 231 240 Netto tapsavsatte engasjementer 243 241 468 262 318 

32 % 38 % 40 % 42 % 36 % Avsetningsgrad utlån 37 % 42 % 38 % 38 % 33 % 

Samlet engasjement for en kunde regnes som misligholdt og tas med i konsernets oversikter over misligholdte engasjementer når 

forfalte avdrag eller renter ikke er betalt 90 dager etter forfall, eller rammekreditter er overtrukket i 90 dager eller mer. Tapsvurderinger 

foretas på engasjementer som er misligholdt i mer enn 60 dager.


NOTE 12 RISIKOKLASSIFISERING AV UTLÅNSMASSEN 

Bankens risikoklassifiseringssystemer er utviklet for å styre bankens utlånsportefølje i tråd med bankens kredittstrategi, kredittpolitikk 

og bevilgningsreglement og setter sammen med kredittbehandlingsrutinene klare krav til prosesser for kredittbehandling og risikovurderinger. 

Kredittstrategien er utledet fra bankens hovedstrategi og strategier for egenkapital, funding og vekst. 

BEDRIFTSMARKED 

Klassifiseringssystemet for bedriftsmarkedskunder er basert på en ratingmodell som beregner sannsynlighet for forventet mislighold 

over 3 år basert på historiske dataserier for finansielle nøkkeltall (inntjeningsevne og tæringsevne) samt kriterier for ledelse/adferd og 

bedriftens alder. Alle kriteriene er objektive og er basert på offentlig tilgjengelig regnskaps- og kredittinformasjon og informasjon fra 

egne registre. Korrigering av regnskapsdata og dermed korrigert klassifisering foretas etter egendefinerte standard korrigeringsregler. 

For nærmere bestemte grupper etter størrelse og risiko foretas grundig analyse av fremtidig utvikling som grunnlag for korrigert 

klassifisering. Den korrigerte klassifiseringen legges til grunn for videre behandling ihht. kredittstrategi, kredittpolitikk og 

bevilgningsreglement. Nedklassifisering foretas ut fra korrigeringsreglene for regnskap og dersom regnskapet utvikler seg negativt 

gjennom året. For høyrisikoengasjementer er det skjerpet oppfølgingsrutine med kvartalsvis gjennomgang. 

Det benyttes 11 risikoklasser (A - K) som gir uttrykk for ulike intervaller av sannsynlighet for fremtidig mislighold. Grenseverdiene for 

intervallene er valgt skjønnsmessig ut fra forutsetning om en tilnærmet normalfordeling av porteføljen. Sikkerhetsverdiene er inndelt i 

5 klasser (1 - 5) etter obligatoriske objektive vurderingsregler for maksimalverdier for hvert sikkerhetsobjekt. 

Risikomatrisen 

Risikomatrisen er inndelt i 5 risikogrupper - hhv. Laveste, Lav, Middels, Høy og Høyeste risiko. Engasjement omfatter alle typer kapitaltjenester 

som ytes kunden gjennom lån, kreditter, garantier inklusiv remburser, påløpte ikke betalte renter og provisjoner og terminforretninger 

med valuta- og renteinstrumenter. 

Risikomatrise 31.12. 2004: 

2003 2004 2003 2004 

Risikogruppe % % 

Laveste og lav risiko 11 050 11 829 52,5 53,1 

Middels risiko 7 733 8 728 36,7 39,2 

Høy og høyeste risiko 2 273 1 722 10,8 7,7 

Sum 21 056 22 279 100,0 100,0 

Banken har en restriktiv praksis knyttet til innvilgning av nye høyrisikoengasjementer. Sammen med andre tiltak blant annet gjennom 

vektlegging av risikojustert avkastning mv., har dette i 2004 medvirket til en risikoprofil med lavere andel høyrisiko. 

Samlet engasjement har hatt en volumvekst på 5,8 prosent i 2004. 

Prissetting 

Banken tilstreber å prise engasjementene ut fra risikoeksponeringen slik at engasjementer med høyest risiko får høyest pris. 

Prismodellen baseres på bankens avkastningskrav på risikojustert kapitalbinding. 

Fordeling på risikogruppene: 

Klasse 

A 

B 

C 

D 

E 

F 

G 

H 

I 

J 

K 

Totalt 

Sikkerhet> 

0-1 % 

1-2 % 

2-3 % 

3-4 % 

4-5 % 

5-7 % 

7-9 % 

9-16 % 

16-25 % 

25-50 % 

50-100 % 

1 

>100 % 

42 

1 419 

2 065 

1 050 

325 

1 039 

101 

1 042 

23 

63 

56 

7 225 

2 

75-100 % 

20 

680 

870 

516 

335 

702 

144 

612 

4 

24 

57 

3 964 

3 

50-75 % 

0 

448 

347 

134 

130 

2 131 

48 

199 

7 

71 

83 

3 598 

4 

25-50 % 

1 

312 

676 

421 

216 

438 

110 

197 

29 

25 

63 

2 488 

5 

0-25 % 

2 084 

175 

814 

128 

1 069 

99 

142 

315 

62 

6 

110 

5 004 

Totalt 

2 147 

3 034 

4 772 

2 249 

2 075 

4 409 

545 

2 365 

125 

189 

369 

22 279 

2003 2004 2003 2004 2003 2004 2003 2004 

Lån Lån Kreditter Kreditter Garantier Garantier Totalt Totalt 

Laveste og lav risiko 6 965 7 315 3 523 3 606 562 908 11 050 11 829 

Middels risiko 3 787 4 717 2 696 2 882 1 250 1 129 7 733 8 728 

Høy og høyeste risiko 1 387 904 821 689 65 129 2 273 1 722 

Sum 12 139 12 936 7 040 7 177 1 877 2 166 21 056 22 279

Forts. NOTE 12 


Spesifikasjon på bransjer 

Bedriftsmarkedsengasjementene er fordelt på 19 bransjer. Det er egne markedsutvalg for de fleste bransjene for oppfølging av 

markedsmessig og strukturell utvikling mv. Bransjeutvalgene er også organ for erfaringsutvikling innen SpareBank 1 samarbeidet. 

Fordeling av bedriftsmarkedsengasjement på bransjer: 

2003 2004 2003 2004 2003 2004 2003 2004 

Lån Lån Kreditter Kreditter Garantier Garantier Total Total 

Jordbruk 1 391 1 506 558 518 5 5 1 954 2 029 

Fiske 223 158 13 30 12 0 248 188 

Fiskeoppdrett 220 207 259 310 20 66 499 583 

Utvinning olje/gass 642 365 87 182 49 43 778 590 

Produksjon av næringsmidler 96 172 407 166 77 12 580 350 

Grafisk virksomhet 614 539 26 93 9 23 649 655 

Industri 454 471 293 259 130 113 877 843 

Verft 49 74 300 340 290 198 639 612 

Kraft og vannforsyning 71 99 378 204 148 182 597 485 

Bygg og anlegg 452 482 606 712 433 496 1 491 1 690 

Varehandel 952 977 407 392 104 112 1 463 1 481 

Hotell og restaurant 217 176 28 30 6 15 251 221 

Sjøfart 1 595 1 658 46 80 2 1 1 643 1 739 

Transport 133 115 70 61 162 191 365 367 

Eiendomsdrift 3 632 4 526 715 1 587 225 360 4 572 6 473 

Forretn.tj.yting 673 707 415 358 143 258 1 231 1 323 

Sosial og privat tj.yting 462 555 309 145 12 12 783 712 

Finans 170 90 163 4 50 50 383 144 

Offentlig sektor 93 59 1 960 1 706 0 29 2 053 1 794 

Sum 12 139 12 936 7 040 7 177 1 877 2 166 21 056 22 279 

Fordeling av mislighold, tapsutsatte engasjement og tapsavsetninger på bransjer: 

2003 2004 2003 2004 2003 2004 

Mislighold Mislighold Tapsutsatte Tapsutsatte Tapsavsetn. Tapsavsetn. 

Jordbruk 3 4 4 16 2 3 

Fiske 64 23 2 27 3 13 

Fiskeoppdrett 13 0 16 2 4 1 

Utvinning olje/gass 0 0 0 0 0 0 

Produksjon av næringsmidler 0 0 0 10 0 5 

Grafisk virksomhet 0 0 1 0 1 0 

Industri 6 7 27 56 13 20 

Verft 0 0 0 0 0 0 

Kraft og vannforsyning 0 0 2 2 1 1 

Bygg og anlegg 2 14 13 1 4 1 

Varehandel 4 4 8 4 8 4 

Hotell og restaurant 2 2 24 16 13 9 

Sjøfart 54 9 36 0 50 5 

Transport 0 0 14 7 11 5 

Eiendomsdrift 54 12 14 30 16 7 

Forretn.tj.yting 25 23 75 63 43 38 

Sosial og privat tj.yting 2 1 6 4 4 3 

Finans 0 0 0 0 0 0 

Offentlig sektor 0 0 0 0 0 0 

Sum 229 99 242 238 173 115



Fordeling av bedriftsmarkedskunder på geografiske områder: 

2003 2004 

Rogaland/Agder/Hordaland 18 143 18 240 

Øvrige 2 913 4 039 

Totalt 21 056 22 279 

PERSONMARKED 

Klassifiseringssystemet for personmarkedet har vært basert på kundens økonomiske evne til betjening av nye lån i forhold til standard 

SIFO norm for levekostnader for ulike familiestørrelser. Systemet er i 2004 videreutviklet til en ratingmodell. Ratingmodellen beregner 

sannsynligheten for forventet mislighold over 3 år basert på finansielle nøkkeltall (inntjeningsevne og tæringsevne) samt ikke finansielle 

kriterier for adferd og kundens alder. Alle kriteriene er objektive og er basert på økonomisk informasjon fra offentlig instans, på offentlig 

kredittinformasjon og på informasjon fra egne registre. 

Det benyttes 11 risikoklasser (A – K) som gir uttrykk for ulike intervaller av sannsynligheten for forventet mislighold. Grenseverdiene for 

intervallene er valgt skjønnsmessig ut fra forutsetning om en tilnærmet normalfordeling av porteføljen. Sikkerhetsverdiene er inndelt i 5 

klasser (1 - 5) etter obligatoriske objektive vurderingsregler for maksimalverdier for hvert sikkerhetsobjekt. 

Risikomatrisen er basert på det gamle klassifiseringssystemet med 5 risikoklasser (A – E). Risikomatrise basert på den nye 

ratingmodellen vil foreligge i løpet av 1. kvartal 2005. 

Risikomatrise: 

Betjeningsevne i forhold til SIFO-normen. 

Sikkerhet 

1-innenfor 60 % 



4-over 90 % 

5-blanko 

Totalt 

A 

10 882 

6 590 

2 503 

2 995 

815 

23 785 

Fordeling på risikogruppene: 

B 

1 602 

2 417 

1 444 

1 945 

506 

7 914 

C 

1 086 

717 

365 

812 

304 

3 284 

D 

317 

665 

282 

534 

298 

2 096 

2003 2004 2003 2004 

Risikogruppe % % 

Lav risiko 28 090 32 086 84,3 86,1 

Middels risiko 3 112 3 144 9,3 8,4 

Høy risiko 2 143 2 027 6,4 5,5 

Sum 33 345 37 257 100,0 100,0 

Fordeling av personmarkedskunder på geografiske områder: 

2003 2004 

Rogaland/Agder/Hordaland 31 509 35 180 

Øvrige 1 836 2 077 

Totalt 33 345 37 257 

E 

53 

46 

22 

36 

21 

178 

Totalt 

13 940 

10 435 

4 616 

6 322 

1 944 

37 257 

Prissetting 

Prissettingen differensieres ut fra posisjonen i matrisen der det både legges vekt på økonomisk evne og sikkerhet og forøvrig i forhold 

til lønnsomhetsmålene for personmarkedet. 

TAPSRISIKOEN I PORTEFØLJEN 

Forventede årlige tap 

For bedriftsmarkedet måles forventet tap ut fra sannsynlighet for mislighold på kundene, anslått eksponering på et fremtidig tidspunkt 

og størrelsen på anslått tap (tapsgrad).



Forventet gjennomsnittlig tap (pr år) er 31.12.2004 beregnet til 0,34 prosent av totalt utlånsvolum for bedriftsmarkedet. Forventet tap 

fordeler seg som følgende på de ulike risikogruppene: 

Laveste risiko: 0,04 % 

Lav risiko: 0,08 % 

Middels risiko: 0,42 % 

Høy risiko: 1,11 % 

Høyeste risiko: 4,36 % 

Gjennomsnittlig: 0,34 % 

Tapsrisikoen for personmarkedet er vesentlig lavere enn for bedriftsmarkedet. Forventet gjennomsnittlig tap (pr år) er 31.12.2004 

beregnet til 0,05 prosent av totalt utlånsvolum for personmarkedet. 

NOTE 13 TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER I 2004 FORDELT PÅ NÆRING 

Utlån og Brutto Inngått på Netto Taps- 

SpareBank 1 SR-Bank konsern garantier tap tap tap prosent 

Jordbruk/skogbruk 1 940 2 0 2 0,10 % 

Fiske/fiskeoppdrett 477 60 13 47 9,85 % 

Bergverksdrift/utvinning 520 2 0 2 0,38 % 

Industri 1 992 49 4 45 2,26 % 

Kraft og vannforsyning/bygg og anlegg 1 747 2 6 -4 -0,23 % 

Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 1 524 12 7 5 0,33 % 

Utenriks sjøfart, rørtransport, øvrig transport 2 241 9 18 -9 -0,40 % 

Eiendomsdrift 5 832 1 4 -3 -0,05 % 

Tjenesteytende virksomhet 2 060 4 6 -2 -0,10 % 

Offentlig forvaltning og finansielle tjenester 1 070 0 0 0 0,00 % 

Overført fra uspesifisert tapsavsetning 3 -3 

Sum næring 19 403 141 61 80 0,41 % 

Personkunder 37 308 32 31 1 0,00 % 

Sum 56 711 173 92 81 0,14 % 


2002 2003 2004 NOTE 14 SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER 2004 2003 2002 

211 278 175 Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige 175 278 211 

2 057 2 097 2 692 Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre 2 692 2 097 2 057 

2 268 2 375 2 867 Sertifikater og obligasjoner 2 867 2 375 2 268 

2 268 2 375 2 867 Handelsportefølje 2 867 2 375 2 268 

2 294 2 378 2 868 Anskaffelseskost 2 868 2 378 2 294 

75 % 70 % 60 % Andel børsnotert 60 % 70 % 75 % 

2 268 2 375 2 785 NOK 2 785 2 375 2 268 

7,0 % 5,1 % 2,5 % Gjennomsnittlig effektiv rente 2,5 % 5,1 % 7,0 % 

211 278 175 Offentlig forvaltning 175 278 211 

1 304 1 260 1 689 Finansielle foretak 1 689 1 260 1 304 

753 837 1 003 Ikke finansielle foretak 1 003 837 753 

2 268 2 375 2 867 Sertifikater og obligasjoner 2 867 2 375 2 268



2002 2003 2004 NOTE 15 AKSJER OG EIERINTERESSER 2004 2003 2002 

598 260 294 Kortsiktig plassering i aksjer og grunnfondsbevis 294 261 599 

79 100 53 Langsiktig plassering i aksjer og grunnfondsbevis 53 103 80 

261 253 311 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 314 253 261 

131 131 130 Eierinteresser i kredittinstitusjoner 0 0 0 

25 25 25 Eierinteresser i andre konsernselskaper 0 0 0 

1 094 769 813 Aksjer og eierinteresser 661 617 940 

Plasseringer i aksjer, andeler og grunnfondsbevis 

Selskapets Eierandel Antall Anskaff- Bokført verdi/ 

(Beløp i 1000 kroner) aksjekapital i prosent aksjer elseskost markedsverdi 

Kortsiktig plasseringer i aksjer, andeler og grunnfondsbevis: 

Børsnoterte selskaper 

Storebrand 1 390 909 0,1 283 115 10 804 16 491 

Kongsberg Gruppen 150 000 0,5 152 924 14 634 15 139 

Veidekke 71 522 0,4 109 771 8 041 10 977 

Prosafe 340 636 0,3 105 791 15 081 17 561 

Telenor 10 498 182 0,0 179 245 9 237 9 948 

DOF 153 536 0,9 707 644 6 178 14 294 

Kverneland 124 006 1,0 128 254 11 025 10 228 

Norsk Hydro 4 830 366 0,0 22 461 9 564 10 725 

Statoil 5 473 964 0,0 80 668 7 389 7 623 

Norske Skogindustrier 1 331 371 0,1 135 602 17 367 17 967 

Lerøy Seafood Group 34 441 1,2 416 598 11 640 15 081 

Vmetro 11 491 1,6 376 802 11 113 10 626 

Orkla 1 326 889 0,0 60 000 10 182 11 970 

Sparebanken Nord-Norge 659 702 1,1 70 848 8 548 19 483 

Sparebanken Midt-Norge 768 508 0,9 70 947 6 916 19 298 

Sparebanken Øst 363 680 0,2 7 240 1 737 1 872 

Sparebanken Pluss 125 000 0,6 7 210 1 290 1 622 

Helgeland Sparebank 125 000 0,6 30 863 1 735 2 021 

Aksjer sikret i opsjoner 

Aker Yards 412 043 0,9 194 500 19 026 19 026 

Norsk Hydro 4 830 366 0,0 30 000 14 760 14 760 

Statoil 5 473 964 0,0 100 000 9 800 9 800 

Lerøy Seafood Group 34 441 0,1 25 000 953 953 

Øvrige aksjer sikret i opsjoner 21 031 21 031 

Sum aksjer sikret i opsjoner 65 570 65 570 

Øvrige børsnoterte selskaper 10 049 10 339 

Sum børsnoterte selskaper 238 100 288 835 

Ikke børsnoterte selskaper 23 749 5 507 

Sum kortsiktige plasseringer i aksjer, andeler og grunnfondsbevis 261 849 294 342



Langsiktige plasseringer i aksjer, andeler og grunnfondsbevis: 

Selskapets Eierandel Antall Anskaff- Bokført verdi/ 

Børsnoterte selskaper aksjekapital i prosent aksjer elseskost markedsverdi 

Kverneland 124 006 0,8 98 600 7 863 

Sum børsnoterte selskaper 7 863 

Ikke børsnoterte selskaper 

Romsdals Fellesbank 156 788 0,6 35 300 4 989 

Bankenes Betalingssental 165 000 4,3 283 830 4 940 

NOS 15 983 1,4 223 950 616 

Energivekst (38 % av kommitert kapital) 2 605 7,2 188 769 18 877 

Energy Ventures (36 % avkommitert kapital) 114 142 1,6 10 1 819 

Marin Vekst 10 920 2,3 25 000 2 500 

Viking Fotball 8 216 7,3 600 000 5 000 

Stiftelsen Tou Brug 4 000 50,0 2 000 000 2 000 

Øvrige 3 947 

Sum ikke børsnoterte selskaper 44 688 

Sum SpareBank 1 SR-Bank langsiktige plasseringer i aksjer, andeler og grunnfondsbevis 52 551 

EiendomsMegler Sunnhordland 200 50,0 100 100 561 

Solheimsveien 3 100 49,0 49 49 49 

Sum SpareBank 1 SR-Bank konsern langsiktige plasseringer i aksjer, andeler og grunnfondsbevis 53 161 

Beholdningsendring langsiktig plassering i aksjer, andeler og grunnfondsbevis for SpareBank 1 SR-Bank 

Bokført verdi 01.01.2004 100 085 

Tilgang/avgang -53 366 

Tilbakeføring av tidligere nedskrivning 5 832 


Eierinteresser i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper Bokført verdi 

Admi-Senteret 0 

SpareBank 1 Utvikling 7 000 

SpareBank 1 Gruppen 304 100 

Sum SpareBank 1 SR-Bank eierinteresser i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper 311 100 

SpareBank 1 Bilplan 2 878 

Sum SpareBank 1 SR-Bank konsern eierinteresser i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper 313 978 

Aksjer i datterselskaper Selskapets Eierandel Antall Pålydende Bokført 

SpareBank 1 SR-Bank aksjekapital i prosent aksjer verdi verdi 

SpareBank 1 SR-Finans 67 000 100,0 134 000 67 000 130 305 

Sum eierinteresser i kredittinstitusjoner 67 000 130 305 

EiendomsMegler 1 Rogaland 1 500 100,0 150 1 500 12 736 

Bjergsted Boliger 100 100,0 100 100 8 086 

SR-Forvaltning 6 000 66,7 4 000 4 000 4 136 

Sum eierinteresser i andre konsernselskaper 5 600 24 958 

Stemmeandel og eierandel er lik for alle selskaper. 

Datterselskap, tilknyttede og felleskontrollerte selskaper 

Anskaffelses- Forretnings- Eierandel 

Firma tidspunkt kontor i prosent 

SpareBank 1 SR-Finans 1987 Stavanger 100,00 

EiendomsMegler 1 Rogaland 1990 Stavanger 100,00 

Bjergsted Boliger 1990 Stavanger 100,00 

SpareBank 1 Gruppen 1996 Oslo 15,46 

Admi-senteret 1984 Jørpeland 50,00 

EiendomsMegler Sunnhordland 2000 Stord 50,00 

SR-Forvaltning 2001 Stavanger 66,67 

SpareBank 1 Bilplan 2003 Trondheim 26,70 

SpareBank 1 Utvikling 2004 Oslo 20,00 

Investeringen i alle selskap vurderes etter egenkapitalmetoden.



Investeringer i datterselskap SR- Eiendoms- Bjergsted SR- 

Eiendoms- 

Megler 

Merverdianalyse Finans Megler 1 Boliger Forvaltning Sunnhordland 

Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet 53 400 8 000 50 4 000 100 

Goodwill 40 000 0 0 18 0 

Anskaffelseskost 93 400 8 000 50 4 018 100 

Beregning av balanseført verdi 31.12.2004 

Inngående balanse 01.01.2004 130 913 12 736 8 165 4 136 411 

Årets resultat 14 921 17 077 118 6 313 300 

Overført til selskapet (konsernbidrag) 5 219 0 508 0 0 

Overført fra selskapet (utbytte) -20 140 -17 077 -705 -6 313 -150 

Korrigert egenkapital -608 0 0 0 0 

Utgående balanse 31.12.2004 130 305 12 736 8 086 4 136 561 

Investeringer i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper 

SpareBank 1 Admi- SpareBank 1 SpareBank 1 

Merverdianalyse Gruppen Senteret Bilplan Utvikling 

Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet 145 900 1 000 816 7 000 

Goodwill 0 0 1 182 0 

Anskaffelseskost 145 900 1 000 1 998 7 000 

Beregning av balanseført verdi 31.12.2004 

Inngående balanse 01.01.2004 253 308 0 1 998 0 

Årets resultatandel 22 744 0 72 0 

Korrigert resultat fra 2003 2 635 0 0 0 

Korrigering mot egenkapital -1 658 0 -607 0 

Økt/nye aksjeandeler 27 361 0 1 499 7 000 

Avskrivning goodwill -290 0 -84 0 

Utgående balanse 31.12.2004 304 100 0 2 878 7 000 

SpareBank 1 Gruppen 

SpareBank 1 Gruppen AS eies av SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 Midt-Norge, SpareBank 1 SR-Bank, og Samarbeidende 

Sparebanker AS med 15,46 prosent hver, Sparebanken Vest med 8,67 prosent, FöreningsSparbanken AB (publ) med 19,5 prosent og av 

Landsorganisasjonen i Norge og forbund tilsluttet LO med 10 prosent. Eierandelen i SpareBank 1 Gruppen AS er å anse som deltakelse 

i felleskontrollert virksomhet, og er ført etter egenkapitalmetoden. 

Selskapets Eierandel Andel av 

aksjekapital stemme- 

Selskapsnavn mill kr rettigheter 

SpareBank 1 Gruppen AS 1 562,4 15,46 % 15,46 % 

Den felles kontrollerte virksomhet består av morselskapet SpareBank 1 Gruppen AS, SpareBank 1 Livsforsikring AS, SpareBank 1 

Skadeforsikring AS, SpareBank 1 Fondsforsikring AS, Bank 1 Oslo AS, ODIN Forvaltning AS og SpareBank 1 Medlemskort AS. I tillegg 

eier SpareBank 1 Gruppen AS 33,33 prosent av meglerforetaket First Securities ASA og 20 prosent av SpareBank 1 Utvikling DA. 

Datterselskapene har sin virksomhet innenfor bank-, forsikring- og fondsforvaltningsvirksomhet. Alle transaksjoner mellom banken og 

datterselskapene i SpareBank 1 Gruppen er inngått på forretningsmessige vilkår. Interne godtgjørelser mellom banken og SpareBank 1 

Gruppen AS som ikke er er relatert til salg og porteføljerådgivning er basert på selvkostprinsippet. 

2004 2003 

Resultat 100 % 15,46 % 100 % 14,08 % 

Resultat etter skatt 285,0 108,7 

Goodwill- og merverdiavskrivninger -132,0 -133,7 

Øvrige elimineringer -4,0 -9,6 

Minoritetsandel -0,1 -0,4 

Årsoverskudd/-underskudd 148,9 25,1 -35,0 -4,9

NOTE 16 VARIGE DRIFTSMIDLER 


SpareBank 1 SR-Bank Maskiner, Bankbygg 

inventar og og annen 

transportmidler fast eiendom Sum 

Anskaffelseskost 01.01.2004 416 354 770 

Tilgang i året 41 0 41 

Avgang til anskaffelseskost 1 8 9 

Samlede av- og nedskrivninger 31.12.2004 352 153 505 

Bokført verdi 31.12.2004 104 193 297 

Årets ordinære av- og nedskrivninger 38 6 44 

Herav avskrevet på oppskrevne verdier 0 1 1 

Årets gevinst ved avhendelse 0 2 2 

Prosentsats for ordinære avskrivninger 14 - 33 % 2 % 

Av samlet bokført verdi på bankbygg er 183 millioner kroner til bruk i bankvirksomheten. 

