Minneboken «En bygd i byen - Bergen kommune

•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Butikken var helt fra begynnelsen en moderne selvbetjeningsbutikk, og overtok
nok endel av kundene fra det gamle senteret. Det er ingen stor butikk, og den har
skiftet eier noen ganger, men den tilfredsstiller kravene for oss eldre i området.
Ettersom mange av oss eldre ikke har bil, har vi anskaffet trillebag og klarer å få
varene hjem på en fornuftig måte. Likeledes treffer vi hverandre på turen til og fra
og får en hyggelig prat. Både banken og posten er forsvunnet, og særlig savner vi
posten, som nå er en ganske lang formiddagstur borte.
Å se inn i framtiden er ingen forunt. Vi kan drømme eller grue oss, men jeg
vet ikke hvor mye vi kan planlegge?
Idag står 3 av husene i Bjørndalen tomme, og vi spør oss hva som vil skje? Husene
blir nok borte, men tomtene ligger der fristende for dem som vil gjøre forretning
på nybygg. Vi er mange som er bekymret for nærmiljøets framtid.
Bjørndalen 5 Bjørndalen 3
Husene har gitt hjem og oppvekstmiljø, på godt og vondt, for flere
generasjoner. Når jeg ser tilbake på mine 80 år her i området må jeg si at det for
meg har vært en god tid. I korte perioder har jeg bodd i andre land og byer, men
Bjørndalen har hele tiden vært hjemme.
Jeg er glad for fortsatt å kunne høre Møllendalselven på store flomdager bruse forbi,
se den første snøen om høsten på fjellene innover mot Svartediket og Isdalen, og
ikke minst se trærne grønnes i Ulrikens fjellside når vår og sommer stunder til.
Borte bra, men hjemme best.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Minner fra 1950-årene
Mainy Wiik Horgen
Far, Sverre Wiik, arbeidet på Hansa Bryggeri som rutekjører. Far var ukependler, og
resten av familien boddde på Holsenøy. I 1947 var vi imidlertid heldige og fikk flytte
inn i en ny 3-toms leilighet i Bryggeriveien 2. I løpet av 1950-årene skiftet adressen
til å hete Nordbøveien 2. Flere av husene var eid av Hansa, som leide leilighetene ut
til sine ansatte.
Hansa var en god og sosial bedrift som tok godt vare på arbeidstakerne. For oss var
høydepunktet juletrefestene for store og små.
De første Hansahusene, 1933
Det var fantastisk å vokse opp i strøkt Nordbø-Lappen-Tarlebø. Vi vokste opp i
en god tid for barn. Det var få biler, så vi kunne leke ball, svingtau, Inntil vegg og
hydranthopping. Guttene brukte fotballplassen om sommeren og skibakken om
vinteren. Det var barn overalt, og vi lekte mye ute.
Om høsten var det Vi seiler, vi ror som var spennende - og epleslang på Haraldsplass
sykehus. Porten mot Bjørndalen ble stengt hver kveld av nonnesykesøstrene, men
det var hull i gjerdet... Elven kunne gå stri, men vi våget oss over og inn - det var
topp spenning! Ellers hadde vi Ulriken, Isdalen og Borgeren som tumleplass. Jeg
husker godt St. Hansbålet på Borgeren
52 53