Minner fra et langt og lykkelig liv - wangensteen.net

42
deilige hjem i Hamar - Ellen, Randi, Astrid, Emilie, Rut,
Carl David.
Så gikk årene, inntil min kjære David vilde søke mere
ro og hvile efter et langt og dog så kjært arbeidsliv. I 1909
søkte han avskjed fra det velsignede k,jære Vang, hvor vi
sammen har levet næsten 20 år, og Gud har gjort det så usigelig
godt for oss og våre - omgitt av kjærlige venner -
aven menighet som vi elsket og som jeg tør si elsket oss
igjen. Med vemod i h.jertet, men med takk til Gud samledes
vi i prestegården til vårt gullbryllup 20de juli 1909, hvor
vi overveldet av kjærlighet og takk tok imot og gav kjærlighet
igjen.
Skrevet i Christiania februar 1921, Briskebyvei '34.
På en lys høstdag 9de nov. 1909 flyttet vi inn i dette
gamle hus, som ligger vakkert i en gammel have. Når jeg"
nu skriver dette. skinnce solen inn i alle vinduer og gjør våre
:5 værelser strålende lyse. Jeg var så lykkelig over at den
k.jære oldefar likte vårt nye hjem, når vi fikk det istand
med våre gamle kjente møbler og maleriene på veggen, hvorav
det støeste maleri på veggen over sofaen er gullbryllupsgave
fra Vangs menighet og forestiller Vangs prestegård og
Vangs kirke med omgivelser og var det kjæreste for oss.
Oldefar kunde glede sig ved å stå i døren mellem stuene og
beil-akte denne kjære gave, solbeskinnet - med de mange
minner. Kunstneren Lars Jorde fant også, da han engang
kom herinn, at ingen av hans arbeider knude ha en bedre
plass. Men så var der en feykt fot', hvordan oldefar skulde
få tiden til å gå. Han var jo så vant til sitt arbeide i menigheten
og kirken, og nu syntes han aH var slutt. Imidlertid
hadde Gud bruk for ham fremdeles. Han fikk nok av ulønnet
arbeide, først i Indremissionen. Hver uke kunde han
lese sitt navn· i «Bymissionæren» og fant derved hvor han
den uke var tilsagt til møte. Så blev han anmodet om en
gang ukentlig å tilse de syke på .Tervells klinikk, som ønsket
å tale med en prest. Lægene og" Røde Kors-søstrene tok imot
ham med tillit og glede, og jeg tør håpe at der var mange
syke som med glede og takk ventet på hans komme, og som
han fikk nåde til å gi trost i en tung time og opmuntring til
en søkende sjel. Til jul og fødselsdag kom der deilige blomster
fra lægene og søstrene, som også fra syke. Han fikk
også ofte opforclring til å preke for en trett prest i kirkene.
Særlig hjalp han Oslo-presten Sommerfelt i høitidene, 2nen
dag. Juleaften talte han stadig ved .juletreet for syke
-og søstre ved Jervells klinikk. Sdje juledag reiste vi så til
Skannet av Leif Salicath Publisert av www.wangensteen.net 2009