Sparebank 1 SR-Bank konsern Maskiner, Bankbygg 

inventar og og annen 

transportmidler fast eiendom Sum 

Anskaffelseskost 01.01.2004 450 356 806 

Tilgang i året 45 0 45 

Avgang til anskaffelseskost 1 8 9 

Samlede av- og nedskrivninger 31.12.2004 380 153 533 

Bokført verdi 31.12.2004 114 195 309 

Årets ordinære av- og nedskrivninger 43 6 49 

Herav avskrevet på oppskrevne verdier 0 1 1 

Årets gevinst ved avhendelse 0 2 2 

Prosentsats for ordinære avskrivninger 14 - 33 % 2 % 

Fast eiendom av vesentlig betydning for konsernet: 

Total Utleiedel 

Geografisk beliggenhet Type kvm kvm 

Stavanger Bjergsted Bankbygg 8 954 704 

Sola sentrum Bankbygg 3 783 1 947 

Haugesund sentrum Bankbygg 3 536 803 

Stavanger sentrum Bankbygg 3 085 930 

Aksdalsenteret Tysvær Bankbygg 2 288 1 157 

Egersund Bankbygg 2 069 132 

Randaberg sentrum Bankbygg 1 903 928 

Immaterielle eiendeler SpareBank 1 SpareBank 1 

SR-Bank SR-Bank konsern 

Anskaffelseskost goodwill 01.01.2004 32 45 

Samlede av- og nedskrivninger 31.12.2004 29 41 


Utsatt skattefordel 28 48 

Sum 31 52 

Årets ordinære avskrivninger på goodwill 5 8 

Goodwill postens enkeltelementer avskrives lineært over 5 år.



2002 2003 2004 NOTE 17 ANDRE EIENDELER 2004 2003 2002 

15 15 15 Ansvarlig kapital SR-Bank pensjonskasse 15 15 15 

12 49 44 Ikke mottatt utbytte fra datterselskaper 0 0 0 

34 5 53 Øvrige eiendeler 144 33 80 

61 69 112 Andre eiendeler 159 48 95 

Overtatte eiendeler 

1 0 0 Overtatte aksjer 0 0 1 

0 0 0 Overtatte eiendommer 0 32 1 

1 0 0 Overtatte eiendeler 0 32 2 

NOTE 18 FORSKUDDSBETALINGER OG OPPTJENTE 

2002 2003 2004 INNTEKTER 2004 2003 2002 

Opptjente ikke innbetalte inntekter og 

235 155 142 forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 146 157 235 

65 127 136 Netto pensjonsmidler 140 132 66 

0 18 16 Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 16 18 0 

300 300 294 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 302 307 301 

2002 2003 2004 NOTE 19 GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER 2004 2003 2002 

189 50 119 Gjeld uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 61 34 83 

4 877 4 878 2 630 Gjeld med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 2 629 4 878 4 876 

5 066 4 928 2 749 Gjeld til kredittinstitusjoner 2 690 4 912 4 959 

2,7 % 1,3 % 1,1 % Gjennomsnittlig rente 1,1 % 1,3 % 2,7 % 

Gjelden fordelt på vesentlige valutaer 

3 220 2 359 0 USD 0 2 359 3 220 

451 2 317 2 165 EURO 2 165 2 317 451 

Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk rentekostnad i året i prosent av gjennomsnittlig gjeld til kredittinstitusjoner. 

2002 2003 2004 NOTE 20 INNSKUDD FRA KUNDER 2004 2003 2002 

20 713 20 682 23 306 Innskudd fra og gjeld til kunder 22 990 21 404 21 634 

uten avtalt løpetid 

6 003 6 866 10 076 Innskudd fra og gjeld til kunder 10 072 6 862 6 000 

med avtalt løpetid 

26 716 27 548 33 382 Innskudd fra kunder 33 062 28 266 27 634 


Innskudd fra kunder er hovedsakelig i norske kroner. Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk rentekostnad i året i 

prosent av gjennomsnittlig innskudd fra kunder.



NOTE 21 OBLIGASJONSGJELD OG ANDRE 

2002 2003 2004 LANGSIKTIGE LÅNEOPPTAK 2004 2003 2002 

Forfallstidspunkt 

2 050 0 0 2003 0 0 2 050 

1 907 3 596 0 2004 0 3 596 1 907 

2 340 3 785 3 737 2005 3 737 3 785 2 340 

297 526 1 388 2006 1 388 526 297 

214 1 967 6 108 2007 6 108 1 967 214 

0 1 169 1 664 2008 1 664 1 169 0 

0 600 1 265 2009 1 265 600 0 

0 0 500 2010 500 0 0 

560 560 605 2011 605 560 560 

0 0 305 2014 305 0 0 

0 2 1 Overkurs 1 2 0 

-46 -790 -456 Beholdning av egne obligasjoner -456 -790 -46 

-6 -3 -6 Aktiverte kostnader ved obligasjonslån -6 -3 -6 

7 316 11 412 15 111 Obligasjonsgjeld og andre langsiktige låneopptak 15 111 11 412 7 316 


Gjelden fordelt på vesentlige valutaer 

4 098 5 800 7 709 NOK 7 709 5 800 4 098 

3 218 3 898 6 703 EURO 6 703 3 898 3 218 

Overkurs ved låneopptak inntektsføres over lånets løpetid. Alle lån løper uten avdrag. Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av 

faktisk rentekostnad i året inkludert eventuelle rente og valutaswapper i prosent av gjennomsnittlig obligasjonsbeholdning. 

NOTE 22 AVSETNING TIL FORPLIKTELSER OG 

2002 2003 2004 KOSTNADER 2004 2003 2002 

138 149 153 Udekkede pensjonsforpliktelser 162 156 143 

1 1 1 Andre avsetninger til forpliktelser og kostnader 1 1 1 

139 150 154 Avsetning til forpliktelser og kostnader 163 157 144 

NOTE 23 PENSJONSORDNINGER 

SpareBank 1 SR-Bank konsernet har kollektive tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. Pensjonsordningene for SpareBank 1 

SR-Bank, SR-Forvaltning ASA og for EiendomsMegler 1 Rogaland AS er dekket av bankens pensjonskasse mens SpareBank 1 SR-Finans 

AS har sin ordning dekket i Storebrand. 

SpareBank 1 SR-Bank, SR-Forvaltning ASA og EiendomsMegler 1 Rogaland AS har ensartede ordninger hvor hovedbetingelsene er 

30 års opptjening, 70 prosent pensjon i forhold til pensjonsgrunnlaget 1. januar det året man fyller 67 år samt uføre-, ektefelle- og 

barnepensjon. Alle pensjonsytelser samordnes med forventede ytelser fra folketrygden. Dersom det vedtas endringer i folketrygden 

som medfører reduserte ytelser, vil ikke slike reduksjoner bli kompensert fra pensjonsordningene. 31. desember 2004 hadde 

pensjonsordningene 929 aktive medlemmer (SR-Bank 820) og 220 pensjonister (218 i SR-Bank). 

Pensjonsordningen i SpareBank 1 SR-Finans har samme opptjeningstid, men en noe lavere dekning enn ordningene som er dekket i 

pensjonskassen. Totalt omfatter ordningen i SpareBank 1 SR-Finans 22 aktive medlemmer og 9 pensjonister. 

I tillegg til pensjonsforpliktelsene som dekkes gjennom forsikringsordningene, har konsernet udekkede pensjonsforpliktelser som ikke 

kan dekkes av midlene i de kollektive ordningene. Forpliktelsene gjelder personer som ikke er innmeldt i forsikringsordningene, 

tilleggspensjoner utover 12G, ordinære førtidspensjoner og førtidspensjoner etter AFP ordningen (Avtalefestet førtidspensjon).



Ved verdsettelse av pensjonsmidlene og ved måling av påløpte forpliktelser benyttes estimerte verdier. Disse estimatene korrigeres 

hvert år i samsvar med faktisk verdi av pensjonsmidlene i pensjonskassen, oppgaver over pensjonsmidlenes flytteverdi fra 

forsikringsselskapet, og aktuarmessig beregning av forpliktelsenes størrelse. Ved beregningen av de fremtidige pensjoner er følgende 

forutsetninger lagt til grunn: 

31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002 

Diskonteringssats 5,70 % 6,00 % 6,75 % 

Forventet avkastning av midlene 6,70 % 7,00 % 7,50 % 

Lønnsregulering 3,00 % 3,50 % 3,50 % 

G-regulering/inflasjon 3,00 % 2,50 % 2,50 % 

Pensjonsregulering 3,00 % 2,50 % 2,50 % 

Beregningene er basert på standardiserte forutsetninger om døds- og uføreutviklingen samt andre demografiske faktorer utarbeidet av 

Norges Forsikringsforbund. Det er videre forutsatt en fratredelseshyppighet på 2 prosent fram til fylte 45 år og 0 prosent for 

aldersgruppen 45 år og eldre. For beregning av AFP forpliktelsen har man lagt til grunn at 30 prosent av alle som har rett til ordningen 

vil benytte den ved 62 år og at de resterende 70 prosent vil benytte ordningen ved fylte 64 år. 

Årets pensjonskostnad fremkommer slik: 


2002 2003 2004 2004 2003 2002 

20 23 25 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 29 27 23 

32 35 36 Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 38 37 34 

-23 -25 -30 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -31 -27 -25 

0 0 0 Resultatført virkning av planendringer 1 1 1 

Resultatført virkning av estimatendringer og avvik 

3 6 8 mellom faktisk og forventet avkastning 8 6 3 

0 4 3 Nye førtidspensjonister 3 4 0 

2 3 4 Kostnadsført arbeidsgiveravgift 4 3 2 

34 46 46 Pensjonskostnad 52 51 38 

Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser i kollektive ordninger: 

-357 -468 -527 Estimerte påløpte forpliktelser inkludert avgift -564 -500 -380 

351 397 467 Estimert verdi av pensjonsmidlene 495 422 372 

-6 -71 -60 Estimert netto pensjonsmidler -69 -78 -8 

Ikke resultatført virkning av estimatendringer og 

64 184 181 avvik mellom forventet og faktisk avkastning 182 196 69 

0 0 0 Ikke resultatført virkning av planendring 12 0 0 

6 14 15 Arbeidsgiveravgift 15 14 6 

64 127 136 Balanseført netto pensjonsmidler 140 132 67 

Pensjonsforpliktelser i udekkede ordninger: 

-164 -173 -148 Estimerte påløpte forpliktelser inkludert avgift -157 -184 -173 

Ikke resultatført virkning av estimatendringer og 

22 21 -8 avvik mellom forventet og faktisk avkastning -9 24 25 

4 3 3 Ikke resultatført virkning av planendring 4 4 5 

-138 -149 -153 Balanseført netto pensjonsforpliktelser -162 -156 -143 

inkludert arbeidsgiveravgift 

Pensjonsmidlene forvaltes etter retningslinjer fastsatt av styret i pensjonskassen. Midlene består i det vesentligste av 

ihendehaverobligasjoner og aksjer/aksjefond.



2002 2003 2004 NOTE 24 ANSVARLIG LÅNEKAPITAL 2004 2003 2002 

Forfallstidspunkt/rentesats 

Tidsbegrenset: 

0 0 0 2012 - 3 mnd Nibor + margin 40 40 40 

619 557 0 2009 - USD 83,7 mill 3 mnd Libor + margin 0 557 619 

300 300 300 2010 - 3 mnd Nibor + margin 300 300 300 

8 1 0 Overkurs 0 1 8 

0 0 536 2014 EURO 65 mill 3 mnd Libor + margin 536 0 0 

0 0 -4 Aktiverte kostnader -4 0 0 

927 858 832 Sum tidsbegrenset 872 898 967 

Evigvarende: 

521 501 454 USD 75 mill 3 mnd Libor + margin 454 501 521 

-28 -23 -18 Aktiverte kostnader -18 -23 -28 

493 478 436 Sum evigvarende 436 478 493 

Fondsobligasjon: 

0 501 454 USD 75 mill 3 mnd Libor + margin 454 501 0 

0 -2 -2 Aktiverte kostnader ved fondsoblgasjon -2 -2 0 

0 499 452 Sum fondsobligasjon 452 499 0 

1 420 1 835 1 720 Ansvarlig lånekapital 1 760 1 875 1 460 

Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjon i utenlandsk valuta (USD 150 millioner og EURO 65 millioner pr 31.12.2004) inngår i bankens 

totale valutaposisjon, slik at det ikke er valutarisiko knyttet til lånene, se note 27. Ansvarlig lån på 300 millioner kroner med forfall i 

2010 kan innløses i 2005. Ansvarlig lån på 40 millioner kroner i konsernet med forfall i 2012 kan innløses i 2007. Av total ansvarlig 

lånekapital teller alt som tilleggskapital pr 31.12.2004. Overkurs/underkurs ved låneopptak kostnadsføres over lånets løpetid. 

Fondsobligasjoner kan maksimum utgjøre 15 prosent av samlet kjernekapital. Eventuelt overskytende teller som evigvarende ansvarlig 

lånekapital. 

NOTE 25 GRUNNFONDSBEVISKAPITAL, EIERSTRUKTUR OG EGENKAPITALBEVEGELSE 

Grunnfondsbeviskapital 

Sparebank 1 SR-Banks grunnfondsbeviskapital utgjør 904 583 400 kr fordelt på 9 045 834 grunnfondsbevis, hvert pålydende 100 kr. 

I mars 2004 ble det gjennomført en fondsemisjon som medførte at det ble overført 150,8 mill kr fra utjevningsfondet og utstedt 

1 507 640 nye grunnfondsbevis (fribevis) med emisjonskurs og pålydende pr bevis på kr 100. Fem gamle bevis ga rett til ett nytt 

grunnfondsbevis. Grunnfondsbeviskapitalen er tatt opp på følgende måte/tidspunkt: 

År Forandring Endring i Total Antall 

grunnfonds- grunnfonds- grunnfondsbeviskapital 

beviskapital bevis 

1994 Offentlig emisjon 744,0 744,0 7 440 000 

2000 Ansatt emisjon 5,0 749,0 7 489 686 

2001 Ansatt emisjon 4,8 753,8 7 538 194 

2004 Fondsemisjon 150,8 904,6 9 045 834 

Grunnfondsbeviseiernes andel av resultat: 

Resultat pr grunnfondsbevis beregnes ved å dividere resultatet som tilfaller eierne av grunnfondsbevisene med antall utestående 

grunnfondsbevis 31.12. Grunnfondsbeviseiernes andel av resultatet tilsvarer grunnfondsbeviskapitalens, utjevningsfondets og 

overkursfondets andel av bankens totale egenkapital minus fond for vurderingsforskjeller.



Grunnfonds- Fond for Sparebevis- 

Overkurs- vurderings- bankens Utjevnings- Sum 

SpareBank 1 SR-Bank/SR-Bank konsern kapital fond forskjeller fond Gavefond fond egenkapital 

Egenkapital pr 31.12.2003 750 18 0 1 132 37 872 2 809 

Overføringer 151 -1 -28 -151 -29 

Omsetning egne grunnfond 1) 4 2 5 11 

Årets resultat 390 60 132 582 

Utbytte -208 -208 

Balanse 31.12.2004 SR-Bank 905 20 0 1 313 69 858 3 165 

Minoritetsinteresser 2 

Balanse 31.12.2004 SR-Bank konsern 3 167 

1) Omsetning av egne grunnfond i 2004: 

(tall i hele tusen) 

Beholdning pr 31.12.2003 3 866 

Endring i beholdning 2004 -3 809 

Beholdning pr 31.12.2004 57 

De 20 største grunnfondsbeviseierne 31.12.2004 

Eier Grunnfondsbevis Prosentandel 

Swedbank 890 340 9,80 % 

Folketrygdfondet 450 920 5,00 % 

Institusjonen Fritt Ord 168 480 1,90 % 

Brown Brothers Harriman & Co. 120 000 1,30 % 

Tveteraas Finans AS 119 990 1,30 % 

Clipper AS 100 440 1,10 % 

Audley AS 90 000 1,00 % 

Investors Bank & Trust Comp. 79 489 0,90 % 

Otto B. Morcken 78 000 0,90 % 

Solvang Shipping AS 72 000 0,80 % 

T.S. Eiendom AS 72 000 0,80 % 

J.P Morgan Chase bank 65 880 0,70 % 

Westco AS 61 748 0,70 % 

Ringerike Sparebank 60 840 0,70 % 

Forsand kommune 59 182 0,70 % 

Sentralinvest AS 53 400 0,60 % 

Haugaland Kraft AS 52 901 0,60 % 

Arne B. Corneliussen Invest AS 48 000 0,50 % 

Artel Invest AS 48 000 0,50 % 

Stavanger Aftenblad ASA 41 664 0,50 % 

Sum 20 største 2 733 274 30,30 % 

Øvrige eiere 6 312 560 69,7 % 

Utstedte grunnfondsbevis 9 045 834 100,0 % 

Totalt antall grunnfondsbeviseiere 31.12.2004 er 8 080, dette er en økning på 1 015 fra årskiftet. Andel grunnfondsbevis hjemmehørende 

i Rogaland er 47,2 prosent, og utenlandsandelen er 14,4 prosent. Viser forøvrig til oversikt over grunnfondsbeviseiere i styret og 

representantskapet.



2002 2003 2004 NOTE 26 GARANTIANSVAR/PANTSTILLELSER 2004 2003 2002 

1 450 878 1 058 Betalingsgarantier 1 058 878 1 450 

629 735 868 Kontraktsgarantier 868 735 629 

33 13 1 Lånegarantier 1 13 33 

26 27 28 Garanti for skatter 28 27 26 

140 264 255 Andre garantier 255 264 140 

12 68 68 Garanti overfor Bankenes sikringsfond 68 68 12 

2 290 1 985 2 278 Sum 2 278 1 985 2 290 

Banken har ikke pantstillelser av vesentlig verdi. 

2002 2003 2004 NOTE 27 VALUTAPOSISJON OG VALUTA RENTEAVTALER 2004 2003 2002 

Netto posisjon i utenlandsk valuta: 

5 175 5 994 5 496 Eiendeler i utenlandsk valuta 5 496 5 994 5 175 

5 314 8 321 7 945 Terminkjøp i utenlandsk valuta 7 945 8 321 5 314 

9 636 12 368 11 494 Gjeld i utenlandsk valuta 11 494 12 368 9 636 

1 156 1 859 1 954 Terminsalg i utenlandsk valuta 1 954 1 859 1 156 

Valutarisiko: 

Valutarisiko kan defineres som den risiko banken har for å pådra seg tap som følge av endringer i valutakurser. Banken har en policy 

med begrenset valutarisiko på egne bøker. Styret har fastsatt rammer for hvor stor valutaposisjon banken kan ha, både i den enkelte 

valuta og totalt. Bankens rammer er konservative og godt innenfor rammene satt av Norges Bank. Videre har banken kun anledning til 

å ta valutarisiko i de valutaene som Norges Bank har daglig kursfastsettelse på. Valutarisikoen sett i forhold til bankens størrelse har 

vært lav gjennom hele 2004. Ved årslutt var den aggregerte valutaposisjonen i norske kroner 56 millioner. De største posisjonene var i 

EUR med NOK 48 millioner, CHF med NOK 40 millioner og USD med NOK 10 millioner, det var kun små posisjoner i andre valutaer. 

Alle valutaposter er omregnet etter markedskurs 31.12.2004. 

Rente, valuta og aksjerelaterte avtaler utenfor balansen (Finansielle derivater) 

Nominelt Nominelt Markedsverdi 

31.12.2004 Gj. snitt 2004 31.12.2004 

Handelsportefølje: 

Renter 8 008 6 130 18 

Valuta 

Sikringsportefølje: 

1 389 1 885 ( 8) 

Renter 10 486 9 927 33 

Valuta 11 077 11 443 (44) 

Aksjeswapper 

Nominelt beløp er lik kontraktens hovedstol. 

1 363 1 501 (71) 

Rente, valuta og aksjerelaterte avtaler utenfor balansen (Finansielle derivater) 

Handel med finansielle derivater gjøres i all hovedsak for å redusere rente og valutarisiko på balansen. Styret har satt opp klare rammer, 

både for valuta- og rentederivater, på hvor stor risiko som kan ligge i handelsporteføljen. Sett i forhold til bankens størrelse anses 

rammene for handel med derivater som konservative, og markedsrisikoen som følge av handel med disse produktene er således liten. 

Aksjerelaterte avtaler slik som aksjeopsjoner, aksjeswapper etc. brukes i all hovedsak til sikring av garantiprodukter solgt til kunder. 

Derivater gjøres i hovedsak med solide norske og internasjonale banker som motpart. Kredittrisikoen anses derfor som liten. 

Forretninger med kunder inngår i bankens løpende kredittevaluering av enkeltengasjementer. Alle instrumentene som er benyttet 

gjennom året er gjenstand for daglig omsetning i likvide markeder. Disse er beskrevet nedenfor: 

Renteavtaler omfatter i hovedsak: 

Rentebytteavtaler (renteswapper) er avtaler om å bytte rentebetingelser på nominelle beløp med kunder eller banker. FRA-kontrakter er 

avtaler som fastsetter en rentesats på et nominelt beløp for en fremtidig periode. Renteopsjoner er avtaler som gir kjøper rett til å kreve 

differansen mellom renten i pengemarkedet og den avtalte rente utbetalt fra selger. Differansen beregnes på basis av en avtalt 

hovedstol.



Valuta avtaler omfatter i hovedsak: 

Valutaterminforretninger er avtaler om kjøp eller salg av et bestemt valutabeløp på et fremtidig tidspunkt til en avtalt vekslingskurs mot 

en annen valuta. Valutabytteavtaler (valutaswapper) er avtaler med kunder eller banker om å bytte valutabeløp til en på forhånd avtalt 

kurs og forrente disse i en avtalt periode. 

Aksjeavtaler omfatter i hovedsak: 

Aksjeswapper sikrer kjøper en gitt avkastningsfaktor på bestemte aksjeindeks(er) og/eller fond mot betaling av en flytende/fast rente i 

en på forhånd avtalt periode. 

NOTE 28 BETINGEDE FORPLIKTELSER 

Konsernet er part i flere rettsaker med et samlet økonomisk omfang som ikke vurderes å ha vesentlig betydning, tatt i betraktning at 

banken har foretatt tapsavsetninger i de saker hvor det antas å være sannsynlighetsovervekt for at banken vil lide tap som følge av 

rettsakene. 

NOTE 29 FORDELING AV UTLÅN, GARANTIER OG INNSKUDD PÅ NÆRINGER OG GEOGRAFISKE OMRÅDER 

SpareBank 1 SR-Bank konsern Utlån Garantier Innskudd 

Jordbruk/skogbruk 1 933 7 663 

Fiske/fiskeoppdrett 411 66 68 

Bergverksdrift/utvinning 499 21 368 

Industri 1 665 327 1 037 

Kraft og vannforsyning/bygg og anlegg 1 068 679 1 106 

Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 1 403 121 1 141 

Utenriks sjøfart, rørtransport, øvrig transport 2 048 193 1 160 

Eiendomsdrift 5 457 375 1 539 

Tjenesteytende virksomhet 1 787 273 2 645 

Offentlig forvaltning og finansielle tjenester 898 172 6 548 

Sum næring 17 169 2 234 16 275 

Personkunder 37 264 44 16 787 

Sum 54 433 2 278 33 062 

SpareBank 1 SR-Bank konsern Utlån Garantier Innskudd 

Oslo og omegn 2 465 489 5 455 

Vest-Agder 2 765 157 1 114 

Rogaland 46 166 1 573 24 898 

Hordaland 1 767 59 1 072 

Øvrige Norge 1 044 0 180 

Utland 226 0 343 

Sum 54 433 2 278 33 062


NOTE 30 TRANSAKSJONER MED DATTERSELSKAPER 

Inntekter og utgifter: 2004 2003 2002 

Renteinntekter fra datterselskaper 17 12 9 

Rentekostnader til datterselskaper 2 5 23 

Provisjonsinntekter fra datterselskaper 3 3 2 

Provisjonskostnader til datterselskaper 1 2 1 

Andre inntekter fra datterselskaper 1 1 1 

Fordringer på datterselskaper: 

Driftskreditt 522 1 0 

Andre utlån 1 028 518 189 

Andre fordringer 44 50 12 

Samlede fordringer 1 594 569 201 

Gjeld til datterselskaper: 

Innskudd fra datterselskaper 379 155 258 

Annen gjeld 7 59 0 

Samlet gjeld 386 214 258 

Fordringer og gjeld til tilknyttede selskaper Ansvarlige 

Lån Innskudd Lån 

Admi-senteret AS 19 1 0 

SpareBank 1 Gruppen AS 65 0 43



2002 2003 2004 NOTE 31 KAPITALDEKNING 2004 2003 2002 

1 002 1 132 1 313 Sparebankens fond 1 313 1 132 1 002 

-46 -91 -98 - Pensjonsfond -101 -95 -48 

754 754 905 Innbetalt grunnfondsbeviskapital 905 754 754 

-7 -4 0 - Egne grunnfondsbevis 0 -4 -7 

16 37 69 Gavefond 69 37 16 

16 18 20 Overkursfond 20 18 16 

775 872 858 Utjevningsfond 858 872 775 

0 473 452 Fondsobligasjoner 452 467 0 

-104 -34 -31 Bokført goodwill og andre immaterielle eiendeler -52 -65 -151 

2 406 3 157 3 488 Kjernekapital 3 464 3 116 2 357 

521 504 436 Evigvarende ansvarlig kapital 436 510 521 

919 858 832 Tidsbegrenset ansvarlig kapital 872 898 959 

1 440 1 362 1 268 Tilleggskapital 1 308 1 408 1 480 

3 846 4 519 4 756 Brutto ansvarlig kapital 4 772 4 524 3 837 

0 0 0 Kapitaldekningsreserve ihht. §2a-9 -346 -296 -303 

-15 -262 -314 Ansvarlig kapital i andre fin.inst ihht. §7e -15 -15 -15 

-15 -262 -314 Fradrag i ansvarlig kapital -361 -311 -318 

3 831 4 257 4 442 Netto ansvarlig kapital 4 411 4 213 3 519 

30 396 31 764 34 864 Sum eiendeler (vektet) 35 716 32 632 31 296 

1 322 1 377 1 603 Sum poster utenom balansen (vektet) 1 555 1 330 1 322 

1 036 1 235 1 821 Valutarisiko og poster i handelsbalansen 1 821 1 235 1 036 

-15 -262 -314 Fradrag gjort ihht. §7e-f -15 -15 -15 

-743 -660 -569 Tapsavsetninger -595 -693 -771 

0 0 0 Kapitaldekningsreserve ihht. §2a-9 -346 -296 -303 

0 0 0 Fond for vurderingsforskjeller 0 0 0 

31 996 33 454 37 405 Totalt beregningsgrunnlag 38 136 34 193 32 565 

11,97 % 12,72 % 11,88 % Kapitaldekning 11,57 % 12,32 % 10,81 % 

Oppstillingen viser SpareBank 1 SR-Banks og SpareBank 1 SR-Bank konserns kapitaldekning. Kapitaldekningen skal være minst åtte 

prosent. Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital får redusert egenkapitalverdien med 20 prosent hvert år de siste 5 årene før forfall. I den 

grad banken har ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner, går denne direkte til fradrag i bankens egen ansvarlige kapital for den del 

som overstiger 2 prosent av mottakende finansinstitusjons ansvarlige kapital. Har banken ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner 

som utgjør mindre enn 2 prosent av den enkelte finansinstitusjons ansvarlige kapital, kommer summen av slik kapital til fradrag i 

bankens ansvarlige kapital for den del som overstiger 10 prosent av bankens ansvarlige kapital. Beregningsgrunnlaget vektes i henhold 

til risiko. Det er 5 risikoklasser, 0 prosent, 10 prosent, 20 prosent, 50 prosent og 100 prosent, der prosenten angir hvor stor del av en 

balansepost som skal medtas i beregningsgrunnlaget.


