Minner fra et langt og lykkelig liv - wangensteen.net

38
familier å tilse og hjelpe. Jeg fikk? enker med større barneflokk,
som jeg skulde forsøke å hjelpe med råd og dåd. Det
var for det meste sjømannsenker. Bergen er jo en by med
mange sjømenn, og «far» blir ofte borte på sjøen. Mange
vilde nødig gå til fattigvesenet, og syntes det var så godt il
få hjelpen på annen måte. En gang om uken samledes vi i
inisjonshuset for å sy tøi til barn og gamle, som selv ikke
kunde utrette noget. Tøier fikk vi hos godgjørende kjøbmenn
og garn til strømper, som vi selv kunde gi ut til arbeide for
nogen, som kunde strikke for oss, og derved tjene litt selv.
Så delte vi det ferdige tøi efter som vi trengte til våre fattige.
Våre diakoner samlet inn penger, og vi hadde megen
glede, når vi kunde gå hjem belesset med større og mindre
pakker til utdeling. Den største glede var nu før jul, da også
større gaver blev oss tilsendt av varmhjertede rikmenn og
kvinner, som gledet sig over å kunne hjelpe på denne måte
og få tro, at gaven da kom der, hvor elet mest trengtes. Jeg
der hadde de fleste enker og faderløse å tilse, fikk visst også
elet rikeste tilskudd. Og om aftenene kort før jul var elet å
fylle de navnede pakker i kasser og så på kjelke, hvis der
var sne, å dra op Stenkjellerbakken og inn i de forskjellige
«smug», hvor de bodde - med utdeling - som oftest fulgte
barna mig tilhjelp. Dere kan tro del' var glede. Foruten tøi
var der til hver en pose med kaffe, sukker, kaker, nøtter,
rosiner eller fikener til barna. Jeg vet ikke hvor gleden var
størst - hos elem som fikk gaven eller hos dem som fikk gleden
av å gi. En stor brand i kjøbmann Sundts varelager ødela
meget. Kjoletøipakkene blev dog ikke helt gjennembrent.
«Fattigpleierne» fikk dele disse tøier, og vi damer fikk en
U-dagers sjau med utklipp av det forbrente tøi. 2 vaskekoner
vasket og rullet for oss. Et gammelt hus på Korskirkealmenning
var utflyttet og innk.jøpt til ungclomsforeningslokale.
Dette fikk vi bruke til tørk av tøiet, og det kom godt
med. Lukten av alt dette brente tøi trakk sig inn i våre klær,
så vi alltid måtte bytte og bade, når vi kom hjem - for ikke
å forpeste våre stuer. Men strevet var det vel verdt, og av
de små stykker sydde vi helt kunstferdig bluser og skjørter
til voksne og barn, og vi var takknemlig. Når jeg nu sitter
her og skriver disse linter må jeg tenke på, at jeg vel nu er
den eneste gjenlevende av alle, som strevet med dette. De
fleste av oss var jo allerede da eldre damer - i 50-årsalderen,
og nu °er det næsten 30 a 40 år siden.
Min kjære David blev mer og mer optatt av arbeide. Foruten
den daglige prestegjerning, som gikk foran alt, blev
han også innvalgt som formann i mange foreninger på det
kirkelige område, der optok hans tid om aftenene og tildels
gjorde ham meget søvnløs. Efter 1 Yz års forløp døde plutse-
Skannet av Leif Salicath Publisert av www.wangensteen.net 2009