Årsrapport 2004 - Cision

More documents

Recommendations

Info

SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 22 32 prosent til 3,0 mrd kr. Resultat før skatt utgjorde 13,3 mill kr. SPAREBANK 1-ALLIANSEN SpareBank 1 Gruppen AS eies med 15,46 prosent hver av SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 Midt-Norge, SpareBank 1 Nord-Norge og Samarbeidende Sparebanker AS. Øvrige eiere er FöreningsSparbanken AB (19,5 prosent), LO (10 prosent) og Sparebanken Vest (8,67 prosent). Finanskonsernet SpareBank 1 Gruppen AS eier 100 prosent av virksomhetene Bank 1 Oslo AS, SpareBank 1 Livsforsikring AS, SpareBank 1 Fondsforsikring AS, SpareBank 1 Skadeforsikring AS og ODIN Forvaltning AS – samt 33,3 prosent i First Securities ASA og 19,9 prosent i SpareBank 1 Bilplan AS. Samtidig har SpareBank 1 Gruppen AS administrativt ansvar for banksamarbeidsprosessene i SpareBank 1alliansen, der IT-drift, forvaltning og utvikling, merkevare, kompetansebygging, felles prosesser/utnyttelse av beste praksis og innkjøp står sentralt. Alliansen har også etablert to kompetansesentra for henholdsvis Betalingsområdet (i Trondheim) og Kreditt (i Stavanger). Resultatutviklingen i SpareBank 1 Gruppen AS de siste år viser at ambisjonene om en tilfredsstillende egenkapitalavkastning innen utgangen av 2004 er oppnådd. SpareBank 1 Gruppen AS leverer i 2004 bedre resultater på alle områder, og resultatene av den snuoperasjon som ble igangsatt i 2002 er meget tilfredsstillende. Det gjennomførte effektiviseringsprogrammet ga i 2004 kostnadsbesparelser på 242,6 millioner kr i forhold til utgangspunktet høsten 2002. En klimaundersøkelse gjennomført blant alle 934 medarbeidere viser også at medarbeidertilfredsheten er økt i SpareBank 1 Gruppen AS. SpareBank 1 Gruppens produktselskaper leverer gode og konkurransedyktige produkter til bankene innenfor spare-, pensjons- og forsikringsområdet. Særlig utviklingen i Odins aksjefond har vært god i 2004. Det er i 2004 foretatt en revisjon av SpareBank 1-alliansens strategi for 2004 – 2007. Dette arbeidet bekrefter at alliansen står samlet om hovedutfordringene og at ambisjonsnivået for banksamarbeidet er økt. KAPITALDEKNINGEN Ved utgangen av 2004 var kapitaldekningen for konsernet 11,57 prosent, hvorav 9,08 prosent var kjernekapital. For morbanken var de tilsvarende nøkkeltall henholdsvis 11,88 prosent og 9,32 prosent. I mars 2004 ble det tatt opp et nytt tidsbegrenset ansvarlig lån på EUR 65 mill. Dette lånet erstatter et tidsbegrenset ansvarlig lån på USD 84 mill som ble innfridd i august 2004. Det er ikke utstedt nye fondsobligasjoner i 2004. Fondsobligasjonene bidro pr 31.12.2004 med 1,19 prosent i konsernets kjernekapital- og kapitaldekning. Inntil 15 prosent av kjernekapitalen kan bestå av fondsobligasjoner. Eventuelt overstigende beløp inngår som ansvarlig lån i kapitaldekningen. Konsernets målsetting er en kjernekapitaldekning på 8 prosent og en kapitaldekning på 12 prosent. IFRS-/IAS-OVERGANG TIL NY REGNSKAPSSTANDARD (INTERNATIONAL FINANCIAL REPORTING STANDARD) Børsnoterte selskap i EU/EØS skal fra 2005 rapportere konsernregnskapet etter IFRS/IAS. Målsettingen er at den nye regnskapsstandarden skal føre til økt bruk av virkelige verdier slik at regnskapet i større grad reflekterer selskapenes reelle balanseverdier. Overgangen til IFRS/IAS vil medføre både positive og negative regnskapsmessige effekter. Disse effektene vil i henhold til overgangsreglene kunne føres direkte mot egenkapitalen. Konsernet har ikke konkludert endelig på alle områder knyttet til overgangen til IFRS/IAS. Foreløpige beregninger av konsekvenser og estimater knyttet til engangseffekter av overgangsreglene viser en samlet negativ effekt etter skatt på konsernets kjernekapital på ca 100 mill kr, eller 0,3 prosent-poeng
SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 23 i redusert kjernekapitaldekning. De endelige økonomiske effektene av overgangen til IFRS/IAS vil være klar innen utgangen av 1. kvartal 2005. BASEL II SpareBank 1 SR-Bank konsernet har i 2004 videreført prosessen med å tilpasse seg det nye rammeverket for risikostyring og nye kapitaldekningskrav i henhold til det internasjonale regelverket, BASEL II. Målsettingen er å etablere effektive risikostyringssystemer på høyde med de internasjonalt beste små og mellomstore bankene. BASEL II vil tre i kraft 1.1.2007. Det er grunn til å anta at implementering av BASEL II-regelverket vil ha positiv effekt på konsernets kapitaldekning. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I SPAREBANK 1 SR-BANK Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank1 SR-Bank omfatter de mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre grunnfondsbeviseiernes, innskyternes og andre gruppers interesser i banken. Konsernets virksomhetsstyring skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for at kommuniserte mål og strategier blir nådd og realisert. Banken har som et resultat av dette fastlagt følgende hovedprinsipper for eierstyring og selskapsledelse som bygger på tre hovedpilarer; åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet: • Verdiskaping for grunnfondsbeviseierne og øvrige interessegrupper • En struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og kontroll • Systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring • En effektiv risikostyring • Oversiktlig, lett forståelig og rettidig informasjon • Likebehandling av grunnfondsbeviseiere og balansert forhold til øvrige interessegrupper • Overholdelse av lover, regler og etiske standarder En nærmere beskrivelse av konsernets policy for eierstyring og selskapsledelse finnes i eget kapittel i årsrapporten. RISIKOSTYRING Konsernet legger stor vekt på en løpende styring og oppfølging av risiko for å nå sine strategiske mål gjennom effektive risikostyringssystemer på høyde med de beste små og mellomstore internasjonale bankene. Banken har en moderat risikoprofil der ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Kredittrisiko Kredittrisiko defineres som faren for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Bankens hovedstrategi inneholder mål for bankens risikoprofil og vedtas i styret årlig. Risikoprofilen og styringen av utlånsporteføljen skjer gjennom bankens kredittstrategi med måltall for forventet mislighold og forventede tap samt måltall for konsentrasjonsrisikoer knyttet til geografiske områder, størrelse på enkeltengasjementer i forhold til ansvarlig kapital, andel store engasjementer i prosent av portefølje og vekst i porteføljen. Oppfølgingen av utviklingen skjer gjennom kvartalsvise rapporter til styret. Bevilgningsreglementet og fullmakter er knyttet til sannsynligheten for mislighold og sikkerhetsdekning og gjelder innenfor kredittstrategi og overordnede kredittpolitiske retningslinjer og evalueres i styret årlig. Bedriftsmarkedet Risikoklassifiseringssystemet har siden 2001 vært basert på en ratingmodell som grunnlag for beregning av forventet sannsynlighet for mislighold og tap. Klassifiseringsmatrisen omfatter 55 risikoklasser i forhold til sannsynlighet for mislighold og sikkerhetsdekning. Banken har en restriktiv praksis for innvilgning av nye høyrisikoengasjementer. Sammen med andre tiltak, deriblant vektlegging av risikojustert avkastning, har dette i 2004 medvirket til en risikoprofil med lavere andel høyrisiko. Personmarkedet Risikoklassifiseringssystemet basert på kundens økonomiske evne til betjening av nye lån, er i 2004 videreutviklet til en ratingmodell som grunnlag for beregning av forventet sannsynlighet for mislighold og tap. Klassifiseringsmatrisen omfatter 55 risikoklasser i forhold til sannsynlighet for mislighold og sikkerhetsdekning. Markedsrisiko Markedsrisiko gir resultatutslag ved verdiendringer i rente-, valuta- og verdipapirporteføljene. Styringen av markedsrisiko skjer gjennom definerte rammer for blant annet investeringer i aksjer, obligasjoner og for posisjoner i rente- og valutamarkedene, og rapporteres til styret hver måned. Rammene blir gjennomgått og vedtatt av bankens styre minimum en gang årlig. Banken har konservative
Page 1 and 2: Årsrapport I 2004 GJORDE VI DET ME
Page 3 and 4: er det som skiller bankene fra hver
Page 5 and 6: I juli ble det mye grising på Åse
Page 7 and 8: SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 200
Page 9 and 10: Hovedtall Nøkkeltall SpareBank 1 S
Page 21: SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 200
Page 31 and 32: Balanse SpareBank 1 SR-Bank Årsrap
Page 43 and 44: Forts. NOTE 12 SpareBank 1 SR-Bank
Page 49 and 50: NOTE 16 VARIGE DRIFTSMIDLER SpareBa
Page 73 and 74:
SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 200
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Foto: Anne Lise Norheim, unntatt si
show all

Årsrapport 2004 - Cision

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?