NOTE 32 RESTLØPETID OG RENTEBINDINGSTID SPAREBANK 1 SR-BANK 

Inntil 1 - 3 3 - 12 Uten 

Restløpetid 1 mnd. mndr. mndr. 1 - 5 år Over 5 år restløpetid Totalt 

Norske kroner: 

Kontanter og fordringer på sentralbanker 756 172 928 

Fordringer på kredittinstitusjoner 1 387 1 387 

Utlån til kunder 4 957 560 1 297 5 725 35 107 -568 47 078 

Sertifikater og obligasjoner 75 25 184 2 446 55 2 785 

Eiendeler uten restløpetid 1 513 1 513 

Utenlandsk valuta: 

Kontanter og fordringer på sentralbanker 14 14 

Fordringer på kredittinstitusjoner 223 223 

Utlån til kunder 160 9 403 4 571 5 143 

Sertifikater og obligasjoner 82 82 

Eiendeler uten restløpetid 34 34 

Sum eiendeler 7 558 594 1 481 8 656 39 733 1 165 59 187 


Restløpetid 1 mnd. mndr. mndr. 1 - 5 år Over 5 år restløpetid Totalt 


Gjeld til kredittinstitusjoner 535 535 

Innskudd fra kunder 27 392 3 047 1 791 810 10 33 050 

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 200 2 300 1 000 5 104 1 105 9 709 

Gjeld uten restløpetid 1 037 1 037 

Ansvarlig lånekapital 300 300 

Sum egenkapital 3 165 3 165 


Gjeld til kredittinstitusjoner 124 9 1 710 371 2 214 

Innskudd fra kunder 332 332 

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 32 1 817 5 248 305 7 402 

Ansvarlig lånekapital 1 420 1 420 

Gjeld uten restløpetid 23 23 

Sum gjeld og egenkapital 28 583 5 388 4 608 12 872 3 511 4 225 59 187 

Nettosum alle poster -21 025 -4 794 -3 127 -4 216 36 222 -3 060 


Rentebindingstid 1 mnd. mndr. mndr. 1 - 5 år Over 5 år restløpetid Totalt 


Kontanter og fordringer på sentralbanker 756 172 928 

Fordringer på kredittinstitusjoner 1 387 1 387 

Utlån til kunder 3 242 40 312 1 195 2 725 172 -568 47 078 

Sertifikater og obligasjoner 592 2 052 141 2 785 

Ikke rentebærende eiendeler 1 513 1 513 


Kontanter og fordringer på sentralbanker 14 14 

Fordringer på kredittinstitusjoner 223 223 

Utlån til kunder 377 2 066 2 700 5 143 

Sertifikater og obligasjoner 82 82 

Ikke rentebærende eiendeler 34 34 

Sum eiendeler 6 577 44 512 4 036 2 725 172 1 165 59 187




Rentebindingstid 1 mnd. mndr. mndr. 1 - 5 år Over 5 år restløpetid Totalt 


Gjeld til kredittinstitusjoner 535 535 

Innskudd fra kunder 28 284 3 053 1 609 104 33 050 

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1 431 3 589 507 3 077 1 105 9 709 

Ikke rentebærende gjeld 1 037 1 037 

Ansvarlig lånekapital 300 300 

Sum egenkapital 3 165 3 165 


Gjeld til kredittinstitusjoner 1 443 405 201 165 2 214 

Innskudd fra kunder 332 332 

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 2 606 4 203 267 227 99 7 402 

Ansvarlig lånekapital 454 966 1 420 

Ikke rentebærende gjeld 23 23 

Sum gjeld og egenkapital 35 085 12 516 2 584 3 408 1 369 4 225 59 187 

Netto renteeksponering på balansen -28 508 31 996 1 452 -683 -1 197 -3 060 

Ikke bokførte derivater som påvirker renteeksp. 287 -513 -1 833 865 1 194 0 

Netto renteeksp. inkl. ikke 

balanseførte finansielle derivater -28 221 31 483 -381 182 -3 -3 060 

I prosent av forvaltningskapital -48 % 53 % -1 % 0 % 0 % -5 % 

Kassekreditt er medtatt under intervall 0-1 mnd. Oppstillingen over restløpetid viser resterende løpetid på ulike balanseposter. 

Oppstillingen over rentebindingstid viser hvor lang tid banken er bundet til gjeldende rente på ulike balanseposter. Bankens renterisiko 

har gjennom hele året vært lav i forhold til bankens balanse. Ved årslutt var den totale rentefølsomheten slik at en renteendring på 

1 prosent ville gitt banken i overkant av 6 millioner kr i resultateffekt. Alle poster på balansen samt utenombalanseposter som 

renteswapper etc. er inkludert i denne beregningen. For handelsporteføljen som i hovedsak består av obligasjoner og sertifikater har 

porteføljen gjennom året hatt en lav durasjon. Ved årslutt hadde denne porteføljen en durasjon på 0,2 og en renteendring på 1 prosent 

ville hatt en resultateffekt på i underkant av 11 millioner kr.


NOTE 33 REGNSKAPSSAMMENDRAG FOR DATTERSELSKAPER 

Resultatregnskap - datterselskaper SR- Eiendoms Bjergsted SR- Sum datter- 

(Beløp i 1000 kroner) Finans Megler 1 Boliger Forvaltning selskaper 

Renteinntekter 78 057 2 152 84 833 81 126 

Rentekostnader 32 280 308 0 5 32 593 


Utbytte -11 398 7 0 394 

Provisjonsinntekter 29 0 0 22 112 22 141 

Provisjonskostnader -2 609 0 0 -100 -2 709 

Netto kursgevinst/tap -85 1 0 48 -36 

Andre driftsinntekter 2 388 179 685 110 0 182 183 

Netto andre driftsinntekter -288 180 084 117 22 060 201 973 

Sum driftsinntekter 45 489 181 928 201 22 888 250 506 

Lønn og generelle adm. kostnader 15 669 102 708 0 8 051 126 428 

Av- og nedskrivninger 1 397 5 791 19 452 7 659 

Andre driftskostnader 3 019 49 718 48 1 100 53 885 

Sum driftskostnader 20 085 158 217 67 9 603 187 972 

Driftsresultat før tap og nedskrivning 25 404 23 711 134 13 285 62 534 

Tap/gevinst finansielle anleggsmidler 55 0 -131 0 -76 

Tap på utlån og garantier 4 507 0 0 0 4 507 

Resultat av ordinær drift 20 842 23 711 265 13 285 58 103 

Balanse - datterselskaper 

Eiendeler 

Kontanter og fordringer på sentralbanker 0 6 0 0 6 

Fordringer på kredittinstitusjoner 58 541 306 389 5 567 15 297 385 794 

Brutto utlån til kunder 1 644 370 0 0 0 1 644 370 

Spesifiserte tapsavsetninger -13 859 0 0 0 -13 859 

Uspesifiserte tapsavsetninger -12 000 0 0 0 -12 000 

Netto utlån til kunder 1 618 511 0 0 0 1 618 511 

Overtatte eiendeler 0 0 0 0 0 

Verdipapirer 2 927 561 0 0 3 488 

Varige driftsmidler 19 137 10 372 2 395 845 32 749 

Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 95 092 5 275 139 6 309 106 815 

Sum eiendeler 1 794 208 322 603 8 101 22 451 2 147 363 

Gjeld og egenkapital 

Gjeld til kredittinstitusjoner 1 489 832 0 0 0 1 489 832 

Innskudd fra kunder 0 0 0 0 0 

Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 70 592 305 159 15 16 274 392 040 

Avsetning for forpliktelser og kostnader 3 479 4 708 0 0 8 187 

Ansvarlig lånekapital 100 000 0 0 0 100 000 

Sum egenkapital 130 305 12 736 8 086 6 177 157 304 

Sum gjeld og egenkapital 1 794 208 322 603 8 101 22 451 2 147 363


Revisjonsberetning for 2004 

Vi har revidert årsregnskapet for Sparebanken Rogaland 

for regnskapsåret 2004, som viser et overskudd på kr 583 

millioner for morselskapet og et overskudd på kr 586 

millioner for konsernet. Vi har også revidert opplysningene 

i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om 

fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. 

Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, 

kontantstrømoppstilling, noteopplysninger og konsernregnskap. 

Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av 

selskapets styre og administrerende direktør. Vår oppgave 

er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i 

henhold til revisorlovens krav. 

Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og 

norsk god revisjonsskikk. God revisjonsskikk krever at vi 

planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende 

sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig 

feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte 

deler av materialet som underbygger informasjonen i 

årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper 

og vesentlige regnskapsestimater, samt 

Kontrollkomitéen har utført sitt verv i henhold til 

Sparebankloven og instruks for komitéen. 

Bankens virksomhet i 2004 har vært i samsvar med 

Sparebankloven, bankens vedtekter og andre bestemmelser 

som banken har plikt til å rette seg etter. 

Forus, 3. mars 2005 

PricewaterhouseCoopers AS 

Torbjørn Larsen 

Statsautorisert revisor 

vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. 

I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter 

revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning 

og regnskaps- og intern kontroll-systemer. Vi 

mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår 

uttalelse. 

Vi mener at 

• årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter 

og gir et uttrykk for selskapets og konsernets økonomiske 

stilling 31. desember 2004 og for resultatet og 

kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse 

med norsk god regnskapsskikk 

• ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og 

oversiktlig registrering og dokumentasjon av 

regnskapsopplysninger i samsvar med norsk lov og 

god regnskapsskikk 

• opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, 

forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til 

anvendelse av overskuddet er konsistente med 

årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. 

Kontrollkomitéens melding for 2004 

Odd Rune Torstrup (leder) Odd Broshaug 

Det fremlagte årsoppgjør er avgitt i samsvar med 

Sparebanklovens og Kredittilsynets bestemmelser. 

Representantskapet kan fastsette resultatregnskapet og 

balansen som bankens regnskap for 2004. 

Stavanger, 4. mars 2005 

Svein Hodnefjell Berit Skjæveland 

Kåre Hansen


Grunnfondsbevis 

GRUNNFONDSKAPITAL 

SpareBank 1 SR-Bank hadde ved utgangen av 2004 en 

grunnfondskapital på 905 mill kr fordelt på 9 045 260 

utestående grunnfondsbevis hver pålydende 100 kr. Antall 

utstedte bevis er 9 045 834. For øvrig består grunnfondsbeviseiernes 

kapital av utjevningsfondet på 858 mill kr og 

overkursfondet på 20 mill kr. 

I mars 2004 ble det gjennomført en fondsemisjon som 

medførte at det ble overført 150,8 mill kr fra utjevningsfondet 

og utstedt 1 507 640 nye grunnfondsbevis (fribevis) 

med emisjonskurs og pålydende pr bevis på kr 100. Fem 

gamle bevis ga rett til ett nytt grunnfondsbevis. 

Representantskapet i SpareBank 1 SR-Bank har besluttet å 

gjennomføre en splitting av grunnfondsbevisets pålydende 

i to, og at det gjennomføres en fondsemisjon. Vedtaket 

innebærer at grunnfondsbevisene splittes i to og antall 

grunnfondsbevis vil da utgjøre 18 091 668 pålydende 50 kr. 

Deretter gjennomføres en fondsemisjon ved at det 

overføres 226 145 850 kr fra utjevningsfondet til 

grunnfondskapitalen. Fire gamle grunnfondsbevis gir rett 

til et nytt grunnfondsbevis. Det utstedes 4 522 917 nye 

grunnfondsbevis (fribevis). Antall grunnfondsbevis vil 

etter splitt og fondsemisjon utgjøre 22 614 585. De nye 

grunnfondsbevisene gir rett til utbytte fra og med 

regnskapsåret 2005. 

UTBYTTEPOLITIKK 

Sparebanken Rogaland har som økonomisk mål for sin 

virksomhet å oppnå resultater som gir god og stabil 

avkastning på bankens samlede egenkapital og derigjennom 

skape verdier for grunnfondsbeviseierne i form av konkurransedyktig 

utbytte og verdistigning på grunnfondsbevisene. 

Bankens årsoverskudd vil bli fordelt mellom 

grunnfondsbeviseierne og sparebankens fond i samsvar 

med deres andel av bankens egenkapital. I den forholdsmessige 

fordelingen mellom kontantutbytte og utjevningsfond 

vil variasjoner kunne framkomme når hensynet til 

bankens egenkapitalutvikling må vektlegges. 

Resultat pr grunnfondsbevis for 2004 ble 37,6 kr. Basert 

på bankens utbyttepolitikk og øvrige vurderinger foreslår 

styret å utbetale et utbytte på 23 kr pr grunnfondsbevis 

for 2004. 

INVESTORPOLITIKK 

Banken legger betydelig vekt på at korrekt, relevant og 

tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater 

skal skape tillit overfor investormarkedet. Informasjon til 

markedet formidles gjennom kvartalsvise investor- 

presentasjoner, hjemmesider på internett, pressemeldinger 

og regnskapsrapporter. Det avholdes også regelmessig 

presentasjoner overfor internasjonale samarbeidspartnere, 

långivere og investorer, hovedsakelig i London. 

INFORMASJONSADRESSER 

SpareBank 1 SR-Bank er også tilgjengelig via internett med 

informasjon som vil dekke investorer, presse samt meglerbransjen: 

• SpareBank 1 SR-Banks hjemmeside på internett: 

www.sr-bank.no 

• Andre linker til finansinformasjon: www.huginonline.no 

FINANSKALENDER FOR 2005 

• Ex utbytte dato: 1. april 2005 

• 1. kvartal: 28. april 2005 

• 2. kvartal: 11. august 2005 

• 3. kvartal: 25. oktober 2005 

• Regnskapstall for 2005 vil bli offentliggjort i februar 2006 

EIERFORHOLD 

SpareBank 1 SR-Bank har som mål å få til en god likviditet 

i grunnfondsbevisene og oppnå en god spredning på eiere 

som representerer kunder, regionale investorer, samt 

norske og utenlandske institusjoner. Banken har i løpet av 

2004 netto solgt 38 088 egne grunnfondsbevis og 

beholdningen pr 31.12.2004 var på 574 grunnfondsbevis. 

Banken bruker kjøp og salg av egne grunnfondsbevis som 

virkemiddel for å bedre likviditeten. 

Også i 2004 benyttet banken seg av fullmakt fra representantskapet 

til å selge egne grunnfondsbevis (totalt 79 620 

bevis) med rabatt til ansatte i stedet for forhøyelse av 

grunnfondsbeviskapitalen i forbindelse med ansatt 

emisjon. 

Ved utgangen av 2004 var det registrert 8 080 eiere av 

bankens grunnfondsbevis. Det er en økning på 1 015 

(tilsvarende 14 prosent) i forhold til utgangen av 2003. 

Andelen av grunnfondsbevis eid av utlendinger var 14,4 

prosent (17,1 prosent), mens 47,2 prosent (48,8 prosent) 

var hjemmehørende i Rogaland og Agder. De 20 største 

eierne kontrollerte 30,3 prosent (34,6 prosent) av grunnfondsbeviskapitalen 

ved årets utgang.

SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 64


Følgende oversikt viser de 10 største eierne av grunnfondsbevis 

pr 31. desember 2004: 

10 største grunnfondsbeviseiere Antall Andel 

1. Swedbank 890 340 9,8 % 

2. Folketrygdfondet 450 920 5,0 % 

3. Institusjonen Fritt Ord 168 480 1,9 % 

4. Brown Brothers Harriman & Co. 120 000 1,3 % 

5. Tveteraas Finans AS 119 990 1,3 % 

6. Clipper AS 100 440 1,1 % 

7. Audley AS 90 000 1,0 % 

8. Investors Bank & Trust Comp. 79 489 0,9 % 

9. Otto B. Morcken 78 000 0,9 % 

10. Solvang Shipping AS 72 000 0,8 % 

Sum 10 største 2 169 659 24,0 % 

Eierstrukturen pr 31.12 de siste 5 årene har vært som følger: 

2004 2003 2002 2001 2000 

Rogalandsandel 1) 47% 49% 46% 47% 47% 

Øvrige norske eiere 39% 34% 37% 38% 42% 

Utenlandske eiere 14% 17% 17% 15% 11% 

Antall eiere 8 080 7 065 6 412 6 438 6 363 

1) Inkludert Agder i 2004 og 2003 

RISK-REGULERING 

For å hindre dobbeltbeskatning av banken og eierne blir 

den skattemessige inngangsverdien til norske eiere 

regulert hvert år. Dette skjer etter RISK-reglene (Regulering 

av Inngangsverdien med Skattlagt kapital). RISK-beløpet 

pr 01.01.2004 er fastsatt til 10,8 kr pr grunnfondsbevis 

(justert for fondsemisjonen i mars 2004), mens RISKbeløpet 

pr 01.01.2005 er beregnet til 15,1 kr pr grunnfondsbevis. 

AVKASTNING PÅ BANKENS GRUNNFONDSBEVIS I 2004 

Ved utgangen av 2004 var kursen på bankens grunnfondsbevis 

360 kr, mot 269 kr ved utgangen av 2003 (justert for 

fondsemisjonen 26. mars 2004). Inklusiv utbetalt utbytte 

har bankens grunnfondsbeviskapital gitt en effektiv 

avkastning på 40,0 prosent i 2004. Til sammenligning har 

grunnfondsbevis-indeksen på Oslo Børs (GFBX) steget 

med 38,4 prosent i samme tidsrom. 

Likviditeten i SpareBank 1 SR-Banks grunnfondsbevis gikk 

noe ned i 2004. 27 prosent av utstedte grunnfondsbevis 

ble omsatt i 2004, mot 31 prosent i 2003. 

KREDITTRATING 

Moody’s Investor Service har i 2004 opprettholdt 

Sparebanken Rogalands rating (Long Term Bank Deposit) 

på A2, mens Short Term Deposit ble opprettholdt på 

Prime 1. Fitch IBCA har i 2004 opprettholdt sin rating av 

Sparebanken Rogaland på A- (long-term) og F2 (shortterm). 

NØKKELTALL 

2004 2003 2002 2001 2000 

Børskurs 31.12, kr 360,0 269,2 150,0 205,4 206,3 

Ligningskurs pr 01.01 påfølgende år, kr 234,00 174,15 149,17 203,75 205,83 

Utbytte pr grunnfondsbevis, kr 23,0 16,7 8,3 15,8 17,5 

Direkte avkastning 1) 6,4% 6,2% 5,6% 7,7% 8,5% 

Effektiv avkastning 2) 40,0% 85,0% -19,3% 8,1% 5,3% 

Bokført verdi pr grunnfondsbevis, kr 3) 197 182 172 182 178 

Resultat pr grunnfondsbevis, kr 4) 37,6 27,2 -2,3 20,6 33,7 

Avsatt til utjevningsfond pr bevis, kr 14,6 10,5 -2,2 8,7 15,4 

Utdelingsforhold, netto 5) 61% 61% -357% 77% 52% 

Grunnfondsbevisprosent 6) 56,3% 58,4% 60,2% 61,2% 63,0% 

RISK-beløp pr 01.01 påfølgende år, kr 15,14 10,78 -2,43 7,88 15,39 

Antall utstedte bevis 31.12 9 045 834 9 045 834 9 045 834 9 045 834 8 987 623 

Beholdning av egne bevis 31.12 574 46 394 82 668 67 200 0 

Antall utestående bevis 31.12 9 045 260 8 999 440 8 963 166 8 978 634 8 987 623 

Omsatte bevis pr år (% av utstedte bevis) 27% 31% 27% 20% 19% 

1) Utbytte i prosent av børskurs ved årets slutt 

2) Kursstigning gjennom året pluss utbetalt utbytte i 

prosent av børskurs ved årets begynnelse 

3) Bokført EK multiplisert med grunnfondsbevisprosenten 

delt på antall utestående bevis 

4) Grunnfondsbevisenes andel av resultat etter skatt 

5) Utbytte pr bevis i prosent av resultat pr bevis 

6) Grunnfondskapitalen, utjevningsfondet og 

overkursfondet i prosent av morbankens egenkapital ved 

utgangen av året (eksklusiv fond for vurderingsforskjeller) 

Alle tall er justert for fondsemisjonen som fant sted i mars 

2004.


Nøkkeltall siste 5 år 

Nøkkeltall i SpareBank 1 SR-Bank konsern 2004 2003 2002 2001 2000 

Resultat 


Netto kursgevinster/tap 131 163 -115 32 52 

Øvrige driftsinntekter 570 469 278 365 280 

Sum driftsinntekter 1 830 1 727 1 213 1 376 1 266 

Sum driftskostnader 961 922 838 785 705 

Resultat før tap og nedskrivninger 869 805 375 591 561 

Tap og nedskrivninger 81 236 357 169 -72 

Resultat av ordinær drift 788 569 18 422 633 

Skattekostnad 202 160 51 127 170 

Årsresultat 586 409 -33 295 463 

Herav minoritetsinteresser 3 1 1 1 0 

Resultat (% av gj.snittlig forvaltningskapital) 

Netto renteinntekter 2,03 % 2,12 % 2,13 % 2,13 % 2,33 % 

Netto kursgevinster/tap 0,24 % 0,32 % -0,23 % 0,07 % 0,13 % 

Øvrige driftsinntekter 1,02 % 0,91 % 0,56 % 0,80 % 0,70 % 

Sum driftsinntekter 3,28 % 3,34 % 2,46 % 3,00 % 3,16 % 

Sum driftskostnader 1,72 % 1,78 % 1,70 % 1,71 % 1,76 % 

Resultat før tap og nedskrivninger 1,56 % 1,56 % 0,76 % 1,29 % 1,40 % 

Tap og nedskrivninger 0,15 % 0,46 % 0,72 % 0,37 % -0,18 % 

Resultat av ordinær drift 1,41 % 1,10 % 0,04 % 0,92 % 1,58 % 

Skattekostnad 0,36 % 0,31 % 0,10 % 0,28 % 0,42 % 

Årsresultat 1,05 % 0,79 % -0,07 % 0,64 % 1,16 % 

Volumtall (mill kroner) 

Forvaltningskapital 59 198 52 642 49 538 48 471 43 624 

Utlån personmarked 37 264 33 353 29 819 27 935 25 770 

Utlån bedriftsmarked 17 169 15 521 15 626 15 831 13 613 

Innskudd personmarked 16 787 15 944 15 375 13 815 12 476 

Innskudd bedriftsmarked 16 275 12 322 12 259 10 196 9 644 

Utlånsvekst personmarked % 11,7 11,9 6,7 8,4 23,1 

Utlånsvekst bedriftsmarked % 10,6 -0,7 -1,3 16,3 14,0 

Innskuddsvekst personmarked % 5,3 3,7 11,3 10,7 13,9 

Innskuddsvekst bedriftsmarked % 32,1 0,5 20,2 5,7 16,8 

Egenkapital (mill kroner) 

Grunnfondsbeviskapital 905 750 747 748 749 

Sparebankens fond 1 313 1 132 1 002 967 850 

Utjevningsfond 858 872 775 796 725 

Øvrige fond 89 55 32 175 215 

Minoritetsinteresser 2 2 2 2 0 

Sum egenkapital 3 167 2 811 2 558 2 688 2 539 

Nøkkeltall 

Egenkapitalavkastning % 19,5 15,2 -1,3 11,2 19,5 

Kostnadsprosent 54,5 57,0 61,8 56,9 56,2 

Antall årsverk 813 829 818 807 711 

Brutto mislighold i prosent av utlån 0,4 0,9 0,7 0,7 0,8 

Netto mislighold i prosent av utlån 0,2 0,6 0,4 0,4 0,5 

Uspesifiserte tapsavsetninger i prosent av utlån 0,68 0,77 0,83 0,81 0,78 

Kapitaldekning % 11,57 12,32 10,81 12,69 11,65 

Kjernekapitaldekning % 9,08 9,11 7,24 7,92 8,15 

Snittforvaltning 55 718 51 725 49 351 45 866 40 010

SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 67


Samfunnsregnskapet 

SpareBank 1 SR-Bank konsernet skaper gjennom sin virksomhet 

betydelige verdier. I 2004 skapte vi målbare verdier 

for nær 1,3 mrd kroner. 

• 30 prosent (ca 390 mill kr) føres tilbake til 

samfunnet i form av skatter fra bedrift og ansatte, og 

utdeling av gaver til allmennyttige formål 

• 29 prosent (ca 370 mill kr) kommer de ansatte til 

gode i form av netto lønn, pensjoner og sosiale ytelser 

• 27 prosent (ca 340 mill kr) tildeles våre 

grunnfondsbeviseiere i form av kontantutbytte og 

avsetning til utjevningsfond 

• 14 prosent (ca 180 mill kr) holdes igjen i konsernet 

med tanke på å være rustet for videre vekst i vårt 

markedsområde 

EN BANK MED VILJE TIL Å BRUKE DET LOKALE 

NÆRINGSLIVET 

I tillegg til den direkte verdiskapningen, skaper konsernets 

virksomhet også ringvirkninger ved å etterspørre varer og 

tjenester fra det lokale næringslivet. 

I løpet av fjoråret kjøpte SpareBank 1 SR-Bank konsernet 

varer og tjenester av ulike slag for over 400 mill kr. Foruten 

å være storforbruker av IT-tjenester, bruker konsernet 

betydelige midler på kommunikasjon (telefoni, porto og 

frakt) og markedsføring – både tjenester og materiell. En 

stor bygningsmasse spredt over konsernets nedslagsfelt 

skal også vedlikeholdes, noe som gir oppdrag til håndverkere 

av alle slag. Vi bruker i størst mulig grad lokale leverandører 

av varer og tjenester, så lenge disse vurderes som 

konkurransedyktige. Viljen til å bruke det lokale næringslivet 

innebærer at majoriteten av de samlede varer og tjenester 

vi etterspør leveres av lokale aktører. 

