Minner fra et langt og lykkelig liv - wangensteen.net

52
i slutten av juli kom tilbake reiste han til Modum bad for
å forsøke kullsyrebadene. lIan visste, at hau hadde åreforkalkning.
Disse bad bekom ham ikke vel. Jeg var da kommet
så langt, at jeg' kunde tenke på å være litt hos Eivind
og Helen på Halden gård i Bærum. Var der 14 dager og
følte mig styrket for hver dag. 16de aug. kom Bernhard tilbake,
og han og Olga kom til Halden for å hente mig. Dtl.
så jeg, at Bernhard visst var alvorligere syk enn vi hadde
tenkt oss. Vi tok en bil og kjørte hjem om aftenen. En
sovedivan blev flyttet inn i vår stue for å ha den kjære
])l"or hos oss. Han var da bestemt på å reise tilbake til
Konio'sberg - bestilte billett - likeså værelse i Berlin
og viide reise herfra mandag 22Cle aug. Imidlertid var
Bernhard så klein lørdag, at vi fikk læge til ham. Bernhard
selv hodde at smedene for brystet var bronkitt - et onde
han har lidt av i mange år. Lægen kom og trodde det samme
- han fikk medisin hedor, men alt uten nytte. Så bad jeg
ham om å reise tirsdag op til Lovisenberg for å få maven
renset. Dette plaget ham lIemlig også. Olga fulgte ham
clerop - jeg stod tilbake med frykt, men også i det stille håp.
at han næste dag kunde være her hoss oss igjen. Men Gud
vilde det anderledes. Tidlig onsdag morgen var Olga en tUt'
for å se til ham. Natten hadde vært slem. men han syntes da
å være litt bedre. Kl. 11 kom der telefon til mig, om jeg
kunde komme og se til ham. Helene, Olga og jeg" reiste straks
i bil. Da jeg kom inn var hans første ord: «Kjæreste søster
min - har du gått happen op?» - Det var hans omsorgsf
LIlle tanke på mitt gamle hjerte. Han syntes selv å være
bedre, men en kold sved foruroliget mig'. Vi leste litt sammen,
bad Fadervår, som vi jo hadde gjort hver dag under
min sykdom, og så gikk vi fra ham - ikke med tanke på at
det var siste gang. Vi kom da h.tem, og en halv time efter
kom budskapet om at han var død - 24de august 1922. Uten
å ha talt et ord, siden vi gikk fra ham. Å, hvor svært det
var å forstå dette. Bernhards plutselige bortgang - om han
var beredt til å dø - om jeg kunde få tro, at også han var
gått hjem. Så kommer sogneprest Ulsaker og frue hit til mig,
ela de hadde sett dødsannonsen i avisen. Bernhard hadde så
ofte i sine brev skrevet om, hvor lykkelig han val' over å ha
møtt dette elskverdige prestepar, som han hadde sluttet sig
så til og regnet det som sommerens 10 lykkelige dager, da de
var sammen på Modum. Så kom de to og trøsLet mig. Efter
en andakt presten hadde holdt i kursalen hadde Bernhard
kommet og takket ham.