Minner fra et langt og lykkelig liv - wangensteen.net

15
Foruten disse arbeidel'e var der to voksne karer, den ene
t il å passe de to hester, og den annen til å holde alle kjøl'eredskaper
i orden, reise til Trondhjem og hente kolonialvarer,
og ellers som altmuligmann, og tre piker, budeie, kokke og
stuepike, samtidig barnepike, alle disse mennesker spiste på
Mæhle, undtagen søndagen, da det kun var tjenerne. - Så
må dere ikke tro at det var nye ansikter å se - nei, husmennene
holdt ut så lenge til de fikk gå helt hjem, til den Herre
Jesus. - De samme piker og de samme gutter fra jeg var
bam, og til pikene blev pyntet til brud. Jeg fikk legge kransen
på deres hoder da jeg blev så stor at jeg kunde gjøre det -
'som oftest stod bryllupet i vårt hjem. Dessverre de gamle patriarkalske
skikker er nok forlengst borte, men ikke tror jeg at
lykken er større derfor. Den hele husstand var virkelig
bundet i kjærlighet til «husbond» og «matmor» som man sa,
Guds ord blev brukt - alt blev gjort for at så mange som
mulig kunde komme i Værnes kirke. I høitidene var det annen
dag tjenernes tur til å kjøre til en av de lengst bortligg-ende
kirker «Hegre» eller «Skatval», og da var dette hel
fridag, idet husmannskonene eller en husmann kom til gården
for å utføre arbeidet både for gutter og jenter. - Nu
spøl'l'es der kun om mest mulig lønn og minst mulig arbeide
- ikke å tale om den største frihet på alle områder.
Så får jeg gå tilbake til å tale om mig selv. - Da jeg var
t -; år gammel kom jeg til frøken Helene Schiwes pikeskole
i Trondhjem, hvor jeg bodde sammen med min beste veninde
Antonette Bernhoft hos skolebestyrerinnen. Dette var dene!'ang
Trondhjems eneste private pikeskole. Frøken Schiwe
hadde også vært så heldig å få de beste lærerkrefter; jeg
nevner nogen: I religion adjunkt Ole Berg, senere sogneprest
i Levanger, og da oldefars og min beste venn; i historie kaptein
Dessen; i regning og fransk grev Trampe; i tysk doktor
Lindemann, - alle er jeg takknemlig for deres gode undervisning.
I norsk kandidat Mosling, også kallet «Sven Bidevind»
(ikke meget elsket); i tegning en dansk herre hvis navn
jeg ikke minnes, - og så naturligvis håndarbeide. Søndagen
var jeg som oftest buden enten til politimester Betzmann,
hvis to sønner Reinholdt og Fredrik var mine gode
venner, eller også til mine slektninger, konsul Anton Jenssen,
gift med min kusine Hanna Richter fra Orkedalen, eller til
de gamle konsul Jenssens på «Sorgenfri», engang imellem hos
doktor Bryn, gift med min kusine Christine, også fra Orkedalen.
Det var et deilig år som jeg alltid har tenkt på med
glede og takk.
J eg var da 14 år. I hjemmet var store forandringer foregått.
Den gamle hovedbygning var erstattet av et i samme
Skannet av Leif Salicath Publisert av www.wangensteen.net 2009