EN BANK SOM BIDRAR TIL FELLESSKAPET 

SpareBank 1 SR-Bank konsernet er blant Rogalands 

aller største skatteytere. Nær 200 mill kr av fjorårets 

overskudd tilfaller fellesskapet i form av skatt. Disse 

midlene kanaliseres i tråd med Stortingets skattevedtak 

til statlige myndigheter. Staten fordeler i neste omgang 

midlene på en rekke samfunnsnyttige formål. Hvilke 

formål vi på denne måten bidrar til å finansiere, vil 

avhenge av de vedtak våre folkevalgte fatter. 

I tillegg til skatt, betaler konsernet også betydelige beløp i 

avgifter, hovedsakelig merverdiavgift. Beløpsmessig dreier 

dette seg om godt over 50 mill kr. 

EN BANK MED VILJE OG EVNE TIL Å STØTTE 

LOKALSAMFUNNET 

Av overskuddet i 2004 har SpareBank 1 SR-Bank konsernet 

øremerket 60 mill kr til gavefondet, midler som går til 

allmennyttige formål i vårt distrikt. Dette er det maksimale 

vi etter gjeldende regelverk kan sette av til slike formål. Vi 

har til sammen satt av 140 mill kr til allmennyttige formål 

de siste årene. Dette er midler som kommer mange i vårt 

lokalsamfunn til gode – enten direkte eller indirekte. 

Spennvidden er stor: fra støtte til ideelle organisasjoner til 

samfunnsbygging i et større format. Et eksempel på det 

sistnevnte er etableringen av Universitetet i Stavanger, et 

tiltak vi har støttet med til sammen 16 mill kr. 

Svært mange lokale foreninger og lag mottar hvert eneste 

år større eller mindre beløp for å kunne opprettholde sitt 

aktivitetsnivå. Slik støtte er viktig fordi den bidrar til 

mangfold i organisasjons- og kulturlivet. I 2004 delte vi ut 

rundt 8 mill kr til organisasjons- og kulturlivet i form av 

sponsoravtaler og støtteannonser. Slike midler belastes 

konsernets løpende virksomhet og kommer i tillegg til de 

60 mill kr som er avsatt til allmennyttige formål. 

ARBEIDSPLASSER 

Nær 900 ansatte har sin arbeidsplass i SpareBank 1 SR- 

Bank konsernet. Til sammen mottok de ansatte over 370 

mill kr i netto lønn, pensjoner og sosiale ytelser i 2004. 

Vi er blant de største arbeidsplassene i vårt distrikt, og er 

svært opptatt av å være en attraktiv arbeidsgiver som 

tiltrekker seg kunnskapsrike og dyktige mennesker.


Vår tilstedeværelse som en stor lokalt basert finansinstitusjon 

bidrar til det mangfoldet i næringslivet som 

er nødvendig for at vårt distrikt skal forbli et godt og 

attraktivt sted å bo. 

De ansatte betalte i 2004 til sammen 125 mill kr i skatt. 

Dette er skattemidler som kommer i tillegg til de nær 

200 mill kr konsernet betaler, og bidrar i sin tur til å 

opprettholde et godt utviklet offentlig tjenestetilbud i 

regionen. 

EN BANK SOM GIR SINE EIERE GOD AVKASTNING 

En betydelig del av den egenkapitalen SpareBank 1 SR- 

Bank konsernet trenger for å drive sin virksomhet, er 

hentet inn ved å utstede grunnfondsbevis. Nesten halvparten 

av denne grunnfondsbeviskapitalen er eid av 

personer, bedrifter og institusjoner hjemmehørende i 

Rogaland og Agder. For å gjøre det attraktivt å eie slike 

grunnfondsbevis, er det viktig at vi kan tilby konkurransedyktig 

avkastning. Dette betinger at vi kontinuerlig skaper 

gode resultater. Resultater som både øker grunnfondsbevisets 

verdi, og som muliggjør utdeling av et 

konkurransedyktig utbytte, både i form av kontanter og 

i form av avsetninger til utjevningsfondet som kan sikre 

utbetaling av konkurransedyktig kontantutbytte også i tider 

med svake resultater. I 2004 ble det til sammen avsatt 340 

mill kr til grunnfondsbeviseierne, fordelt på 208 mill kr 

i kontantutbytte og 132 mill kr til utjevningsfondet. 

EN BANK MED VILJE OG EVNE TIL Å VOKSE VIDERE 

SpareBank 1 SR-Bank konsernet skal gjennom sin 

virksomhet bidra til fortsatt vekst og utvikling i Rogaland 

og Agder. Vi skal være en bank med lokal tilhørighet, en 

bank med vilje og evne til å ta vår del av ansvaret for å 

videreutvikle Rogaland og Agder som livskraftige regioner 

der det er godt å leve og godt å bo. Skal vi få til det, må vi 

ha evnen til å vokse i takt med utviklingen i det lokalsamfunnet 

vi betjener. Derfor er det satt av drøyt 180 mill 

kr av overskuddet for å sikre konsernet den nødvendige 

vekstkraft i tiden fremover. 

SpareBank 1 SR-Banks gavefond har blant annet gitt 16 mill kr til 

Universitetsfondet for Rogaland.

Nettverket er viktig både privat og i 

næringslivet. Geir Piel fra Invivo, 

Oddvar Waldeland fra Dør & Vindu 

Eksperten og Ådne Stensland fra 

Golf Management er tre av de mange 

som i 2004 var på SpareBank 1 SR- 

Banks ARENA-arrangement.


Kjennskap. Tillit. Nærhet. Mennesker er sosiale. Heldigvis. Når folk trives sammen kan ting skje. 

Det gjelder uansett om vi er på den private arena eller har på oss næringslivshatten. Da er kvaliteten på 

nettverket vårt viktig. ARENA-møtene arrangeres på seks steder i Agder og Rogaland. Her møter våre 

bedriftskunder kunnskapsrike foredragsholdere som deler sine erfaringer. Og kanskje like viktig; de 

møter hverandre. 

I APRIL BLE 

NETTVERKET STØRRE 

Det er ikke mange som fengsler sitt publikum som Trond 

Viggo Torgersen. En tidlig onsdags morgen i april fylte han 

opp Sandnes Kulturhus med folk fra næringslivet. 

Forsamlingen kunne knapt kalles smal. Blant de omlag 160 

personene som fikk seg en god frokost og et engasjerende 

foredrag var en representant for en bedrift for yrkesvalghemmede, 

en ekspert på vinduer og dører, og en mann 

som lever av å utvikle golfbaner. 

BYGGER ET NETTVERK 

Oddvar Waldeland driver sitt eget selskap Dør & Vindu 

Eksperten i Strandgaten i Sandnes, et steinkast unna 

kulturhuset. – Jeg har naturlig nok mitt nettverk i byggebransjen 

etter 20 år i faget, sier Oddvar. Som enkeltmannsfirma 

er jeg helt avhengig av å skape kontakter og relasjoner, 

ikke bare innen byggfaget, men også bredere. Oddvar har 

vært på de fleste ARENA-møtene og hevder det ikke bare 

er foredragene som trekker. – Klart det er viktig å treffe 

andre, se og bli sett. Det gjelder nok i de fleste bransjer. 

VEDLIKEHOLD 

Ådne Stensland har gjennom selskapet Golf Management 

utviklet til sammen 12 norske golfbaner. Selv er han en 

habil spiller med handicap 3. – Du kan aldri få et for stort 

nettverk, sier Ådne. Det er stadig nye folk, nye kontakter og 

nye golfere. Jeg er på ganske mange sammenkomster av 

typen ARENA. I tillegg til å treffe nye mennesker så er det 

en svært god anledning til å hilse på gamle kjente og 

oppdatere seg på de man kjenner fra før. Vedlikehold av 

nettverket du har er også viktig. 

SE OG BLI SETT 

Geir Piel kommer fra Invivo og jobben hans går ut på å 

være tilrettelegger i arbeidsmarkedstiltaket Arbeid med 

Bistand. Det betyr at yrkeshemmede kan få og beholde et 

arbeid innenfor det ordinære arbeidsliv. Invivo har flere 

avdelinger, og det er viktig å skape relasjoner med 

næringslivet, både som kunder, samarbeidspartnere og 

potensielle arbeidsplasser. – Invivo utfører en rekke forskjellige 

oppdrag og vi prøver å skape relasjoner hele 

tiden. ARENA-møtene er bokstavelig talt en god arena for 

oss, sier Geir. Også for oss som ikke er en vanlig kommersiell 

aktør er det viktig å se og bli sett. Nettverket er alt, vi 

kan ikke drive vår virksomhet ved å kikke i Gule Sider eller 

vente på at kundene ringer oss. Vi må ha og skape 

relasjoner hele tiden. 

ÅNDELIG PÅFYLL 

De tre er enige i at de ikke bare 

kommer på ARENA-møtene for 

å bygge nettverk. De trekker 

fram at det i en stadig mer 

oppjaget hverdag er viktig med 

åndelig påfyll og inspirasjon. 

Små friminutt hvor man slipper 

seg løs fra pensum i 

timene. 

Verden er ikke stor. Ådne har 

golfkurs for de ansatte i 

Invivo og Geir innrømmer at 

han burde ha meldt seg på. 

Det får bli til våren. 

APRIL: 

ARENA 

I 2004 ble det arrangert 18 

ARENA-møter på seks forskjellige 

steder i Rogaland og Agder. 

ARENA er et forum for næringslivet, 

og er i 2005 et samarbeid 

mellom SpareBank 1 SR-Bank, 

Stavanger Aftenblad, Lyse 

Energi, Haugaland Kraft, 

Haugesunds Avis, Dalane 

Tidende og Dalane Næringshage.

– SpareBank 1 SR-Bank var med og gav 

oss støtte hele veien i stadionprosjektet, 

forteller Vikings styreleder Ole Rugland.


Noen øyeblikk suser rett inn i historien. Første mai i fjor dundret en lyslugg fra Fyn ballen inn i 

nettmaskene på Vikings nye stadion i Jåttåvågen for aller første gang og satte en hel by på hodet. 

Visst er det deilig å være dansk i Stavanger! 

I MAI FIKK STAVANGER 

NYTT STADION 

Styrelederen tripper motvillig ut på et hjørne av 

gressmatten og håper at banemesteren ikke oppdager 

ham. Fotografen har sagt at han skal stå på gresset, men 

det er nysådd. Varmen under gresset er skrudd på. Snart 

spirer en ny sesong. 

Ole Rugland var selv aktiv i klubben fra han var åtte til han 

var 20, men innrømmer at han ikke var god nok for A-laget. 

Men som styreformann har han gjort et aldri så lite 

hat-trick for klubben. Ole skal ha mye av æren for at 

Norges mest moderne stadion ligger i Stavanger. 

EN UTROLIG DAG 

– Åpningen var noe av det største i mitt liv, sier Ole. Jeg 

må innrømme at jeg faktisk ikke husker så mye av selve 

kampen. Men da jeg kom ned i sentrum etterpå, oppdaget 

jeg hvor mye dette betydde for folk. 

Det er sagt at fotball ikke er et spørsmål om liv og død. 

Det er mye viktigere enn det. Også i Stavanger. Nå hadde 

den fått ny storstue. Det var vår, 20 grader og smil over alt. 

Hvem brydde seg om at det ble utligning og 1-1 til slutt? 

NYE KRAV 

Mange har lurt på hvorfor Viking ikke bare kunne fortsette 

på sitt gamle stadion på Eiganes. Ole forklarer at utover 

90-tallet innså klubben at den trengte bedre forhold og 

større inntekstgrunnlag. – Vi måtte tilby kundene, både 

publikum og sponsorer, et bedre produkt, sier han. Det 

ville si bedre tribuner hvor folk kunne sitte og se godt, og 

egne VIP-områder. I tillegg kom krav fra UEFA. 

Den gamle banen på Eiganes, en gang Norges første 

gressbane for elitefotball, spilte på overtid. Nå var 

spørsmålet hvor? Ole husker godt den opphetede 

lokaliseringsdebatten. – Mitt førstevalget i starten var å 

bygge nytt på Eiganes, men det var ikke mulig av flere 

årsaker. Da var Jåttåvågen en klar favoritt. 

BEDRE FORHOLD FOR ALLE 

Allerede etter en sesong har det skjedd noe med klubben. 

Og med publikumstallet. Det nye anlegget har en kapasitet 

på 15 300. I snitt var det over 12 000 på kampene i 2004. 

Ole er spesielt glad for at andelen kvinner og barn har gått 

kraftig opp. 

– Fotball har tradisjonelt vært for menn mellom 18 og 50 

med slagstøvler og regnfrakk, smiler Ole. Det nye anlegget 

legger tilrette for hele familien. Det er tørt og varmt, 

avstanden mellom benkene er større og Stavanger er først 

i Norge med gassvarmere på tribunen. 

Også næringslivet blir tatt bedre vare på. Viking har fått et 

mye bredere nettverk, blant annet gjennom større og bedre 

sponsorer. - Nå kan vi gi et topp produkt til bedriftene, 

deres ansatte og kunder, sier Ole. 

SAMME BANK I 100 ÅR 

Viking ble etablert 10. august 1899 og er en av aristokratene 

i norsk fotball. Og helt fra første dag har klubben hatt én 

bankforbindelse. – SpareBank 1 SR-Bank var med og gav 

oss støtte hele veien i stadionprosjektet, forteller han. Selv 

da den nye storstua bare var en drøm noen internt i 

klubben våget å tro på, var banken bak oss. 

– Det ville være enkelt å forstå 

en bank som ikke viste den 

samme vilje, sier han og 

minner om at Viking for kort 

tid siden ikke akkurat hadde 

en økonomi å skrive hjem om. 

– Nå når økonomien er god, 

står alle bankene typisk nok i 

kø, sier styrelederen. Det er 

noe med å være supporter i 

både gode og dårlig dager. 

MAI: 

VIKING STADION 

Viking Stadion i Jåttåvågen 

åpner portene for aller første 

gang. Anlegget har plass til 

15 300 tilskuere og byr spillere, 

publikum og presse på et topp 

moderne stadion. SpareBank 1 

SR-Bank har vært klubbens 

bankforbindelse i over 100 år. 

Totale kostnader ble 162 millioner 

kroner.

Scenarier 2020 er små tidsmaskiner som 

vi skal bruke som mentale reiser til framtiden. 

Når vi vender tilbake, har vi lært 

noe, sier forskningsleder Martin Gjelsvik 

ved Rogalandsforskning.


Det eneste konstante er forandring. Det vi har i dag, er sannsynligvis borte i morgen og er erstattet av 

noe nytt. Men av hva? Hvordan blir Rogaland og Agder i 2020? Hva lever vi av om 15 år? Og kan vi gjøre 

noe i dag for å være best forberedt? 

I JUNI STARTET HAN 

TIDSMASKINEN 

Det fortelles at da en ingeniør i IBM for første gang fikk se 

en mikrochip i 1962, sa han: ”Greit nok, men hva i all 

verden skal den brukes til?" Det er ingen sak å ha falkeblikk 

bakover i tid. Mange av oss kunne gjort mye annerledes. 

Tenk for eksempel om ingeniøren kunne ha reist 

fram til vår tid og opplevd vår virkelighet, for så å vende 

tilbake til 60-tallet. Hvilke valg hadde han da gjort? 

Forskningsleder Martin Gjelsviks jobb er å kikke inn i 

framtiden. I juni 2004 fikk han og kollegene hans ved 

Rogalandsforskning og Agderforskning i oppgave av 

SpareBank 1 SR-Bank å se 15 år framover. Spørsmålet de 

skal svare på er intet mindre enn: Hva kan vi gjøre i dag 

for å være best mulig rustet til å møte framtiden? Prosjektet 

heter Scenarier Rogaland og Agder 2020 og har en ramme 

på fire millioner kroner. 

VI KAN LÆRE AV FRAMTIDEN 

– Det vanlige er å si at vi lærer av det som har skjedd, sier 

Martin. Men det går an å lære av framtiden også. I 

Scenarier 2020 skal vi skape alternative historier om 

framtiden. Klarer vi å lage levende historier om hvordan vi 

har det i 2020, kan det hende at når vi kommer til la oss si 

i 2007, kjenner vi igjen ting vi allerede har opplevd i en av 

historiene. Vi har på en måte vært der før, og det vil være 

enklere å se hva vi skal gjøre nå. Martin leder Scenarier 

2020 og det skal utvikles tre hovedscenarier, ”business as 

usual”, ”oppturen” og ”nedturen”. Det skal utarbeides 

egne analyser for i alt fire regioner, Sørlandet, 

Dalane/Lister, Stavanger-regionen og Haugalandet. 

STALLTIPS 

Martin vil ikke være med på at vi kun er en liten kork på de 

store globale bølgene hvor kinesere og amerikanere 

bestemmer bølgehøyden. – Det er ingen grunn til fatalisme, 

forsikrer han. Selv om vi er en liten region, har vi betydelig 

kompetanse – også i global sammenheng – på flere 

områder. Det er mye vi kan gjøre, hvis vi bare handler i 

tide. Framtiden kommer raskere enn vi tror. Selvtilfredshet 

og likegyldighet er antakelig de fremste trusler. 

De ulike framtidsbildene skal forskerne være ferdige med 

våren 2006. Men for de som ikke kan vente, kan Martin 

allerede nå gi et par stalltips. 

– De bedriftene her lokalt som har suksess i 2020 er de 

som i dag jobber veldig bra internt i egen bedrift, samtidig 

som de melder seg på de globale nettverk, og spiller på lag 

med de regionale kunnskapsmiljøene, som for eksempel 

UiS. Kunnskapsinnholdet øker i produkter, tjenester og 

prosesser, derfor er det avgjørende at næringsliv og 

forsknings- og utdanningsinstitusjonene lærer seg å jobbe 

sammen enda bedre enn i dag. Dette krever blant annet en 

gjensidig forståelse for hverandres spilleregler. 

SÆRTREKKENE 

– Det er også avgjørende for 

regionen at vi tar vare på og 

utvikler særtrekkene våre, slår 

han fast. Vi må bli enda bedre 

på de områdene vi allerede er 

store på, som olje/gass og 

mat, samtidig som vi er åpne 

for det nye og uventede. Vi 

må bli enda bedre til å løfte i 

flokk som region. Martin 

minner om at nettopp 

dugnadsånden kjennetegner 

en lang rekke suksessregioner 

i verden. 

JUNI: 

SCENARIER 2020 

SpareBank 1 SR-Bank bevilger 

fire millioner kroner til forskningsprosjektet 

Scenarier 2020. 

Prosjektet skal gjennomføres i et 

samarbeid mellom Rogalandsforskning 

og Agderforskning. 

Målet er å skape større innsikt 

og engasjement om utviklingen i 

Rogaland og Agder, spesielt 

lokale og regionale muligheter 

og utfordringer.


Eierstyring og selskapsledelse 

(corporate governance) 

Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 SR-Bank 

omfatter de mål og overordnede prinsipper som banken 

styres og kontrolleres etter for å sikre grunnfondsbeviseiernes, 

innskyternes og andre gruppers interesser i 

banken. Bankens virksomhetstyring skal sikre en forsvarlig 

formuesforvaltning og gi økt trygghet for at kommuniserte 

mål og strategier blir nådd og realisert. 

Banken har som et resultat av dette fastlagt følgende 

hovedprinsipper for eierstyring og selskapsledelse som 

bygger på tre hovedpilarer; åpenhet, forutsigbarhet og 

gjennomsiktighet: 

• Verdiskaping for grunnfondsbeviseiere og øvrige 

interessegrupper 

• En struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring 

og kontroll 

• Systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring 

• En effektiv risikostyring 

• Oversiktlig, lett forståelig og rettidig informasjon 

• Likebehandling av grunnfondsbeviseiere og balansert 

forhold til øvrige interessegrupper 

• Overholdelse av lover, regler og etiske standarder 

VERDISKAPING FOR GRUNNFONDSBEVISEIERE OG 

ØVRIGE INTERESSEGRUPPER 

Bankens utbyttepolitikk: 

”Sparebanken Rogaland har som økonomisk mål for sin 

virksomhet å oppnå resultater som gir god og stabil avkastning 

på bankens samlede egenkapital og derigjennom skape verdier 

for grunnfondsbeviseierne i form av konkurransedyktig utbytte 

og verdistigning på grunnfondsbevisene. Bankens årsoverskudd 

vil bli fordelt mellom grunnfondsbeviseierne og sparebankens 

fond i samsvar med deres andel av bankens egenkapital. I den 

forholdsmessige fordelingen mellom kontantutbytte og 

utjevningsfond vil variasjoner kunne framkomme når hensynet 

til bankens egenkapitalutvikling må vektlegges." 

Bankens krav til egenkapitalavkastning etter skatt er 

langsiktig statsobligasjonsrente etter skatt pluss 6 prosentpoeng 

risikopremie. 

EN STRUKTUR SOM SIKRER MÅLRETTET OG 

UAVHENGIG STYRING OG KONTROLL 

Bankens styringsstruktur bygger på bankens visjon, mål, 

strategier og verdigrunnlag. 

Styring og kontroll omfatter alle prosesser og kontrolltiltak 

som er iverksatt av bankens ledelse for å sikre en effektiv 

forretningsdrift og gjennomføring av bankens strategier. 

For å skape økt trygghet for at grunnfondsbeviseierne og 

de øvrige interessegruppene mottar korrekt informasjon 

om forretningsmessige og økonomiske forhold har banken 

flere uavhengige kontrollorganer. 

Bankens styrings- og kontrollorgan har dermed hver sine 

oppgaver og formål, der de ulike organenes roller og 

ansvar på øverste nivå er definert gjennom lovgivning, 

forskrifter og vedtekter. 

STYRINGSORGANER 

Representantskapet 

Valgkomité 

Styret 


Overordnet risikostyring 

UAVHENGIGE 

KONTROLLORGANER 

Kontrollkomité 

Ekstern revisor 


STYRINGSORGANER 


Representantskapet er bankens øverste organ, og har bl.a. 

følgende hovedoppgaver: 

• Fører tilsyn med styrets forvaltning av selskapet 

• Fastsetter regnskapet 

• Velger medlemmene til bankens styre, kontrollkomité 

og valgkomité 

• Valg av ekstern revisor 

Representantskapet beslutter i fellesmøte med styret: 

• Tilsetting av administrerende direktør 

• Opprettelse og nedleggelse av filial i kommune hvor 

banken ikke har sitt hovedkontor, annen filial eller 

avdelingskontor 

• Fordeling av det beløp som etter sparebanklovens § 28 

kan brukes til allmennyttige formål 

• Opptak av ansvarlig lånekapital 

Ved tilretteleggingen av møter i representantskapet skal 

banken sikre at samtlige medlemmer får innkallingen ved 

brev og med minst åtte dagers varsel, jfr sparebanklovens


§ 11. Representantskapet kan ikke treffe beslutning i andre 

saker enn dem som er bestemt angitt i innkallingen. 

Representantskapet har 56 medlemmer og 56 varamedlemmer 

med følgende representasjon: 

• Grunnfondsbeviseierne: 22 medlemmer med 22 

varamedlemmer 

• Kommunene i Rogaland og Aust- og Vest-Agder: 

10 medlemmer med 10 varamedlemmer 

• Innskyterne: 10 medlemmer med 10 varamedlemmer 

• Ansatte: 14 medlemmer med 14 varamedlemmer 

Representantskapet har normalt 3 møter pr år. Protokoller 

fra de siste tre års møter i representantskapet er publisert 

på www.sr-bank.no 

Valgkomité 

Representantskapet velger valgkomiteen blant representantskapets 

medlemmer. Valgkomiteen består av 5 

medlemmer hvor grunnfondsbeviseierne er representert 

med 2 medlemmer og innskyterne, offentligvalgte og 

ansatte er representert med 1 medlem hver. Fra hver 

gruppe velges 1 varamedlem. Valget gjelder for to år om 

gangen. 

Valgkomiteen forbereder: 

• Valg av leder og nestleder i representantskapet 

• Grunnfondsbeviseiernes og innskyternes valg av 

medlemmer og varamedlemmer til representantskapet 

• Valg av medlemmer og varamedlemmer til styret 

eksklusive de ansattes representanter 

• Valg av kontrollkomiteens medlemmer og 

varamedlemmer 

• Valg av medlemmer og varamedlemmer av valgkomiteen 

I sitt arbeid skal valgkomiteen hensynta at representantskapet, 

kontrollkomité, valgkomité og styret har den 

nødvendige kompetanse. Valgkomiteen skal i tillegg 

tilstrebe en viss distriktsvis fordeling og at begge kjønn 

er godt representert. 

Styret 

Styret velges av representantskapet og består av 9 

medlemmer, hvorav ett medlem er valgt av de ansatte. 

Adm. direktør er medlem av styret, jfr. sparebanklovens § 

14 og bankens vedtekter. 1. varamedlem samt 1. varamedlem 

for ansattes representant har møte- og talerett i 

styret. 

Samtlige valgte styremedlemmer velges for 2 år og 

varamedlemmene for 1 år. Medlemmer og varamedlemmer 

kan gjenvelges. For å sikre kontinuitet velges halvparten av 

styrets medlemmer annet hvert år. 

Styret har det overordnede ansvar for forvaltning og 

organisering av banken i tråd med lover, vedtekter og 

forskrifter gitt av representantskapet. Styret er ansvarlig for 

at de midler banken rår over forvaltes på en trygg og 

hensiktsmessig måte. Av dette følger at styret også har 

plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning er 

gjenstand for betryggende kontroll. Styremedlemmene skal 

utvise forsvarlig skjønn ved utøvelse av sitt ansvar og 

oppgaver. 

Styret har i tillegg følgende hovedoppgaver; fastsetter 

instruks for den daglige ledelse, fastsetter bankens 

strategi, budsjett, markeds- og organisasjonsmessige mål 

og ansetter og avskjediger leder for intern revisjonen. 

Styret mottar periodisk rapportering av resultatutvikling, 

markedsutvikling, ledelses-, personal og organisasjonsmessig 

utvikling og utvikling i risikobildet og risikoeksponeringen 

for banken. 

