Minner fra et langt og lykkelig liv - wangensteen.net
Minner fra et langt og lykkelig liv - wangensteen.net
Minner fra et langt og lykkelig liv - wangensteen.net
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
8<br />
skoleutdannelse. Skolen på land<strong>et</strong> stod meg<strong>et</strong> lavt, - omkring<br />
3 ukers skolegang om år<strong>et</strong> for hvert barn. Skolen holdtes<br />
på bondegårdene på omgang, 1 uke hvert sted. Læreren benytt<strong>et</strong><br />
de eldre elevel' til å lære de yngste bokstavene. En<br />
stor papp-plate, hvorpå de store <strong>og</strong> små bokstaver var skrev<strong>et</strong><br />
eller trykt, blev hengt på veggen, <strong>og</strong> bevebn<strong>et</strong> med en.<br />
lang pekepinn stod da lærerinnen i midten aven klynge små,<br />
der skulde lære ABC; - på den annen side av værels<strong>et</strong> stod<br />
atter en klynge barn saml<strong>et</strong> om en ung lærer, der <strong>og</strong>så hadde<br />
papp-platen på veggen, men der med sammensatte bokstaver<br />
som skulde leses. Samtidig satt skolemesteren ved enden av<br />
<strong>et</strong> langbord, hvor de store barn satt for å bli hørt i katekisme<br />
<strong>og</strong> bibelhistorie <strong>og</strong> forklaring. Om ge<strong>og</strong>rafi <strong>og</strong> historie tror<br />
jeg neppe der var n<strong>og</strong>en tale. Skrivning <strong>og</strong> regning blev der<br />
liten tid til. De ferreste gamle som jeg kan minnes, kunde<br />
ikke skrive eller lese skrift, men «lese i bok» kunde da de<br />
aller fleste heldigvis.<br />
Da bestefar Wang' blev voksen, var han Silt onkels hjelp<br />
på kontor<strong>et</strong>, fulgte ham på hans reiser til de 5 kirker S(lm<br />
dengang hørte til Størdalens presteg,jeld: hovedkirken V ærnes,<br />
Lunke, Skatval, Hegre <strong>og</strong> Meraker, liggende nær svenskegrensen.<br />
Nu er disse delt i 2 s<strong>og</strong>nekall. Provst \Vittrup<br />
holdt en teol<strong>og</strong>isk kandidat som lærer for barna, <strong>og</strong> han var<br />
nok til hjelp ved begravelser <strong>og</strong> nøddåp m. v. Bestefar Wang<br />
kunde så lunt fortelle oss barn (lm (lplevelsene på reisen til<br />
Meraker. Veiene var elendige, men med to hester for v<strong>og</strong>nen<br />
kom de da frem de 4 norske mil til Meraker. Mat måtte medtas,<br />
kaffe, som var aldeles ukjent på landsbygden dengang,<br />
blev tatt med, brent <strong>og</strong> malt, hodepute <strong>og</strong> teppe til «han far».<br />
Til frokost skulde da konen i hus<strong>et</strong> koke kaffe <strong>og</strong> fikk <strong>et</strong> mål<br />
utlevert. Smør, flatbrød, melk <strong>og</strong> rømme kunde fåes. Da<br />
så konen kom inn med kaffen, så var d<strong>et</strong> bare gruten som<br />
blev sel'vert på en tallerken, <strong>og</strong> for å gjøre d<strong>et</strong> riktig fint<br />
hadde konen lagt en stor klatt smør i midten. «Stor munterh<strong>et</strong>»,<br />
sa bestefar, der jo burde ha undervist konen bedre. Men<br />
provsten sa ganske gemytlig: «Hvor har du gjort av sø<strong>et</strong>?»<br />