Foruten ovennevnte presenteres periodisk administrerende 

direktørs målekort som inneholder finansielle-, organisatoriske-, 

markedsmessige- og kvalitetsmessige mål. 

Det framgår av bankens etiske regler at ”tillitsmenn og 

ansatte skal ikke delta i behandlingen og avgjørelsen av 

saker dersom forholdet kan svekke tilliten til at vedkommende 

er upartisk”. Ingen av styremedlemmene valgt av 

representantskapet skal ha noen ansettelses- eller 

oppdragstakersforhold til banken utover sine verv som 

tillitsvalgte. 

Ved behandling av engasjement som styremedlemmene 

har interesse i, skal den enkelte erklære seg inhabil og 

forlate møtet. 

Styrets medlemmer er definert som primærinsidere og må 

forholde seg til bankens reglement når det gjelder erverv 

av grunnfondsbevis i banken og i SpareBank 1-alliansebankene. 

Dette gjelder også for kjøp av aksjer i selskaper 

som har kundeforhold til banken. 

Etter norsk lov har styret et felles ansvar for de beslutninger 

som fattes. Styret har i lys av dette ikke opprettet faste 

underkomiteer, men oppretter ved behov ad-hoc komiteer 

som arbeider som et saksforberedende organ til styret, 

f.eks. ved gjennomgang av kompensasjonsordninger i 

organisasjonen.


Medlemmene av styret mottar en årlig kompensasjon som 

fastsettes av bankens representantskap. Det utbetales ikke 

honorarer i tillegg til dette. Nærmere informasjon om 

kompensasjon og lån til styrets medlemmer fremgår av 

note 3 i årsregnskapet. 

Styrets arbeidsform reguleres av egen styreinstruks og det 

utarbeides årsplaner for styrets arbeid. Styret foretar årlig 

en egenevaluering av sitt virke med henblikk på arbeidsform, 

saksbehandling, møtestruktur og prioritering av 

oppgaver. 

Styret har normalt 11 møter i året. 


Adm. direktør står for den daglige ledelsen av bankens 

virksomhet i tråd med lover, vedtekter, fullmakter og 

instrukser. Saker som etter bankens forhold er av uvanlig 

art eller har stor betydning legges frem for styret. Adm. 

direktør kan imidlertid avgjøre en sak etter fullmakt fra 

styret eller i tilfeller der styrets beslutning ikke kan avventes 

uten vesentlig ulempe for konsernet. Adm. direktør skal 

implementere bankens strategi og i samarbeid med styret 

utvikle bankens strategi videre. Adm. direktør gir styret en 

underretning om bankens virksomhet, stilling og resultatutvikling 

hver måned og deltar som styremedlem i styrets 

behandling av saker. Adm. direktør’s totale prestasjoner 

vurderes av styret årlig. 

KONTROLLORGANER 

Kontrollkomiteen 

Kontrollkomiteen er valgt av representantskapet og består 

av 5 medlemmer som selv velger sin leder. Medlemmene 

velges for 2 år av gangen. 

Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med at banken drives på 

en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med 

lover og forskrifter, vedtekter, retningslinjer fastsatt av 

representantskap samt pålegg fra Kredittilsynet. 

Kontrollkomiteen skal også påse at virksomheten i hele 

banken drives på en hensiktsmessig og betryggende måte. 

Kontrollkomiteen har normalt 11 møter i året. 


Ekstern revisors hovedoppgave er å vurdere hvorvidt 

bankens årsregnskap er avgitt i samsvar med lov og 

forskrifter. Videre skal ekstern revisor vurdere om 

formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte 

og med forsvarlig kontroll. Ekstern revisor velges av 

representantskapet. 

Ekstern revisor avgir beretning til representantskapet og 

kontrollkomiteen om disse forholdene. 


Intern revisjonen er et redskap for styret og administrasjonen 

for overvåking av at risikostyringsprosessen er målrettet, 

effektiv og fungerer som forutsatt. Bankens intern 

revisjonsfunksjon ivaretas av ekstern leverandør av 

revisjonstjenester og dette sikrer uavhengighet, kompetanse 

og kapasitet. Intern revisjonen rapporterer organisasjonsmessig 

til styret. Intern revisjonens rapporter og 

anbefalinger over forbedringer i bankens risikostyring blir 

kontinuerlig gjennomgått og implementert i banken. 

Avdeling for overordnet risikostyring 

Enheten er uavhengig av kundeenhetene og ansvarlig for: 

• Videreutvikling av bankens rammeverk for helhetlig 

risikostyring 

• Overordnet risikostyring og oppfølging 

Det er opprettet egne controllerfunksjoner for å dekke 

områdene kredittrisiko, operasjonell risiko og valuta-/ 

finans. 

SYSTEMER SOM SIKRER MÅLING OG 

ANSVARLIGGJØRING 

En effektiv målstyring er en forutsetning for at banken 

løpende skal kunne måle om den når sine strategiske 

målsettinger. Banken har utviklet retningslinjer og effektive 

målevariabler som forretningsenhetene måles og styres 

etter. I tillegg benyttes strategisk planlegging, prognose- og 

budsjettstyring som effektive styringsverktøy. 

Ansvarliggjøring sikres gjennom tydelig kommunisering av 

forretningsplaner og de fastsatte mål til de ansatte. Dette 

blir operasjonalisert gjennom klart definerte roller, ansvar 

og forventninger, der lederne holdes ansvarlige for 

måloppnåelsen innenfor de enkelte ansvarsområdene. 

Det er etablert kompensasjonsordninger basert på hvor 

godt ledelsen og de ansatte presterer i forhold til disse 

målevariablene. 

EN EFFEKTIV RISIKOSTYRING 

En effektiv risikostyring er et viktig element for at banken 

skal nå sine strategiske målsettinger. Risikostyringen er en 

integrert del av ledelsens beslutningsprosesser, og et 

sentralt element både hva angår organisering, rutiner og 

systemer. 

Gjennom den løpende risikostyringsprosessen i banken 

gjennomføres analyser, styring og oppfølging av vesentlige


risikoer for å sikre at banken drives i tråd med godkjent 

risikoprofil og vedtatte strategier. Styret og ledelsen 

gjennomgår minst årlig bankens risikoprofil i forhold til 

strategiske, driftsmessige og transaksjonsmessige forhold. 

Utvikling i risikobildet rapporteres periodisk til adm. 

direktør og styret. 

OVERSIKTLIG, LETT FORSTÅELIG OG RETTIDIG 

INFORMASJON 

En oversiktlig, lett forståelig og rettidig informasjon underbygger 

tillitsforholdet mellom eiere, styret og ledelsen og 

sørger for at bankens interessegrupper har en løpende 

mulighet til å vurdere og forholde seg til banken samtidig. 

Bankens informasjonspolitikk legger derfor vekt på en 

utstrakt dialog med bankens ulike interessegrupper der 

åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus. 

Banken legger videre vekt på at korrekt, relevant og tidsriktig 

informasjon om bankens utvikling og resultater skal 

skape tillit overfor investormarkedet. Informasjon til 

markedet formidles gjennom kvartalsvise investorpresentasjoner. 

Det avholdes også regelmessig presentasjoner 

overfor internasjonale samarbeidspartnere, långivere 

og investorer. Alle kvartalsrapporter, pressemeldinger og 

presentasjoner finnes på www.sr-bank.no for de enkelte 

kvartalsresultater. 

LIKEBEHANDLING AV GRUNNFONDSBEVISEIERE OG 

BALANSERT FORHOLD TIL ØVRIGE INTERESSEGRUPPER 

Generelt 

Bankens forhold til sine interessegrupper, herunder grunnfondsbeviseierne, 

innskytere, långivere, kunder, ansatte og 

det omgivende samfunn skal bygge på bankens visjon, mål, 

strategier og verdigrunnlag. Verdigrunnlaget skal oppnås 

gjennom å være langsiktig, åpen og ærlig, og gjennom å 

vise ansvar, respekt, og vilje og evne til forbedring. 

Grunnfondsbeviseiere 

Styrets viktigste målsetting er å ivareta bankens, og 

dermed grunnfondsbeviseiernes langsiktige interesser i 

enhver sammenheng og henseende. 

Banken skal ved løpende dialog sikre samtlige grunnfondsbeviseiere 

mulighet til å gi uttrykk for deres holdninger til 

bankens virksomhet og utvikling. Banken skal ha en profil 

som sikrer troverdighet og forutsigbarhet i markedet. Det 

skal tilstrebes en langsiktig og konkurransedyktig avkastning. 

Banken skal gi markedet relevant og utfyllende 

informasjon som grunnlag for en balansert og korrekt 

verdsetting av grunnfondsbeviset. 

Innskytere 

En av hovedoppgavene til styret er å sikre innskyternes 

midler ved at at banken har en økonomisk utvikling som 

gir en forsvarlig formuesforvaltning, og at banken ikke tar 

en risiko som er større enn hva som er forsvarlig ut fra 

bankens inntjening og kapitaldekning. 

Långivere 

Bankens strategi for likviditetsstyring ivaretar bankens og 

samtidig långivernes interesser gjennom det overordnede 

målet om en solid og sunn bankdrift, slik at banken skal 

kunne innfri sine fremtidige forpliktelser. I tillegg skal 

strategien bidra til redusert sannsynlighet for at det blir 

stilt spørsmål, eller oppstår usikkerhet om bankens 

soliditet. 

Kunder 

For å skape et best mulig grunnlag for bankens utvikling 

skal banken føre en aktiv dialog med kundene, gjennom 

ordinær kundekontakt, brukerundersøkelser og kundepaneler. 

All kundekontakt skal bygge på forretningsmessige 

prinsipper, bankens verdigrunnlag, etiske 

retningslinjer og visjonen om den anbefalte banken. 

Gjennom å gi verdigrunnlaget et konkret og praktisk 

innhold i hverdagen, ønsker banken å fremme samarbeid 

mellom de enkelte medabeidere og enheter - alltid med 

formål å gi kundene de beste løsninger og med god 

servicekvalitet. 

Det er styrets ansvar å sikre at banken tilrettelegger og 

vedlikeholder effektive, hensiktsmessige og etisk forsvarlige 

produkter og rådgivning for å sikre det best mulige 

forholdet til kundene. 

Ansatte 

Bankens verdigrunnlag sier hvordan bankens medarbeidere 

skal forholde seg med henblikk på etikk og adferd. Lederog 

medarbeidskap er forankret i bankens verdigrunnlag, 

rutiner, retningslinjer og arbeidsreglement. For å lykkes skal 

alle medarbeidere ha kompetanse og kvalitet i alt de gjør. 

Banken skal ha en bedriftskultur som understøtter og 

videreutvikler medarbeiderne i organisasjonen som et 

dynamisk vinnerlag. Banken vektlegger en bedriftskultur 

som fremmer trivsel, arbeidsglede og et godt arbeidsmiljø. 

Dette blir målt gjennom kvartalsvise undersøkelser. 

Bankens medarbeidere skal opptre på en forutsigbar måte, 

ha høy etisk standard og vise respekt for bankens tradisjon 

som en regionalt og lokalt forankret sparebank.


Sikkerhet for bankens medarbeidere og kunder er utformet 

med henblikk på å beskytte ansatte og kunder mot fysiske 

og psykiske skader, samt verne de verdier banken er satt til 

å forvalte. 

Samfunnsansvar 

Banken er med sin regionale forankring og sitt kontornett 

en integrert del av lokalsamfunnet og er aktivt engasjert i å 

skape og å delta i lokale og regionale møteplasser. God 

lønnsomhet er en forutsetning for å kunne bidra i lokale 

utviklingsprosjekter. Som sparebank har SpareBank 1 SR- 

Bank anledning til å sette av deler av overskuddet til allmennyttige 

formål gjennom bankens gavefond. Dette 

brukes bevisst for å fremme vekst og utvikling i regionen. 

Gaver og sponsorbidrag skal være forankret i bankens 

visjon og forretningsidé, og skal fordeles på en måte som 

underbygger bredde og mangfold. 

OVERHOLDELSE AV LOVER, REGLER OG ETISKE 

STANDARDER 

Etikk og moral er en viktig forutsetning for langsiktig 

lønnsomhet og måloppnåelse. Overholdelse av lover, 

SpareBank 1 SR-Banks 

lokaler i Bjergsted. 

regler og etiske standarder er videre en forutsetning for 

sunn bankdrift. Banken har utarbeidet etiske retningslinjer 

samt interne retningslinjer for egenhandel og innsidehandel. 

Retningslinjene beskriver lover og regler som gjelder for 

alle ansatte, vikarer og tillitsvalgte, både internt og overfor 

bankens interessegrupper. De etiske retningslinjene er 

klart kommunisert i organisasjonen og definerer hva som 

er ønsket og uønsket opptreden. Alle ansatte er pålagt 

taushetsplikt og skal underskrive et taushetsløfte. 

Taushetsplikten er ikke til hinder for at ansatte informerer 

om forhold i konsernet som antas å være i strid med 

gjeldende lover, regler eller forskrifter. Dersom man blir 

kjent med ureglementerte forhold, skal dette rapporteres i 

henhold til bankens etiske retningslinjer. Taushetsløfte og 

etiske retningslinjer blir gjennomgått av alle ansatte annethvert 

år gjennom bekreftelse på forståelse, aksept og 

etterlevelse. Brudd på retningslinjer og rutiner aksepteres 

ikke, og alvorlige tilfeller blir automatisk politianmeldt. 

Det er utarbeidet en sikkerhetsportal på bankens intranett 

som omhandler regelverk og beredskapsplaner.


Risiko- og kapitalstyring i 


Styring av risiko og kapitalanvendelse er et sentralt 

virkemiddel i SpareBank 1 SR-Bank for å nå bankens 

målsettinger slik de er nedfelt i bankens hovedstrategi. 

Konsernets lønnsomhet og mulighetene for å oppfylle 

målsettingene overfor grunnfondsbeviseiere, ansatte og 

samfunnet er avhengig av evnen til å identifisere, måle, 

styre og prise de risikoene som oppstår i forbindelse med 

tilbudet av finansielle tjenester. 

UTVIKLING AV RISIKO- OG KAPITALSTYRINGEN 

SpareBank 1 SR-Bank har gjennom flere år både i egen regi 

og gjennom SpareBank 1-samarbeidet lagt ned store 

ressurser i å utvikle effektive risikostyringsprosesser for å 

identifisere, måle og styre risiko på høyde med de beste 

små og mellomstore internasjonale bankene. Risikostyringen 

utvikles med sikte på å bidra til en risikokultur 

som fremmer høy bevissthet om risiko og behovet for 

styring av denne gjennom hele organisasjonen. 

Risikostyringen i SpareBank 1 SR-Bank skal støtte opp 

under bankens strategiske utvikling og måloppnåelse. 

Risikostyringen skal sikre finansiell stabilitet og forsvarlig 

formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom en 

moderat risikoprofil: 

• Tilstrebe en optimal kapitalallokering innenfor vedtatte 

forretningsstrategi 

• Tilstrebe en lik risikojustert avkastning på kundene over 

tid innenfor vedtatte forretningsstrategi 

• Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter 

• Tilstrekkelig risikojustert kapital ut fra valgt risikoprofil 

Det er konsernets målsetting å minimum opprettholde 

nåværende internasjonale rating, for derved å sikre en 

langsiktig god utvikling i tilgangen på ordinære innlån fra 

kapitalmarkedene. Konsernets risikojusterte kapital skal 

være i samsvar med en slik ambisjon. Utgangspunktet for 

beregning av risikojustert kapital er å vurdere hvor mye 

kapital som er nødvendig for å dekke den faktiske risikoen 

som konsernet påtar seg. 

Risikojustert kapital beregnes for hovedkategoriene av 

risiko og for alle virksomhetsområder i konsernet. Ved 

å beregne den risikojusterte kapitalen er det mulig å 

sammenligne lønnsomhet og risiko på tvers av risikoformer 

og forretningsområder. Avkastningen på risikojustert 

kapital er en sentral størrelse i resultatmåling og 

oppfølging av de enkelte forretningområdene. 

Risikostrategien tallfestes gjennom avkastningsmål på den 

risikojusterte kapitalen, og gjennom måling av posisjoner 

og bruk av rammer. Oppfølgingen skjer ved rapportering i 

forhold til risikostrategiske måltall, rammer og fullmakter. 

Rapporteringen skjer ihht fastlagte rutiner og til definerte 

organisasjonsnivåer ut fra målsettingen om at alle nivåer 

innen styring og ledelse regelmessig får den informasjonen 

som er nødvendig for kontroll og styring av utviklingen i 

samsvar med strategier og målsettinger. 

ANSVAR FOR RISIKOSTYRING OG KONTROLL 

Risikostyring og kontroll er en del av SpareBank 1 SR-Banks 

virksomhetsstyring som er beskrevet i kapittelet “Eierstyring 

og selskapsledelse”. Det er lagt vesentlig vekt på ansvar 

gjennom personlige fullmakter og uavhengighet mellom 

forretningsområdene og organisatoriske enheter som 

overvåker forretningsområdene. Det er etablert følgende 

ansvarsdeling for å sikre en effektiv risikostyring og 

kontroll. 

Styret i SpareBank 1 SR-Bank har ansvar for å påse at 

banken med datterselskaper har en egenkapital som står i 

forhold til risikoen i virksomheten. Konsernets styre fastsetter 

alle overordnede målsettinger, risikovilje, strategier, 

rammer og fullmakter for styringen av de ulike risikoområdene 

og delegerer til adm. direktør å effektuere dette. 

I forhold til vedtak i bankes styre ivaretar styrene i datterselskapene 

sine oppgaver i de enkelte selskapene. 

Bankens styre godkjenner alle vesentlige aspekter ved 

risikostyringsmodellene og beslutningsprosessene. Styret 

har videre ansvaret for å påse at disse blir implementert, 

at organiseringen er hensiktsmessig, at det er tilstrekkelig 

kompetanse og kapasitet til å etterleve dette på en 

tilfredsstillende måte og at belønningssystemene støtter 

opp under vedtatte målsettinger. 

Adm. direktør har ansvaret for risikostyringen og implementeringen 

av styrets vedtak. Videre er adm. direktør 

ansvarlig for at det utarbeides delmål for de enkelte 

forretnings- og støtteområdene, og at det utvikles 

nødvendige og hensiktsmessige systemer for måling, 

rapportering og oppfølging av risiko og tilhørende rutiner. 

Adm. direktør er også ansvarlig for delegering av 

fullmakter samt rapportering til styret. Konsernledelsen 

er adm. direktørs kollegium for å ivareta den overordnede 

ledelsen av banken. 

Forretningsområdene har ansvaret for den operative risikostyringen 

innenfor sine respektive områder med nødvendig 

kunnskap om alle vesentlige risikoer. 

Avdeling for risikostyring er organisert uavhengig av 

forretningsenhetene og rapporterer til Direktør for


Økonomi og Risikostyring. Avdelingen har ansvaret for 

risikomodellene i banken og videreutviklingen av effektive 

risikostyringssystemer. Avdelingen er videre ansvarlig for å 

vurdere og rapportere konsernets samlede risikobilde til 

administrasjonen og styret. 

Kredittstøtte er en støttefunksjon innen forretningsområdene 

som har ansvaret for å sikre at beslutningsprosessen 

og beslutningsgrunnlaget i tilknytning til låneog 

kredittsøknader er i samsvar med kredittpolitikk og 

kredittbehandlingsrutiner – og for øvrig at de ulike risikoer 

er tilstrekkelig belyst. Avdelingen forestår utarbeidelse av 

forslag til kredittstrategiske måltall, bransjevise kredittpolitiske 

retningslinjer og kredittbehandlingsrutiner. 

Internrevisjon er et redskap for styret og administrasjonen 

for overvåking av at risikostyringsprosessen er målrettet, 

effektiv og fungerer som forutsatt. Bankens intern 

revisjonsfunksjon ivaretas av ekstern leverandør av 

revisjonstjenester, og dette sikrer uavhengighet, kompetanse 

og kapasitet. Internrevisjonen rapporterer organisasjonsmessig 

til styret. Internrevisjonens rapporter og 

anbefalinger over forbedringer i bankens risikostyring blir 

kontinuerlig gjennomgått og implementert i banken. 

Kredittutvalg. Banken har separate kredittutvalg for 

bedriftsmarkedet, personmarkedet og datterselskap. 

I tillegg har banken et felles hovedkredittutvalg. 

Kredittutvalgene har ansvaret for å avgi en uavhengig 

innstilling til fullmaktshaver med: 

1. Vurdering av låne- og kredittsøknadene ihht gjeldende 

kredittstrategi, kredittpolitikk, bevilgningsreglement og 

kredittbehandlingsrutiner 

2. Legge spesiell vekt på avdekning av risiko i tilknytning til 

den enkelte søknad og foreta en egen selvstendig 

kredittrisikovurdering og 

3. Forsikre seg om at konsekvensene for banken av de 

ulike risikoer er klarlagt 

Balansekomiteen har ansvaret for behandling av saker i 

tilknytning til kapitalstruktur og likviditetsrisiko, markedsrisiko, 

internprising av kapital og etterlevelse av rammer 

fastsatt av styret. 

RISIKOOMRÅDER 

Styring av kredittrisikoen 

Kredittrisiko defineres som risikoen for tap som følge av at 

kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle 

sine forpliktelser overfor banken. 

Ved utformingen av reglementet for kredittstyringen er 

følgende hovedprinsipper lagt til grunn i SpareBank 1 

SR-Bank: 

• Fullstendighet, dvs. at det skal være bestemmelser som 

regulerer virksomheten i alle situasjoner som kan oppstå 

• Rapportering, dvs. at alle bestemmelser, rutiner og 

beslutninger skal være sporbare og bruken av disse skal 

rapporteres 

• Uavhengighet, dvs. skille mellom forretningsenhetene 

som innvilger kredittene og avdeling for risikostyring 

som har ansvaret for den uavhengige overvåkingen av 

kredittrisikoen 

• "Armlengdes avstand", dvs. at kredittgivningskriteriene 

skal være objektive 

• Styrets og ledelsens ansvar og oppgaver med klare 

avgrensninger, beskrivelser og definisjoner 

Kredittrisikoen styres gjennom: 

a) Kredittstrategiske måltall som fastsettes årlig av styret. 

Dette omfatter de sentrale måltall for styring av porteføljen 

i samsvar med bankens overordnede målsettinger. Kredittstrategien 

inneholder måltall for risikojustert avkastning, 

risikojustert kapital, forventet årlig tap, forventet 

misligholdssannsynlighet, vekst og konsentrasjonsrisikoer. 

Konsentrasjonsrisikoen styres gjennom maksimale 

rammer for eksponering mht marked (geografi), størrelse 

på enkeltengasjementer og grupper av engasjementer 

samt bransjer. 

b) Overordnede kredittpolitiske retningslinjer fastsettes 

årlig. Disse omfatter definisjon av markedsområde, 

tidsperspektiv på kunderelasjoner, aktsomhetskrav i 

forhold til personer som banken skal ha engasjement med 

og etikk mht. normer, lover og forskrifter. 

c) Bevilgningsreglement 

Styret i banken som er ansvarlig for bankens låne- og 

kredittinnvilgelser, delegerer fullmakt til adm. direktør for 

det operasjonelle ansvaret for beslutningen i låne- og 

kredittsaker. Adm. direktør kan innenfor sine fullmakter 

videredelegere fullmakter. 

Bedriftsmarkedet benytter et risikoklassifiseringssystem 

som siden 2001 har vært basert på en ratingmodell som 

grunnlag for beregning av forventet sannsynlighet for 

mislighold og tap. Klassifiseringsmatrisen omfatter 55 

risikoklasser i forhold til sannsynlighet for mislighold og 

sikkerhetsdekning.


Banken har en restriktiv praksis for innvilgning av nye 

høyrisikoengasjementer. Sammen med andre tiltak gjennom 

vektlegging av risikojustert avkastning har dette i 2004 

medvirket til en risikoprofil med lavere andel høyrisiko. 

Personmarkedet benytter et risikoklassifiseringssystem 

basert på kundens økonomiske evne til betjening av nye 

lån. Dette er i 2004 videreutviklet til en ratingmodell som 

grunnlag for beregning av forventet sannsynlighet for 

mislighold og tap. Klassifiseringsmatrisen omfatter 55 

risikoklasser i forhold til sannsynlighet for mislighold og 

sikkerhetsdekning. 

Avdeling for risikostyring har ansvaret for den løpende, 

uavhengige overvåkingen av kredittrisikoen. 

For ytterligere informasjon henvises det til note 12. 

Styring av markedsrisiko 

Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i 

observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og 

verdipapirmarkeder. Risikoen for endringer i verdipapirpriser 

som skyldes endringer i generelle kredittpriser og 

kredittrisiko knyttet til enkeltpapirer blir også regnet som 

markedsrisiko. 

Markedsrisiko oppstår i SpareBank 1 SR-Bank hovedsakelig 

fra bankens investeringer i obligasjoner, sertifikater og 

aksjer, og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte 

bankdriften, som funding og rente- og valutahandel. 


uavhengige overvåkingen av markedsrisikoen. 

Markedsrisikoen måles og overvåkes på bakgrunn av 

rammer som er vedtatt av bankens styre. Rammene 

gjennomgås og fornyes på årlig basis. Størrelsen på 

rammene fastsettes på bakgrunn av stresstester og 

analyser av negative markedsbevegelser. SpareBank 1 

SR-Banks markedsrisikoeksponering er moderat. 

Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer 

i rentenivået. Den er hovedsakelig målt og overvåket på 

bakgrunn av rammeverket som er beskrevet ovenfor. 

Risikoen oppstår hovedsakelig fra fastrenteutlån og 

funding i fastrentepapirer. Renterisikoen for alle renteposisjoner 

kan uttrykkes ved hjelp av å se på endringen 

i verdien på renteinstrumentene ved en renteendring på 

1 prosent. Banken benytter analyser som viser effekten av 

nevnte renteendring for ulike løpetidsbånd og det er egne 

rammer for renteeksponering innenfor de enkelte tids- 

periodene. Rentebindingen på bankens instrumenter er i 

all hovedsak kort og bankens renterisiko er dermed lav. 

Valutakursrisiko er risikoen for tap som har bakgrunn i 

endringer i valutakursene. Banken måler valutarisikoen 

ut fra nettoposisjoner i de ulike valutasortene. Rammene 

for valutakursrisiko er uttrykt ved rammer for maksimal 

aggregert valutaposisjon og maksimal posisjon i 

enkeltvaluta. Valutarisikoen anses som lav. 

Kursrisiko verdipapirer er risikoen for tap som oppstår ved 

endringer i verdien på obligasjoner, sertifikater og egenkapitalpapirer 

som banken har investert i. Verdien på disse 

papirene avhenger av faktorer som er spesifikke for de 

enkelte utstederne og av generelle markedsbevegelser. 

Bankens risikoeksponering mot denne formen for risiko er 

regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de 

ulike porteføljene. 

Styring av likviditetsrisiko 

Likviditet kan defineres som et finansforetaks evne til å 

finansiere økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser 

etter hvert som finansieringsbehovet øker. Styringen av 

bankens finansieringsstruktur tar utgangspunkt i en 

overordnet likviditetsstrategi som blir gjennomgått og 

vedtatt av styret minimum årlig. Likviditetsrisikoen 

reduseres gjennom spredning av innlånene på ulike 

markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider. 

Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. 

Innskuddsdekningen har ligget på jevnt høyt nivå gjennom 

hele 2004 og var ved utgangen av året 60,7 prosent mot 

57,8 prosent ved utgangen av 2003. 

Bankens likviditetssituasjon pr 31.12.04 er god. Det er jevn 

fordeling mellom internasjonale og nasjonale fundingkilder. 

Banken har utrukne kommitterte trekkrettigheter på 

270 millioner EURO. Norges Banks likviditetsindikator 

benyttes som måleparameter i likviditetsstyringen. 

Likviditetsindikatoren fremkommer ved å dividere bankens 

stabile finansiering på bankens illikvide aktiva. Stabil 

finansiering inkluderer innskudd fra publikum, ihendehaverobligasjoner, 

ansvarlig lånekapital og egenkapital. 

Med illikvide aktiva menes brutto utlån til publikum, øvrige 

fordringer, overtatte eiendeler, finansielle anleggsmidler og 

realkapital. Indikatorverdien pr 31.12.04 var 101,5 prosent 

inkludert trekkfasilitet (97,3 prosent uten trekkfasilitet). 

Dette er en betydelig økning fra utgangen av 2003 da 

indikatorverdien var 93,1 prosent inkludert trekkfasilitet 

(88,2 prosent uten trekkfasilitet).


Styring av operasjonell risiko 

Operasjonell risiko kan defineres som risikoen for tap som 

følge av: 

• Utilstrekkelig kompetanse 

• Menneskelig svikt 

• Svikt i rutiner, interne systemer og prosesser 

• Kriminalitet og misligheter 

• Eksterne hendelser 

Det er godkjent en overordnet risikostrategi for operasjonell 

risiko i konsernet, som definerer konsernets risikoprofil for 

operasjonell risiko. SpareBank 1 SR-Bank har i 2004 

implementert nye modeller for kvantifisering av operasjonell 

risiko, samt ny prosess for styring av den operasjonelle 

risikoen. Dette innbefatter også etablering av taps- og 

hendelsesdatabase for identifisering og oppfølging av 

uønskede operasjonelle hendelser. 

I løpet av 2004 er det gjennomført omfattende risikoanalyser 

av den operasjonelle risikoen i bankens forretningsprosesser, 

og flere nye tiltak er implementert i løpet av året for å 

redusere den operasjonelle risikoen. 


uavhengige overvåkingen av den operasjonelle risikoen. 

BASEL II tilpasningen 

SpareBank 1 SR-Bank konsernet har i 2004 videreført 

prosessen med å tilpasse seg det nye rammeverket for 

risikostyring og nye kapitaldekningskrav i henhold til det 

internasjonale regelverket, BASEL II. Målsettingen er å 

etablere effektive risikostyringssystemer på høyde med de 

internasjonalt beste små og mellomstore bankene. 

BASEL II vil tre i kraft 1.1.2007. Det er grunn til å anta at 

implementering av BASEL II-regelverket vil ha positiv effekt 

på konsernets kapitaldekning. 

Fra venstre Frode Bøe, riskmanager, Gunnar Kristiansen, 

riskcontroller kreditt og Joar Johnsen, riskcontroller valuta/finans.


Oversikt over våre kontorer 

Haugesund 

Karmsund 

Vats 

Aksdal 

Ølen 

Nedstrand 

Sauda 

Sand 

Kopervik 

Sjernarøyane 

Bokn 

Fister 

Finnøy 

Årdal 

Skudeneshavn 

Tau 

Kvitsøy Rennesøy 

Randaberg 

Jørpeland 

Stavanger 

Tananger 

Sola 

Forsand 

Sandnes 

Klepp 

Bryne 

Ålgård 

Nærbø 

Varhaug 

Vigrestad 

Vikeså Tonstad 

Egersund 

Sokndal 

Lund 

Flekkefjord 

Lyngdal Mandal 

Kristiansand 

Arendal 

Grimstad

Åse og Tobias Skretting har en viktig 

jobb. Det er å sette mat på norske bord.


Grising heter det. En gang i måneden griser de etter alle kunstens regler på Varhaug. For ordens skyld; 

det handler om inseminering på gården til Åse og Tobias Skretting. To unge og driftige bønder i Norges 

mest produktive jordbruksområde. Resultatet sist juli ble omlag 250 nydelige grisunger. 

I JULI BLE DET MYE GRISING 

PÅ ÅSE OG TOBIAS 

Det ligger mye vilje og venter når du svinger inn på den 

trivelige gården til Åse og Tobias Skretting. Den ligger i 

bakkene like utenfor Varhaug i Hå kommune. Et pent 

gårdstun er omkranset av to røde bolighus og flere godt 

vedlikeholdte driftsbygninger. Her vitner det meste om at 

eierne ikke akkurat ligger på latsiden. Utsikten kan vi heller 

ikke klage på. Nordsjøen ligger som et gedigent panorama 

nedenfor slektsgården. 

Det kryr av liv. Tre barn mellom fem og åtte år ser ikke ut 

til å mistrives i lag med alle dyra på gården. 

DIREKTE VERDISKAPING 

– For oss gir det veldig mye å få være med på verdiskapingen 

så direkte som vi er, å se at noe blir til liv, sier 

Tobias og strever med å holde lille Nøffe i ro i armkroken. 

I tillegg til gris holder de sauer og kyr. De har også et 

sandtak på gården og driver med juletreproduksjon. 

Forretningsdriften på gården har de delt i to. Åse har 

ansvaret for det som har med kyr og sauer å gjøre. Tobias 

er sjef for grisene. – Det er mest far som har ansvaret for 

juletrærne, smiler Tobias. 

DE VI ANDRE LEVER AV 

Åse og Tobias skaffer mat på norske bord. Gården 

produserer omlag 2400 smågriser i året. De har 250 sauer 

og 50 storfe. Det aller meste handler om matproduksjon i 

Hå. Dette er midt i det norske matfatet. Hå er for eksempel 

Norges desidert største melkekommune, med en 

samlet årlig produksjon på 46 millioner liter fordelt på 327 

bønder. 

AKTIVE ÅR 

De siste 7-8 årene har de to lagt ned mye arbeid på gården. 

Det var i 1997 at den tidligere aktive idrettsmannen 

flyttet hjem til slektsgården og tok med seg Åse, som 

opprinnelig er fra Etne. Huset bygde Tobias selv, og som 

det sømmer seg på disse trakter, lødde han flotte steingarder. 

I 2000 kjøpte de dyra og maskinene av Tobias sine 

foreldre, som fremdeles bor på gården. I 2001 reiste de et 

nytt fjøs og to år senere ble det investert i flunkende nytt 

grisehus. 

KVALITET 

Åse og Tobias tenker kvalitet, ikke minst når det gjelder 

renholdet. Ingen slipper inn til dyra uten at grundige 

hygiene rutiner følges. Kanskje ikke så rart at ekteparet er 

en av to leverandører som har fått avtale om leveranse av 

smågris til Felleskjøpets forsøksgård på Særheim. 

BANK ER VIKTIG 

- Vi har investert mye de siste årene, sier Åse, og som 

unge har det vært veldig bra for oss å ha en bank som har 

vist oss tillit. - Tillit er mye verd i et forhold til en bank. Da 

kan du ta diskusjonene og ha åpenhet begge veier. Det kan 

være mer verd enn noen ørsmå variasjoner i renter og 

betingelser. - Moderne gårdsdrift handler mye om 

kunnskap, legger Tobias til. SpareBank 1 SR-Bank har 

respekt for og innsikt i det vi driver med. 

SNART LAMMING 

Snart er det vår og lamming. 

Da blir det lite søvn for de to i 

en måneds tid. Å få en gård til 

å være lønnsom er langt i fra 

et latmannsliv. En gang i året 

har Åse og Tobias ferie. En 

langhelg. Da reiser familien 

til Sørlandet. - Det lager seg 

ikke av seg selv, sier Tobias. 

Det er mye vilje i norsk landbruk. 

Ikke minst på Jæren. 

JULI: 

LANDBRUKS- 

REGIONEN 

Åse og Tobias Skretting er blant 

de 3 200 landbrukskundene i 

SpareBank 1 SR-Bank. 

Primærnæringene er et viktig 

område for vår region. Derfor er 

de også viktige for oss i banken.

Eirik Verås Larsen er i gang med 

oppkjøringen til VM i 2005. 

Hans langsiktige mål er OL Bejing 

i 2008.


Få vet hvor mye vilje som må til for å dra i land et olympisk gull i padling. Ennå færre kan forestille seg 

hva som skal til for å padle inn til bronse på en annen distanse noen få timer etterpå. Eirik Verås Larsen 

fra Flekkefjord er en av disse få. Da ”Ja, vi elsker” tonet ut over det greske landskapet, og Eirik viste at 

menn av stål også har tårer, var det ikke bare folk fra Agder som fikk klump i halsen. 

I løpet av noen få timer var det gjort. To konkurranser. En 

gull og en bronse. Telegram fra statsministeren. Bak dager 

som dette ligger det enormt mye talent, innsats og vilje. 

Ofte ligger det penger bak også. Like etter Sydney-OL i 

2000, delte Eirik Verås Larsen og Nils Olav Fjeldheim 

førsteprisen i SpareBank 1 SR-Banks talentkonkurranse 

G9alt og fikk 100 000 kroner hver til å satse videre. 

Pengene stammer fra bankens gavefond, som har som 

formål å hjelpe unge talenter i Rogaland og Agder til å nå 

sine mål. 

VIKTIG TIDSPUNKT 

– Da vi vant i G9alt i 2000, hadde vi nettopp fått en grei 

niendeplass i Sydney, sier Eirik. Padling er ikke noe du blir 

søkkrik av, så gaven fra banken var veldig viktig for meg og 

kom på et bra tidspunkt. Jeg fikk muligheten til å betale 

regningene og konsentrere meg utelukkende om å satse 

videre. 

For Eirik hadde mer enn niendeplasser som mål. 

I AUGUST VAR EIRIK 

GOD SOM GULL 

TIDLIG KRØKES 

Allerede som tiåring visste Eirik at det var padler han ville 

bli. Han hadde vært innom fotball og annen idrett, men 

kjente at han bokstavlig talt hadde et godt tak på padlingen. 

Den morgenen i Athen fikk han betalt for alle de tusenvis 

av treningstimene han har lagt ned. – Jeg visste at gull var 

innen rekkevidde og følte meg i knallform, men uhell kan 

jo alltid skje. 

Heldigvis for oss nordmenn, og ikke minst for Eirik selv, 

gikk det slik det gikk. 

KLAR FOR VM OG NESTE OL 

Høsten 2004 tok Eirik seg en lengre pause for første gang 

på åtte år. Både han og kroppen trengte et friminutt. Men 

nå i starten på 2005 er han i full gang på padlemaskinen 

ved Toppidrettssenteret. Dagene går med til grunntrening, 

mengdetrening og mil etter mil på ski. Han skal delta på 

Vasalöppet og reiser etterpå til Floridas østkyst i fem uker. 

I midten av april, når padleforholdene begynner å bli bra 

her i Norge, kommer han hjem og starter oppkjøringen til 

VM i Zagreb i sommer. 

– Jeg har veldig lyst å vinne K1 

500 under VM, sier han. Det er 

en distanse jeg har slitt med. 

Min beste plassering er faktisk 

fjerdeplassen i Athen-OL. Jeg 

satser også på K4 1000 meter. 

Det er veldig gøy å få til noe 

sammen med de andre, få et 

lag til å fungere og prestere 

sammen. 

AUGUST: 

FRA TALENT TIL 

OL-GULL 

I 2000 fikk padleren Eirik Verås 

Larsen førsteplass og 100 000 

kroner i SpareBank 1 SR-Banks 

talentkonkurranse G9alt. 

Pengene kom fra bankens gavefond. 

I 2004 vant han en gull og 

en bronse under OL i Athen.


Divisjon Bedriftsmarked 

Fakta 

Antall kunder: ca 4 000 

Utlånsvekst: 11,8% 

Innskuddsvekst: 54,4% 

Brutto utlån: MNOK 13 239 

Innskudd: MNOK 12 706 

DETTE SKJEDDE I 2004 

Kundesenteret for bedriftsmarkedet (telefon 02008) ble 

åpnet i januar 2004. 

ARENA-møter gjennomført med over 1 400 deltakere fra 

næringslivet. 

Banken styrket sin posisjon innenfor offentlig sektor i løpet 

av 2004. Sauda Kommune og Hå Kommune valgte å flytte 

sine kundeforhold til SpareBank 1 SR-Bank og vi er nå 

hovedbankforbindelse for 19 kommuner. Videre fornyet vi 

avtaler med Stavanger Kommune og Rogaland 

Fylkeskommune gjennom året. 

SpareBank 1 SR-Bank inngikk som en av landets første 

banker avtaler om BankID. Stabenfelt Forlag og Stavanger 

Kommune har inngått avtaler med banken. 

I juni inngikk SpareBank 1 SR-Bank avtale om banktjenester 

med Revus Energy AS. Dette selskapet er det første norskeide 

oljeselskapet etter Statoil med hovedkontor i Stavanger. 

VI SKAPER VERDIER LOKALT 

Divisjon bedriftsmarkedet betjener kunder fra Sunnhordland 

i nord til Aust-Agder i sør. Vi er tilstede i markedet 

gjennom våre seks regionale bedriftsmarkedsavdelinger og 

gjennom 50 lokalkontorer. I tillegg betjenes kundene våre 

gjennom våre nettsider (www.sr-bank.no) og gjennom et 

nyopprettet kundesenter (02008) der telefonen er viktigste 

kanal. Samlet sett har SpareBank 1 SR-Bank et forretningsforhold 

til over 9 600 bedriftskunder. 

STRATEGI 

Vårt mål er å bidra til at det skapes verdier hos våre kunder. 

Slik ønsker vi å bidra til å realisere bankens visjon om å 

være "Den anbefalte banken". Vi tror på lokal tilstedeværelse 

og legger vekt på å ha god kunnskap om den regionen vi 

er satt til å betjene. Videre er det vårt mål å kunne tilby 

kundene et bredt spekter av finansielle tjenester, og vi er 

det eneste lokale alternativet med full produktbredde. 

MEDARBEIDERE 

Samlet sett har bedriftsmarkedsdivisjonen 95 medarbeidere, 

hvorav ca 30 prosent er kvinner og 70 prosent menn. 

Gjennomsnittsalderen er 42 år. I ledende stillinger er det 

to kvinner. De siste tre årene er det rekruttert 30 nye årsverk 

eksternt med høy kompetanse. I 2004 er det ansatt tre nye 

medarbeidere på Haugalandet, ti er ansatt på Nord-Jæren 

og tre på Agder. Det er særlig rekruttert medarbeidere 

innenfor rådgivning, cash management og forsikring det 

siste året. 

Tormod Tønnesen og Astri Lie Maaseide i Cash Management 

Det er gjennom 2004 satset betydelige ressurser på videreutvikling 

av medarbeidernes kompetanse. Dette er et av 

våre mest sentrale konkurransefortrinn i møte med kundene. 

KUNDER OG MARKED 

Innenfor bedriftsmarked divisjonen har vi i overkant av 

4 000 kunder. Samlet sett har vi over 40 prosent av 

bedriftene i Rogaland som kunder. På Agder er andelen 

lavere, men øker kraftig. Samlet sett har vi i løpet av 2004 

fått 233 nye kunder. 

Banken har en sterk posisjon innenfor offentlig sektor. 

Vi er opptatt av å betjene denne kundegruppen på en 

profesjonell og god måte. Vi tror også at vi har et klart 

felles verdigrunnlag med denne sektoren i forhold til fokus 

på å gjøre regionen vår til en god plass å bo og drive 

næring. Samlet sett betjener vi 19 av 27 kommuner i 

Rogaland i tillegg til å være bankforbindelse for både 

regionens helseforetak og Rogaland Fylkeskommune. 

Også i 2004 har vi hatt en betydelig aktivitet innenfor ulike 

markedstiltak. Vi har gitt ut fire utgaver av "Tett på 

næringslivet". Denne trykksaken distribueres til over 

15 000 virksomheter. Tett på næringslivet setter fokus på


virksomheter som lykkes innenfor ulike sektorer. Vi har så 

langt fått god respons fra våre kunder på denne satsingen. 

Vi har gjennom året arrangert tre ulike samlinger innenfor 

ARENA-konseptet sammen med våre gode samarbeidspartnere. 

Disse arrangementene har totalt sett samlet 

1 400 næringslivsledere til foredrag og diskusjon om en 

rekke spennende tema. 

Som tidligere år har vi også gitt ut "Konjunkturbarometer" 

for Rogaland sammen med Rogaland Fylke, LO, NHO, 

Aetat, ARNE og Innovasjon Norge. Her setter vi fokus på 

utviklingen i en rekke makroøkonomiske forhold som har 

direkte betydning for bedrifter i vårt markedsområde. 

Presentasjonene av konjunkturbarometer samlet 450 

personer gjennom året. 

Vi har i 2004 arbeidet med et tilsvarende barometer for 

Agder, med de samme samarbeidspartnerne. Det første 

konjunkturbarometeret for Agder ble gitt ut i januar 2005. 

I juni 2004 ga vi også ut en større varehandelsanalyse for 

Rogaland der fokus ble satt på hvordan handelsstrømmene 

i regionen beveget seg. 

Som før har vi også i 2004 arrangert flere frokostmøter i 

bankens lokaler i Bjergsted. Gjennom året har både 

sentralbanksjefen og statsråder møtt våre kunder til debatt 

i denne sammenhengen. 

PRODUKTER OG TJENESTER 

Som regionens ledende finansielle leverandør innenfor 

bedriftsmarkedet er vi opptatt av å ha god kompetanse om 

våre kunders virksomhet. Dette danner basis for å tilby 

kundene de rette løsningene. Vi har over de siste årene 

bygd opp kompetanse på en rekke nye områder i takt med 

våre kunders endrede behov. 

Vi har gjennom vår lange tradisjon utviklet god forståelse 

for ulike finansieringsløsninger. Gjennom de senere årene 

har vi også utviklet bred kompetanse innenfor ulike plasseringsalternativer 

for våre kunder. Her samarbeider vi tett 

med vårt forvaltningsselskap SR-Forvaltning ASA for til 

enhver tid å dekke kundens spesielle behov. 

Gjennom en rekke internasjonalt orienterte kunder har vi 

over lang tid utviklet betydelig kompetanse innenfor ulike 

tjenester rettet mot utlandet. Dette dekker både betalingsløsninger, 

valutahandler, remburs og generell rådgivning. 

Siden 2002 har SpareBank 1 satset på salg av forsikringsløsninger. 

Vi har gjennom denne satsingen bygget opp 

kompetanse både innenfor skade- og livsforsikring. 

Tradisjonelle betalingsløsninger har over lang tid representert 

kjernekompetanse innenfor bank. Dette forretningsområdet 

er nå utvidet til både å dekke komplekse kontantstrømsanalyser 

for våre kunder og salg av løsninger blant 

annet knyttet til sikker sertifisering på internett (BankID). 

FINANSIELLE RESULTATER 

% av % av 

Bedriftsmarked Året sum Året sum 

NOK 1000 2004 inntekter 2003 inntekter 

Netto 

renteinntekter 256 931 77,5 % 263 287 82,0 % 

Betalingsformidling 18 802 5,7 % 15 447 4,8 % 

Forsikring 11 976 3,6 % 7 073 2,2 % 

Sparing/Plassering 5 643 1,7 % 2 691 0,8 % 

Kursgevinst valuta 17 580 5,3 % 6 924 2,2 % 

Andre inntekter 20 761 6,3 % 25 694 8,0 % 

Sum andre inntekter 74 763 22,5 % 57 829 18,0 % 

Inntektsbidrag 331 695 100,0 % 321 115 100,0 % 

Resultat før tap og skatt for divisjonen utgjorde 285 mill kr 

mot 273 mill kr året før. Økningen skyldes i hovedsak økt 

satsing innenfor ikke-balanseinntekter. Gjennom året økte 

inntekter fra betalingstjenester, forsikring og valuta/renter 

med samlet 17 mill. Dette tilsvarer en økning fra 2003 på 

hele 29,3 prosent. Netto renteinntekter falt gjennom året


hovedsakelig som følge av lavere innskuddsmargin. 

Kostnadene er redusert noe fra året før. 

Innskuddsvolumet økte med 54,4 prosent. Deler av dette 

skyldes økt ressursinnsats knyttet til tidsinnskudd. Samlet 

utlånsvekst ble 11,8 prosent. Veksten var negativ frem til 3. 

kvartal da veksten tok seg opp. Utlånsmarginen styrket seg 

noe gjennom året gjennom aktiv risikoprising. 

Egenkapitalavkastningen samlet for året utgjorde 10,2 

prosent etter tap og skatt. 

UTVIKLING I KREDITTRISIKO 

Gjennom året er andelen innenfor høy og svært høy risiko 

redusert kraftig. Denne delen av porteføljen utgjør 7,1 

prosent mot 10,3 prosent i 2003. Banken satser målrettet 

mot kunder innenfor laveste til middels risiko, og har en 

betydelig økning i disse risikoklassene. 

Utvikling i kredittrisiko 2002 2003 2004 

Laveste 23,5 % 28,7 % 31,3 % 

Lav 28,2 % 23,2 % 21,4 % 

Middels 33,7 % 37,8 % 40,2 % 

Høy 9,6 % 4,5 % 3,5 % 

Høyeste 5,0 % 5,8 % 3,6 % 

Det ble gjennom året bokført tap på totalt 73,3 mill. Dette 

utgjør 0,61 prosent av gjennomsnittlig utlånsvolum. Brutto 

mislighold ved årsskiftet utgjorde 0,90 prosent. Dette er 

vesentlig lavere enn på samme tid i fjor da mislighold 

utgjorde 2,18 prosent av gjennomsnittlig utlånsvolum. 

Banken jobber målrettet med å tilpasse seg nye rammevilkår 

innenfor Basel II. Gjennom de siste årene er det 

utviklet et nytt kredittsystem med scoringsmodell. Dette 

gir bedre beslutningsgrunnlag for innvilgelse av kreditter. 

Det er i løpet av det siste året tatt i bruk ny modell for 

risikoprising. 

UTSIKTER FOR 2005 

Det er ventet en positiv utvikling for bedriftsmarkedet i 

2005. Næringslivet forventer økt aktivitet og det er også 

tegn til økte investeringer i flere næringer. Utlånsvirksomheten 

forventes å øke utover nivået fra 2004, men vår 

satsing vil fortsatt være rettet mot virksomheter med lav 

og middels risiko. Den løpende risikoutviklingen vil fortsatt 

følges tett. 

Det vil gjennom året bli satset betydelige ressurser innenfor 

områder som forsikring og nasjonale og internasjonale 

betalingsløsninger. Lov om foretakspensjon forventes å gi 

et ytterligere økt fokus på innskuddspensjon blant små og 

mellomstore bedrifter.


Divisjon Personmarked 

Fakta 

Antall kunder med SpareBank 1 SR-Bank 

som hovedbank: 183 700 

Antall landbrukskunder 3 170 

Antall små og mellomstore bedrifter 5 490 

Antall lag og foreninger 7 500 

Antall kunder med spareavtaler 15 419 

Antall kunder med plassering i Odinfond 40 350 

Antall kunder med skadeforsikring 69 200 

Utlån MNOK 38 545 

Innskudd MNOK 19 881 

Sparemidler plassert utenom balansen MNOK 6 127 

STRATEGI 

Hovedlinjene i personmarkedsstrategien har ligget fast 

gjennom året, og blir videreført i 2005. Vi skal framstå som 

en totalleverandør av finansielle tjenester som dekker 

kundenes behov for rådgivning og løsninger gjennom de 

ulike livsfaser. Vår flerkanalstrategi er innrettet slik at 

kundene skal føle nærhet, høy grad av tilgjengelighet og 

sterkt samspill mellom kanalene. 

Nettbank, Kundesenter, og Telefonbank utvikles kontinuerlig, 

og skal kvalitativt være i fremste rekke i markedet. 

Rådgiverne i kontornettet har nærhet til kundene, god 

lokalkunnskap, høy kompetanse og er proaktive i 

oppfølgingen av kundene. Tett samhandling mellom 

de ulike forretningsenhetene i konsernet og produktleverandørene, 

skal gi opplevd merverdi for kundene 

og derigjennom økt forretningsvolum. 

Å innta en tydelig posisjon i spare- og pensjonsmarkedet 

er en fokusert målsetting i strategien som har hatt og skal 

ha meget høy prioritet i divisjonen. 

FINANSIELL UTVIKLING 

% av % av 

Personmarkedet Året sum Året sum 

Inntekter - NOK 1000 2004 inntekter 2003 inntekter 

Netto 

renteinntekter 795 404 74,6 % 759 693 75,6 % 

Betalingsformidling 131 261 12,3 % 122 070 12,1 % 

Forsikring 71 475 6,7 % 60 519 6,0 % 

Sparing/Plassering 54 252 5,1 % 45 571 4,5 % 

Kursgevinst valuta 5 077 0,5 % 8 180 0,8 % 

Andre inntekter 9 088 0,9 % 8 757 0,9 % 

Sum andre 

inntekter 271 153 25,4 % 245 098 24,4 % 

Sum driftsinntekter 

1 066 557 100,0 % 1 004 791 100,0 % 

Lønnsomheten i divisjonen er god, med en egenkapitalavkastning 

etter tap og skatt på 20,4 prosent. Økte 

volumer, godt kryssalg, svært lave tap og god kostnadskontroll 

kjennetegner leveransen. 

INNSKUDD OG UTLÅN 

En innskuddsvekst på 8,2 prosent er svært tilfredsstillende 

spesielt med hensyn til det historisk lave rentenivået, og 

en aggresiv prising fra en rekke konkurrenter. Utlånsveksten 

på 11,4 prosent ligger på gjennomsnitt av veksten i våre 

markedsområder. Dette er tilfredsstillende ut fra at det i 

forbindelse med låneopptak har vært lagt til grunn at 

kunden skal tåle en renteoppgang på inntil fem prosent ut 

fra dagens rentenivå. Marginene har vært under press og 

rentenetto har falt med samlet 17 rentepunkter. 

Kombinasjonen av økt konkurranse og to rentenedsettelser 

fra Norges Bank, er hovedforklaringen på dette. Presset på 

balanseinntektene søkes kompensert med økning i andre 

driftsinntekter og sterk kostnadskontroll. 

ANDRE DRIFTSINNTEKTER 

Veksten har vært på 10,6 prosent eller 26 millioner kr. 

Utviklingen innen forsikring og betalingsformidling viser 

stabil og god utvikling. Når det gjelder aksjefond, har vi 

hatt høy grad av innløsning, noe som gjør at netto nysalg 

er marginalt negativt for året. Gevinstsikring og innløsning 

med formål diverse investering i kapitalvarer forklarer mye 

av dette. Når det gjelder øvrige spare- og plasseringsprodukter, 

så har utviklingen vært positiv. 

KOSTNADER 

Kostnadene økte med 1,4 prosent. Stram kostnadsstyring 

og reduksjon i antall årsverk har gitt en tilfredsstillende 

utvikling for året. 

MISLIGHOLD OG TAP 

Brutto mislighold har vist fallende tendens fra et fra før av 

lavt nivå, og er ved utgangen av året på 0,34 prosent. 

Dette er et historisk lavt nivå, og henger sammen med 

stabil og lav arbeidsledighet, historisk lavt rentenivå og 

gode arbeidsprosesser internt i banken. Tapene har vært 

på marginale 3,5 millioner eller 0,01 prosent av 

porteføljen. 

BANK I FLERE KANALER – KUNDEN HAR VALGET 

SpareBank 1 SR-Bank hadde ved årsskiftet 50 kontorer 

som er selve kjernen i distribusjonen. Stadig flere kunder 

bruker etter bankens anbefaling, en kombinasjon av 

Nettbank, Telefonbank og Kundesenter for å ordne enklere 

og mer dagligdagse banktjenester. Disse kanalene er i 

kontinuerlig utvikling for å sikre funksjonalitet og tjenester

Fra venstre kunde Einar Rosnes fra 

Austre Åmøy, Elin Garborg, 

konsernansvarlig for landbruk og 

Elin Schancke, leder av 

landbruksavdelingen 


som er blant de beste i markedet. Det arbeides derfor 

kontinuerlig med å innrette ressursbruken og kompetansen 

på kontorene mot rådgivning og proaktivt salg. 

Kundesenteret håndterer all inngående telefontrafikk og 

kommunikasjon i nettbanken, og har et stadig tettere 

samarbeid med rådgiverne i kontornettet. Dette er viktig 

for at våre kunder skal oppleve høy grad av tilgjengelighet 

og sterk grad av samhandling mellom kanalene. 

HENDELSER I 2004 

Oppgraderingen av kontornettet gjennom totale ombygginger, 

relokalisering og tilpasning til nytt kontorkonsept 

har fortsatt med full tyngde. Det største prosjektet i 2004 

var samlokalisering av bank og meglervirksomhet i 

Kristiansand 1. november 2004. 

SpareBank 1 SR-Privat ble etablert og fysisk lokalisert på 

NordJæren (Forus) 1. desember 2004, og skal gi et spisset 

tilbud til utvalgte kundegrupper med sterkt behov for 

kompetansekrevende rådgivning. 

SpareBank 1 SR-Bank er i fremste rekke med implementering 

av BankID (sikker autentifisering på nettet). Dette skal gi 

opplevd merverdi for kundene og stort potensial for endring 

og rasjonalisering av arbeidsprosesser. Nye spareløsninger 

med kombinasjoner av fond og renter ble lansert i oktober. 

Dette har blitt godt mottatt i markedet, og videreutvikling 

vil skje første halvår 2005. Flexilån, som har vært et tilbud i 

markedet i to år, fikk stor mediedekning i riksaviser og 

lokale medier gjennom året. Forretningsvolumet på dette 

produktet har vist sterk vekst.


EKSTERNE FORHOLD 

Signalrenten fra Norges Bank ble redusert fra 2,25 prosent 

til 1,75 prosent gjennom to rentenedsettelser første halvår. 

Det historisk lave rentenivået, kombinert med relativt lav 

arbeidsledighet og betydelig optimisme i husholdningssektoren, 

har ført til stor etterspørsel etter lån til ulike 

formål. En børsoppgang på 38,4 prosent på årsbasis har 

ført til at mange har solgt seg ut/ned i aksjefond for å ta 

gevinst og finansiere anskaffelse av kapitalvarer og påkostning 

på bolig. Andre har satt midlene på bankkonto i 

påvente av å gå inn i markedet. 

SAMHANDLING 

Graden av samhandling mellom ulike forretningsenheter i 

konsernet og produktselskapene i SpareBank 1 Gruppen 

har økt gjennom året. Dette gjør at SpareBank 1 SR-Bank 

oppleves som en stadig mer profesjonell leverandør av 

finansielle tjenester. Samhandling vil være et fokusert 

område også fremover. 

MEDARBEIDERE 

Ved utgangen av året hadde Personmarkedsdivisjonen 

(bankkontorene, Kundeservice PM, Forretningstøtte PM 

og Markedsavdelingen) 512 medarbeidere. Dette er en 

reduksjon på tre årsverk i forhold til i fjor. Ca 55 prosent av 

medarbeiderne er kvinner og 45 prosent menn. 

Gjennomsnittsalderen er 44 år. I ledende stillinger er det 

16 kvinner. 

Å rasjonalisere og tilpasse kompetansen knyttet til endring 

av kundeadferd (selvbetjening) og framskaffe økt kapasitet 

til oppsøkende rådgivende salg, er en kontinuerlig 

utfordring som har stort fokus i organisasjonen. 

DIVISJONENS DELOMRÅDER - OPPSUMMERT 

Personkundene 

Antall kunder som definerer SpareBank 1 SR-Bank som sin 

hovedbankforbindelse, har økt med 2 600, fra 181 100 til 

183 700. Tar vi hensyn til den økte konkurransen fra 

eksisterende og nye aktører, er denne utvikling tilfredsstillende. 

Kundetilfredsheten har på generell basis og 

særlig innenfor ungdomssegmentet vist en markant 

framgang, og ligger på et høyt nivå. I bankens mest lønnsomme 

segment har 90 prosent av kundene besøkt kontornettet 

ved sin personlig rådgiver. I 75 prosent av tilfellene 

etter initiativ fra rådgiver. Dette viser at arbeidet med 

omlegging til nye arbeidsprosesser nå gir gode resultater. 

Landbruk 

Landbrukets behov for omstilling for å tilpasse den enkelte 

bondes virksomhet til endrede rammevilkår har de siste 

årene vært og er fortsatt stort. I 2004 er det særlig tomatsektoren 

og svineproduksjonen som grunnet økt billigimport 

og overproduksjon har hatt et svært utfordrende år. 

Større enheter, spesialisering og nye driftsformer utfordrer 

banken som partner. Tilbakemeldinger fra markedet og fra 

de organisasjoner som samarbeider med landbruket, tyder 

på at banken blir oppfattet som en stadig mer kompetent 

og aktiv partner. Rollen som klar markedsleder forplikter, 

og er med på å drive kompetanseutviklingen innenfor 

sektoren. 

Småbedriftsmarkedet 

Omlag 5 500 mindre bedrifter er knyttet til Personmarkedsdivisjonen 

gjennom de enkelte bankkontorene. 

Engasjementene kjennetegnes ved at virksomheten er 

organisert som personlig foretak med lav kompleksitet og 

risiko sett fra bankens ståsted. Dersom virksomheten 

endrer karakter, blir den koplet opp mot Bedriftsmarkedsdivisjonen 

som kan tilby spesialisert kompetanse. 

Utviklingen innen dette markedet har i 2004 vært tilfredsstillende. 

UTSIKTENE FRAMOVER 

Husholdningenes finansielle status og tro på framtiden er 

god. Arbeidsledigheten er på et relativt lavt nivå og rentenivået 

forventes ikke å stige med mer enn 0,5–1,0 prosent 

i løpet av året. Dette bør gi en etterspørsel etter bankens 

produkter og tjenester på et nivå som på de fleste områder 

kan sammenlignes med 2004. Kapasiteten av tilbydere i 

markedet vil øke i 2005 og vil medføre økt konkurranseintensitet. 

Personmarkedsdivisjonen er godt rustet for 

denne økte konkurranse, og det forventes en god utvikling 

også i 2005.

I Stranddalen turisthytter 975 meter over 

havet er smaksopplevelsen stor. Midt på 

sommeren 2005 kan Solfrid Laugaland 

og Solfrid Moen invitere til nytt og større 

turistanlegg preget av gammel byggeskikk 

– og om mulig enda bedre komler.


Komlene på Stranddalen i Ryfylkeheiene er legendariske. Betydningen av erfarne hender og de aller best 

råvarene er selvsagt stor. Men den lange fotturen opp i fjellheimen er ingen dårlig kokk den heller. I 

Stranddalen turisthytte har folk kost seg i over 80 år. 

I SEPTEMBER BLE 

FJELLET LITT STØRRE 

Interessen for å oppleve naturen var sterkt økende blant 

nordmenn i årene like etter første verdenskrig, og det var 

da historien om Stranddalen startet. Det ble bestemt at 

det skulle bygges et mekka for fjellturistene høyt opp i 

Ryfylkeheiene. Spreke suldøler fraktet plank og tømmer 

med hest opp de bratte bakkene. I løpet av de neste 80 

årene er det ikke få glade fjes som har vært samlet rundt 

bordene i den gamle hytta 975 meter over havet. 

Nå er den historie. Nye krav for serveringssteder og økt 

belegg har satt et punktum for en av landets mest populære 

turisthytter. En videre drift forutsatte godkjent drikkevannsforsyning 

og energiløsninger som imøtekom Mattilsynets 

krav til hygiene og sikker matservering. I tillegg har de siste 

års økt tilstrømming av gjester ført til et behov for økt 

kapasitet, både med hensyn til overnatting og oppholdsareal. 

TAR VARE PÅ TRADISJONENE 

Daglig leder i Stavanger Turistforening Kjell Helle Olsen 

har et stort hjerte for nettopp Stranddalen. Hvor mange 

komler han har fått seg der oppe, er det ingen som vet. 

Nå har han vært med på å brenne ned den gamle hytta. 

– Jeg var fortvilet over at vi ikke kunne beholde den gamle 

bygningen, sier han. Det satt mye tradisjon og følelser i 

veggene. Men det var en medtatt hytte som har gjort 

jobben sin gjennom mange år. 

Nå satser Stavanger Turistforening ti millioner kroner på et 

moderne anlegg med plass til 60-70 overnattingsgjester. 

– Først hadde vi tenk å bevare den gamle bygningen og 

integrere den i det nye, men det ble for dyrt. Men vi har 

tatt vare på en del av det gamle inventaret. Standarden blir 

høyere og mer moderne, men vi skal videreføre de gamle 

tradisjonene med for eksempel brødbakst og komler, 

forsikrer Kjell. 

VIKTIG SATSING FOR RYFYLKE 

Turistforeningens oppgave er først og fremst å formidle 

det fantastiske tilbudet norsk natur gir oss. Samfunnet går 

stadig fortere og stresset øker. Og det er lite som egner 

seg bedre til å gi oss en mental omstart enn en tur på 

fjellet. Turistforeningen løser denne oppgaven på en 

glimrende måte. Derfor blir foreningen stadig mer populær 

og hadde ved utgangen av 2004 17 750 medlemmer. 

Turistforeningens satsing kommer hele regionen til gode. 

Dette er bakgrunnen for at SpareBank 1 SR-Bank i 

september gav foreningen 1 million kroner til arbeidet 

på Stranddalen. 

Men turistforeningens vilje til å satse i Stranddalen er 

også viktig for andre enn turistene. I 2004 hadde Stavanger 

Turistforening omlag 55 000 overnattinger på turisthyttene 

i Ryfylkeheiene. Det er ny rekord. Hytta i Stranddalen har 

opplevd økningen spesielt. Slike tall er vesentlige for 

næringslivet i området, ikke minst den viktige turistnæringen. 

VELKOMMEN I SOMMER 

Til sommeren 2005 står ”nye” Stranddalen ferdig. Denne 

gangen har materialene tatt luftvegen med helikopter. Det 

blir fire nye bygg, og det er holdt fast ved den gamle stilen 

i de nye bygningene. Suldalsfirmaet Kon-Sul har hatt 

oppgaven med å tegne anlegget. De har presentert en 

løsning som er preget av gammel byggeskikk fra Suldal og 

Ryfylke, blant annet gjennom takvinkler og materialbruk. 

Arkitektene har lagt vekt på å få bygningene til gli godt inn 

i landskapet. Derfor har de 

valgt å bryte opp bygningsmassen 

i mindre volum. Det 

vil dra ned bygningene, skape 

variasjon og flere skjermede 

utekroker. 

Når det nye komplekset 

åpnes 2. juli, blir forholdene 

enda bedre både for gjester 

og betjening. Og ikke minst 

de som lager komlene. 

SEPTEMBER: 

STRANDDALEN 

Stavanger Turistforening 

investerer ti millioner kroner i 

nye bygg på Stranddalen i 

Ryfylkeheiene. Nesten 80 års 

turisthistorie i fjellheimen skal 

videreføres gjennom et nytt, 

større og mer funksjonelt 

kompleks. SpareBank 1 SR-Bank 

gir i september 1 million kroner 

fra bankens gavefond til 

arbeidet.

Stavangers ordfører Leif Johan Sevland er 

styreleder i Universitetsfondet for Rogaland.


Det er fredag 29. oktober 2004. H.M. Kronprins Haakon Magnus signerer dokumentet. ”Med hjemmel 

i § 1 nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler fastsettes det at Høgskolen i 

Stavanger med virkning fra 1. januar 2005 får status som universitet. Institusjonens navn blir 

Universitetet i Stavanger.” 

I OKTOBER BLE STAVANGER 

EN UNIVERSITETSBY 

Det skjer nesten aldri at Norges statsminister ikke er med 

på statsråd. Denne fredagen var han derimot et annet 

sted. Han brøytet seg vei sammen med undervisningsminister 

Kristin Clemet gjennom over 1000 mildt sagt 

forventningsfulle mennesker på Ullandhaug. Den 

annonserte pressekonferansen hadde tydeligvis vakt 

interesse. Og da Kjell Magne Bondevik framførte det han 

var kommet for å si, ljomet begeistringen ut fra bygningene 

på Ullandhaug. For dem som lyttet, kunne den høres over 

hele Norge. 

HISTORIENS PREMISS 

I dramaturgien brukes begrepet premiss, som betyr det 

som en historie egentlig skal ha fram, eller moralen om 

man vil. I denne fortellingen ville premisset være: Den 

som har vilje nok, vil til slutt nå sitt mål. For dramaet frem 

mot universitetsstatus er både langt og tornefullt. Og vilje 

har vært nøkkelen til å lykkes. 

Det først politiske initiativ ble tatt allerede i 1962, men 

Norges fjerde universitet ble lagt til Tromsø. Siden den 

gang har svært mange mennesker lagt ned utrolig mye 

arbeid i denne saken. Ordet dugnad blir nesten for lite. 

Man har løftet i flokk, enkeltpersoner, bedrifter, institusjoner 

og politikere. Folk i denne regionen har ikke for vane å gi 

opp. 

DUGNADSARBEID 

En av de kanskje ivrigste i dugnadsgjengen er Leif Johan 

Sevland, ordfører i Stavanger og styreleder i Universitetsfondet 

for Rogaland. Han har ingen idé om hvor mye tid 

som er lagt ned av alle som har bidratt. Ingen har ført 

timer på prosjektet. Men han er ikke i tvil om at dette er 

det mest lønnsomme han har vært med på. Og da 

målstreken ble nådd, kom følelsene. 

– Jeg må innrømme at jeg hadde visst dette en stund, sier 

han, men da Bondevik kunngjorde stortingets beslutning, 

var det vanskelig å holde tilbake tårene. Vi hadde jobbet 

veldig lenge med dette, og plutselig var vi i mål. Det var et 

utrolig flott øyeblikk. 

EN VIKTIG SJEKK 

– Et av de største øyeblikkene på veien var da Terje 

Vareberg i SpareBank 1 SR-Bank på semesteråpningen i 

2000 gav prosjektet en sjekk på ti millioner kroner, forteller 

Leif Johan. Dette skjedde på et avgjørende viktig tidspunkt 

og startet en giverglede i næringslivet som resulterte i 

270 millioner kroner. At banken kom inn i en så tidlig fase, 

var helt avgjørende. Banken var en av pionerene blant 

universitetsbyggerne. 

Hvor imponerende er 270 millioner? Da Høyre hadde sitt 

landsmøte i Stavanger for tre år siden, åpnet ordføreren 

med en tale. Da beløpet ble nevnt, ble han avbrutt av 

trampeklapp. Det skjer ikke ofte under åpningstaler på 

politiske landsmøter. 

SAMFUNNSBYGGING 

– Bankens bidrag her har vært samfunnsbygging i ordets 

rette forstand, sier Leif Johan. Det minner meg om slik det 

var før, da bankene hadde en naturlig rolle i lokalsamfunnet. 

De var der, stilte opp og gjorde de nødvendige tingene. 

Det er den historiske rollen 

som banken har inntatt. Den 

har røtter og er trofast overfor 

sine omgivelser. 

Ordføreren sier at 2004 på 

mer enn én måte var en 

milepæl. – Nytt stadion og 

status som Europeisk 

Kulturhovedstad er veldig bra, 

mener han, men universitetet 

er veldig mye større. Gaven 

fra banken går etter min 

mening inn i et tusenårsperspektiv. 

OKTOBER: 

UNIVERSITETET 

På Slottet i Oslo signerer 

kronprinsregenten papiret som 

gjør Stavanger til universitetsby. 

SpareBank 1 SR-Bank har vært 

en av mange som har bidratt, 

blant annet med 16 millioner 

kroner fra bankens gavefond. 

Universitet i Stavanger er det 

eneste universitetet i Norge som 

har fått sin status utelukkende 

på grunn av høy faglig kvalitet.


Våre datterselskaper 

EIENDOMSMEGLER 1 ROGALAND AS 

EiendomsMegler 1 kjeden formidlet på landsbasis i 2004 

bortimot 14 000 boliger med en samlet verdi på ca 19 mrd 

kr. Kjeden har også hatt en fin utvikling på næringseiendommer 

med en formidlet verdi på ca 2,5 mrd kr i 

2004. Til tross for bortfall av EiendomsMegler 1 Vest har 

kjeden hatt vekst i 2004. 

Med en samlet inntekt på rundt 180 mill kr og formidling 

av bortimot 5 000 boliger fordelt på 18 meglerkontor i 

Rogaland og Agder er EiendomsMegler 1 Rogaland AS den 

største enkeltbedriften i kjeden og markedsleder i denne 

regionen. 

Virksomheten i Rogaland og Agder er basert på formidling 

av bruktboliger, næring og salg av nye prosjekterte boliger, 

samt egen avdeling for formidling av borettslagsboliger. 

Det har vært spesielt stor aktivitet på salg av nye, prosjekterte 

leiligheter der vi samlet solgte ca 800 enheter i 2004. 

I vår kommunikasjon mot markedet har vi satt fokus på 

”en handel du skal leve med”. Det gjør vi ut i fra 

erkjennelsen av at kjøp av ny bolig er kanskje den viktigste 

handelen en gjør i livet. Vår oppgave er å ta dette på alvor, 

og være like grundige og engasjerte hver gang. Den beste 

prisen oppnår vi når både kjøper og selger stoler på våre 

anbefalinger. Derfor er den erfaring og kompetanse våre 

105 medarbeidere besitter helt avgjørende for videreføringen 

av vår suksess. 

SR-FORVALTNING ASA 

SR-Forvaltning ASA er et verdipapirforetak med konsesjon 

for aktiv forvaltning. SR-Forvaltnings målsetning er å være 

et lokalt alternativ med høy kompetanse innen fagområdet 

finansforvaltning.


SR-Forvaltning ASA forvalter porteføljer for SpareBank 1 

SR-Bank og Sparebank 1 SR-Banks Pensjonskasse, samt 

porteføljer for ca 1 300 eksterne kunder. Den eksterne 

kundebasen består av pensjonskasser, offentlige og private 

virksomheter og formuende privatpersoner. Total forvaltningskapital 

pr 31.12.04 er tre mrd kr, hvorav 700 mill kr er 

forvaltning for SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 SR- 

Banks Pensjonskasse. Veksten i ekstern forvaltningskapital 

i 2004 var 600 mill kr. Selskapet har syv ansatte. 

SR-Forvaltnings virksomhet er basert på konservativ grunntenkning 

og langsiktighet. Ulike porteføljemodeller danner 

utgangspunkt for oppbygning og tilpasning av den enkelte 

investors forvaltning. Forvaltningskonseptet er basert på å 

anvende ulike plasseringsalternativer i kombinasjoner som 

bidrar til meravkastning og redusert risiko. Målet er å 

levere et godt risikojustert resultat til den enkelte investor. 

SPAREBANK 1 SR-FINANS AS 

SpareBank 1 SR-Finans AS er det nye navnet på 

Westbroker Finans AS. Navneskiftet ble gjort for i sterkere 

grad å understreke tilknytningen til eier, SpareBank 1 

SR-Bank. Selskapet har 22 ansatte, og er en integrert del av 

det fagmiljø i SpareBank 1 SR-Bank som retter seg mot 

bedriftsmarkedet. På lik linje med morselskapet er 

SpareBank 1 SR-Finans opptatt av å tilby kundene høy 

kompetanse om finansiering samt å besitte nær kunnskap 

om det lokale næringsliv vi selv er en del av. 

SpareBank 1 SR-Finans AS er et lokalt selskap med ledelse 

og administrasjon på Forus i Stavanger. Selskapet har 

også en ansatt på et avdelingskontor i Bergen, som 

betjener markedet i Hordaland og Sogn og Fjordane. 

Videre har SpareBank 1 SR-Finans AS et samarbeid med 

banker på østlandet som er en del av SpareBank 1alliansen. 

Selskapet har opparbeidet seg en posisjon som det 

ledende finansieringsselskapet i Rogaland, og har en 

forvaltningskapital på 1,8 mrd kr ved årsskiftet. Hovedproduktet 

er leasing, og leasingporteføljen består av et 

bredt spekter av produkter, og våre kunder representerer 

de fleste av regionens viktigste bransjer. 

Lederene for SpareBank 1 SR-Banks datterselskaper. Fra venstre 

Knut Sirevåg, Adm. direktør SpareBank 1 SR-Finans AS, 

Johannes Vold, Adm. direktør EiendomsMegler 1 Rogaland AS 

og Dag Sønsterud, Adm. direktør SR-Forvaltning ASA.


Humankapitalen 

SpareBank 1 SR-Bank legger stor vekt på kontinuerlig kompetanseheving 

samtidig som vi utfordrer den enkelte medarbeider 

på å bli bevisst på egen utvikling. God ledelse vil 

ha stor betydning for at vi som bedrift utvikler oss videre 

innenfor salg og rådgivning, og samtidig greier å utnytte 

våre kompetanseressurser godt. 

VERDIBASERT LÆRENDE ORGANISASJON 

Som organisasjon ønsker SpareBank 1 SR-Bank å være en 

verdibasert lærende organisasjon og fremstå som ”Den 

anbefalte arbeidsgiver”. Vårt verdigrunnlag danner grunnlaget 

for vår væremåte både internt og eksternt. 

“MOT TIL Å MEINA, 

STYRKE TIL Å SKAPA” 

gjennom å være 

gjennom å vise 

• LANGSIKTIG 

• ÅPEN OG ÆRLIG 

• ANSVAR OG RESPEKT 

• VILJE OG EVNE TIL 

FORBEDRING 

Verdigrunnlaget skal gjennomsyre hele bedriften og alt vi 

foretar oss. 

Konsernet har en klar og målrettet visjon som alle medarbeidere 

skal ha et forhold til: 

SpareBank 1 SR-Bank – Den anbefalte banken 

Konsernet utfordrer alle medarbeidere til å tenke gjennom 

hva visjonen betyr for den enkelte og dennes jobbutførelse. 

Høy kvalitet og service er viktige stikkord i så måte. 

SpareBank 1 SR-Bank arbeider langsiktig med fokus på høy 

kundetilfredshet, omdømme, lojalitet og tillit som viktige 

faktorer. 

Konsernet arbeider med kunden som utgangspunkt, og vil 

alltid søke en optimalisering av forretningsområdenes drift 

og resultat basert på kundenes behov. Samhandling 

mellom enhetene er i så måte en viktig forutsetning for å 

lykkes. 

Konsernet fokuserer på trivsel og et godt arbeidsmiljø der 

fellesskapet er preget av evne og vilje til å arbeide i team, 

samtidig skal det også være rom for individuelle forskjeller. 

SpareBank 1 SR-Bank er opptatt av kontinuerlig forbedring 

i alle ledd. Det krever at hver enkelt medarbeider gjennom 

sitt arbeide tar ansvar for at egne oppgaver videreutvikles 

og forbedres til beste for kunden og bedriften. SpareBank 

1 SR-Bank ser på endring og omstilling som viktig for våre 

medarbeidere og for bedriften. Dette vil gi økt læring og 

bedre samhandling på tvers av forretningsområdene og 

mellom våre medarbeidere. Gjennom kunnskapsdeling 

skal medarbeiderne lære av hverandre til beste for 

kundene og konsernet. 

Som bedrift er vi opptatt av at våre medarbeidere har en 

balanse mellom arbeid, helse og fritid. Det legges til rette 

for at konsernets medarbeidere skal ha fleksibilitet i jobbsituasjonen 

og bidrar samtidig til helseforebyggende tiltak. 

Konsernet har vedtatt en livsfasepolitikk hvor målsettingen 

er i best mulig grad å tilrettelegge arbeidssituasjonen i tråd 

med den enkeltes livsfase og de behov det medfører. 

Stikkord er fleksibilitet og individuell tilpasning. Konsernet 

ønsker videre å utvikle en kultur hvor ”bry seg”- dimensjonen 

står sterkt. 

KOMPETANSE 

Konsernets samlede kompetanse har stor strategisk og 

konkurransemessig verdi, og det satses systematisk på 

målrettet kompetansebygging. Gjennom individuelle 

samtaler med alle medarbeidere utarbeides utviklingsplaner 

for å sikre og videreutvikle medarbeidernes 

kompetanse. 

Visjon 

Strategi Kompetanse Verdigrunnlag 

Kunnskap 

Holdninger 

Ferdigheter 

Lover/retningslinjer 

I SpareBank 1 SR-Bank ser vi kompetanse som samspillet 

mellom kunnskap, ferdigheter og holdninger. Bankens 

visjon, strategi, verdigrunnlag, lover og retningslinjer 

utgjør rammeverket for utviklingen av kompetansen.


Framtidens krav til bedriftens medarbeidere er basert på 

kundenes forventninger og myndighetenes krav til oss som 

finansinstitusjon. Bedriften gir medarbeidere som ønsker 

dette en mulighet til å tilegne seg nødvendig kompetanse, 

mens medarbeidere som ikke har nødvendig evne og vilje 

til dette kan gis hjelp til å finne alternative løsninger 

utenfor bedriften. 

SpareBank 1 SR-Bank har et eget utviklingsprogram for 

talentfulle medarbeidere. Programmet bygger på bankens 

visjon, verdigrunnlag og strategiske målsetninger. Dyktige 

medarbeidere defineres som et kritisk konkurransefortrinn 

for konsernet. Høy kvalitet på nøkkelmedarbeidere og 

ledertalenter er helt avgjørende for å nå våre ambisiøse, 

framtidige mål. 

SpareBank 1 SR-Bank legger stor vekt på kontakten med 

høyskoler og universiteter og bidrar med bedriftspresentasjoner 

der hvor dette er mulig. På denne måten ønsker vi å 

videreutvikle våre medarbeidere samtidig som vi er i stand 

til å tiltrekke oss ny kompetanse for framtiden. 

LEDERUTVIKLING 

SpareBank 1 SR-Bank ser på lederne som en kritisk 

suksessfaktor for at SpareBank 1 SR-Bank skal oppnå sine 

strategiske mål og samtidig videreutvikle seg til beste for 

kundene. 

I den forbindelse skal alle våre ledere gjennom et 18 

måneders lederprogram utarbeidet særskilt for SpareBank 

1 SR-Bank i samarbeid med Handelshøyskolen BI. 

Programmet består av seks moduler som bygger på vår 

visjon, verdigrunnlag, strategi og ledelsesfilosofi og 

samtidig gir alle ledere en felles plattform. Programmet 

er både teoretisk og praktisk utformet, og vil for de som 

ønsker det kunne gi studiepoeng for master- eller 

bachelorgrad. 

Ansatte i SpareBank 1 SR-Bank på Bryne. Fra venstre Ragnhild 

Åmodt, Anne Karin Undheim, Ståle Hoff, banksjef Torvald Søiland, 

Wenche Winge og Judith Marie Taarland.

Saudas ordfører Torfinn Opheim mener 

at Saudakonferansen er viktig for 

Ryfylke. Da er den også viktig for 

SpareBank 1 SR-Bank.


Som alle andre ordførere har Torfinn Opheim i Sauda vært på sin skjerv av konferanser. Ikke alle har vært 

like vel anvendt tid. Men da distriktskommisjonens rapport ble lagt fram på idylliske Sauda Fjordhotell 

under fjorårets Saudakonferanse, visste ordførere fra hele Ryfylke at de var med på noe matnyttig. 

I november i fjor gikk Saudakonferansen av stabelen for 

femte året på rad. Arrangør er SpareBank 1 SR-Bank og 

konferansen samler folk innen offentlig sektor og næringsutvikling 

i Ryfylke. I 2004 var ordførere fra kommunene 

Finnøy, Sauda, Suldal, Forsand, Rennesøy og Hjelmeland 

samlet i det intime Sauda Fjordhotell. Tilstede var også 

flere rådmenn og folk fra fylkeskommunen. Næringslivet 

var representert gjennom næringsforeningene. 

FELLES UTFORDRINGER 

Ordfører i Sauda Torfinn Opheim er godt fornøyd med 

konferansen. – Saudakonferansen har først og fremst et 

godt innhold og derfor har den også betydning, sier han. 

Vi som bor i mindre kommuner, ikke minst her på 

Vestlandet har en rekke felles utfordringer og det er et 

viktig poeng i seg selv å samle alle aktørene en gang i året. 

Jeg vil gi SpareBank 1 SR-Bank all honnør får å ha tatt 

initiativet til dette. 

– Slike konferanser er åpenbart viktige for regionen, og 

Saudakonferansen finner alltid gode og interessante 

foredragsholdere som treffer samfunnsdebatten, forteller 

Torfinn. Den samler de sentrale aktørene og skaper et godt 

nettverk. Her kan vi jobbe med de vilkår for vekst og 

verdiskaping vi har i kommunene våre, og hva vi kan gjøre 

i framtiden. 

Han trekker også fram hvor viktig det er med samarbeidet 

mellom kommunene i distriktene. Ungdommen som reiser 

ut og ikke kommer tilbake er en typisk utfordring. 

– Hvordan får vi de unge til å flytte tilbake, spør han. 

De kommer ikke tilbake til hva som helst. Det må finnes 

arbeidsplasser og sosialt miljø. Det betyr igjen samferdsel, 

veibygging og industri. 

KOMMUNENES FRAMTID 

Sauda Fjordhotell er ikke så stort. Det gir ikke plass til en 

gedigen konferanse. Intimiteten setter en spesiell ramme 

og gjør at diskusjonene etter foredragene går lett. 

I NOVEMBER BLE 

RYFYLKE SAMLET 

Framtiden for mange kommuner og fylkeskommuner har i 

mange år vært usikker. Torfinn er ikke alene om å mene at 

mye av det som kommer fra de sentrale myndigheter har 

vært vage formuleringer. Skulle det endelig komme 

konkrete forslag å diskutere? Blant mange interessante 

foredrag under fjorårets konferanse var det nok det 

distriktskommisjonens leder Johan Petter Barlindhaug 

hadde å si som ble møtt med de største forventningene. 

Hadde han svarene for kommune-Norge? 

Kommisjonen hadde fått et mandat i februar i 2003 og 

skulle ta for seg hele distriktspolitikken og alle forvaltningsnivåene. 

Hvordan skal et av verdens rikeste land få 

bedre samsvar mellom kommunale oppgaver og 

kommunenes økonomiske ressurser? Har vi et inntektssystem 

som tar hensyn til geografiske forskjeller? Hvordan 

kan kommunene legge tilrette for enkeltindividers 

utfoldelse og skapertrang, for menn og kvinners ulike 

behov og ønsker? Rapporten var rykende fersk da den ble 

lagt fram i Sauda. 

EN INNERTIER 

– Dette var en innertier i forhold til det som angår 

kommune-Norge, sier Torfinn. Dette var et svært 

interessant innhold for oss i Ryfylke, og vi fikk det mens 

det var høyt oppe i samfunnsdebatten. 

I disse dager har hver 

eneste kommune i landet en 

felles utfordring; hvilke tjenester 

skal vi tilby og på hvilket nivå 

skal de ligge? Her kommer 

kommisjonen med nyttige 

argumenter, påstår ordføreren. 

– SpareBank 1 SR-Bank tar et 

stort samfunnsansvar ved å 

arrangere denne konferansen. 

Her viser banken vilje til å 

skape verdier sammen med 

oss her lokalt. 

NOVEMBER: 

SAUDAKONFERANSEN 

For fem år siden tok SpareBank 

1 SR-Bank initiativet til 

Saudakonferansen på det intime 

Sauda Fjordhotell. Konferansen 

har blitt en suksess og samler 

kommuner og fylkeskommune. 

Næringslivet er representert 

gjennom næringsforeningene.

Kanskje er han en megler å satse på. 

Han mener at menneskeverdet er en 

god investering. Hver mandag serverer 

gateprest Per Arne Tengesdal frokost 

til Stavangers husløse.


Mye har endret seg i Stavanger siden St. Petri kirke ble innviet i 1864. Som prisen på å bygge. Den vakre 

treskipede basilikakirken kostet 200 000 kroner i sin tid. I dag er den omgitt av stillas og skal restaureres 

for et beløp over hundre ganger større. Men mye er ved det samme. Som at det er godt å få seg en frokost. 

Ikke minst når man ikke har noe sted å bo. 

I DESEMBER BLE 

FROKOSTEN LITT BEDRE 

Klokken er 0800. Gateprest Per Arne Tengesdal lager frokost 

sammen med frivillige og ansatte i Kirkens Bymisjon, 

Domkirken og St. Petri menighet. De venter på gjestene 

sine. På de av oss som ikke har et sted å bo. Hver mandag 

morgen i 10 år har de servert et godt måltid til bostedsløse 

i Stavanger sentrum. Det er mange blant oss som trenger 

en utstrakt hånd. Og Per Arne strekker gjerne ut sin. 

Sammen med Frelsesarmeen mottok Kirkens Bymisjon i 

desember i fjor 1 million kroner hver fra SpareBank 1 SR- 

Banks gavefond. Begge organisasjonene driver et forbilledlig 

arbeid blant de såkalt svakeste i samfunnet. 

– Det høres kanskje litt rart ut, men dette er mennesker 

med store ressurser, sier Per Arne. Men det er vel slik at 

det er de greinene med mest frukt som brekker først, 

legger han til. 

ET GENERASJONSSKIFTE 

Per Arne forteller om et skremmende generasjonsskifte 

blant folkene på gaten. Det har skjedd på få år. 

– I dag er det ikke bare den gamle gjengen på Domkirkeplassen 

som er husløse, forteller han. Vi har flere innom 

helt ned til 18 år, og de har ikke noe sted å bo. Det er knallhardt 

å være ung og husløs i et av verdens rikeste land. 

NESTEKJÆRLIGHET 

Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon har begge en sosial 

profil og utfører sitt arbeid ut i fra nestekjærlighet (et ord 

som nok burde stå i flere årsrapporter). Deres innsats er et 

verdifullt tilskudd og alternativ til det offentlige hjelpeapparat. 

Gaven til Frelsesarmeen går til deres arbeid i 

Rogaland og Agder. Pengene skal stå i et internt fond og 

de lokale korpsene kan søke om midler fra dette fondet. 

Det vil stimulere til økt aktivitet. 

Formålet med gaven til Kirkens Bymisjon er å bidra til å gi 

den sosiale og frivillige tjenesten et langsiktig økonomisk 

fundament, slik at lavterskeltilbud og forebyggende arbeid 

kan videreutvikles. Frokostene i St. Petri er et av flere tiltak 

på dette området. Et hundre tusen kroner av gaven gikk til 

Kirkens Bymisjon i Kristiansand. 

AVHENGIG AV FRIVILLIG INNSATS 

– En million er et enormt stort tall for oss, sier gatepresten. 

Disse pengene vil komme til nytte blant noen av 

de aller vanskeligst stilte i vårt samfunn. Slike bidrag er 

utrolig viktig for oss. Det er et paradoks at de delene av vår 

virksomhet som handler om omsorg for de som sliter 

mest er vanskeligst å finansiere. De såkalte ”ikke lovpålagte 

tjenestene” ryker først når velferdskaka skal fordeles. Derfor 

er vi helt avhengige av frivillig innsats. Dette er penger som 

gjør at vi kan si til brukerne: Ja, vi er her neste år også. 

OMFATTENDE VIRKSOMHET 

Kirkens Bymisjon driver et omfattende arbeid innen rusfeltet, 

barnevern, lavterskel-tilbud, forebyggende arbeid og 

videregående opplæring i Rogaland fylke. Kirkens Bymisjon 

Rogaland består i dag av Rogaland a-senter, Dreieskjevå 

utviklingsbase for ungdom, Vibemyr skoleverksted, 

Botilbud for kvinner, Bymisjonssenteret og Forebyggende 

Ressursteam Haugalandet. Kirkens Bymisjon har omlag 

100 ansatte og like mange frivillige medarbeidere i 

Rogaland. Foruten frokosten hver mandag, serverer gatepresten 

middag hver torsdag, deltar i samtalegrupper og 

driver oppsøkende arbeid blant dem som lever et liv på 

gaten. 

EN GOD INVESTERING 

Det begynner å fylles rundt det slitte respateksbordet i St. 

Petris menighetssal. Egg, ost, brød og kaffe går fort unna. 

– Det beste med denne jobben 

er når vi klarer å nå inn til folk, 

sier Per Arne. Rundt bordet her 

har de fleste hatt så uendelig 

mange nederlag. Mange har 

møtt veggen fra de var ganske 

små. 

DESEMBER: 

NESTEKJÆRLIGHET 

Kirkens Bymisjon og 

Frelsesarmeen får i desember 

1 million kroner hver fra 

SpareBank 1 SR-Banks gavefond. 

Begge bidrar til å gjøre 

hverdagen bedre for de verst 

stilte i vårt samfunn. Den 

synlige og skjulte nøden i blant 

oss trenger en utstrakt hånd. 

Vi håper at vår gave kan bidra 

til dette.


Organisasjonskart


Styrende organer 


(Tallene i parentes angir hvor mange 

grunnfondsbevis vedkommende eier i 

Sparebanken Rogaland pr 31.12.04. 

Det er også tatt med grunnfondsbevis 

tilhørende den nærmeste familie og 

kjente selskap der vedkommende har 

avgjørende innflytelse, jfr. aksjelovens 

§ 1-2. i tillegg er tatt med grunnfondsbevis 

fra den institusjon som vedkommende 

tillitsmann er valgt på vegne av) 

Medlemmer valgt av 

grunnfondsbeviseierne 

Andersson Bjarne, Oslo (450 920) 

Apeland Bjørn, Tysvær 

Egenäs Ulf, Sverige (890 340) 

Erevik Alf, Hønefoss (60 917) 

Gudmestad Martha, Stavanger (5 220) 

Haugan Finn, Trondheim (16 348) 

Hedberg Per, Stavanger (18 039) 

Hystad Anne Elise, Karmøy (1 700) 

Jacobsen Trygve, Stavanger (67 208) 

Kolnes Mona Iren, Stavanger (1 540) 

Kræmer Hanne Karoline, Tromsø 

(30 892) 

Larre Erik Sture, Oslo (19 800) 

Nysted Terje, Forsand (59 182) 

Næsheim Birte, Stavanger (4 320) 

Næss Knut, Jørpeland (75 000) 

Pedersen Harald Sig., Stavanger (41 664) 

Risa Bjarne, Nærbø (11 390) 

Risa Einar, Leder, Stavanger (12 000) 

Stangeland Trygve, Sola (113 460) 

Stave Torill, Oslo (100 440) 

Tandberg Øyvind Andreas, Hønefoss 

(5 000) 

Tveteraas Ove, Stavanger (120 000) 

Medlemmer valgt av og blant 

innskyterne 

Bakke Synnøve I., Hauge i Dalane 

Ersdal Rolf, Strand (600) 

Hansen Kåre, Egersund 

Hognestad Kjell, Bryne 

Hovland Mandrup, Aksdal 

Igland Karl Endre, Lyngdal 

Nordtveit Sølvi Lysen, Vats 

Reke Mette, Sola (240) 

Vaage Anbjørn, Suldal 

Østensjø Inger, Stavanger (360) 

Medlemmer oppnevnt av kommunene 

Alvestad Svein Ove, Bokn (710) 

Eikeland Peder, Bjerkreim 

Fredriksen Kjell H., Egersund 

Haram Per, Stavanger (240) 

Hidle Terjer, Nord Hidle (384) 

Maudal Arne, Forsand 

Sølhusvik Lasse, Haugesund 

Søyland Svein Kj., Gjesdal 

Aarenes Hans Greger, Flekkefjord 

Aass Tor Syvert, Nærbø 

Medlemmer valgt av og blant de 

ansatte 

Berland Bjørn, Stavanger (866) 

Clausen Janne, Mandal 

Ellingsen Kirsten Siv, Stavanger (24) 

Erga Morten, Jæren 

Halvorsen Arnt Eivind Roth, Finnøy 

(400) 

Hamre Harald Utvik, Stavanger (747) 

Hegrestad Ragnhild, Egersund (477) 

Kvale Anne Nystrøm, Stavanger (674) 

Markhus Lars Magne, Stavanger (1 806) 

Solheim Vibeke, Stavanger (200) 

Throndsen Astrid H., Finnøy (290) 

Trædal Erling, Ølen (417) 

Wells Eli Lunde, Stavanger (409) 

Østhus Grethe Berge, Vedavågen (746) 

Styret 

Daglig leder Geir Worum, leder 

Skipsreder Kristian Eidesvik, nestleder 

Adm. direktør John Peter Hernes 

Finansdirektør Ole Gladhaug (960) 

Adm. direktør Magne Vathne 

Advokat Anne Elisabeth Kroken 

Seniorrådgiver Gunn Jane Håland 

Adm. direktør Terje Vareberg (7 779) 

Ansattes repr. Torstein Plener (922) 

Fast møtende varamedlem for ansatte 

Birte Wereide (799) 

Fast møtende varamedlem 

Lise Hansson 

Kontrollkomité 

Advokat Odd Rune Torstrup, leder 

Kontorsjef Odd Broshaug, nestleder 

Forretningsfører Svein Hodnefjell 

Gårdbruker Berit Skjæveland 

Teknisk direktør Kåre Hansen 

Konsernledelse 

Terje Vareberg (7 779) 

Sveinung Hestnes (758) 

Tor Dahle (2 534) 

Svein Ivar Førland ( 432) 

Rolf Aarsheim (1 850) 

Tore Medhus (1 074) 

Arild Langberg Johannessen (914) 

Thor-Christian Haugland (248) 


PricewaterhouseCoopers DA 

v/statsaut. revisor Torbjørn Larsen

Adresser 

FELLES SENTRALBORD 02002 

HOVEDKONTOR/ 

ADMINISTRASJON: 

Bjergsted Terrasse 1, pb 218 

4001 Stavanger 

Telefax 51 88 22 78 

E-post: sparebank1@sr-bank.no 

Hjemmeside: www.sr.bank.no 

ADMINISTRASJON: 

Adm. dir. Terje Vareberg 

Viseadm. dir. Sveinung Hestnes 

Direktør økonomi og risikostyring: 

Tor Dahle 

Direksjonssekr. Jan Friestad 

INFORMASJON OG 

SAMFUNNSKONTAKT: 

Direktør Thor-Christian Haugland 

ORGANISASJONS- OG 

PERSONALUTVIKLING: 

Personalsjef Arild L. Johannessen 

FORRETNINGSSTØTTE: 

Direktør Svein Ivar Førland 

BEDRIFTSMARKED: 

Direktør Tore Medhus 

Bygg og Eiendom: 

Banksjef Rasmus Kvassheim 

Handel og Service: 

Banksjef Lars Varhaug 

Industri og Nyskaping: 

Banksjef Anne-Chr. Joys 

Petroleumsveien 6, 


PetroMaritim: 

Banksjef Stig H. Eriksen 

Bjergsted Terrasse1 


SR-KUNDESENTER 

Langflåtveien 5, 


E-post: sr-kundesenter@sr-bank.no 

Leder Rune Bertelsen 

Kundesenter Privat 

Leder Geir Hoff 

Kundesenter Bedrift 

Leder Odd Terje Vadla 

Felleskontor: 

Stavanger Lufthavn, Sola 

PERSONMARKED: 

Direktør Rolf Aarsheim 

REGION HAUGALANDET 

Regionbanksjef Inge Reinertsen 

Bedriftsmarked Haugalandet 

Banksjef Dag Sandstå 

HAUGESUND 

Sørhauggata 150, 

P.b. 473, 5501 Haugesund 

Banksjef Arne Mo 

KARMSUND 

Oasen Storsenter, 

P.b. 1270, 5508 Karmsund 

Banksjef Åse Linda Stava 


KARMØY 

Karmsundgt. 9. 

P.b. 68, 4251 Kopervik 

Banksjef Einar Jøssang 

Bankkontor: Skudeneshavn 

TYSVÆR 

Aksdal, 

P.b. 44, 5570 Grindafjord 

Banksjef Einar Osmundsen 

Bankkontor: Nedstrand, Bokn 

ØLEN/VINDAFJORD 

P.b.33, 5580 Ølen 

Fung. banksjef Hans Kristian Torske 

Bankkontor: Vindafjord 

REGION SØR 

Fung.regionbanksjef 

Inge Reinertsen 

Bedriftsmarked Sør 

Per Ingve Leidland 

EGERSUND 

Nesgården. Postboks 190, 

4371 Egersund 

Banksjef Bess Grastveit 

BJERKREIM 

Sentrum, 4389 Vikeså 

Banksjef Rune Andersen 

FLEKKEFJORD 

Elvegt. 14. 

P.b. 98, 4401 Flekkefjord 

Banksjef Wenche Netland 

LUND 

Stasjonsveien 

P.b. 94, 4460 Moi 

Banksjef Inger Lise Tønnessen 

SIRDAL 

P.b. 25, 4440 Tonstad 

SOKNDAL 

P.b.10, 4380 Hauge i Dalane 

Banksjef Steinar Stornes 

REGION STAVANGER 

Personmarked 

Regionbanksjef Lars Enevoldsen 

PrivatBank 

Petroleumsvn. 6, 4 etg. 

4033 Forus 

Banksjef Lars Magne Markhus 

STAVANGER SENTRUM 

Domkirkeplassen 1, 

P.b.218. 4001 Stavanger 

Banksj. Christine Wathne Seloter 

FORUS 

Petroleumsvn. 6, 


Banksjef Grete Eide 

HUNDVÅG 

Hundvågvn. 50 

P.b.26, 4085 Hundvåg 

Banksjef Thore Lie 

MADLA 

Madlamarkveien 2 

P.b. 525, 4040 Hafrsfjord 

Banksjef Rolf Inge Lura 

TASTA 

Randabergveien 45 

P.b. 4052, 4004 Stavanger 

Banksjef Kristin Skaar Smines 

MARIERO 

Breidablikkvn. 3a, 


Banksjef Stig Bjørheim 

HILLEVÅG 

Kilden, Gartnerveien 16 


Banksjef Håkon Færaas 

Bankkontor: Østre Bydel 

REGION RYFYLKE 

Regionbanksjef Turid Larsen 

Bedriftsmarked Ryfylke 

Lars M. Hultin 

STRAND 

P.b. 8, 4100 Jørpeland 

Banksjef Turid Larsen 

Bankkontor: Tau, Forsand 

FINNØY 

P.b. 25, 4160 Judaberg 

Banksjef Kristian Spanne 

Bankkontor: Sjernarøy 

HJELMELAND 

P.b.55, 4137 Årdal i Ryfylke 

Banksjef Trond Sandvik 

Bankkontor: Fister 

SULDAL 

4230 SAND 

Banksjef Ellen Iversen 

SAUDA 

4200 Sauda 

Banksjef Bjørn Håheim 

RENNESØY 

Vikevåg 

P.b.10, 4150 Rennesøy 

Banksjef Brit Jane Tolås 

REGION JÆREN 

Regionbanksjef Inglen Haugland 

SANDNES 

Haakon VII’sgt. 8 

P.b. 33, 4301 Sandnes 

Banksjef Oddvar Rettedal 

Bankkontor: Ganddal, Kvadrat 

RANDABERG 

Randabergveien 378 

P.b. 90, 4070 Randaberg 

Banksjef Guttorm Sirnes 

Bankkontor: Kvitsøy 

BRYNE 

Storgt. 15 

P.b. 413, 4341 Bryne 

Banksjef Torvald Søiland 

KLEPP 

Jærveien 537 

P.b. 234, 4352 Kleppe 

Banksjef Martin Henrichsen 

GJESDAL 

Ole Nielsensvei 28 

P.b.55, 4330 Ålgård 

Banksjef Arne Geir Larsen 

SOLA 

Solakrossen 

P.b. 39, 4051 Sola 

Banksjef Bjørg Haarr 

Bankkontor: Tananger 

HÅ 

Stasjonsveien 20 

4360 Varhaug 

Banksjef Elin Garborg 

Bankkontor: Nærbø, Vigrestad 

REGION AGDER 

Direktør Rolf Aarsheim 

Bedriftsmarked Agder 

Banksjef Sjur Eftevaag 

LYNGDAL 

Sentrumsgården, 

4580 Lyngdal 

Banksjef Roger Abusland 

MANDAL 

Marnaveien 2 

P.b.156, 4502 Mandal 

Banksjef Tom Lund 

KRISTIANSAND 

Markensgate 8 

P.b.590, 4665 Kristiansand 

Banksjef Rolf Bjarne Lie 

ARENDAL 

Forsikringskontor 

Langbrygga 9, 4800 Arendal 

Avd. leder Tove Christiansen 

DATTERSELSKAPER 

EiendomsMegler 1 Rogaland AS 

Kirkegt. 2 

P.b.167, 4001 Stavanger 

Adm. direktør Johannes Vold 

AVDELINGSKONTORER: 

Madla - Mariero - Hundvåg - 

Stavanger - Forus - Sandnes - 

Jørpeland - Haugesund - Sola - 

Bryne - Klepp - Egersund - 

Flekkefjord -Lyngdal - Mandal - 

Kristiansand - Grimstad 

SpareBank1 SR-Finans AS 

Telefon 51 95 65 00 

Petroleumsveien 6 


Adm. direktør Knut Sirevåg 

SR-Forvaltning ASA 

Bjergsted Terrasse 1 


Daglig leder Dag Sønsterud

Foto: Anne Lise Norheim, unntatt 

side 1, 14 Sigbjørn Sigbjørnsen, 

side 88, 104 Bjørn-Eivind Årtun, 

side 96 Kjell Helle Olsen, 

side 69 Elisabeth Tønnesen. 

Forsidebildet viser vinnerne av 

Beste Ungdomsbedrift i Rogaland 

i 2004, Lena Suljanovic, 

Thomas Voilås, Ruth Siri Espedal 

og Margot Lande.


Bjergsted Terrasse 1 

Postboks 218, 4001 Stavanger 

Telefon 02002 

Telefaks 51 53 18 64 

www.sr-bank.no 

Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk: Bryne Offset

Årsrapport 2004 - Cision

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?